Norsk Judo, nr. 2 – 1979

  • Version
  • Download 844
  • File Size 15.35 MB
  • File Count 1
  • Create Date 1. juni 1979
  • Last Updated 12. april 2017

Norsk Judo, nr. 2 - 1979

Norsk Judo, nr. 2 - 1979
VI KAN Gl DEG
DE BESTE TILBUD
på drakter, beskyttere
og ellers alt nødvendig
utstyr til JUDOTRENING.
Vår illustrerte katalog
med prisliste sendes
rnot innsendelse av
kr. 2,00 i frimerker.

Europas le dende p rodusent og ~
leverandør av budoartikler.
AGENTUR FOR NORG E:
UTSTYR FO R JUDO - KA RATE - JIU- JITSU -AIKIDO- KENDO
BOKS 7121 - HOMA N SB YEN- OSLO 3
TLF . (02) 37 97 80 - (02) l O 26 17 - (02) 70 54 67

FORSIDEN
Under det japanske trenerteam's besøk i
Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb i februar i år
gikk VM og OL-mesteren Isamu Sonoda
randori med Kyrre Johnsen fra Nordby Judo·
klubb.
Randoritreningen utviklet seg ganske snart i
retning av shiai og det er ingen grunn til å
underslå det faktum at Kyrre Johnsen ble
kastet noen ganger under kampen.
Nordmannen ytet allikevel såpass stor mot·
stand at japaneren måtte bruke adskillige
krefter og ikke minst ta i bruk alle sine erfa·
ringer for å oppnå et heldig resultat.
Gunnar Foss hadde observert det hele og han
registrerte at Isamu Sonoda var tydelig
affisert etter kampen mot Kyrre Johnsen.
Japaneren var varm og oppsatt på fortsatt
kamp.
Neste mann på japanerens treningsliste var
Dag Hodne, NJJK, en kar som også liker å gå
raskt og resolutt.
Gunnar Foss sto derfor klar med sitt kamera
og klarte å fange opp flere interessante situa·
sjoner.
Forsiden viser Sonoda's ippon seoi-nage -
trolig et av de raskeste kast som er utført i
Norge.
Norsk Judo utgis av Norges Judoforbund. Dette nummer sendes
gratis til klubbene i et antall som svarer til registrerte medlemmer.
Bladet utkommer to ganger årlig, mars og november. Abonnement
kr. 30. - pr. år.
INNHOLD:
NM judo for damer 1979

NM judo for jenter 1979
British open 1979
EM judo .herrer .Briissel 1979
Vekttrening - Judo
Rapport fra den tyske judosommerskole
Hilsen fra Bodø
Dommerkurs i Drammen . . . .. . ............... · · · ·
Henrik Lundh 75 år ...... . ....... . ... . . ,,,, ,, , , ,,
Seminar for kursinstruktører . .. ... . . .. ........... .
Judosamling i Drammen . . ... . .... . . ... ......... , ,
Treningssamling i Stavanger ....... , . , , , , , , , , , , , , , ,
Celebert besøk - Sikorski. .... ...... . . ... . . ... · · · ·
Trening av kroppsbeherskelse, koordinasjon, hurtighet
og utholdenhet . . . ..... . ............... . ..... · · · ·
En hilsen fra Robert Marebant ............ . , . , , , , , ,
Judosommerleir på Frøya . .. ... ... ... . . .. . .... · · · ·
Norge rundt ..................... , , . , , , , , , , , , · · · ·
NM judo - lag- menn ... . .... ... ..... . , . . .. , · · ·
Fransk visitt - R. Marebant .. . .. .......... . . . . · · · ·
Dan~ark-.No~ge ....... . ............ , , . , , , , · · · ·
NM Judo for Junior .................... , , , .. , . · · · ·
Norges Judoforbund .... .. ... . . ·: ...... · · · · · · · · · · ·
Kamptid på verdensmesterskapsmvå ...... , , , , , , , , , ,
Trøndercup Ill ....................... , .. , , , . · · , ·
Kamp om toppvervene i IJF ... . ..... .... , , , , , . , ,, ,,
Organisasjonskonferanse .. .. .............. . ... · · · ·
Randorisamling i Østfold .............. , , , , . , , , , . ,
Kata-kurs og forbundsgradering i Bergen ..... . ..... .
Terminliste for 1980 . .................. , , , , , . , . , ..
(Midt på lyse dagen» ... . ....... , , , . , , , , , , , , · · · · · ·
Landsstevnet for gutter 1979 ... ... . .. ... · · · · · · · · · · ·
Sommerjudosamling med Peter Barnet ............. .
Årstoppen 1979 ...... ... . ...... . . .......... , . · · · ·
Kretsarbeid i Østfold .. .... .. .. .... . . . . · · · · · · · · · · ·

Stoff til NORSK JUDO's marsutgave må
være sendt redaktøren innen 10. februar n.å.
I styret for NORSK JUDO: Rune Neraal og Kjell Salling. l Redaktør og forretningsfører: Kjell Salling.
Redaksjonens adresse: Norsk Judo, Brattvn. 6, 1712 Valasltjold.
Bankforbindelse: Sparebanken Borg, konto nr. 1090.25.03973.
Ettertrykk kun etter avtale med redaktøren.
Judo~NM for kvinner 28. oktober 1979
Første kongepokal til Inger Solheim
Den 19 år gamle husmonkoleeleven
Inger Lise Solheim fra Marienlyst JC
vant den meget harde og tek:nlsk gode
61 kg-klassen l Turnhallen l Drammen
og sikret seg også dermed den fønte
kongepokal som er utdelt l nonk
kvinnejudo l dette 3. NM l kvinne·
klassen.
I finalen møtte hun Cathrine Fuglesang
fra lppon JK. Solheim avgjorde
kampen med en 3 poengers scoring
kort tid før kampen var slutt, og finalemotstander
Fuglesang måtte dermed
nøye seg med Buskerud Idrettskrets
tinnfat og en meget fortjent 2. plass i
NM's beste finale. I dette NM deltok
det 54 kvinner av 58 påmeldte utøvere,
en klar framgang fra forrige års NM
der det deltok 35.
Inger Lise Solheim driver også med
hundekjøring og svømming ved siden
av judo. Hun mener at nivået i norsk
kvinnejudo er høynet betraktelig. Men
Inger Lise Solheim, ·Marienlyst JC vant en fortjent seier over Cathrine Fuglesang,
Ippon JK og sikret seg Kongepokalen som var oppsatt i 61 kg klassen.
Hun blir her gratulert av formannen i Drammen Judo Club, Thor Kirkesæther.
Foto: H. Hallingstad.
En lykkelig Kongepokalvinner, Inger
Lise Solheim, Marienlyst JC (+61 kg
kl.) med sin største beundrer ,Rufus».
Foto: H. Hallingstad.
det er langt igjen til internasjonal standard,
til det er ikke treningsmengden
stor nok.
NM's raskeste ipponseier gikk til Liv
Johnsen, Nordby IL. 10 sekunder
brukte hun på å avgjøre en av sine
kamper.
Resultater NM kvinner:
+ 48 kg:
1. Kristin Øygaarden, Marienlyst JC.
2. Karen Hopstock, Marienlyst JC.
3. Karine Tveiten, Drammen JK.
+ 52kg:
1. Karen Øien, K.S.I.
2. Gerd Nyjordet, Trondheim JK.
3. Nina Nessing, NJJK.
3. Anita Eltoft, NJJK.
+ 56 kg:
1. Heidi Andersen, NJJK.
2. Solheim Ek, Trondheim JK.
3. Liv Johnsen, Nordby IL.
3. Kirsten Mathisen, Sandefjord JK.
+ 61 kg:
1. Inger Lise Solheim, Marienlyst JC.
2. Cathrine Fuglesang, Ippon JK.
3. Tove Grønnes, OSI.
3. Anfrid Agnalt, Sarpsborg JK.
+66kg:
1. Gro W alde, NJJK.
2. Lene Velvang, NJJK.
3. Hilde Hjetnes, Bergen JC.
3. Anne Schumacher, Marienlyst JC.
+ 72kg:
1. Åse Hoff, Sofienmyr JK.
2. Kari Nordheim, KSI.
3. Elisabth Jensen, Fredrikstad JK.
Landsstevne 1979
Jenter
Landsmesterskapet i judo for jenter
opp til 17 år ble avviklet i Turnhallen i
Drammen 27. oktober med Drammen
Judo Club som arrangør.
Hele 90 jenter stilte til start i dette 3.
uoffisielle NM hvor nivået var høyst
varierende, men friskt. Deltakerne kom
fra 22 klubber og det ble konkurrert i
sju vektklasser. Mesterskapet viste
både kvantitet og kvalitativ nivåheving
i forhold til fjorårets mesterskap.
Kongepokalvinneren Inger Lise Solheim, Marienlyst J C ble løftet på gullstol av
sine nærmeste konkurrenter i +61 kg kl.
Foto: Haakon Hallingstad.

Resultater, landsstevnet:
+ 32 kilo:
1. Elisabeth Gunnæs, Ippon JK
2. Jan ette Hein, Kragerø JK
3. Siv Øvland, Vennesla JK
3. Michell Gårdsjø, Sandefjord JK
+ 36 kilo:
1. Rita Henriksen, Fredrikstad JK
2. Tanja Halononen, Moss JK
3. Trine Lise Holberg, Moss JK
+ 40 kilo:
1. Karin Marelle, Marienlyst JC
2. Trine Punker, Marienlyst JC
3. Anette Kolstad, Sandefjord JK
3. Karin Røstad, Moss JK
+ 45 kilo:
1. Anne Herlofsen, Budosør
2. Anita Melåsen, Fredrikstad JK
3. Mette Ulset, Budosør
3. Mona Bergsland, Sandefjord JK
+ 51 kilo:
1. Turid Moss, Budosør
2. Line Andreassen, NJJK
3. Turid Gunnes, Ippon JK
3. Kristin Øygaarden, Marienlyst JC
+ 58 kilo:
1. Heidi Andersen, NJJK
2. Anne Berit Svendsen, Vennesla JK
3. Line Bergne, Sandefjord JK
3. Liv Johnsen, Nordby IL
+ 65 kilo:
1. Anita Syvertsen, NJJK
2. May Lill Hemer, Marienlyst JK
3. Elin Bjørg Hansen, Ippon JK
3. Anne Karin Haug, Ippon JK
Premie for raskeste ipponseier:
Turid Moss, Budosør, (4 sek.).
NMDamerDrammen
Sarpingene tok kaka!
t:mi·.~ NM-Damer, Drammen, ble
det loddet ut en kransekake. Den ble
vunnet av formannen i Sarpsborg
Judoklubb på fiolett lodd nr. Z 43.
Under hjemreisen - ombord på ferjen
- ble det servert kaffe og medbrakt
kransekake mens vi alle beundret
bronsemedaljen til Anfrid Agnalt sammen
med våre medpassasjerer.
Sarpsborgpikene vil her gjerne få lov
til å bekrefte at kaken med hensyn til
aroma, konsistens og utseende var av
ypperste kvalitet og vi sender en takk
og hilsen til Drammen Judo Club.
Mona, Hilde, Liv, Anfrid,
Lill og Grethe-Iren.
5
Frank Robert Busch:
British Open

Onsdag 25. april møtte 14 forventningsfulle
judoentusiaster opp på SAShotellet
for å tilbringe 8 dager i
London. Målet for de fleste var det
åpne Britiske mesterskapet og trening i
Englands mest kjente klubber, men
også Londons historie og andre severdigheter
sto på programmet. Noen
var også interessert i Londons spisesteder.
Vi reiste med rutefly, her var innlagt
SAS høye smørbrød, og det var en behagelig
og rask reisemåte som passet
alle parter. Etter å ha landet på Heathrow
flyplass og blitt befraktet inn til
South Kensington station gjorde reiselederen
sin første brøler. Han hadde
nemlig glemt hvilket nummer hotellet
lå - i Onslow Garden - og det oppsto
en rask diskusjon om retningen - og
før noen forsto for mye hadde vi gjort
oss nærmere bekjent med området.
Hotellet viste seg å ligge meget usjenert
av trafikk i et meget behagelig strøk.
Rommene var ikke av beste kvalitet og
passet ikke helt til alle, men hovedsaken
var jo å ha et sted å oppbevare
saker og ting og ha en seng å sove i.
Betjeningen var overveldende og maten
var god - og det var mye av den.
Første kvelden var det rolig og ingen
trening. Det ble i stedet gjort under søkelser
om treningstider i The Budokwai,
som var klubben som de fleste
ville trene i. På torsdag var de første
innom og fikk testet lokalitetene.
6

På lørdag var vi ute i god tid før det
hele begynte, og bra var det for det var
ikke helt godt organisert, blant annet
hadde de ikke fått delt ut startlister og
det var tilløp til panikk blant flere lagledere.
Det hele ordnet seg etter en
times tid. V åre gutter gjorde pent fra
seg, men det sviktet på kamprutinen og
etter min mening var de fleste av våre
også sjokkert over dommerne som
dømmer annerledes enn de vi har her
hjemme. På 24 kamper fikk våre
Keikokko hele 8 ganger og 1 gang
Hansokomake. (Håper norske dommere
spør meg hvorfor).
Skal ikke gå nærmere inn på det her
og nå. Ellers fra stevnet må en trekke
fram Axel av våre, som var noe uheldig
med puljen sin, men likevel gjorde en
fremragende innsats. Han var bare en
Keikokko fra å bryte igjennom sin
pulje.
De som fikk en seier i sine puljer var,
Axel, Gjert, og Geir Astorp. Søndag,
mandag, tirsdag og onsdag ble det trening
rundt om på fors kjellige klubber
og gutta fikk stiftet bekjentskap med
utøvere på alle stadier. Treningsutbyttet
ble vel ikke 100 %, men det er
Lederen av det norske lag, Frank
Robert Busch, er beinhård når det
gjelder korrekt antrekk (guttene bruker
stripete benklær, bowler og paraply i
England). Men når han forlanger at
belgiernes nasjonalhelligdom, Manneken
Pis, skal være ikledd judogi, går
han vel for langt i sine krav.
noe en kan rette på til neste gang - da
vi har opparbeidet meget tgode» forbindelser
på det engelske forbundskontoret
- i form av en halv kilo geitost
som ble overrakt sammen med en
pakke knekkebrød, rett før hjemreisen.
Da vi ennå ikke har mottatt noen form
for krigserklæring derfra, regner vi
forbindelsen fortsatt som god.
For å være litt saklig så tror jeg det
kan gjøres bedre og mer attraktivt å
reise til London. Blant annet i form av
et par økter, en med for eksempel
Staarbrook om formiddagen og vanlig
trening om kvelden. Neste dag med en
annen osv.
London har også en vrimmel av
andre tilbud og det er alltid noe for
enhver smak, så hvis det er stemning
for det blant de akt ive så stiller jeg
gjerne til neste år også.
Europamesterskapet
ijudo 1979

BRUSSEL
DELTAGELSEN
Norges judoforbund tok ut to deltakere,
Peter Lind +60 kg og Inge Jarl
Clausen +65 kg. Det ble også tatt ut en
dommer, Atle Lundsrud. Som leder
reiste Frank Robert Busch.
Inge Jar! Clausen var første mann ute
og hadde havnet i en klasse med 23
deltakere. Han ble trukket ut i pulje B
som beste av seks deltakere. Amstutz,
Sveits, Mahon, Irland, Kriz, Tsjekoslovakia,
Branko, Portugal, Biederon,
Sverige og Clausen.
I første kamp møtte Inge Kriz. Det
så ikke ille ut i begynnelsen. Inge visste
at han var på høyde i Ne-wasa ganske
tidlig og siden kom de aldri ned igjen.
~10.
Mot Armstutz hadde han ikke
muligheten til å vise så mye. Kampen
varte i 10 sek. ~ 10.
Innmarsj i Brussel.
Den internasjonale dommerelite under EM senior herrer 1979 i Brussel.
Atle Lundsrud i sentrum.
Biederon kjenner vi godt fra før og
han er jo en vidunderlig teknikker. Her
ble det ganske mange scoringer til
Biederon etter hvert, og det måtte ende
med ippon. ~ 10.
I disse første kampene virket Inge
veldig reservert, så, før den neste
kampen fikk vi hisset ham litt opp og
mot Branco fikk Inge til ·endel i
Newaza. Han hadde inne en kvelning
som burde ha gitt resultater, men den
ble brutt litt for tidlig etter vår mening.
Inge tapte til slutt på grunn av for liten
aktivitet. ~5.
Mot Mahon tapte han i Newasa.
Petter Lind var havnet i en pulje med
19 deltakere. Han havnet i pulje C
sammen med fire andre. Ovko, Joguslavia,
Reiter, Østerrike, Hoogendljk,
Holland og Mezaros, Ungarn.
Petter som hadde gått ned en vektklasse
var endel svakere enn det vi
regnet med på forhånd. Piningen
hadde gjort ham slapp, men Petter gikk
trøstig ivei mot Hoogendijk i første
kamp og ga her den beste norske
prestasjon, i en kamp som endte uten
scoringer til noen av partene, en kamp
der Petter hadde vært den førende, men
med Tysk og Belgisk dommer, hjalp det
lite. Den Russiske mattedommer ristet
på hodet da begge dommere holdt hvitt
flagg. ~ 1.
Mot Reiter var Petter veldig sliten og
det ga utslag på orken. Innsats.en var
Foto: Frank Robert Busch.
der men det sviktet på kreftene.
Allikevel kjemper Petter også her jevnt
med Reiter og det skulle bli en litt
tvilsom koka som avgjorde tilslutt.
Petter hadde. nok ikke kunnet vinne
likevel, men fin innsats. ~3.
Mot Mezaros satset Petter friskt fra
start, kanskje for friskt og ble kontret
tidlig. ~ 10.
I siste kampen hadde Petter fått
såpass lang pause at han tok seg opp
endel. Han fikk også spesialdrikk av
Holenderne da deres mann ville gå
videre hvis Petter vant. Også her var
han litt for ivrig og kom under i Newasa
og det virket som om det skulle sitte,
men Petter kom løs etter 27 sek.
Etterpå var Ocko ikke interessert i å
være med på for mye og de gikk da også
kampen ut. ~ 7.
Konklusjon: Vi hadde to deltakere
som tilsammen gikk 11 kamper uten å
få en scoring på tavla. Den som fikk
opp scoringer på tavla var derimot Atle
som hadde all ære av dømmingen sin
både på matta og på kanten. En for
Norge uvant situasjon at en av våre
holder topp internasjonal klasse.
REISE OG OPPHOLD
Vi reiste med fly fra Fornebu på
onsdag den 23. mai og var nede i
Brussel i god tid før innsjekk. Reisemåten
er jo upåklagelig, men andre
alternativer ville være slitsomme.
Forts. neste side.
7
Vekttreningsprogram for Judo
I
KNEBØY:
Spes.øv. for:
lppon-seoi-nage
Tsurikomi-goshi
Harai-goshi
Hane-goshi
Uchi-mata
Kjør ikke disse for langt ned, max. 90
grader mellom lår og legg. Bruk en forhøyning
under helen.
TÅHEVING:
Stå her gjerne med tærne oppe på en
forhøyning slik at det blir skikkelig
strekk.
EUROPAMESTERSKAPET,
forts. fraforeg. side.
Innkvarteringen var vanlig standard
med morgenmat. Her er det et lite aber,
når arrangøren opererer med et offisielt
hotell er det gunstig å bo der pga. alle
forandringer som må gjøres etter hvert
for å få tingene til å gli. Når en bor
utenom har en ingen garanti for at det
blir sendt beskjed til utøvere. Derfor
allierte vi oss med svenskene denne
gangen og de ringte meg ved forandringer
fra arrangørenes side. Dette
gjaldt stort sett bussavganger. Så om
det koster noen hundrelapper ekstra
tror jeg ledere og andre offisielle har
godt av å slippe å gjøre brølere pga. at
troppen skal bo billig.
OPPFØRSEL
Gutta var førsteklasses og også med
humoristisk sans, ikke bare mot meg,
men også utad. Det er sjelden vare idag
og alle vet hvor grensen går.
8
Tilrettelagt ved Knut E. Thomasrud
BENKPRESS:
Spes.øv. for:
0-soto-gari
0-uchi-gari
Osae-komi-tekn.
Manualen legges ned på brystet og
presses opp. Her kan også benyttes
hantler.
PULLOVER:
lppon-seoi-nage
Osae-komiteknikker.
Manualen senkes ned bak hodet og
draes fremover til armene igjen er
strake over brystet. Her kan også benyttes
hantler.
Viktig at albuene presses mot hverandre.
I ppon-seoi-nage
Tsurikomi-goshi
0-soto-gari
Harai-goshi
Hane-goshi
Uchi-mata
Sasae-tsurikomi-ashi
Hiza-guruma
Tomoe-nage
UPRIGHT ROING:
Manualen henger i beltehøyde - trekkes
herfra oppunder hakepartiet og
senkes igjen.
Spes.øv. for:
Tai-otoshi
Ippon-seoi-nage
Tsurikomi-goshi
0-soto-gari

