Norsk judo, nr. 2 – 1981

  • Version
  • Download 822
  • File Size 6.60 MB
  • File Count 1
  • Create Date 1. september 1981
  • Last Updated 12. april 2017

Norsk judo, nr. 2 - 1981

Norsk judo, nr. 2 - 1981

NORSK JUDO
Nr. 2 - 1981

Viktig melding til kasserere!
Alle foreninger og lag kan få et passe antall
medlemskort kombinert med postgiroinnbetalingskort
GRATIS ved første gangs
bestilling.
"Postgiro-medlemskort" letter innkrevingen,

forenkler betalingen og gir god oversikt til
enhver tid. Send inn svarkupongen eller ring
oss og be om nærmere opplysninger.
Postgirokontore
Biskop Gunnerus gate 14 OSLO 1 ~ Tlf. (02) 40 90 55
Pol Vennligst BREV l send informasjon om
1 "Postgiro-medlemsl{ort:'
Kan sendes
ufrankert
i Norge.
Adressaten
vil betale
portoen.

Avtale nr. 05000011
I
I
POSTGIROKONTORET I
Markedsavdelingen I
Sentrum
OSLO 1 I

Redaktørens spalte:
"EN SOMMER ER OVER" heter det i sangen, men jeg spør, " har det vært noen sommer?"
På judo-hold har det vært en heller " het" tid.
K.fr. avisskriverier om å være "ført bak lyset av eget forbund".
Uttaket t il VM har også vært med på å få blodet til å stige hos mange.
Imidlertid er det å håpe at de som sti ller på matta i Maastricht gjør en god figur og i
hvertfall kommer ut av poolen.
En annen avgjørelse som har fått judofolket til å bli litt hete, var at forbundet valgte å
benytte materiellstøtten i tråd med årstingsvedtaket.
Nå skal det sies at svært få klubber ville ha fått et støttebeløp over kr 4.000,- og ingen
over kr 5.000,-. I og for seg små beløp, men store for trengende klubber. Neste år
vil fordelingen bli foretatt via Fylkene, det vil bli redegjort nærmere for dette på et
senere tidspunkt i INFO.
Det har også skjedd hyggelige ting i sommer.
- Macconnell's første besøk i kretsene var i følge aviser en suksess fra start til mål.
Det meldes at Haugerud Judo Center har vært åpent i hele sommer med tildels godt
besøk.
Hans Petter Andreassen og Alfredo Haugen har meddelt at de har hatt en fantastisk
inspirerende trening i Tokyo i sommer og at andre norske judokas er hjertlig
velkommen.
Så er det noen som vil gi økonomisk støtte til et par utøvere for trening i Tokyo,
kan beløpet sendes forbundskontoret.
Det har kommet inn en del stoff til redaksjonen - og takk for det, - og hvis det er
noen som kan hjelpe til med å skaffe små eller store annonser, tar jeg også det i mot
med takk.
Hva med stoff fra kretsarbeidet rundt omkring?
Andreas
INNHOLD SIDE
Redaktørens spalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Til aktive såvel som trenere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Trim med judo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Gull til Inger Lise Solheim.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Judo i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Sølv t i I Alfredo Haugen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Judo-Norge rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Væsketilførsel under konkurranse og trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Judo-Norge rundt ... .... .. ..... .. . . ..... .. ........ . . . .... . 10
Budosør med i nordisk vennskapsutveksling på Island . . . . . . . . . . . . . . 11
Judo-sommerleiren på Stord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Toppidrett og menstruasjon . .. . . ... . ... . . . . ..... .. .... . .. .. . 12
EM - herrer ... ......... ... ... ........... . .. ... ... . . ... .. 13
Teknikk ved lsao Okano . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Våre EM kandidater ... ..... .. ... . ...... .. . . ... .. . . . . .. .... 15
Treneren og passive foreldre øker frafallet i idretten . . .. ... . . . .. ... 16
All - Japan Judo Mesterskap 1981 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Forsidebi Idet:
Gull ti l Inger Li se i Apent Tysk
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør
AND REAS WANGEN
Red. komite:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 13 42 90
Bankg iro : 6094.30.95232
Postgiro: 2079754
Annonsepriser:
1 /1 -side kr 2.000,-
1 /2 -side kr 1.200,-
1 /4 -side kr 700,-
1 /8 -side kr 400,eks.
moms.
Utgivelsesdatoer:
Mars, september, desember
Trykkeri:
KM Trykk
Oslo
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolev. 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 13 42 90
Ettertrykk uten ki ldea nvi sning
forbudt.
3
Til aktive såvel som trenere:
Chr isto pher Gi ertsen
Noen tanker om tilleggstrening for judo
De fleste judoklubber i landet har for
t iden mindre treningstid enn de ønsker.
Store avstander gjør ofte at det blir
vanskelig for dem som vil satse litt ekstra,
å få t rent i naboklubbene. Dette understreker
klart behovet for t illeggstrening,
som t il en viss grad kan oppveie manglende
judotrening. Med tilleggstrening for
judo , mener jeg all trening utenom
judo, som har til hensikt å øke prestasjonsevnen
i en judokamp ( løping, styrke,
bevegelighet osv.). Et av de viktigste
kravene til denne treningen, er at den har
et bevegelsesmønster som ligger nært opp
til de bevegelser en finner i judo. I de
f leste tilfeller kan en si at ti lleggstreningen
blir bedre jo nærmere den ligger opp
til de viktigste judobevegelsene.
Motivering
Mange t renere legger ofte opp sine
programmer nærmest vitenskapelig, men
tenker ikke alltid like mye på at utøverne
skal orke å gjennomføre denne treningen.
Dette ser en st adig eksempler på i nesten
alle idrett er. De fl este judoutøvere i
Norge har imidlertid ikke en personlig
trener som kan legge opp et program for
dem. Mange vet derfor ikke hvordan en
bør gå fram, de rsom en har lyst til å trene
litt ekstra på egen hånd. De ivrigste
setter derfor planløst i gang på egen
hånd, mens flesteparten ikke gidder.
Resultat et blir ofte at en gir seg etter
noen få uker fordi denne treningen har
utvik let seg til å bli et slit. Et vikt ig krav
t il ekstratreningen er derfor at den må
være lystbetont, slik at en blir motivert
til å fortsette.
Tilvenning
Før en kan begynne å snakke om intervalltrening,
formkurver o .l., tror jeg det er
vikt ig at utøverne først har vennet seg til
denne typen trening over en viss tid. Ved
f.eks. løpetre ning tror jeg at man først
etter en ti lvenningsperiode vil være
psyk isk ru stet t il "tøffere" treningsformer.
Derfor bør konkurranseutøvere
på topp nasjonalt nivå, som ka nskje
kjører et knallhardt program, tenke seg
om før de prøver å overføre sin trening på
en gruppe som de kanskj_e er leder for .
Regelmessig t rening
Det er ikke bare t ype trening og intensitet
en skal venne seg t il, men også å utføre
4
tren ingen ved jevne mellomrom. Det er
derfor viktig å sette seg et mål som en har
mulighet for å klare i f lere måneder.
Har man f.eks. bestemt seg for å løpe en
gang i uken, skal en løpe selv om det
f.eks. er snøstorm hele uken. Først etter
noen måneder med regelmessig trening,
kan en kanskje begynne å merke resultater.
Det er derfor viktig å være tålmo·
dig, og ikke gi opp på veien.
Løping som eksempel
Til nå har jeg skrevet nokså generelt
om de viktigste grunntrekk ved starten av
tilleggstreningen. Som et konkret eksempel
vil jeg nå ta for meg en enkel skisse
over et program for løping. Løping,
spesielt raske spurter i motbakker, tror
jeg er en bra øvelse for judo samtidig som
den vil forebygge skader i ankler og
knær. Målet med programmet som
nå skisseres opp er å gjøre en utøver i
stand til å løpe ca. 7 km på en halv time.
Denne grensen mener jeg en bør kunne
sette før en begynner med "tøffere"
treningsformer. Dette programmet tar
derfor utgangspunkt i at en ikke klarer
den nevnte grensen.
Følgende regler må en prøve å overholde:
Løp minst en gang i uken,
høyst to.
(Husk at du skal gjøre dette regelmessig
i flere måneder. Ikke sett deg
for stort mål.)
Løp aldri mer enn ca. 30 minutter.
Velg løype i trivelige omgive lser.
Start hver gang med rolig jogging.
(Gå litt hvis du liker det.)
Løp i jevn rytme til du merker
at du begynner å bli sliten. Ikke prøv
å press d eg se lv til å holde ut. Stopp
heller og hvil deg. Gled deg over den
friske luften og naturen.
Når du stopper for å hvile deg skal du
a lltid gå. Ikke sett deg ned.
