Norsk Judo, nr. 1 – 1983

Norsk Judo, nr. 1 - 1983

Download592
Stock
File Size7.89 MB
Create Date16. Juli 2019
Download

Norsk Judo, nr. 1 - 1983

Yamashíta (21) kaster Kuramoto på en uchímata. - (F0m.»A. Tanszey.)

Ruoanor - Matsuru ~
Judodraktenes
MESTERMERKE
med abonnement på
EM, VM og OL-medaljer.
Også den eneste som er
anbefalt av Norges Judo
Forbund og i bruk ved lands-
lagets representasjonsoppgaver
Rucanor Matsuru Tatamis
Den berømte judomatte,
foretrukket til så mange store
mesterskap, f.eks. i det siste
VM herrer '81 i Nederland.
og i EM damer '82 i Oslo,
feirer nå sitt
10-års jubileum
med usammenlignbare gode
jubileumstilbud ut året 1983
BOKNYHETER: Judø  alle (PÅsvENsK)
med meget gode illustrasjoner som gjør boken tilgjengelig
for a“e Det 1 vin - gult bäne ....... ._ kr. 40,-
Del 2 orange - grönt bälte . . . . kr. 40,-
Del 3 blått-bruntbälte . . . .
._ kr. 40,-
Del 4 1. og 2. Dan . . . . . . . . .
. . kr. 40,-
Tilbud fram til påsken '83: Alle deler tilsammen
for kr. 125,-. (Porto kommer i tillegg)
HEL/DEN
Be om gratis brosjyre om alt ijudoutstyr SPORT
VOLDGATA 21 - 2000 LILLESTRØM - TELEFON (02) 71 31 25
14. ..

~«"'-`*'^'=~`*Ff`
Offisielt organ for
NORGES JUDOFORBUND
Ansv. redaktør:
ANDREAS WANGEN
Red.komité:
Edgar Hansen
Håkon Hallingstad
Andreas Wangen
Redaksjon, annonser etc.:
Norges Judoforbund
Tlf.: (02) 1342 90
Bankgiro: 6230.05.51438
Postgiro: 2 07 97 54
Annonsepriser:
1/1 side kr. 1.800,-
1/2 side kr. 1.000,-.
1/4 side kr. 700,-
1/8 side kr. 400,-
ekskl. moms.
Utgivelsesdatoer:
20/2, 20/4, 20/6, 20/8, 20/10, 20/12
Trykk:
E. Laumann Trykkeri A/S
Adresse:
Norges Judoforbund
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Tlf.: (02) 1342 90
Ettertrykk uten kildeanvisning
forbudt.
INNHOLD:
Side 4 - Ledelse, v/ J. U/vås
Side 6 - HeidiAndersen
Side 8 - Periodiseririg av trening
Side 10 - H0rdaland's sider
Side 16 - Treningidapan
Du sitter nå med nr.1/1983 av Norsk Judo i hånden, men har du
GOD samvittighet?
FREMTIDEN LIGGER I DINE HENDER!
Med andre ord: TEGN ABONNEMENT NÅ - så er du sikret neste
nummer.
«Store ord» harfløyet overfylkesgrensene, og etter en heller laber
oppslutning for årstinget på Kielferjen, valgte styret å legge det på
landjorden igjen. Vi kan nok ikke forvente å få noen økonomisk
støtte fra Jahre-line til EM i 1985 nå, men kanskje klubbene kan,
som etEM-BlDRAG,støtte opp medf.eks.kr.500,- hver(detteer
en flyveidé), underskudd går vi sikkert.
Hvordan skal Norge i fremtiden forsvaredetgode resultatetfradame-VM?
Kort sagt: «Med enda mer trening»
Hans Badertscher vil fortsette med damelandslaget, Tony Mac-
connell har fra 1.1. overtatt ansvaret for herresiden (seniorer/ju-
niorer). Vi vil sende ungdommer (gutter/jenter) til stevneri utlan-
det og UIK produserer emnehefter og «dytter» Tony rundt i
regionene. Alt dette skulle borge for en god fortsetning.
Denne gangen har HORDALAND JUDOKRETS fåttfrittspillerom
i bladet, i neste nummer får vi «OPPLANDS -NYTT».
Begynn å samle stoff fra din klubb/krets - DET BLIR DIN TUR
OGSÅ!
Andreas

LEDELSE
Vi fortsetter i dette nummer Jan
Frank Ulvås' artikkel om «LedeIse».
Skjematisk fremstilling av styret ~
administrasjon. Kontaktleddet er
styreformann - daglig leder.
Styret
Styreformann
Daglig leder
Administrasjon
Styret- daglig ledelse
Den grunnleggende forutsetningen
for et godt samarbeid er gjensidig
respekt og tillit. Et aktivt og åpent
samspill mellom daglig lederog sty-
ret er viktig for å sikre forbundets
eksistens. Derfor er det om å gjøre å
presisere ansvarsforholdet mellom
disse to.
Styret skal trekke opp retningslinjer
og kontrollere utførelsen. Daglig
leder skal realisere forbundets mål.
En viktig oppgave for styret blir å
finne rette person til lederjobben, gi
støtte eller avskjedige lederen hvis
denne ikke fyllerjobben,
Når styret i sitt periodiske samspill
med forbundet, dvs. ledelsen, skal
oppnå de beste resultater, er det
derfor viktig åvære oppmerksom på
de grunnleggendeforskjellene mel-
lom disse to gruppene. Manglende
forståelse her leder lett til konflikter
på saksplanet som burde vært løst
på forholdsplanet, dvs. mellom de
mennesker som er satt til å løse
saklige utfordringer.
Et reelt samarbeid mellom styret og
ledelsen vil aldri være et produkt av
fyldestgjørendeinstrukserog admi-
nistrative rutiner, men av gjensidig
respekt og tillit. Og det viktigste
grunnlag for å ha slik tillit til hve-
randre, er at den enkelte har nød-
vendig tillit til seg selv, sine egne
evner og muligheter. Vellykket for-
retningsdriftkreverslikgjensidigtil-
litmellom beslutningstakere. Detvil
nemlig være basis for den individu-
elle handlefrihet forbundet trenger.
Enforsterk binding mellom admini-
strasjonen og styret vil under nor-
male forhold så altfor lett berøve
4
ledelsen den dynamikk som er på-
krevet i 80-årenes konkurransesi-
tuasjon. Et alltid tilbakevendende
spørsmål blir derfor hvor denne
dynamikken bør ligge. Konklusjo-
nene synes klare: Daglig leder som
representant for den løpende drift
bør helst ligge foran styret, ikke
omvendt. En slik virksomhet vil ofte
ha behov for ledere som krever
større handlingsfrihetenn detstyret
er villig til å gi dem.
Harforbundetdet styre dettrenger,
vil det enkelte styremedlem være
skikket til å vurdere daglig leders
måte å se oppgavene på, uten å
skulle være bundettil hans horisont.
Det aktive og åpne samspill mellom
daglig leder og styret er derfor en
ren forsikring for forbundet og for
dem som er avhengig av at den kla-
rer seg.
Styreformann - daglig leder
Styrets og ledelsens oppgaver er
stort sett å ta beslutninger. Disse
beslutninger fattes under usikke_r-
hetog påetmerellermindregodt be-
slutningsgrunnlag. Drucker har
prøvd å analysere det å ta en risiko,
og har delt dette opp i fire arter:
4 Den risiko må man ta.
- Den risiko man har råd til å ta.
- Denrisiko manikkeharrådtilåta.
7 Den risikomanikkeharrådtilikke
å ta.
Det er særskilt på de mulige ulike
kombinasjoner av risiko som her er
interessant å se på.
Et spørsmål jeg ofte stilles overfor.
er følgende: Hvem er/bør være den
som ubevisst eller bevisst utøver
den sterkeste påvirkning i styret når
en beslutning skal fattes? Etter å ha
tatt bort alle mulige forbehold om
forbundets størrelse, art og vekst-
evne osv.. og om styrets sammen-
setning, sitterjeg igjen med det inn-
trykk at det er styrets formann og
daglig leder som vanligvis er den
som øver sterkest påvirkning når
beslutning skal fattes. Dette selv om
styrets beslutninger og fellesbeslut-
ninger og styreformannen etterlo-
ven ikke har noen spesielle rettighe-
ter som beslutter.
Men, det disse to i fellesskap kom-
mertilsom den best farbarevei,skal
det mye til at de øvrige vil fravike.
I det tilfellet der disse to ikke kan
arbeide godt sammen, blir resultatet
ofte en maktkamp. Styret blir et
kamporgan.ogstyremøteneen kamp-
plass der noen vinner og noen taper,
om da ikke alle taper. Ofte går
uenigheten på villigheten til å prøve
noe nytt, med andre ord på det å ta
en risiko i en eller annen retning.
Kanskje er det derfor det gode sam-
arbeid mellom styreformannen og
den daglige leder det mest avgjø-
rende i hele spørsmålet om styrets
betydning og funksjonsdyktighet.
Situasjonen forlanger en presise-
ring av oppgave- og ansvarsforhol-
det mellom disse to. Det kan lyde
slik:
a) Styreformannen, med sitt sty-
ringsansvar, er den som først og
fremst må forvisse seg om den
situasjonen forbundet befinnerseg
i for yeblikket, og ha et klart øye
forfremtidsmålene.
b) Den daglige leder, med sitt opera-
sjonelle ansvar, er den som først
og fremst skal kjenne dagens situa-
sjon, og ha begrunnede forslag
til hvordan målene skal nås.
I forholdet mellom dem ligger så-
ledes et klart kryssfelt hvor ansvar
og myndighet, initiativ og vågmot,
skal balanseres riktig ut. Det er
daglig leder, og bare ham, som skal
lede den løpende virksomhet. Hans
status innad som utad må ikke
rokkes eller komme i faresonen ved
en foraktiv medvirkningfrastyrefor-
mannens side.
En sammenblanding av arbeid på
områdene styring, ledelse og drift
hører erfaringsmessig med blant
kjente sykdomstegn i en del forbund.
Et konkret eksempel på dette er
situasjonen der ledelses- og drifts-
spørsmål blir så fremtredende i det
enkelte styremedlems bevissthet at
han går forbi daglig leder for å
skaffe seg opplysninger om forhold
iforbundet. En førsterangs mulighet
for å skape umulige arbeidsforhold.
En styreformann bør alltid være en
arbeidende styreformann, i betyd-
ningen en aktiv medtenker og med-
spiller for forbundets ledelse.
Styret skal under normale forhold
aldri lede eller drive forbundet. Det
skal trekke opp retningslinjer og
kontrollere utførelsen, Det er daglig
DD
leders oppgave å realisere forbun-
dets mål. Styrets viktigste oppgave
vil derfor være å finne den rette per-
son til lederjobben, gi nødvendig
støtte ogfullmakter, eller avskjedige
hvis lederen ikke fungerer.
Nedenfor beskrivesfunksjonsområ-
dene mellom styret, styreformann
og daglig leder i form av momenter
til en arbeidsfordeling, fordi svært
mangeleteretteren grenseoppgang
nettopp her. I praksis vil det være
store variasjoner, bl. a. forårsaketav
personlig dominans og prestisjebe-
hov hos styrets formann og den
daglige leder, hvilket er høyst for-
skjellig. Dette beskrives for øvrig
nærmereineste avsnitt.Momentene
bør derfor betraktes som en ønske-
lig fordeling av ansvar og myndig-
het, slik mange kunne tenke seg at
det var.
Eksempel på arbeidsordning forsty-
ret:
1. Styreteretforvaltningsorganog
er som sådant ansvarlig forfor-
valtningen av forbundets virk-
somhet, dvs. ansvarlig for kapi-
talens ivaretakelse.
2. Styret har ansvar overfor års-
tinget og autoritet overfor den
daglige ledelse.
Forts. side 15
ADHESSE2 ............. ..
r N
Du vi/ møte
sports/ig venn/igheti
SANDE REISEBYRÃ
6901 FLORØ - TELEFON 057 - 41611
Også utenom kontoriidt/1,057 » 41666
reisebyrået fora//e og alle slags re/ser
J
NAVN: .................................................................. ..
KLUBB: ................................................................ ..
Bli abonnent 0 Bli abonnent 0 Bli abonnent
Jeg tegner àrsabonnement på NORSK JUDO:
Abonnementsavgift kr. 60,- er innbetalt til
lil Postgirokonto nr. 2 07 97 54
U Bankgirokonto nr. 6230.05.51438