0-uchi-gari
Harai-goshi
Hane-goshi
Uchi-mata i
Hiza-guruma
BARBELL BENT ELLER
LAT MACHINE ROWING:
Manualen trekkes fra gulvet og opp til
midjen/brystet. Se rett frem - bøy av
rett i hofta - og pass ryggen!
VARIASJON:
Spes.øv. for:
Tsurikomi-goshi
Osae-komi-tekn.
BRYST-STREKKER:
Her strekker man ut, men har hele
tiden bøyde armer.
Spes.øv. for:
Tai-otoshi
Ippon-seoi-nage
Tsurikomi-goshi
0-soto-gari __,
0-uchi-gari --
Harai-goshi
Hane-goshi
Uchi-mata
Sasae-tsurikomi-ashi
Hiza-guruma
BACK ARCIDNG:
Styrking av ryggen - man hever/ senker
brystet etter først å ha festet beina.
Rapport fra den tyske judosommerskolen 1979
Etter intensive forberedelser reiste vi,
dvs. Hans Petter Andreassen og Kent
Westerby, til Frankfurt for å trene med
Okano, 8. dan. og Kerr, 6. dan, som er
topp judoinstruktører på verdensplan.
Treningen var lagt opp slik: 1. Teknisk
trening, 2. Kata-studier, 3. Randori.
Totalt 6 økter pr. dag. Det ble
fremhevet at enkle teknikker satt sammen
i en serie kan være vel så sterke
som en mer overraskende, teknisk
komplisert teknikk (eks. Staarbrookturn).
Når det gjelder forberedelse og
automatisering av de enkelte teknikker
og kombinasjoner av disse, er det viktig
med teoretisk, praktisk og mental trening.
Teoretisk - at man tar hensyn til
den enkelte judoutøvers lengde og vekt
Good-morning:
Spes.øv. for:
Tai-otoshi
Ippon-seoi-nage
Tsurikomi-goshi
0 -soto-gari
Harai-goshi
Hane-goshi
Uchi-mata
Sasae tsurikomiashi
Hiza-guruma
Etter å ha fått manualen på nakken,
bøyes i midjen strakt forover. Man ser
framover og beina er strake. Denne
øvelsen må gjøres under kontroll (Husk
ryggen).
1 Spes.øv. for:
0-soti-gari
0-uchi-gari
Harai-goshi
Hane-goshi
Uchi-mata
Sasae-tsurikomiashi
Hiza-guruma
DUMBELL POWER PULL:
Manualen heves og senkes annenhver
gang.
for å utnytte dette på best mulig måte i
teknikker som passer nettopp for en
med slike fysiske forutsetninger. Dette
betyr at judotreneren må legge mindre
vekt på å få utøveren til å kopiere hans
teknikk(er), og i langt større grad prøve
å analysere den enkelte utøveren, og
hjelpe han til å utvikle spesialteknikker
på grunnlag av egne forutsetninger.
Den praktiske delen er selvsagt den
viktigste, der man prøver teknikker,
lærer dem og automatiserer dem. Et
ledd i automatiseringen av teknikkene
er den mentale treningen som ifølge
Okano ble regnet som særs viktig.
Kerr anbefalte mer bruk av «Tjukkas
» for å drille spesialkast, fordi ellers
mente han at partneren ville mer eller
Ovenstående er ment å være et
«generelt» treningsprogram for judo.
Det er beregnet på judokas som ikke
tidligere har trent med vekter, men som
ønsker å kjøre et program for å styrke
kroppen generelt til judo.
Bak hver øvelse har jeg dessuten
nevnt de kast som den nevnte øvelse er
spesialtrening for.
Før noen begynner å trene etter dette
programmet, vil jeg nevne at jeg i programmet
ikke har satt opp noen oppvarming
da jeg mente at hver enkelt
kunne finne på sin egen oppvarming.
Oppvarmingen bør være mellom 10-
20 min., og jeg vil anbefale at enkelte
maveøvelser som f. eks. sit-ups legges
inn i oppvarmingen.
Samtlige av disse øvelsene jeg her har
satt opp bør kjøres med 8 repetisjoner i
3 sett.
Ca. 1/2-1 min. pause mellom hvert
sett (max 3 min.) Vektene skal ikke
være tyngre enn at dere i siste sett av
hver øvelse skal kunne klare 12 repetisjoner.
Klarer dere fler enn 12, kan
dere legge på mer vekter. Men bli først
Itjent med hver enkelt øvelse og med
vektene før dere begynner belastningen.
Husk ryggen!
Etter at programmet er kjørt, rist og
tøy ut, og ta til slutt en velfortjent dusj.
Kilden for programmet er:
Weight Training for Championship
Judo av Donn F. Draeger og Isao
lnokuma.
Fra eksamen til 3. dan. Gonosen-no·
kata. H. P. Andreassen kaster Kent
Westerby i Ushiro goshi.
mindre bevisst ~eservere seg slik at selve
angrepssituasjonen kunne bli forstyrret.
Kerr demonstrerte varierte UchiKomi-
former, og la mere vekt på
hardere former enn det vi normalt
benytter oss av her hjemme og mente at
kastbevegelsen måtte gjennomføres ca.
90%.
Såvel Okano som Kerr la stor vekt på
å sette motstanderen i bevegelse i forbindelse
med Kuzushi og Tsukuri -
ofte med harde finter og semikombinasjoner.
Den kamptekniske utviklingen går
klart i retning av hardere Maki-Komiformer
i Kake-fasen uten at løftet i
Kuzushi/ Tsukuri-fasen av den grunn
ble mindre understreket.
I forbindelse med Kata-studiene ble
det diskusjon om Katatreningens betydning
for konkurranseutøvere. Resultatet
av dette ble at med de Kataformene
vi har i dag vil ikke disse gi
godt nok treningsgrunnlag for konkurranseutøvere,
da disse Kata-formene
dekker et alt for begrenset område
både når det gjelder bevegelsesformer
og rent teknisk. Skal vi ha noe mer utbytte
av katatreningen, må det utvikles
nye Kata-former som legger opp til bevegelser
og t eknikker som er realistiske
for en topp fighter (eks. Go-No-Kata).
Den tyske judosommerskolen holder en
9
svært høy standard. Vi lærte mye nytt
og fikk mange nye ideer for videre
trening.
Vi vil dessuten bruke de nyervervede
kunnskaper i forbindelse med instruksjon
på judokurs og på krets- og
forbundsplan.
Sommerskolen ble avsluttet med
graderinger og ca. 50 stk. ble gradert.
Vi gikk begge to opp, og da henholdsvis
til 2. og 3. dan. Graderingssystemet i
Tyskland er lagt opp en del annerledes
enn her i Norge. Jeg nevner dette for at
vi også her i landet skal få øynene opp
for et system som bygger mer på judoprinsipper
enn det vi opererer med her.
Graderingen ble gjennomført slik:
Først skulle vi vise teknikker fra
Go-Kyo i forskjellige bevegelsesformer.
Harai-goshi skulle f. eks.
utføres når uke gikk bakover, fremover
og til siden.
Uke går fremover og vi kaster ham
videre fremover. Uke går bakover, vi
setter inn et skyv, får motskyv og kaster
ham fremover. Dette bygger på juprinsippet
om å utnytte ukes tyngde og
bevegelse til å kaste ham.
Deretter skulle vi gjøre teknikker
som ikke tilhørte Go-Kyo, også i
forskjellige bevegelsesformer.
I tillegg til dette skulle endel kombinasjoner
og kontringer demonstreres +
et antall teknikker i bevegelse til høyre
og venstre. I Ne-W aza la de særlig vekt
på det de kalte «Bewegungsaufgabem,
der demonstrasjonen av de ulike holdegrep,
armbend og kvelinger skulle vises
ut fra de forskjellige posisjoner. Ikke
bare forskjeUige variasjoner av de
enkelte teknikkene, men uke ble plassert
i forskjellige posisjoner som vi
måtte arbeide utifra. Uke fikk f. eks.
beskjed om å forsvare seg i benkposisjon.
Så skulle vi jobbe oss inn i en
oppgitt kvelning eller holdegrep.
Favoritteknikker skulle også demonstreres,
både i Tachi-W aza og i New
aza. Her måtte vi forklare de ulike
prinsippene for balansebrudd, og armbruk.
Vi måtte også vise og forklare
forskjellige måter til å trene opp hastighet,
koordinasjon og automatisering av
teknikkene.
I Ne-Waza påpekte vi hvor viktig det
var stadig å variere holdegrep for å
beholde kontrollen når uke arbeidet for
å komme seg løs. Vi vil også nevne
Uchi-Komi som en viktig treningsform
i Ne-Waza for å automatisere inngan-
10
Fra dan-eksaminasjon. PresidentLehmann, DDK,foran til høyre.
gene til de ulike teknikker fra forskjellige
posisjoner.
Den rent praktiske gjennomføringen
av graderingen skal vi også legge merke
til. I alt var det ca. 50 stk. som graderte
seg. Disse ble delt i 4 grupper slik at en
enkelt gruppe besto av 12-13 personer.
Gruppene ble gradert hver for
seg. Det første paret viste teknikker fra
Go-Kyo, deretter de øvrige par osv. Så
viste det første paret kombinasjoner,
deretter de andre osv. På denne måten
ble hele graderingen gjennomført slik
at man mellom hver kraftinnsats hadde
en god pause. Som følge av dette kunne
hver enkelt kandidat opprettholde en
god konsentrasjon i alle faser av
graderingen.
I Tyskland legger de ikke vekt på
bare å vise mange teknikker som her i
Norge, men de teknikkene som vises
skal demonstreres i større utførlig grad,
i mange flere situasjoner og posisjoner.
Vi avsluttet vår gradering med Gonosen-
No-Kata og Katame-No-Kata. Forhåndskrav
for kandidater til dangraderinger
i Tyskland: En Judoka
uten trenerlisens, uten dommerlisens
og uten kampresultater må trene i 3 år
fra 1.Kyu til 1. dan, 3 år til 2. dan og 4
år til 3. dan. Dersom en har dommerlisens
eller trenerutdanning kan en
kutte ned minimumstiden med 1 år,
men dette kan gjøres kun en gang. Har
en f. eks. brukt trenerutdanningen til å
gå et år kortere på en grad, må en· ha
andre resultater å vise til dersom en
skal redusere minimumstiden til neste
grad, f. eks. kampresultater. Har en f.
eks. brukt ka!Ilpresultater for å gå
kortere på en 'gt'ad, må en ha nye
kampresultater til neste grad, naturlig
nok. Når det dreier seg om graderinger
til 3. dan og oppover, må en for å ta
disse gradene før eller siden i sin judokarriere
ha resultater fra nasjonale og
internasjonale stevner å vise til. Dersom
en ikke har dette, er høyest oppnåelig;.
grad 2. dan. Dessuten er minstealder
for gradering til 1. dan uten kampresultater
30 år i Tyskland (35 år i Sveits).
Etter hva jeg kan forstå er de norske
bestemmelsene på dette feltet uklare og
mangelfulle og modne for en liten
revisjon.
Kent W ester by