Hvil deg, løp. hvil deg. Fortsett slik
ti l du ikke o rker mere. Tøy ut, ta deg
en dusj , og tenk etter om du ikke nå
føler deg oppkvikket til å ta fatt på
andre gjøremål.
Mange vil kanskje riste på hodet når de
leser dette, og si til seg selv at en kan da
ikke komme i form uten å presse seg se lv.
Reglene ovenfor gjelder imidlertid bare
den første tiden og er satt opp med
hovedhensikt å forhindre at motivasjonen
som lå til grunn for å starte
med denne treningen, blir drept på
grunn av en altfor intens start. Etter en
stund vil man høyst sannsynlig føle en
lyst til å presse seg. Da er det på tide å gå
videre.
Etter noen uker
Finn en løype som er slik ut (fig. 1)
og går i en sløyfe. Du skal bruke ca. 30
10 min 20 min 30 min
Før en enkel treningsdagbok som ser slik
ut:
Dato Tid Løype
20/7-81 29.30
Nye regler:
Varm opp på forhånd.
Løp 10 min. fram til bakken. Forbered
deg mentalt på å spurte opp
første motbakke. Tenk deg at du skal
"vinne" over bakken. Ikke gi deg tør
du er oppe. Når du kommer opp vet
du at du får hvile i en slakk nedoverbakke.
Gjenta dette i neste nedoverbakke.
Denne øvelsen gir i tillegg til
økt styrke og kondisjon også en økt
"fighting spirit" på matten fordi en
lærer seg til å holde ut når en begynner
å bli trett.
Hvil deg mellom motbakkene. Ikke
stopp helt opp.
Ta tiden hver gang du er ute å løper.
Ikke prøv å sett rekord hver gang.
Når været er pent og du føler deg
"lett" i kroppen skal du prøve å sette
rekord. På denne måten vil en kunne
se framgangen svart på hvitt.
Når du er kommet ned i 25 min.
på løypen som du opprinnelig brukte
30 minutter på, skal du utvide løypen
med 5 minutter, og så løpe deg
ned igjen til 25. Når du klarer å løpe
ca. 7 km. på 30 min. er målet nådd,
og du er moden for "tøffere" programmer.
Som en avslutni ng vi l jeg be dere som
synes programmet er latterlig enkelt, å
tenke igjennom om det ikke nettopp er
dette som er en del av styrken ved det.
Det vil muligens ta lengre tid før en
kommer i form, men til gjengjeld har
tilleggstreningen kanskje blitt et lystbetont
foretagende som en er motivert
til å fortsette med.
Trim med judo
Judoforbundet håper at de enkelte klubber etterhvert vil satse på TRIM MED JUDO.
Med dette tiltaket vil en kanskje f1I kontakt med voksne som kan være med å ta i et tak når det trengs.
Fredrikstad Judoklubb har hatt et rent trimparti i et halvt år nå og her forteller Tore W. Adamsen om tiltaket og erfaringene.
I januar sendte vi ut brev til alle foreldre
som hadde barn i judoklubben samt
annonserte i loka lpressen under mottoet:
Lyst til å komme i form? Trim med judo!
Det møtte frem 7 stk. og vi startet et
parti. Avisene kom innom og vi fikk bra
omtale om vårt tiltak. Etterhvert kom
flere til og til slutt var det 12 personer
som trente en time to ganger i uken.
Hvordan var kjønnsfordelingen?
Den var noe skjev kan man trygt si, for
det var en mann og elleve kvinner. Mannen
var kommet pga. presseomtale mens
de øvrige kom via medlemmer og kjente.
Hvordan var treningen lagt opp, ble det
mye kast osv?
Nei, hovedvekten ble lagt på fall/rulleøvelser
og ne-wasa. Videre var det fri gjøringsøvelser
pluss håndledd- og armbend.
Etterhvert kom vi også innom noen
enkle kasteøvelser. Det ble også lagt vekt
på bevegelighetstrening.
Målsettingen var å la deltakerne få svette
litt og bruke musklene samt lære litt judo.
Når vi nå tok ferie var alle enige i at dette
hadde vært en fin måte å bedre kondisjonen
på. For det skal tilføyes at de
fleste hadde vært uten trening i lang tid.
Når det var så mange uten trening, da
måtte det vel oppstå en god del med
skader?
For at vi skulle høste erfaringer med alt vi
foretok oss med det første trimpartiet
har vi notert alt som har skjedd og i
følge våre notater har følgende skader
inntruffet:
1. Brudd i en lilletå. Borte fra treningen
i 4 uker.
2. Forstuet ankel. Borte fra treningen
i 3 uker.
3. Forstuet skulder. Borte fra treningen
i 1 uke.
Så ser vi på alderssammensetningen som
har vært mellom 23 - 50 år. Med tyngdepunktet
over 30 år må en kunne si at
judo er ingen " fali" form for trim.
Hva med fremtidige trimpartier, vil dere
legge det opp på samme måten?
Vi har høstet en god del erfaring i løpet
av denne perioden. Det kan fastslås at
slike tilbud slår best an hos kvinner, vi
vet videre at mange kvinner ikke vil
komme pga. at det er åpent for begge
kjønn, men til tross for det vil vi antakeI
igvis kjøre felles trening neste år også.
Når det gjelder annonseringen neste gang
vil vi gå ut med "judo som trim og selvforsvar".
Dette fordi vi her i byen har fått
konkurranse fra noen som tilbyr "effektivt
og humant selvforsvar".
Til slutt vil jeg bare få tilføye at skulle
det være klubber som går med tanken om
å opprette trimpart i og har ting de lurer
på i den forbindelse, så kan de ta kontakt
med oss i Fredrikstad, vi har tross alt
høstet noen erfaringer.
Takk for trimpraten.
A.W.
Væskebalansen må være i orden.
brukes såvel av Norske som Svenske
topp judoutøvere.
Selges gjennom:
Inge Jarl Clausen
Østagløttvn. 10
141 5 Oppegård
Tlf. (02) 80 34 06
5
Gull til Inger Lise Solheim, MJC'
i åpent tysk mesterskap
På tilbaketuren oppdaget vi at samtlige
var allergiske mot sjokolade. Vi var
utrolig hovne i kroppen, og så vel også
fram til en tynn kopp te i uken før
Også jenter kan judo. neste stevne?
av Hilde Hjertnes
TåNlne trillet og Inger Lise var kjempe
glad for bronsemedaljen. Mens hun hev
seg over brødblingsene slo vi øynene over
til neste matte, for Heidi (Andersen)
gikk en rask kamp som førte henne til
Norges andre bronsefinale i klassen under
61 kg.
Inger Lise tenkte på en varm dusj, skulle
bare se Heidi's bronsefinale først.
- SOLHE IM, NOR., står det på tavla
og lenge leve det gamle systemet. Nr. 2 i
pulje A mot nr. 1 i pulje B, nr. 2 i pulje
B mot nr. 1 i pulje A!!!
Det gamle Brasilianske pool-systemet var
som nytt, og Inger Lise lett forvirret med
preg av "en bronsevinners seiersrus" for
på matta igjen. " lppon", og heiegjengen
var i ekstase, "hun er i finalen?!" Norges
lille heiagjeng ekspanderte raskt og det
ble en fornøyelse å se Inger Lise ta GULL
i åpent tysk mesterskap 1981 .
Vi har ingen grunn til å være mindre
fornøyd med Heidi's innsats. Hun tapte i
bro nsefinalen for en ippon ikke alle var
enig i, men en 5. plass i en klasse som
talte 64 deltagere står det respekt av.
Teknisk sett utfyller Heid i og Inger Lise
hverandre meget godt. Inger Lise vant de
fleste av sine kamper i newaza, mens
Heidi vant sine på ipponkast, med unntak
av en som var en shimewaza.
Mesterskapet talte 270 deltagere fra
13 nasjoner. Kampene gikk på fire mattefelt,
hvor jentene beviste at de driver med
en idrett de behersker.
Turen nedover gikk på hjul langs Europas
motorveier. Erik Mølmen kjørte "mat·
bilen", men i bussen satt Buscher'n "and
the weig ht watchers".
En sikker sjåfør med kartleser av ymse
kva litet, skjønt vi unnlot Belgia i siste
I iten, aber Dusseldorf? ............ . IJ I

Hvert minutt på autostradaen var med på
å fortære uønskede gram, aldri så gale,
det er godt for noe, vekten vippet ikke
på noen.
En av tyskernes kommentarer:
"En hel dag med kalorifri bussreise,
jubler i hop på vekta, hiver seg over sjokoladen,
og så tar de GULL!. + 16 kampseiere????"
VEKTPROBLEMER?