i. _
Hallo, kan jeg få snakke med . . . .
Intervju av kjente idrettsfolk pleier vanligvis å foregå på en
restaurant med en biff og dertil drikke, eller på arenaen der den
store triumfen er feiret. - Dessverre har ikke Norsk Judo
økonomi til en slik utskeielse for medarbeideren. Derfor må
telefonen taes i bruk.
Onsdag 12. januar kl. 17.15 var tiden for intervju, og «offeret»
denne gangen var den ikke ukjente bronsevinner fra siste VM
- HEIDI ANDERSEN, 1. DAN (+ 66 kg), NJJK.
Den som griper telefonen er pappa
Andersen, mannen som fikk den
europeiske damejudo-eliten til å
vugge i takt i Bærum Rådhus.
Beskjeden var klar, Heidi lå og sov,
men hun skulle snart opp allikevel,
så noen minutter fra eller til . ..
Etter et par minutter dukker en søv-
nig stemme opp. «Hallo, ja det er
Heidi, beklager, men jeg har rusk i
halsen og sukat i øynene»
Som den høflige reporter jeg er,
beklaget jeg straks at hun var blitt
dratt opp av dyna på denne tiden
osv., osv. Vi hopper her glatt over
div. kommentarer og går rett på in-
tervjuet.
- Når begynte du med judo?
f For ca. 5 år siden ble jeg dratt
med på judotrening av broren min
og ble heltent. Siden har det bare
blitt judo. Frem til da hadde jeg dre-
vet med håndball og turn i Opsal,
samt danset ballett og jazz-ballett.
Med denne allsidige bakgrunn er
det lett å forstå at motstanderne har
vansker med å få has på Heidi i stå-
ende posisjon. Hun har god balanse
og tripper godt unna når motstan-
deren prøver seg.
7 Det blir vel en de/ trening i løpet
av en uke?
~ Det koster selvfølgelig en del å
være med, men så lenge det er gøy
er det ikke noe problem. Jeg trener
stort sett to ganger pr. dag, en jog-
getur om morgenen for å våkne.
Mandag, onsdag og fredag blir det
judotrening i klubben. Husk å legg
inn et par ord om de fine lokalene
våre, Torsdag og søndag er det
vekt-trening.Tirsdagene går medtil
trening i landslagssammenheng
med Hans (Badertscher) på ldretts-
høyskolen. Lørdag ettermiddag er
fri-kvelden.
- Hvor lenge vil du ho/de på med
dette kjøret?
- Heidi blir noe nølende i stem-
men, men innrømmer at hun har
planer om å holde på til etter OL
1988, under forutsetning av at judo
kommer på programmet da.
4 Kan du beskrive dine svake og
sterke sider?
Alle mine svake sider kan jeg
ikke ta opp her, men når det gjelder
de såkalte sterke sidene må jeg få
nevne at jeg er både STA og EGEN.
Det er vel med på å gjøre at en vil
satse såpass hardt. - Jeg er psykisk
sterk (tror jeg) med en god porsjon
selvtillit foran viktige kamper. Det er
kanskje ikke så rart, for foran hvert
stevne tarjeg for meg en og en mot-
stander. Gjennomgår deres spesia-
liteter og svake sider.Tankevirksom-
heten kan bli så intens at jeg går
opptil flere kamper i søvne, men om
morgenen er jeg like «oool>>.
Heidi har også en annen fordel
fremfor mange andre utøvere, hun
har funnet SIN vektklasse. - Etter
Nordisk Mesterskap høsten 1981
fikk Heidi beskjed om at hennes
vektklassei EM-82 måtte bli + 66 kg.
Dettefordi huntilda haddetaptsine
kamper mott lnger Lise. Avgjørel-
sen var litt tung å fordøye da, men
det har vist seg siden at den nok var
riktig. DD
D 0 Pl N G
Ved H. P. Andreassen
Idrett og doping er et internasjonalt problem som stadig blir
understreket ved nye avsløringer gjennom kontroller. Kontrol-
ler alene er ikke nok for å få bukt med dette problemet. Det er
nødvendig med saklig informasjon og holdningsskapende til-
tak. - Det vil være av største betydning at såvel trenere og
ledere som aktive utøvere er sitt ansvar bevisst i denne sam-
menheng.
Enkelte idretter synes å være mer
belastet enn andre. Judo er en
teknisk variert og sammensatt idrett
med stort spillerom for individuelle
tilpasninger. Behovet for ekstrem
utholdenhet og maksimal styrke er
derfor helt sekundært i judo.
For å nå toppen i judo er det langt
viktigere å bygge opp et solid
teknisk grunnlag for kampistående
I dag ligger Heidis vekt på ca. 63 kg,
og foran stevnene kan hun bare
konsentrere seg om kampene.
Kampen om vekten er en saga blott.
Internasjonalt begynte Heidi opp-
marsjen i 1981, og 1982 må regnes
som gjennombruddsåret.-Bare hør:
1. pl. i egen og åpen klasse i NM.
3. pl. i Åpent skandinavisk.
5. pl. i Åpent Hollandsk og Åpent
Britisk.
5. pl. i EM (bortdømt fra bronse
medaljen).
3. pl. i vivi.
- Dette var defsportsllge, hva med
skole, hobbier, venner?
- Det blir ikke mye tid til overs for
andre sysler, men jeg vil prøve å ta
forberedende ved Universitetet, hvis
jeg ikke skulle være så heldig å
komme inn ved ldrettshøyskolen i
år. Ellers blir det ofte kino hver søn-
dag med en venn, strikking, lesing
og lytting til pop-musikk.
- Det er så populært å spørre om
forhold til alkohol, yndllngsrett og
favoritt-oppskrift.
- Til alkohol har jeg et nøkternt
forhold, for en kan ikke kombinere
alkohol og idrett. Mye av treningen
ville være bortkastet hvis jeg skulle
nyde den slags drikkevarer. Ynd-
Iingsretter pannekaker, detersabla
godt. Min favoritt-oppskrift er gam-
meldags marmorkake. Den ferdig
kjøpte pakken kan du få billig.
Så kjære lesere, vil dere ha oppskrif-
ten på god marmorkake, skriv til
Heidi Andersen, Jerikovn. 89 A,
Oslo 10.
- Ti/ slutt, hva blir det store målet
i 1983?
7 Jeg vil satse på å få en medalje i
årets EM i italia, dette for å bevise
overfor meg selv og andre at VM
ikke bare var noe blaff.
Norsk Judo ønsker Heidi lykke til og
takker for samtalen,
A. W.
og liggende posisjoner, og etter en
grundig analyse av egne fysiske og
tekniske forutsetninger videreut-
vikle en avansert offensiv og defen-
siv kampteknikk. Dette kan bare
oppnås gjennom systematisk be-
visst trening og kamperfaring.
Det skulle være innlysende at man i
en idrett som judo ikke kan oppnå
toppresultater ved å bytte ut part-
ner/motstander med en pille.
Styrke og løpetrening er også nød-
vendigforentoppjudoka, men bare
i slike mengder at det blir en kjær-
kommen aweksling innimellom alle
øktene med judotrening.
Dissefakta skulle reduserefarenfor
dopingmisbruk innen judo, men det
ville vaere naivt å tro at dopingmis-
bruk derfor ikke vil kunne fore-
komme blant våre judoutøvere.
Innen internasjonal judo synes ikke
dopingmisbruk å være noe pro-
blem, men vi kjenner til ett konkret
tilfelle av dopingmisbruk. Etter OL i
1972 ble Bakhasvaa Buida fra Mon-
golia fratatt sin sølvmedalje i lett-
vekt fordi han var dopet under kon-
kurransen.
I løpet av de siste årene har NIF
gjennomført en rekke kontroller av
både mannlige og kvinnelige judo-
utøvere både under trening og kon-
kurranseri Norge.
Ingen av disse kontrollene har på-
vist dopingmisbruk blant våre med-
lemmer. Dette er selvsagt beroli-
gende, men vi måikkela dette blien
sovepute.
Det er klare tegn som tyder på at en
idrettsutøver som ønsker å mis-
bruke dopingmidler, klarer å skaffe
seg disse stoffene. At en judoutøver
også vil la seg kunnefristetil å prøve
slike stimulerende midler må derfor
ikke være utenkelig for noen av oss.
Vi må være på vakt og gjøre hva vi
kan foråforebygge dette problemet
på beste måte.
Både trenere og ledere må i denne
sammenhengen støtte våre aktive
judoutøvere ved å markere en klar
holdning mot enhver bruk av stimu-
lerende midler.
ldrettsforbundets innsats på dette
område må derfor følges opp etter
beste evne også av judoforbundet.
%
7

