M3500-T1-211 Grunnleggende Judometodikk – Axel Hopstock – 2000

  • Version 1.0.0
  • Download 238
  • File Size 36.00 KB
  • File Count 1
  • Create Date 1. januar 2000
  • Last Updated 19. februar 2015

M3500-T1-211 Grunnleggende Judometodikk - Axel Hopstock - 2000

Grunnleggende Judometodikk

Trener 1

M3500-T1-211

 

Dette dokumentet er utarbeidet av Axel Hopstock

  1. utgave er godkjent med rettelser av Utdanningsutvalget den 99.99 1999.

samt Norges Judo forbunds Forbundsstyret den 99.99.1999.

Utdanningsutvalget forbeholder seg retten til å redigere dokumentet fortløpende.

  1. utgave 99.99 1999 ãCopyright NJF

 

Innhold

Innhold................................................................................................................................................................................... 3

Forord....................................................................................................................................................................................... 4

Undervisningsform........................................................................................................................................................................ 4

Kurslærer...................................................................................................................................................................................... 4

Kurseleven.................................................................................................................................................................................... 4

Utstyr og lokaler........................................................................................................................................................................... 4

Innhold.......................................................................................................................................................................................... 4

Mål................................................................................................................................................................................................ 4

Evaluering...................................................................................................................................................................................... 4

Tilbakemelding.............................................................................................................................................................................. 5

  1. Leksjon................................................................................................................................................................................... 5

1.1 Innledning........................................................................................................................................................................... 5

Noen råd på veien......................................................................................................................................................................... 5

Oppgave:....................................................................................................................................................................................... 6

  1. Leksjon................................................................................................................................................................................... 6

2.1 Metoder: generelle prinsipper........................................................................................................................................ 6

Tre konkrete tips.......................................................................................................................................................................... 7

2.2 Progresjons-metoden........................................................................................................................................................ 7

Judoeksempel................................................................................................................................................................................ 7

2.3 Vise – Prøve – Forklare - Metoden................................................................................................................................ 7

Judoeksempel................................................................................................................................................................................ 7

2.4 Problem- Metoden............................................................................................................................................................. 7

Judoeksempel................................................................................................................................................................................ 8

2.5 Følg – Meg - Metoden...................................................................................................................................................... 8

2.6 Hel – Del – Hel - Metoden............................................................................................................................................... 8

Judoeksempel................................................................................................................................................................................ 8

  1. Leksjon................................................................................................................................................................................... 8

3.1 Spesifikke judometoder.................................................................................................................................................... 8

UCHI KOMI................................................................................................................................................................................ 8

KASTEMASKIN......................................................................................................................................................................... 8

GYAKY SOKU GEIKO.............................................................................................................................................................. 9

KATA........................................................................................................................................................................................... 9

RANDORI.................................................................................................................................................................................... 9

SHIAI............................................................................................................................................................................................ 9

4 Leksjon.................................................................................................................................................................................... 9

Metodikk Ukemi........................................................................................................................................................................ 9

  1. Leksjon................................................................................................................................................................................. 12

Metodikk Ne Waza................................................................................................................................................................. 12

  1. Leksjon................................................................................................................................................................................. 12

Metodikk Tachi Waza............................................................................................................................................................ 12

Tilbakemeldingsskjema for utdanningsmodul i NJF................................................................................................................... 15

 

 

 

 

 

 

 


Forord

D

enne modulen er på 4 undervisningstimer, og inngår som 1 av 3 moduler i kurset ”Treningsmetodikk” på 12 undervisningstimer, som igjen er 1 av 5 kurs som til sammen gir status som TRENER 1 i NJF. Hele trener 1 utdanningen er på 60 undervisningstimer.

På samme måte benyttes denne modulen også på nivå 1 i faget JUDO.

Dette heftet er din arbeidsbok for denne 4-timers modulen, og det er satt av plass til egne notater.

 

Lykke til med trener utdanningen !

 

yDommer ªTrener pArrangør HLeder ¢Judo
(4) (4) (4) (4) (4)
3 3 3 3 3
2 2 2 2 2
1 1 1 1 1
Nivå = (Start modul)

 

 

Litt om denne modulen

 

Undervisningsform

Denne modulen gjennomføres med kurslærer, og består av 1 time teori og 3 timer praksis på judomatte/tatami med judogi.

