Norsk Judo, nr. 1 – 1980

  • Version
  • Download 725
  • File Size 10.37 MB
  • File Count 1
  • Create Date 1. februar 1980
  • Last Updated 12. april 2017

Norsk Judo, nr. 1 - 1980

NORSK JUDO
Nr. 1 - 1980

TEKNIKKPLANSJER
TEKNIKKPLANSJER FOR ALLE BELTEGRADER, FOR KAST
OG BAKKETEKNIKKER, OG SELVSAGT OGSA DRAKTER,
BELTER, POSTERS, KLEBEMERKER, BRODERTE MERKER,
BØKER- OG ALT MULIG ANNET FOR JUDOINTERESSERTE
FÅR DU I SPESIALFORRETNINGEN FOR BUDOARTIKLER
NB ! ! JUDO A/S ENDRER NA NAVNET TIL:
SPESIALFORRETNING
FOR BUDOARTIKLER

KIRKEGÅRDSGT. 11, OSLO 5 · BANKGIRO 7069.05.05922 · POSTGIRO 231 91 84
FORSIDEN
En av de første jiu-jitsu-skoler ble åpnet av
Erich Rahn i Berlin i 1906. Denne skole eksisterer
den dag i dag under adresse Hohen-
7.ollerndamm 111. Berlin. Det fantes også
skoler i England som ble åpnet noe tidligere.
stra ks etter århundreskiftet.
I Frankrike ble den første rene jiu-jitsuklubb.
den senere Judo Club de France. å pnet
i 1936. men jiu-jitsu sto på franske sportsklubbers
program lenge før den tid.
Forsiden er denne gang hentet fra «Le Petit
Parisien» for søndag den 10. desember 1905.
- une seance de jiu-jitsu-.
Scenen viser et interiør fra en av de eksklusive
fra nske sportsklubber. Treningen finner sted
på et stort persisk teppe. det er silkegardiner i
de store buede vinduer og treningen bivånes
av en rekke elegant antrukne herrer som
tydeligvis tilhører aristokratiet. I forgrunnen
ser vi en general i sine røde benklær. I bakgrunnen
obse rveres noen palmer. - det er vel
ingen vekster som passer bedre inn i el dojo
enn nettopp disse.
Denne illustrasjon er også gjengitt i fa rver i
Michel Random's praktverk «Les Arts
Martiaux,, utgitt på fo rlag Fernand Nathan
1977. Boka er på 290 sider i stort formal og
inneholder de mest fullkomne fargeillustrasjoner
over motiver hentet fra gamme ljapansk
krigskunst.
Norsk Judo utgis av Norges Judoforbund. Dette nummer sendes
gtalis til klubbene i et antall som svarer til registrerte medlemmer.
Bladet utkommer lo ganger årlig, mars og november. Abonnement
kr. 30.- pr. år.
INNHOLD: SIDE
Forandringer i IJF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
2nd. International Winter Judo School 1979 . ...... .. . 5
Judo for Bokinteresserte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Norge rundt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Medisinske kontraindikasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Informasjonsmateriell NJF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Hodnes Budo Statistikk....... ........ .. .. .... . . .. 13
Seoi-nage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Best Judo... ... ... . .. ............ ..... .. .... . ... 16
Nytt fra Trondheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Judo for blinde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Fra juniorjudoens barndom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Instruktørutdannelsen i Sveits . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Glimt fra fransk judo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Treningsprogram for judo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Fortelling fra virkeligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Vårspretten 1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Første drammenser med svart belte . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Frimerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Treningssamling i Østfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
VM Judo Paris 1979 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Stoff til NORSK JUDO's novemberutgave
må være sendt redaktøren innen
10. oktober 1980.
I styret for NORSK JUDO: Rune Neraal og Kjell Seiling.
Redaktør og forretn ingsfører: Kjell SaUing.
Redaksjonens adresse: Norsk Judo, Brattvn. 6, 1712 Valaskjold.
Bankforbindelse: Sparebanken Borg, konto nr. 1090.15.03973.
Ettertrykk kun etter avta le med redaktøren.
Store forandringer i IJE korrupsjonsbeskyldninger mot Matsumae.
Palmer kunne neppe fått dårligere
hjelp.
Det sto en lang rekke punkter på
dagsorden for kongressen til den Internasjonale
Judofederasjon (IJF) den 4.
desember 1979.
Men forsamlingen kom aldri lenger
enn til årsrapporter og valg, til tross for
at kongressen varte bort i mot tolv
timer.
Det var valget på ny president som
var det store temaet, idet engelskmannen
Charles Palmer etter fjorten år ved
roret med opplyst enevelde hadde fått
sin utfordrer i den 78-årige japaneren
dr. Shigeyoshi Matsumae. Forut for
valget hadde det foregått en ganske
usedvanlig valgkamp som strakte seg
over vel ett år. Dr. Matsumae førte en
velorganisert kampanje godt understøttet
av en stab funksjonærer og hjelpere,
bl. a. med folk som Nishimura,
Inokuma og Ohgo. De har besøkt ca.
80 land og lagt frem planer for en
omfattende reorganisering og refinansiering
av fJF. Uten tvil har det vært
pekt på endel svake punkter i den
nåværende organisasjon.
De fleste var nok allikevel overrasket
over at Palmer skulle bli det første offer
for nye strømninger. Palmer har nemlig
personlig æren for mye av det som er
skjedd i IJF de siste årene og for den
økte prestisje som judo har fått internasjonalt.
Palmer sitter da også med
flere viktige verv i internasjonale
sportsorganisasjoner, og han er ikke
akkurat den som sitter stum og venter
på tur. På sin ikke alltid like diplomatiske
måte har han vært en av judoens
beste ambassadører.
Utfordringen fra Japan kom derfor i
begynnelsen litt overraskende, ikke
bare på Palmer, men på hele Europa.
Det tok litt tid før motreaksjonen kom,
og da det først kom så var det sporadisk
og virket lite veloverveiet.
Fra British Association kom det et
forslag om å la Matsumae sprøyte inn
sine finansielle ressurser i IJF men la
Palmer bli sittende å bruke midlene.
Sikketi velment men lite realistisk.
Fra Delforge. som er kasserer både i
EJU og IJF. kom det dokumentasjon
om påstått skatteunndragelser og bruk
av firmamidler til judo for Inokumas
vedkommende. Dette ble koblet sammen
med Matsumaes valgkamp. Fra
4
sentralt EJU-hold ble det distribuert en
skriftlig rapport med kritikk av Matsumaes
valgkamp. To dager før kongressen
kom så motdokumentasjon fra
Matsumaes side. Samtidig sendte presidenten
i den Pan-amerikanske union ut
et fem-siders skriv med støtte til
Palmer. Dagen etter kom så mottrekket.
en erklæring undertegnet av en
rekke av medlemslandene i PanAmerika
med sterk støtte til Matsumae
og kr1.tikk av Torwella. På det verbale
plan hersket ikke mindre forvirring, og
i løpet av en lang rekke formelle og
uformelle møter i dagene før kongressen
ble synspunkter og rykter servert
Selv om Matsumae med sin brede
støtte i de ikke-europeiske unioner hele
tiden lå et hestehode foran, ble det fra
enkelte hold spådd et jevnt oppgjør.
Valget ble imidlertid et rent valgskred
og for Palmer selv, etter egen uttalelse,
en massaker med 68-25 til Matsumae.
På kongressen ga begge kandidatene
en innledning og ble deretter utsatt for
representantenes skyts. Både det
umisskjennelige faktum at Matsumae
ikke lenger er noe ungdom, og at han
snakker gjennom tolk ville i en slik
direkte konfrontasjon redusere gjennomslagskraften.
Slagferdige replikker
og humoristisk sans gjorde allikevel at
inntrykket på forsamlingen ble markert.
Palmer profilerte seg i kjent stil og
forklarte representanter uten nevneverdige
problemer at han betraktet seg
som den best kvalifiserte kandidaten og
aktet å vinne. Ikke fullt så heldige i sin
fremgangsmåte var noen av dem som
følte seg kallet til å fremme Palmers
sak med direkte bakvaskelser og
Etter forslag fra Erte! ble imidlertid
Palmer av kongressen enstemmig valgt
til ærespresident i IJF og oppfordret til
å fortsette i sine verv i internasjonale
organisasjoner. Dermed fortsetter han
det arbeidet som neppe noen idag
kunne ha gjort bedre enn han og som
mange fryktet ville være tapt dersom
han led nederlag ved presidentvalget.
Valget til sportsdirektør ble mindre
dramatisk. Courtine slo Nauwelaerts så
overlegent som 71-22, og det må vel
tolkes som et uttrykk for at innsatsen
som den sittende visesportsdirektøren
har gjort de siste 20 år ikke har gjort
særlig inntrykk. Gjennomføringen av
mange av de planlagte aktiviteter vil
være avhengig av en dyktig sportsdirektør,
forhåpningene til Courtine er
store. Også Norge har grunn til å sette
visse forventninger til et fremtidig samarbeid.
Det første resultat av dette så vi
allerede nå i januar under besøket av
den franske topptreneren Brousse, og
forbundet regner med at dette blir det
første av en rekke utvekslingstiltak på
trenerplan med Frankrike. Resultatene
fra siste VM viser at bare Japan idag
ligger foran Frankrike, og det bare med
et hestehode.
Ved valget på assisterende generalsekretær
vant den for Norden forholdsvis
ukjente uruguayeren Rodrigez knepent
foran australieren Peters. Valgutfallet
vil nok særlig ha betydning for de
latin-amerikanske landene.
Det blir interessant å følge utviklingen
i IJF, og kongressen i Moskva i år
vil gi vesentlig informasjon om kursen i.
Matsumaes fire år som president. Mye
tyder på at få ting vil forbli uendret.
Rune Neraal.
Palmer (t. høyre) spøker med Erte!.
2nd. International Winter Judo School 1979
For andre året på rad deltok vi på
leiren til Brian Jacks på Chrystal
Palace. siste uken før jul.
Chrystal Palace er et enormt treningssenter
som en neppe finner maken
til her i Norge. Under leiren bodde vi i
et ti-etasjes hotell som hørte til senteret.
Denne gangen var det 137 deltagere.
En stor del av disse var juniorer.
Leiren startet med et informasjonsmøte.
Fra arrangørenes side var det
lagt opp til et program som gjorde det
enkelt for oss deltagere å bli kjent med
hverandre.
Det ble trent to økter a to timer hver
dag. I tillegg stod svømming, styrke- og
trampoline-trening på programmet, så
mange ledige øyeblikk var det ikke.
Trenerne la stor vekt på å vise
teknikker i konkurransesituasjoner.
Som ekstrautstyr ble det brukt tykke og
tynne matter, samt videoutstyr.
Noe av det som imponerte mest var
opplegget for juniorene. De kjedet seg
ikke et sekund. Det var hele tiden et
kameratslig f~rhold mellom dem og
trenerne, og det var alltid noen på plass
for å ordne upp i små og store problemer.
Vi har allerede fått innbydelsen til
neste leir. Hvis noen har lyst til å være
med. kan de kontakte Sandefjord Judoklubb.
Dette bør gjøres raskest mulig,
da denne leiren er uhyre populær i
England.
Uttakningsstevne til den
Engelske landslagsstallen
Det er ikke enkelt å få en plass i den
engelske landslagsstallen. Det inntrykket
sitter vi igjen med etter å ha overvært
ovenfor nevnte stevne. Alle judoutøvere
som ikke hadde noen fast plass
i «stallen» måtte delta her. Hvor mange
som deltok har vi ikke noen oversikt
over. men de som var med i sluttkampene
holdt på fra 09.30 til 18.30. og da
ble det hele tiden kjempet på fem
kamparealer.
Kanskje en kunne bruke slike uttakningsstevner
i Norge også?
Beste hilsener fra
Kirsten og Lise Mathiesen
Lisbeth Kjæraas
Brian Jacks 6. Dan t.h. og John O'Brlan.