Nybegynner eller?
Hilsen fra Bodø
Bodø judoclub har ikke direkte overøst
«Norsk Judo» med stoff. Vi føler
derfor at tiden er inne til å fortelle det
øvrige judo-Norge litt om oss selv. Dette
for å gi et bilde av hvordan vi driver
klubben her oppe i «provinsen».
Undertegnede som er klubbens instruktør
og formann kommer egentlig
fra Levanger Judoclub. Studiene førte
undertegnede til Bodø og det var derfor
helt naturlig å starte en klubb her oppe.
Klubben går nå inn i sin tredje
sesong. Starten for klubben var broket,
dette fordi vi i begynnelsen av sesongen
77178 ikke fikk treningssal. Judo måtte
derfor arrangeres som et kurs i regi av
friundervisningen. Våren • 78 kom vi
heldigvis inn i egen treningssal. Det
første nybegynnerkullet besto av ca. 40
stk. med lik fordeling på kjønnene. I
fjor hadde klubben 80 medlemmer.
Etter nybegynneropptaket nå i august
har klubben 113 medlemmer. Det som
begrenser antallet er lokalitetenes størrelse
og antall treningstimer. Klubbens
medlemmer består hovedsaklig av
skoleelever og studenter. Endel av de
viderekomne i klubben representerer
andre klubber, eksempelvis kommer de
fra Namsos, Levanger, Romerike,
Drammen og Moss.
Med hensyn til «kjønnskvoteringen»,
som det i dag legges så stor vekt på, så
Bodøludoklubb's 88 av 113 medlemmer.
fordeler antallet seg med ca. halvparten
på hvert kjønn. Dette er sikkert en av
grunnene til at klubben har et enestående
godt miljø. Mange har knyttet
nye vennskap gjennom judo-treningen.
Dette har igjen ført til at det som kreves
for å drive en klubb, nemlig den «harde
kjerne» begynner å bli stor og stabil. Et
ledd i vår «sosiale» virksomhet, utenom
treningen, er «judofestene» som er
meget populære både for medlemmer
og ikke-medlemmer.
Siste år hadde vi 3 offisielt tildelte
treningsdager i uken. Med en del
«mafia-virksomhet» endte vi opp med 5
dager i uken. Fram til i dag har vi gått
til innkjøp av ca. 100 m2matter. Til
tross for en anstrengt økonomi så har vi
valgt å prioritere matteinnkjøp. I år vil
vi prioritere utdanning av medlemmene.
Vi vil spesielt satse på trenerutdanningen,
dvs. både trener 1 og
2-kurs. Vi fi:'nsker også å arrangere
week-end-san1linger både i høst og til
våren. Vi håper at de som blir
kontaktet stiller seg velvillig.
Med judo-hilsen
Alf B. Rostad
formann/ instruktør
Bodø Judoclub
Grunnleggende dommerkurs i Drammen 3. og 4. mars -79
Noen av Drammens ivrigste judoentusiaster
som ikke hadde reist på
vinterferie, var denne uka samlet til
trening i Drammenshallen under
Frantz Winkler's kyndige instruksjon.
Det var Tor Erik Moen, Budo-Drammen
som var initiativtaker for treningssamlingen.
Frantz Winkler er 37 år, lærer av
yrke og medlem av Ørebro Judo Club.
(Ørebro er for de som ikke vet det,
Drammens vennskapsby). Pedagogisk
sett skulle han dermed ha sitt på det
tørre, det kan ikke minst de 20-25
deltakerne skrive under på, som i løpet
av samlinge.n fikk mange verdifulle
impulser å bygge videre på.
Instruktøren Frantz Winkler til høyre og primus motor for samlingen
i Drammenshallen, Thor Erik Moen. Foto: Dag Braathen.
11
Henrik Lundh foretrekker en stor motorsykkel - et raskt og effektivt
framkomstmiddel med sportslig preg. Foto·. Aft enpost en.
Den 7. januar 1980 fyller norsk
judo's far, Henrik Lundh 75 år, og det
er med stor glede vi på norske judokas'
vegne sender ham våre hjerteligste
gratulasjoner på åremålsdagen.
Henrik Lundh er jurist av profesjon,
med mellomfolkelig skatterett som
spesialfelt. Han kan også se tilbake
på en periode som befalingsmann i
Heimevernet. I «Norsk Judo» skal vi
imidlertid konsentrere oss om hans
sportslige aktivitet og hans hobbies.
La oss da først nevne at Henrik
Lundh helt fra sine unge år - fra
studentdagene - har vært og er
livsvarig medlem av «De Norske Studenters
Roklubb». I alle år har han -
sommerhalvåret igjennom - daglig
tatt sine roturer på fjorden i en singlesculler.
Henrik Lundh har aldri deltatt
som konkurranseroer, bortsett fra en
gang i 1948 da klubben manglet en
mann på en åtter som skulle delta i
Norgesmesterskapet i Horten.
Henrik Lundh ble forespurt, sa ja, og
fikk oppleve den store glede å være med
på det seirende lag.
meget hyppige og lange søndagsturer,
og det norske høyfjell ble hjemsøkt hver
påske i anledning de tradisjonelle poseturer.
Henrik Lundhs interesse for høyfjellet
brakte ham inn i styret for «Den
Norske Turistforening» der han i
mange år satt som formann i byggekomiteen.
I årene like etter krigen var
Turistforeningen inne i en ekspansjonsperiode
og nye hytter måtte bygges. Det
ble mange og strabasiøse turer i ulendt
og jomfruelig terreng før man fant fram
til de rette kombinasjoner med hensyn
til hyttenes plassering.
Henrik Lundhs arbeide med judosporten
begynte først på 50-tallet, i
1952 var man i gang med regelmessig
trening. Spørsmålet om opprettelse av
klubb ble ventilert, men det gikk ennå
mange år før denne ble en realitet. I
mellomtiden arbeidet Lundh med å
gjøre judosystemet kjent - han arbeidet
med å skape en grobunn for sportens
etablering og utvikling i Norge.
Et av de mest vellykkede framstøt ble
gjort i filmavisen «Norsk Ukerevy» nr. 2
for 1955. Her må man kanskje få lov å
nevne at filmavisen var datidens fjernsyn,
alle store begivenheter ble filmet
og gjengitt i en times forestilling på
norske kinematografer.
Nevnte filmavis hadde vært på besøk
på Bislet Bad og innfanget en del av
treningen. Vi fikk først se noen
falløvelser, dernest kast og selvforsvarøvelser
- alt sammen mens Henrik
Lundh kommenterte øvelsene. Det var i
alt 8--10 mann som deltok i oppvisningen
- mange kjente ansikter.
Premieren fant sted i Oslo torsdag den
13. januar 1955 og ble noen dager
senere framvist i landets øvrige kinoer.
Skiløping har Henrik Lundh i alle år
viet stor oppmerksomhet. Nordmarka
kjenner han i minste detalj fra sine
Fra en judooppvisning på Halling skole 1966.
Foto: Aftenposten.
12
Når begge bilene - som jevnlig gjennomgår en omfattende poleringsprosess - står parkert ved siden av hverandre,
virker synet av dem som små elektriske støt på synsnerven,- mørke solbriller kan da være påkrevet.
Et annet interessant framstøt ble
gjort gjennom Norsk Rikskringkasting.
Den 22. februar 1955, kl. 17.30 gjenga
NRK et intervju med Henrik Lundh i
«frikvarteret, et program for jenter og
gutter».
NRK hadde oppsøkt noen gutter som
drev judotrening i Oslo - vi hørte en
del fall - og så fortalte Henrik Lundh
innledningsvis at de norske judokas
hadde studert engelsk og fransk judolitteratur
og på grunnlag av disse
studier begynt med sporten i praksis.
Han fortalte litt om konkurransejudo,
om stevner og mesterskap rundt i
Europa, opplyste at de hadde tenkt å
stifte en klubb i Oslo, og håpet dernest
på en spredning av interessen for judo
rundt om i landet. Han ga uttrykk for
et ønske om at judo måtte få en tilsvarende
plass i norsk idrettsliv som
sporten hadde fått i mange europeiske
land. Ellers omtalte Lundh emner som
her bare gjengis med stikkord: konkurranser,
poengberegning, balanse, falløvelser,
kast og selvforsvar.
Reporteren spurte til slutt om det
ofte forekom skader i judo, hvortil
Lundh resolutt og kontant ordrett
svarte: «Nei, heldigvis overhode aldri».
Den norske ukepressen fattet også
interesse for virksomheten i Bislet Bad
og brakte fotoreportasjer fra treningen
og intervju med Lundh. En av de første
artikler sto i «Vi Menn» nr. 9 for 1955.
En annen artikkel sto i «Aktuell» nr. 36
for 1958.
Den orientering som ble gitt skapte
selvfølgelig interesse for judo og «klubben
» framsto allerede midt i 50-årene
som en autorativ kapasitet. Man kan
f. eks. nevne at krigsskolens instruktør i
nærkamp en kveld innfant seg for å få
et overblikk over m:!dlernmenes ferdigheter.
En dansk dame som ga jiu-jitsuundervisning
i Oslo hadde også lyst til å
utvide sine kunnskaper og ba om å få
lov til å trene sammen med guttene.
Kort sagt, det var ingen som lenger
var i tvil om at den faglige kompetanse
på judosportens område befant seg på
Bislet Bad.
Norges første judoklubb ble så stiftet
den 12. oktober 1960 under navnet
«Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb» med
Henrik Lundh som klubbens første
formann.
Henrik Lundh er innehaver av det
svarte belte av 4. Dan og han er av
Norges Judoforbund hedret med æresmedlemsskap
for sin innsats.
Av andre interesser er det spesielt
morsomt å nevne Henrik Lundhs
pasjon for store motorsykler.
Interessen ble vakt allerede i 1926 da
Lundh oppholdt seg i England for å
studere landets språk. Lundh begynte å
vanke på motorsykkelløp, og han investerte
ganske snart i en Sunbearn 1926-
modell. Den ble senere erstattet av en
ensylindret 600 ccm Sunbearn 1937-
modell. Etter krigens avslutning i 1945
utvidet Lundh sin samling med en BSA
500 ccm sideventilert sykkel. Noen få år
senere, i 1950, ble flåten ytterligere utvidet
med en 750 ccm BMW sideventilert
sykkel. I 1954 korn så BSA med sin
drøm «Golden Flash» 650 ccm 2-sylindret
sideventilert. Henrik Lundh syntes
det var riktig at også denne burde være
representert i hans kolleksjon.
I anledning sin 70 års dag spanderte
han på seg selv en japansk sykkel, og
valget falt på en Yamaha 750 ccm tosylindret.
Dette er en ganske usedvanlig
rask sykkel som Lundh omtaler i bare
rosende ordelag. Andre finner også
behag i dette prakteksemplar, to
ganger er den blitt stjålet, men
heldigvis hver gang kommet til rette
igjen.
Tre av disse syklene, Yamaha, BSA
Golden Flash og en eldre BSA 500 er
fremdeles i Lundhs eie og står nå høyglanspolert
i trygg forvaring et sted i
Oslo.
Når det gjelder bilkjøring har ikke
Lundh utvist samme glødende interesse,
men man må dog ikke glemme å
nevne at familiens gamle Hudson 1928
modell, super six, sedan med 5 liters
motor, vekt 1800 kg, fortsatt holdes i
perfekt stand, - lakk og trekk - alle
detaljer - har den opprinnelige finish i
behold.
Etter krigen investerte Henrik Lundh
i en skikkelig lirnousine, en lynsort
Packard 1947 modell med all tenkelig
komfort, bl. a. hele 3 cigartennere.
Bilen var i mange år Norges lengste
med sine 6 meter og den har for øvrig
også andre gode mål, motorpanserets
overside måler 170 cm. Henrik Lundh
berømmer bilens kjøreegenskaper, med
13
Seminar for kursinstruktører på NIH 1.-2. sept. 1979
Tema for seminaret var i hovedsak
innføringen av ny kursmodell for
utdanning av instruktører i Norges
Judo Forbund.
Den nye modellen skal erstatte det
nåværende A + B-kursopplegg.
Den nye trenerutdanningen skal
kunne gjennomføres helt fra «null»
kjennskap til judo, og frem til trener 1.
status. Det vil i praksis si at det på en
gunstig måte kan skapes grunnlag for
judoaktivitet på nye steder hvor det
ikke fra før av er etablert noe judomiljø/
klubb.
Grunn-elementet i den nye modellen
er basert på et 20. timers «Introduksjonskurs
i Judo». Kurset tar sikte på å
introdusere judo for en gruppe som
ikke fra før av har mulighet til å skaffe
seg kjennskap til judo gjennom eksisterende
klubber. Kurset gir deltakerne
bredest mulig kjennskap til judo utifra
de 20 timene som kurset varer.
Kurset blir sidestilt med nybegynnerkursene
i allerede etablerte klubber,
men egenferdighetsnivået vil ligge noe
«under». Dette er noe avhengig av kursdeltakernes
mulighet til å praktisere
trening frem til neste kurstype, som er
et Aktivitetslederkurs.
Aktivitetslederkurset er det første
kurset i den nye modellen som direkte
tar sikte på å utdanne instruktører.
Aktivitetslederkursene arrangeres av
Judokretsene og er basert på voksenopplæringsmidler.
Kursvarigheten er
på ca. 16-20 timer, over en week-end.
Kurset gir dektakerne kompetanse til å
sine åtte sylindre og sin 6 liters motor
har den meget gode fartsressurser og
med sin vekt på 2,2 tonn ligger den
usedvanlig stødig på veien under alle
forhold. Dette prakteksemplar vekker
berettiget oppsikt selv blant Packardeiere
når den deltar på klubbens treff.
De gamle aristokrater er begge registrert
og står alltid klare for operativ
innsats.
Andre hobbies? Jo, Henrik Lundh
har botaniske interesser, soppekspert
med forkjærlighet for løkvekster. I
hagen i Oscarsgate 31 plantes årlig
noen tusen løker og den hollandske
ambassadør som er nærmeste nabo
lede et nybegynnerkurs/eller fortsette
judotreningen basert på et introduksjonskurs.
Aktivitetslederkurset vil inneholde
hovedsaklig judo-metodikk basert på
pensum til 5. kyu. Videre vil det bli
presentert oppvarmingsmetoder, judokotyme,
terminologi, instruksjonspraksis,
instruktørholdninger etc. Der
mulighetene er til stede, bør deltakerne
få anledning til å styrke egenferdigheten
(teknikk), før de påtar seg
instruksjonsoppgaver.
Aktivitetslederkurset blir arrangert
fortløpende av kretsene, med 1-2 kurs
pr. sesong.
Aktivitetslederkurset blir etterfulgt
av 3 forskjellige emnekurs, som blir
arrangert separat i kretsene.
Kursene inneholder følgende emner:
metodikk, grunnkurs i kampregler og
basisfag. (Med emner fra det nåværende
A-kurs.)
Disse kursene kan alle interesserte
delta på. Enten ett, eller flere kurs,
uten nødvendigvis å ha deltatt på
Aktivitetslederkurset. Men kun ved å
ha deltatt på aktivitetslederkurset og
alle tre emnekursene, kan man oppnå
trener 1. status. Da må man gjennom et
eksamenskurs. Eksamenskurset samler
opp alle døse tråder» fra de tidligere
kursene, og gir deltakerne anledning til
å gå opp til de teoretiske og praktiske
prøver til trener 1. Sensorer fra NJF
(U.I.K. etc.) leder kurset og eksamen.
I praksis vil denne nye utdanningsmodellen
gi en betydelig økning i kurskan
på ingen måte oppvise samme
blomsterprakt enda han skulle ha de
beste forutsetninger.
På landstedet - et nedlagt småbruk
på Auesø på Sørlandet har Lundh i
mange år plantet påske- og pinseliljer
som trives utmerket og kommer igjen
år etter år.
Får man tid til mer?
La oss kort nevne frimerkesamlingen.
Norge komplett brukt, Norge tilnærmet
komplett ubrukt. Boksamlingen
- flere tusen bind. Myntsamlingen
- gammelt kobber - våpen av all~
kalibre.
Personlig er Henrik Lundh en. meget
aktivitetene på kretsplan. Fra det første
aktivitetslederkurs som blir arrangert i
vårsesongen 1980, vil det ta ca. 2 år før
de første instruktørene kan få trener 1.
status. Etter denne innkjøringsperiode,
vil kretsen kunne utdanne
instruktører fortløpende årlig.
Her er noen av mine konklusjoner
ved innføring av den nye kursmodellen:
1. Instruktørutdanningen vil ta noe
lenger tid, men vil være mer kontinuerlig
og bedre geografisk spredt.
2. Vi unngår den «bøygen» som kravet
om A-kurs har vært.
3. Utdanningen tar for seg spesialidretten
judo fra første time.
4. Modellen gir et kurstilbud også til
de som ikke bare tar sikte på
instruktørutdannelse.
5. Gir nystartede klubber muligheter
til å få fram instruktører på en mere
effektiv måte.
Dette var noen punkter på plusssiden.
Jeg vil også nevne noen av de
mulige negative virkninger:
1. Gir øket ~elastning på kretsapparatet.
2. Større mulighet for frafall under
veis. Hvis en ikke får med seg ett av
kursene i første omgang, er det lett å
«falle av lasset» i påvente av neste
kurs av samme type.
3. Lengere vei til instruktørstatus for
de som ønsker seg en rask utdanning
gjennom A + B-kurs. (Toppmotiverte
instruktøremner.)
Forts. neste side.
beskjeden mann, gjestfri og omgjengelig
med en lett selvironisk form for
humor - en hedersmann av den gamle
skole. Kunnskapsrik som han er og
med sine allsidige interesser kommer
han lett i kontakt med alle, spesielt
ungdom , siden hans interesser i så høy
grad har appell til de unge.
Ellers må nevnes at Henrik Lundh
med solid margin fortsatt fyller de krav
som stilles til stridende personell i
klasse A. Den 7. januar vil han på
tradisjonelt vis samle troppene til en
festlig parade.
Hjertelig til lykke med dagen!
Kjell Salling
Dette er de konklusjoner som undertegnede
har trukket ut fra seminaret.
Det gjenstår selvfølgelig å sette tingene
ut i praksis, og å se resultatet av dette.
Vi får alle håpe at det svarer til intensjonene.
Etter mitt syn, så kan det
umulig bli værre enn det er i dag.
Så litt tilbake til selve seminaret.
Det mest positive var selvfølgelig
orienteringen om denne nye kursmodell.
Positivt var også at såpass
mange kretser og utvalg var representert.
Personlig er jeg mere tilhenger av
at slike seminar blir gjennomført som
gruppearbeid. Det kommer adskillig
mere ut av en slik arbeidsmåte. Minner
om «Sannerseminareb, som var meget
positivt mht. dette. Det blir straks en
fastere ramme om kurset og adskillig
mere konkrete synspunkter kommer
frem. Det blir også mindre utenomsnakk
og uinteressante diskusjoner!
Som avslutning på seminaret ble det
demonstrert i praksis noen av de emner
som et aktivitetslederkurs bør inneholde.
Metodikk, oppvarmingsøvelser
etc. Utad vil seminaret markere en ny
giv i trenerutdanningen innen NJF, og
utifra dette synspunkt så svarte seminaret
til forventningene.
Geir Otterbeck, kretstrener
i Hordaland Judo krets.
Judosamling i
Drammenshallen
26/2-1/3
Buskerud Judoutvalg arrangerte i
helgen 3.--4. mars grunnleggende
dommerkurs i Drammenshallen. Bakgrunnen
for å holde dette kurset er at
Buskerud ikke har autoriserte dommere.
Bergkameratenes 1.L. Gudogruppa)
på Kongsberg skal arrangere
NM for junior, lag og individuelt og
Drammen Judo Club NM for piker og
damer. Begge disse arrangementene
går til høsten, og en håper da å kunne
stille noen dommere fra fylket.
Det var 12 deltakere fra klubbene i
Buskerud og to damer fra Holmestrand
Judoklubb. Leder for kurset var Hans
Petter Andreassen fra Norges Judoforbund.
Skisse av den nye kursmodellen for
utdanning av instruktører.
En week-end 15 t.
Trener 1. i judo
Grunnkurs i
kampregler 16 t .
Tekn. pensum til blått
Basisfag
(A-kursemner)
15t.
Aktivitetslederkurs 16-20 timer
Introduksjonskurs i Judo 16 t .
Foran fra v.: May Gjelstad, Heidi Wulf Jacobsen, Holmestrand ~udoklubb,
Anne Markhus, Drammen Judo Club. 2. rekke fra v.: Thor Kirkesæther,
Drammen Judo Club, Kursleder Hans Petter Andreassen, NJ.F., Willy
Scimarzceck, Drammen Judo Club. 3. rekke fra v.: Thor Erik Moen, Werner
Kock, Budo-Drammen, Roar Olsen, Drammen Judo Club, Knut Rygh, Bergkameratenes
I.L. (judogruppa), Haakon Hallingstad, Drammen Judo Club.
15
Treningssamling i Stavanger 28.-29. april 1979
Etter invitasjon fra Stavanger Judoklubb
til en treningssamling og klubbkamp,
mobiliserte Drammen Judoklubb
og Bergkameratene (Kongsberg)
sine yngre krefter med 12 Judoka's og
satte kursen for vestlandet. En klubbsamling
stod for tur for å hente og gi
nye impulser, samt å gjøre treningen
mer allsidig og meningsfull.
Vel fremme i Stavanger med nattoget
lørdag morgen ble deltagerne mottatt
med privat innkvartering og en gedigen
frokost før første treningsøkt startet.
Stavanger Judoklubb's «Dojo» er et
imponerende treningslokale. Opprinnelig
var det et stort nedstøvet loft på et
lager som ved unikt dugnadsarbeid,
entusiasme og pågangsmot ble forvandlet
til en representabel «Dojo» i
god gammel kodokan stil. Med over
100 m2matter pluss dusjer og garderober,
tett oppunder skråstilte takbjelker,
danner dette klubblokalet
grunnlaget for et godt sammensveiset
klubbmiljø og en førsteklasses grobunn
for nye talenter.
Den første av lørdagens to treningsøkter