 

1.time: kurslærer gjennomgår kort de teoretiske elementene i kurset. Belyser behovet for nytenkning/bevisstgjøring 30 min

gruppeoppgave 15 min

 

2-3. time: praktisk gjennomgang av metodikk på basisteknikker i ukemi, newaza og tachiwaza. Det er ikke snakk om å komme gjennom alle basis-teknikker med ulike metoder; kurslærer må ta et fornuftig utvalg ut fra tidsramme og gruppens forutsetninger.

4.time: oppsummering og presiseringer - hovedsakelig praktisk.

 

Kurslærer

Kurslærer må ha gode judo tekniske og judo metodiske ferdigheter, og kunne fungere som et øvingsbilde. Kurslæreren må ha god innsikt i stoffet og være godt forberedt før under-visningen starter. Kurslæreren skal minst være autorisert som trener II eller judoinstruktør II.

 

Kurseleven

Kurselevene bør ha tilstrekkelig judoferdigheter til at de selv kan fungere som gode øvingsbilder etter kurset. Normalt vil det si minimum gradert til 3 kyu.

 

Utstyr og lokaler

Denne modulen tenkes gjennomført i dojo, men med skrivesaker, flipover og eventuelt overhead lett tilgjengelig.

Minimum utstyr for å gjennomføre denne modulen er:

Treningslokale med judomatte, judodrakt, skrivesaker og dette heftet.

 

Innhold

Modulen inneholder teoretisk kunnskap om, og praktiske øvelser i, grunnleggende metodikk for judo.

 

Mål

Målet med denne modulen er å gi elevene grunnleggende innsikt i metodikk, og med spesiell vinkling på metodikk brukt i utvikling av judoteknikk.

Etter gjennomføring av modulen skal eleven være kjent med ulike metoder for utvikling av judotekniske ferdigheter, og kunne omsette dette i praksis gjennom sin funksjon som assisterende judotrener/judoinstruktør.

 

Evaluering

Ingen konkret evaluering etter denne modulen. Læreren gjør en skjønnsmessig evaluering av elevenes kunnskap og ferdigheter med tanke på den avsluttende trener 1 eksamen.

Om nødvendig utvides modulen for å gi mer tid til øving.

 

Tilbakemelding

NJF/UU ønsker tilbakemelding om denne modulen i forhold til:

- språk, ortografi og tegnsetting (skrivefeil)

- faglige innhold (feil, uklarheter, nytteverdi)

- formidlingsmetode (vanskelighetsgrad, form, metode o.l.)

- kurslærer (ros og ris)

Alle former for konstruktiv kritikk, forslag til forbedringer, ros og ris, er til stor hjelp i videreutviklingen av utdanningssystemet. Har du noe på hjertet, kan du bruke skjema bakerst i dette heftet

1. Leksjon

1.1.Innledning

 

Metodikk er verktøy for utvikling av (judotekniske) ferdigheter gjennom trening.

 

Hva skiller faget JUDO og faget

TRENER ?

 

Faget JUDO er rettet mot tradisjonell kodokan judo. Judoinstruktøren formidler teknikker, treningsformer og metoder i samsvar med kodokan judoens tradisjoner.

 

Faget TRENER er rettet mot konkurranseidretten judo. Judotreneren utvikler ferdigheter og egenskaper i forhold til en idrett i utvikling.

 

Tradisjonell kodokan judo har teknikken i fokus. D.v.s at korrekt teknikk er et mål i seg selv.

Konkurransejudo har skåringen i fokus. D.v.s at effekten av teknikken er vesentlig.

 

Noen råd på veien

Vi har lett for å oppfatte judo som en svært strukturert idrett. Vi har go-kyu-teknikkene og graderingssystemet, som begge deler gjør at mye av treningen ( og instruksjonen ) kan synes temmelig rigid.

 

Det er klart at for deg som tar denne modulen som en del av faget judo, så føles det riktig at go-kyu-teknikkene er modell for de teknikkene vi skal lære. Og at f. eks. nage-no-kata har sin bestemte form, der det er relativt liten mulighet for individualitet når det gjelder teknikk-bilder og tempo.

 

Men hva med deg som holder på med trener 1-utdannelsen?