Trenerne sammen med noen av sine disipler.
Lise Mathisen I aksjon sammen med en engelsk venninne.
5
JUDO FOR Av KJELL SALLING
BOKINTERESSERTE
Helen Dubenbostel Jones tok i 1943
sin bibliotekeksamen ved Congressbiblioteket
i Washington med følgende
arbeid: dUDO, JIU-JITSU, AND
HAND-TO-HAND FIGHTING: A
LIST OF REFERENCES».
Arbeidet omfatter 18 maskinskrevne
sider og inneholder 161 nummer eller
referanser. Hun henviser først til 4
generelle bibliografier og deretter til
157 publikasjoner om jiu-jitsu og judo,
lærebøker, tidskriftartikler og oppslag i
leksika. Helen 0. Jones refererer
vesentlig til amerikansk litteratur, men
tar også med noen franske, tyske og
engelske arbeider. Med de forskningsmuligheter
som hun hadde ved verdens
største bibliotek var det nesten uunngåelig
å lage et bra produkt, særlig er
den amerikanske jiu-jitsu- og judo-litteratur
godt dekket for ikke å si
komplett. Det framgår for øvrig at den
første amerikanske judobibliografi
sannsynligvis ble laget i 1942 (?) av
kal?tein P. Anderson Neeley, bibliotekar
ved referansebiblioteket i Fort
Custer, Michigan. Bibliografien var på
1 stensilert side.
Under krigen var det en meget stor
interesse for selvforsvar hos alle krigførende
nasjoner. Forskjellige systemer
ble lansert under ulike navn. I
Enisland og i Amerika brukte man
uttrykkene: silent killing, unarmed
combat, Hand- to hand fighting, close
combat, combat judo osv. Tyskerne
brukte uttrykkene: Stilles Tøten, der
Nahkampf og la meg til slutt nevne:
Abwehr englischer Gangstermethoden.
I Amerika ble det under krigen utgitt
flere offisielle lærebøker, f. eks. «Basic
Field Manual. Unarmed Defense for
the american soldier». Washington
30/6 1942. 315 sider, illustrert. Alle
arbeidene beskrev systemer bestående
av de mest voldsomme virkemidler som
hadde ett mål til fe lles: den fullstendige
tilintetgjørelse av enhver motstander.
atemi - slag og spark. Noen av
lærebøkene var forholdsvis kortfattede
og beskrev enkle øvelser. Soldater og
annet militært personell skulle etter et
kortvarig kurs kunne mestre øvelsene.
I tiilegg til den rene jiu-jitsu- og judolitteratur,
inneholder Helen Oubenbostel
Jones' liste en fullstendig oversikt
over nærkamplitteratur utgitt inntil
4. august 1943.
Helen D. Jones' arbeid har aldri før
vært omtalt i judofagtidsskrifter, noe
som den i aller høyeste grad fortjener.
Noen år senere - i 1950 - utga en
nordmann en judo-bibliografi, Kjell
Kjøstolf: «Bibliographical notes on
some works about jiu-jitsu and judo
including references to various subjects
connected with Japan and the Japanese
art of self-defence.» 38 sider. Sarpsborg
1950. Arbeidet var delt inn i 4 avdelinger,
engelskspråklig litteratur som
omfattet 15 sider, fransk litteratur 5
sider. tysk litteratur 10 sider og skandi-
Hancock utga flere arbeider om jiu-jitsu og
judo, 1903/5. Sammen med Higashi skrev han
«The complete Kano Jiu-Jitsu».
navisk litteratur med 4 sider. Denne
liste var utgitt uavhengig av Helen
Dubenbostel Jones' arbeid og sammenlagt
gir disse bibliografier en tilnærmet
fulls tendig oversikt over judopublikasjoner
utgitt i Europa og Amerika i tida
1893- 1950. Ell~rs nevnes at «det
internasjonale judobibliotek» i Paris på
Systemene var alle bygget over
elementer hentet fra jiu-jitsu- og judosystemet
med hyppig anvendelse av Avvæpning av pistolbanditt, fra Hancock: Japanese Physical Training, New York 1904.156 sider, illus.
6
., . . •' , i ~

'
'P" ·7: .
.J '
~"'
' ' ~
l' .,
A l
Illustrasjonene til denne artikkel er
hentet fra bøker som er omtalt i ovennevnte
tre publikasjoner.
Etter 1950 har utgivelsen av judobøker
øket i betydelig grad. Idag
finner vi fine oversiktsverk, metodikkbøker.
arbeider som behandler spesialemner
som kime-no-kata, itsutsu-nokata.
bøker som kun tar for seg et
kast. uchi-mata og seoi-nage. Vi finner
arbeider om judopedagogikk. endog på
det akademiske topp-plan som f. eks.
Roche's doktoravhandling: «Judotreningens
bidrag til personlighetsutvikling
hos voksne. Konkurransens spesifike
rolle. Pedagogiske konsekvenser.»
1977.
En ny verden åpner seg for alle judointeresserte
og Norsk Judo vil gjerne
forsøke å komme tilbake til dette
stoffet senere.
Like etter krigens avslutning var det et stort behov for skikkeligjudoinformasjon. Kodokanskolen utga så «What is Judo?•, Tokyo mai 1947, 88 sider, illus.
Hva er judo, hensikten, historien, teknikken, treningen, forsiktighetsregler, kampregler.
førsten av 1950-tallet ved H. D. Plee
utga en oversikt over japansk judolitteratur:
«73 Japanese works about
judo and jiu-jitsu», 7 sider. Arbeidene
er her oppført i kronologisk orden og
begynner med Yokoyama: Guide Book
on Judo 1908 og slutter med Kodokan:
What is judo. 1948. I dette arbeid er
kun forfatter, tittel oversatt til engelsk
og utgivelsesår medtatt.
Hvorledes skal vi bedømme de gamle
jiu-jitsu og judobøker som utkom i den
første halvdel av vårt århundre? Ser
man på de gamle bøker isolert framstår
disse oftest som en miserabel trykksak
preget av mangel på systematikk og
metodikk. Systemet er slett beskrevet
og de historiske fakta er mangelfulle og
ofte helt misvisende. Når man imidlertid
ser en rekke av disse gamle bøker i
sammenheng og når man får tid til å bli
kjent med dem så vil jeg ikke nøle med
å betegne de gamle skrifter som
særdeles interessante, ja som kostelige
klenodier. Vi har alle sett skihoppere
avbildet fra ulike tidsepoker og når vi
studerer fotografiene fra 1910, 1920,
1930. 1940 osv. så ser en tydelig
utviklingen i stil. hopplengde, bakkeform.
utstyr og klesdrakt.
En liknende utvikling kan vi like lett
observere i de gamle lærebøker. Vi ser
de første famlende steg beskrevet og vi
følger utviklingen fram til den judoform
som vi kjenner i dag.
-
7
4
8
Fotografier fra den internasjonale sommerskole
i Frankfurt gjengitt etter A. Glucker.
Den første internasjonale sommerskole ble
holdt på stadion i Frankfurt i tida 7. til 12. august
1932 under ledelse av Alfred Rodhe. Denne
sommerskole ble arrangert den første hele uke i
august til og med august 1939.
Vi fant følgende instruktører ved sommerskolen:
Guttji Koizumi og Y okio Tani fra
London, Ishiguro fra Paris, dr. Kitabatake fra
Berlin og dr. Hanno Rhi fra Sveits.
Sommerskolen samlet judointeresserte fra
nesten hele Europa. Den blåste liv i den tyske
judosport og jiu-jitsu fikk en mer perifer plass.
~&&. 88.
'llbroe~r gegen Wiirgen am CBoben non norn, etellung 1.
fl&&. 89.
'llbroe~r gegen Wiirgen am CBoben non norn, etcllung 2.
~&&. 40.
'llbroc~r gcgcn Wiirgcn am (13obcn non norn, etellung 3.
~&&. 66. 'llbroe!Jr gegen 3ugriff in bie ~leibung : ~rmmurfgriff I.
6 tellung 3 (6 te llung 3u 'llnfang ber cigcnen 'Dre~ung).
Det tyske riksforbund for jiu.jitsu ble opprettet 1.10.1924.
Året etter, i 1925, utkom forbundets informasjonsblad i et antall
av 400 eksemplarer. Forbundet tok opp kontakten med engelsk
judo allerede i 1925 og likeledes med italienskjudo.
Samme år fant de første klubbmesterskap sted i Berlin.
I 1929, den 15. november, ble det arrangert en Internasjonal
judokonkurranse mellom den engelske Budokwaiklubben og
Jiu.Jitsu Club Frankfurt am Main.
I 1930 tok man til med jiu-jitsutrening ved universitetene i
Køln og Hamburg.
I 1931, fra april til juni, bragte den nordtyske kringkasting en
instruksjonsserie i jiu-jitsu. Instruktør for serien var F. Dauhrer
fra Hamburg. Vi ser her noen av øvelsene.
fl&&. 17.
S:ransportgriff aus ber S)anb~ebelftellung, 6tellung 1.
~&&. 18.
..;Itaru1p.ori_gr.iJf .all!! bu ~anb!).e b.e!Jte.llun_g, 6ttllun.9 2..
9
10
Hubert Klinger-Klingerstorff kommer i sin
bok «Jiu-Jitsu im Selbstunterricht» Wien 1950,
med en rekke fantastiske forslag til forsvar mot
en boksers angrep.
Mange er opptatt av spørsmålet om hvorvidt en
judoutøver kan klare seg d ersom han skulle bli
angrepet av en «bokser».
Det viktigste er en fornuftig gard med påføl gende
parade og deretter inn iJ1ærkamp. Parader
mot støt og slag bør vies oppmerksomhet i en
judoklubb.
nonGE nunDT
Judoen på Sørlandet er i framgang,
og en har nå fått innarbeidet Sørlandscupen
for jenter og gutter. Stevnene
alternerer mellom de største klubbene.
Judo-kretser som ennå ikke har fått
sving på kamptilbudene er med dette
utfordret .....
Drammen JK som arrangerte NM for
damer og landsstevne for piker måtte
innrømme en klar tilbakegang fra forrige
års 3 sølv og 6 bronse. Ingen medaljer
denne gang. Nivåhevingen var
tydelig, og DIK forklarer stagnasjonen
med for lite konkurransetrening. Talentene
finnes, men de får ikke nok
kampstyrke/-erfaring. Det er nok flere
klubber som er i samme situasjon. Bare
et utvidet konkurranse-tilbud kan gi
økt framgang, så sett i gang med samarbeidet!
Moss JK har tidligere trent gratis i
skolenes gym.saler, og søkte om det
samme i Mossehallen, men et enstemmig
kulturstyre avslo. (Det er lov til å
prøve seg).
Veten IL holdt i okt. et judokurs med
15 deltakere. Det rapporteres stadig
stigende interesse for judo i Florødistriktet.
Dan W. Hansen's (Sandefjord) uttalelse
på Landsstevnet fortjener å bli
gjengitt: «Judo er mer moro enn fotball,
og så er det mye lettere å bli skadet i
fotball». Skal vi gjenta det sammen
dere?
VED KJELL ARNE KRISTIANSEN
Budo-Drammen fylte lO år høsten
79, og har alle disse åra hatt ildsjelen
Leif Larsen som formann. (applaus!)
Opprinnelsen går så langt tilbake
som 59/60, da Carl A. Thoresen startet
Drammen Judoinstitutt, som eksisterte
i tre år. Leif Larsen husker begynnelsen
med trening på loft og gressmatter iført
avdankede dresser. St. Halvard gymnas
har i 70-åra latt sine gym.saler stå åpne
for klubben, og dette idretts-gymnaset
tilbyr nå judo som fag. Klubben har nå
ca. 100 medlemmer, og har en meget
solid trenerstab, noe som skulle borge
for gode resultater i tida framover.
