Norsk Judo, nr. 2 – 1984

Norsk Judo, nr. 2 - 1984

Download748
Stock
File Size10.47 MB
Create Date16. Juli 2019
Download

Norsk Judo, nr. 2 - 1984

Rucanor - Matsuru
Judodraktenes
M ESTERM ERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved landslagets
representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer '81 i Nederland,
og i EM damer '82 i Oslo,
feirer nå sitt
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
soKNYHETER: Judo feir alle (PÅSVENSK>
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for alle Del 1 vitt . gult balte. . . . . . . . . kr. 40,Del
2 orange · gront balte . . . . kr. 40,-
Del 3 blått · brunt balte . . . . . . kr. 40,-
Del 4 1. og 2. Dan . . . . . . . . . . . kr. 40,-
Til bud fram til påsken '84: Alle deler tilsammen
for kr. 125,-. (Porto kommer i tillegg)
Be om gratis brosjyre om alt i judoutstyr
VOLDGATA 21 - 2000 LILLESTRØM -TELEFON (02) 713125
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
Atle Lundsrud
Red.komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgi ro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
112 side kr. 1.000,-
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
Sol ute, sol inne
Er det ikke rart, hver gang det skjer noe i forbindelse med judo
en helg, er det det knallværet. Det kan være frustrerende, men
når judoen er bra, oppveies det hele som regel.
Så også i Sandefjord. Nydelig sol og «gå tur vær» begge dager.
Det smilende været må ha smittet over på deltagerne.
Jeg har deltatt på 90 prosent av våre årsting i judoforbundet,
noen har vært all right og andre det rene mareritt, fulle av
usakligheter, krangel og filibuster-taktikk.
Etter hvert har det blitt bedre, men maken til tinget i Sandefjord
har vi ikke hatt.
Den ene sak etter den andre gikk greit igjennom med noen
korte kommentarer her og der, litt diskusjon om budsjett og
regnskap selvfølgelig, men på fornuftig nivå.
Selv bladet «Norsk Judo» og det nye opplegget ved utgivelse
gikk greit igjennom uten kommentarer. Som redaktør tillater jeg
meg å ta det som et tegn på at fremtiden for bladet ser lys ut.
Som årstingsreferent vil jeg reise meg å applaudere for det
sakligste og beste årsting til nå - det tyder på at forbundet
nærmer seg myndighetsalder, vi er blitt voksne. - BRAVO! ! !
Atle Lundsrud
3
Den Europeiske Judounion
de første 10 år
Av Kjell Salling
Den Europeiske Judounions historie henger sammen med utviklingen
av de nasjonale judoforbund og den tilsvarende utvikling i Det Internasjonale
Judoforbund. Når det gjelder kildemateriale er man henvist til
referater gjengitt i engelske judotidsskrifter. Sammenholder man referatene
med tilsvarende opplysninger i franske judomagasiner, får man
oversikt over unionens arbeid. EJU har også selv undertiden utgitt et
informasjonsblad, og selvsag( finnes de offisielle referater fra unionens
møter i de forskjellige judoforbunds arkiver. - Jeg skal her gi et kort
referat fra møtene i 1948, 1949, 1950 og 1951.
1948
Det første møtet ble holdt i London i
slutten av juli 194~. Enghnd, Holland,
ltali~ og Sveits var representert. Frankrike
møtte med observatør. Den 28.
juli var statuttene ferdig oppsatt, og
disse gjengis her i original. Valg fant
etter det jeg kan se ikke sted på dette
møtet.
1949
Neste møte ble holdt i Bloemendaal
i Holland den 29. oktober 1949, og ble
i referatet betegnet som det første
møte i EJU. London-møtet i juli 1948
bør trolig derfor betegnes med «innledende
eller forberedende møte».
Storbritannia var representert ved J.
G. Barnes, formann i det britiske judoforbund,
mens H. Thieme, Jørn Aabrink
og Aida Torti møtte for henholdsvis
Holland, Danmark og Italia.
Som observatører møtte Marcelin og
Laglaine fra Frankrike.
Danmark ble opptatt som medlem
på dette møtet.
Man ble enige om at konkurransereglene
mellom land som tilhørte EJU
skulle være i overensstemmelse med
de japanske regler, dvs. at man skulle
ta utgangspunkt i den engelske Budokwaiklubbs
regelverk, da disse praktisk
talt var identiske med Kodokans
regler. Man ble også enige om at
unionen vil le støtte en årlig judokonferanse.
Denne skulle, i motsetning til
sommerskolen, ikke stå under ledelse
av en enkelt person, men tanken var å
skape et forum der interesserte fra alle
medlemsland kunne komme sammen
4
for å drøfte judo-teknikk, trening og
teori.
Dr. Torti fra Italia ble valgt til formann
for kommende år, og viseformannsembetet
gikk til Danmark.
M. Kawaishi, P. Bonet-Maury og dr.
Feldenkrais fra Frankrike, H. Rhi fra
Sveits, Mossom, Koizumi og Leggett
fra Storbritannia ble valgt inn i «judorådet
». Dette skulle ta seg av den
tekniske side inklusive konkurranseregelverket.
Ved møtets avslutning uttrykte dr.
Torti håp om at unionen vi lle finne
Italia som et interessant møtested, og
året etter, den 29. oktober 1950, var
EJU samlet i Venezia.
1950
Denne gang ble sammenkomsten
betegnet som det tredje EJU-årsmøte,
og det er her tydelig at London-møtet i
juli 1948 får en offisiell status.
Seks land var representert: Italia,
Storbritannia, Holland, Belgia, Østerrike
og Sveits. Delegatene kom sammen
på hotell «La Fenice» søndag den
29. oktober. Referat fra foregående
års møte i Holland, skrevet på italiensk,
engelsk og fransk, ble godtatt.
Dr. Torti, som var formann,
nevnte at det var nødvendig å få i
stand internasjonale konkurranseregler
som var akseptable for alle medlemsland.
Han hadde et stort ønske
om ikke bare å se EJU som en organisasjon
begrenset av europeiske medlemsland,
men han ønsket at også
Japan måtte få en ledende stilling i
organisasjonen. Han ønsket å utvide
organisasjonen fra en europeisk judo-
Franskmannen P. Bonet-Maury har vært
en av de ledende innen EJU i mange år.
union til en internasjonal føderasjon.
Han advarte mot de vanskeligheter
som kunne oppstå i internasjonale
arrangementer dersom ikke Frankrike
og England kunne bli enige i deres
ulike synsmåter. Han hadde også
noen vennlige bemerkninger til engelskmennene
og rleres innstilling til
judo, samtidig s1)m han beklaget
deres mangel på vi lje til samarbeid.
Fra Østerrike ble det reist spørsmål
om valgperiodens lengde for formannen.
Representanten var av den oppfatning
at en ett-års periode var for
kort når det gjaldt å høste erfaringer.
Etter en diskusjon ble man enige om
at formannen skulle beholde sin sti lling
til 1952, og at formannsvervet
deretter skulle løpe i fire år, slik som
tilfellet var i den olympiske komite. Dr.
Torti ble enstemmig valgt som formann
de neste to år. Videre ble det
foreslått at rådet (Council) skulle utvides
med tre vise-presidenter og to
rådgivere. Storbritannia og Østerrike
fikk vise-presidentvervene, Holland
og Sveits fikk verv som rådgivere (advisors).
Vervet som tredje vise-president
ble holdt åpent i påvente av at
Frankrike skulle slutte seg til EJU.
Spørsmålet om hvor årsmøtene skulle
holdes ble diskutert. Man ble enige
om at de skulle holdes i forskjellige
medlemsland hvert år. Holland og
England inviterte til årsmøte neste år.
Britenes tilbud ble akseptert.
Festival of Britain skulle holdes
neste år, og Koizumi's sommerskole i
den vakre byen Brisham Abbey, 30
miles fra London, vi lle være åpen for
alle EJU's medlemmer fra 14. - 21.
juli 1951.
NJJF på grunn av manglende betaling
og for ikke å delta i EJU-årsmøtet, og
Nederlands Amatørjudoforbund ble
godtatt som medlemsverdig.
Den franske observatør, M. Marcelin,
fortalte så at det i Frankrike fantes
fire forskjellige judoforbund:
1. La Federation Francaise de Judo et
de Jiu-Jitsu.
2. La section «Judo de la Federation
Sportive et Gymnastique du TraSveits,
Belgia og Tyskland ble gitt vail».
medlemskap i EJU. Etter møtets av- 3.
slutning kom det melding fra Frankrike
og Argentina som også ønsket 4.
medlemskap.
La Federation Sportive de l'Union
Francaise. (Indokinesisk ledelse).
La Federation lnternationale de
Judo (Leder: Robert Godet, sus-
Hollands medlemskap ble vurdert. pendert av Federation Francaise,
oppført under nr. 1.)
L'Union Federale Francaise d'Amateurs
de Judo Kodokan.
Det ble forklart at det fantes to hollandske
organisasjoner: Nederlands 5.
Amatørjudoforbund og Nederlands
Jiu-Jitsu- og Judoforbund, sistnevnte
klubber drevet av profesjonelle jiujitsu-
lærere. Det ble besluttet å stryke
Jeg har her nevnt fem organisasjoner.
Men det var, eller kom til å bli
Dr. Hanho Rhi begynte å undervise i judo allerede i 1925 i Sveits. Bildet er fra Ton Geels
bok «Judo, gulvteknikk av Opa Schutte».
G. Koizumi var en meget god judoinstruktør
og gentlemann. Han har betydd mye
for europeisk judo.
enda flere. Jeg nevner: Svarte Selters
Kollegium, Dojo-Union, Judolærersyndikatet,
Venner av Fransk Judo og
Kodokaninstituttet pluss ytterligere et
par sammenslutninger. Alt i alt kunne
man telle 12 forskjellige judoorganisasjoner
i Frankrike i årene 1950 -
1956, da alles interesser ble samlet i
ett forbund: F.F.J.D.A.
Tilbake til møtet. Den østerrikske
delegat. som også representerte Tyskland,
spurte om det tyske språk kunne
godkjennes som offisielt språk under
unionens årsmøte. Dette ble godtatt.
Bruken av tre forskjellige språk -
engelsk, italiensk og fransk, ofte på
samme tid - var forvirrende nok.
Formannen måtte ofte gripe inn når
det var mer støy enn fremgang. Vanskelige
og kontroversielle spørsmål
vedrørende konkurranseregelverket
ble overlatt til den tekniske komite.
Den debatt som ble ført her var langvarig
- ja, uttrykket «utmattende» ble
anvendt. Komiteen kunne meddele
årsmøtet at man til slutt var blitt enige
om å nytte det engelske Budokwairegelverk
med visse verbale endringer
for å unngå enhver tvetydighet.
1951
Det fjerde årsmøte i EJU ble holdt i
Choy's Chinese Restaurant i nr. 45,
Frith Street (i Soho) i London, torsdag
den 12. juli 1951. Et strålende vær
ønsket delegatene fra åtte land velkommen:
Italia, Storbritannia, Frankrike,
Belgia, Holland, Tyskland, Østerrike
og Sveits.
Møtet begynte kort etter fastsatt tid
(kl. 10) under formannen, dr. Torti's
ledelse.
5
På dagsorden sto det denne gang
en post av særlig betydning, nemlig et
forslag fra dr. Risei Kano, president i
den japanske Kodokan-institusjon og
sønn av Jigoro Kano, som gikk ut på å
oppheve EJU-organisasjonen og i
stedet danne Det Internasjonale Judoforbund
(IJF).
Som svar på en invitasjon til å delta i
EJU's årsmøte i London, meddelte dr.
Kano at omstendighetene ikke gjorde
det mulig for ham å komme personlig
eller å sende en stedfortreder. I et brev
til Koizumi, London, nevnte han også
sitt syn og sin oppfatning med henblikk
på opprettelse av et internasjonalt
forbund. Dette brev ble opplest på
årsmøtet og delegatene viet dr. Kano's
tanker betydelig oppmerksomhet.
Det japanske forslag, som gikk ut
på å legge hovedkvarteret til Tokyo,
kunne delegatene ikke godta. De
europeiske land arbeidet nå under felles
banner, og ingen av medlemslandene
hadde råd til å sende sine representanter
til Japan. Man kunne imidlertid
godt tenke seg å motta råd og
teknisk hjelp fra Japan, men den sentrale
autoritet måtte ha sitt hovedsete i
Europa, og den måtte kjenne hvert
enkelt medlemslands lokale problemer.
Spørsmålet om å oppheve EJU og i
stedet stifte IJF ble opptatt ti l realitetsbehandling.
En kopi av forslaget til
statutter for IJ F, skrevet på fire språk,
ble forelagt delegatene til diskusjon.
Møtet besluttet å oppløse EJU for
deretter å stifte IJ F idet man holdt seg
til de fremlagte statuttforslag - dog
med visse endringer og tilføyelser.