 

Får vi bedre konkurranseutøvere hvis vi bare lærer dem fastlagte teknikkbilder? Utvikler vi kreativitet hvis utøverne ikke gies individuelt spillerom? Er individualitet noe som bare hører hjemme på “svart-beltenivå”, eller har toget gått hvis vi ikke lar nybegynnerne utvikle sine særegenheter?

Kanskje tiden er inne til å få frem i lyset igjen de grunnleggende begrepene kuzushi (balansebrudd) og tsukuri (inngang), uten å terpe på at teknikken må gjøres akkurat slik eller slik.

 

 

Å tenke i disse banene er både spennende og skremmende. Å åpne for individualitet åpner muligheter for at utøvere raskere kan utvikle teknikker særlig tilpasset sine forutsetninger. At utøvere gjennom dette trives mer fordi de lykkes mer. På den annen side kan trenerarbeidet vanskeliggjøres en hel del, fordi kravet til organisering og individuell veileding økes. Dessuten er det nok en forutsetning for å lykkes at utøverne behersker god ukemi, og at utøverne tidlig lærer godt partnersamarbeid.

Med andre ord: det gamle ordtaket: “du blir ikke bedre i judo enn du blir i fallteknikk”, har ubetinget gyldighet, også for dem som skal trene konkurranseutøvere. Dessuten er det avgjørende for trivsel på matta at vi er flinke til å ta vare på hverandre - at utøverne lærer å “hjelpe” partneren sin, at du organiserer slik at alle tar del i treningen, at skadefrekvensen blir lav og at utbyttet for den enkelte blir så høyt som mulig. Det er viktig at du kjenner de enkelte utøvere - deres evner, ambisjoner, sosiale preferanser osv.

 

 

Når du nå skal utvikle din judometodikk, så ikke lag verktøykassen for liten. Forhåpentligvis får du mye godt verktøy i den etterhvert. La det være rom for fallteknikk og grunnleggende judoteknikker. Og for evnen til å se individuelle muligheter. Legg oppi de sosiale antennene som gjør at gruppen fungerer og trives. Og gjør plass til en liten eske med sprø innfall.

Husk tilslutt: kvalitet koster mer, men det varer!

 

Lykke til!

 

Oppgave:

Sitt sammen i grupper på 2 eller 3. Diskuter/definer egne favoritt-teknikker. Diskuter/definer teknikker som egner seg godt for personer med ulike fysiske forutsetninger (korte lange, myke, sterke i overkroppen, i bena, osv Kurslærer tar så en kort skriftlig oppsummering. Hensikten er å få belyst de store individuelle variasjonene som forekommer. Total tid ca 15 min

 

2. Leksjon

2.2.Metoder: generelle prinsipper

 

Vi definerte innledningsvis metodikk som et verktøy for å utvikle ferdigheter gjennom trening.

Skal vi prøve å utdype dette noe, så kan vi f. eks. si at begrepet består av disse syv elementene:

gruppering og organisering av elever

styringsfunksjon

formidlings- og stimuleringsfunksjon

bearbeidingsfunksjon

tilbakekoblingsfunksjon (feed-back)

veilederfunksjon

evalueringsfunksjon

 

Det ser ut som om det er så mye å tenke på at det gjelder å holde tunga rett i munnen og ha en stødig hånd for at ikke dette vektøyet skal komme ut av kontroll! Vel, det er egentlig ikke så ille. Det det gjelder er å vite noe om gruppen man skal instruere, og være flink til å organisere gruppen. Være aktiv, slik at alle deltagerne føler seg ivaretatt. Være lydhør slik at deltagerne får praktisert på et nivå som er riktig for dem. Stadig vurdere ditt arbeid i forhold til de mål som er satt.

 

En overordnet tanke er viktig: Hva er hensikten med øvelsen? Skal vi ha det moro, bli sterkere, bli flinkere i en judoteknikk? Bli bedre konkurranseutøvere eller simpelthen bli flinkere partnere? Disse spørsmålene er viktig for valg både av øvelse og metode. Som trener er det viktig at du har helt klart for deg hvorfor du ønsker at utøverne skal gjøre øvelsen.

 

Når det gjelder mål, er det verd å si noen ord om det. Tenk gjennom hvem som definerer målene. Er det deg som trener eller er det utøverne selv? Er det klubbledelsen, hovedtreneren eller foreldre?