Periodisering av trening
Denne artikkelen er rettet til trenere eller konkurranseutøvere
som styrer sin egen trening. Jeg vil forsøke å gi noen tips om
hvordan man kan dele inn trening i ulike perioder, slik at man
kommer i form på rett tidspunkt.
Judoens krav:
Judokonkurransene er spredt ut
over hele kalenderåret. Det er derfor
et umulig krav at man skal være i
form til alle stevner. Da judo som
idrett stiller uhyre store krav til fysi-
ske, tekniske og mentale kvaliteter,
vil man i praksis måtte innskrenke
formtoppen til å omfatte to, maksi-
malt tre perioder, `a en til halvannen
måned pr. år.
Tidsperspektiv:
Trener og utøver må på bakgrunn av
dette, ta for seg terminlisten og
planlegge hvilke stevner det skal
satses på. Tar vi utgangspunkt i f.
eks. en junior-utøver (17 - 18 år)
med litt nasjonale ambisjoner, kan
vi ta sikte på en formtopp-periode
fra midten av februar til midt i mars
måned, og for høsten fra slutten av
september og ut oktober. Høstens
program er det hardeste. Tar vi med
alle treningsformer som kan hjelpe
oss for å komme i form, må vi be-
regne ca. tre måneders formopp-
bygging dersomformen skal holdei
en til halvannen måned. Dette varie-
rer fra utøver til utøver og er selvføl-
gelig avhengig av det generelle tre-
ningsgrunnlaget.
Judotreningen:
lnnøvelse av nye teknikker bør stort
sett være unnagjort føren starter på
en formoppbyggingsperiode. De
teknikker som brukes bør fungere i
uchikomiformer og kastøvelser/ne-
wasaøvelser samt frie bevegelses-
former. («Lett» randori etc.). Tek-
nikkene i en formoppbyggings-
periode bør finjusteres, trenes med
økende tempo/kvalitet og i sam-
menheng med andre teknikker. De
må fremfor alt prøves i randori-
treningen. Har klubben tilgang til
video, kan dette gi verdifull hjelp til
finjustering av teknikker.
Har klubben faste treningskvelder i
uken, og det ikke er mulig å utvide
dette, må judotreningsmengden
økes på andre måter. F. eks.: Besøke
nabo-klubb, være med på krets-
eller regions-samling, fellestrening
på NIH (for Oslo-folk), treningslei-
8
rer etc. etc. Å trene med andre enn
klubb-kamerater/venninder, gir en
vesentlig kvalitetsbedring i de fleste
tilfeller,
I klubben bør de som holder på med
form-oppbygging prioriteres m. h. t.
line-up, presstreningsformer etc.
Styrketreningen:
(Jeg tar utgangspunkt i atdetertil-
gang til vekter.) Styrketreningen
bør planlegges i god tid, og starte
ca. tre måneder fr formtopp. Der-
som utøveren trener generell styr-
ketrening ellers i året, beregnes kor-
tere tid (halvannen til to måneder).
Hvor myestyrketrening som skaltil,
er selvfølgelig avhengig av den
enkelte. Det er ikke verre enn at en
må se på utøveren eller se seg selv
i speilet.
Den generelle styrketrening består
normaltistyrketreningsøvelser som
ikke spesielt er rettet mot judo.
Styrketrening av høy kvalitet for
judo, er trening med øvelser som er
direkte nyttigeforjudo. Detrenings-
former som brukes i en formopp-
byggingsperiode er bygget opp
etter pyramideprinsippet og over-
ført til en sirkeltreningsform.
Styrketrening etter pyramideprin-
sippet utvikler den maksimale dy-
namiske styrke. Treningen med
styrketrenings-sirkelen utvikler den
utholdende styrke som er så viktig
forjudo. Styrketreningen bør veksle
mellom pyramide og sirkel. Tre-
ningsform og velser er illustrert i
tilknytning til denne artikkel.
Etter moderne treningsprinsipper
kan styrketreningen kjøres helt frem
til 70 timer før en viktig konkur-
ranse. I konkurranseperioder kuttes
pyramidetreningen ut, mens sirkel-
treningen holdes ved like. Dette for
å kunne bevare topp-formen i hele
perioden.
Utholdenhetstreningenz
Trening av utholdenhet bør startes
opp omtrent samtidig med styrke-
treningen, dersomformen skalvære
på topp til rett tid.
Bådejudo og styrketrening bidrar til
øket utholdenhet, men de gode
gamle joggeskoene må nok frem
dersom det virkelig skal monne.
Med hensyn til de krav til utholden-
het som judo krever, bør utholden-
hetstreningen fordeles i to hoved-
former.
Kontinuerlig jogg/løp over lengre
distanse med laveretempo, og inter-
valltrening/fartstrening i maksimalt
tempo eller i motbakker/trapper.
Moderne forskning tilsier at det bør
legges større vekt på å utvikle den
aerobe kapasitet og ved hjelp av
trening med lavere intensitet og
strre mengder enn før antatt, (For
judo: 80 - 90 prosent av den anae-
robe terskelverdi.) (Det tempo/in-
tensitet hvor kroppen begynner å
produsere melkesyre.)
Dersom det tas sikte på å løpe to
økter i uken, kan følgende program
være et eksempel:
1.økt: 40 min.jogg/løp(ca.6~8 km).
Legg inn vekslende tempo
etter nske. Unngå stopp.
2. økt: intervalltrening i terreng
eller bakke. Start med 2 - 3
intervallserier. Økes. Puls/tem-
po: Så høyt som mulig.
Treningsmengden må reduseres noe
dersom løping blir gjort på samme
dag som styrke/judotrening. For de
som vil ha mer konkret treningspro-
gram, anbefales detå kontaktefriid-
rettsmiljø, og se på 800 4 1500 m
løperes opplegg.
Konkurranser:
I en formoppbyggings-periode bør
utøveren delta í konkurranser. Rett
og slett for å få konkurransetrening
samt justere taktikk/teknikk. Gjerne
ved hjelp av video-opptak av kam-
pene. Treningsdosene bør ikke re-
duseres før disse stevnene, og det
må være klart at det ikke legges for
mye vekt på resultatene.
Hvilke stevner som passer? Her i
Norge må vi tatil takke med detsom
byr seg. For de som kan reisetil Sve-
rige på stevner, passer dette fint.
Finnes det ikke andre muligheter,
får man lage klubb-matcher e. l. Det
er av avgjørende betydning å delta i
minst 3 - 4 konkurranser i perio-
den!
Konklusjon:
Dette kan for noen virke veldig
høytsvevende og hard kost å svelge.
Men heldigvis: Det er slutt på de
Trenerens ansvar?
Skal vi telle kalorier eller ipponseire ? ? ?
Ved HILDE H.
At eldre vassne rosinpølser hiver av et kilo eller to før stevne-
dagen, skulle være sundt nok. Det samme gjelder dem som
stabilt ligger et kilo over match-vekt. For dem er det ingen fare
å gå til sengs på tom mage dagen før innveiing.
Problemet gjelder våre yngste utøvere som i sin vekstperiode
tar av de kiloene de egentlig skulle tatt på. Små gutter og små
jenter (samt deres store trenere) må innse at de stadig vil vokse
opp mot nye vektklasser - og det er like greit å hoppe i det som
å krype i det, bokstavelig talt.
Skal vi leve på vann og dårlig humør, telle kalorier og ellers bli
kvalm og slapp og tørr i halsen? Eller skal vi rett og slett drive
effektiv judo? Skal vi konsentrere oss om forestående kamper,
hive oss over grovbrødskivene og ta oss en liten bolle på
morgenkvisten før innveiing? Kjenn etteri kropp og sjel og finn
ut når du trives best.
Hva skjer med kroppen vår
når vi piner vekten?
Stort vekttap på kort tid er uttrykk
for stort væsketap, og stort væske-
tap fører til at kroppen kommer i
ubalanse. Vi sier at kroppen er
dehydrert når den har underskudd
på vann. Vi har underskudd på vann
rett etter treningen p.g.a. væsketap
via svetting, men vi kan også være
dehydrert når kroppen ikke får den
mat og drikke den trenger.
Vi har behov for en til tre liter væske
pr. dag, og mye av denne mengden
får vi gjennom kostholdet. Men hva
med dem som ikke har noe kost-
hold? Kroppen deres vil vaere kon-
tider da en kunne «kose» seg tial
resultater i norsk judo, både pa
herre- og damesiden.
Noen korte stikkord til slutt:
- Del inn sesongen i perioder med
høy/lav treningsinnsats.
- Husk hviledager selv i hardtre-
ningsperioder.
» Førtreningsdagbok,slikatetvel-
lykket opplegg kan repeteres.
- Test utviklingen og juster under-
veis.
Lykke til med treningen.
Hilsen Geir Offerbeck
stant dehydrert hvis de ikke inntar
nok drikke, men som vi vet, har vi
vanskelig for å drikke nok vann
dageneføret stevne,da dette kan gi
utslag på vekten.
Enhver dehydrering vil bety forstyr-
relse av kroppens indre miljø og vil
spesielt gå utover blodsirkulasjo-
nen. Blodet transporterer oksygen
og næringsstoffer rundt til hele
organismen for å opprettholde nor-
mal funksjon - og funksjon skulle
jeg tro er nødvendig for å drive
judo?
Ved dårlig blodsirkulasjon vil både
muskulaturen og hjernen få mangel
på næring, og såvel konsentrasjons-
evnen og muskelstyrken vil avta.
Det vil si at vi vanskeligere kan kon-
sentrere oss før en konkurranse og
det er dessuten lett å samle tankene
om kiloene i angst for ikke å klare
innveiingen - det er ikke på vekten
vi vinner.
Under dehydrering vil muskelcel-
lene vanskeligere kunne frigjøre
energi,og muskelstyrken vilfølgelig
avta. Ved lite inntak av næring vil
lageret av muskelglykogen minke
og vi får dermed ikke nok energi til å
arbeide overlengretid. Treningsef-
fekten blir dårligere fordi vi blir for-
tere trøtte.
Dette skjer mens du forbereder din
konkurranse. Der andre idrettsutø-
vere bygger opp kroppen for å få
maksimalt utbytte av trening og
konkurranse, dersettervialle kluter
til for å «bygge» den ned. Opplad-
ning for noen, nedladning for noen.
Vel . . . 7
Jamen vi spiser jo frokost etter inn-
veiing l l l
For at kroppen skal gjøre bruk av
maten vi spiser, må maten brytes
ned til mindre enheter som lagres i
form av energi. Når det er nok ener-
girikeforbindelser blirdissefrigjort
i form av muskelarbeid. Men dette
tar sin tid. Det vil si at det kan ta
timerførvifår1O0 prosentutbytte av
frokosten - og da er kanskje stev-
net over?!
Skader
Når kropp og sjel ikke fungerer som
man gjerne skulle ønske, er det lett
for at nesen ligger langs mattekan-
ten. Vi har vanskelig for å holde oss
på beina og små skader har lett for å
oppstå. Dingsende rundt på kamp-
arealet skulle vel ikke alltid by på de
helt store resultatene. Eksempel har
vi fra NM damer 1982, der to jenter
pinte vekten en til to uker før mes-
terskapet. Begge gikk ned til en
vektklasse de ikke hørte hjemme i,
begge fikk små skader i løpet av
kampene sine, og resultatmessig
kom de ikke høyt opp.
En liten oppsummering av ulemper
ved å prøve vektklasser der du ikke
hører hjemme:
1. Musklene arbeider ikke maksi-
malt - flere skader oppstår.
2. Konsentrasjonsevnen svikter.
3. Treningen blirtyngreågjennom-
føre.
4. Kroppen protestererenvakkerdag
hvis pining foregår over lengre
tid
5. - og vi blir lei av treningen kan-
skje. Alt dette gjør at grunnlaget
for å bli en god judoutøver for-
svinner.
Lykke til!
9
l
l
l