Den nåværende president skulle
kunne gjenvelges for fire år. Presidenten
skulle selv få anledning til å
utnevne sekretær og kasserer. IJF
skulle bare godkjenne som amatører
personer som praktiserte judo uten
personlig fortjeneste ved deltakelse i
stevner, oppvisninger og demonstrasjoner.
IJF skulle bare holde seg til de
tekniske metoder som ble praktisert
av den japanske Kodokanskole. Den
tekniske komite skulle bestå av fire
anerkjente judokas av Dan-grad. Medlemsavgiften
ble nå fastsatt til f: 10 og
denne skulle betales forskuddsvis.
Det fantes også en rekke andre detaljer
i statuttene, men det vi l føre for
langt med en utførlig gjengivelse her.
Under konferansen hadde Mr. Wetenhall
virket som tolk, og han oversatte
innleggene flytende på fem forskjellige
språk. Han fikk sin velfortjente
takk. Den sveitsiske delegat, W. Graf,
inviterte IJF til å holde årsmøte i
Zurich neste år.
Dette årsmøtet ble åpnet i det ele-
6
gante Kongresshus, 18 Alpenquai i
Zurich lørdag den 30. august kl. 10.
Arbeidet i EJU hadde nå fått et bredere
perspektiv- fra EJU til IJF, men
hvor lenge skulle dette organisasjonsmønster
kunne bestå?
Opprettelsen og utviklingen i EJU
1948 - 1952 og for så vidt videre, må
ses i sammenheng med utviklingen av
judosporten i Europa i de første år
etter krigens avslutning i 1945.
Det var egentlig merkelig at EJU ble
opprettet før de forskjellige nasjonale
judoforbund ble skikkelig etablert i
Europa. Vi skal se litt på stillingen i
ulike land.
England varførst ute med sin Budokwai-
klubb, stiftet i 1918. Den førte en
stabil policy fram til krigsutbruddet i
1939, hele tiden under ledelse av the
Secretary, Mr. G. Koizumi. Etter krigen
økte aktiviteten og det ble opprettet
syv klubber i London og 32 klubber
i andre engelske byer. Klubbene sluttet
seg til Budokwai-klubben, slik at
denne klubb ble en moderklubb eller
et miniatyrforbund . . ,Budokwai-klubben
hadde ca. 300 aktive medlemmer
omkring år 1950.
Det britiske judoforbund (BJA) ble
stiftet i 1948, fem dager før EJU ble
opprettet. Budokwai-klubbens sterke
stilling og BJA's svake sti lling, skapte
ikke det beste grunnlag for en harmonisk
utvikling i dette land. The Budokwai
hadde alle fordeler på sin side:klubbens
leder, G. Koizumi, var en
ganske usedvanlig person med en
gjennomført kultivert holdning. Han
hadde sin antikvitetsforretning i Kensington
og var spesialist på japansk
. lakkarbeid og var konsulent for Victoria
og Albert Museum i London på
dette område. Han ble betegnet som
en blanding av engelsk gentleman og
japansk samurai. Styret i Budokwaiklubben,
seks mann, var erfarne judokas,
noen av dem hadde studieopphold
i Japan bak seg. Jeg tror
imidlertid at Budokwai-klubbens vik
·tigste posisjonssakeper var dets utmerkede
tidsskrift «The Budokwai
Quarterly Bulletin» med Dame Enid
Russeil-Smith, underdirektør i Helsedepartementet,
som redaktør. Tidsskriftet
ble utgitt i skikkelig boktrykk
på førsteklasses papir med fire nummer
pr. år, hvert på 40-sider. Gjennom
dette tidsskrift, som hadde abonnenter
i alle land der judo ble dyrket,
klarte Budokwai-klubben å informere
om sine synspunkter. Koizumi skrev
et stykke i hvert nummer, og alle
kjente ham selv om man aldri hadde
sett ham.
I Holland var det i alt 15 judoklubber
i 1950, 32 lærere var registrert, herav
Kawaishi kom til Frankrike i 1930-åra, og
hans judosystem ble spredt over hele
Europa.
seks med 1. Dan. Det første judodforbund
ble her stiftet i 1939. Etter krigen
ble det igjen stiftet et par forbund, og
de organisasjonene var preget av
motsetningsforhold.
Et tilsvarende forhold finner vi i
Danmark. En gruppe samlet seg
omkring kapteinløytnant Knud Janson,
denne la vekt på det selvforsvarsmessige
aspekt ved judo. Den
andre gruppen interesserte seg mer
for den sportslige side ved judo.
Denne gruppe skulle senere etablere
«Det danske judoforbund», tilsvarende
Norges Judoforbund.
I Frankrike var den organisasjonsmessige
side i aller høyeste grad
uklar, men «La Federation Francaise
de Judo et Jiu-Jitsu» befestet i løpet
av en 10-års periode sin sti lling, og
kom i 1956 til å bli det eneste franske
judoforbund.
Det italienske judoforbund ble også
stiftet i 194 7, og hadde to - tre år
senere ca. 30 klubber i alt. Det fantes
imidlertid i 1925 et italiensk forbund
benevnt: «Federazione Jiu-Jitsuistica
ltaliana», men dette forsvant under
krigsårene.
Det sveitsiske judoforbund ble stiftet
i 1936 og senere ble det også her
stiftet et Dan-kollegium. Ni klubber
var registrert omkring 1950.
I Tyskland ble den første judoklubb
stiftet i 1922. «Jiu-Jitsu Club Frankfurt
am Main», og i 1924 ble Riksforbundet
for Jiu-Jitsu opprettet. I Tyskland fantes
det allerede før krigen ganske
mange tilhengere til judosporten. 44
forskjellige lærebøker var utgitt, og
man arrangerte sommerskoler med
instruktører fra bl. a. England og
Sveits (Koizumi og Rhi).
Det tyske judoforbund ble på nytt
stiftet i Hamburg i 1953 og omfattet da
66 klubber. Ellers vil jeg nevne at all
judosport av den allierte overkommando
midlertidig ble forbudt i tida
1945 - 1948.
Dette var i korte trekk judoorganisasjonenes
stilling i Europa i de første
etterkrigsår. Organisasjoner som fantes
før 1939 var alle forsvunnet under
krigen, og alt måtte bygges opp på
nytt. Det er vel her unødvendig å
· nevne at ingen av organisasjonene
satt inne med økonomiske ressurser.
Det var altså intet forbund som var
selvskrevet eller maktet åta noe initiativ
til dannelse av en europeisk judounion.
Det fantes imidlertid noen få judopersonligheter
i Europa som kunne
spi lle en rolle ved etablering av EJU.
Jeg tenker her på Koizumi, Kawaishi
og Bonet-Maury. Jeg har så vidt nevnt
Koizumi som stiftet Budokwai-klubben
i 1918. Han hadde i de første etterkrigsår
besøkt Holland og Danmark,
der han underviste ved sommerskoler
og på kurs. Hollendere,
dansker og franskmenn hadde besøkt
«The Budokwai», og i begeistrede
ordelag skrevet om sitt opphold i
London. Norge fikk jo også besøk fra
Budokwai-klubben i 1953 og i 1954.
Erie Miller underviste da i Oslo, og
dette besøk ble formid let av Koizumi.
(Se «Norsk Judo» nr. 1 for 1978, side
18 - 19),
I Paris satt den mektige Kawaishi og
styrte fransk judo med jernhånd. Hans
styrke kom best til syne i dojo, rent
administrativt var han ingen kapasitet.
Paul Bonet-Maury, lærer ved det
franske radiuminstitutt, var derimot
en begavet administrator og fremragende
leder av den franske judoføderasjonen.
Men indre splid skaffet ham
nok å gjøre på det hjemlige marked.
Han var dessuten opptatt med å etablere
et godt forhold til judoorganisasjoner
i Indokina, i fransk Marokko
- der bl. a. fremmedlegionen hadde
sine judoutøvere - og på Madagaskar.
Bonet-Maury var franskmennenes
Harald Hårfagre, og det var han som
29. februar 1956 klarte å få i stand en
sammenslutning av alle landets judobevegelser.
Et forhold som bør belyses er spørs- bli føderasjonens mektige direktør i
målet om det var arrangert interna- mange år framover.
sjonale konkurranser og at det som
følge herav varønskelig med en euro- ~
peisk styringsorgan. . ?!/ Vi finner da at den første konkurranse
mellom Frankrike og England I
fant sted i Seymour Hall i London tirs
dag den 2. desember 1947.
Den andre konkurranse mellom de
samme land ble også holdt i London,
den 21. mars 1949. Da var også et
hollandsk lag til stede.
I januar 1950 fant det tredje møtet
sted, denne gang i Mutualite i Paris,
med seier til Frankrike.
Det var altså ikke den internasjonale
aktivitet som umiddelbart nødvendiggjorde
opprettelsen av EJU -
selv om det første stevnet medvirket til
å skape en liten grobunn.
lnitiativtet til dannelsen av EJU kom
fra engelsk hold, med G. Koizumi som
den sentrale kraft i den innledende
fase. Han fikk støtte fra Trevor Leggett,
5. Dan, som ledet det første
London-møtet. Gjennom 30 års aktivt
arbeid for og i judo, hadde Koizumi
opparbeidet seg internasjonal anerkjennelse
og anseelse. Gjennom sin
utadvendte virksomhet - også i 30-
årene- var han europeisk judosports
sentrale midtpunkt, ikke bare når det
gjaldt opprettelsen av EJU, men også
det nasjonale judoforbund BJA (British
Judo Association).
Morsomt er det her å kunne fortelle
at Koizumi personlig ytet BJA et lån, Kawaishi var en stor og mektig mann som
slik at organisasjonens årsmøte i 1949 ikke tålte noen form for motsigelser.
kunne avvikles i skikkelige former,
dvs. med «tea and sandwiches».
Med sitt framsyn må Gunji Koizumi
ti I skrives æren for opprettelsen av
både EJU og BJA.
• G. Koizumi stiftet The Budokwai i
London i 1918. Han drev klubben
praktisk talt for egne midler fram til
1945, da denne etter hvert fikk et noe
bedre økonomisk fundament.
Under en stor galla-presentasjon av
judo i Albert Hall den 17. desember
1951 , ble Koizumi av dr. Risei Kano
utnevnt til 7. Dan.
• Mikonosuke Kawaishi bosatte seg i
Paris i 1936 og startet opp med
judoinstruksjon. Han kom til å bli en
meget omdiskutert person, forgudet
og mislikt.
Etter krigens avslutning i 1945
reiste han til Japan, men franskmennene
savnet ham og etter mye strev
klarte de å få overtalt ham ti l å vende
ti lbake til Frankrike, der han kom til å

Koreaneren dr. Hanho Rhi var apoteker
og bosatte seg i Sveits i 1925.
Han deltok som instruktør ved de
internasjonale sommerskoler som ble
arrangert i Tyskland, Holland og
Sveits like før og en tid etter den
annen verdenskrig. Dr. Rhi så på judo
som en trening for kropp og sinn.
• Paul Bonet-Maury var vitenskapsmann,
lærer ved Det franske radiuminstitutt.
Han kjente og kunne bevege
seg i statsapparatets byråkrati, og i
løpet av 8 - 9 år klarte han å samle
franske judointeresser i en organisasjon;
Federation Francaise de Judo et
Disiplines Assimi le.
7
· NM herrer senior på Hamar
1984
NM ble avholdt i Storhamar Ishall
24. - 25. mars i år, det er hallen hvor vi
skal ha EM senior herrer neste år i mai.
Vi i EM-komiteen var svært spente
på hvordan hallen fungerte samt
hvordan den tok seg ut med mattene
og sekretariatet og en smule utsmykking
på plass.
Denne hallen er jo ikke noen
skjønnhetsåpenbaring akkurat, men
Hamar Judoklubb hadde vært flinke,
spesielt gjorde de mange flaggene i
taket sitt til at hallen virket vennligere.
På grunn av betongunderlaget med
kunstgress over, måtte det legges
isopor under mattene for å få godkjent
dette til EM. Hvordan mattene da ville
oppføre seg, var det store spørsmålet.
Ville de skli, og i så fall hvordan skulle
vi feste dem? Hvilken type av alle
typer rådyrteppetape skulle vi bruke?
Ingen grunn til bekymring. Isoporen
med litt hjelp av noen biter teppetape,
sugde seg fast til kunstgresset
og mattene sugde seg fast til isoporen.
Oh! - for en lettelse.
Oppvarmingen og alle kampene
gikk på mattene, ikke en matte forskjøv
seg, undertegnede sover allerede
bedre om natten.
Så over til kampene. 134 deltakere
fra 20 klubber i syv vektklasser.
OL-kandidatene, nettopp hjemvendt
fra en måneds opphold i Japan,
stinne av trening, skulle bevise at de
var best.