Det er viktig for at du skal ha suksess som trener at det settes klare mål, og at det er forståelse og enighet om målene blant alle involverte parter.

 

Tre konkrete tips

 

Noen lærere er “flinkere” en andre. De er bedre likt, og de lykkes med mer av det de gjør. Den utdannelsen du nå arbeider med har som mål å bringe deg over i den gruppen. Endel av suksessfaktoren har vi med oss på bakgrunn av den personen vi er, men svært mye kan - heldigvis - læres og oppøves.

Her følger tre enkle råd som kan hjelpe deg på veien:

 

Fortell elevene hva de skal gjøre istedenfor hva de ikke skal gjøre.

Prøv med andre ord alltid å gi veiledningen en positiv vinkling.

 

Ha øyekontakt og / eller verbal kommunikasjon med alle elevene minst en gang på hver trening. Dette er viktig for at eleven skal føle seg ivaretatt (og det er viktig for at du skal lære elevene å kjenne). Denne individuelle feedbacken er mye mer verdifull for elevene enn gruppe-feedback.

 

Når du feilretter/kommenterer er det viktig at du relativt kort etter følger dette opp, slik at elevene får vite at de nå gjør det riktig (eller kanskje det trengs enda en korrigering?).

 

 

2.3. Progresjons-metoden

 

Dette er en steg-for-steg metode som er fin til nybegynner-trening, og til innlæring av mer kompliserte teknikker og øvelser.

 

Den kjennetegnes ved at teknikk-treningen starter med en relativt kjent eller enkel bevegelse som trenes inn før teknikken bygges videre ut (i kanskje 3-4 faser) til den tilslutt utgjør den komplette teknikken.

Det viktige er at utøveren blir trygg på og mestrer en fase før den neste legges til.

 

Judoeksempel.

Et eksempel er bakover ukemi, som kan starte med rulle fra huksittende, fortsette med armbruk, fortsette fra stående og kanskje avsluttes over partner i benk.

 

Et annet er o-soto-gari på nybegynnernivå. Den kan starte med å lære sidelengs ukemi, for deretter å gjøre dette mens tori setter en fot bak ukes - som så gjør ukemi. Deretter med grep i gien, og etterhvert med mer armbruk og så etterhvert benbruk, for å avslutte med balansebrudd og inngang.

 

2.4. Vise – Prøve – Forklare - Metoden

 

Her demonstrerer og forklarer du øvelsen kort. Deretter prøver utøverne selv, mens du går rundt og hjelper til med individuell feilretting, eventuelt avbrutt av en eller flere forklaringer underveis.

Denne metoden er fin til   teknikker som ikke inneholder for mange nye elementer, og dessuten for utøvere som har trent en stund.

 

Judoeksempel

Et eksempel kan være innlæring av eri-seoi.nage, når gruppen allerede kan ippon-seoi-nage.

Mange ne waza teknikker kan instrueres med denne metoden.

 

2.5. Problem- Metoden

 

Denne metoden kjennetegnes ved at du gir oppgaver som utøverne selv skal løse.

Det er viktig at oppgaven ikke blir for komplisert. Hensikten med en slik metode er for det første å stimulere utøvernes kreativitet, dessuten kan det være en fin metode å få opp aktiviteten i en gruppe på.

 

Judoeksempel

Eksempler kan være randoriøvelser i ne waza: snu en partner fra benk, frigjøring fra holdegrep osv. Men kanskje noe helt annet, f. eks. finne en ukemi-teknikk som gjør at man ikke slår seg hvis man blir kastet (forsiktig) på gulv istedenfor tatami.

 

2.6. Følg – Meg - Metoden

 

Denne metoden sier seg egentlig selv: Utøverne aper etter det du gjør. Dette er jo metode nummer 1 for oppvarmingen, og i andre sammenhenger der utøverne skal gjøre øvelser som de kjenner (relativt) godt.

 

2.7. Hel – Del – Hel - Metoden

 

Under teknikktrening kan det ofte være lurt å belyse spesielt en del av teknikken. Så instruerer du denne delen spesielt, utøverne fokuserer på denne i videre trening, før du samler trådene i den komplette teknikken igjen.

 

Judoeksempel

Eksempler kan være bruk av bena i en inngang, armtrekk i et balansebrudd, fokusere på hvordan uke - og tori - beveger seg før en inngang osv.

