Norsk Judo, nr. 1 – 1977

  • Version
  • Download 902
  • File Size 12.46 MB
  • File Count 1
  • Create Date 22. januar 1977
  • Last Updated 12. april 2017

Norsk Judo, nr. 1 - 1977

NYHET!
FOR Å TILFREDSSTILLE DEN
STADIG ØKENDE INTERESSEN
FOR BU DO-SPORT LITTERATUR -
HAR VI I SAMARBEID MED
NORGES KARATE FORBUND OG
NORGESJUDOFORBUND -
SAMMENSATT ET UTVALG PÅ 67
FORSKJELLIGE ALM EN
ANERKJENTE BUDO-SPORT
BØKER.
FORUTEN ET STORT UTVALG, TILBYR
VI BØKENE TIL MEGET
GUNSTIGE PRISER.
I UTGANGEN AV OKTOBER VIL
ALLE KLUBBER FÅ TILSENDT
RIKELIG MED SPESIALBROSJYRER
OG BESTILLINGSBLANKETTER.
v;rvan der heijden
ROMERIKSGATEN 41 N- 2000 LILLESTRØM TELEFON (02) 713125 IMPORT - EKSPORT
Laget av Informasjonskomiteen i NJF. Til rettelegger: Dag Hodne. Trykk: Joh. Nordahls Trykkeri. Oslo
NORSK !Nr. 1 -1977 - Kr. 5,-1
Medlemsblad
for Norges Judo Forbund
VI KAN Gl DEG
DE BESTE TILBUD
• • • på drakter, beskyttere
og ellers alt nødvendig
utstyr til JUDOTRENING.
Vår illustrerte katalog
med prisliste sendes
mot innsendelse av
kr. 2,00 i frimerker.
~G)(D[i31]Q ffiK!)~[! rmi
Europas ledende produsent og ~
leverandq>r av budoartikler .
AGENTUR FOR NORGE:
UTSTYR FOR JUDO - KARATE-JIU-JITSU-AIKIDO- KENDO
BOKS 7121 - HOMANSBYEN- OSLO 3
TLF. (02) 379780 - (02) 102617 - (02) 705467
Redaktøren har ordet:
EN DØGNFLUE?
Under denne overskrift har jeg gjort meg følgende notat. I første
omgang vil Informasjonskomiteen satse på å få utgitt 3 nr. av «Norsk
Judo» denne sesongen. Om bladet skal komme ut oftere i bedre
fasong, avhenger i stor grad av hvor flinke klubber og enkeltpersoner
er til å levere stoff og bilder som kan trykkes i bladet. Dette bladet du
nå holder i handa var planlagt ferdig allerede i september. At skrivekløen
er plagsomt stor utover i klubbene er løgn å si. Det vises tydelig
på mangelen av innsendt stoff. Vi fire i I.K. er fo rholdsvis ferske i
judosammenheng. Derfor er vi avhengig av hjelp. Det er ikke til å
undres over at vi foreløbig har fått liten respons på arbeidet vårt. I.K.
føler at det hersker en viss skepsis til dette foretakende. Er dette
bladet også en døgnflue? Man har jo endel erfaring fra tidligere i så
måte.
Mesteparten av stoffmengden i dette bladet er produsert av I.K.
Ettersom vi i I.K. har begrenset kapasitet på grunn av arbeid og
skolegang (hvem har ikke det) kan vi ikke være alle steder og dekke
forskjellige arrangement. Derfor er vi som nevnt innledningsvis sterkt
avhengig av at stevnearrangører i stør re grad enn hva som nå er t ilfelle
gir pressen opplysning om hva som skjer. Dette kan skje i form av
referat og pressemeldinger. D.v.s. at pressen får informasjon om judo.
Medlemmene av I.K. er alle som en bosatt i Drammen, og det er
derfor soleklart at vi vanskelig kan dekke arrangement andre steder
enn i Oslo-området særlig ofte. Klubbkontakter etterlyses. Dette bør
være en oppgave for hver enkelt klubb å finne fram til personer som er
interessert i en slik jobb.
Bladet er judosportens kontaktorgan, et forum for kommunikasjon
mellom merl lemmene. For å forhedre kvaliteten på «Norsk J11do», er
det viktig at leserne kan komme med kritikk. Ros eller ris. Kritikken må
iall efall være saklig og begrunnet.
Haakon Hallingstad
ADRESSELISTE 1977 /78
STYRET OG KOMITEER I NORGES JUDOFORBUND
NORGES JUDOFORBUND
Hauger skolevei 1 Tlf. sentralbord 02/13 42 90
1351 RUD Tlf. etter kontortid 02/ 13 46 95
STYRET:
Formann:
Nestformann:
Sekretær:
Styremedlem:
Styremedlem:
TEKNISK KOMITE:
Medlem:
12)
Medlem:
Medlem:
Rune Neraal
St. Olavsgt. 13
OSLO 1
Tlf.
P. 02/11 44 03
K. 02/55 59 80
Wenche Andreassen P. 02/15 58 38
Statsråd Mathiesensv. 6 B K. 02/26 65 19
OSLO 6
Mona Ekeheien
Høyrabben 3
Leilighet 106
1300 SANDVIKA
Preben Holst
Akersborg Terrasse 24
OSLO 8
Jan Faye-Lund
Ujordet 2 A
1343 EIKSMARKA
Hans Badertscher
Bergslia 19
OSLO 8
Petter Buchmann
OSLO 11
Morten Yggeseth
Erich Mogensønsv. 9
OSLO 5

DOMMERKOMITE (DK):
Medlem: Atle Lundsrud
Øverbergveien 39 A
1315 NESØYA
Medlem: Terje Gran
Kongeveien 24
1412 SOFIEMYR
P. 02/54 81 72
K. 02/53 21 14
P. 02/80 91 24
K. 02/414500
Medlem: Hans Petter Andreassen P. 02/15 58 38
Statsråd Mathiesensv. 6 B K. 02/13 42 90
OSLO 5
KONTROLLKOMITE:
Medlem:
Medlem:
Atle Lundsrud
Øverbergvn. 39 A
1315 NESØYA
Gunnar Winther
Fayesgt. 9
OSLO 4
P. 0 2/54 81 72
K. 02/53 21 14
P. 02/46 54 11
Styret i jubileumsåret: Fra venstre: Preben Holst, Mona Ekeheien, Rune DOMSUTVALG:
Neraal, Wenche Andreassen og Jan Faye Lund. 1. Torkel Sauer
Rosenborggt. 13 B
OSLO 3
Informasjonskomiteen i Norges Judoforbund består av: Fra venstre: Haakon
Hallingstad, 27 år, arbeider på psykiatrisk sykehus, Drammen Judo Club.
Margrete Horten, 26 år, skoleelev, Drammen Judo Club. Bjørn Huseby, 27 år,
studerer jus., Drammen Judo Club. Lasse Einarborg, 27 år, arbeider i bank,
Drammen Judo Club.
APPELUTVALG:
1.
VALGKOMITE:
1.
ANLEGGSKOMITE:
Henrik Lundh
Oscarsgt. 31
OSLO 3
David Eastwood
Kvernhuslia 36 A
4600 KRISTIANSAND
1. Wim v. d. Heijden
Romeri ksgt. 41
2000 LILLESTRØM

Judo i historisk perspektiv
Av Rune Neraal
Ved et jubileum av enhver art, er det en
inngrodd tradisjon åta et ti lbakeblikk på
den historiske utviklingen. Derved er det
lettere å se perspektivet framover.
Historien og arven fra grunnleggeren
Jigoro Kano (1860-1938) viser at judo er
en livsfi losofi like mye som en sportsgren.