Første dag:
-;.. 78 kg:
Her vant Thoen uten å overanstrenge
seg, alle de innledende kampene
ble vunnet på 10 poeng. Først i
finalen mot klubb- og treningskamerat
Kent Westerby måtte han slite,
men vant med 5 poeng. Fridtjof har
fått en snev av europeisk stil over seg,
han jobber hele tiden og «trår» teknikkene
gjennom, alt for mange trekker
Fridtjof Thoen, MJC, angriper Kay Otto Nilssen, Vennesla, med moroti gari.
8
seg i angrepene når de møter mot-·
stand. Det ser ut som om han har
kommet over «smellen» fra i fjor både
fysisk og psykisk.
-;.. 86 kg:
Her vant Rune Sundland, NJJK,
foran et helt kobbel av Marienlyst JC's
folk. Arrangørens egen Stein Birkelid
bet godt fra seg i klassen, han vant to
og tapte to kamper, men var bare en
hårsbredd fra å komme med i bronsefinalen.
Aldri har noen klubb markert seg så
tydelig som landets ledende klubb
Marienlyst gjorde i dette mesterskapet.
-;.. 95 kg:
Kay Otto Nilssen, Vennesla, vant
denne klassen. Han hadde ingen vanskeligheter,
og tok vel nærmest klassen
som en gjennomkjøring før søndagens
åpne klasse.
-;.. 71 kg:
Først i denne klassen fikk vi nerve
og spenning første dag. OL-kandidaten
Frank Evensen, Sandefjord, og
Per Haakonsen, Marienlyst, gjorde
finalen ulidende spennende. De fightet
helt jevnt, begge ville gjerne ned i
newasa, da ingen har noen klart vinnerkast
oppe, spesielt Haakonsen er
ensidig i sine angrep. Evensen fikk inn
3 poeng scoring mot slutten, og vant
klassen og kongepokalen.
Frank uttalte etterpå at han aldri
hadde vært så «stressa». Det er forståelig,
da han har resten av klassen
tettere etter seg enn de to andre OLkandidatene
har i sine klasser. Frank
er bedre enn han fikk vist denne gangen
på grunn av prestisjen i klassen.
Aldri har vi vel hatt en gladere NM- og
kongepokal-vinner - det er deg vel
undt, Frank!
Marienlyst JC's dominans fortsatte
også søndag.
-;.. 60 kg:
Denne klassen ble som ventet vunnet
av Giert Clausen, Marienlyst, selv
om han møtte uventet stor motstand
fra sin klubbkamerat David Verdu i
finalen. Han vant med 10 poeng.
-;.. 65 kg:
Denne klassen viste seg å bli NM's
beste og hardeste. Her stilte vår tredje
OL-kandidat Alfredo Chinchilla, NJJK,
opp som storfavoritt. Bare i en kamp
måtte han gå full tid for å vinne, det var
mot Morten Johansen, Marienlyst.
I finalen møtte han en heltent Eivind
Brauer fra lppon. Brauer hadde gått
like hardhendt til verks i sin pulje, og
faktisk vunnet alle sine kamper før full
tid, men i finalen viste Chinchilla sin
klasse og beseiret Brauer med et kast
til 10 poeng etter halvannet minutt. Nå
håper Norges Judoforbund på den
lovede bekreftelse på Chinchillas norske
statsborgerskap en av de første
dagene, slik at det går an å konsentrere
seg om OL-kvalifikasjon for Chinchilla
snarest.
Apen klasse
ble som spådd lørdag, vunnet av Kay
Otto Nilssen, Vennesla, da han pakket
inn John Lysholdt Petersen i et holdegrep
som han holdt 30 sekunder.
Det ble 10 poeng i finalen.
Til og med dommertabber unngikk
vi denne gangen.
Mesterskapet ble vellykket. En god
generalprøve før EM 1985. - Gratulerer,
Hamar JK.
AL
Frank Evensen, Sandefjord, med Kongepokalen. Sølv til Per Haakonsen, MJC og
bronse til Geir Andersen, Oslo JK, og Trygve Njaastad, Bergen JK. '
Betraktninger fra Vestkystcupen Marienlyst klarte likevel å bøte på
mangelen, og Bjørn Solheim stilte
denne gang på matten med sytten
spreke judoister, og resultatlisten ser
Bergen Judo Klubb arrangerte i år ut deretter.
som de andre elleve årene, den tradisjonelle
Vestkystcupen i Landåshallen.
Mange hyggelige gjengangere
var å se, og det setter en liten spiss på
humøret til arrangørene. Disse judoentusiastene
syntes nemlig at 25 kroner
for å overnatte i Bergen, ikke var
så veldig dyrere enn en stille natt på
hotell, til 250 ... .
En ting må vi som arrangerte
beklage, det meget spede antall kamplister.
Vårt kopieringsfantom, med
navn ukjent i dette tilfelle, var bortreist
på dagen og jeg kunne derfor ikke vite
at hans «sponsor»-maskin var gått ad
dunders, og det timer før Vestkystcupen.
At løpeturen hans gjennom byen
etter ny maskin var noe heseblesende,
kan vi tenke oss, men det hadde vel
vært lettere for oss om «syndebukken
» hadde vært i Landåshallen, lagelig
til for hogg. I alle tilfelle, stevnet
gikk av stabelen, med noen blide fjes ·
og noen heller av den gufne typen
som mener at feil ikke bør gjøres.
På grunn av vinterferien var det en
del klubber vi savnet. Trofaste Sandefjord
hadde ingen av sine håpefulle
små med seg denne gangen, men
kanskje den eld re garde syntes det var
greit med en tur på egen hånd, for en
gangs skyld? At landets eldste klubb
ikke var å se blant de påmeldte, er jo
ganske beklagelig. Vi får håpe NJJK
har sikret sine rekrutter til neste gang.
I tyngste herreklasse hadde Geir
Åstorp og Jan Ivar Berge begge tørket
støv av drakten og møttes i en spennende
finale. I største deltagerklasse
ser vi av resultatlisten at Marienlyst var
godt representert også her. Per Haakonsen
stakk av med seieren i denne
klassen.
Vestkystcupen er stevnet «der de
gamle er eldst», men så ser vi også at
de faktisk er tyngst også.
Ellers ble de fleste klasse-seirene
på herre- og damesiden som ventet.
Vi håper å se mange nye blide fjes til
neste år, samt de «gode, gamle veltrente
» - dere er alltid velkommen!
Hilde
Internasjonalt dommerproblem - Min kone er noe av det dummeste
som finnes, fortalte Jens til gutta i baren.
- Jeg ble sterilisert for mer enn et år
siden, og hun bruker ennå P-piller1
M~~' D
D
Apropos veteran-mesterskap!
Japan har også avholdt veteranmesterskap,
riktignok i 1983. Det ble
holdt 28.4. i Kawaguchi City, aldersgrensen
var 40 år - «bare» 540 deltok,
fra 5. - 8. Dan.
Vel, vi kommer jo etter, men sannelig
er det et stykke frem.
9
Åpent Tysk for damer i Aachen
11. februar 1984
Deltakere:
Kristin Øygarden - inntil 48 kg.
Hanne Pedersen - inntil 48 kg.
Vigdis Nesse - inntil 52 kg.
Gerd Nyjordet - inntil 56 kg.
Ingun Wright - inntil 61 kg.
Inger Lise Solheim - inntil 61 kg.
Avreisen fant sted torsdag kl. 16.00.
Vi steg ombord i S/S Scandinavia.
Som vanlig tillot ikke vekten noen
store utskeielser i matveien. I stedet
ble det overflødige danset av på diskoteket
ombord.
Fredagens kjøretur gjennom Danmark
og Tyskland gikk rolig for seg,
utsultede og trette som vi var. Ved
åtte.::fiden · nådde vi hallen, og innveiingen
gikk «glatt». (En liten joggetur
ble det jo selvfølgelig på Inger Lise og
Hanne.)
Endelig kunne vi innta både vått og
tørt. Vi startet et etegilde som begynte
på en gresk restaurant, og som for
enkelte varer ennå!
Lørdag morgen møtte vi friske og
opplagte(??) opp i hallen kl. 08.45. De
første av «våre» skulle starte ved 11-
tiden. De kom imidlertid ikke i gang
før halvannen time senere. Stevnet så
ut til å trekke i langdrag.
Inger Lise var første kvinne ut. I første
kamp møtte hun Fazsbiner fra
arrangørlandet. Hun vant kampen
knepent med 1 poeng. Neste kamp
var mot Goelz fra Sveits, en kamp
Inger Lise vant overlegent med 7, 5 og
3 poengs scoringer. I den tredje kampen
fikk hun imidlertid problemer. Her
gikk hun mot Hahn fra Holland. Inger
Lise ble til slutt slått med en koka, som
Hahn fikk for en ko-uchi-gari. Men
Antikupp etter Kragerø-metoden
Noe for flere?
Noen gode råd til trenere/ledere
som synes Judo er gøy, men ...
I Kragerø oppsto for et par år siden
en situasjon som jeg tror er langt fra
unik. Vi hadde det slik at en person var
ansvarlig for treningssiden, og en for
administrasjonssiden i klubben. Resten
ble fordelt litt her og der. Det fungerte
bra, og vi hadde ansvaret for ca.
60 medlemmer, hvorav 5 - 10 seniorer.
Plutselig finner administrasjonsledelsen
ut at det finnes andre ting i ·
livet enn judo - og dett var dett.
I en slik situasjon har man minst to
muligheter. Man kan f. eks. late som
ingen ting, banne litt, overta protokoll,
kasse, etc., etc. og kjøre videre til man
stuper. En mye benyttet, men relativt
dårlig løsning. Til slutt går man (eller
familien) kjempelei - man må ha
pause, og det får kanskje klubben
også, ufrivillig.
Eller man kan sette seg ned i en
krok - gjerne med et glass god cognac,
hvis man synes det er stas, og så
finner man ut hva man har lyst til å gi
av tid og energi.
Deretter tar man et lite antikupp.
10
Man hiver seg på tråden (telefonen)
og innkaller til møte med foreldrene til
de 10 ivrigste i klubben pluss gjerne
de seniorene som er med. Man forklarer
hva man kan tilby av judoekspertise,
og spør om noen er interessert i å
drive en judoklubb. DET ER DE! Det
er alltid noen som kan en hel del hvis
de bare får litt hjelp og veiledning. Det
er alltid noen som kan tenke seg å
gjøre en innsats- det må bare ikke bli
så altfor mye. (Det blir det ikke heller
på denne måten.)
Det blir dannet et styre med klare
ansvarsforhold og forpliktelser, og
fordi ingen føler at de blir kvalt av
arbeidsmengden, blir jobben gjort
bra.
Oppsummering:
Start planleggingen før dampveivalsen
er der.
Still ultimatum vedrørende egen
innsats overfor dem som har noe å
tape på at du kutter ut.
Fordel arbeidsmengden.
Fortsett - uten forbehold - med
å synes at judo er gøy.
Axel Hopstock
Hahn kom til finalen, så Inger Lise fikk
rekvalifisering. Første kamp i rekvalfiseringen
var mot Noble fra Storbritannia.
Inger Lise vant her på 3 poeng,
idet Noble pådro seg en shido. Neste
kamp var mot Engqvist fra Sverige.
Her vant Inger Lise med ippon. Nå var
hun kommet fram til kampen om å gå
bronsefinalen, hvor hun møtte Reiter
fra Østerrike. Kampen ble megetjevn,
men Inger Lise måtte se seg slått med
1 poeng. Så hun endte altså på en 7.
plass til slutt.
Ingunn var neste. I første kamp
møtte også hun en av de innfødte,
nemlig Binnenbruck. Kampen startet
bra, Ingunn jobbet som en helt og fikk
raskt en koka. Så skjedde plutselig en
masse: Binnenbruck kastet en rask og
nydelig ippon, men Ingunn, som jo
aldri giropp, jobbet ufortrødent videre
i ne-waza. Mattedommeren ga seg
dog ikke, han fortsatte å holde hånden
rett opp i luften og erklærte at kampen
var slutt. Ingunn skjønte ikke stort, og
det gjorde mildest talt ikke vi heller, da
dommeren utpekte henne som vinner
av kampen. Vel vel, slikt skjer, og for
en gangs skyld fikk vi norske gleden
av det. Så Ingunn fikk ny kamp hun,
men den var temmelig raskt overstått.
Og denne gangen så dommeren
hvem som kastet, nemlig Solana fra
Spania. Dermed var Ingunn (også nå
kalt propellen) ute av dansen.
Resten av gjengen fikk også prøvd
seg litt utover ettermiddagen. Resultatene
var ikke noe å rope hurra for, med
andre ord: de tapte kampene sine.
Dog var det slett ikke snakk om rundbanking,
det var knepne tap. Så med
litt flaks og «vennlige» dommere kunne
det lett gått i vår favør.
