Judomagasinet nr 3 – 1991

  • Version
  • Download 356
  • File Size 6.19 MB
  • File Count 1
  • Create Date 1. desember 1991
  • Last Updated 12. april 2017

Judomagasinet nr 3 - 1991

Judomagasinet Nr 3 - 1991
VM ER IKKE BLINDERN·CUP
Nivået i internasjonal toppjudo
blir stadig høyere. Europa er
fremdeles ledende, men japanerne
er bedre enn de har vært på
lenge. De norske utøverne gjorde
en god figur. Vi er på rett vei, sier
NJFs president Bjarne Heimdal.
JUDO l SKOLEN l HELE LANDET
Statsbudsjettet for 1992 viser at
heldagsskolen er kommet for å
bli. Skolene viser stor interesse
for judo, potensialet for å rekruttere
nye judo-utøvere er enormt.
Grip sjansen!
HVA MED KRETSENE?
Kretsene må settes i fokus. Ensidig
konsentrasjon om elite-idretten
øker ikke rekrutteringen.
Oppmerksomhet og pengestrøm
må snus ut mot kretser og klubber,
skriver Kjell Ame Kristiansen.
- - ---
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
LEDER 3
VM ER IKKE BUNDERN·CUP 4-5
USUPTE DIAMANTER 6-7
JENTENE BEST 8
SWEDISH OPEN 9
BRA INNSATS l POLEN 1().11
SOL, SOMMER, FRANKRIKE OG JUDO 12
POLAR JUDO CUP 13
SEMINAR OG FRILUFTSLIV 14-15
HVA MED KRETSENE? 16·17
UNGER LÆRER SJØLFORSVAR 18·19
TERMINLISTER 20.21-22
SVART BELTE • OG HVA SA? 22
SAMLING l TROMSØ 23
FORBUNDET SATSER 24-25
JUDO l SKOLEN 26·27
RESULTATER 28
FRA SIDE ... 31
JUDOMAGASINET ·
Organ for Norges bloforbund
Redaksjonens adresse:
Hauger Skolevei l
1351 RUD
Telefon: (02) 87 46 00
Telefax: (02) 13 29 89
Redaktør.
Erik Mølmen
Redaksjon:
Stig Tråvik
Torger Bjørnstad
(Huset grafisk atelier)
Layout:
Terje Jenssveen
Huset Grafisk Atelier
Hauger Skolevei l
1351 Rud
Tlf.: (02) 874767
Grafisk produksjon:
AlS lndustritrykkeriet, Oslo
Abomement
utdeles som et pakketilbud
til alle Judoforbundets
lisensregistrerte medlemmer
sammen med judoforsikring.
Løssalgspris: Kr. 25,Årsabonnement:
Kr. l 00,-
Annonser:
Jan Hegstad
Tlf. (02) 27 21 64
Annonsepriser:
l/l side kr. 4 000,-
1/2 side kr. 2 500,-
1/4 side kr. l 200,-
1/8 side kr. 900,-
JUDOMAGASINET reflekterer
ikke nødvendigvis redaksjonens
eller Forbundets syn. Alle artikler
står for forfatternes egen regning
og gode vilje.
Signerte artikler kan bare gjengis,
delvis eller i sin helhet, etter tillatelse
fra artikkelforfatteren. Annet
stoff kan gjengis vederlagsfritt
med kildehenvisning.
Hei og takk for sist.
En ny sesong er godt
i gang, noe som blant
annet har gitt oss en
del nye medlemmer.
Men mange har også
falt fra, noe som er en
av norsk judos største
utfordringer i årene
fremover. Hvordan
holde på de utøverne
vi har, samt rekruttere
enda flere.
Gjennom skolefritidsordningen
(heldagsskolen
og
idrettskolen for barn),
er det nå stadig vekk
flere og flere barn
som kommer i kon takt
med judo.
Slemdal skole er i
så måte et godt
eksempel på det. Der
er det nå 150 barn
som trener judo. Og
de er i ferd med å
starte egen klubb.
Mange flere vil
følge etter, og da må
vi ha et apparat som
kan ta i mot de.
Derfor vil trenerutdanningen
være et
av flere virkemidler
for det.
Skolefritidsordningen
ligger foran våre
føtter, og vi kan ikke
la denne sjansen gå
fra oss nå, da har vi
tapt.
Og dette er absolutt
ikke bare en oppgave
for judoforbundet
sentralt, men i høy
grad også en meget
viktig oppgave for region,
krets og klubbapparatet.
(Mere om
dette lengre inne i
bladet.)
Det skal ikke mye
fantasi til å tenke seg
at jo tidligere barn
kommer i kontakt
med den enkelte idrett
jo større er sjansene
for at det netopp er
den idretten som velges
senere. Bare se på
fotball og håndball.
Vi er i gang, så
hjelp også DU til med
å sikre norsk judo 's
fremtid.
3
lnternasjonel
toppjudo stadig
4 hardere
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
ERIK MØLMEN
A være tilstede på et ver·
densmesterskap i judo, i
dette tilfellet Barcelona i
juli 1991, fortoner seg for
en norsk judoutøver som å
være tilstede på en slags
forstørret, science fiction·
aktig Blindern-cup.
De er der alle de kjente
tingene, scoringstavler, ut·
øvere, dommere, matter
etc., men alt er liksom
gigantomatisk. Dessuten er
det støynivå som på en
engelsk seriekamp i fotball,
og det selges øl i hallen •
til publikum. Judomagasinet
var der, og kom hjem noe
sjokkskadet. For det ster·
keste inntrykket som sitter
igjen etter fire dager i en
gjallende og infernalsk
spennende judohall er føl·
gende: Dette er ikke noen
Blindern-cup · nivået i in·
ternasjonal toppjudo er
beinhardt, både på dame-og
herresiden.
Fornøyd med Norge
Norge hadde tre deltakere
med, Stig Traavik, ·65,
Olav Aase, -71, og Kirsti
Harefallet. Stig og Kirsti
vant begge sin første
kamp. Olav tapte første
kamp, etter å ha ledet
lenge på Waza-ari. Han ble
til slutt tatt på manglende
rutine. Stig tapte andre
kamp på split hontai,
mens Kirsti tapte på yuko.
· Dette viser at vi er
med og at vi er på rett vei.
Vi blir ikke lenger feid rett
av matta, slik tilfellet har
vært. noen år. Vi går kampene
ut, og det er ofte
hontai-avgjørelser, sier president
i Norges Judoforbund,
Bjarne Heimdal,
som er rimelig fornøyd
med den norske innsatsen.
Han ledet den norske
delegasjonen, som foruten
de ovennevnte utøvere
besto av Li-koordinator,
samt medlemmer fra FS.
Sammen med en tilreist
delegasjon fra OSI judogruppa,
utgjorde vi en tett
og sterkt patriotisk heia·
gjeng. Vi hadde gleden av
å overvære stevnet samtidig
som IOC-president
Antonio Samaranch. (Til
lesernes orientering kan
det legges til at han satt
noen tribuneplasser ovenfor
oss.)
Mini·OL
Men det var ikke bare
judo på dagsorden. I alt ble
det arrangert VM i fem
idretter, og for den spanske
arrangementskomiteen for
OL 1992, var dette nærmest
som et prøve-OL å
regne. Svømming, seiling,
padling og bryting sto i til·
legg til judo på programmet.
Norges Olympiske
Komite, NOK, var derfor til
stede for å betrakte de norske
utøverne i disiplinene.
De tok seg også god tid hos
oss, og håndballspilleren
Hanne Hegh var satt på
som spesiell observatør.
For oss var det svært gledeUg
og hyggelig å konstatere
interessen, og det
betød ikke så rent lite i
form av moralsk støtte.
Europa ledende
Europa er den ledende verdensdel
innen judo. I OL i
Seoul i 1988 tok Europa
83% av medaljene, gull,
sølv og bronse inkludert.
For Japan, som er judoens
opprinnelsesland, er dette
en permanent utfordring.
Under VM i Barcelona
1991, var Europas medaljeandel
sunket til 70%, blant
annet til fordel for Japan,
som tok flest gullmedaljer,
hele fire.
Under EM i mai 1991
var Nederland beste nasjon.
Under VM i Bar·
celona, 3 måneder senere,
var denne situasjonen endret.
Nederland fikk kun to
bronsemedaljer, mens
Tyskland, Frankrike og
Italia dominerte blant de
europeiske landene.
· Dette illustrerer hvor
hardt det er i toppen i
internasjonal judo, kommenterer
Bjarne. · Det skif·
ter fort, og det er ikke
lenger slik at de samme
japanere, franskmenn og
russere ligger over, år etter
år. Judo-VM var et kj empearrangement
med rundt
500 deltakere, både damer
og herrer, fra i alt 72 land.
Nordmenn på tribunen:
P. v. øverste rekke, tidligere
Norgesmester Alfredo Chinchilla,
Jan Sørlie, OSI, Audun
Tjomsland, presserådgiver
NOK, foran fv. Rune Neraal,
FS og Bjarne Heimdal, president
NJF.