Allerede på 1600-tallet ble j iu-jitsu
utøvet av kinesiske munker. Kast, slag,
spark, kvelninger og bend ble brukt for å
uskadeliggjøre en motstander. Tradisjonene
går antagel ig tilbake til den
mytologiske oldtid. Senere ble teknikkene
brukt av samura iene i det japanske
riddervesen.
4
Jigoro Kano studerte i f lere år j iu-jitsu
hos kjente mestere, før han i 1882 åpnet
sin egen skole Kodokan. Han innførte
også begrepet judo, som kan oversettes
med: «den myke vei». Ved å gi etter kan
motstanderenovervinnes. En motstander
som bruker all din kraft mot et vikende
mål, vil bringe seg selv ut av balanse,
og vi l ha reduserte mulighetertil å
motstå et angrep fra en ny vinkel. Dette
prinsippet kan videreføres til den int ellektuelle
og moraske kraft og danne
grunnlaget for en livssti l. Judo er i videreført
betydning veien til både åndelig
og fysisk utvikling.
Judo trenes i hovedsak på to måter,
enten ved Kata (form) el ler Randori (fri
øvelse). Det er særlig ved hjelp av Randori
at den mentale styrken trenes. Randori
eren kamp mellom to personer hvor
alle midler benyttes innenfor de skrevne
regler for judo. Det kreves intens oppmerksomhet
og konsentrasjon for å utnytte
motstan derens svake sider i riktig
øyeblikk. For å lære bruken av ri ktig angrep
ti l rett tid, kreves hurtige avgjørelser
og øyeblikkelig aksjon. Uten denne
evnen, mister man muligheten både t il
angrep og forsvar. Ved at man aldri kan
forutsi motstanderens handlinger, utvikles
en mental årvåkenhet og iakttagelsesevne
som kan være til nytte i
mangt mer enn på treningsmat ta.
Også en svakere motstander bør man
unngå å beseire ved hjelp av helt innlysende
fordeler som styrke, makt o. I.
Motstanderen vil bare innse sitt nederlag
når det er resultatet av helt logiske prinsipper.
Mest mulig effekt med minst mulig
kraft, er et prinsipp man lærer i Randori.
Mange lar seg lett hisse opp av
bagateller, men når man forstår at opphisselse
er unødig tap av energi, vil en
judoutøver unngå slik oppførsel.
Gjennom det som her kort er nevnt,
har Jigoro Kano påpekt den store forskjellen
mellom Judo og riddertidens
jiu-jitsu.
Jiu -jitsu ble antagelig først kjent for
europeere ved Boxer-oppstanden i Kina
1894-1901 , hvorfra asiatiske nærkampteknikker
er beskrevet. Jiu-jitsu
ble demonstrert i 1901 på variete i London
og av omreisende sirkus. Etterhvert
ble det dannet klubber i en rekke land i
Europa. I 1932 ble EJU (E uropeiske judounion)
dannet og i 1951 IJF (Internasjonale
judoføderasjon).
Forløperne til judo i Norge var Sam
Mel bergs institutt, som ble startet under
krigen og som underviste i ji u-jitsu. Videre
ble nærkampteknikke r t rent i Milorg
under ledelse av lngebrikt Solum.
Henrik Lundh regnes som judosportens
grunnlegger i Norge etter starten i 1950.
Som første offisielle judoklubb i Norge,
ble Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb
stiftet i 1960. Norges Judoforbund ble
dannet i 1967, og i 1969 ble det første
norgesmesterskap avholdt. Judo var
med i de olympiske leker for første gang
i Tokio i 1964.
Pr. i dag er klubber med ialt ca. 4000
medlemmer tilsluttet Norges Judoforbund.
Judo l igger med sine 8- 9 millioner
utøvere blant verdens åtte største
idrettsg rener.
Vi besøker
HENRIK LUNDH
I forbindelse med Norges Judoforbunds 10-års jubileum fant IK det naturlig at en
av pionerene i norsk judo får komme til orde. To fra IK møtte opp hos Henrik Lundh
hjemme i hans egen hule medbringende fotoapparat og båndopptaker. En kan jo
tenke seg hvilke problemer IK har hatt når vi skulle sette oss ned etterpå og
komprimere 2% times lydbåndsintervju ned til denne artikkelen. Vi lar Henrik
Lundh selv få berette om judosportens utvikling i Norge:
- «Det hele begynte nokså forsiktig under
den 2. verdenskrigen, da vi var to-tre
stykker som fikk opplæring i selvforsvar
under lngebrikt Solums ledelse. Dette
var i MILORG og vi trente sevfølgelig
illegalt.Dette vakte min interesse for
selvforsvar og så oppdaget jeg at Sam
Melberg drev et se lvforsvarsku rs,
meldte meg på og drev på med dette
under krigen. I 1944 måtte jeg over ti l
Sverige, men der var det ingen mulighet
for meg til å trene i det hele tatt. Etter at
krigen sl uttet re iste jeg ti lbake til Norge
igjen, og kom over en bok som het «Modem
Judo», skrevet av Ch. Yerkow og
inneholdt bare venstreteknik ker. Dette
var i 1947. Deretter tok det altså 3-4 år
før jeg fikk samlet et par-tre stykker
rundt meg. - Noe som skulle forestille et
skulderkast. Vi prøvde oss frem, f orkastet
alt sammen og begynte på nytt
igjen. Jeg var årlig nede i Danmark. Der
kom jeg i kontakt med in instruktør som
het Kringleback, hvis kone lærte meg
hvordan jeg skulle sy judodrakter. Disse
ble solgt med en liten fortjeneste som
tilfalt vår vordende klubb.
Impulser utenfra manglet
Grunnlaget for judotreningen var, som
man sikkert kan fo restille seg, meget
tynt. Vi manglet impulser utenfra og baserte
oss på selvstu dium. Hos Sam Melbergs
institutt fortsatte treningen med
liv og lyst. Etterhvert kom fler med. Kan
nevne: Torkel Sauer, Ombudstvedt,
Emil Lund, Fr. Konow, Olav Knutsen,
Førland og Engebretsen.
Det var omtrent i 1952 at en instru ktør
fra Budokwai i London kom til Norge på
sommerferie. Han lærte vi mye av.
Engelskmannen, han het forøvrig Erie
Miller, kom også til Norge sommeren
etter, og da fikk vi tatt opp en 8 mm fi lm
som Gunnar Foss nå har. Den filmen har
nok et visst komisk preg over seg!
NORSKJUDOS
FRAMTID?
Jeg er imponert over hvordan ju do
har utviklet seg her hjemme.
Det eren positiv utvikling som har
funnet sted. Arbeidet med å utdanne
kvalifiserte judoinstruktører
må prioriteres høyt. Det bør
også satses mye på å bygge opp
et godt miljø, treningsmessig sett.
Hittil har judo vært for mye konsentrert
omkring Oslo-området,
men jeg registrerer en tilfredsstillende
økning i interessen for judo
utover i distriktene. Her tror jeg
at det er viktig at klubbene selv
søker å styrke konta/ten med de
lokale aviser for på den måten å
gjøre sporten mer kjent.
mengdevis med høvelspon som ble
brukt som underlag og tråkket ned.
Dette spente vi en presenning over.
Snøballen begynner å rulle!
Ar null i norsk judo er vi kommet fram til
må være 1952. Fra da skilte vi mellom
jiu -j itsu pg judo. De tid lige 50-årene ble
det av naturlige grunner ikke så overvettes
mye kasttrening, derfor ble vi nok
nærmest for spesial ister i Ne-waza å
regne. Særlig var det nok Torkel Sauer
som fremhevet seg i så henseende. Om
vi hadde mange problemer av forskjellig
art, greidde ikke dette å ødelegge gløden
og interessen for judo.