Stevnet dro ut i det vide og brede. Vi
så siste finale litt etter kl. 21.00. Da
hadde vi vært i hallen i mer enn 12
timer.
Etterpå bar det på bankett i Rådhuset
i Aachen. Vi spiste det vi orket, og
så bar det «hjem» til hotellet og opp i
køya.
Kl. 03.30 søndag morgen/natt inntok
vi frokost i halvsøvne og satte
deretter kursen mot København. Turen
gikk smertefritt, med spising,
soving og andre festlige tidsfordriv.
På båten til Oslo ble det igjen tid til
en matbit.
I samlet tropp inntok vi koldtbordet.
Etterpå trillet og stønnet vi oss opp i .
diskoteket for å prøve å døyve samvittigheten
med fysiske utskeielser.
Neste morgen tok vi farvel på Vippetangen.
Trette, mette og vel fornøyd
etter en kjempefin tur.
Hanne Pedersen
Storbesøk
i Oslo
I
I slutten av mars fikk Oslo dagsbesøk
av verdensmesteren fra 1969 og
71 i lett tungvekt Sasahara, og Ogho,
kjent trener fra Japan.
Besøket kom på forholdsvis kort
varsel, invitasjonen til klubbene fikk
meget kort frist, dessuten er en jo ikke
bortskjemt med fremmøte på samlinger
i Oslo-regionen.
Jeg hadde de to med på sightseeing
i Oslo på dagen før jeg kjørte til
Idrettshøyskolen full av bange anelser
og sommerfugler i magen.
Men det behøvde jeg ikke å ha, 130
deltakere med smått og stort var møtt
frem, ut med 300 kvm. matter. Ungene,
og kanskje ikke minst de voksne, fikk
beskjed om å holde kjeft i to timer med
storfint japansk besøk på matta. Det
holdt faktisk, ungenes eventuelle lærere
ville vel ikke trodd sine egne
øyne, eller helst ører, hvis de hadde
opplevet det. Bravo, unger!
Sasahara viste sine spesialkast uchimata
- harai goshi - osoto gari, og
hvordan han gjennomførte dette mot
forskjellige typer motstand.
Alle fikk prøve seg, etterpå fikk de
voksne en porsjon randori, noen med
sjefen selv, og ungene fikk autografer,
en kort men vellykket samling.
Atle Lundsrud
To glimt fra samlingen. Sasahara (med briller) i forgrunnen.
Youth for Understanding
International Student Exchange Program
Sport for Understanding er et tilbud
om å bo i USA en sommer og drive
med den sporten du interesserer deg
for. Det erfor ungdom fra hele verden.
Noe av den sporten du kan drive med
er:
Dykking, stup, fotball, tennis, karate,
golf, vildmarksliv, seiling, volleyball,
fri -idrett, vannpolo, landhockey og
mye mer.
Denne sporten kan du drive med i stater
som: Arizona, California, Oregon,
Texas, Washington, New York og
Pennsylvania.
Dette gjelder ungdom fra 15 til 20 år.
SFU inviterer all ungdom til å delta,
men du må være i god form, ha lyst til
å bli bedre, være interessert.
Prisen i dollar er 1.400, dvs. ca. 11 .000
kroner. Det ser kanskje litt mye ut,
men dette inkluderer reise, opphold
og trening. Den familien du bor hos
deler dine interesser og du får dyktige
trenere. Hver trener vil ha en gruppe
på mellom 12 og 16 deltagere. Denne
gruppen trener sammen 2 til 4 timer
daglig.
Sport for Understanding er et program
som Youth For Understanding
(YFU) er med på. Når du bor i USA
lærer du bedre å snakke engelsk samtidig
som du trener.
Er du interessert må du ta kontakt
med YFU-kontoret. Da vil du få vite
mer.
Adressen er: YFU-Norge, Jac. Aals gt.
47, Oslo 3, tlf. (02) 69 15 22.
Men, min kan judo!
11
Judo får fullverdig status i Politiet
I Politiets Idrettslag i Trondheim har
vi en rekke idrettsgrener: Håndball,
fotball, orientering, svømming, skyting,
skiskyting, badminton, fri-idrett,
ski og atlet. - I gruppen atlet har vi
oppdeling i vektløfting, styrkeløft og
judo.
Judogruppen er en liten gruppe
innen idrettslaget, men vi trener og
«står på». Vi har trening hver mandag
og onsdag kl. 18.00 - 20.00 i politiets
gymnastikksal. Det har vi holdt på
med siden 1974. Dessverre mangler vi
fremdeles en skikkelig grunnstamme
«av aktive utøvere». De fleste faller fra
til fordel for lagidretter m. m.
Vi starter hver høst et nybegynnerkurs
og det er da i alt vesentlig politiaspiranter
som begynner. Det er hvert
år ca. 15 nybegynnere, og av disse er
det ca. 4 - 5 som holder på slik at de
kan graderes. Det fortvilte er at disse
aspirantene etter et år hos oss skal på
Politiskolen, og da er det usikkert hvor
mange år det tar før de kommer tilbake
til oss. Når de etter noen år
kommer tilbake, er de som oftest mer
interessert i en annen idrett. Dette er
vårt evindelige problem.
Vi håper imidlertid på at dette skal
snu seg noe, i og med at vi nå har fått
judo som eget fag på Politiskolen fra i
år av.
12
Jeg sender med et utdrag av brev
sendt til Politiskolen 28.4. 1983 i forbindelse
med anbefalt innføring av
judo ved Politiskolen. Dette er slik jeg
ser på judoen som «politiidrett»:
«Jeg har i min polititjeneste nesten
20 års forskjellig tjeneste å se tilbake
på. Jeg har i denne tiden ikke en
eneste gang vært innblandet i noen
art av slagsmål. Har jeg vært «heldig»,
slik at jeg har unnsloppet de farlige
tilfellene? Eller kanskje jeg er av den
typen som gjør «minst mulig»?
Nei, jeg har tenkt over situasjonen
mange ganger, og jeg har brukt den
som argument overfor mine kolleger
for å få dem til å begynne med judo.
Gjennom judotreningen opparbeider
du etter hvert så stor selvtillit at du
i enhver situasjon vet hvordan du
fysisk skal kunne takle en person som
angriper deg. Jeg mener ikke med det
å si at man aldri vil møte en «overmann
», det jeg mener er at utgangspunktet
i en trengt situasjon ikke
behøver å være slik at det er politimannen
som vakler. eller viser tegn på
frykt. Man kan i stedet vise ro og verdig
het og konsentrere seg om å løse
det akutte problem til beste for alle
parter.
Med utgangspunkt i min erfaring
med judoidretten og politiyrket, anbefaler
jeg denne idretten som en del av
den fysiske trening ved Politiskolen.
Norges Judoforbund vil være behjelpelig
på alle måter for å få startet opp
denne treningen. Rundt omkring i
landet er det mange politikamre som
allerede har etablert judogrupper i
sine idrettslag. Der vil det også finnes
instruktører. Ikke minst er det også
viktig med de etablerte judogruppene
når det gjelder vedlikehold og videreutvikling
av idretten etter Politiskolen.
Jeg bistår gjerne med ytterligere
opplysninger m.m. hvis det er ønskelig.
»
Driften av vår gruppe hadde ikke
vært mulig uten den stabile hjelp som
vi har hatt i snart 10 år fra Trond hjem
Judo Kwai med Jens Aassved som
instruktør.
Den 27. mars 1984 vil Politiets
Idrettslag, Trondheim, arrangere
Norsk politimesterskap i judo, styrkeløft,
vektløfting og bryting.
Bjørn Wold
Red.s anmerkning:
Dette var hyggelig. Det har forundret
meg gjennom mange år at judo
ikke har fått større respons hos politiet
her i landet.
I nesten al le land hvor judo trenes
har politiet judoklubber, se bare i
Danmark, Sverige og Finland - for
ikke å snakke om resten av Europa.
Disse klubbene tar opp medlemmer
i alle aldre og begge kjønn og drives
som vanlige klubber tilsluttet judoforbundene.
Klubbene er som regel
blant de sterkeste på sitt område. Ved
siden av judotreningen blir selvfølgelig
miljøet preget av klubbenes polititilhørighet,
noe som igjen gjør sitttil et
godt forhold mellom politi og sivi le,
spesielt ungdom.
Det er å håpe at lederne i politiet her
i Norge innser dette i fremtiden, de er
jo tydeligvis i siget.
Bjørn Wold i aksjon på treningen.
Ålesund Judoklubb har fått
eg~n dojo
Endelig - mattebæringa er slutt!
21. januar var det nemlig offisiell
åpning av ÅJKs nye dojo. Dette blei
markert med overskjæring av rødt
belte («Sunnmørsposten» fatta forresten
ikke pointet, og skreiv om «klipping
av rød sløyfe». Altfor ordinært for
oss!), samt overrekking av blomstertil
utleieren av lokala, som ei lita takk for
god samarbeidsvilje.
Åpninga av lokala blei ellers markert
med treningssamling lørdag og
søndag. Til sammen var vi ca. 45 på
matta, fordelt på klubbene fra Molde,
Hareid og Volda, og sjølsagt fra vår
egen klubb. Nok en gang hadde vi
vært så heldige å få Inger Lise Solheim
oppover som instruktør. (Takk,
Inger Lise, og hjertelig velkommen
igjen!)
Lørdagskvelden trådte vi til med
judodiskodans. Obligatorisk antrekk
var judobukser, men ellers fikk folka
bruke fantasien etter beste evne.
Lederen for MJK stakk av med seier'n
for beste judodiskoantrekk, og som
takk for premien framførte han en
skikkelig regndans/magedans i stil
med indianerantrekket. (Sterkt, Helge!)
At festen også ble lagt merke til av
naboene, er det vel liten tvil om. Noen
snakka om lyn fra klar himmel. Joda,
fyrverkeriet fungerte bra. det!
Foran den fine åpninga lå det imidlertid
mange dugnadstimer. Etter å ha
vært på jakt etter egne lokaler i ei tid,
fant vi endelig et brukbart sted. Dette
hadde tidligere vært bruktbilutstillingslokale.
I ca.en måned holdt vi det
gående med vask, maling og småsnekring.
Resultatet blei et fint treningslokale
på ca. 150 kvm. matteareal. to
garderober (den ene fungerer forresten
om dagen som spiserom for folka
som jobber i bilverkstedet i etasjen
under) pluss en dusj og WC. Dusj- og
garderobeforholda er altså langt fra
ideelle, men dette håper vi imidlertid
vil bedre seg i takt med økonomien i
klubben.
Forresten - et lite tips til andre
klubber som skal arrangere dugnad:
Pass på å ha nok redskap (malerkoster,
tuer, bøtter og slike ting), og
organiser skikkelig helt fra begynnelsen.
Får heller ta risken på at noen blir
litt småsure over å bli «kommandert»,
for det viser seg at dette er nødvendig.
Vi kan vel ikke legge skjul på at det
ikke blei jobba like effektivt hele tida,
men vi lærte etter hvert, og vi tror de
aller fleste syntes at dette virkelig var
gøy. Dessuten lærte vi hverandre
bedre å kjenne, og det er fint åta med.
Det var en stor dag da vi bar mattene
på plass, og visste at nå var det
slutt på å trene i to forskjellige lokaler.
(Tidligere hadde nemlig seniorene og
juniorene trena på hver sin kant av
byen.) Nå kan klubben fritt legge opp
treninga etter eget behov, og det vil bl.
a. si at dersom en eller annen gjerne
vil trene litt ekstra utover kvelden, er
det høve til det. For å styrke det sosiale
samværet i klubben, håper vi på at nå
da det ikke er andre som står i kø for å
bruke garderober og treningslokale
etter oss, kan folk finne tid til å slå seg
ned for en prat.
I den foreløpige fem års kontrakta
klubben har på lokala, har vi dessuten
Glimt fra festen. Hvem gjenkjenner formannen
i dette antrekket?
fått med at vi på dagtid kan leie ut til
andre som driver med passende idrett.
Denne inntekta vi l i tilfelle komme
godt med, da økonomien for tida er
temmelig anstrengt.
Med hilsen
Ålesund Judoklubb
Glimt fra dojoen. :IL VENSTRE: Snart ferdig. - Litt av den «harde kjerne» i AJK ser slutten på ukers slit og morro. - TIL HØYRE·
Så er det klart for mnv,else med treningssamling med Inger Lise Solheim og innbudte judokas fra Møre og Romsdal. ·
13
Hva du bør vite
om
SPISEVEGRING
Anorexia Nervosa
En informasjonsfolder om Anorexia Nervosa er en fo~engelse
av den debatt som har vært ført innen idretten og massemedia.
Innholdet er det samme som i artikkelen i Norges
Idrettsforbunds meldingsblad Norsk Idrett nr. 2/83. Den bør
være aktuell for alle utøvere, trenere, ledere og fagspesialister
som har tilknytning til idrettsmiljøet.