Ikke norsk akkurat, men kanskje for
velbeslåtte samlere (numismatikere på
fagspråket) 10-rubel sølvmynt med
judomotiv i forbindelse med OL i
Moskva. «Meget begrenset opplag. høy
kvalitet, unikt samlerobjekt.»
påstås det. Med d agens sølvpriser
betviler jeg ikke påstanden.
I Ålesund, nærmere bestemt i Fagerli
idrettshalls kafeteria(!), trener AJK. De
hadde treningssamling i nov. med P. A.
Grime (Oslo) som instruktør. I Ålesund
ble det klaget over stort gjennomtrekk,
spesielt er det mange som slutter etter
noen få måneder (det er jo da moroa
begynner). Jeg skulle tro at det er flere
klubber som sliter med dette. Årsakene?
For noen vil judo ikke passe,
men kanskje er det VI også som svikter.
Er det manglende informasjon om judo
som skaper gale forventninger, eller
driver vi for ensformig? Markedsfører
vi oss sjøl godt nok? (I Fredrikstad
merker vi tydelig den store satsingen
fra byens to karateklubber). Uansett, vi
burde se nærmere på dette problemet,
for sammenlignet med andre idretter er
gjennomtrekket i judo spesielt gufsende.
Eller tar jeg feil? Synspunkter
mottas med takk.
Judo-gruppa i AK-59 Tromsø etablerte
seg som egen klubb 1. jan. Medlemstallet
i Tromsø JK er ca. 100.
I rapportene fra mesterskapene i
1979 meldes det at nivået er steget over
hele linja. Dette er sikkert et resultat av
bedre trening, flere konkurransetilbud,
men ennå ligger mye land
upløyd. Vi må fortsette å utvide
tilbudene, arbeide målbevisst slik at
satsingen kan gi utslag også internasjonalt
om noen år. Landskampen mot
Danmark var i så måte oppløftende,
der bl. a. jentene vant 40 og tapte bare
tre kamper.
Årsmøte i Førde IL sa nei til åta inn
judo- og badmintongruppe. En ville
ikke spre aktivitetene ytterligere, men
oppfordret judo-interesserte til å stifte
egen klubb .. . . Nå må Førde IL ta seg
sammen!
Nordland er på vei inn i judo-Norge.
De to klubbene Bodø og Mosjøen har
drøftet opprettelsen av Nordland judoutvalg.
I høst ble det arrangert ei større
t reningssamling. Kanskje vil ei slik
satsing føre til at judo·en sprer seg i
dette fylket. Det er det absolutt grunnlag
for. Hører dere meg?
Gjelleråsen IL har opprettet judogruppe
(sånn skal det være!) og vi
ønsker dem velkommen i det celebre
selskap .. ...
I konkurranse med 20 klubber ble
NJJK beste klubb over 2 år i Øxselesundsturneringen
i Sverige. At NJJK's
folk alle er juniorer gjør bragden enda
større. I samme stevne tok Geir Åstorp
(nå MJC) en sterk sølvmedalje i 86-kg
klassen.
11
ØRN TERJE FOSS:
Medisinske
kontraindikasjoner i
konkurransejudo med hensyn
til kroppens bevegelses- og
støtte-apparat
Sammendrag av et foredrag avholdt i
det europeiske judoforbunds legeforum
1978 av dr. Lekszas, DDR.
(I parenteser er endel tilføyninger fra
oversetterens side.)
Viktige karakteristiske egenskaper
hos en idrettsutøver på konkurransenivå
er en uvilkårlig beredthet til å
fighte og ha en offensiv, pågående
holdning. Disse grunnleggende egenskaper
i alle sportsgrener, og ikke
minst i konkurransejudo, gjør det nødvendig
at man stiller store krav til fysisk
tilpasning.
De fysiologiske grenser for hvilke påkjenninger
kroppen kan utsettes for,
har nøye sammenheng med tilpasningsevnen
til støtte- og bindevevet (sener,
bånd, muskelfester o.a.), eller hvilke
muligheter det er til å trene opp disse
strukturer.
En del patologiske (sykelige) forandringer
som ikke har blitt oppdaget tidligere
eller som det ikke har blitt lagt
vekt på før en begynner med idrettstrening,
kan føre til varige skader i
bevegelses- og støtteapparatet, særlig
hos voksende individer. (Med bevegelses-
og støtte-apparatet menes de
muskler. ledd og knokler som hovedsaklig
benyttes når vi beveger oss og
bruker for å holde kroppen oppreist
eller i andre stillinger, dvs. muskler: i
ryggen og beina. ledd: mellom ryggvirvlene.
hofta, knærne, anklene,
knokler: ryggraden. bekkenet og knoklene
i beina.)
Det kan derfor være nødvendig for
en judoka å bli undersøkt av en spesia-
12
list (idrettslege, ortoped, røntgenlege)
hvor det klargjøres hvor store påkjenninger
hans/hennes bevegelses- og
støtte-apparat kan utsettes for (og få
beskjed om evt. restriksjoner eller forsiktighetsregler)
før konkurransetrening
påbegynnes.
De tilstander eller sykdommer i bevegelses-
og støtte-apparatet som gir opphav
til restriksjoner i forbindelse med
konkurransejudo, kan deles i to grupper
- relative og absolutte kontraindikasjoner.
(Med relative kontraindikasjoner
menes tilstander som i prinsippet tilsier
at en ikke bør drive konkurransejudo,
men hvor spesielle momenter kan spille
inn og tilsi at det likevel kan være forsvarlig
å gjøre det. Eksempler på slike
momenter er lettere grad av sykdommen.
spesiell trening for å motvirke
svakhetene som følger av sykdommen
og bruk av spesielle hjelpemidler som
støttebandasjer o.l.
Absolutte kontraindikasjoner betyr
kort og godt at personer med slike tilstander/
sykdommer absolutt ikke skal
drive med konkurransejudo.)
De relative kontraindikasjoner krever
i alle tilfelle en tilstrekkelig og veldosert
fordeling av treningsmengden
hvor en tar hensyn til hva. som er forsvarlig
påkjenning for vedkommende.
De viktigste relative medisinske
kontraindikasjoner hører inn under
følgende tilstander/sykdommer:
a) Ryggraden
Scoliose (krumninger i ryggraden
sett rett bakfra. ~skeiv ryggrad»)
Kyphose (unormalt stor krumning i
ryggradens øvre del sett fra
siden. «pukkelrygg»)
Hypermobilitet og hypomobilitet
(for stor eller for liten bevegelighet
mellom de enkelte ryggvirvler
- oftest etter skader
ryggraden)
Skeivt eller assymetrisk bekken.
b) Ekstremitetene
Hofteleddsdysplasi (medfødt utviklingsfeil
i hofteleddet)
Hypermobilitet (for stor bevegelighet
i et ledd, f. eks. kne)
- Chondropathi (sykdommer i bruskvev,
f.eks. meniskene)
Periostitt (betennelse i bindevevshinna
rundt knoklene)
Bursitt (betennelse i en bursa - en
bindevevshinne formet som en
pose rundt et ledd eller mellom
muskler og knokler, bursitter i
skuldre og kne er vanlige)
- Tendopathi (~seneskjedebetennelse
»)
Myogelose (muskler med hardere
områder, «muskelknuter»)
Muskelsvekkeise
Post-traumatisk (like etter en
skade).
Under absolutte kontraindikasjoner
er mange av tilstandene/sykdommene
som hører med til de relative kontraindikasjoner
ført opp igjen, og gjelder
da de alvorligere tilfeller av disse.
a) Ryggraden
Scoliose
Kyphose
Stor lordose (krumning av ryggraden
inn i bukhulen, særlig rett
over korsryggen)
Markert skeivt eller assymetrisk
bekken
Dysostose/ osteochondrose/ osteochondritt
(manglende knokkel- eller
bruskdannelse under utviklingen,
eller betennelse i disse
strukturer)
Spondylolyse (oppløst ryggvirvel)
Spondylolisthese (Ryggraden har
forskjøvet seg framover i forhold
til bekkenet i korsryggen)
Ischias (hvor det er trykk på nerverota
ut fra ryggmargen)
b) Ekstremitetene
Aseptisk osteonecrose (områder
med dødt knokkelvev uten infeksjon)
Dysplasi og sublukdsasjon av hofteleddet
(manglende utviklet og delvis
ute av ledd)
Markert genua vara (knærne bøyd
utover, «cowboybein»)
Chondropathia patellae (sykdom
kneskålas bruskvev)
Store fotdeformiteter
- Store feilstillinger i knoklene etter
brudd.
Til slutt bør nevnes at alle andre
absolutte kontraindikasjoner i konkurranseidrett
generelt også gjelder for
konkurransejudo.
(Det er kanskje få som har direkte
nytte av innholdet i denne artikkelen,
men det kan være greit å ha i mente for
de trenerne som har barne/ ungdomspartier
og avanserte partier med hard
konkurransetrening. En stor del av
helsevesenet i Norge er beskjeftiget med
behandling av belastningsskader i bevegelses-
og støtte-apparatet, og de som
rammes av det blir i forskjellig grad
invalidisert for resten av livet. Mye kan
vinnes ved å drive forebyggende arbeid,
fra judotrenernes side ved å henvise
judokas med de ovenfor nevnte tilstander/
sykdommer til lege (evt. spesialist
som nevnt tidligere) for å få klarlagt
hvilke fysiske påkjenninger de kan
utsette kroppen for. Voksne judokas
som har vært hos lege og har fått en
diagnose som hører inn under disse til standene.
bør ta en pause fra judotreninga
til sykdommen er helbredet. eller
gi seg for godt hvis det er en varig tilstand
.)
Informasjonsmateriell fra
Norges Judoforbund
Norges Judoforbund oversendte i
januar 1980 en pen perm inneholdende
forskjellig informasjonsmateriell,
ajourførte og aktuelle rundskriv, til
hver enkelt judoklubb i Norge. Av innholdet
nevnes:
NIF's lovhefte. adresselister for kretser,
klubber. dommere og trenere, komitestatutter.
dommerregler. graderings
regler m. v.
Når det gjelder kurs og undervisningsopplegg
inneholdt permen følgende:
Introduksjonskurs i judo med leksjonsprogram.
Aktivitetslederkurs i
judo. 20 timer, rammeplan. Emne B I.
Basisfag for undervisning og trening.
HODNESBUDO
STATISTIKK
Dag Hodne har gjennom mange år
systematisk samlet på stevneresultater
og har i den forbindelse utarbeidet en
rekke statistiske arbeider innenfor
konkurransejudo. Disse lister er pr.
januar 1980 utgitt av Dag Hodne for
Norges Judoforbund og publikasjonen
omfatter i alt 40 sider i A-4 format.
Heftet inneholder r esultater NM lag og
individuelt 1969-76 med tilhørende
«ranking».
I heftet er også medtatt norske
dan-graderte judokas som nå i alt
omfatter 81 navn. I tillegg til navn.
klubb og grad står også graderingsdato
anført. det er kun graderingsdato for
tre-fire som mangler. Dag Hodne har
her utført en fin rekonstruksjon idet
mange av disse data ikke finn es i
forbundets protokoller.
Som redaktør av «Norsk Judo» har
jeg ofte fått materiale fra Dag Hodne
som burde ha vært. medtatt. men som
stadig har måttet stå over på grunn av
«plassmangel». Jeg er derfor gla for at
Dag Hodne gjennom Norges Judoforbund
har publisert disse omfangs-
15 timer. Rammeplan. Emne B li.
Grunnkurs i kampregler. 16 timer.
Rammeplan. Emne B Ill. Metodikkkurs
for judo. 15 timer. Rammeplan.
C-kurs. emnekurs 3 A. Nage-no-kata.
15 timer. Rammeplan. C-kurs. emnekurs
3 B. Ka tame-no- kata. 15 timer.
Permene er forsynt med skillekort i
forskjellige farger. som svarer til de
ulike farger som brukes på judoforbundets
informasjonsskriv.