- Etterhvert var vi bl itt en fi n, sammensveiset
gjeng. Av en eller annen
grunn ble vi kalt for« The Gangsters». Vi
var rundt ti stykker, og i 1956 deltok ni av
oss på en treningsleir i judo i Danmark.
Her ble det arrangert en høyst uoffisell
landskamp mot danskene som vi var
ubeskjedne nok t il å vinne! Ja, det var i
sannhet en artig tid! Den første graderingen
fant sted året 1954. Torkel Sauer,
Per Ombudstvedt og jeg greidde kravet
til blått belte. To år senere, altså i 1956
ble vi gradert sort. Det skjedde under
nevnte treningsopphold i Vingsted
Danmark.
N.J.JK. stiftet 12. okt. 1960
Nå fant vi tiden moden for å utvide virksomheten.
Vi kunne nå også påta oss
instruksjon. Etterhvert var vi blitt fler -
studenter de fleste-vi knyttet kontakten
med Oslostudentenes Idrettslag. Det var
i begynnelsen av 60-årene. Penger
sparte vi med henblikk på fremtidige
mattekjøp. Rismatter ble bestilt fra Japan.
På grunn av gode kontakter slapp vi
å betale frakten for mattene. Vi stiftet
klubb og den fikk navnet: Norsk Judo og
Jiu-jitsu Klubb. Den er således den
eldste klubben i landet. Etter å ha benyttet
lokalene i Bislet Bad i noen år,
måtte vi ut og fl yttet virksomheten til
Halt ings skole. Etterhvert vokste klubben.
Norges Judoforbund ble stiftet med
Torkel Sauer som president.
Treningsmetoder
Treningen ble i gamle dager lagt opp sl ik
at vi alltid hadde minst 20 minutters hard
gymnastikk før judotreningen st artet. Vi
spi lte grammofonplater med «gammeldans
» som akkompagnement, for vi
syntes at det var viktig å få rytme inn i
kroppen.
De første årene var vi sikkert for treningsnarkomane
å regne. Vi trente ti logmed
på julaften! Det gikk mange år
før vi fikk skikkelige matter å trene på.
Om sommeren trente vi på grønne plenen.
De fø rste årene benyttet vi en
sprukken, gammel brytematte som Melberg
hadde. Men den holdt jo ikke evig.
Derfor fikk vi ordnet det slik at vi fikk tak i Henrik Lundh, 4. Dan, Æresmedlem i NJF. Høyest gradert i Norge.
5
NORGES RANKING 1969-1976
Lettvekt, Weltervekt, Mellomvekt, Lett-Tungvekt, Tungvekt
Åpen klasse og Lag
Av Dag Hodne for NJF
Norges Rankingen er ranket i de·6 enkle klassene L, W, M,
L-T, T og Åk individuell + Lag. Det er også tatt med klubb
lags ranking. Rankingen går fra 1969 til 1976 og alle som har
fått plassering blant de 3 beste er med. 1. plass gir 40 poeng,
2. plass gir 30 poeng og 3. plass gir 20 poeng. I løpet av de 8
Mesterskapene er det bare 3 stykker som har blant dobbeltmesterskap
og det er i:
1969 Dag Hodne i Weltervekt og Apen klasse (den letteste)
1971 og 74 Erik Haugen i Tungvekt og Åpen klasse (to
ganger)
1972 Per Steinar Ottestad i Mellomvekt og Åpen klasse ( + i
lag trippel)
De individuelle klassevinnere er Hans Petter Andreassen i
Lettvekt. Dag Hodne i Weltervekt. Øivind Jacobsen i Mellomvekt.
Per Steinar Ottestad i Lett-Tungvekt. Erik Haugen i
Tungvekt og Åpen klasse dobbel klassevinner. Morten Yggeseth
i Lag. Norsk Judo og Jui-Jitsu Klubb i Klubb.
De 10 beste uansett klasse er:
1 Erik Haugen ......... . . . . . . ...... . ....... . . .. .. 660 p
2 Morten Yggeseth . .... .... . . . . .. .. .. . ....... .. . 370 p
3 Per Steinar Ottestad ... . .. .... . . . . . . . . . . . . . . . . . 350 p
4 Dag Hodne .... . . . . . .. . .. . . . . .. . . . . . .. . . . . ..... 330 p
5 Øivind Jacobsen . .. . .. . . .. . ... . . ....... . . ... ... 290 p
6 Jan Jansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 p
7 Ulf Berget .. .... .... . .. . .. .. ................ ... 250 p
8 Hans Petter Andreassen . ....... . . .. .. . .. . . .... . 230 p
9 Thor Pettersen . .. . . ...... .. . . . .. .. ... . .... . ... 210 p
10 Petter Lind .... .. . ... .... .. . . .. . .. . . ......... . 200 p
Lettvekt: 63 kg
1 Hans Petter Andreassen
2 Petter Lind
3 Jan Reier Laudan
4 Arild Moen
5 Geir Otterbek
6 Gunnar Hansen
7 Kjel l Rune Sylte
8 Kjell Jensrud
8 Øivind Kristiansen
8 Ulf Berget
11 Lars Bjørgaas
11 Per Steffensen
11 Ørn Terje Foss
11 John Bjerkås
11 Viktor Takle
11 Tore Berg
11 Kjel I Kristiansen
17 del tagere på 30 medaljer
Weltervekt: 63- 70 kg
1 Dag Hodne
2 Øystein Martinsen
3 Ulf Berget
4 Morten Yggeseth
5 Alex Dombech

6 Rune Neraal
7 Axel Hopstoch
7 Petter Dombech
9 Jan Frank Ulvål
9 Freddy Engelstad
9 Odvar Hellan
12 Terje Gunderud
12 Egil Korsmo
12 Leif Neraal
12 Bård Strøme
12 Erik Foss-Jensen
12 Knut Svinland
12 lstvan Dombech
12 Tom El iassen
19 deltagere på 30 medaljer
Mellomvekt: 70-80 kg
1 Øivind Jacobsen
2 Morten Yggeseth
3 Per Steinar Ottestad
4 Hugo Aurdal
5 Hans Petter Paulsen
6 Øystei n Hagen
7 Terje Gran
8 Karsten Hansen
9 Anders Blystad
9 Tore Vogt
11 Øystein Martinsen
11 Rolf Olsen
11 Bjarne Njåstad
11 Ørn Terje Foss
11 Knut Svinland
11 Wilhelm Grimsgaard
16 deltagere på 30 medaljer
Lett-Tungvekt: 80-93 kg
1 Per Steinar Ottestad
2 Wilhelm van der Heijden
3 Thor Pettersen
4 Ørn Terje Foss
5 Gunnar Sørensen
6 Nils Ottestad
6 Jhon Erik Kleven
6 Inge Fjeldtad
6 Terje Mortensen
6 Per lngvoldstad
11 Terje Gran
11 Knut Kvaalø
11 Jahn Lysholt Pettersen
14 Bjarne Bøe
14 Erik Jacobsen
14 Trygve Aas
14 Wi lly Thoresen
18 Edgar Hansen
18 Reidar Nilsen
18 Jahn Thorvaldsen
20 deltagere på 30 medaljer

Tungvekt: 93 kg
1 Erik Haugen
2 Jan Jansen
3 Ari ld Berg
4 Bjørn Larsen
5 Eivind Rekustad
6 Ole Hammerstrøm
7 Svein Erik Larsen
7 Willy Th oresen
7 Tor Larsen
7 Petter Falch
10 deltagere på 27 medaljer
Åpen klasse: frivekt
1 Erik Haugen
2 Per Steinar Ottestad
3 Jan Jansen
4 Dag Hodne
5 Karsten Hansen
6 Øystein Martinsen
7 John Lysholt Pettersen
8 Jon Erik Kleven
8 Wilhelm van der Heijden
8 Thor Petterson
8 Morten Yggeseth
12 Anders Blystad
12 Rune Neraal
12 Hans Petter Paulsen
12 Trygve Aas
12 Reidar Hasle
16 deltagere på 30 medaljer