Dr. med Sverre Mæhlum, som bl.a. sitter i NIF's legeråd, har
forfattet informasjonen som på en enkelt måte peker på faresignaler
og gir tips om hvordan man skal forhindre at utøvere
blir pasienter. Artikkelen gjengis i sin helhet her, og er lagt
fram for NIF's legeråd og godkjent der. NIF's utdanningsavdeling
har stått for framdrift av en informasjonsfolder om
saken.
NORGES IDRETTSFORBUND
Forekomst og fordeling
Sykdommen anorexia nervosa (AN), eller
spisevegring, har vært kjent i mange hundre
år. Engelskmannen Richard Morton
beskrev den for første gang i 1689. Sykdommen
varierer meget. De letteste tilfellene
kommer bare sjelden til behandling.
Det er de alvorligst syke pasientene vi ser
og hører om.
Forekomst
Hyppigheten av AN er på verdensbasis
omtrent 1 tilfelle per 100.000 innbyggere.
Dog er lidelsen mye hyppigere i den industrialiserte
del av den vesentlige verden.
Man mener AN her kan forekomme så
hyppig som 1 :200. Visse tegn tyder på at
hyppigheten av AN er økende.
Kjønnsfordeling
Ifølge de fleste materialer rammes kvinner
8-9 ganger så hyppig som menn. At
det er en meget skjev kjønnsfordeling er
riktig, men den er muligens ikke fullt så
stor. Unge piker som plutselig mister
menstruasjonen vil lettere søke eller bli
bragt til lege enn unge gutter som «bare»
går ned i vekt. Guttene kan derfor være
underrepresentert.
Aldersfordeling
Det overveiende flertall av dem som får
AN er i puberteten - gjerne sent i puberteten.
Sykdommen kan imidlertid debutere
også før og betydelig etter puberteten.
Sosial fordeling
AN forekommer hyppigst i de øvre sosiale
lag. Lidelsen sees nesten bare i velferdssamfunn.
I miljøer med dårlig tilgang på
mat er AN så å si ikke forekommende.
Personlighetstyper
Pasientene er oftest meget intelligente,
De er arbeidssomme, ambisiøse, ordentlige
og pertentlige - av omgivelsene
gjerne sett på som perfeksjonister. De er
opptatt av alltid å gjøre en fremragende
innsats. De søker gjerne utfordringer. No-
14
en vil finne dise utfordringene i idretten.
Med sin sterke vilje og høye ambisjonsnivå
vil de kunne nå langt. Det er derfor
grunn til å vente at man innen toppidretten
kan ha noen flere personer med legning
for å kunne utvikle AN enn det man
rent statistisk kunne forvente.
Hva utløser sykdommen
Dette spørsmålet har opptatt forskere opp
gjennom historien. Forklaringene har
vært og er til dels fortsatt motstridende.
De mange svar må taes som et tegn på at
noen egentlig utløsende årsak ikke er
funnet.
De fleste vil i dag hevde at en viss «disposisjon
» er nødvendig for å tå AN. Om
en slik «disposisjon» kan være arvelig, er
ikke klarlagt, men visse tegn tyder på at
det i hvertfall er et arvelig moment med
i bildet. Med «disposisjon» menes at det
må være en person, oftest en pike i sin pubertet,
som har de psykiske kjennetegn
som tidligere er beskrevet - høy intelligens,
høyt ambisjonsnivå, stor grad av utholdenhet
og tendens til perfeksjonisme.
Alt egentlig gode egenskaper som alle og
enhver gjerne skulle være i besittelse av.
Hos den AN-disponerte vil imidlertid et eller
annet lite «traume» kunne intensivere
personlighetstrekkene og utløse AN.
Dette «traume» kan være en bemerkning
fra noen i omgangskretsen (f.eks.
idrettsleder/trener) om at pasienten er for
tykk. Det kan være konflikter i familien,
tap av nær pårørende osv. Ofte vil man,
også etter at sykdommen er fullt utviklet,
ha vansker med å si hva som egentlig utløste
det hele.
Mange aktuelle faresignaler
AN-pasientene har, når sykdommen er
brutt ut, følgende symptomer:
Vekttap
Dette er som regel betydelig, gjerne
mer enn 25% av opprinnelig kroppsvekt.
Vekttapet skyldes manglende matinntak.
Enkelte pasienter har også brekninger,
spontane eller fremkalte, og noen tar avførende
midler - ofte i store doser - for
ytterligere å påskynde slankingen.
Endret kroppsoppfatning
Selv om AN-pasientene nærmest ser
ut som konsentrasjonsleirfanger, vil de
gjerne mene at de er for tykke. Ber man
dem om å anslå sine egne kroppsdimensjoner
(liwidde f.eks.), vil de svarene regelmessig
være for høye.
Bortfall av menstruasjon
Dette er hyppig et tidlig symptom. Kan
sees tør vekttapet begynner, og er ofte
det som bringer pasienten til lege.
Lavt blodtrykk og langsom puls
Enkelte kan p.g .a. dette ha en tendens
til å besvime dersom de reiser seg raskt
opp.
Nedsatt kuldetoleranse
Mange er uhyre frosne. Spesielt fryser
de lett på hender og føtter. Huden kan her
være nærmest blåfarget.
Økt fysisk aktivitet
Til tross for det store vekttapet er pasientene
ofte forbausende fysisk aktive.
For mange kan den store fysiske utfoldelse
være nærmest ritualpreget (noe de
«må» gjøre), og representerer ytterligere
en måte å redusere vekten på.
Manglende evne/vilje til å lytte
til kroppens «signaler»
AN-pasienter vil sjelden angi at de føler
seg trette. De undertrykker likeledes sultfornemmelsene.
I tillegg vil mange heller
ikke lett gi uttrykk for glede, sinne eller irritasjon.
Selv når de har utført meget gode
prestasjoner, vil man gjerne se at de
mangler noe av den spontane glede man
vil forvente i en slik situasjon.
Behandling
Som nevnt vil mange av de lettere sykdomstilfellene
helbredes spontant uten
kontakt med lege. Mange pasienter me
dAN føler seg ikke syke, det være seg fysisk
eller psykisk, selv om de hr sykdommen
i alvorlig grad. Det er viktig at disse
bringes i kontakt med helsevesenet, da
all erfaring tilsier at jo tidligere pasienten
kommer under kyndig veiledning, jo bedre
er utsiktene til å bli frisk.
Behandlingen er en lege/psykologoppgave
og skal ikke detaljdrøftes her.
Den bygger på følgende to hovedkomponenter:
1. Forsøk på å formidle til pasienten
kunnskap om og innsikt i sykdommen.
(M.a.o. få dem til å innse at de er syke, og
at de må øke i vekt.) Dette er meget vanskelig
og uhyre tidkrevende. Det kan i visse
tilfelle nødvendiggjøre innleggelse på
sykehus.
2. Gi en riktig sammensatt diett. Det er
viktig at pasientene øker langsomt i vekt.
De vil ellers kunne trekke seg ut av behandlingen.
I enkelte sjeldne tilfeller er situasjonen
så kritisk og pasienten så utmagret
at man er nødt til å gi ernæring via
sonde eller intravenøst ( = rett
blodåren).
Resultater
Erfaringene fra store pasientmaterialer
tilsier at langt de fleste pasienter blir bra.
Dog opererer de fleste forfattere med en
dødelighet på mellom 5-10%. De flese
dør som følge av komplikasjoner til den
ekstreme avmagring. Noen få begår selvmord.
Jo lenger sykdommen består, jo
dårligere blir utsiktene til helbredelse.
Slik hindrer du utøvere fra
å bli pasienter
Det er ikke sikkert dokumentert at AN forekommer
hyppigere hos idrettsutøvere
enn hos andre. Dog er det, som nevnt, to
momenter som gjør at man, spesielt innen
toppidretten skal være særlig på vakt.
1. AN-pasienter har et personlighetsmønster
som gjør at de gjerne søker utfordringer.
Disse utfordringene kan idretten
- da helst på et høyt plan - gi dem.
2. Innen mange idretter er utøverens
vekt av stor betydning. Mye oppmerksomhet
fokuseres derfor på individets
kroppsvekt. AN kan av den grunn utløses.
I slike idretter må man derfor være
særlig aktpågiven.
Hva kan så trenere/ledere foreta seg
for å redusere sjansen for at utøvere de
har ansvaret for, utvikler AN?
A) Forebyggende arbeid
Dette består i å forsøke å oppdage hvilke
utøvere som kan være «truet». M.a.o.
de ambisiøse, viljesterke, perfeksjonistiske
ungdommene, gjerne med manglende
evne til å gi uttrykk for spontan glede
over sine gode prestasjoner. Dette er meget
vanskelig. Om man imidlertid oppdager
individer med denne legning, må man
være uhyre varsom med å fokusere på
vekt hos nettopp disse. I tillegg bør det
være en generell regel at man skal vise
tilbakeholdenhet med å betone vektreduksjon
i særlig grad hos unge
idrettsutøvere.
B) «Behandlende arbeid»
Om man oppdager at unge utøvere går
ned i vekt, bør disse i de fleste tilfeller anmodes
om å kontakte lege. Ungdom i
vekst skal naturlig øke i vekt - Ikke gå
ned. Om vekttapet i tillegg er ledsaget av
tap av menstruasjon, er det ytterligere et
faresignal som tilsier at utøveren skal søke
lege.
Idrettskurs - Noe for deg?
Visste du at norsk idretts utdanningsvirksomhet omfatter mer
enn 2500 kurs årlig, og at det er mer enn 50 000 mennesker
som årlig drar nytte av tilbudet?
Idrettskursene kan komme både deg
og idretten til gode!
Et av målene for utdanningsvirksomheten
er å gi alle som ønsker det en
grunnleggende opplæring på felt de interesserer
seg for, - om ønsket er å få
innføring i en bestemt aktivitet, å få bedre
kunnskaper om idrett generelt eller
spesielt, eller kvalifisere seg som trener,
leder eller dommer.
Et annet viktig mål er å skolere medarbeidere
som kan ta seg av idrettsarbeidet
på alle plan. Fra det å arbeide for at
toppidrettsutøverene skal nå sine mål,
til å gi de yngste et tilpasset tilbud. Og
fra å arbeide for at våre funksjonshemmede
får delta i idrett på lik linje med
andre, til å legge til rette TRIM- og mosjonsaktiviteter
for folk i alle aldre.
Norsk idrett trenger så mange som mulig
til å ta aktivt del i idrettsarbeidet. Kort
sagt, - idretten trenger DEG.
Idrettskurs er rimelige for deltakerene!
Hvert år stiller norsk idrett store økonomiske
midler til rådighet for kurs- og.
utdanningsvirksomheten. I tillegg får de
fleste kursene tilskudd fra det offentlige.
Kurslitteratur og annet kursmateriell
som utgis av Norges Idrettsforbund selges
til selvkost eller stilles gratis til rådighet.
For deg betyr dette ·lav deltakeravgift.
Bare idrettens egne kurs gir opptakspoeng
til idrettsstudier!
En rekke idrettskurs gir tilleggspoeng
ved søknad om opptak til studier ved
Norges Idrettshøgskole. Dette er en
fordel som idretten er alene om å gi deg.
Hvem arrangerer idrettskurs?
Hvert år samler idrettskretsene og
særforbundene inn opplysninger om
utdannings- og kursbehovene rundt i
landet, og setter opp sine kurskataloger.
Arrangement av generelle grunnleggende
kurs tar idrettskretsene hånd
om. De spesielle kursene arrangeres
gjerne i et samarbeid mellom idrettskretser,
idrettslag, særforbund eller
særidrettskretser. Enkelte kurs kan du
også ta som brevkurs eller som kombinerte
brevkurs/praktiske kurs utarbeidet
i samarbeid mellom anerkjente
brevskoler og idrettsorganisasjonen.
Men du selv sammen med andre interesserte
kan også arrangere deres egne
kurs. Slike kurs kan dere selv gjennomføre
som studieringer eller brevringer,
og dere får offentlig tilskudd om
kurset tilfredsstiller kravene. Idrettskretsene
hjelper dere med opplegget
om du melder inn behovet.
15
Nå kan du vinne 5 ganger
på samme kupong.
Heretter blir det enda lettere å tippe. Før måtte du fylle ut
kupongen hver uke. Nå kan du bruke den nye 5-ukerskupongen!
Tippyr du samme rekke hver uke, sparer den deg for
tid og arbeid. Du fy ller den ut og leverer NOR~f:i
den e_n gang. Men den gjelder 5 ganger. Jj'IDDIN"G
Praktisk for deg! 1rr11
Også en måte
å forklare
dommer-
0 reglementet pa
TILLATT
FORBUDT
I
,:
Klippet fra det franske
judomagasinet.