De som var med:
Kristin Øygarden, MJC - 48 kg
Reidun Mykklebust, KSI ... . . - 61 kg
Kirsten Mathisen, Sandefj . ... . - 61 kg
Heidi Andersen, NJJK . . .. .. . - 61 kg
Inger Lise Solheim, MJC ..... - 61 kg
Hilde Hjertnes, BJK .. . . .... - 66 kg
Gry Alexandersen, KSI .. . . . . . - 72 kg
Kari Nordheim, KSI . .. . . ... . - 72 kg
Fra Hilde Hjertnes har redaksjonen fått oversendt følgende dikt, dette fordi hun synes
synd på landslagstreneren som til stadighet må påminne jentene om vekta. (Eller er det
for å trøste seg selv etter en hard eksaminasjon uten mosjon) ...
IDEALVEKT ER INTET VEKTPROBLEM
(det er et høydeproblem)
Ei mangler treningsiver
teknikk eller kondisjon
- inn på matten siver
jenter som liker mosjon
Ei mangler treningslokal
matte eller judo-drakt
ei mangler treningsmoral
med respekt for idrettens makt ( ! ?)
Ei mangler landslagsjenter
leder ell er instruktør
- utenfor, mange som venter
de blir med den dagen de tør.
MEN:
Hans skal danne sitt lag
til EM i åttito
blandt kilo'enes evige jag
"HVEM VEIER HVA, AKKURAT NO??"
Den ene hun blir mindre
den andre blir for tung
den neste kan ingen lindre
hun vokser ford i hun er ung
Nå må vi stabilisere
vår judoaktive kropp
for vil vår trener mere
når alle går ned og opp? Slik Bjørn Solheim "ser" oss.
Judo i skolen
JUDO, REDNINGEN FOR NIH-STUDENTERS YRKESPRAKSIS.
ved Anne Schumacher og Hilde Hjertnes
"Entusiastiske" studenter skal ut i tre ukers yrkespraksis hvor målet er "å utvide kunnskaper
om og ferdigheter i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre, begrunne og vurdere
lærerarbeid", sitat NIH's fagplan. "Studiet skal videre bidra t il å utvikle under·
visningsstoff og metode samt fremme pedagogisk interesse, ansvar og holdning".
Nå har det seg slik at enkelte studenter ikke fullt ut tar sikte på å utdanne seg til kroppsøvningslærere
og interessen for yrkespraksis er deretter.
HVA GJØR MAN DA?
Av f ine formuleringer nevnt innlednings·
vis griper vi fatt i ordene holdning og inte·
resse og ut i fra disse formulerte vi et
prosjektforslag om å forsøke judo i skolen.
Vi. ville skape interesse blant elevene
og sist men ikke minst luke vekk feilak·
tige holdninger.
Selv med en skeptisk øvingslærer i hælene,
lyktes det oss å få godkjent judo som
prosjektarbeid.
Målet var å gjøre judo kjent og bevise at
det er fu llt mulig å drive med judo i
skolen.
Vi fikk låne drakter på NIH og utgangspunktet
var å ha judo i to klasser, en med
drakt og en uten.
Interessen var enorm, ryktene spredde
seg like fort som øvingslærers fortvi lelse.
Til slutt hadde vi 10 judo timer i uken.
Vi fikk hjelp av tre gutter ved Riis-skole
som er aktive judoutøvere til å holde en
oppvisning slik at resten av skolens elever
fikk vite hva judo dreier seg om. De
"snille" guttene på Riis var David Verde,
Morten Johansen og Bjørn Blindheim +
store Bjørn Solheim, som alle gjorde en
hederlig innsats på skolens antistøtdempende
"lappeteppe".
Pga. den store interessen måtte øvingslærer
bite i det sure eple og innrømme at
judo egner seg godt i skolen.
Selv følte vi ingen store problemer med å
gjennomføre et slikt opplegg.
KONKLUSJON
Drakten hadde nok en viss betydning, den
var med på å forsterke nyhetens interesse,
skjønt motivasjonen også var ti lstede
hos gruppen som gjennomførte uten
drakt.
Nå måletmed
en konto i Kreditkassen
Vi kan ikke garantere heder og gull.
Men dine økonomiske mål kan vi
hjelpe deg å realisere. Kom innom
Kreditkassen for å få praktiske tips
om lønn, lån og sparing.
I( l(REDITl<ASSEN
-bank for folk flest
Et matteareal er en forutsetning for å
drive judo, men kvaliteten på dette er
av mindre betydning i skolesammenheng.
Vi var i hvert fall overbevist da samtlige
elever kastet sine partnere med OiJOShi
etter fire skoletimers undervisning i judo!
Feilaktige holdninger er til for å bekjempes,
fram for den "myke vei".
De . Norske Judo-landslagsd raktene er
blitt populære.Nedenstående annonse
ble rykket inn i Bergens avisene.
Til deg (dere) som
stjal
en forsende/se med
drakter til det
norske Landslaget.
Draktene er vanskelig
omsettelige Idet
dette er en spes/el
landslagsmodell.
VI oppfordrer derfor
herved tyvsn(e) til li
levere tilbake de
draktene som fort·
satt savnes. Kontakt
oss eventuelt sno·
nymt - bare ri fAr
draktene igjen.
OBS.
Riktignok er Pstrick kjem·
pepopulær, men hvorfor
stjele nllr vi har slike knall·
gode pristilbud.
Besøk vir forretning. Hilsen
Pstrick Norge cio.

Har du hørt om de to svenskene
som bestemte seg for A kjøre
bli fra Stockholm Ill Kiruna?
De tok Ingen sJanser pA A
slippe opp for bensin - sA de
kjørte I to biler ...
Hva er dummere enn en
svenske?
To svensker . ..
Og sA var det svensken som
var I London sammen med sin
kone. De gikk Inn pA en pub, han
ville ha whisky og hun bare
Juice. Den verdensvante svensken
sa tlf kelneren:
- One whisky, and do you
have any use for my wlfe . .. ?
7
Sølv til Alfredo Haugen, NJJK,
i den internasjonale juniorturneringen i Toulouse
Alene, med tog reiste Alfredo Haugen,
NJJK, ned t il den store juniorturneringen
i Frankrike. Det var med en viss opt i·
misme vi så frem til å få resultatene derfra,
for Alfredo hadde i tiden før reisen
vist meget solid form.
Her følger hans beretning fra turen:
Turen nedover gikk etter fastlagt plan.
Fredag 20. grytidlig møtte jeg de andre
deltakerne på jernbanestasjonen Gare
d'Austerlitz i Paris for å ta turen til
Toulouse. På toget ble vi spandert på
frokost.
Vel fremme utpå ettermiddagen var det
en so lid middag på hotellet og så en
løpetur for å justere vekta.
Lørdag 21.: Veiing kl. 8.00 problemfritt.
Da smaker derfor den solide frokosten
så mye bedre. (Dette er noe for jentene).
Frem til lunch kl. 11.30 var det ut for å
kikke på Toulouse. Etter lunch ble vi
hentet og kjørt til hallen. Hallen var ny og
spesielt bygget for judo-konkurranser.
Følgende nasjoner var med: Sovjet,
Polen, Øst- og Vest-Tyskland, Italia,
Frankrike og Norge.
I min pu lje var følgende deltagere: Deme·
nech og Sintes begge Frenkrike, Blach,
Polen og Buden, Ø-Tyskland. Jeg kom ut
av poolen etter Demenech og gikk semifinalen
mot Limanowka, Polen. Demenech
sku Ile møte den franske mester
Massina. Før disse kampene var det en
pause som ble fylt med fo lkloredansere
fra distriktet samt noen taler. En av de
bemerket "den vesle utsendinga fra
Norge".
Kampen mot Limanowka vant jeg etter å
ha fått inn to Ouchi-Gari som begge ga to
yuko. Stor jubel fra tilskuerne.
Den andre semifinalen endte med hantei
og Massina som vinner.
Finalekampen på 7 minutter vant Massina
med en koka. Til dømmingen er å bemerke
at noen få av de uklare bevegel·
sene t il franskmannen kunne ha vært
diskutert mer nøye, men tross a lt (for å
8
være ubeskjeden) finalen gikk på et meget
høyt teknisk nivå med mye spenning.
Sølvet var sikret og stor applaus fra et
hyggelig publikum.
Generelle bemerkninger:
Grovt sett, ut i fra resultatene, viste
Sovjet en klar overlegenhet etterfulgt av
Frankrike, med henholdsvis 4 og 2
seiere. Det er vikt ig å bemerke at landslagene
til de respektive land ble sendt for
å bli testet for eventuelt uttak til junior
VM i Brasil. Den europeiske Judo har
stadig hatt fremgang, mens dagens
"japanske stagnasjon" er mer tydelig.
Dermed er det god grunn til å understreke
den norske plasseringen, en 2. plass her
viser at vi hjemme i Norge ik ke ligger noe
etter europa når det gjelder teknikk og
psykisk-fysisk styrke/kond isjon.