HORDALAND KRETSLAG - HORDALAND KRETSLAG
KRETSLAG
Overskriften skulle egentlig ha vært: Kretslaga våre, men meg
bekjent så finnes ingen. Og det er nettopp poenget. hvorfor har vi
ikke kretslag i judo? Jeg skal gi svaret sjøl: Vi har ikke noe å bruke
dem til! Men deterikke detsamme som atdet ikke er behov for kretslag.
Vi kan ikke vente noe initiativ fra forbundet, derfor bør kretsene
snarest starte opp kretslag på egen hånd. Så får kretsene arrangere
samlinger, treningsleire, utveksling med nabo-kretser og nasjo-
nale turneringer. Kretsene bør starte med kretslag for ungdom, der
letteste klasse er 36 - 40 kg, Kretslag forjunior må deretter oppret-
tes. Seniorene har et godt nok konkurransetilbud allerede, så dem
haster det ikke med.
Kretslaget vil spesielt komme de gode utøverne i de små klubbene
til gode. Disse får ofte ikke prøvd seg i store konkurranser fordi de
må reise aleine, eller klubben ikke har råd til å sende dem av gårde.
Lagturneringen for barn og ungdom er et eksempel på at de heller
ikke får anledning til å kvalifisere seg. Hordaland judokrets er en
forholdsvis stor krets, men likevel er Bergen Judoklubb automatisk
deltaker i lagturneringen. De andre klubbene makter ikke å stille
lag. Derfor er det ingen vits i å arrangere en kvalifiserende konkur-
ranse. Resultatene fra Hordakast og kretsmesterskap forteller at
BJK på langt nær har de beste utøverne i alle klasser.
Hvis Barne- og ungdomskomiteen hadde åpnet lagkonkurransen
for kretslag, hadde vi med en gang hatt noe å bruke kretslaget til.
Et sted må vi begynne. Det er som å rulle snøball.
1 Kjell Arne Hoff
Hordaland Judokrets' Iangtidsplan
Kretstreners ansvar
Kretstrener skal reise til klubber i
kretsen eller sende andre trenere.
Opprette et trenerteam som krets-
trener plukker ut trenere fra.
Kretstrener skal være ansvarlig for
kretslag (ungdom), dvs. plukke ut
deltakere til laget. Uttak til kretslag
skjer ved å ta resultater fra lokale
stevner og deltakelse på kretstre-
ning.
Kretstrenerskalogsåsørgeforkret-
streninger og setteigang samlinger
hvor utøvere fra flere klubber kan
samles for å gå randorri.
Nye klubber
HJK ser det ikke som noen priorite-
ringssak å sette i gang nye klubber.
Det kretsen vil satse på er at en kvali-
fisert person setter i gang en ny
klubb og får støtte fra kretsen både
rent økonomisk og praktisk, Store
klubber kan også sette i gang «filia-
ler» i utkanter som siden kan bli
egne klubber.
Økonomi
HJK har 50 kvm matter som nå og
senere lånes ut til nystartede klub-
ber. Disse mattene betales tilbake i
løpet av to år. Kretsen kjøper så nye
matter som lånes ut. Målet for HJK
er å komme opp i et matteareal på
100 kvm.
Den største inntektskilden til kret-
sen er kursene som blir holdt. HJK
håper i fremtiden på å få ekstra til-
skudd fra forbundet, og vil også
søke om tilskudd til kretstrening for
ungdom fra Hordaland Idrettskrets.
Utdanning/kurser
Kretsen tar sikte på å utdanne flere
kursinstruktører.
Når det gjelder kurser vil kretsen
fortsette med forbundets utdannings-
modellsom gir B-trenerkompetanse.
Disse kursene er grunnkurs i kamp-
regler, aktivitetslederkurs, meto-
dikkurs, basisfag og eksamenskurs
som avslutning.
Konkurranser
Det har værtenigheti kretsstyretom
at det konkurransetilbudet vi for
tiden har, med to Hordakast, både
for ungdom og senior hvert år, samt
kretsmesterskap foruten Vestkyst-
cup, er tilstrekkelig. I tillegg har
også Rogaland kopiert vår ide med
Hordakast, og arrangerer nå Ftyggja-
kast to ganger pr. år, hvor alle klub-
bene fra Hordaland blir invitert.
Allerede nå er det omtrent umulig å
finne plass til alle aktivitetene på
terminlisten uten kollisjoner. For
mange stevner vil antakeligvis med-
føre redusert deltakerantall, noe
kretsen ikke er interessert i.
Det er imidlertid blittvedtattå gå inn
for kampgraderingssystem, noe vi
regner å komme i gang med i frem-
tiden. Dette vil i så fall bli svært
uformelle konkurranser uten pre-
mier etc.
Vigdis Nesse
HORDALAND KRETSLAG - HORDALAND KRETSLAG
10
aa.: _..-,-_»
l
l
HORDALAND KRETSLAG - HORDALAND KRETSLAG
Den usynlige kretsformann
En skulle tenke seg at det sitter
mange «usynlige» sjeler rundt om-
kring i vårt langstrakte judorike,
Slike som ofrer mye tid og penger
for at vi aktive skal kunne dyrke vårt
legeme i en samfunnsvennlig idrett.
Få aktive vet hvilke arbeidsjern som
ligger bak for at vi skal trives,
l Bergen har vi funnet en slik «usyn-
lig sak». Han er så usynlig for de
aktive at når han endelig tar seg en
tur ut på mattekanten, er det ingen
som skjønner at her bør detvises litt
respekt. Hele poengskalaen harhan
fløytet gjennom - bokstavelig talt,
men det til motstanderens hell og
lykke. Denne vår usynlige sak er den
som scorer mest ved skrivepulten -
en liten toppscorer. Detgjelder Kjell
Arne Hoff, formann i Hordaland
Judokrets - 26 år gammel med fem
aktive judoår bak seg. Det vil si at vi
sitter også her igjen med en av de
unge som ennå ikke vet hvor de har
tenkt å bosette seg. Som hovedfag-
student har formannen ikke fritids-
problemer, idet han har minimalt
med det vi kan kalle fritid i avslap-
pende forstand. Derfor er det lite
sannsynlig at vi her har med en livs-
tidsformann å gjøre.
Betegnelsen usynlig mener Kjell
Arne selv er meget smigrende. Et
styre skal utad virke usynlig for
utøverne. Detviser kanskje atalt går
unna nesten knirkefritt, og at ingen
egentlig har så mye å sette fingeren
på, og klagestrømmen vil fortsatt ute-
bli? Når alt ligger til rette for nye og
gamle klubber både når det gjelder
utlånte matter, trenere fra kretsen
og ellers rettledning og en hjel-
pende håndistartfasen,så erdetvel
heller ingen grunn til å klage?
Selvfølgelig er ikke Kjell Arne helt
alene om arbeidet i kretsen. Kurs-
og stevneansvarlige samt sekretæ-
ren harsinefasteoppgaver, og dette
hjelper til at rutiner lettere innar-
beides.
KjellArne sieratnår han nå gårinni
dettredje året som kretsformann, så
er det med et litt lettere hjerte enn
første året. Ved å arbeide hardt med
å få orden og system i arbeidet. så
gjør den daglige rutinen resten -
for kretsarbeidet ligger nemlig til
dagen og hviler på Kjell Arnes
skuldre. Derfor har vi også kunnet
melde oss på åtte kursiutdannings-
sammenheng, så her er det flere
som ikke trenger å kjede seg i sin
dyrebare fritid.
Planene for 1983 er selvfølgelig
store, men å røpe noen av dem vil vel
heller være litt uheldig, det er mer
gunstig å skrive årsrapport og kikke
tilbake på det som er gjort eller ikke
gjort.
Likevel er det satt opp en langtids-
plan for kretsen, og en håper å
kunnefølge den så langt som råd er.
Skulle noen føle kallet til å overta
etter Kjell Arne den dagen han gir
seg, så kan vi love at den systemati-
serte saksmappe ligger klar til god
hjelp og nytte.
Hilde
Driv PR mens du kan!
«Er det karatemesteren,» var det en
som spurte. - «Nei, jeg driver med
judo.» - «Ja, det er no det samme
det. Du skjønner, vi følger da med.»
Jo, de flgerda med på at noe skjer.
Folk begynner å oppdage at det er
noe som heter judo. Men det ser ut
som om den menige mann og
kvinne på gaten og sportsjournalis-
ter med, må ha det inn med øsekar.
Når noen spør hva er forskjellen på
judo og karate, pleier jeg å svare at
det som er tillatt i karate er forbudt
i judo.
Vi som trenerjudo må sette oss inni
den idretten vi driver og gi de spør-
rende et svar på rede hånd. Og alle
må vi hjelpe til å markedsføre idret-
ten vår.
Når det gjelder avisene rundt i lan-
det, er det nytteløst at PR drives på
forbundsplan. Jeg har selv prøvd å
få stoff inn i Dagbladet og VG. De
lover og lyver gjennom telefonen
det de er gode for. og jeg kommer
ingen vei. I Bergen derimot går
arbeidet meget lett etter en del strev.
Ved å levere ferdigskrevet mate-
riale, legge det i hendene på vaktha-
vende sportsjournalist og si at dette
vil vi ha inn i avisen, så blir det resul-
tater av det. Går det ikke frste
gang, så er det bare å komme igjen
til de blir trøtt av å hre på klagene
dine.
Vi har rett på spalteplass på lik linje
med andre idretter, men vi kan ikke
vente at det blir riktig det som kom-
mer i avisene hvis ikke vi selv som
judoutøvere skriver for dem. Og det
er det jeg mener flere klubber/kret-
ser må gjøre. I forbindelse med
stevner og arrangementer bør både
forhåndsomtale og referat sendes
inn til avisene, og dette bør alle
klubber starte opp med i dag. Ste-
dets avis har bare godt av å utvide
sin horisont.
For dem som ikke leser aviser, har
jeg enda et råd. Hvem som helst kan
avtale med velvillige kroppsøvings-
lærere og spørre om å få holde en
liten oppvisning for klassen. Etter at
vi hadde besøkt en av byens skoler,
var det ingen som trodde at karate
var det sarnme somjudo, og ikke var
de så verst til å kaste o-goshi på
tjukkas heller.
Til sluttviljeg nevne aten av avisene
iBergen kontaktet oss i forbindelse
med NM for damer. De hadde avsatt
både tid, journalist, fotograf og hel-
sides spalteplass. Dette er etter nes-
ten to års informasjonskamp - men
det ser ut til at det hjelper.
Sitt derfor ikke med hendene i tan-
get og vent på at komiteer skal
vokse opp som paddehatter. Styre-
møter hjelper ingen. Gjør noe sjæl!
Hilde
HORDALAND KRETSLAG - HORDALAND KRETSLAG
11