Materiell som senere vil bli utsendt
fra forbundet vil derfor lett kunne arkiveres
på riktig sted og ordningen vil i
høy grad medvirke til bedre orden i
klubbenes arkiv. Et vellykket tiltak.
K.S.
rike og historisk verdifulle data som nå
samlet er tilgjengelige for alle som har,
eller har hatt tilknytning til norsk konkurransejudo.
K.S.
.A lt
1
judo-utstyr
Heijden Sport
Voldgata 21.
2000 Lillestrøm
Tlf. 02/71 31 25
Det er to hovedtyper av Seoi-nage:
Morote Seoienage også kaldt Eri Seoienage
og 2) Kakate-Seoinage, også kaldt
Ippon Seoinage. Disse to kast adskiller
sig i det vesentlige i Toris bruk av høire
arm, ved Kakate Soinage (nedenfor
betegnet K) lar han grepet i Ukes
venstre oppslag gå og trer armen under
Ukes høire armhule og griper fatt i
Ukes tøi på skulderen. Av Morote-seoinage
finnes igjen to typer også bestemt
ved Toris bruk av høire arm.
Enten slipper han taket i venstre oppslag
og legger albuespissen under Ukes
høire armhule, eller han beholder taket
i oppslaget, men bøier høire arm helt i
albuen og legger albuespissen under
Ukes armhule.
I Kodokan blir samtlige av disse tre
kast kaldt Seoinage, det blir ikke gjort
noen skildnad mellom dem navnemessig
set.
Det skal nevnes at det eksisterer et
yderligere Seoikast, nemlig Seoi otoshi.
Armbevegelsen er stort set lik Kakate.
Kropsstillingen og fotbevegelsen derimot
anderledes.
Samtlige disse kast hører til gruppen
Te-wasa = håndkast.
INSTRUKSJON
Begge parter er i høire utgangsstilling.
Uke trekkes fremover så han
balanserer på tærne. Trekket fremover
kan oppnåes ved at Tori går baklengs
og lar venstre fot lede. Uke beholder
balansen ved den støtte armene hans
gir ham ved at han holder sig i Tori.
Uke må ikke miste balansen fremover.
Når Tori nettopp har flyttet venstre
fot bakover og Uke har sat frem sit
høire ben. senker Tori kroppen og høire
hofte ved å bøie venstre kne og ankel og
kurve kroppen fremover. Derved «t aper
Uke støtten av hændene» og øvre
del av kroppen hans begynner å lute
fremover. Toris drag med armene bibeholdes.
hans drag i Ukes høire erme
skal være rettet litt oppad fremover.
14
TSUKURI
Samtidig strekker Tori frem sit høire
ben uten at kroppen flyttes med, og han
setter tåballen fremfor Ukes høire fot,
litt på innsiden, Tori gjør en halv
vridning mot venstre. Tyngden hviler
fremdeles på høire fot som han
balanserer på, han beholder draget i
i Uke i samme retning og løfter med
venstre hånd Ukes venstre arm litt
oppover.
I og med at Tori setter frem høire
ben og vrir sig mot venstre, lar han
grepet-med høire hånd gå, fører armen
under Ukes høire arm, bøier den oppad
og griper Ukes jakke i kraven på
skulderen. Ukes armhule hviler da på
Toris overarm nær skulderleddet, armen
noenlunde rett ut fra skulderen. -
Dette er forberedelse til Kakate Seoinage
(mot høire).
Skal Morote-Seoinage tas beholder
Tori med høire hånd enten taket eller
lar grepet gå. I begge tilfeller bøies
imidlertid armen ; albueleddet mest
mulig, underarmen legges oppå overarmen
med håndbaken vendt mest
mulig ned mot skulderen. Det kreves
et forholdsvis mykt albue- og skulderledd
for å kunne. beholde taket i tøiet.
Ukes høire armhule hviler nu på Toris
høire underarm.
På dette tidspunkt vil Toris høire
ryggside begynne å få kontakt med
Ukes nedre del av brystet og buken.
Uke har nå mistet balansen fremad
høire og hans venstre ben har så å si
forlatt matten.
Tori fører tyngden over fra venstre til
høire ben og ved pivotering på høire
fotballe flytter han r;iskt - nesten ved
et hopp - venstre fot til utsiden av
Ukes venstre fot. ca. 3/4 fot fremfor ved
Morote og ved Kaka te nesten fremmenfor.
i siste tilfelle begge føtter litt dreiet
til venstre. Begge knær og ankler hos
Tori er nu bøid slik at Toris bakende
støter mot Ukes lår og mave og bryst
mot Toris rygg. Toris belte er godt
nedenfor Ukes. Toris overkropp og
hode er bøid lett mot venstre. ved
Kakate noe mer enn Morote, i og med
vend ingen øker Tori draget i Uke med
hændene. Uke «veies» nu på Toris
ryggside.
KAKE
Ved en pludselig oppretting av
knærne slår Tori bakenden mot Ukes
lår og vipper dem opp. Samtidig
foretar Toris høire skulder og overarm.
ved Morote underarmen. en sirkelbevegelse
i retning motsatt urviserne, sett
fra Toris side, starter på ca. kl. 4 og
følger skiven til ca. kl. 12 for løftets
skyld. Så skyves skulderen rett frem
for å understøtte hændenes arbeide.
Kroppen bøies fremover og Uke vil bli
slengt i bue frem over Toris rygg på
matten foran Tori.
Kastet er et typisk håndkast og
hovedvirkningen skal vær som «å slenge
et håndkle» frem over skulderen. Når
Ukes ben er vippet godt opp er det ikke
vanskelig å få til dette.
Det må fremheves at Kuzushi +
Tsukuri + Kake skal gå i ett, det er
vanskelig å trekke noe skille når ene
form slutter og den neste overtar.
Det instrueres også en annen utgangstilling
for ukes føtter. nemlig at
venstre er foran høire og at Tori for å få
Uke til i tilfelle å sette frem venstre fot.
drar forsiktig i Ukes venstre oppslag.
Det synes å være vanskeligere fra en
slik utgangsstilling å få Uke til å miste
balansen fremad høire. Kastet kan
fortsettes som det er beskrevet foran.
En annen variasjon er at Tori står litt
til venstre for Uke i utgangsstillingen.
Han setter så først venstre fot frem og
foran Ukes. hvoretter han gjør vendingen
og synes å få høire fot utenfor
Ukes høire. Kastet forgår da ved litt av
en vridning mot venstre, dels over Toris
høire side.
(Oslo, 1953)
Illustrasjoner [ra lnok!lma: Judo Kodansha Supotsu Shiritzu, 1973/1979 Tokyo.
I '>
Isao Inokuma og Nobuyuki Sato:
BEST JUDO
Kodansha. Tokyo 1979
256 sider. illustrert. pris S 19. 95,
engelsk utgave.
Nå har den kommet - boka som
mange med spenning har ventet på. Et
praktverk på 256 sider med 1200 fotoillustrasjoner
av fremragende kvalitet.
Boka, i format 19 x 26 cm, har en
nydelig design, delikat papir som
tillater tydelig fotogjengivelse, og er
pent innbundet. lnokuma er gymnastikklærer
ved Tokai-universitetet og
internasjonal judo-dommer. Vinner
av det all-japanske mesterskap i 1959
og i 1963. Gullmedaljevinner i tungvekt
ved olympiaden i Tokyo 1964 og
vinner av åpen klasse VM Rio 1965.
Nobuyuki Sato er også gymnastikklærer
ved Tokai-universitetet. Vinner
av det all-japanske mesterskap i 1974
og vinner i lett tungvekt i det 5. og i det
8. verdensmesterskap.
Boka bærer i høy grad preg av
forfatternes bakgrunn, det er judo på
konkurransematten som de begge konsentrerer
seg om, «judo in action».
«Best Judo» er like anvendelig for
nybegynnere som for drevne konkurranseutøvere.
Boka har et tradisjonelt
opplegg. Den starter med judobasis,
holdning. hilsen og bevegelser på
matten. kontroll av motstanderen.
Den omtaler kast, grep, fastholding,
kveling. unnvikelser, kombinasjoner og
kontreringer. I billedmaterialet møter
vi foruten forfatterne også andre
japanske konkurransejudokas på toppplan.
bl. a. Yamashita.
16
Alle fotos er tatt fra «Best Judo•.
-- I •
Kast og holdegrep vises i 8-10 faser
og teksten følger illustrasjonene side for
side. Kapitlet om kombinasjonsteknikk
omfatter 56 sider og er således
ganske omfattende og tilsvarende interessant.
Boka inneholder også et
avsnitt om trening. kroppsstyrkende
gymnastikkøvelser og vekttrening.
Som avslutning på boka skriver Isao
lnokuma om «Fighting Spirit» der han
forteller om seg selv og om de
erfaringer som han har høstet gjennom
mange år både som konkurranseutøver
og som instruktør. Han forteller om
sine favorittkast. om kamptaktikk og
om sine kalkulasjoner i forbinde lse
med de store mesterskap.
Nobuyuki Sato skriver under kapitlet
<<Never Say Die» om sin befatning med
judo ut fra en litt annen synsvinkel.
Han beskriver først sin interesse for
judo fra barndommen av, vi hører en
del om hans instruktører og om forskjellige
judo-læresentra i Japan. Sato
forteller også at han har hatt anledning
til å studere bryting og den russiske
sambo. noe som har vært til nytte for
ham i han egen judotrening og i møter
med russiske judokas. Begge de to
sistnevnte innlegg er ledsaget av fotografier
fra de store kampturneringer i
deres løpebaner.
Boka avsluttes med en oversikt over
medaljevinnere ved internasjonale konkurranser
de senere år.
« Best Judo» vil utgjøre et førsteklasses
studimateriale for nybegynnere, for
konkurranseutøvere og for instruktører.
Kjell Salling.
17
Norgescupen
Årets første stevne i Norgescupen
gikk av stabelen i Trondheim med
Trøndercup i Nidarøhallen 9. februar.
Stadig flere deltakere (og bedre) blant
damene ser ut til å være en tendens.
NJJK stilte denne gangen med ·sterkt
mannskap både på herresiden og ikke
minst blant ungdommen. Deltakelse
fra Sverige og England derimot gjorde
ikke noe utslag på resultatlista - enda,
men svenskene har lovt å komme
sterkere igjen.
Dagen etter var det treningssamling
på over 400 m matte, noe som trengtes
med ca. 80 deltakere. Treningssamlingen
ble ledet av Gisle Amundal UIK.
I pausen var det klubbkamp NJJKTJK,
ungdom, som overlegent ble vunnet
av NJJK. Dette var sansynligvis den
siste Trøndercup der det blir avholdt
ungdomsstevne på samme dag, men vi
håper å kunne fortsette med tilbud for
ungdom fra hele landet.
J. Aa.
/
Noen Bujutsu og Budo
system:
Kyu-jutsu (Kyu-do) Bueskytingskunsten.
Ken-jutsu (Ken-do) Sverdkunsten.
Naginata-jutsu (Naginata-do)
Hellebardekunsten.
Sumo Tungvektsbryting.
Uchi-ne Kunsten å kaste piler med
hendene.
Shuriken-jutsu Kunsten å kaste kniver.
Fuki-Bari Kunsten å blåse små nåler
med munnen.
Jutte-jutsu Kunsten å bruke en jutte
(dolk).
Tessen-jutsu Kunsten å bruke den jernbeslåtte
vifte.
Bo-jutsu Stavkunsten.
Jo-jutsu Stokkekunsten.
Shinobi-jutsu Spionkunsten.
Hojo-jutsu Kunsten å binde en fiende.
Ju-jutsu (ju-do) Våpenløst kampsystem.
Iai-jutsu Kunsten å trekke sverdet.