NJJK 320
RJK-NJJK 150
NJJK 70
RJK 60
FJK 50
NJJK 30
NJJK 20
IJK 20
RJK 20
MJC 20
NJJK 190
NJJK 140
NJJK 80
NJJK 60
RJK 60
NJJK 50
IJK-NJJK 40
IJK 30
RJK 30
NJJK 30
NJJK 30
NJJK 20
OSI-RJK 20
NJJK 20
OSI 20
SJK 20
1 NJJK 1- 11 ... . . . .. . . . . . ..... . . . . . ..... .... .. . . . .. . 230
2 OSI . ..... .... . . . . ...... . . ..... . . . .. . . . .. . ....... 110
3 MJC 1-11 ............ • .. . .. .. .... . . . . . . .. ... . . . . .. 100
4 RJK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
5 IJK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
6 BJK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Lag: alle klasser.
1 M. Yggeseth : ........ 170
2 E. Haugen ... ... . . .. . 150
3 U. Berget . . ... . .. .. . . 140
4 T. Pettersen .. ... . . .. . 110
5 0. Jacobsen . . .. . .... 110
6 H. P. Andreassen . . .. . 90
6 D. Hodne . . . . . . . . . .. . 90
8 T. Aas . . . . . . . . . . . . .. . 80
9 P. Lind . . . . . . . . . . . .. . 80
10 F. Engelstad . . . . . . . .. . 70
10 P. lngvaldstad . . . . . .. . 70
10 G. Hansen . . . . . . . . .. . 70
13 I. Fjeldstad . . . . . . . . .. . 70
14 0. T. Foss . . .... .. . ... 60
14 J. Jansen . . . . . . . . . .. . 60
16 A. Dombech . . . . . . . . . 60
17 K. R. Sylte . . . . . . . . . . 50
17 T. Raasok . . . . . . . . . . . 50
17 K. Hansen . . . . . . . . . . . 50
17 W. v d Heijden . . . . . . 50
17 W. Grimsgaard . . . . . 50
17 A. Strand . . . . . . . . . . 50
17 A. Hopstoch j r. . . . . . . 50
17 T. I. Ørner . . . . . . . . . . . 50
25 A. Moen . . . . . . . . . . . . 40
25 0 .Mart insen . . . . . . . . . 40
25 P. S. Ottestad . . . . . . . 40
25 T. 0 . Hellan . . . . . . . . . 40
25 J. L. Petersen . . . . . . . . 40
30 A. Berg . . . . . . . . . . . . . 40
30 P. HaQen . .... .... 40
32 Bjørn .... .. . . .. .. 30
32 J. Johansen . . .... 30
32 A. Ausen . .... .. .. 30
35 0 . Hammerstrøm . 20
35 J. R. Landan ..... 20
35 E. Foss-Jensen . . . 20
35 T. Vogt .. ........ 20
35 J. E. Kleven . . . . . . 20
35 W. Thoresen . .... 20
35 P. S. Kei rung . .. . . 20
35 R. Olsen . .. . . . . .. 20
35 G. Andersen . .... 20
35 G. Otterbech ... . . 20
35 F. Gjelsvik ... .. .. 20
35 K. Svinnland . . . .. 20
35 K. Kvalø .. . .. .... 20
35 T. Nødtvedt . . .. . . 20
35 P. Nordland . ... .. 20
35 E. Lie ........... . 20
35 T. Berg . ..... .. .. 20
35 P. Dombech .. .... 20
35 B. Solheim .. ... . . 20
35 E. Handeland ... . 20
35 P. Johansen . . . ... 20
35 S. Bruseth ... . . .. 20
35 J. Hals ....... . ... 20
35 B. Faye-Lund ... . 20
35 I. J. Clausen .. . .. . 20
59 deltagere på 100 medaljer.
Canon
For deg som vil ha et moderne,
manuelt styrt systemkamera ..
Den nye Canon AT-1 har gjort manuell
systemfotografering enklere.
Elektronisk, og med større fleksi bilitet,
nøyaktighet og hastighet
enn noensinne tidligere. Lysmålingen
skjer gjennom objektivet og
er senterkonsentrert. AT-1 er hendig
av størrelse og vekt, og kan
brukes sammen med tilleggsutstyret
Power Winder A, et motorisert
filmfremtrekk, og automatblitzen
Speedlite 155A.
Ta turen innom din fotohandler og
be om en demonstrasjon.
Canon - din fotohandler forteller deg hvorfor!
Canon
7
8 medaljer i Nordisk
Mesterskap for juniorer
Av Haakon Hallingstad
Det hersket en viss optimisme foran
årets Nordiske Mesterskap i judo for jun.
som ble arrangert i Stockholm i helgen.
Facit for M. ble at de norske guttene
kunne reise hjem med ialt 2 sølv og hele
6 bronse i kofferten. Aldri tid ligere har et
norsk juniorlandslag i judo oppnådd
bedre resultet internasjonalt mesterskap.
Årsaken ligger idet faktum at det
har vært en bevisst satsing på de yngre
de siste år. Det har resultert i en markant
nivåhevning og i toppen. Norsk judo begynner
for alvor å vise tenner.
- «Jeg er selvfølgelig glad for de gode
resultatene som ble oppnådd, men jeg
er likevel ikke helt fornøyd. Det bor så
mye i dette laget at det hadde vært helt
fortjent om vi ihvertfall hadde fått med
en gull ti lbake. I flere kamper ble nordmenn
direkte bortdømt. Der må vel noe
av forklaringen være at enkelte av de
svenske dommere ikke var helt på høyden.
For å si det mildt ble det levert mye
variabel dømming der borte. Innsatsen i
Sverige vil i sterk grad stimu lere norsk
judo generelt, og jeg tror at avstanden til
de store nasjoner vil minke etterhvert
som vi får mer internasjonal rutine. Det
er nå iferd med å skje et generasjonsskifte
i norsk judo», sier landslagstrener
for juniorlandslaget Hans Petter Andreassen.
Norges to sølvmedaljer kom ved Ei vind
Brauer i kl. Yngre Jun. - 62 kg og
Bjørn Solheim i Eldre Jun. - 78 kg. Den
tempramoentsfulle Eivind Brauer har
hatt en stigende formkurve og har nå
tydel igvis formen inne.Finalisten i kl. -
78 kg, Bjørn Solheim, som også er å
finne på seniorlandslaget imponerte
gang på gang med sine lynhurtige skulderkast
som skaffet ham tnange poeng og
f inaleplass. I kampen om gullet fant
Solheim sin overmann i svensken som
også hadde sin force i skulderkast.
Imidlertid klarte ikke M. Grant å oppnå
full score på noen av sine kast. I denne
underholdende og fartsfylte finalekampen
endte med at Solheim ble holdt fast i
et holdegrep i 30 sekunder og dermed
norsk sølv.
I denne klassen fikk Norge også bron-
NM JUDO 1977
Norges Mesterskap i Judo 1977 holdt for 9. gang individuelt, men første gang med
8 klasser (selv om det ble gjennomført bare 7 på grunn av liten oppslutning i Super
Tungvekt ( + 95 kg). Raskeste ippon til Stig Bunset og peneste ippon til Morten
Yggeseth. lppon JK arrangerte.