HORDALAND KRETSLAG - HORDALAND KRETSLAG
Aktiviteten i U.I.K., som har sete i Bergen
Geir og Christopher
At Bergen, på lik linje med klubber
andre stederi landet harfolk som er
aktive, har vi vel fortalt mer enn en
gang. Men dette har stort sett dreiet
seg om arbeid på klubb- og krets-
plan. I tillegg har vi IBJK - noen
som tegner, skriver og svetter for å
gjøre judo-arbeid på landsbasis.
Jeg tenker da spesielt på Geir
Otterbeck og Christopher Giertsen,
som sitter i U.l.K.
Trenerutdanning på nytt
Disse to gjør ganske mye mer enn å
«sitte» i komiteen, de har lagt om
hele opplegget for trenerutdannin-
gen. I stedet for tidligere A- og B-
kurs, har de laget fire nye kurs. Det
er ikke lenger generell idrettstrener-
utdanning, men kursforå bli JUDO-
trenere.
Introduksjonskurs
Det er nå meningen at «begynnel-
sen» til judo kan være et introduk-
sjonskurs. Der blir judoen ganske
enkelt forklart på begynnerplan.
Disseer beregnettil brukiklubbene.
Aktivitetslederkurs
Aktivitetslederkurset er nestelsteg,
og det skal utdanne folk til åtrene ny-
begynnere.
Metodikkurs
Metodikkursetgår pååvise metoder
å trene teknikkene på. Det forteller
lite`om hvordan detaljene i selve
teknikken er, men måter og formerå
trenefor å få stor effektivitet. Kurset
viser mye av det som Macconnell
har tatt med seg til landet. Fra og
med dette kurseter det basert på kon-
kurranseutøvere.
Basisfag
Basisfag-kurset er lagt opp til bruk
for den som skal lede kurset. Det er
laget en bråte transparenter, med
både figurer, tegninger og tekster.
Det er mange av figurene som er
lånt fra andre tidsskrifter.
Basisfag omhandler treningslære.
altså alt fra oppvarming til uthol-
denhet, hurtighet og styrke.
Eksamenskurs
Etter disse kursene skal man ta
eksamenskurs, det er en repetisjon
avallekurseneplussfireeksamener.
Det stilles krav på eksamen, og de
som harfor mye feil blir strøket. De
som består får status som trener 1.
Meningen er at man skal kunne
være stolt av å være trener, og folk
børfå lyst til å utvikle seg til å bli en
god trener.
Til alle disse kursene er det laget
hefter. Tilsammen er det flere hun-
dredesidersom erfulleavtegninger
og tekst. Og de er slettes ikke laget
på en kveldsstund. Til Basis-fag for
eks. har de som tidligere nevnt tatt
figurer fra andre blader. Disse er
kopiert, klippet og montert.
For atdethele skulle komme i gang,
har de strevsom me menn reist rundt
omkring og holdt kursene selv. Det
er meningen at kretsene etter hvert
skal holde kursene, men Geir og
Christopher regner med å fortsette
og reise i -83.
Respons
Nye folk har tatt alt for «god fisk» og
er svært fornøyde. Eldre trenere har
stilt seg skeptiske til det hele. Men
noen har likevel lest litt i kurshef-
tene i stedet for å bare blad i dem.
Disse har kommet med mye bra kri-
tikk.
Instruksjon
Det holdes årlig trener-samling på
landsbasis med «Mac» Der finner
man ut at tiden går, og motene skif-
ter også innen judo. Det skal legges
stor vekt på at trenere skal være kri-
tisk mot seg selv, og bør være glad
for kritikk fra de aktive. I tillegg er
det etårlig seminarfortreneredette
er også en liten lokke-mat for å få
folk til å være trenere.
Framtid
Geir og Christopher jobber etter en
langtidsplan som varer til 1988.
Håpeteråfåtreneresom generelter
mer «kamp-minded». Det blir kan-
skje laget egne kurs for kretstre-
nere. Et C-kurs er planlagt, det skal
legges opptiltrening av konkurran-
seutøvere over lang tid. Det skal
bare brukes judo-folk til å holde
disse kursene, muligens noen fra
England. I begynnelsen av -84 vil
det være ferdig. D-kurs er plan-
lagt til -88, og skal skaffe trenere til
landslags-utøvere.
Hvis vi får en solid trener-stab, som
det nå jobbes for, er det kanskje
noen som vil satse hardt. Kanskje
noen vil reise ut av landet en stund
for å få nye impulser, da må vi ha
trenere som kan steppe inn i deres
sted.
Nå harvi fire regioner, mulig det blir
en til ganske snart. I hver region skal
det være én ansvarlig trener. Da blir
det mye lettere å holde regionssam-
linger. Her samles trenere pluss de
beste aktive, der det skal holdes et
høyt nivå.
Som man skjønner har Geir og
Christopher virkelig jobbet. De har
tatt for seg noen kurs hver og jobbet
med dem. De har fornyet en del av
judoen i Norge som hittil har måttet
vike for viktigere ting. Judoen har
vaert i utvikling, men disse to har et
godt stykke på vei klart å nå utvik-
lingen igjen.
Aase
VEDTATT I BADSTU
Jan Ulvås gir oss en liten innføring
om lederskap, der vi får inn med
teskje hvem som bør gjøre hva
akkurat da Å og hvordan. Vi skulle
gjerne hatt deg over hit til Vestkan-
ten. Krets- og klubbstyre består
stort sett av aktive konkurranseutø-
vere, og som vi alle vet er det snart
bare julehelgen som står uberørt på
terminlisten.
Vi har likevel funnet ut i Bergen
Judoklubb at vi har det mest aktiåâb
HORDALAND KRETSLAG -. HORDALAND KRETSLAG
12
HORDALAND KRETSLAG - HORDALAND KRETSLAG
Norge utanfor Oslo
Ein reportasje
Sotra Judoklubb er ein typisk di-
striktsklubb. Vi er ein av dei eldste
klubbane starta utanfor ein by, og
har difor opplevd dei fleste problem
ein distriktsklubb kan venta å få.
Sotra, øya Gud glemte og Djevelen
forlot, er geografisk plassert sånn
ca. halweges mellom Stockholm og
Færøyane. Kvar sommar dreg inn-
byggjaranetil Syden, Danmark, Sve-
rige, Finnland, eller dei ferierar ein
eller annan stad i Norge. Då vert øya
invadert av eit usivilisert folkeslag,
kalt <<bergensere», og ein og annan
minisvenske (Les: østlending).
Klubben blei starta i 1976 av Odd
Nilsen. Han hadde då 1. Kyu og var
ein av veteranane i Bergen Judo-
klubb, ein noko mindre kjent klubb
på ein tettstad like innanfor Sotra.
ldrettsgreinene fotball, skyting, fri-
idrett og handball var då einerå-
dande. interessen var stor og med-
lemmene strøymde til. Kvalifiserte
frå provinsen
trenarar var ikkje noko problem I
begynnelsen, detvartreningstidene
og mattearealet (40 kvm) som av-
grensa medlemsmengda. Etter ei
stund fekk klubben treningstid kvar
tirsdag og torsdag, og sjølv omtre-
ningsarealet berre var 40 kvm, så
gjekk det svært bra for klubben. Vi
fekk m. a. ein Norgesmeister for
kvinner junior i 1977. Det første
store tilbakeslaget for klubben kom
i 1979. Det året forsvann nesten
heile grunnstamma i klubben. Sotra
er ikkje nett verdas navle, og folk må
difor dra vekk når dei skal ta vidare-
gåande utdanning eller militæret.
ironisk nok var oppstartinga av
musikkskulen den andre store kata-
strofa det året. Her ute er det nemleg
umogleg å få eit kor på 35 tiåringar
inn på eit klasserom, dei må ha ein
heil gym-sal med garderobar og det
heile!
Judoklubben fekk difor tildelt halve
mandagen (etter kl. 19.30) og tors-
styret vi vet om. Intet styre i landet
harvel tattflere medaljeri 1982 enn
vi? Med andre ord, her er aktivitet å
spore, bare så synd det er på matten
7 i dette tilfellet. Vårt styre har om
sin hals to NM-medaljer hver. Med
unntak av kretstrener og kasserer.
Kretstrener har nok med å være
kjeppjager på sidelinjen - og side-
linjer er det nok av hos oss. Kassere-
ren har nok med å løpe byen rundt
for å skaffe penger, siden det ikke
blirgittstøtte nårBergen senderfem
lag til NM i Oslo. Men hva gjør nå det.
Husk det er ikke hver dag at samlin-
ger, seminar og store stevner arran-
geres på østkanten.
Med utenlandsbilletten i lomma og
studiebøker i sekken skal vi prøve å
holde styr på nye og gamle med-
lemmer i klubben, skjønt de rette
gamlingene glimrer med sitt fravær.
Deterikkegullaltsom glimrer, men
noen avdankedeeldre personersom
kunne vært styremedlemmer hos
oss, er gull verdt. Hva med en adop-
sjonsspalte hvor vi kan etterlyse
dem med en alder som er det dob-
belte av vår? Ellerfinnes det noen på
forbundskontoret som fler kallet
og kan ta paraplyen med til Bergen
for å ta et tak?
Men vi administrerer på vestbred-
den også. I vinter awiklet vi NM for
damer, og styret var også her å se på
matten innimellom de administra-
tive slaga. Og fornøyde som vi var,
ble det også arrangert festtil ærefor
oss sjøl og klubben etterpå.
I kommende år blir det kanskje litt
lettere. På linje med andre styrer
rundt i landet kan vi ta styremøtenei
dusjen etterkampellertrening. For-
skjellen er bare at vi tar vedtaket i
jentedusjen - og jeg skulle tro det
er lovlig, i og med at formann, nest-
formann, kasserer og sekretær er til
stede.
Hilde
dagen. Og vi må vera ute av lokalet
kl. 21.00! Pr. i dag har vi like dårlege
treningsforhold, sjølv om mattearea-
let er`på 150 kvm og vi har elektro-
nisk vekt, klokker, scoringstavle
osv. til å arrangere stemner med. Vi
har også alltid hatt problem med
avstandane. Fleire av medlemmane
i klubben har ei reise på halvannan
mil til kvar trening. Vi har og hatt
nybegynnarar som har måtta reise
to og ei halv mil til kvar trening.
Dette kombinert med dårlege buss-
samband (det er ikkje uvanleg å
venta 1 time både før og etter tre-
ning) harført til stor gjennomtrekk i
klubben. Medlemstalet har svinga
frå 15 til 110 fleire gangar, og vi er i
dag ca. 30. At vi har ein svært så
musikkinteressert rektor på skulen,
gjer ikke stoda betre.
Han har klart å kasta ut friidretten,
og har i alle år gjort livet surt for
judoen ved til dømes å leiga ut loka-
let på dagar vi skal trena utan å var-
sla på førehand. Vi måtte t. d. for to
år sidan bera alle mattene (ca. 100
kvm) ned i ein kjellar etter kvar tre-
ning, medan materiellrommet var
«overfylt» av to hoppstativ, to ma-
drasser og ein bukk (ikkje hore-
bukk). At han og prøver å kasta ut
skytterlaget er nesten sjølvsagt, for
dei er dei einaste som kan nytta til-
fluktsrommet, og så sjenerar dei jo
ingen.
Judo er no blitt ein «gammal» idrett
på Sotra (turn, dykking, vollyball,
badmington osv. er komen etter
oss) og er akseptert av alle (bortsett
då frå ein viss skulestyrar). Kom-
munal stønad dekker store delar av
budsjettet, kontingenten ligg no på
det samme nivå som andre idretter,
vi har ikkje problem med lån og
økonomien er god. Men vi er ikkje
lenger ny og spennande, og har
difor eit rekrutteringsproblem. Vi
manglar vaksne folk i klubben, og
styremedlem, trenarog aktivjunior/
senior er ofte ein og same person.
Når vi endeleg har fått utdanna nye
trenarar, dommarar osv., fer desse i
militæretellersøkjer utdanning utan-
for Sotra. Og gjennomtrekken den
er der framleis.
Jan Ove Urheim
HORDALAND KRETSLAG - HORDALAND KRETSLAG
13