Den siste setningen er frempresset av
redaksjonen. Alfredo er for beskjeden til
å si sånt uoppfordret.
A.W.
idrett uten
alkohol

Judo-
Norge
rundt
HAUGERUDJUDOCENTER
Dojoen på Haugerud har holdt åpent hus
to ganger i uken i hele sommer. Dette
har tydelig vært et meget popu lært tiltak.
Det har vært svært godt med besøkende
av begge kjønn som har ønsket å holde
judo-formen vedlike.
Spesielt heldig har det vært for gutta som
kjemper om en plass på VM-laget.
I tillegg til judo-trening har det vært
dugnad på utgraving av et rom på ca.
50 m2 som er tenkt brukt til vekt apparat
rom. Oslo Kommune har ymtet frempå
om muligheten for en økonomisk
støtte.
Ellers har centret også hatt besøk tre
ganger av ubudne gjester utenom treningstiden
, uten at det heldigvis er gjort
noen skade på inventaret.
Marienlyst JC deltok i Kieler Woche og
klarte en meget overraskende tredjeplass
i kamp mot 25 av europas beste
klubblag. lfl. vel informerte kilder så var
de bare en hårsbredd fra å komme i finalen.
Det må sies å være en sterk prestasjon
når man også vet at Giert Clausen ikke
var med p.g.a. sin skade han pådro seg
under EM.
NJJK var invitert til å delta i Goteborg
Judoklubbs jubileumstrening i anledning
GJK's 20 årsjubileum.
Totalt deltok 8 klubber. NJJK møtte et
sammensatt lag fra Nord-Holland i semifinalen
og måtte se seg slått, men bronsemedaljen
var sikret.
Væsketilførsel under
konkurranse og trening
Av Olav Aasmundrud
Et menneskes ·fysiske prestasjonsevne avhenger
av medfødte anlegg, treningstilstand
og en rekke andre faktorer.
Reduksjon av musklenes glykogendepot
og blodets glukose-(druesukker) innhold
og væsketapet under langvarig hardt
muskelarbeid er slike faktprer.
Musklene benytter seg særlig av to drivstoffer:
Fett og karbohydrater. Fett er
" lavoktan" -drivstoffet og benyttes som
hoveddrivstoff ved lave belastninger (50%
temperaturen over 41,5° C, kan døden
inntreffe (heteslag). Varmen fjernes fra
kroppen først og fremst ved svetting.
Ved svett ing skilles vann ut og fordamper.
Fordampingsvarmen tas fra kroppen som
kjøles. Dette skjer særlig når det er varmt
i omgivelsene, som ved sykling, maraton,
orienteringsløp o.l. om sommeren, men
også ved ski løpning om vinteren.
Væsketapet reduserer den fysiske arbeidskapasitet.
For hver % av kroppsvekten
av maks., og lavere), dvs. ved gang, jog- som tapes i væske, synker kapasiteten, og
ging m.v. Vi har nok fett i kroppens
fettvev til å holde det gående i mange
dager.
I musklene er det lagret et annet drivstoff,
et karbohydrat som kalles glykogen
og som er bygget opp av druesukkerenheter
(glukose). Glykogen (og glukose)
er "høyoktan"-drivstoffet, og det benyttes
som hoveddrivstoff ved store belastninger
(over 50% av maks.) . Musklenes
glykogenlagre er relativt små og tømmes
lett i løpet av en t ime eller to. Når det
ikke er mer "høyoktan" -d rivstoff igjen,
kan ikke musklene opprettholde det
høye akt ivitetsnivå. Musklene må da gå
over til å brenne fett, og farten reduseres
betydelig.
Når glykogenlagrene i musklene tømmes,
begynner muskelcellene å ta opp druesukker
(glukose) fra blodet. Vi har en
liten reservetank med glykogen i leveren.
Dette glykogenet brytes ned til glukose
og etterfyller glukose i blodet etterhvert
som dette tas opp av musklene. Men
leverglykogenlageret er bare nok til ca.
20 min. aktivitet, og når dette lageret
tømmes, synker glukoseinnholdet i blodet.
Dette fører til at hjernen (sentralnervesystemet)
, som bare kan bruke
glukose som drivstoff, ikke lenger får
nok drivstoff. Dette fører igjen t il svimmelhet,
matthetsfølelse, synssvingninger
og i alvor lige ti lfe lle t il koma.
Når drivstoffet forbrennes ved hj elp av
luftens oskygen i kroppen, frigjøres det
store mengder varme. Dersom denne varmen
ikke fjernes, fører det til at kroppstemperaturen
stiger. Kommer kroppsderved
prestasjonsevnen, med 10%. Et
væsketap på 10% av kroppsvekten kan
være dødelig.
Det er således meget viktig å påse at
væsketapet erstattes hurtigst mulig. Det
bør tilføres både drivstoff (druesukker)
og kjølevæske (vann) under langvarige,
harde fysiske anstrengelser.
Mengden av væske som skal tilføres varierer
med lengden og intensiteten av den
fysiske aktivitet og med lufttemperaturen.
I prinsippet skal det ti lføres like mye
væske som man mister i konkurranse eller
under trening. Væsketilførselen bør foregå
etter regelen: Lite og ofte, 1- 3 dl.
hvert 15. - 20. minutt.
Når vi mister væske, blir vi tørste, men vi
blir utørste før væsketapet er dekket. Vi
må derfor drikke mer enn hva tørstfø lelsen
ti lsier. Drikken bør derfor være velsmakende,
og du må trene deg til å kunne
drikke mye under langvarige, fysiske
anstrengelser.
Hvor meget druesukker drikken skal
inneholde, avhenger av væsketapet.
Utnyttelsesgraden av den væske du drikker
avhenger først og fremst av uttømm
ingshastigheten fra magesekken. Vann
oppsuges fra tarmen og dersom væsken
blir liggende i magesekken vil den ikke
komme til nytte.
Uttømmingshastigheten fra magesekken
reguleres av bl.a. druesukkerkonsentrasjonen
i væsken. Desto høyere konsentrasjon
desto langsommere uttømming.
Når væskebehovet er stort, som ved
sommeridretter (mer enn 25°C), anbefales
det å tilføre en 3-5% druesukkeroppløsning.
Når væsketapet er beskjedent
(mindre enn 10°C i luften), bør drikken
inneholde 7 - 10% druesukker.
Det er viktig at du prøver deg fram når
det gjelder hvor mye væske og druesukker
du har behov for under konkurranse
og trening.
Når du er sl iten.
trenger kroppen
nytt drivstoff.

væskcbalc1nspn og
til fører
druesukker og
Smaker godt.
slukker tor~ten
og gir energi.
Fores av din
sportshandler.
idrett uten
alkohol
9
Judo-
Norge
rundt
JUDOFOLK I I LOEN
På hjemturen fra Åpent Hollandsk for
herrer i april i år var judo-gutta nok en
gang i "i lden", bokstavlig talt.
Som seg hør og bør, går idrettsfolk tid lig
til sengs, men når de kom ned i den store
sovesalen oppdaget de en mann som
hadde fyrt opp et bål midt i rommet.
Det brant lystig.
I Iden b le im idlertid slukket og mannen
fikk føle hva gutta hadde lært av armbend
og kvelninger.
Resultatet var en bedre middag på Jahre
Line's bekostning ved kapteinens bord.
Oppland Judoutvalg fikk nærmest en "flying start" da vi via Tromsø Judoklubb f ikk
vite at 6. dan Ken Freeman fra Barbados vil le passere fylket på vei sydover gjennom
Norge. Avtaler ble gjort på sparket, og med totalt 5 dagers organisering var saml ingen
et faktum.
Samlingen foregikk i Tranbergha llen i utkanten av Gjøvik sentrum. Samlingen var
åpen for alle judokas uansett alder og kjønn. Rent praktisk ble samlingen delt opp i
to økter a to og en halv time. Hvor den siste Økten igjen var delt i to.
Freeman startet opp med en sol id oppvarming som inneholdt en rekke godbiter for
klubbenes instruktører. Etter oppvarmingen instruerte han vekselsvis i kast-teknikk
og bakketeknikk med hovedvekten på kombinasjoner og motkast.
Siste del av siste økt ble brukt til armbend og kveleteknikker, og var dermed forbeholdt
seniorene. Judofaglig var samlingen en suk sess og alle som deltok fikk sitt, uansett
nivå.
Vi vi l takke Tromsø Judoklubb som fikk i stand dette celebre besøk og utfordrer
hermed Tromsøfolket til å gi en bredere presentasjon av judoprofessoren Ken Freeman
i et nummer av Norsk Judo.
BILDET. (Foto: Christopher Høstmælingen)
Ken Freeman omgitt av judoutøvere fra Oppland
Edgar Hansen
10
HENNING OLSEN 10 ÅR
Henning f ikk være med til Vestkyst Cup
i mai og som reisefølge var hans mor med.