Super Lettvekt - 60 kg
1 Eilif Handeland 1 k IJK
2 John Bjerkås 1 K Stjørdal JK
3 Kjell Rune Sylte 1 K RJK
3 Egil Rødstad 4 K FJK
Lettvekt - 65 kg
1 Petter Lind 1 D MJC
2 Per Johnsen 1 K IJK
3 Geir Otterbech 1 D BJK
3 Dag Rune Pedersen 4 K TJK
8
Weltervekt - 71 kg
1 Tom Eliassen 1 K NJJK
2 Axel Hopstoch 1 D MJC
3 Ulf Berget 1 D NJJK
3 Oddvar Hellan 1 K NJJK
Mellomvekt - 78 kg
1 Øivind Jacobsen 2 D NTHI
2 Karsten Hansen 1 K RJK
3 Morten Yggeseth 2 D NJJK
3 Reidar Hasle 1 K SJK
Lett-tungvekt - 86 kg
1 Tore Willi Adamsen 1 D FJK
2 Geir Åstorp 1 D FJK
3 Wim van der Heijden 2 D RJK
3 Stig Bruseth 2 K IJK
Tungvekt - 95 kg
1 John Lysholt Pettersen 2 D NJJK
2 Gunnar Sørensen 2 D FPIL
3 Per HAgen 1 K MJC
Åpen klasse
1 Bjørn Solheim 1 K MJC
2 Geir Åstorp 1 D FJK
3 Wim van den Heijden 2 D RJK
3 Karsten Hansen 1 K RJK
semedalje ved Kent Westerby som vant
sin pulje, men som senere måtte gi tapt
for den svenske vinneren. På forhånd
var Per Hagen som i betraktning sin
seier i det åpne svenske mesterskapet
for senior nylig, vårt største gull-håp i kl.
- 95 kg. Kun en 4. plass ble det tilslutt på
Per Hagen som forøvrig er i sitt første år
som eldre junior. I sin pulje beseiret han
svensken Janne Halme som tok gull og
Nordisk Mesterskap! Men innsatsen var
for ujevn i de andre kamper til at det
kunne bli medaljer av det.
I kl. Yngre Jun. - 53 kg debuterte 14-
åringen Per Haakonsen i et internasjonalt
mesterskap. Og hvilken debut! Som
den desidert yngste i sin klasse beseiret
han flere av sine eldre og garvede konkurrenter.
Det er verdt å merke seg navnet
på dette store judotalentet. I samme
klasse oppnådde også Jørgen Lien
bronsemedalje etter frisk innsats. Medalje
i samme valør til Richard Pettersen i
kl. - 57 kg som viste at han hører med i
toppen i nordisk sammenheng. Arne
Henriksen i vektklassen - 68 kg, ble direkte
bortdømt i en avgjørende kamp i
sin pulje. Han ledet overlegent på
poeng, men ble så dyttet ut av matten av
sin motstander og tapte urettmessig på
det.
I eldste juniorklasse greidde en av
våre mer rutinerte i troppen, Eilif Handeland
en tredjeplass og dermed bronsemedalje
i kl. - 60 kg og gjorde omtrent
hva man kun ne vente fra den kanten.
Mer overraskende var nok Tom Inge Ørners
bronse i den nest tyngste klassen (-
86 kg). Den fighterglade unggutten utmanøvrerte
sin danske motstander Ole
Hansen klart, men måtte finne seg i to
knepne fempoengstap mot f innen og
svensken. Vi hadde på forhånd regnet
Inge Jarl Clausen som en sterk medaljekandidat,
men han skuffet sine ti lhengere
ikke så rent lite. Her ble det
helsvensk finale.
Lagmesterskapet som gikk på søndag
ble som ventet et oppgjør mellom de to
store i Norden, Sverige og Fin land. Sverige
vant lagmesterskapet i begge aldersklasser
og viste at de kan gjøre også
annet enn å spi lle bordtennis. Norge
måtte ta tiltakke med 4. plass. Med en
annen disponering av mannskapet hadde
en 3. plass vært innenfor rekkevidde.
Skader gjorde at Norge ikke kunne
mønstre sitt beste lag. Island deltok ikke.
Totalt gikk hele 9 gull til Sveri ge, 2
gull til Finland, mens det ble en dansk
gull. Atle Lundsrud og Terje Gran deltok
som norske dommere. Europamesterskapet
for Junior går i Vest-Berlin dagene
4., 5., 6. november. Spørsmålet blir
da? Hvordan står Norge i europeisk
sammenheng?
Med hilsen fra
Informasjonskomiteen i
Norges Judoforbund
v/ Haakon Hallingstad,
St. Halvards gt. 11,
3000 Drammen
l
I
MATSURU·DRAKTER I ALLE
STØRRELSER, I STANDARD
OG SUPER KVALITET.
BELTER I ALLE FARGER.
BESKYTTERE AV ENHVER
TYPE.
JUDOMATTER
DE ANERKJENTE
RUCANOR MATSURU
TAT AMIS.
DOJOSANDALER
T-SHIRTS
VESKER
KLUBBDRAKTER
SAMT MYE ANNET INN EN
JUDO.
MA TSURU DRAKTER,
BESKYTTERE,
SAMT ANNET
JUDOUTSTYR
JUDOUTSTYR LEVERES TIL
KLUBBER SPORTSFORRETNINGER O.L.
OVER HELE LANDET v;rvan der heijden
ROMERIKSGATEN 41 N-2000 LILLESTRØM TELEFON (02) 71 3125 IMPORT - EKSPORT
Landslagssamling i Blindernhallen 5.--6. '77
15 SPØRSMÅL OG SVAR
Fra venstre bak Morten Yggeselh, Hans Badertscher, Geir Åstorp, Karsten Hansen, Stig Bruseth, Axel
Hopstock. Foran fra venstre: Per Arne Grime, Kjell Rune Sylte, Petter Lind, Ulf Berget, Eilif Handeland.
Karsten Hansen
1. 30 år.
2. 77.
3. Vaktmester.
4. Romerike Judo Club.
5. 3 ganger i uka.
6. Bronse Nordisk Mesterskap 1977.
7. Uchi-mata, Harai-goshi.
8. Da jeg var 25 år begynte jeg med
judo.
9. Det er gøy å trene. En fin hobby og
god avveksling.
10. Vi må delta mer internasjonalt. Ta
lærdom i fra utlandet og hente impulser.
11. Øyvind Jacobsen.
12. Bare judo.
13. En kneskade.
14. Ingen.
15. Nei.
10
Geir Åstorp
1. 22 år.
2. 83 kg.
3. Bygningsingeniør.
4. Fredri kstad Judo Club.
5. 3 ganger i uka.
6. Sølvmedalje i Norgesmesterskapet
1977.
7. Tai-otoshi.
8. Jeg begynte i en alder av 17 .
9. Det er fin mosjon og jeg synes det er
artig. Jeg føler meg i psykisk balanse.
10. Sende folk ut for å lære. Oftere
landslagssamlinger. Få hit kval ifi serte
t renere.
11 . Wilhelm Grimsgaard .
12. Fotograferin g.
13. Albue ut av ledd.
14. Mitt største forbilde er Petter Lind.
15. Nei.
Vi stilte noen av deltakerne følgende
spørsmål:
1. Alder?
2. Vekt?
3. Yrke?
4. Klubb?
5. Hvor ofte trener du?
6. Hva er din beste plassering?
7. Hvilke er dine favorittkast?
8. Når begynte du med Judo?
9. Hva betyr Judo for deg?
10. Hva mener du Norge bør gjøre for å
kunne hevde seg bedre internasjonalt?
11. Hvem er din vanskeligste motstander?
12. Andre hobbier?
13. Har du vært plaget av skader?
14. Har du noe forbilde i Judo?
15. Hardu noen instruktørutdannelse?
John Steen Lysholt Petersen
1. 23 år.
2. 93 kg.
3. Skoleelev.
4. Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb og lppon.
5. 2-4 ganger i uka.
6. Seier i Bl indern Cup 1974- 1975 og
Gull i Norgesmesterskapet fo r lag
1976.