Er kassen tom?
Hoper regningeneseg opp?
Ingen håp om tilskudd?
Alt brukt opp?
Da er KAKELOTTERI
ungen!
Bergen Judoklubb stilte opp en lør-
dag sist vår, medbrakt hjemmebakte
kaker, lynlotteri pluss judodrakt og
polititillatelse ved et av byens han-
delssentra. Vi sto like ved en sterkt
trafikkert overgang og kapret folk
etter hvert som de kom hastende
over. Kr. 2,- pr. lodd ga 2000 kroner
brutto. Senere har vi prøvd oss
igjen, og resultatet ble 1500 kroner.
Vi erfarte at folk lettere stopper opp
og kjøper lodd i fint vær (vi har
faktisk det i Bergen også). Det er
dessuten ikke så hyggelig å stå våt
og forfrossen i judodrakt og skrike
«Kjøp et lodd, støttjudoen i Bergen»
Selvfølgelig fikk vi en del spydige
kommentarer som «tarlige, ka?,
sånne som sloss?» Og så var det
dem som mener de eller deres barn
er blitt forulempet av judoutøvere.
Ved nærmere utspørring viste det
seg at det var karateutøvere som
hadde vært på ferde. Kanskje også
en anledning til å oppklare misfor-
ståelser og fjerne noen gamle for-
dommer og få noen fler til å forstå
hva judo ER, og ikke minst hva det
IKKE er.
Ellers var det positive reaksjoner i
flertall, selv om en del eldre menne-
sker ikke helt skjønte hva vi drev
med. Det er altså ingen grunn til å
nøle, lotteri på gaten er en enkel
måte å tjene penger på. Det er en
fordel å stille i gi, det uvanlige til-
trekker seg alltid oppmerksomhet,
og man kan drive litt reklame for
sporten samtidig. Men husk polititil-
latelse. Søknad leveres til politi-
kammeret på stedet, helst noen
dager i forveien med opplysning om
dato, klokkeslett og sted hvor lotte-
riet skal foregå. Det bør helst være
4 H 5 som står sammen, det skal jo
være litt sosialt også.
Hilsen Evy Berg
14
NJJK VISER VEG
l kjølvannet av at NJJK har klart å få med Oslo Kommune på en delvis
finansiering av sine klubblokaler i kjelleren på Haugerud Ungdomsskole,
har de som den første siden 1939 klart å vekke til offentlig debatt om
LO-MIDLER TIL IDRETTEN
ifølge Per Eliassen har de sendt ut. ca. 1400 brev til alle fagforeningene i
Norge og bedt om økonomisk støttetil videreutbygging av treningslokalene.
Dagbladet har forfulgt saken og ALLE er like positivt innstilt, både idretts-
ledere og fagforeningene med LO-sjefen Tor Halvorsen i spissen. Hvordan
støtten til idretten skal gis, må selvfølgelig diskuteres.
Skulle det i fremtiden vise seg at LO/fagbevegelsen nå åpner på pengesek-
ken for idretten, vil HELE idrettsnorge være NJJK stor takk skyldig.
HAUGERUD JUDO SENTER
NJJK har med hjelp fra Oslo Kommune fått et virkelig fint anlegg på
Haugerud. Det er ikke få dugnadstimer Per Eliassen og hans arbeidsgjeng
har lagt ned der. I dag har de ca. 150 kvm. dojo, kontor, garderobe, dusj,
badstue, og fremtidsplanene går på å få et lite svømmebasseng. Driftig klubb.
§;L§
Bildet viser bl. a. direktør Jan G ulbrandsen, Park- og Idrett, teste vektrommet. (Foto: Akers A vis.)
TRENINGSPROGRAM FOR
STYRKETRENING
OKTOBER; M F L
uke 1 5 5 x
Uke 2 P P X
Uke 3 S S X
Uke4 --Hi/i le -
NOVEMBER;
Uke 1 S P S P S X S
uke 2 P S P S P X S
Uke 3 S P S P S X S
Uke 4 P S P S P X S
`U U) 'U -<l
tn '<3 Ln O
:m
v vi 'U -l
ut ur M ut
S = SIRKELTRENING
F' I PYRAMIDE
X = l-lVlLEDAG DD
VEKTER/BELASTNING I SIRKELTRENINGEN MÅ VÆRE DIREKTE
KNYTTET TIL MAKSIMUM I PYRAMIDETRENINGEN (60 PROSENT),
Programmet er rettet til de utøvere som hartilgang til styrketreningsrom og
som kan trene hver dag om formiddagen. (Og judo om kvelden.)
Programmet krever at utøveren har trent styrketrening regelmessig på
forhånd. (Basis.)
PROGRAMMET KAN SELVFØLGELIG REDUSERES OG TILPASSES
UTØVERE MED BEGRENSEDE MULIGHETER.
EKSEMPEL PÅ BEGRENSET PROGRAM: 6 kvelder judo/styrketrening.
MANDAG: JUDO+ SIRKELTRENING
TIRSDAG: PYRAMIDE
ONSDAGf JUDO + SIRKELTRENING
TORSDAG: PYRAMIDE
FREDAG2 JUDO+ SIRKELTRENING
LØRDAG HVILE
SØNDAGI SIRKELTRENING
PS! På kvelder med judo + sirkel: .Judo først ~ sirkel etterpå.
UTHOLDENDE STYRKE
SIRKELTRENING
_ Gjennomføring:
Direkte overgang til hver øvelse - Pulsfrekvens 160 - 180 slag pr. min.
1. Frivending 10 x 60 % av maks.
2. Situps, skråbenk 20 x
3. Pull-overs på benk 10 x 60 % av maks.
4. Uchi-Komi med strikk 10xH.-1OxV.~10xH./V.
5. Cheating Curls 15 x Hver arm
6. Nedtrekk (Lateral) (sittende) 20 x 60 % av maks.
7, Håndleddsrulle 1 x opp, 1 X ned (5 kg)
8. Hoppetau, intervall 200x
9. Armopptrekk (stang/bom) 60 % av maks
10. Armtrekk med strikk 20 x Høyre, 20 x Venstre
Å*
__-__T%TT_____TT;________"_T
at
__ TTTTE-T #_____TTT_ ____TT=.>T
,
Husk å tøye ut etterpå!
Belastning/reps må økes i forhold til kning av maks. (60 %). F0ns_s,.del6
Forts. fra side 5
3. Styretskalsørgeforformulering
av NJ F's prinsipper og hovedmål.
4. Styret representerer, dvs. binder,
forbundet utad og tegner dets
firma.
5. Styret skal behandle alle saker
av usedvanlig art eller viktighet.
6. Styretansetter/avskjedigerdaglig
Iederogformulererhansoppgaver
og arbeidsramme.
7. Styret skal vurdere NJF's lang-
siktige mål og fastlegge retnings-
linjer for forholdet til andre in-
teressegrupperiog rundtforbun-
det.
8. Styret månøyeformuleresitteget
arbeidsprogram og prioritere sin
arbeidsinnsats utfraforbundets
aktuelle behov.
9. Styret må fastlegge og ajourføre
kort- og langsiktige arbeidsmål
for forbundet og sørge forat disse
retningslinjer følges.
10. Styret må klartdetlnere retnings-
linjerfor saker som ønskes fore-
lagt og hvilke styringsdata som
ønskes rapportert.
Eksempel på oppgave/krav til styre-
formannen:
1. Styretsformann må ha lyst og tid
til å utføre sitt verv.
2. Han må ha nødvendig oversiktog
kjenne forbundet.
3. Han skal i nært samarbeid med
daglig leder vurdere selskapets
langsiktige mål, ikke detaljkontrol-
lere.
4. Han skal vaere villig til å gi full-
makter, vise tillit.
5. Han børdempepersonligaergjerrig-
het og slippe den daglige ledelse
til.
6. Han børvære en aktiv diskusjons-
partner, en inspiratorfor leder og
for styret.
7. Han skal sammen med daglig leder
prioriteresakenetilstyremøtetog
forberede disse, dernest sørge for
saklig og effektiv ledelse av
møtet.
8. Han børitideta konsekvensene av
en dårlig ledelse og ikke «bære»
NJF selv.
Eksempel på instruks for daglig Ie-
der:
1. Målsetting.
Daglig leder skal
a) fattevirksomhetenside, bifalle
dens prinsipper og gjøre disse
kjent for alle medarbeidere,
b) lede forbundet på en måte
som girtilstrekkelig overskudd
til å trygge dets fremtid,
Forts. side 19
15