Ferden gikk med tog og underveis sjarmerte
Henn ing de eldre damer som var i
samme kupe bl.a. ved å dele ut karameller.
Til historien hører at en av de eldre
damene spurte Henning hva han sku lle
gjøre i Bergen. "Til Bergen for å kjempe
i judo, har dere lyst t il å komme t il
Landåsha llen og se på meg?" inviterte
Henning. Damen: "Gid spi ller dere
LUDO i en så stor ha ll da?" Henning
b le litt snurt over denne mangelen på forståelse
for verdens beste sport og svarte
på følgende fornuft ige måte: "Abonner
på "Norsk Judo" så kan dere sjøl sette
dere inn i hva det er."
Red. antar at Henning etterpå både forklarte
og viste d isse damene hva judo er,
da det fremde les ikke er tegnet noe
abonnement på disse damene.
Enden på visa i Landåshallen var at
Henning tok med seg en sølvmedalje
hjem til Drammen.
Samtidig retter også moren til Henning
en takk til treneren Leif Larsen som ofrer
seg slik i klubbsammenhengen.
Red. tillater seg å la denne takken gå t il
a lle som ofrer seg på frivi ll ig basis rundt i
klubbene og tilføyer at hadde alle
fore ldre gjort like mye som moren t il
Henning, så hadde det blitt enda lettere å
få fo lk inn i styre og stell.
Judoen er på fu ll fart inn i skolen. Ca.
20 elever har fått 18 timers undervisning
i elementære kast- og holdeteknikker
samt grundig innføring i fa llteknikk,
d.v.s. samme pensum som til gult belte.
Prosjektet er kommet i stand ved et
samarbeid mellom Buskerud Judokrets og
skolen. Fra høsten av vil det bli to partier.
Et for nybegynnere og et videregående.

Budosør med i nordisk vennskapsutveksling på Island
John Torva ldsen
Hvert år har Kristiansand idrettsutveks·
I ing med sine nord iske vennskapsbyer
Hjørring, Tro llhattan, Kerreva og Kefla·
vik.
I t iden 25. - 30. juni 1981 var det Kefflaviks
tur t il å være vert, og idrettsgrenene
ble judo for gutter og svømming for
jenter. En skulle st ille med 6 deltagere i
hver idrettsgren i a ldersgruppen 14 - 16
år. Kriterier for uttagning i Budosør
b le treningsiver høsten 1980 og fram t il
påsken 1981 . Videre ble det lagt vekt på
at en av kand idatene var trener og st yremedlem.
Treningsframmøte varierte tra
86 til 68 fo r deltagerne. Deltagerne var:
Eivind Holte, Helge Høynes, Terje Husmo,
Jonny Rognlid, Nils Smestad og Sigurd
Bjørtvedt.
Flyturen gikk fra Kjevik ned t il Aalborg,
hvor der var chartret en Tjæreborg
maskin. Litt trist var det jo at Tjæreborg
maskinen fløy t ilbake rett over Krist iansand.
Vel fremme i Keflavik ble vi inn losjert
i en skole på madrasser utlånt fra
den amerikanske flybasen på stedet.
De norske og svenske judoutøverne ble
lagt på samme rom.
Fredag kveld var der judotrening i skolens
gymnast ikksal. I fellesskap var trenerne
blitt enige om at randoritrening vi lle
være det beste, da ingen av klubbene tidligere
hadde hatt noen kontakt. Etter
oppvarmingen ble lagene etter tur st illt
opp på matten hvor utøverne stod 6
kamper av 1,5 min. Lørdag ble der arrangert
diverse judoleker p.g.a. kampene som
skulle foregå på søndag.
Bykampene b le lagt opp på følgende
måte. En seier i judo eller svømming vi lle
gi 5 poeng. En 2 . plass vil le gi 4 poeng
osv. I svømming ble der delt ut 5, 4, 3, 2
og 1 poeng i hver svømmegren. Poengene
sammenlagt gav Troll hattan 5 poeng,
Hjørr ing 4 poeng, Kristiansand 3 poeng,
Keflavik 2 poeng og Kerreva 1 poeng.
I judo ble vi enige om å lage 6 klasser av
5 deltagere som vi lle møtes i serie. Deltagerne
ble satt i de forskjel lige vektklassene
etter fort løpende vekt. Alle landene
fikk da en klasse med 2 deltage re, 4 klasser
med en deltager og en klasse uten
deltagere. Budosør .f ikk her 3 klassevinnere,
Trollhattan, Kerrava og Keflavik
en vinner hver. Klassevinnerne fra Kristiansand
va r: He lge Høy nes, Nils Smestad
og Terje Husmo.
Poengsum i judo:
Krist iansand
Keflavik
Trollhattan
Hjørring
Kerreva
5 poeng
4 poeng
3 poeng
2 poeng
1 poeng
Sammenlagt f ikk da Krist iansand og
Trollhattan 8 poeng, Hjørr ing og Keflavik
f ikk 6 poeng og Kerrava 2 poeng.
Mandag kveld fikk svøn:imejentene og en
del av politikerne en "kort" innfør ing -
judo . En del av de ivr igste jentene ble
være nde på matten 2,5 t imer. Noen av
d isse hadde store problemer med å gå
neste dag.
Senere på kvelden f ikk vi også en kort
innføring i Islands gamle brytesport
"Glima". Man sloss ved å holde i et
lærbe lte rundt magen og låret. Seier fåes
ved å kaste slik at motstanderen får albuen
i gul vet. Klares ikke dette i løpet
av 3 min. ender kampen uavgjort. Bøyes
hoften ti lbake (defansiv måte å slåss på,
noe undertegnede prøvde i en glimakamp,
blåses det straks av).
Ellers hadde vi om morgenen ofte et bad i
varme "potter", hvor kildevann på ca.
40 og 45 grader ble ledet inn. Disse var
fine å slappe av i. Men en svettet fælt.
Videre så vi på et varmekraftverk som benyttet
jordvarmen, en fiskefabrikk, vi
hadde sightseeing ti l Reykjavik, det gamle
Islandske Alltinget og Gullfossen.
Vi hadde også god tid t il sosialt samver,
og mange av deltagerne knyttet gode
vennskapsforb indelser over landegrensene.
Judo-sommerleiren på Stord
Bergen Judo Klubb i et samarbeid med
Hordaland Judokrets, arrangerte i tiden
2 - 8 august treningsleir på Stord. Deltakerne
bodde på det nye idrettssentret
Lit labø og treningen ble gjennomført på
en skole like i nærheten. Meningen var å
trene i en idrettshall på selve kurssentret,
men denne var dessverre ikke ferdig da
le iren startet . Vi tror imidlertid vi kan si
at deltakerne var svært fornøyd med selve
leirstedet. God mat, pene rom og oppholdsstuer
i ti llegg t il at stedet ligger i
hyggelige omgivelser, gjør Litlabø til et
egnet sted for leiren.
På le iren var det omkring 100 de ltakere
som på dagens første Økt trente i to grupper.
I den ene av disse gruppene ble
treningen nokså hard, siden denne leiren
også t jente som oppkjøring for det
sve nske og det norske herrelandslaget til
årets VM. Det norske damelandslaget
til Åpent Hollandsk brukte også leiren t il
å forberede seg. Dette betydde imdlertid
ikke at den som vi lle ta det litt roligere
ikke fikk utbytte av leiren. I den andre
gruppen på morgenøkten var intensiteten
betraktlig redusert uten at man følte å
gå gl ipp av noe. Dagens andre økt varte i
likhet med morgentreningen ca. 2 timer.
Alle trente da samlet, og økten inneho ldt
for det meste randori. Disse treningene
b le gjennomført ved at leirdeltakerne b le
delt inn i to grupper som vekselsvis var
ute på matten eller hadde pause. Interval
lene varte i ca. 5 minutter, noe som
gjorde at kvaliteten på treningen ikke
sank så veld ig fordi det var mulighet for
å hvi le ut mellom slagene. I ti llegg til
judotreningen var det selvsagt muligheter
for dem som også ville løpe.
For de fleste var det nok med judotreningen.
Trenere på leiren var Tony Macconnell ,
6 dan, Wolfgang Biedron, 4 dan, samt en
del engelske topp utøvere som Densign
Wh ite, Cerith Brown og Loretta. Alle med
lang erfaring innen judo på internasjonalt
topp nivå. Som et t illegg t il det som al lerede
er sagt om selve treningen, bør
det nevnes at all trening var svært kamprettet.
Teknikkene og treningsformene
som ble vist på morgentreningene, brukes
av verdens beste utøvere og må sies å
være "siste nytt" innen konkurra nse
judo.
T il slutt vil vi få ønske samtlige deltakere
velkommen igjen til Litlabø t il neste år.
Da vil vi forhåpentligvis ha klar den nye
treningshallen på selve leirstedet.