7. lppon Seoi-nage.
8. Startet med judo da jeg var 15 år.
9. Har personlig glede av å t rene judo.
Den gir meg mer selvsikkerhet. Mener
at jeg får utløp for endel innestengte
aggrasjoner.
10. Vi må sende folk ut for å lære. Treneren
å få større makt. Vi kan bedre
standarden ved å vise mer respekt
for treneren. Selv har jeg fått sterk
utbytte av t renin gen under Hans
Badertscher.
11. Wim van der Hajden.
12. Myntsamling.
13. Har brukket en tann. El lers bare
noen småskader.
14. Forb ilder David Starbrook, Brian
Jacks.
15. Ingen trenerutdannelse.
NYTT FRA
DOMMERKOMITEEN
v/Atle Lundsrud
Jeg har blitt bedt om å lage stoff til DK's
spalte. Ideen er god, men jeg tror den
kan bli mer aktuell hvis den legges opp
som en spørrespalte. Det er alltid noen
som etter et stevne føler seg bortdømt,
og i den anledning gjerne vil ha en forklaring
.
Men det er en ting jeg vil gjøre klart
helt fra begynnelsen. Den røde sonen
langs mattekanten er der for å markere
for fighterne at de befinner seg i en
«FARESONE», og derfor kan komme i
skade for å pådra seg straff. Hvis de i en
slik situasjon pådrar seg straff, er det
fighteren selv og ingen annen som har
skylden!
Dette er t ing som må innskjerpes på
alle dommerkurs, og det vil dømmes
strengere på kant etterhvert. Vi har alle
sett både hjemme og ute at fighterne
ikke taes for å f. eks. kaste ut·av matten
og berøre utvendig ar-eal først selv, men
det vil bli tatt hardere etterhvert.
Altså. Send inn spørsmål ang. regler
til I.K.'s adr.: Haakon Hallingstad, St.
Halvards gt. 11 , 3000 Drammen.
1790
0

Småplukk
• Nye graderingsregler er under trykking.
• Ole Helge Lien, M. ', Inge Jarl Clausen,
MJC og Bjørn Solheim, MJC er
opptatt i idrettstroppen i Garden.
• Hans Petter Andreassen, MJC skal
opp til gradering for 3. Dan i Nederland.
• Karen Øien, KSI er vår første kvinnelige
keltaker i internasjonale mesterskap.
Hun deltok i EM for Damer i Arlon,
Belgia.
• Judopass er trykt og er klare for utsending.
Bestil ling mottas og eksp. omgående.
jjjl/f 12 . 10 ,:;,
J: 16250 r o OSLO n
441 0 7 tx mad e
z czc 25 3 1 ·1903~
... mad rid 5 1 9 1201
nor ~e s j udof o r h~nj
hau~er Sk o l ove 1 1
134(:g jet t um/no r ueg~
• B-kurs nr. 3/ 77 ble avlyst på grunn av
for liten deltakelse.
• Grunnleggende dommerkurs nr.
5/77 ble avlyst på grunn av for liten deltakelse.
• Katakurs 15/16 okt. avlyst på grunn
av for liten deltakelse.
• Overhold påmeldingsfrister! La ikke
arrangement komme overraskende på
dere! Bruk terminlista!
Mottatt 8jq .JJ.. /5' go ;
For styret
Kopl t il
Besv. ~·1
Svar sendt
r eg r et t o have t o i nform you th a t ! j f n i rec t!ng c o.,,~ i tte h~ve
dec i de j by nine vo t es to ni l ·,•i t i' two .,,e mbe r s not rec Lv i nq t o
c ance l the 1] 77 wo r l d cha~ron5~ers in b~r c e Lon3 bec aus e o f
pol it i c a l i nte r vention ~nd j i s c r !•! nat lo~ by sp~n l s ~
author i tles det a iled Lett ~r wi l l f o LL ow
μa lmer oresij f
11
KOBAVASHI
Hva er din mening om Norsk Judo?
Jeg har vært to ganger i Norge, og ellers
har jeg møtt norske judokas i mesterskap
ute i Europa, men det er lenge siden.
Jeg tror det finnes flere gode talenter
som avgjort har muligheter for å
hevde seg, men jeg føler at det er noe
som mangler: Trening og atter trening
med vekt på teknisk trening. Her i Norge
kommer de nok opp til et visst nivå, men
for å nå høyere herfra, trenger de noen
til å støtte seg og til å hjelpe seg videre.
Hvor fenge har du trent judo?
I 47 år.
Nå fungerer du altså som trener i Portugal?
Ja, som offisiell representant for Kodokan
i Europa. Jeg bor og underviser i
judo i Portugal, men reiser også rundt til
andre land i Europa og instruerer.
Er judo din hovedbeskjeftigelse?
Ja, jeg er professor i Judo. Jeg har studert
sportsmedisin og nå driver jeg med
judo på heltid.
Liker du deg her i Norge?
Ja, menneskene her er meget vennlige.
Hva mener du om de norske judokas
oppførsel i dojoen?
Deres oppførsel er blitt bedre siden jeg
var her i fjor i Moss. I Japan legger vi
omenn ikke mer vekt på det seremonielle
i forbindelse med judotreningen.
Japaneren er meget disiplinert når han
utøver judosporten.
Kan du forteffe om din egen karriere som
judoka?
Jeg har vært studentmester ved Tokio
Universitet, Tokio Mester og Øst-Japansk
Mester. Men det er lenge siden
nå.
Når fikk du din første dan-grad?
Jeg var 13 år. I dag er det nye regler som
sier at man må være 16 år (unntaksvis 15
år) for å oppnå sort belte.
Har du møtt Jigoro Kano?
Nei, jeg har aldri møtt ham.
Trener du andre orientalske idretter enn
judo, karate f. eks.?
Jeg har drevet med karate kun i 6 måneder,
har også vært i kontakt med aikido.
Hva må etter din mening gjøres for å
høyne nivået i norsk judo?
Fra venstre: Haakon Hallingstad, Bent Braathen, Dag Braathen beundrer mesterens t eknikk som utføres
på uke, Margrete Horten.
12
Det er ikke nok å satse på eliten. Judosporten
må utbres og gjøres kjent for
alle. Det er viktig at myndighetene
anerkjenner judo, og det vil denne
sporten først bli etter at den er blitt en
masseid rett.
Du har nå 8. Dan. Når vil du få ditt 9.
Dan?
AAA - Det er lang vei frem dit. Om 10 år
kanskje .... .. !!
Hvormange judoutøvere er det i Japan?
CA. 8 millioner. Det drives judo i skolen,
på større fabrikker, i politiet og i militæret
og andre offisielle organisasjoner.
Hva er mest populært i Japan, judo effer
karate?
Det er så avgjort judo - Karate drives
bare av et lite mindretall.
Kan du forteffe en artig historie fra din
karriere?
«I gamle dager» vardet slik at man måtte
ha «lppon» for å vinne en kamp, og en
kamp var ikke slutt før en av deltakerne
hadde skåret «lppon». Derfor kunne det
ofte ta lang tid før kampen var slutt.
Jeg husker en gang i et studentmesterskap
da kampen varte i 55 minutter!!!
Jeg var helt utkjørt, men greide til slutt
å få inn et lppon-kast.
Hvorfor trener du judo?
Hvorfor går du på ski? ..... . .
Hvorfor beynte du med judo?
Jeg hadde en onkel, som hadde «Dojo»
og jeg kunne trene der så ofte jeg hadde
lyst - var 6 år da jeg begynte.
Hvor ofte trener du judo?
Nesten hver lørdag og søndag.
Hvor fenge vil du oppholde deg i Europa?
Jeg vet ikke, fordi jeg er her som Kodokan
's representant, ikke som privatperson,
og Kodokan kan når som helst kalle
meg tilbake.