STYRKETRENINGSPROGRAM
PYRAMIDESYSTEM
Gjennomløring/repetisjoner: 5 - 4 - 3 - 2 -1 - maks. (100 %).
.*>F'°!>-^
. FRIVENDING TlL BRYSTET
KNEBØY
PULL-OVER med bøyd arm
MARKLØFT
5. CHEATING CURLS
Q
->
t t <5
“Ö
.Q ,
->
<-
- -. .lg
mm
Husk å tøye ut etterpå.
Trening i Japan
Av Tony Macconnell
Nedenfor følger et utdrag av Tony MacconneIl's rapport han
har gitt etter sitt opphold i Japan sammen med en del engelske
gutter han har trent fra de var ca. 12 år -idag er de mellom 16
og 18 år.
Tanken var også å bringe med et par norske gutter, men det
gikk i vasken.
v es
/3
.It
Me
rå,
Gammeldans eller. . . ?
De to første dagene gikk med til å
akklimatisere guttene i Budokan
Hall. Under denne tiden oppsøkte
jeg forskjellige dojoer for å fore-
spørre om muligheten for å trene.
Det er alltid plass for trening, men
japanerne er ikke som europeerne.
Deskal invitere degistedetforatdu
spør om lov.
Det første stedet vi besøkte var Meju
Universitet. På reisen dit var guttene
meget tause. Det viste seg at gut-
tene ble kastet ut på dypt vann med
en gang. Her var det 40 - 50 gutter
som sloss for å møte de engelske.
I løpet av de to første ukene var vi
innom syv forskjellige dojoer.
Nå var tiden inne for å ta en tre-
ningspause, noe som ble brukt til å
se på Jigoro Kano-Cup. Her varjeg
så heldig å møte en gammel venn,
lsou Okano. Jeg klarte å få ham til å
invitere oss til Seki-Juko-skolen, et
treningssenter som ligger utenfor
Tokyo. Dette er et av de hardeste
treningssentrene, så jeg turde ikke
la guttene være der mer enn tre
dager.
Mr. Okano har bygget opp et tre-
ningsinstitutt hvor gutter mellom 17
og 20 år blir invitert etter at Okano
har vært rundt og tittet, til å studere
og trene.
Tony forteller:
- Jeg har vært i Japan tidligere og
har en hel del kontakter der, En av
mine venner,TonyOrton, møtte oss
på flyplassen - han hadde også
funnet frem til et bra, men billig
hotell, som skulle bli vårt hjem i en
måned.
Deter bestandigtøftfor utlendinger
å komme til Japan. Derfor hadde
guttene blitt kjørt hardt i England,
med bl. a. sirkel-vekt-trening. pm Jigmo Ka,,°_c,,p_
16
Det bor ca. 50 stykker der som ord-
ner alt selv, matlaging etc. De reiser
hjem bare to ganger pr. år. Her
bodde jeg som en greve med et par
japanere som svevende ånder. Ikke
før hadde vi installert oss, tør be-
skjeden kom at treningen begynte
kl. 03.00.
Jeg spurte Okano, som ble behand-
let som en GUD av guttene, om hvor
lang økten ville bli. «Tre og en halv
time,» var svaret, og jeg tenkte i mitt
stille sinn: «Hva harjegdrattguttene
ut i nå'?» Vel, alle, til og med de yng-
ste, sto distansen ut og fikk Okano's
respekt.
Neste dag var det opp kl. 05.30 for
halvannen times trening, som bl. a.
Kienle lies og solide gutter.
wçf
Forls. slde 18
En problemstilling som av og til oppstår
er hva som skal skje med eiendelene til
en gruppe i et fleridrettslag med egne
grupper, når en gruppe bestemmer seg
for à «bryte ut» fra hovedlaget og danne
eget idrettslag. Det kan feks. dreie seg
om en ishockey-gruppe i et større
idrettslag som ønsker å bli eget ishoc-
keylag.
Årsaken til at medlemmene i gruppen
ønsker à danne sitt eget idrettslag kan
være så mange, men ofte grunner det
seg i at man er uenige med flertallet i
laget om prioriteringen avde forskjellige
idrettene. Problemet blir da også ofte
forsterket ved at gruppen kan ha bety-
delige verdier i form av utstyr, og kanskje
også et idrettsanlegg.
En vanlig oppfatning er da at det er
gruppen som eier alle verdiene, og at
medlemmene som bryter ut, kan «ta med
seg» verdiene over i det nye laget som de
skal stifte. Slik er det imidlertid ikke.
For det første må man ha klart for seg at
det er selve idrettslaget- hovedlaget -
som eier alt utstyr, anlegg og hva annet
gruppene i laget disponerer av verdier.
Det er idrettslaget som er den s.k. «juri-
diske person» i denne sammenheng,
dvs. at det er laget - ikke gruppene -
som binder laget juridisk utad og som
står som formell og faktisk eier av alle
lagets eiendeler.
Når så medlemmene i et av lagets grup-
per bestemmer seg for å bryte ut og dan-
ne eget idrettslag, kan ikke dette skje
ved at gruppen formelt løsriver seg fra
hovedlaget og går over til å bli et selv-
stendig idrettslag. En slik løsning tillater
ikke NlF's lov. I henhold til NlF's lov § 38
og lovnorm 1 for Idrettslag, § 5, 4. ledd,
nr. 8, er det hovedlagets årsmøte som
bestemmer opprettelse eller nedleggel-
se av grupper. Den riktige fremgangs-
måten for medlemmene i gruppen som
ønsker ä bli eget idrettslag, er da sam-
Hvem eier
gruppenes
eiendeler
Av NlF's juridiske
konsulent
Torger Dahl.
__--
F/llllll
titt
l0V& DOM
men å stifte et helt nytt idrettslag for den
aktuelle grenen. Det er egentlig ikke
nødvendig at de samtidig melder seg ut
av sitt gamle lag. Vi har ingen bestem-
melser som forbyer medlemsskap i mer
enn ett idrettslag. Men hvis de ønsker à
drive aktivt i det nye laget, kan det gamle
laget ha representasjonsregler (jfr. lov-
norm for idrettslag § 3) som nødvendig-
gjør en utmelding av det gamle laget.
Konsekvenser av dette er at gruppen i
det gamle laget (og naturligvis laget
selv) bestàr selv om noen eller alle med-
lemmene i gruppen melder seg ut og
danner eget idrettslag. Gruppen består
helt til det gamle lagets årsmøte even-
tuelt vedtar à legge ned gruppen.
Av dette følger det at det er det gamle
laget som er rette eier av alt utstyr, an-
legg og annet av verdi som gruppen dis-
ponerte, selv om gruppen blir nedlagt av
hovedlaget. Eiendelene kan ikke auto-
matisk følge medlemmene i gruppen
overi det nye laget. Blir gruppen nedlagt
går gruppens eiendeler tilbake til ho-
vedlaget, som så bestemmer hva som
skal gjøres med disse.
Hvis de som går ut av det gamle laget for
à danne et eget idrettslag ønsker å ta
med seg utstyr eller midler fra det gamle
laget, kan dette bare skje etter avtale
med det gamle laget, Det er selvfølgelig
ikke noe i veien for at det gamle laget
overdrar mer eller mindre vederlagsfritt
gruppens eiendelertil det nye laget. Men
det gamle laget er helt suverent i dette
spørsmålet. Det nye laget kan ikke kreve
noe i denne sammenheng.
Vi vil også få tilføye at likeledes i idretts-
lig sammenheng - dvs. plassering i divi-
sjonene o.l. - er det nye laget et nytt lag
og ikke fortsettelse av det gamle. Det
beholder ikke automatisk plasseringen i
den aktuelle divisjon som gruppen idet
gamle laget hadde. Her vil det enkelte
saerforbunds regler være avgjørende.
Artikkelen er sakset fra Norsk Idrett.
17