startet kl. 10.00 med iver og forventning.
Utøverne ble gjort kjent med
hverandre gjennom 2 timer randori
med hyppige partnerbytte. Gamle teknikker
ble utprøvd på nye partnere og
verdifulle momenter smitter stadig over
på en godt motivert forsamling som utgjorde
et ferdighetsnivå fra 6-2 KYU/
MON. Spesielt gledelig var det å obser-
'
Interiør fra Stavanger Judo Klubb.
vere den store deltagelsen av jenter son
her viste ferdigheter som i tiden fremover
utvilsomt vil høste gode resultater.
Lørdagens andre treningsøkt som
startet kl. 14.00 utgjorde den tekniske
delen av treningssamlingen. Finpuss av
kjente teknikker samt nye kombinasjonsteknikker
etterfulgt av aktuelle
momenter i «NE-WAZA», ble et verdifullt
supplement til utøvernes ferdigheter.
Etter noen timers pause kunne
utøverne på ny innta «Dojo'en» som nå
var forvandlet til et koselig festlokale
med stemningsfull belysning, duft av
varme pølser akkompagnert av sokkedans
på matta i full judo-inspirert
Travolta-stil. En meget vellykket Judofest
avsluttet en lang, innholdsrik dag
full av nye inntrykk, såre tær og nytt
vennskap.
Søndag startet med lagkamp, Drammen
Judoklubb/Bergkameratene
(Kongsberg) mot Stavanger Judoklubb.
Iherdig trening ble nå satt på prøve,
med følgende resultat: 8 seire (71
poeng) til gjestene, mot 3 seire (24
poeng) til Stavanger.
Til tross for nederlaget viste Stavanger
Judoklubb en fin «fighting spirit» og
en overraskende god teknisk utøvelse
sett i lys av klubbens knapt 2 års
eksistens. Friske takter kunne også
Sune Kvam, 4 Mon (Bergkameratene)
vise med sine 3 seire av fire kamper,
godt støttet av Olav Tveiten, 3 Mon
(Drammen Judoklubb) med kampens
raskeste «Wasa-ari» etter 7 sekunder.
Skulle en fremheve noen som absolutt
ikke behøver å være sjenert over sine
ferdigheter, kan nevnes Dag Bråthen, 2
KYU (Drammen Judoklubb) og Harald
Monsen, 2 KYU (Stavanger Judoklubb)
hvis utømmelige energi kunne ta
«pipen» ut av enhver.
En honnør til Stavanger Judoklubb
som tok initiativet til en vel gjennomført
treningssamling med en klubbånd
og gjestfrihet som det står respekt av.
Det gamle loft framstår som et særpreget dojo. Knut Rygh
(Bergkameratene)
16
Waldemar Sikorski, det polske
landslags trener, var av Norges Judoforbund
invitert til å gi en rekke
instruksjonstimer i Norge.
Besøket var kommet i stand etter
intervensjon fra Atle Lundsruds side
idet han allerede for 4 år siden tok
kontakt med Sikorski med henblikk på
et besøk. Opptatt som Sikorski er, tok
det lang tid før han endelig fant 2
ledige uker.
Sikorski holdt to weekendseminar i
Oslo, men fikk også anledning til å
avlegge Buskerud og Østfold et besøk,
og han instruerte også i Osloklubber.
Sikorski høstet bare lovord for sin
instruksjon, alle odds gikk i hans favør,
han snakket godt engelsk, han var blid
og vennlig, og han hadde absolutt
evnen til å sette judo i forgrunnen.
Tradisjonell svikt i opplegget var det
også her, enda det var nedlagt et solid
forhåndsarbeid. Ved fin improvisasjon
ble likevel hans besøk her en suksess,
både for forbundet og for Sikorski.
Lørdag den 15. september arrangerte
CELEBERT
BESØK
Sikorski og Kirkesæther i Uchi-mata.
Norges Judoforbund et hyggelig avskjedsparty
for Sikorski med Randi og
Atle Lundsrud som vertskap. Her et
diplomatisk trekk å registrere: Frank
Robert Busch, landslagets leder, overrakte
Sikorski Norges Judoforbunds
standard på en suveren original måte
som æresgjesten neppe vil glemme. I
det hele tatt vitner judoaktiviteten
denne sommer om at veletablerte utenlandske
instruktører gjeme avlegger
Norge et besøk. De finner kanskje ikke
det helt store judomiljø, men de finner
hygge og vennskap hos de norske
judokas som gir mersmak. Sikorski ga
begeistret uttrykk for dette - han
kunne mer enn gjerne tenke seg å
komme tilbake.
Det er viktig at norske judokas får
besøk av utenlandske topptrenere, det
er også viktig at nordmenn viser ansikt
i utlandet, og det synes ikke å være tvil
om at vi kan få i stand et godt internasjonalt
samarbeid til glede for alle
parter.
Vi sier: På gjensyn, Sikorski!
K.S.
Waldemar Sikorski viste ulike måter å kontrollere en motstander i Ne-waza. Uke: Bjørn Huseby, DJ. C.
Foto: Haakon Hallingstad.
17
Trening av kroppsbeherskelse, koordinasjon, hurtighet,
styrke og utholdenhet i JUDO
Judo er den idrett som stiller de
største og mest allsidige krav til
utøverne, både fysisk og psykisk. Men,
treningen byr ikke bare på tekniske
problem~r. Den didaktiske del er også
meget vanskelig å mestre pga. de totalt
forskjellige læremetoder i Japan og den
vestlige verden. Mens japanerne tradisjonelt
lærer i syntese, altså i helhetsforståelse,
plukker vi alt fra hverandre,
analyserer og setter sammen igjen for å
oppnå forståelse. Dette har ført til -
og fører fremdeles til misforståelser
mht. innholdet av treningsopplegget og
også i teknikkforståelsen. Resultatet er
vanligvis statisk Judo med «kanter» i
utførelsen, dvs. manglende dynamikk
og hurtighet i bevegelsene. I det følgende
legges det derfor særlig vekt på
de delene av Judotreningen hvor motsetningene
er størst, men uten krav på
fullstendighet eller utførlighet.
Under begynnertreningen i Judo må
nødvendigvis bevegelighets- og koordi-
. nasjonsøvelsene prioriteres. Kroppen
må mykes opp for etterhvert å tilpasse
de strenge Judokrav. Kroppsbeherskelsen
må opp på et bestemt nivå før
utbyttet av koordinasjonstreningen i
form av innøvelsen av de forskjellige
teknikker kan vise seg. På den videre
vei kommer så de andre faktorene mer
og mer inn i bildet. Summen av - og
samspillet mellom disse, selve syntesen,
avgjør til slutt hvor langt den enkelte
kan nå.
På grunn av de ulykkelige graderingskravene
som Kawaishi i sin tid av
kommersielle grunner innførte, har
tendensen i Europa vært at man først
skulle lære å utføre de enkle teknikker,
uten krav til teknisk perfeksjon. Denne
formenes å skulle innøves sammen med
de vanskeligere teknikker, samtidig
som mengden av teknikker som skal
vises, økes fra gradering til gradering. I
Norge ligger man i så måte på topp,
såvidt jeg kan se, mens man i Frankrike
forlengst har gått over til kvalitativ
Judo, dvs. bare S til 6 teknikker til hver
gradering, men med store krav til
perfekt dynamisk utførelse, både til
høyre og til venstre.
18
I det følgende forutsetter jeg dette
som kjent:
1. Grunnbevegelsene må læres inn
sammen med de enkle teknikker.
Uten riktige grunnbevegelser kan
man ikke lære å utføre de vanskeligere
teknikker riktig, dvs. effektivt.
2. Nesten samtlige effektive kamp·
teknikker i Nage-waza finnes blant
de to første gruppene i Go·kyo-nokaisetsu,
altså blant de enkle tek·
nikker.
3. Selv med god læreevne kan man
bare beherske et fåtall teknikker om
gangen i tilnærmet teknisk perfek·
sjon.
4. Pga. innervering, koordinasjon og
syrn m etri må alle teknikker innøves
både til høyre og til venstre.
S. Fallteknikken er en viktig del av
kroppsbeherskelsen og må behers·
kes perfekt før man går over til unn:
vikelser i kastesituasjon for å forhindre
scoring.
6. Pustetek.dkken er en viktig del av
Judo. For å kunne legge full kraft i
teknikken, må det samtidig pustes
kraftig ut, i ekstreme tilfeller med et
skrik: kiai.
Kravet om at man fra første øyeblikk
må legge vekt på en riktig utførelse av
teknikken , understøttes også av læren
om muskelbevegelser, som jeg her bare
skal gi et kort resyme av:
1. Alle bevegelser vi foretar settes sammen
av muskelbevegelser. Et bevegelsesmønster
forårsaker både funksjonelle
og organiske forandringer i kroppen.
Kraft, retning, utslag, varighet og
rekkefølge av muskelbevegelsene står i
spesielle og vekselvirkende forhold til
hverandre og danner en enhet. Det er
derfor meget vanskelig å forandre på
allerede innpregede bevegelser. Dessuten
har de ev. først innpregede, falske
bevegelser en ubehagelig tendens til å
slå igjennom i stressituasjoner.
Av Kyrre Bjarte Johnsen
2. For å stabilisere nye bevegelsesmønstre
behøves det et stort antall
gjentakelser. Ved å øke muskelbelastningen
blir innpregingen bedre, slik at
det ellers nødvendige antall gjentakelser
kan reduseres. Kravet er imidlertid
at enheten bevares absolutt.
3. Psykiske og vegetative funksjoner
har også en spesifikk innflytelse på
muskelbevegelsene. Førstnevnte er
vilje, emosjoner osv. Sistnevnte omfatter
puls, glykogennivå, surstoffopptak,
melkesyretilpasning, ernæringssituasjon
osv. Bare en liten økning utover
det vanlige av komponenter som kraft,
hurtighet_ og utslag i bevegelsen, koster
en uforholdsmessig stor viljeanstrengelse.
Pulsen øker, åndedrettet blir
tyngre og trøtthetsfølelsen tiltar sterkt.
En dårlig ernæringssituasjon f. eks.
virker negativt både på psykisk og
fysisk velbefi!mende, og umuliggjør
optimal trening og innsats.
Man kan naturligvis gå mye mer i
detalj, men dette er nok til å fremsette
følgende krav til treningsopplegget:
1. Man må lære å utføre teknikkens
grunnbevegelser riktig fra første øyeblikk.
2. Bevegelsene må gjentas tgJen og
igjen og mot økende motstand eller
belastning etterhvert som sikkerheten
tiltar, for derved å oppnå en bedre innpreging
og også en viss stabilitetsreserve.
3. Med tiltakende stabilitet skal
hurtigheten økes og stadig søkes økt,
da innsats og retning av kraftkomponenten
i bevegelsen er sterkt avhengig
av hurtigheten.
4. For å bekjempe oppståelse av trøtthetssymptomer
under konkurranser, og
for å innprege innsats og intensitet
(vilje) på de nødvendige psykiske og
vegetative funksjoner, må muskelarbeidet
og treningsbelastningen være
maksimalt intensive etter intervalleller
circuittreningsmetoden. Dette
medfører både bedre melkesyretilvenning
og økning av det maksimale surstoffopptak.
Hva innebærer så dette i praksis for
trenere og utøvere? Personlig mener jeg
at krav nr. 1 byr på de største problemer
pga. mangelen på instruktører og
det alminnelige teknikknivå. Dette er
ikke uforståelig eller krenkende for
noen, da Judo jo er en meget ung
idrettsgren i Norge. Men, også de
kompliserte og altfor omfattende
graderingskrav må ta sin del av skylden
for at vi ikke har nådd lenger pr. idag.
Her kan jeg bare anbefale de ansvarlige
å studere det franske graderingssystemet,
som vel må sies å være det mest
hensiktsmessige i all sin enkelhet.
Botemidlet må iallfall først og fremst
bli teknikkurs med kompetente lærere
og få deltakere, slik at trenerne ikke
bare får lært seg de viktigste kampteknikker
skikkelig, men også blir satt i
stand til å lære fra seg teknikkene og å
korrigere hånd-, hode-, skulder-, hofteog
benbevegelser under alle stadier av
kastet. Dette er forutsetningen for i det
hele tatt å nå videre. Fortsatt innøving
og tilvenning til et falskt grunnteknikkmønster
gjør det umulig selv for de
største talenter å nå til topps internasjonalt.
Det videre didaktiske opplegg er
følgende, dvs. disse treningsformer er
viktige og følger hverandre i denne
rekkefølge: Uchi-komi, Nage-komi,
Yaku-soku-geiko, Kakari-geiko,
Randori og Shiai-geiko.
Uchl-kom.l og Nage-koml
(inngangstrening og kastetrening)
Krav nr. 2 og nr. 3 innfries tildels
med utstrakt Uchi-komi og Nage-komi,
som varieres etter behov. Til å begynne
med må det legges stor vekt på
balansebryting (Kuzushi). Kuzushi er
selve grunnstenen i et Judokast, som vel
kan beskrives slik: I løpet av kroppsbevegelsene
blir Kuzushi innledet i det
øyeblikk Uke befinner seg i en for Tori
gunstig posisjon for dette. V ed hjelp av
egne kropps- og armbevegelser bryter
Tori Ukes balanse, først umerkelig,
men i en stadig akselererende bevegelse.
Når Uke merker den, skal
bevegelsen allerede være uimotståelig.
På et bestemt punkt under Kuzushi
følger Tsukuri, dvs. Tori plasserer seg i
kasteposisjon og samtidig slik at Uke
ikke har muligheter til å vike unna.
Deretter følger Kake, de avgjørende
bevegelser, altså gjennomføringen av
kastet. Men, og dette er avgjørende:
Kuzushi fortsetter i en flytende uavbrutt
bevegel~e under hele kastet!
Vanligste feil i Uchi-komi og hovedgrunnen
til at så mange angrep mislykkes,
er at Kuzushi avbrytes, eller at
man får et lite opphold i bevegelsen
under utførelsen av Tsukuri. Dette er
nok til at Uke gjenvinner sin balanse
eller finner en unnvikelsesmulighet.
Rykking og puffing, såkalt telefonering
brukes bare for å fremkalle en bestemt
reaksjon, men rutinerte kjempere lar
seg sjelden påvirke av denslags leking.
Til .å begynne med er det hensiktsmessig
med serier som f. eks. Sx
Kuzushi, Sx Kuzushi og Tsukuri
(=Uchi-komi) og til slutt lx Nage (=
Kuzushi, Tsukuri og Kake). Uchi-komi
må øves til begge sider både av
symmetrigrunner og av hensyn til
innpregingsprosessen. Så snart bevegelsene
«sitter», økes seriene til 20x til
hver side. Først da kan man si at det er
Uchi-komi-trening.
Til å begynne med skal Uke være
«villig», som i vanlig Yaku-soku-geiko.
Belastningen økes først ved Uke
sperrer, ganske svakt til å begynne
med, økning etter hvert, men uten å
vike unna (gi Hara!). For viderekomne
skal belastningen økes ytterligere ved at
en person holder Uke igjen. Her skal
det også kastes hver 20x ved at
tredjemann slipper taket i Uke midt
under Tsukuri. Dette er den såkalte
motstands-Uchi-komi, som også kan
varieres dithen at Tori, i stedet for å
kaste, ved enkelte teknikker løfter b.åde
Uke og tredjemann.
Tre stykker som trener Uchi-komi
sammen, gir gunstige intervaller med
ca. 1/3 intens belastning og 2/3 hvile
for de strabaserte muskelgrupper.
AJujutsu dm)w
Samtidig får Uke brukt andre muskelgrupper
med middels intensitet. Dette
begunstiger den øyeblikkelige regenerering,
muliggjør høyere treningsbelastning
og er dermed mere effektiv som
kraftutholdenhetstrening (krav nr. 4).
Hurtigheten øves best opp i bevegelses-
og forfølgelses-Uchi-komi. I bevegelses-
Uchi-komi skal utførelsen skje
for annethvert skritt. Kasting som
vanlig hver 20x eller ved enden av
matta. Bevegelses-Uchi-komi begunstiger
i høy grad både kroppsbeherskelse
og likevekt, og gir den
nødvendige hurtighetsutholdenhet
(krav nr. 3 og 4). I forfølgelses-Uchikomi
utfører partnerne Uchi-komi
vekselvis. I det den ene går ut av sin
Uchi-komi, begynner den andre sin
Kuzushi og omvendt.
Kastetreningen, Nage-komi, kan
varieres på mange måter. For de «små»
teknikker øves den best tre og tre sammen.
Tori løper mellom de to Uke'ne,
som står med ca. 4 skritts avstand
(med riktig benstilling!) og kaster så
hurtig som mulig med god teknikk.
Etter hvert som sikkerheten øker, kan
Tori også føre Uke to til tre skritt før
han kaster. Dette er også trening i
hurtighetsutholdenhet både for Uke og
Tori.
De «store» teknikker øves best med
kast på sjokkmatte for å skåne Uke.
Det beste er et felt hvor man har lagt
ut myke turnmatter oppå Judomattene
og bygget opp med ett lag Judomatter
rundt disse igjen, slik at høydeforskjellen
ikke virker forstyrrende. Hensiktsmessig
er grupper på fire stykker
som øver sammen. Det kastes i serier
med stadig økende antall kast. Til å
begynne med kastes det stillestående.
Tori står tett inntil sjokkmatta med
ryggen til denne og Uke stiller seg i
riktig avstand og posisjon til ham. Så
snart Tori har kastet, kommer neste
Uke fram til riktig avstand og posisjon
og blir kastet. Den som blir kastet må
rulle vekk og ut fra matta med det
samme, slik at han er borte før
nestemann lander. Etter hvert kan
kastene ogsp utføres i bevegelse, slik at
Tori må føre Uke to eller tre skritt før
han kaster. Ved å bruke markeringer
for fotstillingen, er man sikker på at de
forskjellige Uke'r alltid står riktig. Teknikken
øves til begge sider.
19
Yaku·IOku-gelko (avtalt øvelse)
Tori kaster. Uke blir kastet og skal
ikke sperre eller vike unna. Dette er
den viktigste treningsform for å lære
teknikken i fri bevegelse og for å
innlede Kuzushi i riktig øyeblikk. Dette
må øves med det mål for øye at en
bestemt kroppsholdning eller -bevegelse,
refleksartig skal utløse et bestemt
angrep. En viktig særform for Yakusoku-
geiko er
Kakari-gelko
A jujutsu tactic
(angrepsøvelse i bevegelse) Randori før utøveren har nådd et visst
Her fortsettes arbeidet fra motstands-
Uchi-komi, nå i bevegelse. Tori
angriper uten stans med en bestemt
teknikk og Uke forsvarer, enten ved å
«gi Hara» eller å innta forsvarsposisjon
idet Tori angriper. Tori skal allikevel
forsøke å gjennomføre angrepet, til
tross for Uke's motstand. Dette gir den
første tillempning av grunnteknikken
til en effektiv kampform.
Kakari-geiko kan etter avtale varieres
til å innøve Gaeshi-, Renraku- og
Renzoku-waza (motkast-, kombinasjons-
og fortsettelsesteknikk). I Gaeshi
waza innøves først de direkte motkast,
dvs. Tori fanger opp eller sperrer Uke's
angrep (dette er også Kuzushil), for
deretter å utføre sin egen teknikk, f.
eks. Te-guruma, Tani-otoshi osv. Til
slutt innøves de direkte motkast hvor
Tori viker unna, f. eks. Tsubamegaeshi,
Yoko-guruma, Uchi-matasukashi
osv. I Renraku-waza utnytter
Tori Uke's reaksjon på angrepet ved
umiddelbart å forandre Kuzushi i retning
av Uke's reaksjon, f. eks. Tsurikomi-
goshi - 0-uchi-gari. I Renzokuwaza
er det første angrepet utført slik
at det bare har fått Uke ut av balanse
eller Uke har klart å unnvike. Tori
angriper umiddelbart med samme eller
en ny teknikk for å utnytte Uke's
mangel på likevekt. F. eks. Harai-goshi
- Tai-otoshi eller Ken-ken-uchi-mata.
Randori (fri trening)
I Randori skal de ferdigheter som
innøves ved Uchi-komi, Nage-komi,
Yaku-soku-geiko og Kakari-geiko
testes. Kroppsbeherskelse, koordinasjon,
hurtighet, styrke og utholdenhet
skal settes på prøve og forbedres. De
siste kanter skal files bort. Man skal i
fri bevegelse lære å føre Uke, bryte
sperring og å begynne angrepet på
riktig stadium av kroppsbevegelsen.
Det har ingen hensikt å begynne med
20
ferdighetsnivå.
Randori skal ikke være noen hvilepause.
Angrepene og forsvaret skal og
må utføres med maksimal innsats og
uten taktiske hensyn som man må ta i
viktige kamper. Men, når man først
blir kastet skal man gå med og falle
kontrollert og med god teknikk. Det
må ikke gå prestisje i det å ikke bli
kastet. Det eneste man oppnår med
dette er at man til slutt blir stiv og ubehjelpelig.
Det å bli kastet på en riktig
måte er absolutt like viktig for teknikkforståelsen
som det å kaste selv.
Utøverne bør gis arbeidsoppgaver i
Randori. Enkelte ganger ved at det
bare skal brukes bestemte typer kast.
Andre ganger kan hovedvekten legges
på Gaeshi- og Renraku-waza, f. eks.
ved at det med samme inngang som til
spesialkastet innøves kast til flere retninger.
F. eks. Seoi-nage til 0 -sotootoshi,
Ko-uchi-gari, 0-uchi-gari,
Hidari-seoi-otosho m.m.
Shiai-gelko
(øvelseskamp, treningskamp)
Så snart det tekniske nivået tillater
det, avsluttes Randoritreningen med
Shiai-geiko, som både fysisk og psykisk
er en tilvenning til konkurransekamp.
Her har man mange muligheter til å
variere, fra rekkekamper mot stadig
nye, uthvilte motstandere til tilnærmet
konkurransekamp. Forutsetningen er
at det ikke er flere par på matta om
gangen enn at treneren har kontroll. De
øvrige skal alltid følge oppmerksomt
med og prøve å merke seg utøvernes
taktikk, styrke og svakheter. Shiaigeiko
gir treneren mulighet til å bedømme
det individuelle og alminnelige
utbytte av treningsopplegget og foreta