5
! Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
6
5 medaljer: en gull, en sølv og tre bronse·
medaljer til Norge i den internasjonale
Gøteborg-turneringen. Bare USA og Tyskland
tok flere medaljer i Europas største
turnering for herrer under 18 år.
STIG TRAAVIK
Generasjonen født 73· 77
kan bli den beste Norge
noen gang har hatt. Frem·
tiden ser lys ut hvis disse
utøverne fortsetter å ut·
vikle seg like positivt.
Ekstra g1edelig er det at vi
nå har svært gode utøvere
i flere vektklasser og fra
forskjellige landsdeler.
Gull til Aleksander Aamodt
Den største norske prestasjonen
sto Aleksander
Aamodt fra lppon Judoklubb
for ved å vinne -60
kg. Han imponerte med et
stort teknisk repertoar, og
en ukuelig vinner-vilje.
Aleksander overbeviste
stort i alle sine kamper,
faktisk var det bare finalemotstanderen
Michal Minciuck
fra Polen som klarte
å stå full tid. Selv om
finalen endte uten scoringer,
fantes det ingen tvil
om at Aleksander hadde
vært ett strå vassere i hele
kampen. Hontai-seieren
var udiskutabel!
Sølv og bronse i 71 kg
Tomas Kristiansen fra
NJJK gjorde en svært god
innsats i Gøteborg-turneringen.
Sølv i denne
turneringen er et resultat
det står
respekt av. Tomas
viste seg fra en ny
side i denne turneringen
ved å være fullt konsen
rt hele veien. Nettopp
den nyvundne evnen til å
være konsentrert fra første
til siste sekund var avgjøren
de for at Tomas
klarte å avgjøre Dere svæ1t
jevne kamper til sin
fordel.
Tomas var imidlertid
ikke alene om å gjøre det
bra i 71 kg klassen.
Ronny Rydberg fra
Trondheim Judoklubb
erobret bronsemedaljen
etter en
svært overbevisende
innsats.
Bare Harold Getting fra
USA (som også slo Tomas i
finalen) ble for sterk {or
Ronny, men Getting fikk
da også premien for «Stevnets
beste utøver».
Bronsemedaljer til
Gubberud og Singsø
Tron Gubberud fra Bergkameratene
tok bronsemedaljen
i -65 kg klassen.
Tron vant alle sine kampe.
frem til puljefinalen. Der
ble det imidlertid tap mot
Stefan Baggstrom fra Finland.
I bronsefinalen vant
Tron på hontai over Rick
Wierenga fra Nederland,
Paal Singsø sto for den
største overraskelsen i
Gøteborg. I sin første internasjonale
turnering tok
han bronsemedaljen i -45
kg. Med dette har han
markert seg som en mann
for fremtiden.
~ange norske utøvere
med stort potensiale
I tillegg til medaljevinnerne
var det også andre
norske utøvere som viste
god teknisk judo, spesielt i
tachi-waza. Enda viktigere
- mange viste at de hadde
viljen til å vinne, og ingen
var preget av den gammeldagse
«svart-belte/utlendinge
» -frykten.
Svak ne·waza
Altfor mange av de som
ikke nådde opp, tapte i newaza.
Spesielt i overgangen
mellom tache-waza og
ne-waza var det mange
som virket tafatte og
usikre. (Faktisk var det
bare Ronny Rydberg og
Aleksander Aamodt som
virket solide i overgangen
fra tache-w. til ne-w.)
Dette er noe det bør trenes
mer på i forbindelse med
randori-trening i klubbene.
7
~ '-------. ~
::::11 "' ~
N
·s"o'
.!
8 ASTRID NORDBOTTEN
- -
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
Første oppgave etter ankomst
ble en «kjøpe
vann»-runde. I egenskap
av myndig trener forlangte
Rune Bergmann at hver
enkelt utøver skulle drikke
mjnst 5 liter vann ener
innveiing for å få skikk på
væskebalansen igjen. Neste
milepæl var innveiing og
registrering. Utøverne
greide raskt og greit den
biffen. Og så. endelig . . .
«mat og drikke, hvor er
nærmeste pasta-restaurant??
»
Deltagelsen på guttesida
var upåklagelig; ca. 130
utøvere fra I l nasjoner. På
spinnesida stilte 8 nasjoner,
noe som burde vært
brukbart, men med kun 40
jenter totalt ble det ikke
mange i hver klasse.
Alexander Aamodt møtte
finnen Mikkonen i l .
kamp. Alex hadde flere og
bedre angrep og vant på
hantai. I neste kamp ble
det imidlertid tap mot britten
Birmingham, som forøvrig
vant poolen. Siste
kamp i poolen, mot Giraux
fra Frankrike, ga full
uttelling sett med norske
øyne: 2 kast til koka, en
waza-ari avrundet med et
holdegrep i 25 sekunder. l
poolen hadde engelskmannen,
finnen og Alex alle to
<;e ire til slutt. Dessverre for
Alex hadde de to andre
Oere poeng. Det var en
mager trøst for Ippon-gutten
at han var den eneste
~om slo klassevinner Mikkonen
den dagen.
Geir-Aage Jacobsen fra
Asker JC startet meget forskriftsmessig,
en te-guruma
etterfulgt av holdegrep avgjorde
l. kamp før halv
tid. Neste motstander i
poolen var sveitseren Buhlmann.
To kontringer fra
Geir-Aages side gav begge
yuko, en plukker ga koka.
Ny seier, men på full tid
denne gangen. I siste
kamp i poolen var britten
Neil Edwards (sølvmedaljevinner
i den skotske internasjonale
junior-turneringen
tidligere i år), motstanderen.
Tempoet ble litt
for rolig og det ble skapt få
situasjoner. Kampen endte
med tap på koka for vår
mann, men Geir-Aage var
ute av poolen med sine to
seire. I cupen ble det walkover
i første, mens neste
var et møte med britiske
Matl Ruff. Asker-gutten
var mesl offensiv og best
med grepet, men det endte
likevel med et Lre poengs
tap. Ruff tok bronse i klassen
og Geir-Aage endte på
en 7. plass. Dessverre for
oss kom ingen av de andre
norske guttene ut av
poolen.
På jenLesida var som før
sagt deltakelsen heller dårlig
i enkelte klasser. I klassen
-56 kg hadde selv
vertslandet ikke greid å
stille deltakere. Margrethe
Karlssen fra Asker JC vant
sin ene kamp mot britiske
Emma Knapp og tok dermed
gull! Margrethe var
skuffet. Hadde vi vært klar
over situasjonen på forhånd,
hadde hun ikke
behøvd å slanke seg. I
klassen -61 kg var nemlig
deltakelsen god. Spørsmålet
vi automatisk stilte
oss var følgende; bør ikke
deltakerne underrettes på
forhånd dersom det stiller
få i en klasse, spesielt når
reisen er lang?
Sline Lastein fra Sandefjord
fikk endel flere
motstandere i klassen -66
kg. Stine viste at hun
behersker overgangen fra
tashi-waza til ne-waza,
samtidig som hun er sterk
nede. Hun vant samtlige
kamper. ro i poolen og to i
cupen, på ippon ved kast
direkte etterfulgt av holdegrep.
Stine levnet ingen
tvil om hvem som var best
i denne klassen. Det ble
med andre ord full uttelling
for jentene. To gull
på tO deltakere.
På kvelden deltok vi på
banketten på hotellet der
vi bodde. Selv om biffen
var litt i råeste laget for
enkelte, ble det ikke klaget
på maten. Dommer Liv
Thomasrud gikk glipp av
middagen, men ankom
hotellet ren etterpå, strålende
fornøyd og bærende
på ikke mindre enn 5
blomsterbuketter! Så det
var tydelig at sett med norske
øyne hadde det vært
jentenes dag.
MONICA HALLE
Swedish Open ble i år
arTanger1 i Gøteborg
helgen 28. og 29. oktober.
Stevnet samlet
rundt 200 utøvere fra
16 nasjoner (?). Fra
Norge var det til sam·
men 17 utøvere som
deltok.
Lørdagen gikk stevnet
raskt og greit unna.
Kanskje litt for raskt i
og med at de bare hoppet
glatt over åpning av
stevnet.
Kirsti Harefallet
hadde nok ikke helt
dagen sin. Hun fikk
«øye på en fot og smaken
på en hånd», men
likevel ble det bronse.
Liv Bue derimot var
nok den som gikk best
denne dagen. Bra kamper
og god judo ga Liv
en velfortjent bronse.
Marianne Weideman
åpnet med å skremme
liver av konkurrentene
på sidelinja. Gikk rett
inn på et armbend som
satt som støpt. Tapte
neste kamp, men fikk
re-kvalifisering. Denne
tapte hun dessverre.
Dommerne var nok litt
trette. som ikke fant ut
av «klabben og babben»
i overgangen til newaza.
På guttesiden hadde
vi søndagen endel som
rok «flytimen.
Jørgen Jevernes og
Christian Dingstad rapte
begge første kamp, men
fikk rekvalifisering som
de begge tapte.