Forts. fra side 17
besto i å løpe noen bratte trapper
opp og ned i 45 minutter - etter det
litt sirkel-vekt~trening.
Før vi forlot treningssenteret holdt
Okano et selskap for oss, hvor han
bl. a. berømmet guttene for deres
iverog dyktighet. Detsom gledet og
overrasket meg mest, var at han ga
meg en stående invitasjon til å anbe-
fale gutter til å komme til hans dojo
fortrening. Det vil med andre ord si
at han aksepterer mitt ord på at de
som kommer er skikkelig forberedt
og treningsvillige. Dettetarjeg som
trener som et stort kompliment og
vil alltid overholde det.
Fred Sharp, Vennesla Judo klubb,
var også der på denne tiden, og tok
en god del film og videoopptak som
vi håper kan kommejudoen i Norge
til nytte i fremtiden.
Ut i fra denne turen har jeg lært en
masse som vil komme til nytte til
neste tur en gang i 1983, bl. a.:
- Det er bedre å sende et større
team med trener enn en eller to
alene.
- Det er viktig å ha en trener/leder
somfølgertreningen og som kan
trekke ut guttene når de blir for
slitne. Dette etter avtale med tre-
neren.
- For å få best mulig utbytte av
randori-treningen må en være i
toppslag før en drar. I
- Det er viktig å overholde reglene
i dojoen.
- Tokai Universitetet vil ta imot
norske utøvere på min anbefa-
ling. Treningen ledes av Sato,
denjapanskelandslagstreneren.
7 Stående invitasjon til Seki-Juka.
Idet heletatt var denneturen meget
nyttig, og jeg fikk mange kontakter,
noe jeg håper vil komme norsk judo
til gode i de kommende år.
fi-§~)_=__
UIK ønsker å etablere en spalte i bladet med _spørsmå_I om trening eller
lignende problemer. De spørsmål som kommer inn, vil bli publisert i bladet,
med svaret fra oss etterpå. De som har spørsmål å komme med, kan sende
dem direkte til UIK. - Adresse: Johan Chr. Giertsen, Kalfarlien, 5000
Bergen, eller til «Norsk Judo» ved red. Andreas Wangen.
Dersom du ikke ønsker navnet ditt publisert under spørsmålet i bladet, så gi
oss beskjed om dette, og vi setter på initialene eller lignende. - Er det
spørsmål som ikke hører inn i UIK`s kompetanseområde, innhenter vi svar
fra spesialister på dette.
Hvilke spørsmål?
- Råd om trening/instruksjon/ plan-
legging etc.
- Teknikker som ikke virker.
- Klubb-pIanlegging/inndelingipar-
tier etc.
- Miljø-saker.
- Hva som skjer m. h. t. trenerkurs
og lignende.
- Macconnells meninger om _
synspunkter på . _ _
- Trening spesieltforjenter/gutter.
- Slanking, opp eller ned i vekt.
- Spørsmålom litteratur/tidsskrifter
etc.
Vi har allerede en del spørsmål som
publiseres i neste nummer av Norsk
Judo, men det er plass til flere.
Så folkens: Hiv dere over penne-
skaftet NÅ, og lett ditt hjerte for dine
problemer, store eller små. Vi tar det
som en utfordring å kunne svare på
alt ! ! !
Hilsen UIK
Giertsen, Otterbeck, Høssberg.
v
frue
___i__í-
LESERINN LEGG `
åg;
Hvor er publikum?
I Norsk Judo 1982 stiller Andreas Wangen noen spørsmål som jeg i egen-
skap av amatør/publikummer har lyst til å kommentere.
Spørsmål: Er stevnene for langtekkelige? Ja. Svært få av vanlig idrettspu-
blikum er villig, til å tilbringe seks timer av en helg i en ukomfortabel
idrettshall.
Spørsmål: Er ikke sporten nok publikumsvennlig? Nei. Å se to personer
som står og drar hverandre i pysjen uten å vite hvorfor de gjør det, er ingen
underholdning.
Spørsmål: Er markedsføringen for dårlig? Ja. An nonseringen foran stevner
er mangelfull, og massemedias dekning er bortimot null. Et travløp i Tysk-
land fikk bedre dekning i presse/TV enn Inger Lise og Heidis VM-medaljer.
Hva kan så gjøres forå få sporten mer publikumsvennlig? La meg foreslå en
tilfeldig annonsetekst:
Verdens fjerde største individuelle idrett nå på full fart fram i Norge.
Stort judostevne i X-hallen søndag 23.
Innledende kamper starter kl. 11.00. KI. 15.00 blir det oppvisningskamper
med orientering om kampreglene. Deretter følger sluttkampene i alle vekt-
klasser.
Stevriet ventes å slutte ca. kl. 17.00.
Entré: Voksne kr. 10,-. Barn gratis.
Markedsføringen er vel heller laber. Her bør Norges Judoforbund utnevne
en PR-komite. Dens første oppgave må vaere å innby massemedia til et
kveldskurs med oppvisningskamper. Til dette vil NJJK's lokaler egne seg
ypperlig. Det må dessuten være komiteens oppgave å tilføre massemedia
forhåndsstoff og resultater i forbindelse med større stevner.
Under stevner bør detstilles sakkyndig pressekontakttil disposisjon. Heller
ikke pressen har tid til å overvære et seks timers stevne.
Dersom NJF nsker større publikumstilstrømning til stevner, må disse
legges opp for å behage publikum. Selv om dette skulle gå i utøvernes og
arrangørenes disfavør.
Odd
Hva er problemet med judo?
l siste nummer av bladet etterlyste redaktøren hva som kunne gjøres med
sporten for å få den mer publikumsvennlig.
Personlig vil jeg si at det er svært vanskelig å skjeldne de to «kamphanene»
fra hverandre på sort/hvitt- eller farge-TV. Teknikene går så fort og alt er
hvitt. Deter sikkert problemerfor dommerne også (men de kan ikke si det),
og publikum i hallen.
På norske stevner, som en innledning, innfør at den ene stiller med rød
drakt og den andre hvit. Jeg tipper atallefra 15 år og oppover harto drakter.
Den ene kan da farges rød og en medbringer begge to til stevnene.
Beskjed fra sekretariatet gis minst fem minutter før en skal på matten
hvilken draktfarge som skal brukes. I dag er det rødt og hvitt belte. 7
Personlig tror jeg det kan bli en litt mer seervennlig sport.
iaw
FO
2.
3.
4.
5.
6.
rls. fra side 15
c) i sitt arbeid følge sunne etiske
ogforretningsmessige prinsip-
per.
Ansvar og myndighet.
Daglig leder har ansvaret for for-
valtningen av bedriftens menne-
skelige og materielle ressurser.
Han har myndighet til å avgjøre
alle saker som ikke er av used-
vanlig art og viktighet.
Overordnede.
Daglig leders overordnede er NJF's
formann.
Underordnede.
Daglig leders nærmeste under-
ordnedeer utdanningskonsulen-
ten og adm.konsulenten.
Arbeidsoppgaver.
Daglig leders viktigste arbeids-
oppgaver er:
a) åsørgeforatstyrets beslutnin-
ger blirgjennomførti henhold
til punkt 1,
b) kontinuerligåvurderemålsett-
ing og legge frem forslag til
styret,
c) å holde organisasjonen effektiv
og utvikle denne,
d) å koordinere den administrative
virksomheten på NJF's kontor.
e) å arbeide for å oppnå det best
mulige tillitsforhold, internt
overfor samtlige ansatte ifor-
bundet, eksternt overfor kunder
(klubber, kretser etc.) og for-
retningsforbindelser,
f) å rapportere til styret.
Funksionstid.
Daglig ledereren åremålsstilling
med funksjonstid på et kalender-
årog kompenseres med to lønns-
trinn hvori ubekvem arbeidstid er
inkludert.
Reporlzsje:
Hallgeir
B. Sk/`eLvIaii
UE
Jan
Haaland

Sakset fra Dagbladet.