 

 

 

 

3. Leksjon

3.8. Spesifikke judometoder

UCHI KOMI

 

Denne metoden kjennetegnes av at en relativt enkel bevegelse - vanligvis en teknikkinngang - gjøres mange ganger. Hensikten kan være å bedre teknisk ferdighet, men dette er også en fin metode for å bedre styrke og utholdenhet. Det er en bra metode for å øke aktiviteten i en gruppe. Men det er viktig at utøverne gjør teknikker de behersker. Kan gjøres både i tachi waza og ne waza.

 

I tachi waza er dette dessuten en god metode å lære balansebrudd (kuzushi) på.

Uchi komi er en nødvendig metode hvis man ønsker å automatisere en teknikk. I denne forbindelse er det viktig å nevne at det er vesentlig at teknikken gjøres helt riktig, i “en riktig situasjon”. Det er nemlig slik at man blir flink til alt man trener på, og hvis man trener inn en feil i uchi komi - ja da blir man god til å gjøre feil!

 

Uchi komi kan gjøres stillestående og i bevegelse. Det kan gjøres alene eller sammen med en eller to partnere.

 

En variant av uchi komi er ”kastmaskin”

 

KASTEMASKIN

 

Dette er en metode der en utøver veksler på å kaste 3-6 partnere, gjerne fordelt på to grupper, slik at utøveren må bevege seg noen skritt mellom hver gang han/hun kaster. Etter et visst antall kast bytter utøverne posisjon.

Denne metoden hører absolutt ikke hjemme på nybegynnernivå, men den er svært velegnet på et konkurranseparti. Ideen er at intensiteten skal være svært høy i kort tid (< 1 min. ). Det er derfor viktig at det kun kastes teknikker som utøverne kan godt.

 

 

GYAKY SOKU GEIKO

 

Dette betyr “avtalt øvelse”, og er en fin metode for å trene inn partnersamarbeid, teknikkinngang i bevegelse og dessuten ukemi. Dette er en “snill” randoriøvelse, der utøverne avtaler hvilke teknikker som skal utføres, og så samarbeider om gjennomføringen. Brukes hovedsakelig i tachi waza av utøvere som har trent en stund.

En variant av dette kan være en-teknikks-randori, der tori kun angriper en teknikk. Uke samarbeider ikke, men forsvarer seg.

 

KATA

 

Kata er en gammel treningsform der spesifikke teknikker gjøres i et bestemt mønster og i en bestemt rekkefølge. Det er en fin metode for å utvikle en dypere forståelse for judoteknikk og for judoprinsipper. Det finnes syv standardiserte katas, og det er også mulig å utvikle sine egne. Katatrening krever relativt god plass pr elev, og samtidig kreves det at elevene har del kunnskaper i judo før det har noen hensikt å bruke tid på denne metoden.

 

RANDORI

 

Randori er en “fri treningsform”metode som med forsiktighet kan brukes allerede på nybegynnertrening da fortrinnsvis i ne waza. Metoden utvikler styrke og utholdenhet, og kan være velegnet til å utvikle konkurranseteknikker. Det er en metode som kan stimulere fantasi og kreativitet.

Metoden krever god organisering og kontroll av den som leder treningen.

SHIAI

 

Shiai er “treningskonkurranse”. Det er altså en treningsform som er svært nær en vanlig konkurransesituasjon. Differansen er være at det kan lempes på kravene til kampareal, kantdommere, scoringstavle etc. Fordelen er at vi får en treningssituasjon nær opptil en konkurransesituasjon. Ulempen er at den involverer svært få av elevene samtidig.

 

4. Leksjon

4.9.Metodikk Ukemi

 

Ukemi er som nevnt helt grunnleggende for å kunne tilegne seg ferdigheter i judo.

 

Du kan selvsagt hevde at en konkurranseutøver slett ikke bør trene ukemi, fordi mange nok repetisjoner kan gi en automatisering, og dermed føre til at utøveren i en konkurranse taper på ippon istedenfor å unngå fallet og scoringen. Dette argumentet har absolutt noe ved seg, men det reiser et annet spørsmål, og det er hvordan det skal være mulig å tilegne seg så mye teknikk og judoinnsikt at man blir en god konkurranseutøver hvis man ikke kan fallteknikk?. Det er jo engang slik at ferdigheter kommer av trening, og det er lite trolig at man gjennom år kan utvikle judoferdigheter hvis man ikke også kan være uke for en annen som skal gjøre det samme. Dessuten er jo sjansen for skader betydelig hvis man ikke har en god ukemi. Det finnes neppe noen topp konkurranseutøvere som ikke behersker ukemi!