Knut Harefallet fikk
tre kamper. men tapte
de to siste og var dermed
ute.
Stig Traavik var den
eneste chanen blant
honene» som fikk medalje.
Også Stig tok med
seg en bronse hjem.
Olav Åse kunne nok
også hatt god sjanse.
Han møne Anders
Dalin, som så mange
ganger før, men tapte
en hantai. Uflaks ettersom
Olav fikk en koka
som ble «viftet» bort.
4 bronser blant 17
deltagere. Vi kunne nok
ha onsket noe mer.
Med litt flaks kunne
nok det også latt seg
gjøre. Det bør også nevnes
at det var mange
bra deltagere fra kjente
judo-nasjoner med. Vi
fikk prøvd oss mot utlendingene.
Og det er
alltid positivt med nye
erfaringer på matta.
9
,, - -- - - --
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
10
ASTRID NORDBOTTEN
l utgangspunktet var det
mange norske påmeldt til
denne turneringen, men
dårlig økonomi og tildels
sykdom medførte at trop·
pen ble betraktelig mindre
enn forventet. Per Arne
Grime (dommer) og under·
tegnede følte oss etter
hvert som representanter
for Asker Judo Club, der vi
sto på Fornebu klar til
avreise sammen med tre
utøvere fra nevnte klubb.
Innveiingen var om morgenen
før stevnet, så det
ble ingen pasta-mat kvelden
i forveien denne gangen.
Vektene var av skikkelig
gammel kvalitet Vi
vurderte å tilby vår nyinnkjøpte
elektroniske reisevekt
for å få fortgang i
sakene. Men ved å veie
alle i en vektklasse før de
startet på neste fikk vertsfol
ket avviklet innve iingen
relativt raskt likevel.
Margrethe Karlssen Ilkk
en helt annen konkurranse
denne gangen enn i Belgia
helgen før, der hun kun
hadde en motstander i
klassen. 17 deltakere fra
totalt 9 land stilte i kJassen.
Margrethes l. kamp
mor polske Zagrodzka, som
tok bronse i klassen, ble
relativt jevn, men endte
med tap på koka for
Asker-jenta. Første kamp i
re-kvalifiseringen mot en
tsjekkisk jente, ble da også
relativt jevn. Begge fikk en
koka, men hantaien gikk i
vår favør. Neste motstan der
var Mandy Stiller fra
Tyskland. Den tyske jenta
fikk en billig Yuko tidlig i
kampen. Margrethe jobbet
og jobbet. Hun førte mesteparten
av kampen og
fikk også to koka-scoringer,
men en yuko teller
som kjent mer når status
skal gjøres opp. Stå på
Margrethe. Du nærmer
deg. Det er ikke så mye
som skal til før det snur
seg i din favør!
John Sørbo fikk kun en
kamp denne gangen. Han
veier godt under grensen i
sin vektklasse og blir for
lett i internasjonale stevn
er, men på den annen
side må det være godt å
slippe den evinnelige
slankingen.
I klassen -71 kg stilte
Norge med Geir-Aage Jacobsen.
25 deltakere fra i
alt l O land deltok i klassen.
Første motstander -var
en polakk. Geir-Aage åpn
et noe forsiktig og fikk
e n kontring (koka) mot
seg. Dette fikk han imidlertid
til å våkne. Uchimataen
som fulgte ga 5
poeng. Før full tid slo
Asker-utøveren til med
favoritt-teknikken te-gururna
og det ble fu 11 pott.
Neste motstander var Alan
Trampedach fra Danmark.
Disse to har møtt hverandre
før. Det ble relativt
mye ne-waza i kampen,
selv om scoringene kom
oppe. Dansken fikk
ikke inn noen
scoringer,
men Geir-Aage kontret er
uchi-mata forsøk og fikk
yuko på det. En feiing ga
en koka i tillegg.
Asker-guttens 3. kamp
mot Nahoczki fra Ungarn
ble en artig og aktiv kamp
med mange bra angrep til
tross for lite scoringer. Det
hele endte opp med hantai
og den ble Geir-Aages.
Dermed var han klar for
puljefinalen. Del ble en
god kamp, denne gang
mot tsjekkiske Jan Ulte.
Begge gikk aktivt og hadde
bra angrep. Dessverre for
oss, ble det tap på yuko.
Dermed ble det bronsefinale.
Motstanderen der
het Aleks Gviniasvilia og
kommer fra det velkjente
judo-miljøer i Georgia. Til
uoss for al vi på forhånd
hadde observert at molstanderen
var spesia list på
løftekast, ble Geir-Aage
nødt til å se sin favorittteknikk
fra en ny vinkel. I
følge han selv var det første
gang i konkurranse
han har bli tt kastet på teguruma.
Geir-Aage er en god
fighter som ser ur til å trives
på matta. Han har etter
hvert fått god internasjonal
erfaring og har vært stabil
blant de 7 beste i de 11 re
siste kvalifiseringsstevnene
til junior-EM. Hans neste
store mål er EM-junior der
han, sammen med Al exa
nder Aamodt, Anders Lie
og Kirsti Harefallet er ta tt
ut. Såvel Alexander som
Geir-Aage er juniorer også
neste å r, så begge har god
tid til å utvikle seg videre.
Forts. side 3 I 11
-r
12
Dagbok fra
E.J.U. jenteleir
i Frankrike
- - ~- -
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91 ·
KJRSTIHUREFALLET
MARIANNE WEIDEMANN
Som charterfly flest, forlot
også vårt fly Norge gry·
tidlig. Dagen het søndag
25. august, klokken viste
0700 · og vi var •airborne»
på vei til Nice.
Fra Nice gikk turen via
Cannes og Cote d' azur til
St Pophael. Vi hadde stått
tidlig opp, så når vi endelig
kom frem til Bouloris og
«C.R.E.P.S.» kjentes det som
om vi hadde vært oppe et
helt døgn.
Middelhavet
Rommet vi var blitt tildelt
kan ikke kalles stort. Seiv
kaller vi det et kott. Utsikten
over Middelhavet derimot
var fantastisk og gav
oss nye krefter og et sterkt
ønske om å avlegge stranden
et besøk. Vi delte det
ene teppet vi fant med
saks, og så var to norske
jenter klare for den franske
cbeachen».
Mandagen startet første
økt klokken l 0.00 med neWaza
randoi. Vi var godt
forberedt her, og ga mer
juling enn vi fikk.
Senere på dagen var det
tache-waza. De franske jentene
hadde tydeligvis utpekt
oss til sine private
utprøvings- og kastedukker.
De ble muligens noe skuffet
der de lå og sprellet på
ryggen!
Vi selv sovnet tilfredse,
fulle av inntrykk og med
en smule selvgodhet.
Gode venner
Dagene raste avgårde med
trening, hygge og besøk på
stranden. Japanere, franskmenn,
italienere, belgiere,
østerrikere, tyskere og finner
ble gode venner.
Torsdag morgen var det
«line-up» randari under newazaen
og Norge ble selvfølgeUg
ofret (trodde de
-ha!). Til japanernes store
fortvilelse er ikke en
enorm teknisk kapasitet
nok, når de mangler omtrent
99% styrke. Vi, derimot,
fikk både smil og
anerkjennende nikk.
Middagen den dagen ble
et kapittel for seg selv. Vi
var lovet et fesonåltid med
blant annet grilling. Dette
holdt ikke stikk, og vi var
mindre fornøyd der vi satt
med en japansk rett cris
med eplesyltetøy - pakket
inn i fiskeslim». Vel, vel -
så har vi prøvet det også.
Klokken til Stig
cLagleder»-Stig vekket
oss gry-tidlig søndag morgen
fordi han trodde vi
hadde forsovet oss. Hans
oppgave var nemlig å
vekke oss slik at vi rakk
flyet hjem til Norge.
Stig tok det ikke så veldig
humoristisk da han
oppdaget at vi hadde stilt
klokken hans 3 timer
frem ....
Så var uken over, og vi
er klare til å gå ombord i
flyet hjem til Norge igjen.
Alt var såre vel og vi var
godt fornøyde - bortsett fra
Stig, da. cNoen» hadde ved
et «uhell» sprayet alle
klærne hans med Kirstis
parfyme.
KODUKAN
nP.egynner·
drakter
i!NQl~
i! ~QUALITY:
c. m
=Cl ~- ';7T';
II:Q APPROVED ~
Bare positive
meldinger på kvaliteten Kr. 250,·
KNALL TILBUD!
T·shirt
«Team judo»
(1 00°/o bomull/hvit)
Judobag
m/emblem
(nylon/pariserblå)
Kr. 40,·
Kr. 150,·
JUDO SPORT AlS
HAUGER SKOLEVEI1, 1351 RUD
TEL: (02) 87 46 00 - FAX: (02) 13 29 89
STEIN STEGEN
Polar Cup Judo er Bodø
Judo Club's første store
stevne, og også det første
judostevnet i den nyåpnede
Nordlandshallen. 118 del·
takere var møtt fram, 17
av disse fra Milton Keynes
Renzoku Judo Club i Eng·
land. Stålkameratene fra
Mo i Rana stilte med en
stor tropp, ca. 45, ellers
stilte flere klubber fra
Nordland med deltakere.