Nytt fra Trondheim
Trøndercup IV -79. 90 deltakere med
smått og stort deltok på årets siste
Trøndercup. Det ser ut til at Trøndercup
etter hvert samler større deltakelse
fra hele landet. Spesielt ser det ut til at
ungdom og dameklassene har økende
interesse. I ungdomsklassen stilte
Ippon denne gangen med et slagkraftig
lag. og i dameklassen KSI med gode
judokas, noe som gjorde utslag på resultatlista.
Øyvind Jacobsen NTHI og Gisle
Amundal TJK møttes i finalen i 78 kg
klassen, og lenge så det jevnt ut, men til
slutt avgjorde Øyvind kampen med en
Ude-hishigi-juji-gatame.

Jevne finaleoppgjør mellom Øyvind Jacobsen NTHI (t. v.) og Gisle Amundal, TJK. i Trundheimscup IV-79 og Trundheimscup 1-80.
I begge stevner avgjort av Øyvind Jacobsen med Ude-hishigi-juji-gatame.
18
Hans Strobl:
Judo for blinde
Gjengitt etter Judo, Fachzeitschrift
fur Budo-Sportartem, nr. 11, 1979 av
Helen Ørvig de Salazar.
Idrett for funksjonshemmede har
hatt et stort oppsving i Vest-Tyskland
fra år t ilbake. Verdensmesterskap,
f. eks. i rullestol. er på dagsorden. Men
trass i alle tiltak. forblir kroppsøvinger
for blinde en problematikk som hittil
bare med vanskelighet og bare i noen få
tilfelle lar seg løse. Den bayerske
distriktsskolen for blinde i Munchner
Wintrichring startet i 1974 et forsøk på
å gi judoundervisning til synssvake og
helt blinde. Denne skolens erfaringer
var så gode at judo ble midlertidig tatt
opp som 3. og 4. sportstime i den
differensierte sportsundervisningen.
Denne blindejudoen er likevel i
Munchnerskolen ikke bare en beskjeftigelsesterapi
i vanlig forstand. Elevene
fra de forskjellige alderstrinn, hittil 40 i
tallet. ble undervist etter det vesttyske
Judoforbunds retningslinjer. De avgir
belteprøver og har til og med vennskapsmøter
med andre klubber. Denne
gruppen, som i Tyskland er enestående,
blir instruert av en som har tittel som
idrettslærer og som er judolærer fra
forbundet. Thomas Karl.
Et av høydepunktene for de blinde
Munchner-judoka var framføringen av
deres idrett for det svenske kongeparet
ved deres offentlige besøk i Munchen.
Fem av de blinde har alt blått belte.
Idrettslærer Thomas Karl betegner
judo som den eneste idrett som blinde
kan utøve i samme grad som de seende.
Til dette trenges det likevel visse
spesielle ting. Og disse begynner med
sammensetningen av øvingsmattene.
For de synssvake. som ennå kan skjelne
mellom lyst og mørkt. er mattene satt
sammen i forskjellige farger. For de
helt blindes følesans har de forskjellig
hardhetsgrad. Overflaten på mattene i
de indre feltene er av kunstlær. For å
gjøre matteflatens yttergrenser følelige,
er mattegulvet omgitt av deler som er
trukket med stoff. I tillegg fungerer de
synssvake som hjelpere. Med tilrop
dirigerer de sine lidelsesfeller.
Judoundervisningen bør ikke omfatte
mer enn seks eller høyst åtte personer.
De blinde kan bare lære bevegel sesforløpet
når de får anvisninger fra
læreren akustisk og gjennom personlig
kontakt. En oppgave som krever
enormt av tålmodighet og innfølingsevne.
Ved belteprøven i begynnelsen av
juli. besto alle deltakerne den med
meget gode ytelser. Bare teknikkene ble
bedømt av juryen uten å ta hensyn til
elevenes handicap. De blinde aspirantene
hadde forberedt seg et år til prøven
- hvilk et også er vanlig i klubber. Prøven
ble oppmerksomt observert av rektorene
Hofmann og Croier. Rektor
Hofmann sa ved avslutningen at han
var spesielt stolt av denne gruppen.
Judogruppen hadde hevet skolens gode
image enda høyere. «En han>. sa
Hofmann. «oppnådd den fullstendige
integrasjon mellom blinde og seende».
Thomas Karl. grunnleggeren av
denne gruppen. forsikret om at han
ville føre denne oppgaven videre. Fra
andre europeiske land , og land utenfor
Europa kom forespørsler fra skoler.
som ønsket å bli informert om det
tekniske forløp og om de hittil oppnådde
erfaringer. At denne modellen er
blitt tatt opp. er ikke kjent.
19
PEL:
Fra juniorjudoens
barndom
De første ungdommer i Norge som
begynte med judo var Tom A. Eliassen
(11 år). samt brødrene Kai (12 år) og
Ørn Terje Foss (14 år). Dette var i
januar 1969. Hver måned ble det arrangert
Tsukename-shiai (månedlige graderingskamper)
og disse ungdommene
ble etter hvert så gode at de ba om å få
være med i disse kampene. Etter 5
mnd. hard trening ble samtlige gradert
direkte opp til orange belte. så det formelle.
at man bør ha minst gult belte
(ungdom) for å stille i kamper var i
orden. Seniorkravet er som de fleste vet
orange belte. Det var også innfridd.
Tillatelse ble gitt. og samtlige stilte til
sin første kamp avholdt på Maskinistskolen
i Oslo også i mai-måned. hvor de
stilte i seniorklassen under 70 kg .. da
det den gang ikke var noe som het ungdomsklasse.
Det var dengang bare 2
klasser - over og under 70 kg. - i
disse graderin gskampene.
Det gikk som ventet: ungdommene
måtte alle raskt bite i matten. Eliassen
møtte eksempelvis en motstander på 24
år.
Det ble klart for alle at en juniorklasse
måtte opprettes. og Torkel
Sauer. judoforbundets første president.
tok opp arbeidet for å bringe ungdomsjudoen
inn i et brukbart spor.
I stevnene deretter ble juniorklassen
(idag ungdomsklassen) «dominert» av
disse tre. hvor Kai Foss gikk mot Tom
A. Eliassen den ene måned og Tom A.
Eliassen gikk mot Kai Foss den andre
måned og hvor storebror Ørn Terje
vant over begge to i alle stevner.
Etter hvert under 1970 kom flere
ungdommer til. og det ble etter
datidens mål en ganske fyldig gjeng
som møttes til stevner. Blant annet kom
Ippon JK inn med en rekke ungdommer
ledet av Atle Lundsrud. og andre
klubber kom til med enkelte ungdommer.
Treningsiveren var stor. og både
Eliassen og brødrene Foss tok fatt på
sin første av sine mange internasjonale
deltagelser. I 1971 kom de hjem med
hver sin sølvmedalje fra Sveriges største
ungdomsstevne til stor overraskelse for
ikke minst svenskene. Flere aviser her
hjemme slo resultatet stort opp. Det var
første gang ungdomsjudo ble omtalt i
norske aviser.
Siden den gang har det blitt en rekke
«gode» plasseringer i stevner ute og
hjemme. Landslagsdeltagelse. EM -
VM og andre stevner forøvrig. Konkurranser
i mange land. En rekke norgesmesterskaps
resultatlister bærer også
preg av at disse har vært med.
P.S. Ungdomsjudo ble første gang
vist i tjernsynet i 1972. Da var Tom A.
Eliassen og Kai Foss med på en 5
minutters vellykket oppvisning med
etterfølgende intervju.
Programmet ble vist i «Sport'n» med
Arne Scheie som programleder. og
dette fikk meget god omtale.
Innslaget i NRK gjorde sitt til at
ungdomsjudo ble bedre akseptert i
Norge.
Forbundets Informasjonskomite fikk
etter programmet en rekke fan -brev fra
interesserte som ville starte med judo.
Kj. S.
Et historisk bilde fra det første ungdomsstevne I Norge på NATO's hovedkvarter på Kolsås den 14. mai 1970.
Afnorth International Judo Club Innbød her lppon Judo Klubb og NJJK til konkurranse.
Bildet viser: Jim Neest fra «NATO• har mottatt et troll fra Øm Terje Foss som en gave før kampene starter.
Fra venstre bak: Kai Foss, Petter Braarvik (begynte i januar 1970), og Tom A. Eliassen. Alle fra Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb.
20
INSTRUKTØRUTDANNELSEN I SVEITS
I KJELL SALLING: I
Norges Judoforbund har i januar
1980 gjort sine planer for instruktørutdannelse
kjent for landets judoklubber
gjennom utsendelse av en informasjons
perm i A-4 format benevnt ~judo».
Som et lite a propos til forbundets
planer bringer vi i dette nummer en
sammenfatning av lære- og prøvefag
som utgjør basis for instruktørutdannelsen
i det sveitsiske judoforbund.
Pensum er her inndelt i 9 fag og
instruktørkurset omfatter ca. 120
timer. Planen er greit satt opp i form
av stikkord og den ble publisert i det
sveitsiske forbundsblad for januar
1978. Jeg siterer:
Fag nr. 1.
JUDOTRENING
Basis: retningslinjer for det sveitsiske
«Judo-Dan Kollegium»
Nage-Waza - (kastteknikk)
Fallteknikk, kastanalyse
Katame-waza (kontrollteknikk)
Innføring og innøvelse av Renraku-
W aza (Kombinasjonsteknikk)
Kaeshi-W aza (Kontreringer) - overgang
fra nage-waza til ne-waza
Variasjonsmuligheter (Nage-waza og
Ne-waza)
Shiai - konkurransekamp
Kampregler og dommerpraksis
Katakjennskap (repetisjon som svarer
t il den grad som kandidaten befinner
seg i, kataens mål og hensikt, metode
og undervisningslære - formidlingskunnskaper
Grunnlag og oversikt over selvforsvar
Graderingsreglene
Ca. 45 timer.
Fag nr. 2.
METODIKK OG DIDAKTIKK
Randori - øvelseskamp
Moderne treningsmetoder egnet for
judo
Spesielle former for barn. damer. konkurranseutøvere.
grupper med ulike
forutsetninger
Ca. 10 timer.
Fag nr. 3.
JUDO PEDAGOGIKK
Kort innføring
Judo som oppdragelsesmiddel
Den fornuftsmessig tilpassede
neise og målsetting
JUDOPSYKOLOGI
utdan-
Formidlingsteknikk, konstatering og
utvikling av interesse
Gruppeledelse
Person- og aldersbetinget innstilling
hos elevene
Påvirkning av elevene gjennom egen
holdning
Autoritet og disiplin - grenser
Konkurransepsykologi
Ca. 12 timer.
Fag nr. 4.
TRENINGSLÆRE
Innføring i undervisningsteori
Innføring i undervisnigsteori
Oppbygging av undervisning- og t reningstimer
Øvelsesformer: aktivisering, tøying, avslapping,
muskelspenning, teknisk
dyktighet, kraft, hurtighet, utholdenhet.
kondisjon og koordinasjon
Alminnelig treningsplanleggelse
Konkurranseplanlegging
Ca. 12 timer.
De spesielle treningsmetoder i judo: Fag nr. 5.
Tandoku-renshyu - solotrening
Uchi-komi - inngang med gjentak- SPORTSMEDISIN
el ser
Yaka-soku-geiko - teknikkstudium
Kakari-geiko - den ene angriper, den
andre forsvarer seg
Fys iologi og anatomi
Sportshygiene - generelt. ernæ ring.
doping. massasje
Topputøvere
Sikringsarbeid - forhindring av skader
Judoens spesifike skader
Kuatsu - førstehjelp
Ca. 20 timer.
Fag nr. 6.
GENERELL JUDO KUNNSKAP
Kildestudium - judokultur og judosystemets
historie
Prinsipper, hensikt og mål, - judoens
åndelige sider
7 timer.
Fag nr. 7.
JUDOSPORTENS
ORGANISASJONER
Den internasjonale judoføderasjon
Den europeiske judounion
Den sveitsiske judo- og budo-organisasjon
Diverse lokale organisasjoner og forhold
3 timer.
Fag nr. 8.