Geir Otterbeck
11
Toppidrett og menstruasjon
v/Gry Alexandersen, K.S.I.
Den stad ig synkende aldersgrense blandt toppidrettsutøvere og at stad ig flere unge
mennesker og spessielt jenter utsetter seg for hardtrening har ført ti l en viss diskusjon
om dette kan medføre en forandring i hormonba lansen. Stipendiat Liv Berit Augestad
ved NIH har fattet interesse for problemet TOPPIDRETT OG MENSTRUASJON og
satte i gang en undersøkelse. 30 landslagskad idater ble trukket inn i undersøkelsen,
deriblandt tre judoutøvere. I mars i år forelå resu ltatet og da resultatet er meget
viktig og interessant for oss som driver en sport hvor bl.a. vektklasser teller, vil jeg her
komme med et resyme av forskningsresultatet.
En av de myter som lever om idrettskvinner
og menstruasjon er at det å hardtrene
kan medføre forstyrrelser i bl.a.
hormonbalansen, slik at menstruasjon
uteblir.
Denne undersøkelsen har vist at 80%
av idrettskvinnene har helt normal menstruasjon.
Dette resultatet er sikkert ikke
langt fra hva som er vanlig for resten av
den kvinnelige befolkning.
Det er imid lertid forho ld vi skal legge
merke til: De jentene som dr iver med
hardtrening før de har fått første menstruasjon
får gjerne denne senere enn det
som er vanlig, og når de først har fått
"mensen" får de oftere forstyrre lser i
menstruasjonssyklusen enn det andre
jenter/kvinner har. Det vet vel alle vi
jenter hva betyr. Og det kan være en voldsom
psykisk belastning.
Etter at tørste "mens" har kommet,
viser det seg at hardtrening ikke vil medføre
noen skade.
Slanking er også noe av det unge jenter
ikke må/bør utsettes for. Slanking av en
allerede slank kropp før første "mens"
kan føre til utsettelse av menstruasjonen
og andre forstyrrelser på samme måte
som ved hardtrening av de som ennå
ikke er over puberteten.
I verste fall kan slanking føre til fullstendig
uteblivelse av menstruasjonen,
som er ensbetydende med sterilitet.
Menstruasjonen kommer ikke uten at
minst 7% av kroppen består av fett.
Jeg skal ikke begi meg ut på å prøve og
forklare hvorfor det er slik, det får fagfolkene
gjøre. Det jeg vil er å rette oppmerksomheten
mot faren ved bl.a. å
"presse" vekten spessielt for de unge
jentenes vedkommende.
Konklusjonen må bli:
VEKK MED VEKTHYSTERIET, la de
unge jentene våre (gjerne guttene også,
her vet vi ikke om vi får det samme resultatet)
veie det de gjør. De vokser stadig,
selv 16 - 17 år gamle jenter vil naturlig
gå opp i vekt. IKKE LA DEM ØDLEGGE
SEG VED SLANKING OG HARDTRENING.
Det er ikke meningen med judo,
judo skal være moro!
Vaskeråd for judo og karatedrakter.
12
Heiv.
ask
Draktene - som er framstilt av bomull - tåler
vask ved 60°C, etter riktig forbehand ling .
Ny bomull må aldri kokes ved første gangs vask,
da bomullsfibrene derved svekkes, samtidig med
at de krymper for raskt, og mer enn nødvendig .
Derimot vil bomullsfibrene - som er et naturprodukt
- herdes og bli sterkere hvi s den nye
drakten de første gange ne finvaskes ved 40°C.
Etter denne forbe handling en er fibrene herdet
og krympet langsomt, og du kan trygt vaske
drakten ved 60°C. Da har du også krympet
drakten på skå ns omste måte ned til riktig
passform/størrelse.
NB!! Judodrakten OLYMPIC inneholder også
polyesterfiber, og bør derfor ikke vaskes
varmere enn 40°C. Den blir hvit allikevel.
Følg den ovenfor angitte vaskeanvisning nøye,
og du vil få størst mulig glede av din nye
RHODE-drakt fra DOJO-SPORT A/ S.
Javask
SPESIALFORRETNING
FOR BUDOARTIKLER
DQ~Qo8[?Q~lfo68
KIRKEGÅRDSGT. 11, OSLO 5 · BANKGIRO 7069.05.05922 · POSTGIRO 231 91 84
EM - herrer
Øst-europeisk dominans under EM for herrer
v/A.W. RESULTATER EM HERRER, 1981
Bare 12 av 32 medaljer gikk til vest- - 60 kg
europa hvorav en gull. 1. Dziemianiuk,
2. Szabo,
M.a.o. det er bare å fastslå at det også 3. Petrikov,
satses hardt på judo-sporten i øst-eruopa. 3. Mal:lrel,
Det er med spenning en ser frem mot
VM og resultatene der: _ 65 kg
Våre to utøvere under dette EM var
Giert Clausen, MJC og Kai Otto Nielssen,
NJJK.
Giert Clausen (- 60 kg) 20 deltakere
Giert ble ikke gammel i dette mesterskapet.
I sin første og eneste kamp
møtte han russeren Morgalov og gikk
halveis i kampen i matten med skulderen
først, noe som dessverre resulterte i at
han måtte trekke seg fra videre deltagelse.
Giert var kommet i en meget hard pulje
da han i sin neste kamp skulle ha møtt
polakken Dziemianiuk som senere gikk
hen og vant EM, ru sseren Morgalov endte
på 5. plass.
Kai Otto Nielssen (- 86 kg) 23 deltakere.
Kai Otto møtte i sin første kamp regjerende
VM fra Ø-Tysk land D. Ultsch.
Etter en gnistrende kamp gikk vår mann
seirende ut møtet med en 7 poengs
seier.
I· sin neste kamp skulle Kai Otto møte
franskmannen Tchoullouyan og da denne
også hadde slått Ultsch valgte Kai Otto å
gå taktisk til verks, han var jo allerede
ute av poolen.
Imidlertid gikk K. 0. hen og tapte for
Nedelchev fra Bulgaria og var ute av
dansen han også.
Det går flere tog, bl.a. under VM senere i
år og ikke å forglemme EM jr.
Våre dommere, Atle Lundsrud og Wim
van der Heijden gjorde sine jobber bra.
Atle var oppe til eksamen for IJF-lisens,
Resultatet vil ikke foreligge før i slutten
av september. " Norsk Judo" kry sser
fingrene for deg Atle.
1. Nikolae,
2. Rey,
3. Gardell
3. Reiter
- 71 kg
1. Lehmann
2. Nagysolymosi
3. Toplicean
3. Nedkov
- 78 kg
1. Petrov
2. Novotny
3. Khabareli
3. Sadej
- 86 kg
1. Bodaveli
2. Tchoulouyan
3. Frank
3. Gyani
- 95 kg
1. Vachon
2.
3.
3.
Khoubouloury
Van De Walle
Retting
+ 95 kg
1. Veritshev
2. Zaprianov
3. Van D. Grøben
3. Del Colombo
ÅPEN KLASSE
1. Reszko
2. Wilhelm
3. Ozsvar
3. Schnabel
Polen
EM - herrer .
Kai Otto' s egen beretning om møtet med verdensmesteren
Det er tidlig fredag morgen da jeg legger
ut på en lengre joggetur. Klokken viser
bare 6.15, og med meg på turen har jeg
Thor Kirkesæther fra Drammen. Han er
her som observatør/tilskuer, men "jogging
på morgenkvisten er viktig", sier'n Thor.
Datoen er 15. mai 1981 og stedet er
Debrechen, en middels stor by i Ungarn.
Etter en times løpetur kommer vi tilbake
til hotellet, hvor jeg straks går inn til
prøveveiing. Vekten viser en hel kilo
under 86. Dette medførte at jeg kunne
unne meg en lett frokost.
Etter den offisielle innveiingen blir det et
større måltid og rett til køys. Hele tre
timer ble det med god søvn, tiltross for
at jeg visste at jeg i min første kamp
kamp skulle møte regjere nde verdensmester,
Dietmar Ultsch fra Ø. Tyskland.
Kvart på to lv drar vi ut til sportsha llen,
hvor jeg går i gang med oppvarm ingen
sammen med Giert Clausen.
Etter en times oppvarming, blir jeg ropt
opp i høyta leren.
Ultsch skulle ha rødt og jeg hvitt kampbelte.
Da jeg kommer ut på matta blir jeg forbauset
over hvor varm den er, det brenner
nest en under fotså lene. Årsaken er noen
svære lyskastere som henger ca. 10 meter
over matten. En tanke slo meg: "Kanskje
skulle jeg prøve å kaste Ultsch så
høyt at han subbet oppi lysarmaturen?"
Ultsch kommer til syne på den andre
siden. Han er en kraftig plugg, men ca.
et halvt hode mindre enn meg.