ev. justeringer av dette.
Alle treningsformer som er nevnt
her, setter store krav til treneren, som
stadig må være på vakt for å luke bort
feil, foreslå forbedringer og også motivere
og inspirere utøverne til stadig å
vokse ut over det allerede oppnådde
nivå. Samtidig skal hver Judoka øves
opp til å betrakte både seg selv og sin
partner for å eliminere feil i utførelsen.
Teknikkfølelsen skal innpreges både
fra den aktive og den mer passive side.
Katame-waza (kontrollteknikk)
Det som er nevnt her for Nage-waza,
gjelder selvfølgelig i prinsippet også for
Katame-waza, særlig da for Ne-waza.
Innganger og vekslinger til og mellom
Osae-komi-waza, Shime-waza og
Kansetsu-waza, såvel som befrielser,
angrep og forsvar fra alle posisjoner
innøves og perfeksjoneres etter de
samme metoder.
Tilleggstrening
I tillegg til Judotreningen, må det
legges stor vekt på trening av alminnelig
bevegelighet og kroppsbeherskelse
og på alminnelig og spesiell styrketrening.
Den spesielle styrketrening må
være mest mulig funksjonsrettet, dvs.
bevegelsen og retningen må være den
samme som ved. den virkelige teknikkutførelse.
Styrketrening i alle former
må følges opp eller kombineres med
hurtighetsarbeid for å få trent opp alle
kraftkomponentene: startkraft, akselerasjonskraft,
bevegelseshurtighet og
absolutt kraft. Vær oppmerksom på at
hurtighetsutholdenhet og kraftutholdenhet
er selve grunnlaget for den
spesielle utholdenhet.
Løpetrening for å skylle bort bivirkningene
av den anaerobe del av treningen,
kan med fordel utføres i ulendt
terreng mellom tuer, steiner og røtter.
Foruten å oppøve lettbentheten, virker
det velgjørende på ryggsøylen og ryggmuskulaturen.
Små intervall opp bratte
bakker i vanlig løp, hopp på ett bein
eller jamføttes, løp i dyp snø eller på
mosemyrer er også utmerket trening for
bein- og fotmuskulaturen.
Treningsplanlegging
Treningsopplegget må ikke bare
planlegges fra time til time. Det ukentlige
opplegget må inngå i et langsiktig
treningsprogram, som tar sikte på å
utvikle nybegynneren til topputøver.
Organisatorisk er det en fordel å
fordele grunnoppgavene til bestemte
ukedager, men det bør også her gis
variasjonsmuligheter. Sikorski foreslår
følgende ukeprogram (Judo 3179):
Søndag, tirsdag og torsdag: Randori og
treningskamper. Mandag: Basketball,
akrobatisk gymnastikk, styrketrening,
løp, kast osv. Onsdag: Teknikktrening
etter individuelt program. Fredag:
Sauna og massasje. Lørdag: Annen
aktiv regenerering.
Det er viktig - og avgjørende for
treningsutbyttet at de forskjellige treningsformer
blir kombinert slik at det
oppnås best mulig regenerering og tilpasning.
Svært mange tror at jo mer og
hardere trening, jo bedre, og merker
ikke før det er for sent at treningen ikke
gir resultater. Avgjørende fremgang
oppnås bare ved at man tar hensyn til
alle faktorer i treningsplanleggingen og
ikke nøler med å foreta de individuelle
og alminnelige justeringer når dette er
nødvendig.
Måling av treningsresultatet
Hvordan måle treningsresultatet?
(Jeg går her ut fra at kondisjons- og
tilstandsprøver blir utført rutinemssig
og at det blir lagt vekt på en aktiv
regenerering, slik som elektrolyttilførsel
etter trening og konkurranser,
riktig ernæring, nok hvile og søvn,
sauna, massasje osv.)
Etter min mening kam man bare få
en objektiv måling ved å studere utøverne
i kamp over et lengre tidsrom.
Her vil jeg vise til Wolfgang Hofmanns
artikkel i «Leistungssport» 111971,
«Objektive Beobachtung von Judokiimpfen
als Beispiel fur eine Zweikampfsportart
», hvor han redegjør for
metode og resultat. Denne kampiakttagelsen
avslører uten mulighet for
bortforklaringer utøverens utholdenhet
og virksomheten av teknikkene.
I en seks minutters kamp skal antall
virksomme angrep stige inntil tredje
tninutt. I kampens siste minutt skal
antall angrep ennå være mer enn halvparten
av dette maksimum. Hvis vi går
ut fra at antall angrep i kampens første
minutt er 100 %, så skal antall angrep i
kampens tredje og fjerde minutt være
120-130 %, og i det siste minutt ikke
lavere enn 60 %. Angrepsforsøk eller
angrep som ikke gir poeng, blir ikke
registrert. Virksomheten eller effektiviteten
av teknikken viser seg i forholdet
mellom angrep som gir Waza-ari eller
Ippon og alle virksomme angrep. Dette
forhold bør naturligvis ligge så høyt
som mulig, helst over 10-15 %.
Frajapanersamlingen i Norskjudo og jiu-jitsu klubb. Ky"eJohnsen etter en
anstrengende kamp med Verdensmesteren Sonoda.
Sluttbemerkninger
Treningsmetodikken for teknikkinnpregingen
er stort sett lik for alle judoutøvere.
Treningsvilje og treningskapasitet,
samt talent og understøttelse fra
klubb og trenere, avgjør om den enkelte
utøver kan nå opp til nasjonal eller
internasjonal elite.
For eliten kreves det judotrening
minst 4, helst 5 ganger i uka, foruten
løpetrening og styrketrening. Den
anaerobe treningen bør utføres med
minimum 48 timers opphold mellom
øktene, eller i intervaller med mindre
enn 80 % belastning og 25-30 minutters
opphold mellom hver belastning av
den enkelte muskelgruppe. Slik oppnår
man best mulig regenerering og treningseffekt.
Treningen må være avvekslende,
men likevel systematisk oppbygd. Treningsbok
og kontrollskjema for kondisjonstest
og styrketrening gir både
trener og utøver verdifulle opplysninger
om tilstand og fremskritt. Avveksling i
treningen oppnås f. eks. med månedlig
felles trening sammen med andre klubber,
månedlig besøk av andre trenere
eller månedlig kampdeltakelse.
Den aktive regenerering må tillegges
mye større betydning enn det som er
Foto: Gunnar Foss.
vanlig i dag. Begynnende med riktig
ernæring og umiddelbar erstatning av
elektrolyt-, vitamin- og glykogentap
under trening og konkurranser, fortsatt
med sauna, massasje og nok søvn og
hvile. Det må varmes bedre opp foran
konkurranser og utøverens underarmer,
skuldre og ben må ristes løs og
masseres lett umiddelbart etter hver
kamp. Dette er viktig, ikke bare for den
umiddelbare regenerering, men også
for det psykiske velbefinnende. Ingen
mental trening kan erstatte den selvtillit
man oppnår ved å vite at man har
trent og forberedt seg optimalt.
HEI!
Jeg er en 13 år gammel jente som går
i Kragerø judoklubb. Jeg har gult belte.
Jeg lurer på om dere kunne skaffe meg
en pennevenn i Norge eller utlandet
som er ca. 12- 13 år. De må også gå på
judo, både gutter og jenter.
Adressen min er:
Brita Lavik,
Steinlivegen 2, Rørvik,
3770 Kragerø.
21
En hilsen fra Robert Marebant 5. dan.
I anledning Henrik Lundh's 75 års
dag er jeg glad for at jeg her får anledning
til å sende ham og mine norske
judovenner en liten hilsen.
Mitt kjennskap til og mitt vennskap
med Henrik Lundh fremkaller hos meg
varme og verdifulle minner som jeg
aldri vil glemme.
La oss gå litt tilbake i tiden:
Mens jeg studerte fikk jeg anledning
til å besøke Skandinavia og oppholdt
meg endog i en arbeidsleir i Sverige der
jeg ble betrodd den enestående ansvarsfulle
oppgave å høste inn jordbær.
På den tida - da jeg var elev av
Kawaishi Shi-Han - eksisterte det,
såvidt jeg vet, ikke noen judobevegelse i
Skandinavia.
Franskmennene, som ikke vek tilbake
for vanskeligheter når det gjaldt
judo, hadde han satt seg i hodet, på forskjellig
vis, å hjelpe til med judoens
fremme i Europa. Det var nemlig slik:
Jean de Herdt introduserte judo i
Belgia og Holland,
Pelletier i Luxenburg,
Vallee i Sveits,
Birnbaum i Spania, etc.
I tillegg gjorde Frankrike framstøt
på judofronten i Algeri, i Indo-China
og på Madagaskar.
Mens jeg var nybakt ingeniør bestemte
jeg meg på ny for å tilbringe min
ferie i Skandinavia, spesielt Sverige,
I o,enatt &a fransk ,ed KJeU Salllng I
hvor jeg hadde, og fremdeles har, gode
venner. Under en samtale med Jean
Gailhat, daværende generalsekretær i
den franske judofederasjon, gjorde jeg
ham kjent med mine planer, og jeg
spurte ham om det fantes noen judoaktivitet
i Norge.
Gailhat anmodet meg så om å dra til
Norge idet en annen franskmann,
V accharopoulos, skulle dra til Stock ·
holm for å opprette en klubb der.
Jeg begynte så å samle informasjoner
om Norge der jeg dessverre ikke hadde
noen kontakter.
Ved tilfeldig lesning fant jeg imidlertid
adressen til Kjell Salting, Sarpsborg.
Han var kjent som en stor spesialist
på jiu-jitsu- og judo-litteratur, men
hadde dengang bare praktisert jiujitsu.
Jeg skrev så til Kjell Salting som
svarte meg at det i Oslo fantes et antall
gutter som praktiserte judo, og at de
som instruktør benyttet seg av forskjellige
lærebøker.
Det var slik jeg fikk kontakt med
Henrik Lundh, og han svarte med å
ønske meg velkommen til Norge.
Jeg reiste så til Oslo i august 1954. På
den tid hadde landet fremdeles store,
uløste oppgaver med hensyn til gjenreisingen
etter krigen, og de mer be-
Robert Marchant, 5. dan., i klubben U.S. METRO, Paris, sept. 1979.
22
skjedne forhold som var fremherskende
den gang, står i sterk kontrast til den
velstandsutvikling som Norge har nådd
fram til i dag.
Ikke desto mindre ble jeg overrasket
over den varme og entusiasme som jeg
ble møtt med ved min ankomst og
under mitt opphold. Et av de syn som
jeg sannsynligvis aldri vil glemme var
møtet med de 5 hvitbeltede gutter, «The
gang» som satt på helene på ytterkanten
av den lille matten på Bislet
Bad- med ansiktet vendt mot meg.
Jeg kan gjerne medgi at jeg var rørt i
dette øyeblikk, men jeg klarte å
beherske meg fordi jeg følte at jeg
hadde den norske judo i mitt «hånds
hjerte» som vi sier i Frankrike.
Da jeg også følte at jeg ikke var på
høyde med oppgaven, var jeg følgelig
klar over at jeg lett kunne komme til å
ødelegge judoens utvikling i Norge,
mens det på den annen side også fantes
muligheter for det motsatte.
Jeg hilste så og satte igang arbeidet,
animert av en blandet følelse av vannvidd
- hell - framgang og tålmodighet.
Miraklet framsto.
I sannhet fortjente jeg ingen ros -
mine elever var forbausende lærevillige
og treningsvillige.
Jeg husker særlig godt en solrik søndag
sammen med Henrik Lundh på en
lang tur i Oslofjorden i en av roklubbens
båter. En fortreffelig lunsj inntok
vi på en av de øde øyer ute i fjordgapet.
Båten hadde plass for 8 personer og
en rormann. Mine norske venner var
veloppdragne nok til å by meg rormannens
plass, en utmerket ide, da jeg
hadde en hemmelig frykt for ikke å
kunne følge roernes tempo. Båten
gjorde nemlig god fart, 30-50 km
såvidt jeg kan huske.
Siden jeg heller aldri hadde vært med
på noen rotur tidligere, var jeg temmelig
trett da vi ved 18-tiden vendte
tilbake. Til min store overraskelse sa
Henrik Lundh at nå var tiden inne for
judo - og det ble 3 timers trening og
instruksjon slik som vi hadde hatt hver
dag under hele mitt opphold.
Jeg lot meg ikke merke med noe -
jeg ville gjerne gå foran med et godt
eksempel. Men i dag ville jeg nok ha
søkt opphold i sengen og i tillegg også
ha kommet med en påstand om
sykdom.
Nordmennenes helbred og treningsiver
har for meg alltid vært litt av en
gåte.
Ved slutten av mitt opphold avholdt
vi en gradering, og siden jeg selv var
Dan-gradert, sørget jeg for at guttene
fikk en grad som svarte til deres ferdighetsnivå
- i samsvar med de generelle
krav man stillet i Frankrike.
For å utvikle judosporten i Norge
hadde jeg på forhånd innhentet den
franske judofederasjons samtykke til
gradering. Kawaishi, som hadde tillit
til meg, var velvillig nok til å signere
bevisene, og de norske judokas er nå
stolte over å kunne vise fram disse.
Etter treningen fortsatte vi med
lange samtaler og kom fram til et
grunnlag for dannelse av «Norsk Judoog
Jiu-Jitsu Klubb». Vi talte likeledes
om et norsk judoforbund, i aller
høyeste grad optimistiske toner all den
tid Norge ennå ikke hadde noen legal
klubb.
V accharopoulos' forsøk på å danne
klubb i Stockholm mislyktes mest på
grunn av språkvansker. Den eneste
klubb som han fikk i stand, befant seg i
den franske koloni i Stockholm der en
del av ambassadens personell deltok.
Vaccharopoulos forlot deretter
Stockholm.
Det er dog nødvendig å forklare
situasjonen nærmere. Stillingen i Norge
var lettere da det der allerede eksisterte
en judostruktur med tilfredsstillende
økonomiske forhold.
Senere har jeg ofte fått anledning til
å besøke mine norske venner for å arbeide
hardt i deres selskap.
La oss se litt på framtida:
Med hensyn til norsk judosports
framtid må vi se på judoens u_tvikling i
verdensmålestokk. Judokas på høyeste
nivå har ikke bare status som profesjonelle
idrettsmenn, men de arbeider
med judo på heltid.
Det franske lags gutter ytes i
alminnelighet friplass på det nasjonale
sportsinstitutt, - de som kommer fra
provinsen bor på instituttet med full
forpleining og med de nødvendige lommepenger
i tillegg.
De praktiserer daglig judo og har i
tillegg andre fysiske aktiviteter som
utgjør basis for den perfekte atlet.
Et annet eksempel kan hentes fra
min klubb - L'Union Sportive du
Fra Bislet-perioden. Per Ombustvedt kaster Svein-Erik Engebretsen
i seoi·nage. -Fotofra Svein-ErikEngebretsens arkiv.
Chemin de fer Metropolitan de Paris: forsvare de norske farver og med gode
U.S. METRO- hvor jeg for tiden har sjanser for suksess.
den tekniske ledelse assistert av 7 judo- Det er ingen umulighet og jeg tviler
lærere med statsdiplomeksamen. Vi ikke på at dette vil bli gjort. På samme
har vært nødt til å reservere dager for måte som Henrik Lundh og hans
tradisjonelle studier beregnet på ny- «gang» lykkedes'å starte fra bar bakke,
begynnere, for konkurransedeltakere like sikkert er det at norsk judos framsom
vil perfeksjonere seg, for gamle gang lar seg realisere, særlig hvis prokonkurranseutøvere
som er kommet litt blemene angripes på en fornuftig måte.
opp i årene og som gjerne praktiserer Jeg tror at Henrik vil forbli en legenne-
waza, mens andre dager igjen er darisk skikkelse i norsk judo, hans
reservert for dem som trener for beskjedenhet og hans hyggelige oppmesterskap
og for sin kandidatstatus. treden rettferdiggjør en sådan karak-
Vi har anmodet gamle konkurranse- teristikk.
deltakere om å påta seg en funksjon, Jeg husker å ha sett ham, 53 år
ikke som lærere, men som trenere. gammel, henrykt å gå randori og å
Jeg vil gjerne nevne at vi har opp- underkaste seg samme strabaser og
nådd at enkelte tjenestemenn tilhø- samme eksamenskrav som ble stillet til
rende undergrunnsbanen kan delta i judokas som dengang var i tyveårsdet
franske lags trening i deres arbeids- alderen. Det var et fenomen som jeg
tid med metroens samtykke og lønn. aldri har sett maken til i noe land som
Norske judokas som måtte besøke og jeg har besøkt. Jeg ønsker Henrik et
oppholde seg i Paris er hermed invitert langt og godt liv, jeg håper å møte ham
til å komme til vår klubb for å svette snart og ofte, - jeg sender ham mine
sammen med oss på mattene, adressen beste ønsker for dagen og for framtida.
til dojo er: 77, Avenue du Docteur Arnold Jeg har også et varmt ønske om at
Netter, Paris 12 erne, man tar lettest norsk judosport vil følge den vei som
metro til stasjonen «Porte de Vin- fører til full utfoldelse, slik som den nå
cennes».
La oss vende tilbake til norsk judosport:
jeg konstaterte i august 1979
under mitt besøk i Oslo at det tekniske
nivå er godt og at det arbeides seriøst.
Hovedproblemene i årene som kommer
vil sannsynligvis bli å presentere
judokas i de internasjonale konkurranser,
judokas som er dyktige nok til å
gjør, i overensstemmelse med Jigoro
Kano's ord: «det er kun ved gjensidig
hjelp og gjensidige innrømmelser at et
individ, stort eller lite, kan realisere en
virkelig framgang og komme fram til
full utfoldelse».
Jeg hilser mine norske venner og jeg
er beredt til å hjelpe dere under alle
omstendigheter. Robert Marchant.
23
Judosommerleir Frøya 1979
f Hvorfor i all verden arrangere judoleir
på en «øde øy» ytterst på Trøndelagskysten?
Dette spørsmålet stiller vel
neppe noen seg etter en uke på Frøyaleiren
i sommer. Ca. 70 deltakere fra
Tromsø i nord til Sveits i sør fra 14
forskjellige klubber hadde meldt sin
ankomst til leiren 4. til 12. august. For
en del av deltakerne startet turen
allerede fredag 3. med dykkerklubben
«Draugen's» ferje m/f Maarfjell. Trenene
Petter Lind fra MJC og Erie Hanni
fra OLYMPIA i Sveits ble hentet på
flyplassen og kjørt til Trondheim hvor
de også «mønstret på». De fikk hver sin
«Islender» for å tåle det trønderske
klimaet bedre og så bar det ut Trondheimsfjorden
i retning Frøya. Underveis
ble de sultne langveisfarende
servert kokt nysaltet trøndersk uer, noe
som ikke er hverdagskost verken i Oslo
eller i Alpelandet.
Kritiske blikk vurderer randoritreningen.
Lørdag formiddag ble brukt til å
forberede og etablere bo- og treningssteder.
Første trening skulle allerede
være lørdags ettermiddag. Treningsleiren
skulle være på Sistranda på
Frøya, som er et tettsted med sentralskole,
gymsal, svømmehall og internat.
Her var Frøya IL vår store hjelper, og
de hadde lagt forholdene til rette for
oss. Treningen skulle foregå i skolens
gymnastikksal som lå vegg i vegg med
svømmehallen som også sto til vår
disposisjon. Innkvartering skulle være
på skolens internat på 2-mannsrom, og
full bespisning på pemsjonat.
Arrangør av Judoleiren var Trondheim
Judokwai. Så langt var alt gått
bra sett fra arrangørens synspunkt, det
vi var mest spente på nå var trenerne.
Petter kjente vi fra før, men hva med
Erie? Det eneste vi visste var at han var
5. dan og sølvmedaljevinner fra OL i
Tokyo 1963. Nå etterpå vet vi en hel del
mer og vi vet også at han er en glimrende
trener, og at han sammen med
Petter dannet det nærmest perfekte
team. Det var slitsomt, men ikke trasig.
Det var moro selv om svetten dreiv av
deltakerne, og det var inspirerende
trening både for ferske og garvede
judokas. Det var lagt opp til randorimessig
trening og kampmessig trening,
men samtidig ble det vist teknikker
Interessant ne-waza instruksjon.
Fotos: Jens Aåssved.
24
med en ny vri og på en ny og kanskje
mer effektiv måte. Men det var ikke
bare judo og slitne judokas. Det var
båtturer i skjærgården, holmgang,
bading, dykking, vannski, fotball, fotturer,
og sist men ikke minst, sosialt
samvær. Siste kvelden ble det arrangert
discokveld med dans.
Ved siste treningsøkts avslutning sa
Erie: «Ich mochte gem zuruckkommen
». Dette trengte ingen oversettelse.
Alle forsto. Spontan jubel og trampeklapp
(judoapplaus). Vi håper også at
Erie kommer tilbake neste sommer på
judoleir på Frøya og at vi i mellomtiden
kan hjelpe Frøya IL igang med den
nystartede judogruppa. J. Aa.
Halvor ,BOA» Rørvik som var leirens
yngste deltaker syntes vel han ble for
lett av og til, men som vi ser visste han
råd.
noRGI RUftDT
Judoen kommer for fullt i Norge:
Forbundets medlemstall har økt med
vel 100 prosent de siste åra. Vi ligger på
20. plass av NIFs 43 særforbund. Det er
nå 2700 betalende medlemmer fordelt
på 51 klubber.
Rørvik IL i Ytre Namdal har fått
egen judogruppe. Instruktør er Sten
Berglund.
Bodø judoklubb kontakter både
gymnastikklærere og elever ved ungdomsskoler
og videregående skoler for
å gi en praktisk og muntlig inn-føring i
judo. En verdifull kontakt skulle vi tro,
og ideen anbefales.
Navnet Axel Hopstock skulle være
kjent av de fleste. Nå har han opprettet
egen tannlegepraksis i hjembyen Kragerød.