RETTSLÆRE OG
ORGANISASJONSOPPGA VER
Lovgivning og ledelse av klubber,
sammenslutninger osv. Gjennomføring
av judoarrangements
8 timer.
Fag nr. 9.
ORIENTERING OM BESLEKTEDE
IDRETTSGRENER
Andre japanske og østasiatiske
kamp- og selvforsvarssystemer
Andre - vesterlandske selvforsvarssystemer
3 timer.
I alt ca. 120 timer.
21
Kjell Sal I ing:
GLIMT FRA FRANSK JUDO
Intet land kan se tilbake på en så interessant
utvikling av judosporten som Frankrike. Fra en
beskjeden begynnelse i midten av 1930 årene har
franskmennene arbeidet seg fram til en lederstillting
blant verdens judonasjoner på likefot med
Japan.
Alle sider ved det menneskelige sinn, ytterpunkter
av alle slag, finnes representert i en
rekke sammenhengende begivenheter:
Intriger og maktkamp, småligheter, misunnelse
og beundring, hjelpsomhet og storsinn.
Småklubber i bakgårder, storklubber i representative
strøk med luksuriøse omgivelser. Penger
og armod, underskudd og overskudd.
Straffesaker og utmerkelser. Hemmeligholdelse
og full offentlighet. Det franske lag - seire og
nederlag.
Og mannen bak det hele, Mikonosuke
Kawashl Shl Han, 7. Dan, elsket og fryktet som
ingen annen.
Den 26. oktober 1905 fant en
merkelig forestilling sted i et fabrikklokale
i Courbevoie i Paris som med ett
vakte det franske publikums interesse
for jiu-jitsu: en konfrontasjon mellom
en jiu-jitsu-eksponent og en bokser.
M. Manaud som hadde organisert
kampen. presenterte deltakerne:
Re-Nie (Ernst Regnier), jiu-jitsuinstruktør,
36 år, vekt 63 kg, høyde
165 cm.
Georges Dubois, bokser og fekter, 41
år. vekt 75 kg, høyde 168 c-m.
Begge var iført vanlig byantrekk,
dress og sko. Re-Nie kastet snippen før
han gikk inn i ringen. Kampen skulle
ikke opphøre før en av partene var
beseiret. På kommandoordet: sett i
gang, gikk motstanderene fra hvert sitt
hjørne mot sentrum og stoppet på et
par meters avstand hvor de sto og betraktet
hverandre i noen sekunder.
Georges Dubois angrep først med et
lavt fotstøt - noe som er tillatt i fransk
boksing. Re-Nie unnvek behendig
angrepet hvoretter han hurtig slo
armene om motstanderen, plasserte et
knestøt mot hans høyre lår slik at
denne falt overende på gulvet med et
brak. Re-Nie fortsatte angrepet - han
var nå kommet i en ønskeposisjon, grep
tak i strupen, fikk fatt i Dubais høyre
hånd og manøvrerte sitt ene ben over
halsen mens han rettet ut armen til
motstanderen og endte således i udehish
igi-ju ji-ga tame.
Du bois utstøter et forferdelig skrik
idet han forstår at armen er nær ved
å brekke. Han var dermed beseiret.
22
Kampen hadde pågått i knapt 20
sekunder.
Da Dubois fikk armen frigjort igjen,
reiste han seg og løftet opp hånden til
Re-Nie som tegn på hans seier. Dubais
uttalte at han gjerne ville ha gjort en
bedre innsats, men at det var umulig
for ham å unnslippe. - hvis jeg hadde
gjort forsøk på fortsatt motstand,
hadde armen min brukket som en
kvist.
Tilskuerne, ca. 500 i alt, deriblant
mange sportsjournalister, var i aller
høyeste grad overveldet, og hendelsen
ble omtalt i avisene og gjort til
gjenstand for samtaler lenge etterpå.
I et foredrag fortalte docteur Pierre
Rosenthal i Societe Franco-Japonaise
den 18. mars 1907 om ovenstående
hendelse. I foredraget «Causerie sur le
Djiou-Djiss» forsøkte Rosenthal å beskrive
systemet etterat Re-Nie hadde
gitt en liten oppvisning.
Dr. Rosenthal uttalte:
«Jiu-jitsu er en kampsport som tar
sikte på å redusere motstanderens kraft
og bevegelsesevne ved smertepåvirkning.
Smertene bare øker ved forsøk
på motstand. Hode og lemmer blir
utsatt for press og vridning motsatt den
naturlige bevegelsesretning og tvinges
inn i en antifysiologisk stilling. Smertene
kan også fremkalles ved trykk mot
Ernst Regnier, en av de første som introduserte
jiu-jitsu/judo i Frankrike.
nerver og nervesentra eller også mot
andre sensible flater.»
Dr. Rosenthal fortsetter beskrivelsen
og går så over til å omtale systemets
kultus i Japan, samuraistanden m.m.,
forhold som jeg senere skal omtale.
I det hele tatt var interessen for
jiu-jitsu i tida 1900-1910 ganske stor og
dette forhold har trolig sammenheng
med den russisk-japanske krig. I
Tyskland. England og Frankrike kunne
man nesten daglig i avisene lese om
japanerne og deres innsats og ikke
minst kamphumør, det var mange
fantastiske historier som ble gjengitt.
I nevnte decennium ble det i
Frankrike i alt utgitt et 20-tall lærebøker
i jiu-jitsu. Den første kom i
1899, Emile Andre: L'art de se
defendre dans la rue, utgitt på Flammarionforlaget
i Paris. Re-Nie utga også
en lærebok: Les secrets du Jiu-Jitsu ,
Paclotforlaget, Paris 1905. Denne
boka utgjør et av de større arbeider,
175 sider med 37 illustrasjoner. Fotografiene
viser to herrer iført judogi som
demonstrerer øvelsene mot en bakgrunn
bestående av et blomstrete teppe
forestillende en hage. Re-Nie beskriver
20 øvelser, benevnt angrep, 3 av disse
angis å være dødlige. Øvelsene er hver
for seg ikke dårlig beskrevet, men utvalget
virker høyst tilfeldig. Bokens
innledning er omfattende og opptar
hele 70 sider. Selv om innledningen er
viet stor plass så inneholder den dessverre
ikke mye av faktiske opplysninger
om systemet, men det kan kanskje
sies å være beundringsverdig å kunne
skrive så meget om nesten ingen ting.
Re-Nie hadde ervervet sine kunnskaper
i London der det på begynnelsen av
1900-tallet fantes jiu-jitsu-institutter
som ble drevet av japanere, S. K.
Uyenishi, Miyake, Yokio Tani og
andre. Re-Nie forteller ikke hvem han
studerte hos, han oppgir bare å ha
studert 2 semestere a 3 måneder.
Treningen foregikk hver dag, undertiden
var det trening både formiddag
og ettermiddag.
Det er trolig at Re-Nies kunnskaper
svarte til grønt eller kanskje til blått
belte sammenliknet med kunnskapsnivået
på våre judokas i dag.
Et spørsmål er nærliggende å stille:
Var det jiu -jitsu eller judo som utgjorde
studieobjektet?
I Re- Nies bok var det vesentlig judoøvelser
som ble gjengitt, dog med
enkelte jiu-jitsuale innslag som f.eks.
håndleddsvridning. De ovenfor nevnte
japanere var alle judoeksponenter. og
den førstnevnte. Uyenishi. har i sin
bok. The Text-Book of ju-jutsu As
Practised in Japan. Being a simple
treatise on the Japanese Method of Seif
Dcfense (London 1936?). kun beskrevet
rene judo-øvelser - falløvelser er også
medtatt.
Uttrykket jiu-jitsu eller ju-jutsu som
mer ble brukt i engelsktalende land,
dekket begge fagområder, jiu-jitsu -
judo, men sistnevnte uttrykk ble ikke
tatt i bruk før ca. 1945.
Som nevnt utkom det i tida 1899-
1910 i alt noe over 20 lærebøker i
jiu-jitsu. Ikke alle var rene jiu-jitsu
bøker. men de inneholdt fragm enter av
både jiu- jitsu. judo og fransk boksing -
la savatte.
I dag vil den overveiende del av disse
bøker rent teknisk kunne karakteriseres
som slette. dårlig billedstoff,
rotete i oppbygningen. direkte misvisende
og til dels med livsfarlige instruksjoner
og nærmest latterlige treningsråd
f.eks. med hensyn til diet og
drikkemengder. Men det var tross alt
en begynnelse og mange judokas ettersøker
disse gamle bøker i dag. I judomagasiner
kan vi undertiden finne
eksempler hentet fra disse arbeider
med gjengivelse av de mest groteske og
absurde påstander. Et fe lles trekk ved
dem er den totale mangel på omtale av
falløvelser. I årene 19 11 -1944 utkom 8
lærebøker. a ltså en betydelig nedgang
som tyder på foll ende interesse. og disse
bøker fortjener stort sett samme karakteristik
k.
Det var denne øvelse, ude-hishigi-juji-gatame
som Ernst Regnier benyttet i kampen mot
bokseren Gwrges Dubois og som bragte judoutøveren
seieren.
S. K. Uyenishi, (til høyre) var en av de første Kodokattjapanere som seriøst underviste i judo
i London kort etter århundreskiftet.
23
Et lite unntak gjelder dog for
Fcldenkrais bøker.
I 1933 besøkte Jigoro Kano Paris og
han ble oppsøkt av den unge M.
Felden-krais som forela ham manuskriptet
til en lærebok i jiu-jitsu. Jigoro
Kano ville gjerne studere utkastet nærmere
og tok det med seg til Japan. Da
han et år senere kom tilbake til Paris
anbefalte han Feldenkrais å utgi manuskriptet
som bok. Den utkom så på
fransk med tittel: ~Manuel pratique du
jiu-jitsu, la defense du faible contre
l'aggresseur». Boka utkom på Chironforlaget
i Paris i 1953, 158 sider med 67
illustrasjoner. Denne boka omtaler en
del jiu-jitsu-øvelser, og særlig er forsvar
mot forsøk på knivstikk viet forholdsvis
stor oppmerksomhet. Forordet er skrevet
av Jigoro Kano som forteller at
manuskriptet opprinnelig ble skrevet
på hebraisk og senere oversatt til
fransk. Jigoro Kano sier videre at
Feldenkrais' arbeid om jiu-jitsu er et av
de bedre bortsett fra japanske lærebøker
i samme emne.
Feldenkrais ga også ut en liten lærebok
i judo, «A. B. C. du judo», Chironforlaget,
Paris 1938. Denne boka er
sannsynligvis den første rene lærebok i
judo og omfatter 64 sider. Han
gjennomgår falløvelser, kast, holdegrep,
strangulasjoner og kampregler. I
forordet takker Feldenkrais for all
hjelp han har fått av Mikonosuke Kawaishi,
likeledes takker han den japanske
ambasadør i Paris, Y. Sugimura,
for verdifull bistand. Tegningene er
utført av Jean Beaujean som senere
kom til å bli en av de beste franske
judokas.
Feldenkrais kom senere også til å
skrive flere lærebøker i jiu-jitsu (silent
killing) og særlig i judo på hebraisk,
engelsk og fransk. Her nevnes: «Higher
Judo. Ground Work», London 1952,
224 sider. Denne bok utkom også på
Fra Jiu-Jitsu Policier•, et enkelt fransk førkrigsarbeid.
fransk i 1953, under tittel: «Judo pour
ceintures noires», Chiron, Paris, 226
sider. Feldenkrais oppholdt seg etter
krigens avslutning i London hvor han
fortsatte sine judostudier ved «The
Budokwai» den eldste og meget ærverdige
engelske judoklubb som ble ledet
av japaneren G. Koizumi. Her utga
Feldenkrais i 1949 «Body and mature
behaviour», en vitenskapelig studie i
mentalfysisk koordinasjon der han ved
et par anledninger omtaler judo, falløvelser
og kontroll av hode/ hofte/ nedre
mageregion i relasjon til gravitasjonsloven.