Sportslig sett er vi godt fornøyd
med stevnet, selv om
9 av 15 klasser gikk til
England. Dette var forsåvidt
ventet, da halve troppen
fra England stilte med
sort belte. Raskeste ippon
på 2 sek. gikk til Garry
Seabrook i gutter -28 kg.
Ellers kan nevnes Knut
Harefallet fra Kråkerøy i
menn 60 kg. Det var gledelig
mange deltakere i
barneklassene, noe som
tyder på at rekrutteringen
er bra.
Det ble prestert mye bra
judo både av norske og
engelske deltakere, og i
pausen hadde den engelske
troppen en oppvisning
som virkelig falt i smak
hos publikum. Trener
Brian Scurr fikk med seg
folk fra publikum og viste
at noen minutters instruksjon
var nok til at en person
på 60 kg kunne kaste
personer på mer enn 90
kg.
Arrangementet bar preg
av at det var det første
store stevnet vi har arrangert.
Det ble en del problemer
i starten, men dette
gikk seg til utover dagen.
De erfaringene vi høstet
skal bidra til at neste års
stevne blir mye bedre.
På søndag ble det avholdt
treningssamling ledet
av Brian, her fikk de som
deltok mye nyttig lærdom
innen judo. Ellers kan
nevnes at Bodø Judo Club
allerede planlegger en tur
til England. 13
' - --
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91 ·
14
GRETE UTSTUMO
l år som i fjor hadde
li-koordinator Astrid Nord·
botten forberedt opphold og
program på Beitostølen ved
innfallsporten til Jotun·
heimen. l nesten 1000
meters høyde og i høstlig
september-vær var topp·
idrettsfolket med trenere
og styrerepresentanter
samlet en hel helg for å
diskutere og lære om em·
ner som spente fra spise·
forstyrrelser til videobruk
ved trening og konkurranse.
Hovedrammen rundt det
hele var planene om et
toppidrettsforum som første
gang blir avviklet i jana.Jr
1992.
Nøkkelordet er
kommunikasjon
NJF presiserte at et toppidrettsforum
skal samle representanter
fra hele judospekteret,
- komiteer, trenere,
dommere etc. for å
definere satsingsområder
og finne gode fremgangsmåter
for å få et
bedre nivå på idretten.
Både teoretisk kunnskap
og praktisk judo er viktig.
To av innleggene på lørdag
viste at vi har kapasiteter
å trekke på fra
Idrettshøgskolen. Anders
Lie og Jørgen Gjævenes
hadde et godt forberedt
innlegg om spiseforstyrrelser,
og svarte klart på
spørsmål fra tilhørerne.
Innslaget om kosthold og
næringsinntak av Marianne
Weidemann og Liv Bue
passet godt før alle inntok
lunsjen.
Video er et nyttig og
engasjerende medium.
Rune Sundland oppfordret
alle til å bruke video for å
bevisstgjøre og forbedre
egne prestasjoner. Lære seg
til å analysere teknikker i
detalj og kamper i helhet.
Som.en naturlig fortsettelse
snakket han også om planlegging
og periodisering av
idrettskarrieren på en enkel
og grei måte.
I oppsummeringen av
seminaret kunne spores et
ønske om en toppidrettsledelse
som kan ta fatt i og
sryre et LOppidrettsforum.
Dette vil forhåpentligvis
Forts. side 31
15
r· ---- - - Judomagasinet desember '91 : --Judomagasinet desember '91 - ....
16
KJELL ARNE KRISTIANSEN
For en del år tilbake var
forbundets strategi å satse
på kretsene. Begrunnelsen
var at her fantes judoNorge.
det var her aktivitetene
blomstret. Med sterkere
kretser og sa tsing på
utdanning mente man å
skape stabile klubber og
dermed få et solid grunnlag
for vekst.
Satsing sentralt
Idag ser denne tankegangen
ut til å være forlatt
Judoforbundet satser nå på
elite, ut fra den overbevisning
at utøvere med internasjonale
medaljer vil
skape blest om sporten, og
gi økt rekruttering. Både
oppmerksomhet og pengestrøm
er snudd mer bon
fra klubber og kretser. Nå
er det faktisk disse som
blir bedt om å støtte forbundet.
l en slik situasjon
blir det de store og veletablerte
klubbene som vil
kunne drive uten alt for
store vansker, for hvor skal
de små ute i distriktene
hente stimulans og hjelp?
Kretsene er viktige
Svaret må bli kretsene.
Selv om disse nå får mindre
oppmerksomhet av forbundet,
er dette fortsatt et
organisatorisk ledd som
teller - bl.a. når penger
skal ut til idretten. Fylkets
idrettskrets får midler fra
Norges Idrettsforbund, som
.. ··:. : ... ·:;
• l ••
igjen fordeles til særkretsene.
Kriteriene ved tildelingen
er aktivitet og
størrelse, der det første
etterhvert er blitt tillagt
større vekt.
For den enkelte klubb
vil nå kretsen kunne bli
den sterkeste støttespilleren.
Denne rollen må også
kretsen være seg bevisst.
Stikkord som skiller seg ut,
er som følger:
- arbeide for samarbeid
mellom klubber.
- utvikle idretten i kretsen.
- stå for utdanningen.
I kretssystemet er det
godt med midler å hente,
og ikke minst derfor er det
viktig at vi prioriterer dette
leddet.
. ··: . ......
.... · :· .
. : · .. ·-: .;~: ·.· #:
... · ','·· · . ..
·: ; .. ... ·.
.. ~ . .
. . .. ...... .
· . .
. ·. ···:·
Nordland judokrets har
de siste årene måttet slåss
for å bevare klubbene.
Rekrutteringen av nye trenere/
ledere har vært minimal
i de l O årene kretsen
har bestått. l løpet av de
siste årene har vi måttet se
på at hele seks klubber har
forsvunnet: Evenes,
Fauske, Sandnessjøen,
Stokmarknes, Svolvær og
Sør-Arnøy. Og det uten at
vi har fått noen tilvekst
Av de gjenværende seks
klubber er det flere som
har det tungt. Jeg skal ikke
denne gang gi meg inn på
å analysere årsaker, men
kon si hva vi gjør idag og
hvor vi finner nøkkelen til
fortsatt judoaktivitet.
Kretsen er for det første
ingen bank hvor pengene
skal forrente seg. De skal
brukes. Vi har bLa. brukt
våre penger til å støtte
.··. .
. .
:.· .·
• '.
.· :··:: .::.~.~. .: ~~:.-.
. -;.:: .-::· .
klubber med svak økonomi.
Videre bruker vi matter
fra de nedlagte klubbene.
Det er til nytte for de
som ikke har nok areal fra
før, eller de stilles til disposisjon
for nye klubber.
Skulle en nedlagt klubb
starte opp igjen, betaler
kretsen denne avgiften. På
denne måten sikrer vi en
lav økonomisk terskel for
nye klubber. dessuten tilbyr
vi introduksjonskurs/
treningshelg med erfarne
trenere.
Samtidig subsidierer vi
kurs som holdes for trenere
og dommere, og sponser
også enkeltpersoner til
videreutvikling på disse
feltene.
Svært lite går tH de få
konk.urranseutøverne vi
har, fordi vi mener dette
først og fremst er klubbenes
ansvar (eller kanskje
forbundets, hvis de er gode
nok?). Og hvorfor det?, vil
kanskje enkelte spørre. Jo,
for kretsen er det viktigst å
stimulere til økt trenerkompetanse.
Treneren er
nøkkelen til all judoaktivitet,
og selve navlestrengen
til en klubb. Du kan
ha så mange ledere, utøvere
og dommere at du
ikke klarer å telle dem,
men uten trenere - ingen
judoklubb. Det er synd at
dette enkle faktum ikke er
bedre poengtert i forbundets
strategiplan .
Et godt råd til slutt
Dette innlegget er først og
fremst ment som en oppfordring
til debatt, og
ingen spesiell presentasjon
av Nordland judokrets. Jeg
vil derfor likevel til slutt ta
med en sak som kanskje
kan være et tips til andre:
I august kjørte vi en fellesannonse
som kretsen
betalte. Hvorvidt responsen
ble bedre enn om hver
klubb skulle hatt sin egen
annonse, er vanskelig å si.
P2 så den, og dermed fikk
en av «våre» slippe til i
radioen - og det er det ikke
hver dag vi gjør . 17
r --- -- Judomagasinet desember '91 ' . Judomagasinet desember '91
Ei lita judo jente får
instruksjon i fal/teknikk
av leder og trener i IL
Stå/kameratenes judogruppe,
Remi Anbakk.
- Krøk deg sammen og
rull bakover . ..
TORE BRATT
Drømmen deres der de sit·
ter, er å få en sånn hvit
judodrakt med belte. Akku·
rat som den trenerne har.
Barneøynene fonnelig lyser i
spenning og forventning.