Har Kodokan noen planer for framtiden i
Europa?
Ja, innen 4 år har Kodokan planer om å
bygge et institutt hvor man vil utdanne
instruktører.
Hva mener du om framtidsutsiktene for
judo?
Jeg tror judosporten fortsatt vil vokse. I
dag er jo judo verdens nest største
idrett.(!!!!!!!! Red. bem.)
Kommer du tilbake til Norge neste
sommer?
Jeg vil gjerne komme hit igj en, men det
er ikke helt avgjort på det nåværende
tidspunkt. Jeg reiser jo rundt til så
mange land .....
l
NORDMARKA
lstvan Hambalek: Linkoping Judo Club.
·3_ DAN. Deltaker på det svenske landslaget
gjennom 10 år. Har vært svensk og
Nordisk Mester. Trukket seg tilbake fra
aktiv karriere ti I fordel for instruktørvirksomhet.
Etter H. P. Andreassens mening
en av Nord-Europas fremste judoinstruktører.
Hans Petter Andreassen: Marienlyst
Judo Club, 2. Dan. Deltaker på Norges
landslag. Hovedfag på Norges Idrettshøyskole:
Judo.
Informasjonskomiteen var på en visitt
under Marienlyst Judoklubb's trenings-
leir i Nordmarka i august.
Den dagen vi troppet opp, holdt juniorene
på med randori-trening. Mellom
øktene fikk vi anledning til å slå av en
prat med instruktørene på leiren lstvan
HAMBELECK og Hans Petter ANDREASSEN.
Hvor mange ganger har det vært arrangert
feir i Nordmarka?
HPA: Det er det 8. året på rad vi har leir
her i Nordmarka. - Vi bor på Studenterhytta.
Vår venn her lstvan Hambaleck er
instruktør for sjette gang i år. Vi har
«kjørt» både junior og senior leir, fordi vi
har funnet det hensiktsmessig å ski lle de
små guttene og jentene fra de større for
å gi et bedre treningstilbud.
IH: Denne leiren i Nordmarka er etter
hvert blitt meget populær, og vi har vært
nødt til å begrense deltakelsen. Som
dere selv ser, er det unektelig en smule
trangt her. På junior leiren har vi seksti
deltakere!
Er det utenlandsk deltakelse?
HPA: Tidligere år har det vært stor
svensk deltakelse, men i år er det ikke så
mange.
Hva kreves for å kunne delta på en slik
leir?
IH: Ingen beltekrav - Her er det tilogmed
folk med hvitt belte.
Hva legger dere som trenere mest vekt
på under treningen?
HPA: I alle år har vi lagt mest vekt på den
tekn iske side av saken, iogmed at vi betrakter
denne tiden på året som starten
på en ny sesong. Nå er det vesentligste å
«leke» judo inn i kroppen, «leke» inn
1. til 13. august 19n
gamle teknikker, og repetere disse og
lære en del nye teknikker, som en da kan
trene videre på.En viktig fakto r er naturligvis
å motivere deltakerne for videre
trening etter vi har vært gjennom denne
uka her.
IH: Det trenes intensivt. Noen av deltakerne
som er her i to uker gjennomgår
på denne tiden hva man trenger et halvt
år på i en klubb.
Er det dyrt å delta på en slik judoleir?
HPA: Ja, dessverre, det blir jo dyrere og
dyrere etter hvert, men vi forsøker å holde
det på kostpris for å dekke de faktiske
utgiftene. Det er kostbart å arrangere en
leir.
Hvorfor har dere lagt leiren til Nordmarka?
HPA: Vi har valgt Nordmarka av flere
grunner. Selv om vi ligger helt isolert her
oppe på Studenter-hytta, byr det på så
mange miljømessige fordeler, og dette
bidrar til å sveise deltakerne bedre
sammen. Man utvikler et godt kameratskap
på denne måten. Sosialt sett er
dette opplegget helt ideelt. Det går også
an å bade her. Nevnes må selvfølgelig at
det er en badstu her som blir flittig benyttet.
Kveldene brukes mye til judoteori,
visning av judo-filmer og hyggelig
samvær.
SENIORLEIREN I NORDMARKA 8.-13. AUGUST 1977
Resultat judo åpen klasse: (20 deltakere) (dobbelt utslagsmetode)
NR. 1 OG Nordmarka Champion:
1. Per Hagen, Marienlyst JC
2. Cato Berge, Marienlyst JC
2. Wilhelm Grimsgaard, Marienlyst JC
4. Petter Dombek, Marienlyst JC
4. Arne Henriksen, Marienlyst JC
6. Bjørn Haakieaasen, NTHI Trondheim
6. Inge Jarl Clausen, Marienlyst JC
6. Mikael Gustavsson, Linkoping BK
Resultat terrengløp (23 deltakere)
1. Inge Jarl Clausen, Marienlyst JC 16.48
2. Torstein Utigard, OSI ... ....... 17.31
3. Wilh. Grimsgaard, Marienlyst JC 18.24
4. Erik Wickstrøm, Stavanger JK .. 18.54
5. Cato Berge, Marienlyst JC ...... 19.36
6. Mannfred Banman, Linkoping BK 19.52
7. Fridtjof Thoen, Marienlyst JC ... 20.01
8. Peter Dambek, Marienlyst JC ... 21.01
9. Erik Henriksen, Marienlyst JC .. 21.05
10. Arne Henriksen, Marienlyst JC . . 21.06
11 . Per Reehorst, Marienlyst JC .... 21.31
RESULTATER FRA JUNIORLEIREN I NORDMARKA 1.6. AUGUST 1977
Miniklassen - 35 kg: (7 deltakere)
1. Morten Johanson, Marienlyst JC
2. Karl Christian Waatvik, Romerike JK
3. Kristin Wilhelmsen, Sandefjord JK
3. Espen Voll, Trondheim JK
Midiklassen 35-50 kg: (16 deltakere)
1. Per Åmting, Jårfii.lla JK
2. Tommy Persson, Linkoping BK
3. Johan Pettersson, Linkoping BK
3. Anders Åbrink, Linkoping BK
MAXIKLASSEN 5D-60 kg: (16 deltakere)
1. Jørgen Lien, Marienlyst JC
2. Per Haakonsen, Marienlyst JC
3. Inger Lise Solheim, Marienlyst JC
3. Per Voll, Trondheim JK
Superklassen juniorer over 60 kg:
(14 deltakere)
1. Per Hagen, Marienlyst JC
2. Bjørn Solheim, Marienlyst JC
3. Jon Somonsen, Marienlyst JC
3. Kent Westerby, Marien lyst JC
Resultat terrengløp
Pikeklassen: 11 deltakere)
1. Hilde Wright, Drammen JC . ..... 24.48
2. Inger Lise Solheim, Marienlyst JC 24.49
3. Nina Græger, Drammen JC ...... 25.05
4. Eva Liahjell, Marienlyst JC ... .... 26.00
5. Ingunn Wright, Drammen JC .... 26.28
Gutteklassen: (19 deltakere)
1. Johan Persson, Lin koping BK .. . 21.20
2. Klas Forsberg, Linkoping BK 22.00
3. Morten Johanson, Marienlyst JC . 23.25
4. Per Åmting, Jårfii. lla JK .......... 23.37
5. Karl Chr. Waatvik, Romerike JK 23.39
6. Peter Øhrbom, Linkoping BK ... . 23.40
7. Anders Persson, Linkoping BK 23.45
Juniorklassen: (19 deltakere)
1. Inge Jarl Clausen, Marienlyst JC 17.32
2. Bjørn Solheim, Marienlyst JC . ... 17.57
3. Per Voll, Trondheim JK ....... ... 18.07
4. Kent Westerby, Mari en lyst JC .. .. 19.38
5. Fridtjof Thoen , Marienlyst JC . ... 19.40
6. Frode Kristoffersen, Marien lyst JC 20.02
7. Jørgen Lien, Marienlyst JC ...... 20.10
13
14
DRAMMEN JUDOKLUBB
Glimt fra sommertreningen 1977
.~ .....