I Paris ble det også fra 1920 og
utover periodevis gitt instruksjon i judo
ved «Sporting Club» av japanerne H.
Aida og K. Ishiguro som begge var høyt
dangradert ved Kodokanskolen.
Politiet fattet etterhvert interesse for
systemet. og hyggelig er det her å kunne
fotielle at en norsk politimann, Haakon
Schønning, demonstrerte jiu-jitsu ved
den franske politiskole i 1934, mens
han gjorde tjeneste i La Garde Republicaine.
Det har vært forholdsvis lett å følge
judo-sportens utvikling i Frankrike,
særlig fra 1950 og utover da den
franske judoorganisasjon fra dette
tidspunkt utga sitt offisielle informasjonsmagasin
som nå omfatter mangfoldige
tusen sider. En rekke andre
månedspublikasjoner ble også utgitt
for kortere eller lengre tid og det sier
seg selv at stoffutvalget her må
begrenses slik at jeg omtaler enkelte
sider. mens andre i og for seg viktige
hendelser bare berøres lett.
I 1934, under Jigoro Kanos besøk i
Paris fikk Feldenkrais noen Kodokanfilmer
av Kano, og han ble animert til å
arbeide for judo-sportens utbredelse i
Frankrike. Den japanske ambassadør
Sugimura. en meget interessert judoka,
skulle være hans støttekontakt samtidig
som han representerte Kodokanskolen.
Fra Feldenkrals' bok: ABC du Judo, - her en selvforsvarspreget øvelse.
Den brukes av politiet som «håndjernsgrep•.
24
Fra Jiu-Jitsu Club de France 1936.
I bakgrunnen tavlen som Kawaishi skrev på.
Den 20. september 1936 ble så «JiuJitsu
Club de Frnnce» åpnet i nr. 1, rue
Thenard. Fra dette tidspunkt var
arbeidet med organisert judovirksomhet
startet. et arbeid som 10-12 år
senere skulle få en eksplosjonsartet utvikling.
Klubbens navn indikerte at
jiu-jitsu ble dyrket. og det var nok til en
viss grad tilfelle i begynnelsen, men
judo overtok etterhvert og klubbens
navn ble senere endret til «Judo Club de
France». Klubben ble av forskjellige
grunner den mest betyd ningsfulle i
Paris. Den fikk fra starten av en meget
solid medlemsstokk, den hadde fremra
gende instruktører. den var base for
landslaget og de mest betydningsfulle
personer innen fransk judo var med lemmer
av «Judo Club de France».
Klubbens første medlemmer omfattet
noen av Feldenkrais nærmeste venner
og bekjente ved det franske radiuminstitutt.
Feldenkrais arbeidet med en
doktoravhandling om spenningsforholdet
i en generator under Fredric JoliotCuries
veiledning. Sistnevnte arbeidet
som leder for radiuminstituttet og både
han og hans frue, Irene Curie, overvar
av og til en treningstime. Når det gjelder
professor Joliot Curies befatning
med judo har jeg i «Constellation. le
monde vu en francais». no 6 for oktober
1948. funnet en artikkel av Francois
Ollier der denne skriver at . JoliotCurie
studetie fenomenet kiai i «Judo
Club de France» uten å kunne komme
fram til tilfredsstillende resultater.
En av forskningslærerne ved radiuminstituttet.
Paul Bonet-Maury. kom til
å spille den største rolle i fransk og
senere også i europeisk judoalt liv.
Litt forut for opprettelsen av «J iuJitsu
Club de France» hadde også en
annen gruppe kommet i gang med jiu jitsu-
trening. Gruppen som vesentlig
besto av israelere. henvendte seg til
Mikonsuke Kawaishi. han oppholdt seg
på denne tid i London. og anmodet
ham om å overta instruksjonen i deres
klubb i Paris.
Bonet-Maury var litt opptatt av den selvforsvarsmessige side ved judosporten. Her ser vi noen foto
med Bonet-Maury som torl i parader mot knivstikk.
Kawaishi etterkom anmodningen og
ankom Paris I. oktober 1935 og
begynte undervisningen i nr. 62, rue
Beau bourg.
Dermed var et merkelig eventyr påbegynt.
et eventyr rikt på gledelige begivenheter.
men også med mange
tragiske innslag.
(Forts. neste nr.)
Kawaishi var en stor og mektig mann som ikke
tålte noen form for motsigelser.
25
TRENINGSPROGRAM JUDO
ROMAN CHAIR SITUP:
Fest beina i f. eks. en ribbevegg. ligg på
en benk. kryss armene på brystet og
«kjør» situps.
INCLINE LEG DOUBLE:
Heis og senk som fig. viser. bruk skrått
underlag.
LAT MACHINE CURL:
Hvis ikke man har mulighet for trekkapparat.
kjør vanlig curl med manualer.
26
Tilrettelagt ved Knut E. Thomasrud
INCLINE BENT ARM DUMBELL
LATERAL:
Her brukes hantler. Man strekker
brystmuskulaturen godt ut til siden. og
sammen. Litt krokete armer.
SU PINE BENT ARM DUMBELL
PULLOVER:
Bruk også her en håndmanual. slik at
grepet blir smalt. Man ligger på benken
og senker manualen ned bak hodet. og
strekker opp slik at armene er strake
over brystet.
BARBELL CLEANING:
Utgangsposisjon er slik som fig. 1 viser.
Fest grepet i ca. skulderbredde. se
frem. rett i ryggen. Dra så manualen
opp og frivend stangen slik at den blir
liggende som fig. 2 viser. Senk så
manualen tilbake til utgangsposisjonen
for neste repetisjon.
Husk se rett fram, rett i ryggen,
rompa ned.
Dette treningsprogrammet er ment
som et tillegg til det tidligere «generelle
» treningsprogrammet. og er mer
beregnet for styrking av teknikker nede
på matta.
Øvelsene er plukket ut slik at de er
gunstige generelt både for holdeteknikker
- kveleteknikker - armbendteknikker
og frigjøringsteknikker.
Heller ikke her har jeg satt opp noen
oppvarming. da jeg mener at hver
enkelt får velge sin oppvarming. Men
vær nøye med oppvarmingen (ca.
10--20 min.) og husk også denne
gangen å være forsiktige med ryggen.
Disse øvelsene er ment å kjøre med 6
repetisjoner i 3 sett. Ca. 1/2- 1 min.
pause mellom hvert sett (max 3 min.).
Vektene skal heller ikke være tyngre
enn at dere i siste sett av hver øvelse
skal kunne greie 10 repetisjoner. Greier
dere mer enn 10. kan dere legge på mer
vekter.
Bli også her kjent med hver øvelse
først og bli kjent med vektene før dere
begynner belastningen. Husk ryggen.
Spesielt her i øvelse 6.
Rist tilslutt ut. og ta en velfortjent
dusj.
Kilden for programmet er: Weight
Training for Championship Judo av
Donn. F. Draeger og lsao lnokuma.
Fortelling fra virkeligheten
Dramaet utfoldet seg i disse Idylliske omgivelser på plassen foran musikkpaviljongen.
Alle respektable ukeblader bringer
en fortelling fra virkeligheten, så også
merl Norsk Jurlo. Fortellingen er denne
gang hentet fra redaktørens ungdomstid:
Det var omkring St. Hans i 1945 eller
i 1946, jeg satt sammen med en venn og
et par unge damer på en benk i Kulåsparken
i Sarpsborg. Det hadde nettopp
vært avholdt en av de tradisjonelle
onsdagskonsertene og det var ved
21-tiden at en ung, og ikke helt sober
herre blander seg inn i vår samtale på
en etter vår oppfatning høyst upassende
måte.
Min gode venn fant å måtte anmode
inntrengeren om å fortsette videre, men
denne utsøkt høflige henstilling ble tatt
opp på en meget ublid måte.
Den fremmede herremann (som vi
kjente både av utseende og av navn) gir
seg da til å denge løs på min venn som
er nødt til å reise seg fra benken for
lettere å kunne unnvike slagene. Min
venn er deretter på retrett over plassen
forfulgt av den ikke helt ukjente
person.
Jeg syntes for min egen del at det var
på tide for meg å komme ham t il assistanse.
De to unge piker som satt sammen
med meg. var vel også av samme
mening selv om de ikke sa noe. Kort
sagt, jeg ble tvunget til handling -
høyere makter må vite at jeg hadde
liten lyst.
Jeg var nemlig av den forsiktige
type, press i buksen tras i etterkrigstidens
tekstilmessige vanskeligheter,
slips og absolutt rett hårskill på hodets
venstre side.
På denne tida hadde jeg - heldigvis
for meg- studert jiu-jitsu. Grep, kast
og instruksjoner for gjennom hodet
mitt der jeg i et forholdsvis rolig tempo
fulgte etter den aggresive kombatant
som nå befant seg med ryggen vendt
mot meg. Billeder og gode råd fra
Haakon Schønnings lærebok: Selvforsvar,
jiu-jitsu og politigrep, Viking
Cronholm: Jiu-Jitsu Tricks, og fra Sam
Melberg's bok: Jiu-jitsu, knep og
parader til selvforsvar, flimret i rasende
fart forbi mitt indre øye.
Jeg hadde også på den tida lest
Haakon Schønnings bok «Razziar i
Shanghai» der han bl. a. forteller om en
jakttur som han foretok sammen med
en engelsk kollega i Shanghai Municipal
Police. Under denne jakttur ble de
begge tatt til fange av kinesiske
banditter. de ble fratatt mesteparten av
sine klær. bakbundet og t att med til en
leir trolig med det for øye at bandittene
skulle forlange løsepenger for dem.
I nattens mulm og mørke klarte en
av dem å komme seg løs fra repene
hvoretter han listet seg inn pa den
sovende vaktpost og rnskadeliggjorde
ham med et jiu-jitsu kvelertak».
Kunne dette være noe for meg? Jeg
hadde øvet meg på den såkalte halslås
eller hadaka-shime som Haakon
Schønning beskriver i sin bok {Selvforsvar
». Jeg hadde også testet grepet
grundig på en av mine gode skolevenner
i et frikvarter.
Testingen foregikk således: jeg festet
grepet rundt halsen på min venn - han
var kjent som en hardhaus, ufølsom for
smerte - hvoretter han skulle forsøke
å komme seg løs. Jeg syntes nok at min
venn forholdt seg unormalt passiv
under testingen og klemte kanskje litt
hårdere til - men intet skjedde. Mine
skolekamerater som sto rundt oss for å
beskue det hele antydet at jeg burde
slippe. Dette var en meget fornuftig
antagelse, og mitt forsøksobjekt fortalte
hostende at det var liten vits i å
forsøke å komme seg ut av grepet. Her
må jeg få lov til på det kraftigste å
advare mine lesere mot en hver form for
testing eller demonstrasjon av judogrep
eller kast utenfor dojo.
For å komme tilbake til den aktuelle
situasjon så var det akkurat tanken på
hadaka-shime jeg festet meg ved.
Jeg gikk til aksjon: armen rundt
halsen, inn nied et fotstøt i kneleddet.
Urostifteren knelte ned hvoretter jeg
presset egen brystkasse fram mot hans
bakhode.
Etter å ha klemt til i noen sekunder,
reiste jeg gutten opp. Han begynte så å
gråte og syntes det var unfair av meg å
angripe ham bakfra. Jeg svarte ham da
ganske rolig at han gjerne måtte
angripe meg forfra så skulle han også
få svar på tiltale fra denne posisjon.
Uromakeren hadde naturlig nok ikke
lyst til å prøve seg mer og det hele endte
i fred og fordragelighet.
* Man må av og til møte hårdt med
hårdt. men en må alltid sørge for å
unngå brutalitet. Gjør man det , setter
man seg i respekt og vinner nye venner.
Når vi nå møtes en sjelden gang i
byen. stopper vi begge opp og får oss en
hyggelig prat i all enkelhet.