Uten unntak er de rettet
mot de fire hvitkledde tre·
nerne. Alt som sies suges
inn i ungenes «computer•.
Her hersker det ingen tvil
om at kampsporten judo
skal læres.
Judo, som mer korrekt
heter Kodokan Judo, er
utviklet fra jiujitsu · en
gammel orientalsk krigskunst.
Krig er imidlertid ikke
det ungene kommer for å
lære i Ranahallen denne
kvelden. Judo betyr «Veien
som fører til ferdighet», og
ferdigheten ungene akter å
lære seg er forsvar.
Pappa har gult belte
«Eg veit at judo e en slags
kampsport, og at de hær
går ut på at vi ska lær å
forsvar oss», kunne 11 år
gamle Torbjørn Aspvik fortelle.
Han hadde begynt på
judotrening sammen m~d
broren Joakim, som er ti
år. Og årsaken er enkel ·
som far så sønner.
«Pappa går også på
judo. Han har gult belte,
og det va han som tok ?ss
med hit», forteller Joak1m.
Begge synes judo er artig. ·
men vi hold bare på tell at
det bli kjedeli. Da slutt vi,
slo de to guttene fra Hammeren
bombastisk fast De
har da vitterlig andre vik
tige ting å tenke på i livet,
som for eksempel fotball
og speideren. Men judo·
drakt, eller sagt på orien·
talsk - judogi · skulle de
ha.
«Vi får draktan snart», sa
en tydelig stolt Torbjørn ..
Tenk å endelig skulle bh
helt lik pappa på judo·
treninga!
... sånn ja. det går bra ...
Markedsføring i skolene
Men hva har så fått rundt
80 unger til å møte opp i
Ranahallen en kveld, sitte
der dryppende stille og
konsentrerte for å få med
seg det trenerne sier.
Kommer de av seg sjøl.
etter en liten annonse
under «Fra lagene»?
Spørsmålet ble stilt leder
og trener i judogruppa til
IL Stålkameratene, Remi
Anbakk.
- Vi hadde en ide om
hvordan vi skulle få opp
rekrutteringa og interessen
for judo. Den gikk enkelt
og greit ut på å dra ut i
skoleverket for å in formere
om judo. Lærerne vi snakket
med var positive og vi
fikk innpass i gymnastikktimene
på skolene i første
til fjerde klassetrinn. Judo
ble demonstrert for ungene,
og de ble invitert til
trening i Ranahallen.
Resultatet denne markedsføringen
ga, ble sjok-
... kjempefint. Du slo av som
du skal.
kerende for judogruppa.
Første kvelden møtte I 30
forventningsfulle unger
opp, klar til å ete rått alt
som hadde med judo å
gjøre. Interessen har dalt
litt etter første kvelden,
men fortsatt er utrolig
mange med.
. Klarer vi å få 20 unger
til å fortsette med judo
over flere år er vi fornøyd,
sier Remi Anbakk.
Foreldrene som tilskuere
Selve treninga av ungene
foregår i en lekbetont form
etter et spesielt judotreningsprogram
for barn. utarbeidet
av en svenske,
som nå er landslagstrener i
Norge. Oppvarminga består
av sisten der trenerne er
med. og det setter en spiss
på leken. Det hyles og
skråles som bare unger
kan. På tribunen sitter lattermilde
foreldre og ser
Forts. side 3 l
19
l
1992
Ule .,. lnt.anj.*tiv . Llndsllgl!t Nolpscup
3 17·19/1 Samling
EJU-leir
4 20·26/1 Rauris
Østerrike
31/1·2/2
Paris intemasj. turnering
EM·kvaJ. OL·lag
Rosecup
5 1/2 MoldeJK
Molde
2/2
n-eningsopphold i
Frankrike til ca. 1/4
6 3·7/ 2 Insep. treningsleir OL·Iag
14· 16/2 Matsuma·
cup
7 15/2
Blindemcup
16/2 i OSI-Judo
Oslo
Turnering
MUnchen. Tyskland
A-stevne
9
Åpent skotsk
Skotland
Vestkystcup
29/2
Bergen
Judoklubb
Bergen
Turnering
10 7·8/3 Praha
Tsjekkoslov.
Praha
NM·indiv.
11 14·15/3 AskerJK
Asker
Turnering
Potsdam
Tyskland
A·stevne
Internasjonal
turnering
Skotland
H·Jr/0·21
VM-junior
Argentina
14 4·5/4
Åpent
hollandsk
Nederland
20
~-
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
AKTIVE
NASJONALT Kan etc. Senior Junior u.pn lam
Lagtumering P/G
Molde Judoklubb
Molde
Nytlårsstevnet
Blindemhallen
Oslo (MJK)
Veteran·
mesterskap
Sandefjord
Judoklubb
Sandefjord

Som dere vel allerede har
lagt merke til, gir STK ut
en terminliste. Meningen
med denne listen er at så
mange judokas som mulig
skal få informasjon om
alle stevner, kurs og
samlinger som blir arran·
gert i Norge, og i tillegg
de viktigste internasjo·
nale aktivitetene.
1992
Uke Dato lnt.nasj.aktiv.
IS l 1·12/4 Åpent
britisk
17 24·25/4
19 7·10/5 EM-senior
Frankrike
24 13·14/6
Turnering
Leonding
Østerrike
25 20/6
I nt turnering
Stockerau
D· 19
Åpen tysk
H·Jr.
(H·2 1)
Treningsleir
/7 Lund
Sverige
Olympiske
31·
1·7/8
leker
32 Barcelona
Spania
For at listen skal kun·
ne fungere etter hensik·
ten er vi i STK avhengige
av kun en ting:
INFORMASJON!!
Informasjonen må komme
fra de som arrangerer
stevner, dommerkurs,
trenerkurs, lederkurs osv.
Uten denne informasjonen
er det ikke mulig å gi ut
noen terminliste.
11
Frem til i dag har
klubbene og kretsene,
med et par positive unn·
tak, vært lite flinke til å
melde fra om sine aktivi·
teter. Konsekvensen av
dette er at den eksis·
terende terminlisten er
svært mangelfull. Dette
må det være mulig å
endre på.
AKTIVE
Landslaget Norgescup NASJONALT Senior Junior Ungdom
Samling
Samling
På forhånd takk og
lykke til med alle de
mange stevner, samlinger
og kurs dere arrangerer
fremover. Vi gleder oss
til å finne dem igjen i
terminlisten.
Sterne·terminkomiteen
Bam Kurs etc.
21
- - - -
' Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
22
Svart belte • og hva så?
KJELL ARNE KRISTIANSEN
Flere enn meg har startet
med judo i «moden» alder.
Jeg var 24 år da jeg begynte,
og noen stor-satsing på konkurranser
har det følgelig
ikke blirt. Interessen min for
det har heller ikke vært så
stor. Spørsmålet mitt er hva
vi kan tilby de som har
holdt på en stund, gradert
seg til både l. og 2. dan, og
er kommet opp i 30-åra?
Trener, dommer eller administrative
oppgaver er selvfølgelig
noe, men finnes det
ikke andre aktiviteter? Jeg
har følelsen av at vi fortsatt
trener på tai-oroshi og diverse
varianter av juj i-gatame
slik vi omtrent har gjort det i
alle år, og siktemålet med all
1991
Uke Dato lnt.nasj.aktiv.
30/11
48
Åpent
skandinav.
30/1 1 Åpent
-1/12 finsk
Helsinki
Finland
Påfolgendc
2-5/ 12 treningssamling
Turnering
7/12 Basel
49 Sveits
A-stevne
9. Fukoka
inL turn.
7-8/12 Damer
Fu koka
Japan
50 14/12
trening skal være konkurranser.
Misforstå ikke, jeg ser alle
de tusener av variasjoner og
muligheter på kjente teknikker,
og jeg føler fortsatt en
utfordring i å trene på dette.
Men etter alle disse årene
kunne jeg tenke meg å utvide
spekteret litt. Det har
slått meg at vi har Lite kunnskaper
om den filosofi som
judoen springer ut av. Og
hva med disse spesielle teknikkene
for skade-behandling,
massasje og meditasjon?
1 Frankrike skal det f.eks.
være visse slagteknikker som
bare er forbeholdt dan-graderte
å lære. Kunne det
såka lte dan-kollegiet (hvis
det fortsatt eksisterer) tenke
seg å gå inn på slike felt - i
tillegg til festmiddager i
Oslo?
Et livsløp
Vi bør ha som mål at judo
kan praktiseres i et helt
livsløp. Konkurransedelen
er bare i en begrenset tid,
og forbeholdt forholdsvis
få. Hva gjør vi når
den tiden er over, hvilke
alternativer har vi å skilte
med for at folk fortsatt kan
ha glede av judoen og
miljøet rundt den? Vår
ensidige fokusering på
konkurranse-formen hindrer
oss i å få bredere rekruttering,
og å holde på de
som har passert 20 år.