Kampen begynner:
1. minutt:
Jeg angriper forsiktig, men uten resu ltat.
Ultsch tar grep i begge ermene på drakten.
Det er nå jeg merker at drakten er for stor.
Han passiviserer meg i begynnelsen ved
å gripe tak i armene og holde dem fast,
men samtidig får han heller ikke gjort noe.
14
2. minutt:
Ultsch angr iper med seio-nage, men jeg
blokkerer og styrer han e legant ned.
Han blir liggende i forsvarsposisjon på
knærne og jeg prøver en vending . Dette
lykkes ikke helt, og han vrir seg rundt
på magen. Jeg gjør en ny vending, denne
gangen går det bedre. Ultsch blir liggende
på ryggen. Jeg fester nå et holdegrep fra
siden, men av en eller annen grunn blir
ikke grepet godkjent og Ultsch klarer å
vri seg rundt på magen igjen.
3. minutt:
Kampen fortsetter stående. Jeg forsøker
en Uchi-mata, men uten resultat.
Da skjer det:
Ultsch angriper med Ko-uchi-gari. Hva
som nå skjer er jeg ikke i stand til å reg ist·
rere før jeg ble forta lt det etterpå. Et
lynraskt løft kommer automatisk, og
U ltsch spreller gjennom luften. I PPON
skriker dommeren og rekker armen i
været. Jeg ser fo rvirret opp og ser sidedommeren
annullere scoringen til WAZA·
ARI.
Kampen forsetter og jeg leder kampen på
WAZA-ARI! Ultsch angriper momentant,
men uten resultat.
4. minutt:
U ltsch tar føringen og angriper flere gan·
ger med seio-nage, men uten tellende
resultat. Jeg forsøker med Osato-gari,
men mislykkes og slår hodet i matta.
Jeg kjenner en stikkende smerte i nakken
og må ta skadet id.
5. minutt:
U ltsch angriper flere ganger og scorer
til slutt en KOKA med Ko shii:Juruma,
noe som gjør at jeg på ny slår nakken
kraftig. Etterhvert blir angrepene hans
svakere og det virker som han innser at
slaget er tapt.
Gongongen slår, kampen er over.
JEG HAR SLÅTT VERDENSMESTE·
REN (nå er vi like gode Inger Lise).
Det er en tafatt og ulykkelig Ultsch som
må se på at jeg en Nordmann blir utpekt
som vinner.
Men gleden var ikke over med dette.
Da jeg kom bort til den Norsk/Svenske
leieren, får jeg høre at vår leder, Frank
Busch, har veddet med svenskene. Hvis
jeg slo U ltsch skulle skjegget rakes og han
skulle gå ned tyve ki lo?!!
Skjegget forsvant umiddelbart, barten
tvangsbarberte svenskene bort senere på
kvelden. Hva med de tyve kiloene,
"Frankie Boy", er det hardt?
I den neste kampen skulle jeg møte
Bernard Tcho ullouyan, Franskmann og
sølvvinner i 1979. Da franskmannen
hadde slått Ultsch i deres innbyrdes
oppgjør var jeg allerede sikret å komme
ut av poolen og p.g.a. min lille skade i
nakken valgte jeg å gå forsiktig i denne
kampen og tapte den klart.
Første kamp i cupen tapte jeg for Bulgareren
Nedelchev. Han benyttet seg åpen·
bart av at jeg hadde en for stor judogi
og klarte å holde mine angrep på avstand.
Tapet kom på en noe tvi lsom KOKA og
EM var over for denne gangen for mitt
vedkommende.
Var det tanken på at jeg skulle prøve å
kaste Ultsch opp i lysarmaturen som fikk
meg til å utføre den automatiske reflek·
sen, når han angrep, mon tro, jeg vet ikke,
men GØY VAR DET.
K.0.N .
Ka i Otto b li r kast et av
Tchoullouyan
Våre EM kandidater
Navn: INGER LISE SOLHEIM
Klubb: Marienlyst Judo Club
Grad: 1. Kyu
Født: 09.02.1960
Adr.: Angerstuvn. 22 a, 1349 Rykkinn
Klasse: - 61 kg
Yrke: Postbud (Lommedalen)
Året 1981 var ikke mange ukene gammelt før ryktene om at Inger Lise Solheim fra
Norge hadde satt he le verdenseliten på plass i Åpent Tysk mesterskap, iberegnet regjerende
verdensmester Anita Staps, Nederland .
Mer om dette kan leses annet sted.
Forventningene frem mot EM i mars måned Madrid ble dermed skrudd temmelig
høyt opp, men som Inger Lise sa:
"Vi får vente med å lage plass til noen
medalje til jeg kommer tilbake igjen,
kanskje jeg ikke engang kommer med,
Heidi (Andersen) fikk tross alt en femteplass
i dette mesterskapet. Hun vil tydeligvis
være med å kjempe om plassen ."
Inger Lise kom imidlertid til EM og var
selvfølgelig så "heldig å få møte nettopp
Anita Staps i sin og EM's første kamp.
Det ble ingen dår lig sta rt, for Inger Lise
avgjorde kampen til sin fordel allerede
etter 1,08 på et holdegrep. I den neste
kampen møtte Inger Lise, DiToma,
Italia, og ble kastet på hennes spesia l·
kast etter bare 20 sekunder.
Inger Lise var imidlertid kommet ut av
poolen og i sin kamp om retten til bronsefinale
tapte hun mot Rottier, Frankrike.
Rottier gikk senere hen og tok bronsemedalje,
mens Inger Lise måtte t a til
takke med en syvendeplass.
No rsk Judo har hatt en samtale med Inger
Lise om hennes syn på det som er skjedd
hittil og fremtiden .
For å starte fra begynnelsen, " når og
hvordan kom du borti judo-sporten?"
"Det skjedde høsten 1976. I et svakt
øyebi ikk lot jeg meg overta le av "bror
min", Bjørn til å bli med ned på
Marienlyst skole og trene judo."
"Og dermed var du helfrelst?"
"Det stemmer nok det, ja."
I løpet av disse 5 årene har hun allerede
sikret seg to Kongepokale r.
" Hva synes d u har vært mest positivt
innen judosporten så langt?"
"For det første kameratskapet blandt
utøvere og spesielt innen klubben. Videre
er det alle turene vi har hatt, selv om
mesteparten dekkes av egen lomme og
sist, men ikke minst at forbundet satset
på en egen landslagstrener for oss damene.
Det gir inspirasjon til å yde noe ekstra."
"Det er ikke mer enn 6 mnd. t il EM går
av stabelen i Nadderudhall en, så hva
med disse forberedelsene."
" J a, det er et godt spørsmål. Først skal
vi ned til Åpent Hollandsk så er det
snakk om en treningsleir i forbindelse
med Åpent Britisk. Her hjemme blir det
vel som i fjor med saml ing på Idrettshøgskolen
en gang i uken."
"Med andre ord, dere vil få en brukbar
trening fremover?"
"De andre jentene vil nok få det. For mitt
eget vedkommende blir det vanskelig å få
med a lt , da jeg skal begynne på kveld sskole
fra høsten av, men en får prøve så
godt som mulig."
Vi får bare håpe at Inger Lise får trent
skikkelig i t illegg til skolen og kan st ille i
toppslag under EM. Hun må regnes som
en av medaljekandidatene i sin vektklasse.
"Takk for samtalen ."
- Kan Jeg Ikke få en mink av
deg tlf Jul, elskling?
- Joda, men på en
betingelse.
- Hva da?
- At du selv holder buret
rent!
" GULL"
Tja, hva med EM?
15
Omkring 100 000 barn i alderen
ni til nitten år slutter
med idrett i Norge hvert år.
Det tilsvarer 25 prosent av
alle barn som driver organisert
idrett.
Frafallet er størst i aldersgruppen
14-16 år. I aldersgruppen
9 til 12 år er tilgangen
til idrett større enn
frafallet. Fra 12-årsalderen er
frafallet større enn tilgangen.
Dette er tall og opplysninger som er
kommet frem gjennom en undersøkelse
som er foretatt under ledelse fra Norges
Idrettshøgskole. Undersøkelsen er basert
på et spørreskjema til 6000 skolebarn
og ungdommer i Vestfold, intervju
av 300 barn og ungdom i alderen 9 ti I 19
år som oppgir å ha sluttet med idrett,
intervju av foreldre til barn som har
sluttet med idrett og intervju med gruppeledere
i 44 grupper i idrettslag.
Opplysningene som kommer frem i undersøkelsen
er lite oppmuntrende for
idrettsbevegelsen - den største organiserte
virksomhet vi har her til lands. Den
avdekker forhold som klart viser at noe
er galt med idretten og dens organisasjon.
Dette bør norsk idrett ta seg ad
notam og gjøre anstrengelser for å rette
opp de skjevheter som forårsaker en så
stor frafallsprosent.