Judoklubben er blitt en trenerkapasitet
rikere, sjøl om han vil
konkurere for Marienlyst.
På Kalbakken skole (Oslo) har Sveinung
Nilsen startet med judo for 1.
klassinger, både han og elevene er
storfornøyde ....
I mars arrangerte Buskerud judoutvalg
dommerkurs i Drammen. Bak lå
ønsket om å kunne stille med noen egne
dommere når de skal ha NM juniorer,
og NM piker/damer. 12 deltok.
Sandefjord JK arrangerte i sommer
treningsleir for ungdom under 16 år.
Bare 25 deltok pluss klubbens trenere.
Utbyttet av leiren var meget godt.
Instruktørene, Williams (18) og Morcraft
(19) - begge engelske mestere -
er forøvrig elever av den legendariske
Brian Jacks. Skal vi tippe at det
kommer flere dersom leiren skulle bli
satt opp et annet år?
I løpet av 1979 og 1980 skal det
bygges et judosenter på Haugerud skole
går det fram av et vedtak i park-,
idretts- og renholdsutvalget i Oslo
kommune.
VED KJELL ARNE KRISTIANSEN
Judosentret skal bygges i kjellerlokalene
til Haugerud ungdomsskole,
og prisen er satt til 700 ooo kroner.
byggedirektøren skal bearbeide et foreløpig
romprogram i samarbeid med
park- og idrettsvesenet.
Skisseforslaget som var til behandling
i utvalget, er i hovedtrekk utarbeidet
av Norsk judo og jiu-jitsu klubb.
Det omfatter et samlet gulvareal på
406.6 kvm. I planene inngår hoveddojo,
minidojo, grupperom, oppholdsrom,
garderobe, dusj, badstu og toaletter.
NJJK vil etter dette kunne regne med
å flytte inn i nye lokaler ved klubbens
20 års jubileum høsten 1980.
Judoen er i kraftig oppsving i Nordfjord.
Tre klubber er etablert i løpet av
kort tid, (Florø, Væten og Førde), og på
en fjerde plass (Sandane) er det også
aktivitet. I Florø hadde klubben
dudolfa en times program i kinosalen,
noe som var til inspirasjon for nye judokas.
NJJK hadde i mai vennskapskamp
med Vejle JK (som forøvrig er på 4.
plass i dansk 1. divisjon). Kampene lå
på et meget høyt nivå, meldes det, og
det endte med 17-16 seier til danskene.
På toppen av et vellykket stevne
måtte en stenge dørene for publikum
før kampene tok til pga. plassmangel.
Sosietetsnytt fra utlandet: Bonnie
Tyler er gift med Bobby Sullivan, nattklubbeier
og engelsk landslagsmann i
judo.
Ikke norsk dette heller, men allikevel:
Seks judokas fra Sri Lanka satte
verdensrekord i non-stop judo, en
kontinuerlig judokamp som varte 300
timer. Noen som føler seg inspirert?
I «Barneårets aviskasse» i Drammens
Tidende ble det av meisejenter på Geilo
bl. a. ytret ønske om et judokurs. Noen
som er ledige på den kanten?
Oslo judokrets foreslo før idrettskretsens
årsting Østbanestasjonen som
ny administrasjonsbygning i steden for
Ekeberg. (som kjent skal den legges
ned i 1981. Hvordan forslagets skjebne
ble, er vi ikke blitt informert om).
Namsos JK var pr. mai i år konkurs,
mest pga. halleien (3-4000 pa.) Klubben
har bedt kommunen tre støttende
til, og vi i Norsk Judo håper saken er
ordnet til NJK's tilfredshet.
Nordby IL har opprettet vennskapskontakt
med Kl fra Gøteborg. I mai
var Kl på besøk, og i november skal
Nordby til Gøteborg. Ved siden av et
godt sportslig utbytte, hadde både
ledere og deltakere følelsen av at «man
alltid hadde kjent hverandre», og det er
vel også mye av hensikten med denne
utvekslingen. I denne spalten gir vi en
honnør til alle de klubbene som alt har
en aktiv kontakt ut over landegrensene.
Det er alltid en inspirasjon i sportslig
henseende og svært verdifullt for klubbens
miljø. En utfordring til de klubber
som har muligheten, men som ennå
ikke har etablert noen kontakt over
grensene.
I denne spalten referer vi ikke resultatene
fra stevner rundt om i landet.
Det ville sprenge alle rammer. Imidlertid
vil vi påpeke at flere kretser nå ser
ut til å ha fått orden på egne
kretsmesterskap (Buskerud og Østfold
holdt sine første i år). Flere klubber
føler savnet av konkurranser, og der må
et KM (både indiv. og for lag) være et
første steg. Deretter må en prøve å
samarbeide klubbene imellom om mer
uformelle treningsstevner. Se til de
andre idrettene!
25
Judo-NM for lag for menn
Lagjudo-NM i Ashallen 20/10 1979
ble en stor tbrUler hvor Ingen ting var
avgjort før langt ut i siste kamp. Finalistene
Marienlyst JC og lppon JK,
bakket opp av et entusiastisk publikum,
gjorde dette mesterskapet tU en
stor sportslig festforeøtllllng.
I de innledende lagkampene ble fjorårsmesteren
NQl'sk Judo og Jiu-Jitsu
Klubb satt utenfor av Marienlyst JC
med 4-3. NJJK hadde to lag med og
disse ble henvist til en delt 3. plass,
NJJK slo ut OSI, Bergen JC og Fredrikstad
JK, sarntNTH.IL. I disse kampene
vil vi fremheve publikumskampene til
Frank R. Busch, og Svein Arne Henriksen
MJC for hans stilrene judo. Nevnes
bør også unggutten Jon Berg NJJK som
bare blir bedre og bedre for hvert
stevne.
Ved siden av medaljene til 1., 2., og
3. plass i mesterskapet var det satt opp
en premie til raskeste ipponseier (fallseier),
og denne gikk til Eilif Handeland
med en seier på 12 sekunder.
Handeland korn også inn som nummer
to i mesterskapet med mest scorede
poeng, bare slått av klubbkameraten,
Ipponfighteren Eivind Brauer.
Mesterskapet ble ypperlig ledet av
Nordby IL, en ung og ny judogruppe i
idrettslaget som fortjener honnør for et
meget godt arrangement. Alt var lagt til
rette for at publikum og deltakere
skulle trives.
P.E.
I finalens syv kamper vant Ipponguttene
Eilif Handeland og Erik Br auer
overraskende, men fortjent, sine
kamper over landslagsfolkene Giert
Clausen og Petter Lind i de to letteste
klassene. I de neste to klassene ble det
derimot seier til Marienlyst ved Bjørn
Solheim og Inge Jarl Clausen og 2-2
etter fire kamper. Spenningen steg til
de store høyder i Åshallen ved neste
møte hvor den meget gode Marienlystgutten
Torn Inge Ørner møtte kongepokalvinneren
Stig Bruseth, et møte
hvor Bruseth seiret med 7 poeng, og
3-2 til Ippon JK. Geir Åstorp pyntet
på resultatet ved å fallbeseire Ipponfighteren
Franz Hellern og 3-3. Siste
kamp ble avgjørende for mesterskapet.
Hvem ville vinne av Per Hagen og Bernt
Faye Lund? 2.20 ut i kampern fikk Per
Hagen inn en o-goshi som ga en klar
ipponseier til Marienlyst, - og dermed
4-3 seier til Marienlyst totalt og NM
var sikret i en av de beste finaler vi har
overvært. Glimt fra lagoppstillingen.
Fransk visitt
Robert Marchant, 5 Dan, en varm
venn av norsk judosport, avla i sommer
Oslo en liten visitt og fikk under denne
anledning til å besøke et par Osloklubber,
Marienlyst Judo Club og
Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb.
Marchant har jevnlig besøkt Norge helt
siden 1954 da han for første gang
instruerte norske judokas i dengang
ennå ikke stiftede Norsk Judo og Jiujitsu
Klubb. Man kan med rette si at
Marchant gjennom sine besøk har ydet
et verdifullt bidrag til judosportens
oppståen og utvikling i Norge.
Erfaren og kunnskapsrik med sine
35 års praksis som judoinstruktør og
M archant og Sauer drøfter noen subtile detaljer i ne-waza.
Foto: Gunnar Foss.
26
med et utrolig jovialt vesen kommer
han meget lett i kontakt med sine elever
når han øser ut av sin viten. I NJJK ga
han en halvannen times innføring i newaza
og demonstrerte en rekke finesser
som virket utmerket i gitte situasjoner.
Morsomt er det nå å nevne at da
Marchant sensommeren 1954 besøkte
Oslo ble det av ham foretatt en gradering
som resulterte i et gult, tre grønne
og tre blå belter, alt med den franske
judofederasjons samtykke. De franske
legitimasjoner som ankom Oslo i
slutten av november samme år, var til
og med undertegnet av M. Kawaishi og
utgjør i dag verdifulle klenodier.
Etter endt trening glemte ikke Norsk
Judo og Jiu-jitsu Klubb å invitere til en
liten hyggestund i Munchmuseets
restaurant. Her utfoldet Marchant seg i
like høy grad som under treningen.
Det var et helt igjennom hyggelig
møte med den franske d'esprit de
judo». K.S.
Haakon Halllngstad:
Fortjent norsk seier mot Danmark i Drammen
Judolandskampen mellom Norge og
Danmark i Drammenshallen 13. okt.,
endte med en fin norsk triumf. De
norske laglederne Axel Hopstock og
Frank Busch hadde all grunn til å være
fornøyd med sine disipler. Utfallet av
landskampen er vel formodentlig kjent
forlengst, men det kan ikke skade å
gjenta slike hyggelige sifre.
Norg~Danmarkjunlor 3-4
Første delen av landskampen var vel,
sett med norske øyne ikke helt vellykket,
idet vi gikk på et knepent tap.
Men med bedre folk i de tyngre klassene,
ville resultatet sett annerledes ut.
Vår mann i +95 kg Rune Sundland,
N.J.J.K. måtte steppe inn som reserve
for Rune Torgeirsson, (samme klubb)
men gjorde imidlertid respektabel innsats
og måtte se seg slått med et 5 p.
tap.
Norg~Danmark Damer 5--1
Det norske laget, med tre debutanter
som alle vant sin kamp, leverte en laginnsats
som det står respekt av. Liv
Johnsen, som gikk i klasse + 52 kg mot
danskenes Anne Rasmussen (flere
ganger dansk mester) var ikke levnet
særlige sjanser, men hun gjorde alle
forhåndstips til skamme ved å beseire
sin mer garvede motstander etter en
hard og innsatsfyllt kamp. En kamp
endte uavgjort (hiki-wake) mellom Gro
Walde og Helle Pedersen.
Norg~Danmark Hr. Senior 4-3
De norske seniorene tok revansje fra
fjorårets oppgjør i Danmark (dansk
seier 4-3) og vant i Drammen med
omvendte sifre. I den letteste klassen
takket debutanten Per Arne Kull-
Hele det norske landslaget samlet på et brettforan oppgjøret
mot Danmark i Drammenshallen.
bråthen for tilliten ved å beseire Erik
Pedersen på strangulering etter ca. 3
minutter, og ga dermed Norge et godt
utgangspunkt. Petter Lind, er til tross
for sine 25 år, allerede en erfaren
utøver. Det tok ham ikke mer enn 4
sekunder å kaste sin motstander, Rane
Johansen med et feiende beinkast
(okuri-ashi barai) som ga en overbevisende
«ipponseier». Danskenes antatt
bestemann, Laust Jacobsen, som har
sterke internasjonale resultater å vise til
siste sesong, fikk uventet mye motstand
av Oddvar Hellan. Dette ble et av
landskampens mest spennende oppgjør
og varte tida ut. Dansken avgjorde i
siste fase av kampen med en scoring
som han etter manges mening ble svært
godt belønnet for. Junioren Kai Otto
Nielsen i kl. + 78 kg avslørte seg på nytt
som en fighter med internasjonalt snitt
over seg. Seier på holdegrep etter
energisk innsats hele kampen igjennom.
Erik «Lillegutt» Haugen avgjorde
landskampen i norsk favør i siste kamp
med uanstrengt seier over Henning
Andersen på et holdegrep.
John Lysholt Petersen var aktiv i
kampen mot M arek Gross, men måtte
tilslutt bite i gresset for den sterke
dansken.
Stor glede i den norske leiren da landskampseieren var et faktum.
27
Haakon Hallingstad:
Løfterikt juniortnesterskap på Kongsberg
NM i judo for junior (16-20 år) som
ble avviklet på Kongsberg 6. oktober,
må sportslig sett sies å ha vært det beste
som har vært arrangert. - «Norges til
nå, aller mest publikumsvennlige
stevne må junior-NM få betegnelsen
som, for aldri har vi vært vitne til
maken til nivåhevning, sportslig framgang
og publikumsjudo. Av de 144
kampene som ble avviklet under
mesterskapet, ble 111 kamper avgjort
med fall eller «ippon» som det heter på
judospråket.»
Per Eliassen i Arbeiderbladet 9/10 79.
I de individuelle klassene gikk forhåndsfavorittene
inn etter tur og orden,
men en nærmere kikk på resultatlista,
viser at det er god geografisk spredning
på medaljevinnerne. Premielista er ikke
lenger så Oslo-dominert som tilfellet
har vært tidligere. Den tekniske standarden
var gjennomgående svært god.
Sjelden har vi sett så mange kamper
avgjort på «ippon»-kast. Det vitner om
aktivitet og angrepsvillighet at de fleste
kamper fikk sin avgjørelse før full tid.
Ingen kunne true Kai Otto Nielsen, Vennesla i +78 kg klassen. Heri aksjonfra
en av de innledende rundene med sitt favorittkast venstre U chimata,
som ga ,ippom.
For publikum som møtte tallrikt
opp, ble det noen trivelige timer i den
godt egnede idrettshallen, for det
skjedde noe hele tida på begge mattene,
og vi skulle tro de frammøtte aldri fikk
noen mulighet til å kjede seg.
MORALSK FINALE I
LAGKONKURRANSEN
Man gikk løs på lagkampene etter at
de individuelle klassene var unnagjort.
Her stilte i alt 9 klubber opp. 56 av 65
kamper ble dømt «ippon»!
Ikke alle klubber kunne stille folk i
de tyngste vektklassene naturlig nok.
Ettersom favorittene Marienlyst Judo
Club og Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb
hadde trukket ut på samme halvdel,
fikk man den moralske finale da disse
to lagene møttes allerede i annen
runde. Her skjedde det at M.J.C. -
guttene viste seg å ha det jevneste
mannskapet, og kunne gå videre i turneringen
med en knepen seier. Trondheim
Judokwai i finalen bød på hard
motstand, men overraskelseslaget fra
Trondheim måtte tåle nederlag 2-4 i
finalen for det mer elitepregede Oslolaget.
Suverent gjennomført NM-arrangement
av Bergkameratenes I.L.
Resultater i landskampen i judo Norge-Danmark
Hr. Junior: Damer:
+ 60 kg Gjert Clausen- Finn Nielsen ~10 o-1 + 48 kg Kristin Øygarden -Inge M. Kristensen 1~ 0 1--0
+ 65 kg Eivind Brauer- Uffe Pedersen 10-0 1-1 +52 kg Liv Johnsen -Anne Rasmussen 1~ 0 2--0
+ 71 kg Ame Henriksen- Rane Joh ansen ~10 1-2 +56 kg Heidi Andersen - Lanni Bannach 1~0 3----0
+ 78 kg Erik Henriksen- Tor ben Elle gård 10-0 2-2 + 61 kg Inger Lise Solheim-Hanne Tønnesen ~ 10 3--1
+86 kg Kai Otto Nielsen-Lars Frost 10-0 3--2 + 66 kg Gro W alde -Helle Pedersen uavgjort
+95 kg Rune Sundland- Claus Sørensen ~5 3--3 + 72 kg Kari Nordheim -Merete Gray 5- 0 4-1
+ 95 kg Gunnar Brekke- Carsten Jensen ~10 3-4 + 72 kg Åse Hoff -Gry Møller 1~ 0 5-1
Hr. Senior:
+60 kg Per A. Kullbråthen - Erik Pedersen 1~ 0 1--0
+ 65 kg Petter Lind - Rane Johansen 1~ 0 2--0
+ 72 kg Oddvar Hellan -Laust Jacobsen ~5 2- 1
+ 78 kg Kai Otto Nielsen -Jørgen Madsen 1~ 0 3--1
+ 86 kg Geir Åstorp - Alex Tolstoy ~5 3--2
+ 95 kg John Lysholt Petersen - Marek Gross ~ 10 3--3
+ 95 kg Erik Haugen - Henning Andersen 1~ 0 4-3
28
Norges Judoforbund
Judosporten I Norge har vokst de
siste årene. Som en naturlig følge av
dette har det vitrt nødvendig å styrke
organisasjonsapparatet I Norges Judo·
forbund (NJF). Artikkelen gir en
ovenlkt over forbundets organisasjonsstruktur
og hvordan saksbehandlingen
foregår.
NJF har som formål å øke utbredelsen
av judo i Norge. For at klubber og
kretser skal kunne dra full nytte av de
muligheter som for~ligger, er det viktig
å kjenne til or~anisasjonsstrukturen og
arbeidsrutinene i forbundet. Styret har
i den senere tid foretatt endel endringer
i instrukser og statutter for å styrke
apparatet. Det synes derfor å ligge til
rette for en liten «informasjonsrunde».
Foruten styret og administrasjonen
består forbundet av tolv faste komiteer
og utvalg. Komiteene utgjør en viktig
del av organisasjonen. Deres oppgave
er å være faglig sakkyndig på sitt
område, trekke opp hovedlinjer for
arbeidet innen dette feltet, utarbeide
planer og materiell, samt å iverksette
ulike tiltak. Komiteen skal utarbeide
ferdige konkrete prosjekter og fremlegge
dette som en innstilling sammen
med budsjettforslaget overfor styret.
Etter styrebehandling går saken tilbake
for iverksetting eller videre behandling.
Utøvende organ vil i mange tilfelle være
den enkelte komite, administrasjonen,
en krets, en klubb, eller en kombinasjon
av flere. Det skal fremgå av komiteinnstillingen
og styrets avgjørelse
hvem som er utførende organ. Saker
som er behandlet på denne måten vil
være sikret økonomisk dekning fra forbundet.
Komiteene har således en
svært viktig oppgave og fremdriften i
judoarbeidet vil i stor grad være
avhengig av aktiviteten i komiteene. Vi
skal i korthet nevne de ulike komiteene
og utvalgene:
Dommerkomiteen (DK) er ansvarlig
for utdanning av dommere, samt uttak
av dommere til nasjonale og internasjonale
mesterskap.
Teknisk komite (TK) er ansvarlig for
fremdriften av landslagsstallen og for
uttak av representasjonslag. Arbeidet
med landslagskandidatene blir ofte
utført av oppnevnte landslagsledere og
-trenere. TK godkjenner dessuten graderingsberettigede
for graderinger til
kyu-grader, og foretar dan-graderinger
i Norge.
Utdannings- og instruksjonskomiteen
(UIK) har ansvaret for utarbeidelsen
og iverksettelsen av utdanningstilbud
for instruktører. UIK har ansvaret
for autorisering av instruktører.
Barne- og ungdomskomiteen (BUK)
arbeider med problemer og retningslinjer
i forbindelse med trening av barn
og ungdom.
Informasjonskomiteen (IK) skal utarbeide
generelt informasjonsmateriell
om judo og holde massemedia orientert
med løpende stoff om ulike arrangem
enter.
Lovkomiteen (LK) skal holde lovverket
ajour med utviklingen i organisasjonen.
TRIM -komiteen (TRIM) skal
arbeide for tiltak med judo som TRIM
og mosjonsaktivitet.
Anleggskomiteen (AK) skal søke å
fremme treningsmulighetene for judo
ved å arbeide for bedre tilbud på
lokaler og materiell.
Kontrollkomiteen (KK) skal revidere
NJF's regnskap.
Valgkomiteen (VK) skal fremme
egnede kandidater for tillitsverv i NJF.
Domsutvalget (DU) skal ta opp
disiplinærsaker til behandling.
Appellutvalget (AU) skal fungere
som ankeinstans i disiplinærsaker.
For de fleste av komiteenes vedkommende
er det utpekt et styremedlem
som kontaktperson. Hensikten med
dette er å øke kommunikasjonen og
samarbeidet begge veier. Styret skal
påse at komiteene fungerer og sørge for
økonomisk prioritering til de ulike
.aktiviteter.
Forbundsorganet «Norsk Judo» utgis
av egen redaktør under ledelse av styret
for «Norsk Judo», som er et selvstendig
organ. Mellom styret for «Norsk Judo»
og styret i NJF består det en samarbeidsavtale.
Den daglige drift i forbundet utføres
av kontorets administrative personell,
samt fagkonsulenter. Ledelsen for det
administrative personell skal fungere
som styrets sekretær og har dessuten
ansvaret for regnskapsrutiner. Styret
arbeider for tiden for opprettelsen av en
stilling som organisasjonskonsulent.
Fagfonsulentene skal samarbeide med
de dertil hørende komiteer og styret, og
vil i mange saker ta del i det utøvende
arbeid. For tiden har vi vår utdanningskonsulent
(UK) som eneste fagkonsulent.
Fagkonsulentene er uten
ansvar i rene administrative saker eller
i saker som ikke hører inn under deres
arbeidsområde. Styrets formann står
som formell arbeidsgiver overfor de
ansatte.
Styret arbeider ut fra de lover som
gjelder for NJF. I viktige saker legges
avgjørelsen til årstinget, som er forbundets
høyeste myndighet. Kretser,
klubber eller personer som ønsker å
fremme saker i perioden mellom årstingene,
gjør dette overfor styret. Saken
blir da vanligvis fremlagt i vedkommende
fagkomite, som avgjør spørsmålet.
I saker av noe større viktighet
behandler styret saken etter innstilling
fra komiteen. Dersom en sak kommer
opp til årstingsbehandling, må det et
nytt årstingsvedtak til for senere å
endre vedtaket. Årstinget står ansvarlig
for å skaffe økonomisk dekning for de
vedtak det fatter. Årstinget kan på sin
side ikke gjøre disposisjoner som går ut
over rammen for de lover og regler som
settes av Norges Idrettsforbund (NIF),
Norges Olympiske Komite (NOK),
Europeiske Judounion (EJU) eller
Internasjonale Judofederasjon (UF).
Når så mye er sagt, bør det også tilføyes
at dette er slik styret ønsker at
organisasjonen skal fungere. At kartet
ikke alltid stemmer med landskapet er