Dette gjelder forsåvidt ikke
bare oss; men innen hele
idretten er det et gigantisk
frafall i ungdomsalderen -
og gjett hvorfor vi nå får
mosjonsskoler for voksne?
AKnVE
Landslaget Norgescup NASJONALT Senior Junior Ungdom
Sandefjordcup
Sandefjord
Judoklubb
Sandefjord
NM-Lag
Kolstad
IL-Judo
Kolstad
Ka ta
Et av de alternativene som
jeg har stor sans for er
kata. Jeg tør påstå at vi i
Norge er omtrent analfabeter
på området. Det er
bare en klubb jeg kjenner
til som har satset litt på
kata; og det er Tromsø
judoklubb.
Men det som er artig er
at noen enkelt-personer
slår seg løs. Jeg har hatt
gleden av å se Per-Arne
Grime og Roald Nerli gradere
seg til 4. og 3. dan der
de viste en selvkomponert
kata. Helt flott!! Videre har
de brukt en masse treningstimer
på både denne
og flere andre kataer. Min
umiddelbare reaksjon er at
Forts. side 31
Bam Kurs etc. SAMLING l TROMSØ
MED ULRICH KLOCKE
ROLF WYNN
Andre helgen i oktober ble
det avholdt metodikkurs
med Ulrich K.Jocke (6.
dan) i Tromsø. Klocke er
utdanna pedagog og judolærer
og jobber fulltid som
judo-/idrettslærer på en
sportsskole i Tyskland.
Han har vært trener for et
av de tyske delstatslagene i
flere år. Mange norske
judoutøvere kjenner han
fra sommerleirene i Lund
og SundsvalL
Forventningene til samlinga
var derfor store. I
underkant av tretti utøvere
fra Troms og Finnmark
fikk oppleve Klocke under
hans besøk i «Nordens
Paris». Både vi som hadde
møtt han før og de som
ikke hadde hatt sja nsen,
ble fascinen av hans metodiske
evner. Få trenere er
så systematiske og grundige.
Klocke har en egen
evne til å observere hvor
problemene ligger, for så å
foreslå måter å løse dem
på.
Noen av de viktigste
emnene Klocke tok opp på
samlinga var:
- bruk av musikk til aerobics/
tøyninger
- bruk av gymnastikk/
akrobatikk i judotrening
- juji-gatame, prinsipper,
variasjoner og treningsmetoder
- ippon seoinage og tai
otoshi, variasjoner i
bevegelsesmønster
- hvordan lære bort uchimara
og unngå er «usj- iballan
»-problem.
OVERGANG
Odd Kristensen er innvilget
overgang fra Hammerfest
judoklubb til NJJK
(Oslo, Haugerud) fra
21/ll-91. 23
- ~ -
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
Skolefritidsordningen er en interessant og er de villige og de som ønsker seg en
stor utfordring og mulighet til å satse? slik jobb i samarbeide kan
for Norges Judoforbund. I juni ringte NJF derfor finne frem til hvem som
Innen 1.1.94 skal alle kom· rundt til de fleste klubbene egner seg best.
muner i Norge ha en form i landet for å sjekke interfor
skolefritidsordning. essen for å delta i skole- Fortjeneste
Forbundet har allerede fri tids ordningen. La det være sagt med en
gjennomført et testprosjekt De aller fleste var meget gang: Dette er betalt arbeipositive
og vi hadde de. Instruktørene får time- i samarbeide med Bærum mange koselige samtaler betaling av kommunen.
kommune, og med Olav Ase med trenere, formenn og Klubbene vi l forhåpen tligsom
entusiastisk instruktør. utdanningskontakter. vis sikre en jevn rekruttering
av medlemmer, in-
Skolefritidsordningen er en 3 grupper stru ktører, trenere og
nyskapning i Norge. l Svarene vi fikk kan grovt senere ledere.
praksis betyr dette at de deles i tre grupper. Den
elevene som ønsker det, første gruppen besto av Norges Judoforbund satser
får et tilbud før og etter klubber som allerede var i og kan gi deg hjelp
skoletid. Det har vært mye gang eller hadde konkrete Vi i forbundet kan hjelpe
spekulasjoner om hvordan avtaler og planer om å dere med et opplegg for 3-
det hele skal organiseres. starte opp til høsten. 6 måneders kurs. Foreløpig
En tid gikk alle rundt og
Den neste gruppen var har vi brukt et kampentrodde
at skoledagen rett
interesserte, men trengte dium som tilsvarer graog
slett skulle forlenges
hjelp til å komme i kon- dering til gult belte. Men
med mer skolearbeid og
takt med skoler som hadde utdanningskomiteen joblekselesning.
Dette er selvskolefritidsordning.
ber med å lage et opplegg
følgelig galt. som skal bli skreddersydd
Det er nå slått fast at Den siste gruppen var for heldagsskolen.
barna skal gis et fullverdig mer betenkte fordi de føler
tilbud av forskjellige vari- at de selv ikke har nød- Selvfølgelig er vi også
erte frilidsa klivi te ter. Et vendig kompetanse. Denne behjelpelig hvis noen trensli
kt ti lbud kan være judo. gruppen hadde svært ofte ger hjelp til å komme i
problemer med å skaffe kontakt med skoler som
Vårt ønske nok trenere til barna i sin har skolefritidsordning egen klubb. Denne gruppe eller heldagsskole. NJ F vil
Derfor har Norges Judofor- må vi gjøre noe for - og også arrangere et kurs for
bund slått fast: Vår må lset- dermed med! utøvere som vil bli instrukting
er å få judo som tører i skolefritidsordemnekurs
på så mange Nå må vi skaffe ningen.
skoler som mulig. NJP vil satse mye på å rekruttere instruktører
medlemmer gjennom Det er ikke hvem som Sett i gang!
skolefritidsordningen. Vi er helst som kan bli instruk- Nå er ideen spredd Det er
også interessen i instruk- tø rer for barn i 7 - lO-års opp til hver enkelt klubb å
tørarbeidet fordi det er be- alderen. Det må blant an- henge seg på så fort de får
talt. Vi får dermed enga- net være en erfaren og god sjansen. NJF vil hjelpe
sjert våre egne utøvere som judo-utøver. Der kreves tål- dere så langt vi kan både
gjerne vil utdanne seg til modighet og pedagogisk med kurs, instruktører,
instruktører, men som har innsikt. pensum og eventuell hjelp
for li ten erfaring. Videre må det være en til å formidle kontakt melSelvfølgelig
håper vi ansvarsfull person, og selv- lom instruktører/klubber
også på å kunne markeds- følgelig er det en fordel om og skoler/kommuner.
føre judo på en fin måte man har A-kurs, aktivitetslederkurs
e.l. Husk vår målsetting er å
både til voksne og barn. få judo inn som emnckurs
Selv om en person opp- i så mange skoler som
Hvor står vi? fy ller alle disse kravene, er mu lig i løpet av perioden
Før vi gir oss i kast med det allikevel ikke sikkert frem til l.l.94. en så viktig og krevende at vedkommende egner oppgave må vi vite hvor vi seg som instruktør i helstår
idag. Har vi kapasitet dagsskolcn. Dette må bli
og derigjennom mulighet? individuelt fra person til
Er klubbene enige i vår person, og det beste er
24 vurdering om at dette er selvfølge lig om klubbene 25
-- -
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
Skolefritids·
ordningen
kjempesjanse
for
judosporten.
President
Bjarne Heimdal
beordrer
full
mobilisering.
ERIK MØLMEN
Heldagsskolen er kommet
for å bli. Det er konklusjo·
nen ved lesingen av re·
gjeringens forslag til stats·
budsjett for 1992. Ikke nok
med det. Regjeringen akter
å legge frem en egen «Stor·
tingsmelding om 6·åringe·
ne», og ønsker totalt sett
en bedre samordning av
den praktiske barne· og
ungdomspolitikken.
- For judoens vedkommende
betyr dette at her er
det bare for klubber, kretser
og regioner å sette i
gang med arbeidet for å
komme inn med et judotilbud
på de enkelte skoler.
Og - ikke minst- her er
det penger å tjene, både for
klubben og den enkelte
judo-instruktør, sier president
i Norges Judoforbund,
Bjarne Heimdal i en
kommentar.
NJF har i år jobbet systematisk
videre med å
skaffe seg en oversikt over
heldagsskolen, eller skolefritidsordningen,
som det
nå heter. Det er styremedlem
i NJF, Heidi Bruun
Alm-Hansen som sammen
med Ola Aase, Ippon
Judoklubb har jobbet med
dette, og deres undersøkelser
har avdekket et stort
behov ute i kommunene.
NJF tidlig med
I forsøksåret 1990 fikk
12 000 barn et heldagsskoletilbud.
For 1992
vil regjeringen gi hele
45.000 barn et tilbud innenfor
skolefritidsordningcn.
.
I 1990 ble penger gttt
som driftstilskudd til ca.