Liste over doping-midler
A. Psychomotor Stimulant Drugs e.g.
Amphetamine
Benzphetamine
Coca i ne
Diethylpropion
Dimethylamphetamine
Ethylamphetamine
Fencamfamin
Methylamphetamine
Methylphenidata
Norspeudoephedrine
B. Sympathomimetic Amines e.g.
Ephedrine
Methylephedrine
Methoxyphenamine
Chlorprelanlne
Phendimetrazine
Phenmetrazine
Prolintane
Phentermine
Chlorphentermine
Meclofenoxate
Pemoline
Pipradol
and related compounds
Etafedrine
lsoetharine
lsoprenaline
and related compounds
C. Miscellaneous Central Nervous System Stimulants e.g.
Amiphenazole · Doxopran
Bemigride Ethamivan
Leptazol Picrotoxin
Nikethamide Caffeine • 1
Strychnine
D. Narcotic Analgesics e.g.
Heroin
Morphine
Methadone
Dextromoramide
Dipipanone
Pethidine
Anileridine
Codeine
Dihydrocodeine
Ethylmorphine
E. Anabolic Steroids e.g.
Methadienone
Stanozolol
Oxymetholone
Clostebol
Dehydrochlormethyltestosterone
Fluoxymesterone
Mesterolone
Metenolone
Hydrocodone
Hydromorphine
Levorphanol
Oxocodone
Oxomorphone
Pentazocine
Piminodine
The bacon
Trimeperidine
and related compounds
Testosterone ·1
and related compounds
Norethandrolone
Oxymesterone
Methyltestosterone
Nadrolone phenyipropionate
Nandrolone decanoate
and related compounds
1 * Definition of positive depends on the following:
For caffeine- if the concentration in urine exceeds
15 micrograms/ ml
For testosterone-if the ratio of the total concentration of
testosterone to that of epi-testosterone in the urine exceeds 6.
17
Hele idretten har glede:
av fotballtippingen!
Halvparten av overskuddet fra fotballtippingen
går til idretten. Resten
går til vitenskap og forskning.
Siste år kunne Norsk Tipping A/S
skaffe 223 millioner kroner til idretten.
Siden Norsk Tipping ble startet har
idretten fått 1800 millioner kroner.
Norsk Tipping har den første del av
1983 hatt en økning i omsetningen,
noe som også betyr at det blir flere
midler til idretts-Norge.
Når det brukes 100 kroner på fotballtipping
i Norge, får idretten ca. 17
kroner. Det er ikke noe annet landsomfattende
spill som på tilsvarende
måte gir midler til idretten.
ldrettsorga~isasjoner eier 60 prosent
av aksjene i Norsk Tipping A/S,
som i år kan markere sitt 35-års jubileum.
Hver uke fylles det i gjennomsnitt
ut ca. 2 millioner tippekuponger
som leveres inn på over 4.800 steder.
Det trykkes ca. 8 millioner kuponger.
De 4.800 kommisjonærene sender
kupongene til Hamar. Norsk Tipping
betyr en god del for disse tippebutikkene.
Det kontrolleres at alle forsendelser
kommer inn til selskapet.
Konklusjon
Så mange som mulig av judokas må
støtte fotballtippingen. Dropp Rikstoto.
- Som kjent: Når det regner på
presten, drypper det på klokkeren.
Lederseminaret - Sundvolden
Forbundet avholdt lederseminar i
november 1983 for kretsformenn, komiteformenn
og styremedlemmer, tilsammen
ca. 35 personer.
Hensikten var å diskutere slike ting
som:
- Rekrutteringsarbeid: Barn, ungdom
og voksne.
- Aktivitetstilbud: Stevner, samlinger
og kurs.
Landslagsvirksomhet: Damer, herrer
jr. (målsetting).
Markedsføringsoppgaver: Lokalt,
sentralt.
Anleggsplaner: Idrettshaller, skolehaller,
fast dojo.
Alt dette i forbindelse med utarbeidelse
av langtidsplanen.
Ledere av seminaret var HPA fra
forbundskontoret og Oddbjørn Toften
fra styret. Hovedforeleser fra N Kl-
Asker Cup
Den 18 mars ble landets første åpne
juniormesterskap for gutter og piker i
alderen 16 - 19 år arrangert.
Stevnet, Asker Cup I, ble arrangert
på Borges skole av Asker Judo Club.
Stevnet samlet 100 deltakere fra 13
klubber, fordelt på jente- og gutteklasser.
Selv om arrangøren var for-
18
skolen var Jan Berg, med god idrettsbakgrunn
fra fotball og LYN, den
gang de var gode.
Deltakerne ble jo en smule overrasket
da de fikk utlevert et slags spill for
å telle trekanter, dessuten et slags
kreativt puslespill en skulle utføre i fellesskap.
Etter hvert gikk det opp for de
fleste at dette hadde en sammenheng
og mening med de temaene vi sk ulle
diskutere.
Kurset utviklet seg positivt med
gruppearbeid, presentasjon og kritikk.
Vi kom inn på en rekke problemer,
både store og små - forhåpentligvis
ble noen løst.
Alt i alt tror jeg kurset ga mersmak,
det gjorde forresten også maten som
var meget bra, slik at det blir holdt
flere lignende seminarer i fremtiden,
som planen er.
Atle Lundsrud
nøyd med dette tallet, er nok grunnlaget
for enda større deltakelse til stede.
At ikke flere klubber var interessert er
egentlig litt underlig. Store byer som
Bergen, Trondheim og Sandefjord
glimret med sitt fravær.
Til høsten planlegger Asker Judo
Club et tilsvarende stevne i forkant av
Blindern Cup, som samler mange til reisende.
Da kan nok enda flere juniorer
legge veien til Oslo for å slå to fluer
EMBLEMER
V i fremstiller følgende
produkter:
Emalje emblemer
Vævede
Guldtrækkeri
Selvklæbende
Maskinbroderede
skriv el/er ring efter vor brochure
G.K.PEDERSEN Aps
Fuglevadsvej 75, 2800 DK-Lyngby
Danmark. Telefon: 02-8704 74,
Telex: 37109 gkp dk.
Au-pair
i engelsk judofamilie
Engelsk judotrener, Liam Nolan og
hanskone,ogsåjudokas,ønskerseg
norsk judotrenende jente som au-pair.
De bor en times togreise utenfor London.
Interesserte kan henvende seg til
redaktøren el ler Hans Petter Andreassen
på forbundskontoret, så ordner
vi kontakt.
i et smekk. Så, junior gutter og jenter,
meld dere på neste gang! Et slikt
stevne kan gi grobunn for enda en
nyskapning, nemlig: NM junior for
jenter. Hva med det, jenter?
Raskeste ippon gikk til Harald Tellefsen
fra Budosør på 4 sekunder, og
Anne Nystuen fra Elverum på 32 sekunder.
-VESTFOLD JUDOUTVALG -VESTFOLD JUDOUTVALGVESTFOLDJUDOUTVALG
Ved Svein Gårdsø
Vestfold Judoutvalg består av følgende
klubber: Svelvik judoklubb,
Holmestrand judoklubb, Sandefjord
judoklubb og Larvik judoklubb.
Sandefjord judoklubb
Sandefjord judoklubb er den eldste
og største klubben i Utvalget, med ca.
100 medlemmer. I år har de 10 års
jubileum som skal feires. Hikk! Hikk!
På grunn av dette jubileet spurte Sandefjord
judoklubb om å få lagt NJFs
årsting til Sandefjord, og slik ble det.
Sandefjord judoklubb har avlet opp
ikke mindre enn 11 norgesmestre i 10-
års perioden, og det synes jeg er bra,
for vi ligger jo et stykke unna Oslo og
de store judoklubbene der.
Av norgesmestrene vil jeg nevne
Line Bergene som tok Kongepokalen
1 1984 Alle priser inkl. mva.
i Bergen i 1982 i + 56 kg klassen, og
Frank Evensen som tok den i år på
Hamar i+ 71 kg klassen. Frank EvenS(;
ln er også en av OL-kandidatene. Til
slutt, men ikke å forglemme, i Veteranklassen
+ 80 kg, Svein Gårdsø,
som hadde Erik «Lillegutt» Haugen i
finalen, og holdt på å slite livet av seg
med en vektforskjell på 35 kg. Hurra!
Hurra!
AKTIVITET
Våren 1982 snakket Axel Hopstock
fra Kragerø (Telemark) og jeg selv om
å prøve å kjøre en liten sommerleir for
de yngre utøverne fra Telemark og
Vestfold. Dette tiltaket ble først utprøvd
i Sandefjord.
Utøverne lå i telt. Vi trente en økt
tidlig på formiddagen og en økt på
GLASSPREMIER ·- EMALJENÅLER - MASKINBRODERTI: MERKER - MEDALJER
- PLAKETTER - POKALER " SELVKLEBENDE MERKER - STA TUETI'ER
-· VIMPLER OS'.
kvelden. Mellom øktene var vi ute og
badet, fisket, sto på seilbrett og på
vannski. Om kveldene, etter den siste
økten, hadde vi grillfest. Det var ca. 20
utøvere som deltok på denne leiren.
Resultatet: 40 stykker meldte seg på til
leiren i Kragerø som vi hadde i fjor. Da
kom det også utøvere fra Vest-Agder.
Vi skal også ha leir i år - den blir
nok en gang avholdt i Kragerø. Vi regner
med enda flere utøvere denne
gangen. Petter Lind fra Marienlyst var
med oss som trener i fjor, og han syntes
dette var et bra tilbud for de yngre.
Dette er jo noe andre kretser og
utvalg burde tenke på, eller ikke bare
tenke på, men prøve! Gå i sammen to
eller tre kretser, det behøver ikke bare
være for de yngre, ta også de store
med. Jeg garanterer godt resultat
med mersmak.
Larvik judoklubb
Larvik judoklubb er den nyeste
klubben i Vestfold. Den har ikke eksistert
i mer enn halvannet år, men den
har allerede bygd opp en meget solid..,.
- VESTFOLD JUDOUTVALG -
8 0)( 35. KORSVOI.L. OSLO tt Tlf (0212.110 43. Hvu dager 09.00- lb.OO. l..rdagff uengt.
-VESTFOLD JUDOUTVALG -VESTFOLD JUDOUTVALG -
stamme som vi kommer til å høre mer
fra.
Larvik judoklubb trener på en skole
som skal nedlegges og gjøres om til
kommunehus fra høsten av, så da må
de finne seg en annen plass å trene
på, noe som er svært vanskelig. Men
jeg vet at styret i klubben jobber med
saken, så når høsten kommer, tror jeg
nok at de har nye lokaler å trene i.
Svelvik judoklubb
Svelvik judoklubbs fremtid er noe
usikker, da trener og primus motor i
klubben også har en klubb i Buskerud,
samt at han seiler en del. De har
også vanskelig for å finne en kvalifisert
trener til å fortsette trenervirksomheten
i klubben. Men de prøver,
så jeg håper at klubben fortsatt vil
eksistere.
Jeg leste i en avis at Svelvik kommune
er interessert i å komme med i
Buskerud fylke, da de ligger helt på
fylkesgrensen. Svelvik judoklubb rei-
Svein Gårdsø instruerer.
ser heller til Drammen (Buskerud) på
trening enn til Holmestrand og Sandefjord,
da det er mye nærmere.
Svelvik judoklubb er derfor vanskelig
å komme i kontakt med, men jeg
ønsker dem lykke til videre.
Holmestrand judoklubb
Det er ikke så mye mer å si om Holmestrand
judoklubb enn at det er en
«koseklubb». De tenker ikke så mye
på konkurranser og stevner, men
mest på det sosiale. Klubben fungerer
bra og har et godt miljø.
-VESTFOLD JUDOUTVALG -VESTFOLD JUDOUTVALGEn
lesers mening
VEEL . . . Her er et svar fra den
ferskeste grasrota i en alminnelig
judoklubb. Det gjelder sidefyll i No~sk
Judo. Da jeg går ut fra at rekrutteringen
er viktig også innen judo, tror jeg
det kan være nyttig å vite hva vi helt
ferske vil ha. Om mine ønsker er allmenne,
kan jo selvsagt diskuteres,
men jeg tror jeg skal greie å begrunne
det meste.
Jeg er altså så fersk i gamet at en
barnslig nysgjerrighet og iver ennå
har plass. Det er det første Norsk Judo
jeg leser, så grunnlaget er kanskje
ikke det beste, men førsteinntrykket er
ofte avgjørende. Det første jeg med
glede konstaterer, er det lette og
muntligpregede språket. Det gjør artiklene
personlige og ofte både lettleste
og morsomme. Til tross for
dette, en av de første artiklene jeg kastet
meg over var den som begynner
med «fractura clavicula» og dette.
Altså den mest «medisinske». Først og
fremst på grunn av personlig interesse.