ikke ukjent. Manglende planlegging på
et felt fører til improvisasjoner og tilfeldigheter,
samtidig som tiltakene ofte
må utføres av andre organer enn dem
som normalt har det som ansvarsområde.
Ikke uventet faller mye uforutsett
ekstraarbeid på de ansatte. Konsulenten
blir lett opptatt med arbeidet
som koordineringssentral, mens utdanningsarbeidet
blir henvist til ledig
nattestid.
Et nøkkelord i fremtiden blir skolering
av tillitskvinner og menn. Like
viktig er det å bevare kontinuiteten for
ce ulike oppgavene ved å ta vare på de
personer med erfaring innen sine områder.
Bare på den måten kan organisasjonens
slagkraft innenlands og utenlands
få tyngde.
29
Det Internasjonale Judoforbundstatlstlkkontoret,
Ramon C. Barquln:
Ovenatt fra spansk OR tllrettelqt for
Norsk Judo av Helen Ønlg de Salazar
Denne analysen tar sitt utgangspunkt
i VM-Junior som ble utspilt på
Maracanazinho Stadion i Rio de
Janeiro, Brasil, i september 1974. Med
deltaking av 67 idrettsfolk fra 22 forskjellige
land, bød mesterskapet på 79
kamper. Oppgavene over den anvendte
tiden, som benyttes til denne undersøkelsen,
ble samlet av spesialister fra
Hærens Gymnastikkskole i Brasil. Det
Internasjonale Judoforbund vil få uttrykke
sin takknemlighet overfor disse
personene for deres entusiastiske
samarbeide.
En undersøkelse ut fra VM-Junior i
Rio de Janeiro har tillatt en god måling
av tiden som anvendes i en judokamp.
Stoppeklokketiden (som er den som
angis av IJF's klokker og registreres ved
kampens slutt som kampens varighet)
tar ikke med tidsavsnittene der klokken
blir stoppet av en eller annen grunn,
når det blir meldt «jikkan». Da denne
tiden i Rio ble regnet med, viste det seg
at en mister gjennomsnittlig ett minutt
eller 20 % av den målte gjennomsnittskamptiden.
Den gjennomsnittlige varigheten av
en kamp i dette VM (4 minutter, 18
sekunder) var litt lenger enn den
globale gjennomsnittstiden til IJF (3
En undersøkelse av den tiden
som anvendes i en judokamp
på verdensmesterskapsnivå
minutter, 57 sekunder) for de siste seks
judobegivenhetene på verdensnivå.
Ifølge Rio-resultatene, ble det imidlertid
meldt «jikkan» omtrent 1,1 ganger
pr. kamp (uten å ta i betraktning den
som kommer på slutten av kampen) og
klokkene sto stille ca. 48 sekunder hver
gang. Denne tiden varierte noe med
vektklassene da den svingte fra 41
sekunder i mellomvektene til 84 i de
tyngste.
Den anvendte gjennomsnittstiden pr.
kamp bør imidlertid ikke anses å være
stoppeklokketiden som oppgitt ovenfor,
men heller summen av den målte
og den ikke målte tiden. Slik var det for
mesterskapet i Rio en total kamptid på
5 minutter og 12 sekunder.
Fra det meldes «matte» og til det sies
«yoshi» (fortsettelse av kampen) for
gjenopptaking av tvisten, blir tiden tatt,
men i virkeligheten utspilles ingen
kampaksjon. Dette skjer 3,6 ganger pr.
kamp med en gjennomsnittlig varighet
på 5,2 sekunder ved hver anledning. I
alt blir det omtrent 19 sekunder i hver
kamp, noe som svarer til ca. 7 % av den
gjennomsnittlige stoppeklokketiden.
Når vi ser under ett resultatene av de
undersøkelsene som ble gjort i Rio de
Janeiro, kan vi trekke den slutningen at
en gjennomsnittlig judokamp på VMnivå
(hvis vi tar som utgangspunkt reglene
til IJF om 6 minutter pr. normal
kamp, 8 minutter i semifinalen og 10
minutter i fmalekampene når cupsystemet
brukes) varer 5 minutter og 12
sekunder. I 4 minutter og 18 sekunder,
eller 83 % av den totale perioden,
fungerer den offisielle klokken, men
den står i 54 sekunder eller 17 % av
tiden p.g.a. forskjellige omstendigheter
(som skader, rådspørring, innblanding
utenfra osv.) som krever et øyeblikkelig
opphold i kampen. Dette er imidlertid
ikke den eneste tiden uten aktivitet, da
det ikke kjempes mellom meldingene
«matte» og «yoshi». Dette vil si at det
ikke blir kjempet i en 23 % av den tiden
en kamp varer eller i 29 % av den offisielle
stoppeklokketiden.
I og med at en kamp som er aggressiv
og har en kjapp handling er en
betydelig stimulans til suksess i denne
idretten, like så mye med hensyn til det
estetiske ved konkurransen som når det
gjelder tilskuernes begeistring, så bør
en ta i betraktning i fremtiden de omtalte
tallene og tendensene i dem.
(Hva med norske forhold? Finnes det
et par judokas som vil forske litt?
«Norsk Judo» tar gjerne imot resultatene.
Red. anmerkn.)
Resultater ifølge vektklasse
VektkJasse Antall kamper
Gjennomsnittstid
Antalljudokas Antall «matte»
Gjennomsnittstid
pr. kamp pr. «matte»
63 kg 15 4min. 6 sek. 13 4,7 5,2 sek.
70 kg 17 4 min. 29 sek. 14 4.4 4,8 sek.
80kg 19 5 min. 16 sek. I 16 3.2 5,2 sek.
93 kg 17 3 min. 41 sek. 14 2,9 5,8 sek.
93kg+ Il 3 min. 37 sek.
I
10 2,6 5,2 sek.
Total I 79 I 4 min. 18 sek. 67 3,6 5,2 sek.
Antall «Jlkkam I Gjennomsnittstid Gjennomsnittstid
Vektklasse pr. kamp ! for hver «Jlkkam pr. kamp for «Jikkam
63 kg 1,3 1 54 sek. 72.4 sek.
70 kg 1.2 40 sek. 47,1 sek.
80 kg 1.1 I 39sek. 40,6 sek.
93 kg 1.1
I
51 sek. 54,4 sek.
93 kg + 0,9 84 sek. 83,8 sek.
Total 1.1 48 sek. 53,8 sek.
30
Frekvens på suksessfullt anvendte teknikker
NAGE-WAZA:
Anvendt
Teknikk antall ganger «lppon• «Wazareo
Seoiotoshi. .. ... ... ... ... ... ... 9 lppon ·2 7 seoinage ... ... ... .. . .. . 25 13 12 Taiotoshi ... ... ... ... .. . ... 71 29 42 Seoinage .'.:· ... ... ... ... ... ... 129 55 74 Kataguruma ... ... ... ... .. . ... 7 2 5 Ukiotoshi ... .. . ... . .. .. ... ... 3 0 3 Sukuinage ... ... ... .. . .. . ... 7 3 4 Morotegari ... .. . ... ... ... ... 7 1 6 Teguruma ... ... ... .. . ... ... .. . 8 4 4 Morotenage .. . ... .. . ... .. . ... 1 1 0 Er i sea i nage ... ... ... .. . ... 10 6 4 Kushikidaoshi ... ... .. . .. . ... 4 1 3 Yamaarashi ... ... ... .. . .. . ... 1 0 1 Haraigoshi ... . .. ... .. . ... ... 55 42 13 Ukigoshi ... ... ... ... ... .. . ... 2 2 0 Hanegoshi ... ... ... ... ... 4 1 3 Tsurikomigoshi .. . ... ... ta 8 2
Sodetsurikomigoshi ... ... ... ... 3 2 1
Ogoshi ......... .. . .. . ... ... ... 1 1 0 Ushirogoshi ... ... .. . ... ... 11 8 3
Utsurigoshi ... ... ... ... .. J ·, 2
Ushiroguruma ... . .. ... .. 1 0 1
Kubenage ... ... .. . ... ... ... .,
0 1
Uchimata ... ... ... ... ... .. . . .. 115 53 62
Ouchigari ... . .. ... . .. ... ... 17 4 13
Osotogari. .. ... ... ... ... .. . ... 107 50 57
Kouchigari .. . . .. ... ... ... ... 27 4 23
Kosotogari ... ... ... 18 3 15
Sasaetsuri komiashi ... 16 4 12
Haraitsurikomiashi ... 2 1 1 Deashibarai ... ... ... ... ... 16 5 11 Okuriashibarai .. . ... 5 J 2 Kosotogake ... ... . .. ... ... ... 18 7 11 Oguruma ... ... .. . ... 1 1 0 Osotootoshi .. . ... ... ... .. . ... 4 2 2 Ashiguruma ... .. . ... ... .. . ... 11 7 4 Sotogake ... ... ... ... ... ... 3 2 1 Tomoenage ... ... . .. .. . ... ... 27 5 22 Ura nage ... .. . ... ... ... · • · 7 2 5 Ukiwaza . .. ... ... ... .. . ... 3 1 2 Taniotoshi.. ... ... ... ... 10 3 7
Yokootoshi ... ... .. . .. . 1 1 0 Osotomakikomi ... 4 2 2 Kouchimakikomi .. . 2 0 2 Sotomakikomi .. . 10 3 7 Seoimakikomi ... ... ... .. . ... 1 0 1
Haraimakikomi 15 8 7
Uchimakikomi 2 0 2 Hanemakikomi ... ... 3 I 2 Sumigaeshi 3 0 3 Uchimataskashi ... ... ... ... 5 1 4
826 355 471
NE-WAZA:
Anvendt
Teknikk antall ganger «lppon» «Wazare•
Kesagatame ... 54 28 26
Kuzurekesagatame 21 12 9
Katagatame ... ... 2 2 0
Kamishiogatame .. . 44 32 12
Kuzurekamishiogatame ... ... ... 45 32 13
Uchi rogesagatame ... ... .. . ... 0
Yokoshiogatame ... ... ... ... .. . 57 44 13
Kuzureyokoshiogatame ... ... ... 9 6 3
Munegatame .. . ... .. . !I 6 3
Makurakesagatame ... 0
Kataosaegatame .. . .. . 1 0
Giakugesagatame ... 1 0
T atesh i ogatame ... .. . 25 18 7
Unidentified shime w .... ... . .. 6 6 0
Okurierijime ... ... ... 19 19 0
Katajujijime ... ... ... ... ... .. . 7 7 0
Hadakajime ... ... ... ... ... ... 7 7 0
Giakujujijime ... ... ... ... ... .. . 1 0
Katahajime ... ... ... ... .. . ... 5 5 0
l<atatejime ... ... ... ... ... 1 0
Sodekuruma ... ... . .. . .. 2 2 0
Ka'mishiojime 1 1 0
Yokosankakujime 3 3 0
Udeishig ijuj igatame 56 56 0
Udei sh igiudegatame .. ... ... ... 0
Udegatame 1 1 0
Udegarami ... ... .. . .. . 3 3 0
Udeishigiwakigatame 0
Ashigatame ... ... ... ... ... .. . 0
385 297 88
BESKRIVELSE AV
TIDSFORLØPET I EN JUDOKAMP:
Alternativ 2
Kampaktivitet
3:59
Stoppeklokken i gang
4:18
Ingen
kampaktivitet
1:13
Gjennomsnittsvarighet av en kamp:
5 minutter 12 sekunder
Husk: minimal anstrengelse -
maksimalt resultat.
31
Trøndercup Ill, Norgescup 1/79
Trøndercup var som vanlig åpningsstevnet
i Norgescupen. Stevnet åpnet
med utdeling av pokaler for vinnerne i
siste års NC. Gro W alde fra NJJK fikk
samtidig vandrepokalen for beste NC
resultat. Stevnet samlet i alt 87
deltakere fra 14 klubber. Damene stilte
denne gang sterkere og med flere deltakere
enn vanlig. Stor spenning var det
under finalen mellom favoritten Gro
W alde NJJK og Kari Norheim KSI. Her
var det til slutt favoritten som måtte
(bite) i matta.
I senior herrer var den største spenningen
i kampen mellom Torstein
Svendsen, Trondheim Judokwai og
Eivind Brauer, lppon. Her var det
spenning til siste slutt, men Torstein
avgjorde det hele til sin fordel med en
ippon i siste minutt.
I ungdomsklassen var som vanlig
deltakelsen god og intens.
Stevnet var en bra åpning av NC og
avviklingen gikk som vanlig greit.
M. Strand
Resultatliste
Trøndercup 111/79 Norgescup 1/79
DAMER:
+52 kg, 3 deltakere:
1. Ann Hovland, Florø
2. Gerd Nyjordet, TJK
3. Turid Gunnes, lppon
+56 kg, 6 deltakere:
1. Bjørg Nyjordet, TJK
2. Anne B. Bortheim, Florø
3. Arnhild Gjelsvik, TJK
3. Elisabeth Bjønnes, Sofienmyr
+61 kg, 7 deltakere:
1. Inger L. Solheim, MJC
2. Kari Tiller, TJK
3. Anne J. Klæboe, Tromsø
3. Kirsten Mathiesen, Sandefjord
+61 kg, 8 deltakere:
1. Kari Norheim, KSI
2. Gro W alde, NJJK
3. Ase Hoff, Sofienmyr
3. Gry Alexandersen, KSI
HERRER:
+ 60 kg, 2 deltakere:
1. Per A. Kulbråten, Sofienmyr
2. Kåre Bjerkan, TJK
+ 65 kg, 8 deltakere:
1. Torstein Svendsen, TJK
2. Eivind Brauer, Ippon
+ 71 kg, 8 deltakere:
1. Kent Westerby, MJC
2. Magne Sandvik, Stjørdal
3. Dag R. Pedersen, TJK
3. Gustav Gjevik, TJK
+ 78 kg, 8 deltakere:
1. Bjørn Solheim, MJC
2. Torbjørn Elliason, Levanger
3. Snorre Johansen, Levanger
3. Gisle Amundal, TJK
+78 kg, 4 deltakere:
1. Andre Dahl, TJK
2. Geir Bugge, TJK
3. Bjørn Uthus, TJK
3. Inge Simonsen, Orkanger
UNGDOM:
28-32 kg, 4 deltakere:
1. Stig Traavik, NJJK
2. Kjell A. Hansen, TJK
3. Kristian Løvland, TJK
36-40 kg, 4 deltakere:
1. Måns Brannstrøm, Ippon
2. Øystein Johansen, NJJK
3. Terje Øksendal, MJC
40-45 kg, 4 deltakere:
1. Ole C. Remen, lppon
2. Erik Langsholt, NJJK
3. Vegard Hansen, TJK
45-51 kg, 4 deltakere:
1. Ivo C. Scivoletto, MJC
2. Steinar Lie, Ippon
3. Morten Bakkmann, Ippon
51- 58 kg, 5 deltakere:
1. Torkil Trygstad, TJK
2. Rune Bergmann, TJK
3. Viktor Pedersen, TJK
58-65 kg, 8 deltakere:
1. Rune Amundal, TJK
2. Martin Strand, TJK
3. Rune Midtgård, Bergen
3. Trond Rasmussen, TJK
+65 kg, 4 deltakere:
1. ØrnulfBorander, TJK
2. Einar Råen, Bergen
3. Ulf Klingan, Orkanger
3. Willy Jeksrud, NTHI
3. Steffen Kirknes, TJK Frajapanersamlingen i NJJKfeb. 1979.
Foto: G. Foss.
32
Det går mot et interessant oppgjør på
kongressen i IJF (den internasjonale
judoføderasjon) i Paris i desember.
Flere viktige poster er på valg for en ny
fireårsperiode. Spesielt knytter det seg
interesse til presidentvalget, hvor den
sittende presidenten Charles Palmer
har fått en sterk utfordrer i japaneren
dr. Shigeyoshi Matsumae. Dessuten er
den viktige posten som sportsdirektør
på valg.
Palmer har ledet IJF i en årrekke, og
ingen kan være i tvil om at han har
vært en sterk toppfigur i organisasjonen.
Han har dessuten vunnet innpass
i andre viktige organisasjoner og
derved kunnet styrke judoens posisjon
internasjonalt. Det er vel ingen tilfeldighet
at judo - og turn - under
Moskva OL blir avviklet i det nye og
sentrale Sportspalasset ved Leninstadion.
Lenin-stadion blir hovedarenaen
under OL. Her finner friidrett,
fotball-finaler og åpnings- og avslutningsseremonier
sted.
Overraskende nok tyder flere spekulasjoner
på at Matsumae vil få en
uventet stor oppslutning og ser allerede
nå ut til å skulle gå av med seieren.
Formelt har Matsumae lansert en
omfattende plan for omorganisering av
IJF. Planene inneholder forslag om
opprettelse av treningssentre, avholdelse
av instruktørseminarer, hjelp
til områder hvor nivået er lavt osv.
Planene ser interessante ut, men i øyeblikket
venter de fleste med størst
Kamp om
toppvervene i IJF
Ved Rune Neraal
Dr. Shigeyoshi M atsumae
interesse på planene for hvordan alt
skal finansieres. Japan har også i et
forslag til kongressen fremmet ønsket
om en nyvurdering av gjeldende dommerregler.
En prøveballong ble sendt ut
på forrige kongress i London, hvor
Organisasjonskonferanse
NJF avholdt lørdag 29.9.79 organisasjonskonferanse
Idrettens Hus,
Bærum.
Følgende komiteer var invitert:
TRIM, BUK, LK, DK, IK, UIK, TK og
AK. Hver komite var invitert med to
deltakere, men bare en fra hver komite
deltok.
Rune Neraal åpnet møtet med å presentere
NJF's organisasjonsstruktur og
hovedoppgaver overfor medlemsleddene.
Deretter gikk temaet over til
hvordan saker går igjennom kontor,
styre, komite osv.
Det kom etter hvert fram at det ikke
alltid var så lett og sitte i en komite. En
del av årsaken til dette skyldes nok at
enkelte komiteer hadde fått skiftet hele
sitt mannskap ved siste årsting. På
bakgrunn av dette ble det anbefalt at
komitemedlemmene burde sitte lengere
enn en periode. Dette kan vel også
anbefales for styret.
Arbeids- og tidspresset var en annen
faktor til at det ikke var så lett å sitte i
en komite, skjønt arbeidspresset er
forslaget fra Japan om likestilling av
scoringspoeng og straffepoeng ble behandlet.
Forslaget ble vedtatt, på tross
av at IJF-direksjonen med Palmer i
spissen gikk mot forslaget.
Til posten som sportsdirektør er det
tre kandidater. Den sittende Kawamura
fra Japan stiller til gjenvalg, men
etter manges mening er franskmannen
Courtine en langt sterkere kandidat.
Courtine står bak arrangementet av
årets VM i Paris. Også hollenderen
Nauwelaerts de Age stiller opp, men
hans sjanser er usikre, selv om han nå
sitter som visesportsdirektør.
Av andre saker som skal opp, kan
det nevnes valg på ny assisterende
generalsekretær, hvor det stiller tre
kandidater. Det blir foreslått opprettelse
av et presseutvalg for judo.
Canada foreslår et system med akkumulering
av kamppoeng. VestTyskland
vil ha alle straffepoeng utdelt
i stående posisjon. Dessuten foreslås
arabisk og russisk som offisielle IJFspråk.
På grunn av store utgifter til
oversettelser og translatører bør sistnevnte
forslag ikke vedtas. I dag er
engelsk, frans.le, spansk og tysk offisielle
språk.
Dersom det avslutningsvis skal sies
noe om Norges holdning til de forestående
valg, så er denne i prinsippet
ennå ikke avgjort. På nordisk basis er
man allikevel enige om i størst mulig
grad å skape en felles holdning.
meget varierende fra komite til komite.
For å lette dette, hadde styret lagt
spesielt vekt på hvor viktig planleggingen
av arbeidet var.
1. oktober var fristen for søknad om
tildeling av midler fra NIF, og på
bakgrunn av dette burde budsjetter og
terminfestede aktiviteter fra komiteene
for kommende år vært ferdige. Dette
har ikke skjedd i år, men vil bli realisert
de kommende år.
Undertegnede satt igjen med følelsen
av at konferansen virket oppklarende
på flere felter og var kontaktmessig
(styret/ komiteer) ønsket, kanskje oftere
for fremtiden.
Jan Frank Ulvås
33
Randorisamling ·
Østfold Judoutvalg inviterte lørdag
den 22. september til randorisamling i
Kongstenhallen i Fredrikstad. Fra
landslaget møtte 5 representanter sammen
med konkurranseinteresserte
medlemmer fra Fredrikstad, Moss og
Sarpsborg, i alt 26 stykker. Dermed var
den 144 kvm store matte full.
Utvalgets formann, Kjell Salling,
ønsket deltakerne velkommen og uttalte
glede over å se landslagsmedlemmer
på trening i Østfold. Det er av stor
betydning at unge og uerfarne judokas
møter landslagets medlemmer og han
ba dem om å innvie disse i sine kunnskaper.
Formannen fortalte også deltakerne
at kretsinstruktør Tore Willy
Adamsen i løpet av sommeren hadde
giftet seg, og overrakte ham en presang
fra Østfoldklubbene.
Kretsinstruktøren takket og ba Østfoldjudokaene
absolutt ikke utvise
noen som helst respekt for landslagsfolkene,
tvert orn,de var der for å bli
kastet.
Kata-kurs og forbundsgradering i Bergen
18.-20. mai 1979
Hordaland Judokrets stod som
arrangør av Kata-kurs 18.-20. mai 79.
Kurset var lagt til rette for «samtrente»
kata-par, med tanke på lokal forbundsgradering.
Instruktører ved kurset var Axel
Hopstock jr. og Petter Lind. Kurset
samlet 14 deltakere fra tre klubber i
kretsen.
Kurset var godkjent av NJF og ble
finansiert av voksenopplæringsmidler.
Dette gjør at instruktørene får timelønn
etter V.O. sine satser. Man blir
ikke akkurat «rik» på dette, men det
gjør instruktørgjerningen mere atraktiv
samtidig som man føler at en får noe
igjen for arbeidet. Et 15. timers kurs er
jo ikke bare «ferie og kos».
Tilbake til kata-kurset:
Som nevnt ovenfor gikk det på 15 t.
og over tre dager. Det ble instruert i
Nage-no-kata og Katame-no-kata, med
hovedvekt på Nage-no-kata.
Med Axel og Petter sitt kritiske
blikk, fikk hver og en kyndig og detal-
3-t
jert veiledning og instruksjon. Det ble
arbeidet flittig og intenst til siste time.
Etter hvert kunne deltakerne «kjøre»
kata-serier som virkelig «satt».
Den forestående forbundsgraderingen
virket som en vesentlig motivasjonsfaktor
på treningen. Vi syntes
akkurat denne kombinasjonen med
kurs før gradering, virket svært tilfredsstillende.
Dette er en ide til ettertanke.
Søndag den 20. mai ble selve forbundsgraderingen
foretatt, med
Teknisk komite v/ Axel Hopstock og
Petter Lind som sensorer.
Graderingen samlet 8 kandidater, og
ble holdt i Bergen Judo Klubb sin Dojo.
(Kata-kurset også.) Samtlige kandidater
gikk opp til teknisk gradering og
alle bestod graderingen.
Følgende ble gradert:
Geir Otterbeck, BJK til 2. Dan.
Bjørn Linge, BJK til 1. Dan.
Odd Nilsen, Sotra JK til 1. Dan.
Alle tok de gode ord til sitt hjerte, og
med hyppige partnerbytte fikk både
gule og svarte belter, både piker og
gutter, utvidet sin bekjentskapskrets i
en rolig, men dog så intensiv tachi- og
ne-waza-trening.
Kristen Realfsen, BSI til 1. Dan.
Gunnar Røsberg, BSI til 1. Kyu.
Christopher Giertsen, BJK til 1. Kyu.
Jan Weiseth, BSitil 1. Kyu.
Bjørn Peckel, BSI til 1. Kyu.
Fra den sosiale siden av arrangementet
kan nevnes at Axel og Petter var
invitert med sine respektive koner. Innkvarteringen
foregikk privat, (og etter
deres uttalelser «meget komfortabelt»!)
17. mai var ankomstdagen, og den ble
feiret som seg hør og bør etter Norsk
tradisjon.
Fredagskvelden ble en riktig «kulturperle~.
med teaterbesøk og det hele.
Lørdagskvelden gikk med til felles
utflukt til Fløyrestauranten (meget
frittliggende med utsikt over hele
Bergen, og en fin tur med fløybanen før
og etter).
Avreisekvelden ble viet instruktørenes
vertskap. (familien Giertsen)
Hordaland Judo Krets takker Axel
og Petter for et glimrende kurs og
hyggelig samvær. Vi håper det frister til
gjentagelse!
For Hordaland Judo Krets:
Geir Otterbeck