12 000 barn i fritidshjem
fra Barne- og Familiedepartementet,
BFD. Det var
«Småttingene» oppfatter judo
som en lek, og storkoser seg på
matta.
disse bevilgningene vi i
NJ F kastet oss over, og
som gjorde at Ippon Judoklubb
og instruktør Olav
Aase kunne sette i gang
med judoundervisning for
barn i Bærum. Det ble
omtalt i Judomagasinet nr.
3/90, og artikkelen vakte
stor interesse både hos
Norges Idrettsforbund, NIF,
og lokale skolemyndigheter
ulike steder. Artikkelforfatteren
forta lte om
suksessen på NIFs ledermøtet
våren 199 1, og NIFpresident
William Engseth
mente vi hadde gjort en
fin innsats, og oppfordret
oss og andre særforbund til
å stå på.
Vekst
Skolefritidsordningen var
tidligere barne- og familieminister
Matz Sandmanns
«baby», og har altså vist seg
å bli en stor suksess. I
Tidligere barne- og familie minister
Matz Sandmann er
heldagsskolens far.
Bjarne Heimdal: - Judo inn i
skolefritidsordningen betyr
kraftig utbredelse av judosporten
og inntektsmuligheter for
klubber og instruktører.
1991 ble den gjort om til
en mer permanent ordning,
og overført til Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet,
KUF.
Man gikk over til øremerkede
statstilskudd til
grunnskolen, for barn fra
1.-3. klasse. KUF regner
med at 29 000 barn nyter
godt av denne bevilgningen
i l 991. Og til neste år
vil altså regjeringen nesten
fordoble tilskuddet.
45 000 barn skal få et
skolefritidstilbud, og det
skal koste 165 millioner
kroner. Det betyr en vekst
på hele 83% på ett år.
Judo barnevennlig
- Den økte satsingen på
skolefritidsordnlngen fra
myndighetenes side er en
spesiell utfordring for judosponen,
fordi vi har lang
og positiv erfaring med
judo som aktivitet nettopp
helt fra 6-års alderen og
oppover, sier Bjarne Heimdal.
- Norsk judo har mange
dyktige trenere med lang
erfaring med barn, men
denne situasjonen gir oss
en svært god grunn for å
gire opp innsatsen for
trener-og lederutdanningen
ytterligere, sier Forbundspresidenten.
NJFs langtidsplan vedtatt
av årstinget 1991 slo
da også fast trener- og
lederutdanning som et prioritert
satsingsområde.
Gjennom den økte bevilgningen
vil regjeringen
csikre gode rammevilkår
for videre utbygging og
drift av skolefritidsordningene
», ifølge KUFs budsjettfremlegg.
Det er kommunene
som skal ha det
praktiske ansvaret for å tilrettelegge
de frivillige
skolefritidsordningene i
samarbeid med den enkelte
skolen, foreldrene og de
lokale kultur- og fritidsordningene
for barn, heter det
videre. Og KUF vil sammen
med skoledirektørene
ko-ordinere informasjonstiltak
overfor kommunene
om de ulike tilbud.
Lokalt initiativ
- For dere i klubbene, kretsene
og regionene betyr det
at dere snarest mulig må
komme i kontakt med
skolemyndighetene i kommunen.
Det er skol edirektøren
som er sjef for
grunnskolen, a ltså barneog
ungdomsskolen i den
enkelt kommune. Fordi
det er snakk om lokale
behov og lokalkunnskap
om forholdene, har det
ingen mening å •Styre dette
fra Forbundskontoret, sier
judopresidenten.
PERSPEKTIV
For å sette skolefritidsordningen
i perspektiv: Hele statsbudsjettets
utgiftsside utgjør
ifølge regjeringens forslag,
den ufattelige sum av 450
milliarder kroner. Av dette
foreslår regjeringen at 30
milliarder brukes av KUF,
dvs. til grunnskoler, videregående
skoler, universitet og
høyskoler, forskning osv. Det
er av disse 30 mrd. igjen
Arbeiderpartiregjeringen øn·
sker å bruke 165 millioner
kroner til skolefritidsord·
ningen.
- Derfor må dere ta initiativet
selv. Dette er en
ordre!, avslll[ter Bjarne
Heimdal.
Fra redaksjonens side
kan vi legge til at det er
mulig å henvende seg til
styremedlem Heidi, tlf.
arbeid (02) 31 79 55, privat
(06) 95 48 32, eller Til
Olav Aase, (02) 53 71 84,
for råd og tips hvis det er
noe man lurer på.
Så gjenstår det bare å se
om regjeringen får Stortinget
til å godta fremlegget.
For idrettens og judoens
del krysses fingrene.
27
28
'~ ~ -
Swedish Judo Open
Gøteborg
28·29/9·1991
DAMER
-48 kg:
l. Annika Mutanen, Fin!.
2. Rakoute Laurence, Fra.
3. Pia Nielsen, Danm.
3. Monica Halle, Nor.
-52 kg:
l. Anniesse Hurnbert, Fra.
2. Louisa Craig, Skotl.
3. Carin Hamnlund, Sve.
3. Eva Wickstrom, Sve.
-56 kg:
1. Ursula Myhren, Sve.
2. Barbara Dubois, Fra.
3. Kate Donahoo, USA
3. Pernilla Andersson, Sve.
- 61 kg:
l. Ninnie Magnusson, Sve.
2. Louise Lundstrom, Sve.
3. Jeanne Mikkelsen, Dan.
l
3. Liv Bue, Nor.
! -66 kg:
l. Carole Piccoli, Fra.
2. Susan Koivu, Fin.
3. Lisbeth Nielsen, Den.
3. Kirsti Harefallet, Nor.
- 72 kg:
l. Irene de Kok, Hol.
2. Katarina Håkansson, Sve.
3. Nathalie Murandh, Fra.
3. Sandra Demoliere, Fra.
+72 kg:
l. Monique van der Lee, Hol.
2. Meyres Suleymanglov,
Fra.
3. Ilse Voysters, Sve.
4. Mona Begby, Nor.
MENN
- 60 kg:
l . Edward Liddie, USA
2. Gono Pocomi, Hol.
3. Pascal Locarini, Fra.
3. Roger Svedberg, Sve.
-65 kg:
l. Mariusz Skucha, Pol.
2. Marko Korhonen, Fin.
3. Lasse Lycknell, Sve.
3. Stig Traavik, Nor.
- 71 kg:
l. Pascal Bozo, Fra.
2. Jorma Korhonen, Fin.
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
3. Anders Dahlin, Sve.
3. Robertas Rimas, Sve.
-78 kg:
l . Lars Adolfsson, Sve.
2. Johan Wahlberg, Sve.
3. Rami Myllimaki, Fin.
3. Fredrik Detiontfaucon,
Fra.
-86 kg:
l. Densign White, Gbr.
2. Robert Lubatska, Pol.
3. Peter Saks, Est.
3. Jean Michel Viette, Fra.
-9Skg:
l. Steven Cross, Gbr.
2. Giedrius Repecka, Sve.
3. Fredrik Tofilovski, Sve.
3. Bob Broomels, Hol.
+95 kg:
l . Thomas Fogelstr6m, Sve.
2. Jacek Szymanski, Pol.
3. Villy Damkjær, Den.
4. Jorma Rikkonen, Fin.
VM Barcelona
Juli 1991
HERRER
-60 kg:
l . Koshino, Jap.
2. Yoon, Kor.
3. Prodayrol, Fra.
3. Guseinov, URS
- 65 kg:
l. Quellmalz, Ger.
2. Okuma, Jap.
3. Kosmynin, UR$
3. Pedro, USA
- 71 kg:
l. Koga, Jap.
2. Ruiz, Esp.
3. Lee, Kor.
3. , URS
-78 kg:
l. Lasco, Ger.
2. Laats, Bel.
3. Yoshida, Jap.
3. Varaev, URS
-86 kg:
l . Okada, Jap.
2. Wanag, USA
3. Legien, Pol.
3. Vismara, Ita.
-95 kg:
l . Traineau, Fra.
2. Nastula, Pol.
3. Meiling, Ger.
3. Sosnar, Tch.
+95 kg:
l. Kosorotov, URS
2. Moreno, Cub
3. Ogana, Jap.
3. Kim, Kor.
Åpen:
l. Ogawa, Jap.
2. Khakalesvili, URS
3. Csosz, Hun.
3. Mathonnet, Fra.
DAMER
-48 kg:
l. Nowak, Fra
2. Briggs, GBR
3. Verdecia, Cub.
3. Tamura, Jap.
-52 kg:
l. Giungi, Ita.
2. Rendle, Gbr.
3. Perez, Cub.
3. Ueda, Jap.
- 56 kg:
l. Blasco, Esp.
2. Flagsthier, Bel.
3. Fairbrother, Gbr.
3. Li, Chn.
-61 kg:
l. Eickhoff, Fra.
2. Bell, Gbr.
3. Fleury, Fra.
3. Arad, Isr.
- 66 kg:
l. Pierantozzi, Ita.
2. Revjiminez, Cub.
3. Fuj imoto, Jap.
3. Howey, Gbr.
-72 kg:
l. Kim, Kor.