 

Det er viktig at ukemi-treningen kommer igang såsnart utøveren starter judotrening, og den skal fortsette og holdes ved like i hele judokarrieren.

 

Progresjonsmetoden er den grunnleggende metoden for å lære bort ukemi på nybegynner nivå.

 

Det er naturlig å starte med bakover-rulle, for så etterhvert arbeide mer med øvelser til siden og etterhvert forover.

Poengtering av hodets posisjon, bruk av armen mm kan gjøre hel-del-hel metoden velegnet.

 

Etterhvert som utøverne behersker ukemiteknikker bra, er det naturlig at disse kommer som en avsluttende del av oppvarmingen, og da kan ape metoden være fornuftig å bruke.

 

Det er vesentlig at høyre og venstreteknikker trenes paralellt

 

Hensikten med å lære bakover rulle, er å øve inn hodets posisjon, og armbruken, og dette gjøres fint fra huksittende. Elever som behersker ukemi bra kan godt trene bakover rulle med partner i benk.

 

Sidefallteknikk er en naturlig oppfølger. Her fokuseres enda mer på armbruken (hodets posisjon opp fra matta poengteres igjen), og benas posisjon kommer frem. Det er naturlig å begynne fra huksittende, fortsette fra stående, og følge opp med partnerøvelser etterhvert som elevene blir tryggere på teknikkene.

 

 

 

Forover rulle er det også viktig å komme igang med når ben og armbruken i

sideteknikken begynner å fungere. Start med en forsiktig rullebevegelse der det viktigste er å få en “jevn” rulle, og å avslutte litt på siden (ikke rett på ryggen). Arm og ben/fot-bruk innøves etterhvert.

Når teknikken mestres kommer partnerøvelse over benk, uchikomi, øvelser i fart over matta, hoppe over en eller flere i benk osv.

 

Egne notater

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NAVN METODE VIKTIG Å PÅPEKE
Hon-kesa-gatame vise-prøve-forklarehel-del-helproblem “skjerf-grepet” rundt arm/skulder og hode. toris hofte/side mot ukes armhule. benposisjon.utvikle teknikken gjennom frigjøringer og overganger
yoko-shio-gatame vise-prøve-forklarehel-del-helproblem toris posisjon fra siden. grep rundt hodet/skulder, og kontroll av armen. Alternativer med bøyde/rette ben. kontroll av ukes benutvikle teknikken gjennom frigjøringer/overganger.
tate-shio-gatame vise-prøve-forklarehel-del-helproblem toris overliggende posisjon. grepet rundt arm og hode. benbruk. Kontroll av ukes hofte/ben.utvikle teknikken gjennom ulike grep, frigjøringer og overganger.
kami-shio-gatame vise-prøve-forklarehel-del-helproblem toris posisjon fra hodesiden. grepet med armene. god kontakt med uke. alternativer med bena.utvikle teknikken gjennom ulike armgrep, overganger og frigjøringer.
kata-gatame vise-prøve-forklarehel-del-helproblem grep rundt arm og hode. toris posisjon på siden. (eventuelt alternativer)utvikle teknikken gjennom ulike overganger og frigjøringer.
juji-jime vise-prøve-forklarehel-del-helproblem grepet i armen. benas posisjon. toris posisjon i forhold til ukeutvikle teknikken gjennom innganger/overganger og frigjøringer. 
juji-gatame vise-prøve-forklare(hel-del-hel)problem

 

 

5. Leksjon

5.10.Metodikk Ne Waza

 

Generelt råd i all instruksjon: Belys likhetene i teknikkene, ikke forskjellene. Dette er viktig særlig for unge og lavt graderte utøvere. Dessuten: Fortell om prinsippene som gjelder for en teknikk eller teknikk-gruppe, og la detaljene komme etterhvert. At utøverne føler at de “mestrer” en oppgave gjør veien til suksess raskere.