«Midt på lyse dagen»
I lystspillet «Midt på lyse dagen» som
gikk under krigen forekom en jiu-jitsu
scene som vakte publikums begeistring.
Her litt om stykkets innhold:
Fem unge mennesker drar på Weekend
ut i den frie natur en varm
sommerdag - og de underligste ting
tar til å hende. Frithjof Fearnley spiller
en ung, fremadstrebende åndsarbeider,
som bevepnet med skrivemaskin og
badedrakt er dratt på en utflukt med
bil og camping-utstyr. Han har -
uheldigvis for ham - sin kone Vivi
Schøyen med og dertil hennes venninne
Randi Brænne, en ung dame med et
faretruende overskudd av sjarmerende
egenskaper. Litt lenger borte, på den
andre siden av bukta, lurer imidlertid
ukjente farer på det intetanende trekløver.
Sjarmøren Fridtjof Mjøens
elegante lystyacht ankrer opp. Den
inneholder bl. a. vennen Baldrian Bull
alias Øistein Børke, en pussig skrue
som opplever de underligste eventyr på
denne berømmelige weekend.
Alle flirter med alle, og Vivi Schøyen
blir fra herr Børkes side utsatt for en
form for horisontal integrasjon som
hun mesterlig unnviker via noen :,nedige
jiu-jitsuale manipulasjoner. Gøsta
Hammarlund oppfanget situasjonen
som et sentralt poeng og gjenga den i
Dagbladet i 1943.
Paris, Frankrike
Østerrikt>
Borås, Sverige
Trondheim
Haugerudhallen, Oslo
Mar. skole, Oslo
Blindern, Oslo
Bergen
Park hotell, Sandefjord
?
Kerkrade
Mar. skole, Oslo
Blindern, Oslo
Oxelosund, Sverige
Bergen
Trondheim
Moskva
?
Lund, Sverige
Blindern, Oslo
Tromsø (AK-59)
Trondheim JK
Borås
NJJK, Oslo
Nordby 1.L. v/Oslo
Vivi Schøyen og Øistein Børke i jiujitsu-
kamp, tegnet av Hammarlund
i «Dagbladet».
35
Landsstevnet for gutter, Haugerudhallen 3. nov. 1979
Det var i alt 288 påmeldte deltakere
fra 24 klubber - fordelt på 11 vektklasser
- med klassen 45-51 kg som
den største, 55 deltakere.
16 av klubbene dro hjem med medaljer
og de beste klubbene, etter poengfordelingen
3 for gull, 2 for sølv - og 1
poeng for bronseplass - var følgende:
Sandefjord
Marienlyst
Fredrikstad
Trondheim
Rykkin
Moss
Ippon
12 poeng
12 poeng
7 poeng
7 poeng
5 poeng
5 poeng
5 poeng
I tillegg fikk Vennesla, Budosør og
Romerike 4 poeng hver, NJJK 3 poeng,
Bergen og Ski 2 poeng, og Sarpsborg,
Nordby og Sofiemyr 1 poeng.
RESULTATER:
Klasse 0, -25 kg:
l. Frank Gårdsjø, Sandefjord JK
2. Christian Winther, Marienlyst JK
3. Rene Hansen, Rykkin JK
Klasse 1, 25-28 kg:
l. Dag W. Hansen, Sandefjord JK
2. Kenneth Reinsch, Fredrikstad JK
3. Storm Kristiansen, Fredrikstad JK
3. Lars Mosby, Fredrikstad JK
Klasse 2, 28-32 kg:
1. Roger Sørensen, Fredrikstad JK
2. Stig Traavik, NJJK
3. Gard Johnsen, Nordby IL
3. Kåre Gran, Sofiemyr JK
Klasse 3, 32-36 kg:
1. Espen Voll, Trondheim HK
2. Geir Sakariassen, Budosør
3. Dan Hagen, Romerike JK
3. Tommy Totorp, Sandefjord JK
Klasse 4, 36-40 kg:
l. Hans Lauritsen, Moss JK
2. Odd Eriksen, Ski IL
3. Terje Øksendal, Marienlyst JC
3. Ole Borgersen, Moss JK
Klasse 5, 40-45 kg:
1. Mons Brennstrøm, Ippon JK
2. Fredrik Scheel, Marienlyst JC
3. Egil Oseberg, Budosør
3. David Verdu, Marienlyst JC
Eneimportør for Norge:
Alt i
HEIJDEN SPORT
& IMPORT
VOLDGATA 21 - 2000 LILLESTRØM
TELEFON: (02) 71 31 25 - 71 34 11
Klasse 6, 45-51 kg:
1. Erik Eide, Romerike JK
2. Per H. Olrid, Bergen JC
3. Ole Chr. Remen, Ippon JK
3. Ivo Schivolette, Marienlyst JC
Klasse 7, 51- 58 kg:
l. Truls Skaug, Sandefjord JK
2. Kristian Hellum, Sandefjord JK
3. Svein Heggenes, Budosør
3. Dag Gunnar Asperud, Rykkin JK
Klasse 8, 58-65 kg:
1. Per Haakonsen, Marienlyst JC
2. Erik Brunvaten, Vennesla JK
3. Jon Olsen, Moss JK
3. Martin Strand, Trondheim JK
Klasse 9, 69-75 kg:
1. Leif Bjerkely, Rykkin JK
2. Tom Skraamo, Marienlyst JC
3. Even Lund, Sarpsborg JK
3. Ola Berntsen, Ippon JK
Klasse 10, + 7 5 kg:
1. ØrnulfBørander, Trondheim JK
2. John Andreassen, Vennesla JK
3. Ronny Wacher, NJJK.
JUDO· UTSTYR
36
Matsuru-drakter,
judomatter, bøker
beskyttere samt
annet judoutstyr
Sommerjudosamling
med
Peter Barnet
Som hovedinstruktør på årets sommersamling
i NJJK, hadde klubben
igjen gleden av å se Peter Barnet, 3.
Dan fra England.
Tiden for samlingen, 21.-27. juli
var nok ikke den aller beste, idet det
bare var 28 deltakere, men fra hele 12
klubber, som fant veien til Njårdhallen.
Til gjengjeld fikk disse deltakerne fullt
utbytte av samlingen, og han ble av
samtlige ønsket hjertelig velkommen
tilbake. Minste og største deltaker+ Peter Barnet.
Foto fra Norsk judo og jiu-jitsu klubbs arkiv.
Dag Hodne:
Årstoppen 1979. Herrer.
Første 1/2 år. Med 7 stevner:
1. Inge Jarl Clausen 1 Dan MIC 280 poeng 7/G, 7 stevner
2. Kent W ester by 1 Dan MJC 240 poeng SIG, 2/B, 7 stevner
3. Erling Lie 1 Dan OSI 190 poeng 4/G, 1/S, 5 stevner
3. John Lysholt Pettersen 2 Dan NJJK 190 poeng 4/G, 1/S, 4 stevner
5. Terje Bakken 1 Kyu NJJK 150 poeng 3/G, 1/S, 4 stevner
5. Geir Åstorp 1 Dan FIK 150 poeng 3/G, 1/S, 4 stevner
7. Per Andre Kullbråten 2 Kyu SIK 140 poeng 2/G, 2/S, 4 stevner
8. Øivind Jacobsen 2 Dan NTHI 130 poeng 2/G, 1/S, 1/ B, 4 stevner
9. Kay Otto Nilssen 1 Kyu VIK 130 poeng 1/G, 1/S, 3/B, 5 stevner
10. Wilhelm Grimsgaard 1 Kyu MIC 110 poeng 1/G, 1/S, 2/B, 3 stevner
11. Oddvar Hellan 1 Dan NJJK 100 poeng 2/G, 1/B, 3 stevner
12. Karsten Hansen 1 Kyu RJK 90 poeng 1/G, 1/S, 1/ B, 3 stevner
13. Axel Hopstock jr. 2 Dan MIC 90 poeng 3/ S, 3 stevner
14. Dag Rune Pedersen 2 Kyu TIK 90 poeng 1/S, 3/ B, 4 stevner
15. Stig Bruseth 1 Kyu TIK 80 poeng 2/G, 2 stevner
16. Rune Bakken 1 Kyu NJJK 80 poeng 2/S, 1/ B, 3 stevner
17. Per Hagen 1 Kyu MIC 80 poeng 4/B, 4 stevner
18. Gjert Clausen 1 Kyu MIC 60 poeng 1/G, 1/B, 2 stevner
19. Per Arne Grime 1 Dan NJJK 60 poeng 2/S, 2 stevner
20. Gunnar Røsberg 1 Kyu BSI 60 poeng 3/B, 3 stevner
20. Nils Ringdal 3 Kyu OSI 60 poeng
20. Tore Berg l Kyu MIC 60 poeng 3/B, 3 stevner
23. Kåre Bjerkan 2 Kyu TJK 50 poeng 1/S, 1/ B, 2 stevner
23. Tom Inge Ørner 1 Kyu MIC 50 poeng 1/S, 1/B, 2 stevner
23. Yoshi Murakami 1 Dan OSI 50 poeng 1/S, 1/ B, 2 stevner
23. Knut Svindland 1 Dan BIK 50 poeng 1/S, 1/ B, 2 stevner
23. Alf Lillebø 3 Kyu MIC 50 poeng 1/S, 1/B, 2 stevner
23. Bård Ivar Hansen 2 Kyu SIK 50 poeng 1/S, 1/B, 2 stevner
23. Bjørn Sve 2 Kyu SJK 50 poeng 1/S, 1/ B, 2 stevner
= 68 deltakere med medaljeplasser.
37
38
Dag Hodne: Årstoppen 1979. Damer.
Første 1/2 år. Med 6 stevner:
1. Gro Walde 2 Kyu NJJK 200 poeng 3/G, 2/S, 1/B,
2. Unni Tiller 3 Kyu TJK 160 poeng 2/G, 2/ S, 1/ B,
3. Liv Johnsen 3 Kyu NJK 150 poeng 3/ G, 1/S,
4. Kari Nordheim 3 Kyu KSI 140 poeng 1/G, 2/ S, 2/ B,
5. Inger Lise Solheim 3 Kyu MJC 110 poeng 2/G, 1/S,
6. Nina Nessing 1 Kyu NJJK 90 poeng 1/G, 1/ S, 1/ B,
6. Gunnvor Martinsen 4 Kyu MJC 90 poeng 1/G, 1/S, 1/ B,
8. Gry Alexandersen 3 Kyu KSI 90 poeng 1/ S, 3/ B,
9. Torun Skåland 3 Kyu FJK 80 poeng 2/G,
10. Gerd Nyjordet 3 Kyu TJK 50 poeng 1/S, 1/B,
10. Ann Hovland 4 Kyu FJK 50 poeng 1/ S, 1/ B,
10. Siren Strømme 4 Kyu BJK 50 poeng 1/S, 1/ B,
13. Kirsten Matisen 4 Kyu . MJC 40 poeng 1/G,
13. Kari Tiller 4 Kyu TJK 40 poeng 1/G,
13. Katarine Fuglesang 2 Kyu IJK 40 poeng 1/G,
= 30 deltagere med medaljeplasser.
DU VINNER I LANGDEN PÅ STRANDHs JUDOMATTOR
En bra judomatta ar grunden for all judotraning. På allt fler tavlingar och
traningslager kan du se att man anvander STRANDHs judomattor.
Varfor skulle du noja dig med mindre?
Du vinner på att ta kontakt med oss!
Bild från Swedish Open 1978. Lunda·arrangorerna valde STRANDHs judomattor.
REPRESENTERT I NORGE VED
Siviløkonom
Gunnar Winther
JAC. AALLS GATE 48.
OSLO 3
TELEFON (02) 46 54 11
POSTGIRO 2 11 33 30
BANKGIRO 6001 .06.26326
CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE
EN JUDOMATTE DE VIL BLI FORNØYD MED - BE OM NÆRMERE OPPLYSNINGER
6 stevner
S stevner
4 stevner
S stevner
3 stevner
3 stevner
3 stevner
4 stevner
2 stevner
2 stevner
2 stevner
2 stevner
1 stevner
1 stevner
1 stevner
Noen erfaringer fra kretsarbeid i Østfold
På Sannerseminaret i april 1978 ble
det avgitt noen uttalelser om kretsarbeid.
Disse gikk i begge retninger,
positive og negative. Fra Norges Judoforbunds
side ble sammenslutninger i
form av utvalg og kretser sterkt anbefalt.
På grunnlag av dette utsagn
drøftet formennene i Østfolds tre judoklubber
spørsmålet, og Østfold Judoutvalg
ble så etablert sommeren 1978
med Walter Reinsch, Tor Røstad og
Kjell Salling som utvalgsmedlemmer og
med Bjørn Marseth som revisor.
Utpå høsten samme år ble Tore
Willy Adamsen tilsatt og godkjent som
kretsinstruktør og dermed var det
administrative og operative apparat
klart.
Klubbenes medlemskontingent ble
det første år satt til kr. 200.00 og for det
neste år til kr. 300.00 pr. klubb.
Hvilke erfaringer har man så gjort,
og hva har klubbene fått igjen for sitt
beskjedne kontingentbeløp?
La oss først nevne at utvalget fra
Norges Judoforbund får en årlig støtte
- for vårt vedkommende kr. 3 000.00.
I tillegg til dette får vi av idrettskretsen
en grunnstønad + tilskudd t il spesielle
tiltak etter søknad. Vi har ingen grunn
til å klage over tilskuddene, tvert om, vi
er blitt møtt med megen velvilje.
I tillegg til bevilgningene betaler
gjerne deltakerne en beskjeden avgift
for deltakelse i kurs og treningssamlinger
og klubbene bidrar hver for
seg med en avgift som er i samsvar med
klubbenes representasjon i de forskjellige
tiltak som blir iverksatt.
Hvilke tiltak har så utvalget fått i
stand?
Vi avholdt først et kurs for trenere og
treneraspiranter uten forkunnskapel".
Kurset gikk over tre dager, lørdag og
søndag + lørdag, hver dag med 5 timer,
10 timer teori og siste lørdag ble brukt
til gjennomgåelse av metodikk i dojo.
Som studiemateriell brukte vi Norges
Idrettsforbunds emnehefter: Treningslære,
Anatomi og fysiologi, Treningsledelse
og Trening av barn og ungdom.
Disse hefter utgjør alle en del av det
studiemateriell som inngår i A-kurset.
Kurset samlet 23 deltakere fra Østfoldbyene.
Flere av deltakerne har fra
denne høst av påtatt seg instruktøroppgaver
i våre klubber.
På den annen side har vi da et fåtall
medlemmer fra 15 år og oppover som er
konkurranseorientert, liker hårdtrening
og er interessert i teknisk skolering.
For denne type medlemmer faller
kretsens tilbud i god jord, og de får det
inntrykk at det skjer noe. Når så disse
judokas fra Østfoldbyene samles, så
skulle vi få et godt grunnlag å bygge
videre på, konkurransemessig og
teknisk.
For eldre medlemmer - fra tyveårsalderen
og oppover - er utvalget klar
til å fortsette med instruktørkurs, men
man.giende kompendier vanskeliggjør
realiseringen av disse. Man kan ikke
invitere folk til kurs som ikke er et ledd
i en godkjent trenerutdannelse og som
ikke gir noen form for kompetanse.
Etter mitt skjønn må utarbeidelse av
kompendier prioriteres meget høyt da
idrettskretsen her møter liten eller
ingen respons på sitt tilbud om A-kurs
fra våre klubbmedlemmer.
All denne virksomhet krever en utstrakt
adminstrativ innsats. Kretsarbeid
innebærer at man har en del
forbindelse med idrettskretsen som
krever sitt i form av oppgaver, statistikk,
rapporter, årsmeldinger og nøyaktig
utfylte søknadsskjemaer . .Regelverk
og søknadsfrister må iakttas. Man
bør selvfølgelig også delta i idrettskretsens
møtevirksomhet slik at judo·
folket trer fram i den _store idrettssammenheng.
Utvalgets medlemmer inklusive
instruktør er gjerne fra før av sterkt
engasjert i klubbvirksomhet, og kretsarbeidet
utgjør derfor en ikke ubetydelig
tilleggsoppgave.
Jeg vil allikevel konkludere med en
påstand at klubbenes utvikling og
heving av det alminnelige ferdighets nivå
er avhengig av et godt utført kretsarbeid.
Vi får i aller høyeste grad en
heldig vekselvirkning til gjensidig
fordel for klubber, krets og forbund.
Utvalget avholdt så en treningssamling
med Michele og Hans Badertscher
som instruktører. Samlingen gikk over
to dager og samlet vel 60 deltakere.
Utvalget avholdt for første gang et
kretsmesterskap som med sin store
deltakelse gikk over to dager. Alle
deltakerne fikk diplom. Dersom vi skal
arrangere et tilsvarende kretsmester skap
i år vil det trolig måtte komme til
å gå over 4 dager idet tilgangen på unge
klubbmedlemmer i den mest konkurranseviUige
alder er relativt stor.
I september i år avholdt Østfold
Judoutvalg en randorisamling med 26
deltakere, flere av landslagets medlemmer
møtte fram.
På høstens program har vi satt opp 4
emnekurs:
Holdeteknikker.
K veieteknikker.
Arm bend.
Kom binasjoner/ kontreringer.
Disse emnekurs vil strekke seg over
vel to timer, de går 4 lørdager med ca.
14 dagers mellomrom, og de forutsettes
avsluttet med randori.
Utvalget er akkurat nå i ferd med å
opprette en kretsstall i henhold til
utgått rundskriv fra Norges Judoforbunds
tekniske komite. Som man
ser av ovenstående har kretsinstruktøren
hatt nok av arbeidsoppgaver, og
mange av dem er et resultat av hans
initiativ.
Det er klart at all denne virksomhet
koster det mangedobbelte av det beløp
som klubbene har bidratt med og virksomheten
er av et såpass kostbart og
stort omfang at ingen av Østfoldbyenes
klubber på egen hånd kunne sette
igang slike tiltak på en rasjonell måte.
Nå må det her innskytes at Østfoldbyene
ligger geografisk meget samlet
idet avstanden mellom dem ikke overstiger
3 mil og alt ligger vel t il rette for
godt samarbeid. Det er jo også slik at
det i hver klubb kun er et fåt all medlemmer
som har tid og interesse for
trening utenom det treningstilbud som
klubbene selv gir. Skolegang med
lekser, andre interesser og bobbies
krever sin tid, og vi må være glade for
at våre medlemmer har allsidige interesser.
Deres besøk i klubben utgjør en
del av deres sosiale omgang og er samtidig
en sunn fritidsbeskjeftigelse.
Kjell Salling.
Ellen Dehn
slutter i forbundet den 30. november
etter å ha vært ansatt i administrasjonen
i 1 1/2 år. I denne tiden har hun
rukket å bli bedre kjent i judokretser
e~n .mange andre i sentrale posisjoner.
V, vil sa~ne henne, men håper samtidig
på et hke godt samarbeid med vår
nyansatte Ellen Gangnes (23) som
begynte i samme stiJJing i begynnelsen
av november.
39
Prosentsatsen gjelder for tiden for
HØYRENTESPARING i Kreditkassen.
Det er et lønnsomt tilbud for alle som har
penger å plassere eller vil spare på lang
sikt. Du kan ta ut penger når du vil,
men banken beregner for tiden 4 %
uttaksgebyr av hvert beløp. Det er ingen
oppsigelsestid.
Kom innom for å få flere opplysninger.
Denne spareform er så lønnsom at
du bør komme i gang snarest.
Høyrentesparing

-bank for folk flest