K.S.
27
Judopropagandastevnet VÅRSPRETTEN 1980
En av de som alltid er «Fightervillig• er Tom W.
Rustad. Han ble denne gang nr. 3 i sin
vektklasse, etter å ha tapt for gullvinneren, Patric
Gullberg, JK BUDO, Gøteborg.
Norsk Judo og Jiu-Jitsuklubb jobber
hardt for å få sitt ungdomsstevne for
gutter inn i en tradisjon, og med årets
stevne er de på svært god vei. Stevnet
hadde samlet 280 påmeldte deltagere
fra i alt 28 forskjellige klubber -
hvorav 6 svenske. Med 35 strykninger
av forskjellige grunner ble det totalt
245 deltagere som skulle kjempe om 41
medaljer i de 11 oppsatte klassene.
Arrangørklubben stilte selv med 37
deltag~re, men BUDOSØR fra Kr.sand
hadde fått med seg hele 24 - og det
tyder jo på en enormt fin rekruttering
på Kristiansandklubben. Forøvrig var
det deltagere fra Lillesand i sør til
Tromsø i nord, og fra Bergen i vest til
svenskeklubben Kristinehamn i øst. 17
av de deltagende klubber greide å dele
de 41 medaljene som ble delt ut, og det
er jo en ganske gledelig spredning.
Stevnet ble prikkfritt gjennomført på
4 kampmatter, og det er første gang at
det ble brukt et så stort matteareal for
kampavvikling i Norge. Det ligger
imidlertid et enormt arrangørarbeide
bak et slikt stevne, og der skal NJJK ha
ros for sin gode planlegging - og da
spesielt den relativt lille kjærne av
entusiaster i klubben som er ildsjelene i
grunnarbeidet.
Det var jo forøvrig også gledelig at
Røde Kors hadde så lite å gjøre under
stevnet. De måtte nærmest «vekkes» de
få gangene det dukket opp litt neseblod
- og noen andre små skader.
28
Gull Sølv Bronse
Gøteborgs JK 3 1
Judokl. BUDO 2 1
NJJK 1 2 4
Fredrikstad 1 1
Resultater Marienlyst JC 1 1
Vennesla JK 1 1
klubboversikt: Rykkin JK 1 1
Sandefjord JK 1 1
Ippon JK 1 2
Trondheim JK 1 1
Kristinehamn JK 1
BUDO-Drammen 1
BUDOSØR 4
Bergen JK 1
DrammenJC 1
JK Hontai, Karlstad 1
Sofiemyr JK 1
~ I
~-
Ronald Langsholdt ble NJJK's eneste gullvinner i klasse -58 kg.
Fra venstre sølvvinner Roy Bårdsen, BUDO-Drammen, gullvinner Ronald Langsholdt, NJJK, og de 2
bronsevinnerne fra BUDOSØR Sven Inge Heggnes og Hans Jørgen Vik.
Første drammenser med svart
belte i judo
GO-DO.
~styrkens veg». Å bruke sin styrke
mot motstanderens styrke. Dette kan
ikke alltid unngås i kamp, men en bør
helst unngå motstanderens direkte
angrep ved å vike og så angripe når han
er i en svak posisjon Ufr. JU prinsippet).
Go-Do kan sies å være det motsatte av
JUDO.
Thor Kirksæther. Drammen Judo
Club. ble den første utøver fra Drammen
som greide svart belte i judo. Dette
skjedde nylig under forbundsgradering
foran de kritiske øyne til Teknisk
Komite i Norges Judoforbund.
Prestasjonen blir ikke mindre ved det
faktum at Thor Kirksæther nettopp
har passert 50 år. (22. oktober).
Han har vært den ubestridte kapasitet
i judo i Drammen siden han var med
på å stifte Drammen Judo Club i 1972
- den første judoklubb i Drammen. og
har siden vært formann og trener i
klubben.
- Selvfølgelig har jeg nådd et mål
rent personlig. men jeg håper at dette
først og fremst vli bety mye for klubben
som etterhvert har fått fram flere utøvere
som ligger på et høyt plan teknisk
sett. Foreløbig har vi ikke de store
sportslige resultater å vise til. men dette
tror jeg først og fremst skyldes det
faktum at det er stor gjennomtrekk
blant medlemmene, særlig på begynnernivå.
Det ser slik ut at når det gule
beltet er oppnådd. da er målet med
judo nådd. Vi mister mange talenter på
denne måten. Derfor må vi stole på de
mer garvede utøverne som i stor grad er
engasjert i instruksjonsvirksomhet og
som ikke da får særlige muligheter til å
utvik le seg selv som konkurranseutøvere.
- PR-messig tror jeg det har
betydning at en klubb kan skilte med et
sv art belte. Dette kan da stå som et for bilde
og en inspirasjonskilde for de
yngre og lavere graderte.
Haakon Hallingstad.
Kort BUDO leksikon
GO-KYO-NO-W A'ZA
Go-Kuo-No-Waza er fem (go) instruksjonskurs
som består av representative
kast utvalgt av de mange eksisterende
judokast. Utvelgelsen er
basert på dynamikk, taisabki-mønster,
ukemi og kuzushi. Kursene består av 8
kast hver og omfatter altså 40 kast. Gokyoen
ble utformet av Jigoro Kano
sammen med en del andre i 1896 og ble
revidert i 1920 av et dusin av de store
mestere. Siden har den vært uendret.
GO-NO-SEN.
Kampinitiativ hvor motangrep starter
i samme øyeblikk som motstanderen
begynner sitt angrep.
GOSHI.
Hofte (Koshi).
GYAKU.
Omvendt, motsatt.
GYAKU-GEKI.
Motangrep.
Frimerker
Samler du på frimerker? Vær oppmerksom
på at det i Japan utgis
frimerker med judomotiv. I denne
serie finner vi kastet (kata-guruma»
avbildet.

THE EIGHTH NATIONAL ATHLETIC MEETING

Treningssamling
i Østfold
Østfold Judoutvalg avholdt 15. des.
1979 treningssamling i Moss med 63
juniordeltakere. Vi ser den yngste av
dem. Lena Thomasrud. 4 år. sammen
med kretsinstruktør Tore Willy Adamsen.
Lena er litt betenkt over å sku lle
møte st ridskamerater fra Moss og
Fredrikstad. Godt å vite at både
mamma og pappa er tilstede.
29
VM JUDO,
Denne mønstringen av verdens beste
Judoka ble på alle måter et vellykket
arrangement. Det Franske Judoforbundet,
FFJDA ga virkelig en oppvisning
i hvordan det bør gjøres og sørget
for en tvers igjennom prikkfri avvikling.
Den forsinkede norske delegasjonen
ble f. eks. møtt på flyplassen to
timer etter midnatt og loset fram til
hotellet. Transporttjero.esten funksjonerte
knirkefritt og resultatservicen var
enestående. I tillegg til den omfattende
TV-dekningen, ble kampene også
overført direkte på hotellets TV-nett,
hvor de også ble vist flere ganger i
reprise, for de som ville studere teknikkene.
Sakkyndig publikum
Selve arrangementet var lagt til en
hall som rommet 5-6000 tilskuere
rundt 2 konkurranseareal. Fra første til
siste dag var den fullsatt med et meget
sakkyndig, entusiastisk, men likevel
objektivt publikum. Naturligvis var det
enorm understøttelse for de franske
deltakerne, men når de ble beseiret,
fikk motstanderen også en dundrende
applaus. Endo, Fujii og naturligvis den
franske gullmedaljevinneren Patrick
Rey, fikk langvarige, stående ovasjoner
under seiersseremonien og selv den
garvede, rutinerte Endo måtte som
følge la tårene få fritt løp. Sympatisk.
30
Paris 6.-9. des. 1979
Fotografiene viser Petter Lind - Onmura.
Kyrre Johnsen
UJevne UF -dommere
Ikke alle grønnjakkede HF-dommere
var like heldige med sine avgjørelser og
måtte finne seg i utvetydige reaksjoner
fra publikum. I kampen Schnabel -
Kuznetsov, åpen klasse, ble Schnabel
åpenbart dømt bort av kant-dommerne.
En av dem måtte ved neste
innsats kalles ut igjen for å berolige
publikum. Den andre ble først tatt til
nåde igjen etter at han korrigerte en
avgjørelse i disfavør av en franskmann.
V åre deltakere
Petter Lind, Kai Otto Nilsen og
Eivind Brauer skulle representere de
norske fargene, men Eivind skadet seg
og kunne ikke delta.
Kai Otto, vår lovende junior i klassen
- 78 kg, fulgte et profesjonelt opplegg,
og virket kald, rolig og overlagt, men
likevel tent da han gikk ut på matta.
Hans motstander.' den kjempesterke
bulgareren Petrov, klarte i de første
sekundene å overraske et par ganger
med Koshiki-daoshi og scoret to ganger
Koka. Deretter fikk Kai Otto mer og
mer tak på kampen og førte an, både
oppe og nede. Ett minutt før slutt, i en
Fotos ved Teo Lehtimiikl.
bakkamp etter et angrep fra Kai Otto,
ble han vel litt for ivrig og merket ikke
det fryktede «russiske» Juji-gatameangrepet,
som er så uskyldig i første
fase. En stund så det likevel ut til at
han skulle kunne avverge dette, men så
klarte Petrov å få kontroll med venstre
legg - - -. Litt mer rutine, bedre
teknikk og utfilte kombinasjoner, så vil
Kai Otto slå igjennom internasjonalt.
Men mange rutinerte kjempere, bl. a.
sølvmedaljevinneren Delvintg, måtte gi
tapt for slike sterke Juji-gatameangrep.
Petrov var merket av kampen,
og tapte neste kamp på dommeravgjørelse
mot den uthvilte, rutinerte sveitseren
Hagmann, som kunne holde høyere
tempo enn Petrov.
Petter Lind klarte ikke helt å få nervene
under kontroll, og fant ingen innstilling
mot den sterke brasil-japaneren
Onmura. Onmura angrep direkte med
Tani-otoshi og scoret flere ganger med
denne teknikken. Men etter hvert fant
Petter tilbake til sin rutine og gikk
tiden ut. Onmura tapte neste kamp,
også på dommeravgjørelse, og dermed
var det ingen mulighet mere for Petter.
Men han har sikkert høstet verdifulle
erfaringer som han kan bruke både
som aktiv og som trener.
Ellers kan det nevnes at Biedron
tapte sin andre kamp, mot den før
nevnte Delvintg. Den første rekvalifiseringskampen
vant han, men skadet
seg og måtte gi walk-over for neste
kamp.
Stor bredde
Bredden er etter hvert blitt stor innen
Judosporten. Mange favoritter møter
uventet sterk motstand, eller måtte gi
opp overfor helt ukjente navn fra nye
Judo-nasjoner. 14 nasjoner tok medaljer.
Regner man med 5. plass, var
det 21 nasjoner på poengplass. Med
poeng fra 4 til 1, vil maks. poengtall
være 32 for 8 gullmedaljer. Etter denne
skala har vi følgende rangering mellom
nasjonene:
Japan 22 p., Frankrike 19 p .. USSR
15 p., Korea 7 p., DDR 6 p .• Italia 5 p.,
Belgia og England 4 p., Joguslavia 3 p.,
5 nasjoner med 2 p. og 6 nasjoner med
1 p.
31
Prosentsatsen gjelder for tiden for
HØYRENTESPARING i Kreditkassen.
Det er et lønnsomt tilbud for alle som har
penger å plassere eller vil spare på lang
sikt. Du kan ta ut penger når du vil,
men banken beregner for tiden 4 %
uttaksgebyr av hvert beløp. Det er ingen
oppsigelsestid.
Kom innom for å få flere opplysninger.
Denne spareform er så lønnsom at
du bør komme i gang snarest.
Høyrentesparing
I( l(REDITl<ASSEN
-bank for folk flest
Crntraltryk lcrriet , Sa,pJbotg