 

I det følgende kommer en liste over grunnteknikker i ne waza, og forslag til instruksjonsmetoder. Det presiseres at dette er ideer og forslag, og ingen fasit. Andre gode ideer/forslag som kommer frem på kurset kan jo med fordel føres inn i tabellen.

 

Det er ikke rom for å gå løs på alle teknikkene under kurset, kurslærer må gjøre et utvalg, for å få belyst prinsippene.

Metodene som er anbefalt er som du ser helt skjematisk ført opp, (likt for alle teknikkene.)Det er naturlig å bruke vise-prøve-forklare og hel-del-hel litt om hverandre når teknikkene er nye, og bruke problemmetoden etterhvert som innganger/overganger og frigjøringer skal trenes inn. Da vil etterhvert PROGRESJONS-METODEN også være naturlig å benytte seg av.

Randori er jo en selvfølgelig metode for å trene ne waza, men i liten grad for innlæring av grunnelementene i teknikkene. Likevel kan randori ne waza brukes også på et “ferskt” nybegynnerparti.

Uchi komi er en nødvendig del for å trene teknikk - innganger, også i ne waza. Dog ikke i særlig grad på for lavt mestrings nivå.

 

 

 

 

6. Leksjon

6.11.Metodikk Tachi Waza

 

TEKNIKKERO-GOSHIMOROTE-SEOI-NAGE

UKI-GOSHI

TAI-OTOSHI

O-SOTO-GARI

HARAI-GOSHI

DE-ASHI-BARAI

 

 

 

 

 

 

 

 

 

METODER:PROGRESJONS - METODENHEL – DEL – HEL - METODEN

VISE – PRØVE – FORKLARE - METODEN

PROBLEM - METODEN

UCHI KOMI

YAKU SOKU GEIKO

RANDORI

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Teknikkene ovenfor er et forslag til grunnteknkker i tachi waza. Det er viktig å tenke gjennom hvilke teknikker du mener hører hjemme i denne gruppen, og i hvilken rekkefølge de skal læres i en nybegynnersammenheng.   Også senere er det som før nevnt viktig at likheter belyses mer enn forskjeller.

 

Her kommer et eksempel på rekkefølge:

 

Start tachi waza innlæringen med o-goshi. Bruker du progresjonsmetoden kan du la elevene holde armtak med ene armen, og ta tak bak på ryggen med den andre. Snu seg rundt og løfte uke opp på ryggen. (ikke noe kast foreløpig). Så kan både tori og uke kjenne på inngangen, og bli trygge på at tori har god balanse når uke er oppå ryggen. (vi kan påpeke armtaket, benposisjonen, trekket inn på hofta osv underveis (hel-del-hel)).

Har elevene allerede trent litt ukemi, og du har påpekt dette med partnersamarbeid, så kan de temmelig greit gjennomføre o-goshi hvis tori holder taket på ryggen helt til uke ligger på matta. Etterhvert gjøres teknikken mer i en bevegelse, og uten å holde på ryggen i avslutningen.

 

Den neste teknikken blir morote-seoi-nage. Gjør det så enkelt som å si at: “nå kan dere o-goshi. Den neste teknikken er nesten helt maken, dere skal bare ha armen litt annerledes”, og så vise hvordan armen beholder grepet i drakten, mens albuen kommer opp i ukes motsatte armhule. Tori og uke er allerede kjent med inngang og løft; de er trygge på toris balanse når uke er oppå ryggen, så dette er jo enkelt. Etterhvert kan du påpeke at bena bøyes litt mer, hoften går litt mer gjennom, hvordan armen brukes, at håndleddet skal være rett, mm

 

Etter morote-seoi-nage er det flere alternativer. Et forslag er uki-goshi. Det finnes noen teknikker som det kan være lurt å lære helt i begynnelsen, fordi disse teknikkene gir teknisk forståelse og innsikt. O-goshi er en slik teknikk, uki-goshi også.

Elevene er etterhvert trygge på innganger og grep. Fallteknikken blir bedre og bedre, likeså partnersamarbeid. I uki-goshi er jo inngang å løft identisk med det i o-goshi, og hvis vi bruker litt tid på å forklare at selve kastet gjøres mer sidelengs og egentlig er mye lettere å falle på, så er heller ikke dette noen stor utfordring for de fleste.