Hva som er årsakene til frafallet er vanskelig
å si sikkert. En del karakteristika
går imidlertid igjen hos de som taller fra
og kan grovt inndeles i fire hovedpunkter
i undersøkelsen.
• Barna oppfatter sin egen
prestasjonsutvikling
fredsstillende.
som lite til-
• Manglende sosial kontakt i forbindelse
med utøvelse av aktiv idrett. Trenerne
legger for stor vekt på prestasjoner
og for lite vekt på den sosiale
faktor i idretten.
• Foreldre er for likegyldige og passive.
Snakker for lite med ungene om deres
idrettsutøvelse og følger for lite opp
om trening og konkurranser.
• Forholdet til idrettsvennene skaper
ikke den sosiale kontakt og trivsel
som de frafalne barna hadde ventet
seg av sin kontakt med idretten.
Undersøkelsen bygger på intervjuer
med såvel gutter som jenter innenfor
den nevnte årsklasse. Ser man undersøkelsen
i relasjon ti l kjønn, viser det seg at
frafallet er større blant jenter enn blant
gutter. Det er tendens ti l at flere jenter
faller fra idrett i noe yngre alder enn
gutter.
16
Treneren (Artikkelen er sakset fra "Norsk Idrett")
Vurderingen av treneren hos de som
taller fra kan deles inn i følgende hovedtrekk:
1. Treneren har for liten sosial kontakt
med en stor andel av frafallerne.
2. Treneren legger for stor vekt på prestasjoner
i forhold til frafallerens
ønsker.
3. Treneren ser ut ti I å « neg I isjere» frafallerne
for mye.
4. Treneren legger ikke opp sin aktivitet
slik at frafallernes ønsker og behov
tilfredsstilles tilstrekkelig.
5. Treneren er i liten grad aktivt negativ
mot frafallerne.
Det fremgår av undersøkelsen at hele 60
prosent av de yngste guttene mener at
treneren ventet mer av dem enn hva de
selv følte de kunne klare. Det avdekkes
et mer utbredt prestasjonspress fra trenerens
side rettet mot guttene sammenlignet
med jentene.
TRENEREN OG
PASSIVE FORELDRE
ØKER FRAFALLET
I IDRETTEN
Av Arvid Eriksen
Foreldrene
Hele 55 prosent syntes treneren opp- Søkelyset er tidligere blitt satt på forelmuntret
de dårlige for lite. Ca. 50 prosent dre som legger for stort press på sine
mente at treneren oppmuntret de flinke håpefulle når det gjelder prestasjoner
for mye og mellom 35 og 50 prosent innenfor idrett. «Overambisiøse» forel -
mente at treneren var for opptatt av at dre er blitt utpekt som en hovedårsak ti l
man skulle oppnå gode resultaater. at barna går lei idrett og slutter.
Merkelig nok syntes hele 55-60 prosent Undersøkelsen slår benene under denne
at det var for lite hardtrening, bare 15-20 påstanden. Bare mellom 4 og 5 prosent
prosent mente at det var for mye hard- av barna oppgir foreldrepress som en av
trening. En stor del av fratallsbarna øns- årsakene til at de sluttet. Omtrent en
ket mer «orden», bedre «styring», «skik- tredjedel mener at foreldrene deres gekelig
trening», mer lek, mer variasjon, nerelt sett reagerte positivt på dem i
mer sosial kontakt, mer oppmerksomhet konkurranser, bare 1 /5 mener at de ikke
og mindre prestasjonspress. gjorde det.
Blant de yngste jentene og guttene viser Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er
undersøkelsen at mellom 45-50 prosent at foreldrene til fratal lsbarn er relativt
av dem vi lle fortsatt hvis treneren hadde passive og lite oppmuntrende. De er
opptrådt annerledes og mer etter barnas mindre med barna sine og hjelper ti l
egne ønsker. ~ mindre i idrettslagene. Den
Trenernes adferd ser ut til å spille større ~{( andre hovedkonklusjonen
mlle for de yngre enn for de eldre. .1Ø ~~ er at disse foreldrene
~' '-< ~-
~]
~I
ikke er spesielt negative eller pressende.
Hovedanklagen mot foreldrene er at de
sti ller seg for likegyldige eller passive til
ungenes idrettsutfoldelse.
Hele 80 prosent av guttene og 70 prosent
av jentene uttrykker på en eller flere
måter at foreldrene var for lite aktivt med
eller for lite interesserte i deres idrettsengasjement.
Ca. 55 prosent av guttene
ønsket at foreldrene oftere skulle komme
og se på dem. Dette tallet er noe
lavere for jenter.
Det er heller ingen tendens at foreldrene
er lite idrettsinteressert selv og således
forsøker å lede sine barn inn i andre virksomheter.
Foreldrene, spesielt fedrene,
har helt alminnelig idrettsinteresse.
Bare 12-13 prosent orienterer barna sine
bevisst bort fra idretten og årsaken er
som regel at de ønsker at barna skal vie
mer av sin tid til skolen.
Foreldrene selv oppfatter generelt
idrettsmiljøet som positivt for sine barn.
Det er langt flere foreldre som karakteriserer
idrettsmiljøet som mer positivt enn
andre miljøer (ca. 25 ·%) enn det er foreldre
som mener det motsatte (10 %). Endel
av foreldrene mener at idrettsmiljøet
representerer like mye drikkepress som
andre fritidsmiljøer og omkring 40-50
prosent oppfatter idrettsmiljøet som mer
konkurransepreget enn andre fritidsmiljøer.
Dessuten er det flere foreldre
som mener at idrettsmiljøet tar mindre
sosialt hensyn til barna enn andre fritidsmiljøer
enn det er foreldre som mener
det motsatte.
Men det er langt tiere foreldre (ca. 50 %)
som mener at idretten har innvirket
ganske positivt enn det er foreldre som
mener det motsatte (5-6 %).
Relativt mange, ca. 40 %, mener at
idretten ikke har hatt betydning som utviklingsfaktor.
Bare ca. 20 % mener at
idretten har fungert svært positivt i så
måte.
Foreldrenes egne vurderinger om årsakene
til frafallet er følgende:
• Deres eget engasjement til de unges
idrettsvirksom het.
• Massemedias forhold til barneidretten.
• Trenerens verdier og holdningertil sin
virksomhet.
Mellom 50 og 70 prosent av foreldrene
tror at deres eget engasjement i de
unges idrettsvirksomhet kunne ha bidratt
til å redusere frafallet. Andre mener
at massemedia kunne begrenset frafal let
ved en mer breddeorientert dekning
av barne- og ungdomsidrett.
Mange mener også at en trener som
hadde vist større forståelse og vilje til å
oppmuntre barna kunne begrenset frafallet,
bl.a. ved å legge forholdene til
rette for mer sosial aktivitet. 17
All - Japan Judo Mesterskap 1981
v/John Robertson, Kodokan, 4. dan
Foto: Arthur Tansley, Kodokan, 4. dan
Årets mesterskap ble en suksess for den
23 år gamle studenten, Yasuhiro Yamashita,
da han slo den 29 år gamle Tokio
politimannen Sumio Endo i finalen med
en Yoko Shiogatame etter 2.36.
Det var fjerde gangen disse to kjempene
møttes i f inalen, så en må kunne anta at
de kjenner hverandre ut og inn.
For Yamashita var dette den første konkurransen
siden 25. mai 1980 da han ød la
sin venstre ankel.
Endo uttalte etter kampen at dette var
nok hans siste sjansje til å bli mester. Derfor
hadde han satset alt på å vinne, men
tapte overfor Yamashita's fantastiske teknikk.
Endo sa videre: "Fra i år vil Yamashita
epoken starte. Han vil sti lle i VM i
+ 95 kg samt åpen klasse og kommer
til å trene hardt for å forbedre sin teknikk
ytterl igere. Jeg kan ikke skjønne at noen
vil slå han på ma nge år."
@lg7o en skam
for laget?
18
--::.~-; sr·"
idrett uten
alkohol
Yamashita legger ned Endo
Yamashita kaster lto på en Yuko
Yamash ita kaster Matsu i på Uch i mata
Kobayashi vrir seg ut av Endo's Uchimata
M ESTERM ERKET!
ATSUR
på medaljeplass
helt siden OL i Tokio:
*GULL
.SØLV
• BRONSE
med
MATSURU JUDO-Gl

• STANDARD
• SUPER
• VINYLON-kvalitet
MATSURU TATAMIS
Lagerføres i
forskjellige stør.~lser
• BROSJYRER OG PRISER:
skriv eller ring
- eller ta en tur innom
BESKYTTERE
SAMT ANNET
JUDOUTSTYR
VOLDGT. 21 - 2000 LILLESTRØM - TLF.: (02) 7131 25 - 71 3411
R