Merkelig nok - he-he! Håper
jeg ikke skremmer noen med disse
særdeles saklige kommentarene ...
Etterpå tok jeg meg en kosestund
20
med de mange små-rapportene fra
leirer og seminarer, og da falt særlig
den lokale presentasjonen av Møre og
Romsdal i god grobunn. Det gjorde
også artikkelen om Norges første 10.
dan. Noe av det siste jeg gjos (les:
gløste) gjennom, var resultatlistene.
Da lette jeg først og fremst etter «vår»
klubb, siden jeg enda ikke har vært
med på nok stevner o. I. til å knytte noe
til navnene likevel. Jeg håper også
dette fanger mer interesse når jeg har
sett og kan huske flere. «Fremmede»
navn ramset opp i listeform kun etter
plassering, sier meg lite. Det eren ting
jeg mener er helt absurd i dette bladet,
det er en eventuell «lesernes side»
med BYTTE/SELGE-spalter, «brevvenn
»-lister og gåter/ vitser. SPAR
MEG. Vi har mer enn nok av slikt i
andre magasiner. Om en absolutt må
ha flere brevvenner, synes jeg det vil
være bedre om man prøver å være litt
sosial når man først er på judostevner,
finner virkelige venner og holder kontakten
senere med brevveksling. La
vitser og brevvenner-spalter florere i
kurante ukeblader, la judostoff prege
Norsk Judo. Jeg vil likevel ikke fordømme
leserbrev og reaksjoner i
egen spalte. Sist: s.k. «visdomsord»,
ironiske og signerte «ordtøkjer», OG
NÅ: DET DET VAR SPØRSMÅL OM:
Jeg nærmer meg stygt 18 år, «er guul
og kuul», og har trent judo i nesten et
halvt år.
Vel, takk for oppmerksomheten -
jeg ønsker dere lykke til og mye stoff,
samt et godt nytt år.
PS! Om jeg glemte å nevne lederen,
så må det være fordi jeg tar det som en
selvfølge at den skal leses gjennom
først.
Studenter -
skoleelever:
Hvis du er interessert i å delta i
Student-VM 1984 bør du allerede nå
markere datoen i din almanakk - 6.
- 9.12. 1984.
Arrangementet går av stabelen i
Strasbourg i Vest-Tyskland, vanlig
· deltagelse fra 30 - 40 land.
Ta kontakt med Studentidrettsorganisasjonen
i Norge, eventuelt OSI,
da dette er et stevne som er utenom
NJFs, EJUs og IJFs terminliste.
En passiv judoutøvers iakttagelser
i Moskva
11. oktober -83: Avreise fra Fornebu,
15 stykker smått og stort, aktive
og passive, møtte opp med et åpent
sinn og hjerte rede til å ta Moskva til
seg på godt og vondt.
Reisen foregikk med Aeroflot, som i
seg selv er en opplevelse. Alle hadde
reist med fly før, noe som var bra, da
stewardens opplysninger om sikkerhetsrutiner
ombord i flyet foregikk på
et svært ubegripelig engelsk og med
en fart som hadde fått en hissig italiener
til å blekne av misunnelse.
Mellomlandingen i Stockholm foregikk
uten noen avhopping. Så var
neste stopp Moskva. Tydeligvis har
ikke de russiske flyplassfunksjonærene
hørt om SAS' smilekurs. Det
eneste smil som kom frem var da Gry
Alexandersen leverte passet sitt med
ungdomsbilde av seg. Vi forstår funksjonæren.
Vår intourist guide fikk oss ombord
i bussen og inn til hotellet, som lignet
en levende bikube med en en-etasjeOlga
på hver etasje. Vårt første møte
med den russiske maten foregikk
stille, da alle var slitne. Men ølet
smakte som om det hadde stått åpent i
kjøleskapet minst en uke. Vår første
dag i Moskva var grå. Men nå spraker
heller ikke byen av farger, bortsett fra
store, røde propagandaplakater.
En ny intourist guide dukket opp.
En søt liten russisk jente - Katja. Alle
var overbevist om at vi hadde slitt ut.
den første med alle våre spørsmål og
ønsker allerede den første kvelden.
Katja ble tatt til våre hjerter, og ble mer
eller mindre omvendt etter vårt besøk
der.
Under våre daglige turer i Moskva
ble vi fraktet rundt i Moskvas rullende
gasskammer, såkalt buss. Den eneste
som ikke så ut til å bli gasset ned var
Tony Macconnell, som til gjengjeld
underholdt oss med sine utallige vitser.
De kulturelle innslagene under
vårt ukebesøk var mange. Fra «Bulshit
»-ballett til sirkus fra «Røde Hærs
Museum» (omdøpt til Blå Hærs Museum
etter Atle Lundsruds besøk) til
lange køer foran Lenin mausolet. Her
måtte til og med Busch holde kjeft og
stå pent i køen.
Svartebørsen florerte høyt i Moskva.
Her kunne du virkelig selge alt du
hadde på deg. Vår nye EJU-dommer,
Terje Gran, kom så vidt ut av Hærmuseet
med skoene i behold, da en av de
russiske Olgaene på vakt hadde lagt
sin elsk på dem.
En del av deltagerne valgte å spise
sine middager ute, da det var så som
så med standarden på hotellmaten,
og for ikke å snakke om kommunikasjonen
med den russiske betjeningen.
Den var så uforståelig at da vi til slutt
observerte at vi hadde en fransk judogjeng
ved nabobordet, var det så herlig
å høre fransk at våre egne øyne ble
våte. Service er forresten et ord som
ikke er nådd Sovjet. Å bestille en vin til
middag var et sjansespill. Var du riktig
Papendal treningsleir
Har du tenkt deg på treningsleir til
sommeren? lppon JK har hatt god
erfaring med Papendal treningsleir i
Holland gjennom mange år.
Når vi nå sitter i tåkeheimen og
tenkertilbake på judo-sommerleir, er
minnene bare positive. Treningsleiren
i Holland i Papendal, ble holdt fra
16. - 23. juli i fjor. De som deltok fra
lppon var: Morten Backmann (for
annen gang), Ole Chr. Remen (for
tredje gang), Håvard Moe (første
gang), Rune Kvigne (første gang),
Signe Kaarsberg (annen gang) og
Anne Karine Haug (annen gang).
Gutta reise med fly og jentene dro
med tog, for videre etter leiren å dra
på Interrail.
Kravet for leiren var 2. kyu og
minimum 16 år.
Treningen foregikk i to dojoer, og
det daglige programmet inneholdt
alle former for judo - Tachi-waza,
katame-waza, kata-study og randori.
Det var fire økter pr. dag, hver på
halvannen time og minst en randoritrening.
Kommunikasjonen mellom treneren
og oss som trente, gikk stort sett
greit. Noen misforståelser oppsto
selvfølgelig, da trenerne enten var
hollandske eller japanske. De japanske
hadde et så stort ordforråd som:
heldig kom den når desserten var
servert.
A være fotgjenger i Moskva må
være det nærmeste du kommer til å
være «stuntmann». Selv om det er
oppmerkede felter, skal du ikke tro du
kan «gå» over gaten. Vi skjønner godt
at de russiske idrettsfolkene trener i
fotgjengerovergangene. - Men nåde
den som prøver å gå utenfor feltet,
noe som Atle Lundstrøm prøvde. Til
og med han måtte bite i det sure eplet
og snu. Politimannen tok ingen sjanser,
men geleidet Atle personlig tilbake.
Å kapre en drosje i Moskva er litt av
en bragd, men å få forklart hvor du
skal kan være en enda større bagd.
Har du kommet inn i drosjen, pass på
å sitte foran. La de som har mest å sitte
på få baksetet.
Baksetet på en russisk drosje er
som å sitte på en utslitt springmadrass,
prøv å sitte mellom fjærene.
Pass på å få drosje som har eksosutslipp
utenfor bilen, ikke inne. Prøv
ikke å kapre en bil ute i gaten, da blir
du både kjørt ned og dratt inn på fortauet
av politiet.
Men tross diverse opplevelser, mye
fin judo.
Vi kom da hjem uten at noen ble
stoppet på flyplassen. Men husk at
Moskva har ingen taxfree shop. Dette
oppdaget vi da Aeroflots flyvertinne
stoppet oss for å handle i taxfreeshopen
i Stockholm. Det er vel første
gangen Aeroflot nesten er blitt kapr!:!t
for å kjøre inn i taxfreen. Men vi fikk da
kvoten vår. Hva er en hjemvendt
hordmann uten den. En flott tur var
det, både når det gjaldt judo og byen
Moskva.
Unni Gran
left/right. Resten gikk på japansk, og
det kunne bli ganske vittig til tider.
Noe frtid ble det innimellom, og da
helst om ettermiddagen og om kvelden
for de som hadde noe overskudd
igjen. Det fantes nok av fritidsaktiviteter
å velge mellom. Deriblant kan
nevnes: svømming, golf, minigolf,
tennis og ballspill m. m. Det ble også
arrangert fotballturnering og judokonkurranse
med Albert de Bruin
som leder.
Baren ble det store sosiale samI
ingspunkt om ettermiddagene. Der
var mange sitteplasser og fin musikk.
Etter dagens slit kunne dette bli et
svært avstressende sted, og selvfølgelig
komme i kontakt med judoutøvere
fra en annen nasjon. Majoriteten
Forts. side 23
21
RESULTAT-BØRSEN
Lagkonkurranse for ungd.
26.11. 1983, Fredrikstad
Gutter:
1. NJJK
2. Oslo Judokrets
3. Romerike Judoutvalg
3. Fredrikstad Judoklubb
Jenter:
1. Landøya Judo
2. Sarpsborg Judoklubb
3. Hordaland Judokrets
3. Oslo Judokrets
Åpent Tysk for damer
11.2. 1984, Aachen
+ 48kg:
1. Briggs, England
2. Sriody, England
3. Sink, Holland
3. Bechepay, Holland
+ 52kg:
1. Doyle, England
2. Hrovat, Østerrike
3. Rendle, England
3. Schmidhuber, Vest-Tyskland
+ 56 kg:
1. Rodriquez, Frankrike
2. Winkelbauer, Østerrike
3. Phil ips, Vest-Tyskland
3. Bell, England
-=- 61 kg:
1. Han, Holland
2. Hughes, England
3. Rottier, Frankrike
3. Wahnsiedler, Vest-Tyskland
7. INGER LISE SOLHEIM, NORGE
+66kg:
1. de Kok, Holland
2. Devdier, Frankrike
3. Dekarz, Frankrike
3. Lionnet, Frankrike
-=- 72kg:
1. Glassen, Vest-Tyskland
2. Paques, Frankrike
3. Ulsberger, Vest-Tyskland
3. Posch, Østerrike
Apen klasse:
1. Nijland, Holland
2. Lupino, Frankrike
3. Bogaert, Belgia
3. Wantling, England
Vestkystcup 3.3. 1984
Damer:
-:- 48kg:
1. Kristin Øygarden. MJC
2. Bodil Døssland, BJK
3. Siw Øvland, Vennesla
3. Siv Ulvestad, Sandefjord
+ 52kg:
1. Vigdis Nesse, BJK
2. Anne B. Svendsen Vennesla
3. M_arianne B. Larse~. Stavanger
3. Nina Stensland, Stavanger
+ 56kg:
1. Gerd Nyjordet, Trondheim
2. Anita Lilleng, BJK
3. Randi Skau, MJC
3. Helle Piene, MJC
-=- 61 kg:
1. Line Bergene, Sandefjord
2. Hilde Hjertnes, BJK
3. Karin Semb, Sandefjord
3. Kristin Bue, Landøya
+ 61 kg:
1. lnQer Lise Solheim, MJC
2. Anita Koop, Sandefjord
3. Svanhild Storstein, Haugaland
3. Solveig Mikalsen, BJK
Herrer:
-=- 60 kg - 10 deltagere:
1. Helge Høynes, Budosør
2. Ole Nesse, Stord
3. Jirka Ronzani, Stavanger
3. Per Nordheim, Stavanger
+ 65 kg - 15 deltagere:
1. Dag Andre Espeseth, BJ K
2. Jan Robert Kristensen, Stavanger
3. Jan Egil Hannes, Ålesund
3. Ottar Barsnes, Lillesand
+ 71 kg - 15 deltagere:
1. Eirik Brunvatne, Vennesla
2. Tore Rønstad, BJK
3. Hans Jørgen Vik, Budosør
3. Terje Fløysand, BJK
-=- 78 kg - 20 deltagere:
1. Per Haakonsen, MJC
2. Bjørn Solheim, MJC
3. Kent Westerby, MJC
3. Eivind Holte, Budosør
+ 86 kg - 9 deltagere:
1. Geir Åstorp, MJC
2. Jan Ivar Berge, MJC
3. Svein Gårdsø, Sandefjord
3. Per Magne Eide, BJK
Vestkystcup - Ungdom
Jenter:
+ 40 kg:
1. Monic ka Falck Olsen, BJK
2. Liv Bue, Landøya
3. Benedicte Bruun, Landøya
22
-:- 44 kg:
1. Siren Hel land, Stord
2. Kristin Brekke. Haugaland
+ 52kg:
1. Elisabeth Gunnes, lppon
2. Unni Ljosdal, Lil lesand
3. Janne Flatland, Haugaland
+ 61 kg:
1. Gro Børresen, Fredrikstad
2. Gunn Berit Alven
3. Tiril Schrøder, Landøya
3. Tanje Rydel, MJC
Gutter:
+36kg:
1. Vegard Dybvad, Landøya
2. Terje Grønli, Landøya
3. Karl Martin Lie, Sotra JK
3. Kenneth Øverland, Vennesla
+ 40kg:
1. Kristian Weiergang, Landøya
2. Knut Erik Svendsen, lppon
3. Geir Lian, Budosør
3. Steve Sporøya, Årås
+ 44 kg:
1. Glenn Rune Seland, Budosør
2. Christian Dinsstad, MJC
3. Ole Peder Grip, Stord
3. Audun Hauge, Sotra
+ 48kg:
1. Knut Harefallet, Fredrikstad
2. Glenn Wiik, Haugaland
3. Magne Vestbørstad, Fitjar
3. Lars Hammerstad, Romerike
+ 56 kg:
1. Odd Hansen, Sotra
2. Bjørnar Sørgård, Romerike
3. Atle Syvertsen, Vennesla
3. Morten Jenssen, Budo Drammen
+ 60kg:
1. Jarle Kværner, Lillesand
2. Vidar Laine, Budo Drammen
3. Helge Tveitaskog, Haugaland
+ 78 kg:
1. Kurt Aleere, Fredrikstad
2. Cato Fjeldet, Gjøvik
3. Kjell Jørgen Nace, Asker
+ 52 kg:
1. Håkon Berg, Asker
2. Rune Husmo, Budosør
3. Arne Lillefoss, Fitjar
3. Lars Jørgensen, Lillesand
+ 65 kg:
1. Rolf J. Skår, Romerike
2. Jack Vidar Svendsen
3. Bjørgvin Thorsteinsson, Fitjar
3. Micael Schou, Marienlyst
EM damer individuelt
17. - 18.3. 1984
Pirmasens, Vest-Tyskland
-:- 48kg:
1. Briggs, England
2. Boffin, Frankrike
3. Friedrich, Vest-Tyskland
3. Veguillas, Spania
-:- 52kg:
1. Hrovat, Østerrike
2. Montaguti, Italia
3. Moyano, Spania
3. Heuvelmans, Holland
+ 56kg:
1. Beil, England
2. Winkelbauer, Østerrike
3. Rodriguez. Frankrike
3. Philips, Vest-Tyskland
+ 61 kg:
1. Rottier, Frankrike
2. Wahnsiedler, Vest-Tyskland
3. Di Toma, Italia
3. Hughes, England
7. INGER LISE SOLHEIM.
NORGE
-:- 66kg:
1. Deydier, Frankrike
2. Hartl, Østerrike
3. Lieckens, Belgia
3. De Kok, Holland
+ 72kg:
1. Glassen, Vest-Tyskland
2. Cicot, Frankrike
3. Haydon, England
3. Antoine, Belgia
+ 72 kg:
1. Van Unen, Holland
2. Lupino, Frankrike
3. Arsenovic, Jugoslavia
3. Motta, Italia
Apen klasse:
1. Lupino, Frankrike
2. Motta, Italia
3. Bradshaw, England
3. Kutz, Vest-Tyskland
NM herrer sen. individuelt
24. og 25.3. 1984, Hamar
+ 60kg:
1. Giert Clausen, MJC
2. David Verdu, MJC
3. T . 0 . Hellan, NJJK
3. H. Høynes, Budosør
-:- 65kg:
1. Alfredo Chinchilla, NJJK
2. Eivind Brauer. lppon
3. Erik Brunvatne, Vennesla
3. Dag Espeseth, Bergen
-=- 71 kg (Kongepokalen):
1. Frank Evensen, Sandefjord
2. Per Haakonsen, MJC
3. Geir Andersen, Oslo JK
3. Trygve Njaastad, Bergen
-:- 78kg:
1. Fridtjof Thoen. MJC
2. Kent Westerbye, MJC
3. Bjørn Solheim, MJC
3. Knut Svindland, BSI
+ 86kg:
1. Rune Sundland, NJJK
2. Wilhelm Grimsgaard, MJC
3. Per Hagen, MJC
3. Geir Åstorp, MJC
-=- 95kg:
1. Kay Otto Nilssen, Vennesla
2. Jos Appelmann, Fredrikstad
3. Frans Hellern, lppon
3. Svein Gårdsø, Sandefjord
Apen klasse:
1. Kay Otto Nilssen. Vennesla
2. John Lysholt Petersen, NJJK
3. Fridtjof Thoen. MJC
3. Rune Sundland, NJJK
Blindern Cup I 1984
Damer:
+ 48 kg:
1. Kristin Øygarden, MJC
2. Siw Øvland, Vennesla
+ 52 kg:
1. Anne Berit Svendsen, Vennesla
2. Anne Nystuen, Elverum
3. Hanne Pedersen, KSI
3. Anita Melåsen, Fredrikstad
+ 56 kg:
1. Kristin Aksnes, Ås
Herrer:
+ 60kg:
1. Per Kullbråthen, Sofiemyr
2. Helge Høynes, Budosør
3. Kjell Arne Schevig, Trondheim
3. Nils Smestad, Budosør
+ 65 kg:
1. Dag Andre Espeseth, Bergen
2. Rune Bergmann, Trondheim
3. Ole Chr. Remen, lppon
3. Morten Johansen, MJC
GUTTER:
+ 56kg:
1. Rune Nordstrand, Oslo
2. Andre Walgren, Landøya
3. Harald Tellefsen, Budosør
3. Håkon Berg, Asker
+ 60kg:
1. Helge Høynes, Budosør
2. Rot Arne Bynemø, Budosør
3. Ole Undseth, Asker
3. Bjørnar Sørgård Romerike
+ 65 kg:
1. Tom Nyhagen, Oslo
2. Even Landseng, Oslo
3. Dan Hagen, Oslo
3. Arne Fosseng, Landøya
+ 78kg:
1. Terje Husmo, Budosør
2. Eivind Halaas, Budosør
3. Lars Arne Skår, Romerike
3. Øyvind Bakken, Elverum
2. Heidi Bogsveen, Elverum
3. Randi Skaug, MJC
+ 71 kg:
1. Gunnar Heffermehl, MJC
2. Odd Steinar Tollefsen, MJC Åpent Britisk for menn
+ 61 kg:
1. Hanne Eva Muller, MJC
2. Line Bergene, Sandefjord
3. Ingunn Wright, Drammen
3. Kathrine Aksnes, Ås
+ 66kg:
1. Inger Lise Solheim, MJC
2. Karin Semb, Sandefjord
3. Svanhild Storsteinen, Haugaland
+ 66kg:
1. Anita Koop, Sandefjord
2. Eli Østberg, KSI/OSI
3. Harry Klein, NJJK
3. Torbjørn Næss, Sotra
+ 78 kg:
1. Per Haakonsen, MJC
2. Kent Westerby, MJC
3. Runa Bakken, NJJK
3. Leif Bjerkely, Rykkinn
+ 86kg:
1. Rune Sundland, NJJK
2. Wilhelm Grimsgaard, MJC
3. Bjørn Solheim, MJC
3. Stein Birkelid, Hamar
Asker Cup
JENTER:
+ 48 kg:
1. Kjersti Arntzen, Landøya
2. Lise Grandalen, Drammen
+ 56kg:
1. Kristin Aksnes, Ås
2. Anne Sværen, Asker
3. Heidi Bogsveen, Elverum
Forts. fra side 21
+ 52kg:
1. Anne Nystuen, Elverum
2. Tori ld Martinsen, Landøya
3. Ada Bredalen, Elverum
3. Lisbeth Andreassen, Drammen
+ 56 kg:
1. Ingunn Wright, Drammen
2. Kristin Bue, Landøya
3. Trine Eli Hansen, Romerike
3. Cathrine Aksnes. Ås
kom fra Holland, men også Sverige,
Finland, England, Tyskland, Frankrike,
Sveits, Belgia og Japan var
representert.
Det var to varme måltider om
dagen. Frokosten var fra kl. 07.30 -
08.15, lunsj 12.30-13.00 og middag
17.30 - 19.00. Det var ingen ting å
utsette på menyen, som besto av et
meget sunt og variert tilbud, som
salat, frukt, supper, kjøtt m. m.
Som innkvartering kunne man velge
mellom campingplass eller hotellrom,
det sistnevnte dyrest. Tomanns-
rommene besto av senger,
bad og felles toalett og oppholdsrom
med et annet tomanns-rom. Hovedtreneren,
Wim Boersma, 7. dan, var
fra Holland. De andre var som følger:
+ 60kg:
1. Neil Eckersley, England
2. Bruno Carabetta, Frankrike
3. John Swatman, England
3. Anders Hellquist, Sverige
-:- 65kg:
1. Patrick Boirie, Frankrike
2. James Rohleder, Vest-Tyskland
3. Lue Chanson, Sveits
3. Joe Marehal, USA
7. ERIK BRUNVATNE
11 . ALFREDO CHINCHILLA
+ 71 kg:
1. Kerrith Brown, England
2. Hans Hoogendijk, Holland
3. Mark Earle, England
3. Robert van der Vlist, Holland
7. FRANK EVENSEN
+ 78 kg:
1. Neil Adams, England
2. Christian Sebald, Vest-Tyskland
3. Eddy van d. e. Berg, Holland
3. Rob Henneveld, Holland
11 . FRIDTJOF THOEN
-:- 86kg:
1. Ben Spijkers, Holland
2. Densign White, England
3. Klaus Burg raf, Vest-Tyskland
3. Alfonso Garcia, Spania
-:-95kg:
1. Daniel Delrieux, Frankrike
2. Fernandez Aurelio, Brasil
3. Bjarni Fridriksson, Island
3. Nick Kokotaylo, England
Apen klasse:
1. Christian Vachon, Frankrike
2. Elvis Gordon, England
3. Juha Salonen, Finland
3. Paul Radburn, England
Hiroshi, Minatoya, 7. dan, fra Japan
- Wolfgang Hofman, 6. dan, fra Tyskland
- Frank Thiele, 6. dan, fra Tyskland
- Erick Scherer, 6. dan, fra Tyskland
- Michiel Gros, 5. dan, fra
Holland - Marcel Degrote, 5. dan,
fra Belgia, og Jan Dotinga, 5. dan, fra
Holland. Gjestetreneren og tidligere
verdensmester i inntil 65 kg var
Nomura fra Japan.
Fra venstre: Ole Chr. Remen, Signe Kaarsberg, Anne Karine Haug og Haavard Moe.
Siste kvelden ble det arrangert et
«final-party». Man hadde ved ankomsten
fått utdelt kuponger som man da
skulle bruke til forskjellige anretninger.
Dette var populært og en fin
avslutning på den 29. internasjonale
judosommerskolen i Papendal.
De som er interessert i den 30. leiren
i Papendal, kan skrive til: lnternationale
Judo Zommerschool, vi Michiel
Gros, Soestdijksekade 252, 2574
A W-Oen Haag, Holland.
PS! Forbundet har også mottatt denne
innbydelsen - til orientering.
Anne Karine Haug
23
EMNEHEFTER
for SALG
INTRODUKSJONSKURSET
Heftetgiren kort, men allsidig inn- 10
føring i judoens bestanddeler. kr. · ,-
AKTIVITETSLEDERKURSET
Dette er selve grunnsteinen i vår
utdanningsmodell for trenere. -
Kurset vil gjøre deg i stand til å 25
lede et nybegynnerkurs. kr. ,-
GRUNNKURSIKAMPREGLER
Heftet er laget for å bidra til en
bedre forståelse av kampreglene
både for utøvere og dommeraspi- 2 ran ter. - Heftet er ri kt i 11 ustrert. kr. 5 , •
INTERNASJONALE KAMPREGLER
Dette er dommerens «bibel» med
kommentarer. Den bør være med 1 0
på alle stevner o. I. kr. ,-
STEVNEREGLEMENT
Heftet bør ligge på alle stevnearrangørers
nattbord . Her får du
svar på de fleste av problemene 10
som kan dukke opp. kr. ,-
GRADERINGSREGLEMENTET
Her vil du se hvordan en går frem
for å få graderingsrett, og kravene
til de enkelte graderinger. 10
Et meget nyttig hefte. kr. ,-
ALT DETTE OG MER TIL KAN DU BESTILLE
PÅ FORBUNDSKONTORET!