 

Etter uki-goshi kommer tai-otoshi, med en litt annen måte å bruke armene på. For første gang snakker du kanskje om kuzushi? Inngang og fall er etterhvert kjente parametre, så her vektlegges armbruken, balansebrudd og manglende hoftekontakt. Kombiner hel-del-hel metoden og progresjonsmetoden.

 

o-soto-gari. Her er armbruken ganske lik den i tai-otoshi, men benbruken er ny. Bruk progresjonsmetoden, slik at alle får bra ukemi, og slik at tori utvikler god balanse. Skal dette bli bra så må uke være trygg på at tori gjennomfører kastet riktig

 

harai-goshi. Her er det “bare kjent stoff”, men satt sammen på en ny måte. Gå ut fra uki-goshi, tren på balanse på ett ben, og på feiing. Etterhvert er det viktig å bruke mer tid på partnersamarbeid, gode kastavslutninger slik at uke får fin ukemi osv

 

de-ashi-barai Her kommer endel nytt, men nå er gruppen etterhvert flinke partnere, og ukemi sitter bra. Bruk progresjons metoden, og la elevene bevege seg, gjerne slik at både tori og uke går med høyre ben. La dem også trene på feiebevegelser (gjerne som en del av oppvarmingen i tiden før de-ashi-barai skal læres inn). Kombiner dette slik at tori lærer å feie ukes fot før den settes i bakken. Etterhvert kommer armbruk og ukemi til og kompletterer teknikken.

Bruk tid på å lære “timingen” i kastet fordi dette gjør at andre feieteknikker vil læres mye raskere.

 

 

Partnersamarbeid er et begrep vi stadig kommer tilbake til. Kanskje er det lett å innse hva dette innebærer, men vi tar og belyser det litt likevel.

 

Vi har alle trent med partnere som det er “lett” å trene med. Vi lykkes med teknikkene, og det er lett å følge med på det treneren sier. Kort sagt: treningen er morsom.

Dessverre har vi nok også opplevd “de andre”: Utøveren som står der som et spett, nesten umulig å kaste. Deigklumpen som vi ikke får til noen ting på. Kleggen som henger på og gjør avslutninger og fallteknikk til et mareritt. Partneren som distraherer og ikke følger med når treneren forklarer. Og det finnes enda flere.

Det er klart at disse utøverne oppfører seg slik de gjør fordi de ikke mestrer situasjonen, eller fordi de ikke trives på treningen.

Det å gi individuell feed-back, være flink til å få hele gruppen opp på ett ferdighetsnivå før vi går videre. Ha de sosiale antennene ute slik at gruppen organiseres best mulig. Ha klare, aksepterte mål for treningen. Dette er alt sammen faktorer som er med på å skape gode partnere og “gode” treninger. Og enda mange flere faktorer finnes det. Det viktige er at du forstår at det egentlig bare er en person tilstede som kan lære utøverne å bli gode partnere - DU!

 

Noen betraktninger du også skal gjøre deg når en treningstime planlegges er omfanget av teknikker som skal instrueres. Skal du nøye deg med en eller to teknikker, eller skal du ha med mange flere?

Et generelt råd er at for mange teknikker forvirrer mer enn det forklarer.

Fordypning i relativt få teknikker gir rom for bedre forståelse og også for større individualitet og kreativitet hos utøverne. Men dette har selvsagt også med elevenes ferdighetsnivå og andre ting å gjøre.


 

Egne notater


Tilbakemeldingsskjema for utdanningsmodul i NJF

 

 

I arbeidet med kontinuerlig korrigering og forbedring av kurs og utdanningsmatriel, trenger NJF/UU tilbakemelding fra arrangører, kurslærere og kurselever. Bruk dette skjema, og send det til:

 

Norges Judoforbund/ UU

 

Denne tilbakemeldingen gjelder:

 

modul nr: _______ modulnavn:_____________________________________kursdato:_____

 

sted:________________ arrangør:__________________ kurslærer:____________________

 

 

Språk, ortografi, tegnsetting:

Side Avsnitt Feil , endring

 

Faglig innhold,   formidlingsmetode (om nødvendig henvis til side og avsnitt):

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                         Om nødvendig,bruk baksiden av arket

Arrangør, kurslærer:

 

 

 

Denne tilbakemeldingen er innsendt av:__________________________________________