I sommer henstilte IK til klubbene om å sende en kort presentasjon av sin klubb som
etterhvert vil bli trykt i Norsk Judo. Foreløpig har responsen av grunner som vi har vært
inne på annet sted i bladet, vært dårlig. Kun en klubb har sendt oss stoff til denne
spalten. Det er:
Drammen Judoklubb
Klubben ble stiftet 14. fabruar 1971 med Svein Bjerke i spissen, med 15 reg istrerte medlemmer. Ved
et tilfel le ble Svein Bjerke og undertegnede kjent med hverandre gjennom Karl August Thoresen
som var utsendt fra Norges Judoforbund. Da kom det fart i klubben. Etter et informasjonsmøte kom
den første teningen igang torsdag 13. januar 1972 på Fjel lheim Skole, gamle Gymnasti kksal.
Vi hadde da besøk av Wim V. D. Heijden og Hans Petter Andreassen. Disse sammen med Petter
Lind og Jan Jansen hadde en oppvisning og introd userte judo i Drammen for fø rste gang. Det første
året hadde vi trening onsdag og torsdag med to timer pr. kveld og klarte å få maksimalt ut av den
t iden. Vi ble motivert til å delta på kurs og tren ingssamlinger og det g ikk ut ro lig bra. Tilgangen på
medlemmer var liten i den første tiden, faktisk mindre enn vi hadde trodd, men vi reklamerte for oss
selv og hadde god hjelp av byens aviser samt Buskerud Idretts Krets som skrev og fortalte om oss:
Siden har jo klubben barevokst, og ved hjelp av Wim v.d. Heijden og Hans Petter And reassen harv1
fått fram flere fode instruktører som tar seg av både den grunnleggende og videre opplæringen. Den
første matten vi hadde var på 25 m2, og var lånt. Skulle klubben bestå, måtte vi satse på en større og
selveiende matte, så vi gikk derfor i en av byens banker og fi kk låne 11 000 kroner, mot at styret
kausjonerte og dermed hadde vi 72 m2 matter. I dag har vi et matteareal på 156 m2 og over 100
registrerte og betalende mellemmer.
Vanskelig å holde på medlemmene
Vi har dessverre mye gjennomtrekk, og vi har tenkt mye på om det er en måte å få stoppet dette på.
Det er blant de første graderte at frafal let er størst. Det ser slik ut at når det g ule beltet er oppnådd, da
er målet med judo nådd. På den andre siden vet ikke vi hvordan vi sku lle ha taklet problemet, hvis
alle vi har hatt innom klubben kom og ville trene. Vi har antakelig Drammens største klubb, og
måttet ha en gymnastikksal alene hele uka. Vi har dessverre bare to t reningsdager i uka, men da det
er 2 klubber her i Drammen - Klubben på Sykepleierskolen er lukket- kan vi trene i Buda-Drammen
også, slik at de som vil får trene judo 3-4 ganger i uka og med andre treningspartnere: Vi hare~
meget godt forh old t il både skolens styrer, idrettskretsen og de øvrige k?mmunale ri:ynd1ghe~er. V1
har ikke så store idrettsresultater å vise til, men vi er ial lefall en klubb I vekst, og v1 håper pa den
yng re garde.
Thor Kirkesæther
Avstand til Europa-toppen
Fra EM for damer i Arlon, Belgia
1. og 2. oktober 1977
Av Mona Ekeheien
1. og 2. oktober gikk det 3. EM for Damer
av stabelen i Arlon, Belgia. Stevnet
samlet 100 deltakere fra 15 land. Norge
stil te med en deltaker, nemlig Karen
Øien, KSI i den letteste vektklassen. Ellers
var Norden godt representert med
en deltaker fra Danmark, 5 fra Sverige
og 2 fra Finland .
De 4 tyngste klassene gikk på lørdag. I
kl. 61-66 kg sti lte Mansikka, Finland og
Kristjasson, Danmark av de nordiske. De
møttes i første kamp og her ble det en
klar se ier til finnen. Finnen tapte si n neste
kamp, men fikk rekval ifise ring og
endte på 5 . plass. I kl. 66-72 kg tapte
Monica Goransson, Sverige sin første
kamp og kom ikke videre, Pia Olsson
Sverige tok bronse i tyngste dameklasse.
ikke videre. I kl. 52-56 kg vant Minica
Berg, Sverige sin første kamp, men ble
så slått ut. I andre puljehalvdel varMarja
Lena Sylvander, Finland og Regecca
Ljungberg, Sverige. Sylvander gikk godt
og vant sine to fø rste kamper. Lju ngberg
vant også sine kamper, men på motstanderens
straffepoeng. Puljefinalen
ble Fin sk/Svensk, og endte med seier til
Sverige etter en hard kamp. Ljungberg
tapte i fi nalen ganske fort, men sølv er
heller ikke å forakte. Sylvander tapte i
bronsefinalen. I Apen Klasse var det hele
22 deltakere, og det ble vist mye bra Judo.
På langt nær så mye stanging som
hos herrene. Gbransson og Olsson,
begge Sverige ble slått i første kamp,
mens Mansikka, Finland klarte seg noe
bedre.
Nivået lå et stykke over det Norske,
men er ikke uråd å nå, om en er vi llig ti l å
satse mer på damene. Det skul le resultatene
våre andre Nordiske venner fikk,
være en bekereftelse på. Der er det organisert
dametrening og de har hatt sin
første landskamp.
RESULTATLISTE
Søndagen sku lle Karen i ilden. Hun
var uheldig med trekningen, og møtte
Davico, Italia i sin første kamp. Davico
tok sølv i fjorårets EM, og var en av favorittene.
Karen kjempet bra, og angrep
f littig. Hun hadde det st erkeste angrepet,
da hun tok en mislykket TOMOENAGE,
Davico fa lt oppå, kom inn i
HON-GESA-GATAME og der lå Karen.
Davico ble senere slått, så flere kamper
ble det ikke på Karen. For Ann Lof, Sverige
gikk det heller ikke så bra. Hun vant
sin første kamp, men ble slått og kom
rsURU ~ s
t JUDO rll
-48 kg
1. Hillesheim, Vest-Tyskland
2. Mazaud, Frankrike
3. Bouthemy, Frankrike
3. Homminga, Nederland
- 52 kg
1. Hrovat, Østerrike
2. Luzzi, Italia
3. Fontana, Ital ia
3. Peeters, Belgia
- 56 kg
1. Happ, Vest-Tyskland
2. Ljungberg, Sverige
3. Vandermeulen, Nederland
3. Meulemans, Belgia
- 61 kg
1. Berg, Vest-Tyskland
2. Thomas, Nederland
3. Hilger, Vest-Tyskland
3. Rottier, Frankrike
~ "'lL & OFFSE
- 66 kg
1. Czerwinsky, Vest-Tyskland
2. Mil, Belgia
3. Suc, Frankrike
3. Drogekamp, Vest-Tyskland
- 72 kg
1. Pierre, Frankrike
2. Costa, Spania
3. Gerber, Vest-Tyskland
3. Classen, Vest-Tyskland
+ 72 kg
1. Kieburg, Vest-Tyskland
2. Schmutze, Frankrike
3. Samery, Frankrike
3. Olsson, Sverige
Åpen klasse
1. Triadou, Frankrike
2. Schroth, Østerrike
3. Kieburg, Vest-Tyskland
3. Pierre, Frankrike
15