2. Tanabe, Jap.
3. Van Dosen, Hol.
3. Meignan, Fra.
+72 kg:
1. Moon, Kor.
2. Zhang, Chn.
3. Ven de Lee, Hol.
3. Maksynow, Pol.
Apen:
l. Zhuang, Chn.
2. Rodrigues, Cub.
3. Lupino, Fra.
3. Weber, Frg.
IDRETTENS TIPPELAG
GIR GARANTERT
GEVINST. HVER UKE.
Ideen med tippe lag i
idrettslag, er at en viss
prosentsats av tippelagets
midler alltid havner i
klubbkassa. Hvordan det
hele organise res, til hver
minste detalj, får du i
Norsk Tippings informasjonspakke
for idrettslag.
Hver uke vinner en
rekke foreninger, klubber
og lag betydelige summer
med sitt organiserte tippelag.
Har du vært inne på
tanken om å starte ett selv?
"Kakelotterier er vel og bra,
men det er faktisk tippelaget som
har reddet økonomien vår."
Svein Johanse n ) Lena Idretts lagJ formann i fotballgruppa.
"Vi vant lit e i 1990, men ga ikke
opp. Og i førs te spilleomgang
1991 slo vi til. Over 230.000
kroner! Ikke så værst, kans kje?
Og se nere har det blitt flere
gevinster."
Svein ] oharisen og "Kvikstadgutta"
(tre b rødre i samme klubb!)
samler e n håndfu ll Len a e
n tusiaster rundt salo n gbordet
hve r tirsdag, og fyller u t for hånd.
"Vi kjører et system på 1156
rekker, med 2 sikre kamper.
Utfylling med PC er mye enklere,
men på langt nær så sosialt !"
"SEND OSS INFORMASJON
OM TIPPELAG!"
NAVN .. .... .. ~ . ' . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...... ........ ........ ..... .
ADRESSE
• • • •
0 0
'"'"
0 0 0 0 0
'
0
' • O 0 0
O O O O ft; ' • • • • • o o o o o o o o o o o o o ~ o '#-J o o o o o o o o o o o o o o o o o o o , o
POSTNR. .. . . .. . . .. .. .... . STED ......... .. .. .
Send kupongen til:
Lagtipping, Norsk ],;ipping AS ,
Postboks 2301 tfamar.
~ ~- - -----
Judomagasinet desember '91 Judomagasinet desember '91
International Judo Sverige Sverige Lars Helge Sandnes, BJC - BRA mørkers frembrudd ble det UNGER LÆRER 3. Johan Hult, Sverig~ 3. Thomas Beck, Danmark en lengre treningsøkt i en
Toumament · Asker 3. Robert Bengtsson, JENTER INNSATS kjeller i sentrum av Beitos- SJØLFORSVAR
5-6/10·91 -60kg: Sverige -35 kg: - tølen. Med fullt oppmøte
l. Alexander Aamodt, Norge +78 kg: Kristin Winter, BJC l POLEN av judofolk i akrobatiske Fra side 22
Damer under 19 år ijunior) Ippon (Bærum) +35 kg:
øvelser utviklet det seg til
2. Jacob Spang-Thomsen, l. Per Asle Aallien, Norge/Asker -48 kg: 2. Niko Sandell, Finland Vibeke Larsen. Harstad - Fra side il dVeatl d«rheost tdeestnen»e d kisvkeoldteekne t i sine håpefulle judoutøvere
l. Kati Mikkonen, Finland Danmark 3. Gunnar Fosheid, Norge
utfolde seg.
3. Jukka Putaala, Finland Det skal bli artig å se hva under ledelse av DJ Sven Kanskje tenker de: - Det
2. Barbara Golskowska, Jessheim DAMER T. Både innehaver og Der-
Polen 3. Danni Zeevi, Israel -56 kg: disse to kan få ti l i frem- hadde vært artig å leke sis-
3. Kati Malinen, Finland -65 kg: Polar Judo Cup Rakel Knottly, GBR tiden. tallet av publikum var ten igjen, og kanskje like
Totalt sett var det et godt kjempefornøyd. artig å drive med judo?
3. Hillary Wolf. USA l. Flemming Einhsbor, Bodø, 12/10·91 +56 kg: stevne i Warszawa. De Qes- Søndag bød på flere Hvem vet?
-52 kg: Danmark Tracy Farmer, G BR te land brukte det som valgmuligheter. Et ti-ta lls Siden får ungene innl.
Linda Watz, Sverige 2. Kai Luthje, Finland GUTTER EM-kvalifisering. Antall eventyrlystne forsøkte seg blikk i de enkleste prinsip-
2. Carin Hamlund, Sverige 3. Peter Tedeholm, Sverige - 28 kg: MENN deltakere, 160 gutter og på gummiflåter i det kalde pene i judo, som det å
3. Mette Ramskow, 3. Tommy Ahlquist. Sverige Garry Seabrook. GBR -60 kg: 120 jenter fra totalt 12 Sjoa-vassdraget med inn- hilse på judo-vis. Det buk-
Danmark -71 kg: -31 kg:
Knut Harefallet, Kolstad nasjoner, indikerer at det lagt picnick, mens andre kes og kneles.
3. Helena Olsson, Sverige l. Edwin Sterringa, Holland -65kg: burde være et bra stevne å kondis-travere gjorde en - Hva har dere ikke lov
Stian Simonsen, BJC bestigning av Bitihom til i judo?, spør trener
-56 kg: 2. Johan v. d. Velde, Holland Christoffer Knebel, BJC sende utøvere tiL også i
l. Corina Bros, USA 3. Thomas Kristiansen Norge -36 kg: framtida. ( 1608 moh) via Sørveggen. ØJ.jan Skonseng.
NJJK (Oslo) Mark Taylor, GBR -71 kg: Som vanlig ble det av- En vellykket kombina- Og ungene, pent dandert
2. Sonja Karlsson, Finland
3. Henrik Kallberg, Sverige Glenn Geoffreyr, GBR slutningsvis en tur på byen sjon av teori, trening, fri- på kne i ei rekke, svarer.
3. Vivi Olsen, Norge -40kg: på kvelden, en bedre mid- luftsliv og sosialt samvær De har tydeligvis lært leksa NJJK (Oslo) -78 kg: Anders Nordam, Harstad -78 kg:
3. Mona Forsling, Sverige dag på et av Warszawas tilsier at oppholdet på si. - Vi har ikke lov ril å l. Maksim Proschenko, -44 kg:
Mark Weynewright, GBR
beste hoteller. Det ble et Beirostølen bør bli et årlig bite. sparke, klipe, luske
-61 kg: Latvia
Duncan Kerby, GBR -86 kg: vel fortjent måltid for såvel arrangement Muligheten eller holde rundt hodet,
l. Afrika King. USA 2. Roland Cronestad, Helge Pedersen. BJC utøvere som for vår dom- for andre aktiviteter venter kunne en liten «kørv» for-
2. Mie Mortensen, -52 kg: mer. Per Ame hadde nem- på å bli utprøvd. telle.
Danmark NM APEN KLASSE
Sean Clemmets, GBR +86 kg: lig vært i aksjon svært så - Vi lærer dem å ikke
3. Annika Molin, Sverige
1991 AVLYST +52 kg:
Darron Goodway, GBR ofte på matta. At drosjene i SVART BELTE slåss. De får en forståelse
3. Natalia Semjashkina, byen var et kapittel for seg, av at dette er en idrett sjøl
Latvia Tanken var god, men interes· fikk vi bekreftet i løpet av ·OG HVA SA? om det er en kampsport.
-66 kg: sen forsvant. Beslutningen NORGES CUP 1991 kvelden. Da vi skulle til- og at vold er farlig og ikke
l. Kirsti Harefallet, Norge om å skille ut Apen Klasse bake til hotellet, måtte den
Fra side 19
løser noen problemer, oppKråkerøy
som eget NM fikk stor opp· Her følger oversikt over poengstillingen i Norges ene stoppe for å «mekke» lyser Remi Anbakk.
2. Susan Koivu, Finland slutning og ble vedtatt. Hva Cup 1991 etter avvikJet NC-1, NC-2, NC-3, NC-4 på eksosanlegget mens når så robuste karer som Og det har visst ungene
3. Mona Roa/dsrveit. Norge har imidlertid skjedd siden? NC-5 og NC-6. Årets NC-vinner kåres på grunnlag Geir-Aage måtte krype ut disse to ser utfordringer i • oppfattet. De la ihvertfall
Hurdal Har vi ikke utøvere igjen i av· 67 av 8 stevner. Det kåres en NC-vinner i hver av en sikkerhetssele som kata og føler de har hatt sin sjel i treninga. De lærte
Judo-Norge som tør ta en klasse, og hver klasse har derfor sitt eget skjema. Vi ikke lot seg ta av, for å stort utbytte av det, ja, så «å slå av» et falL sette et
+66 kg: utfordring selv om det er en gjør oppmerksom på at ved sammenslåing av klas- komme ut av den andre må dette kunne være noe holdegrep og de enkleste
l. Marta Kolodziejczyk, vektforskjell? ser, blir utøverne poengført i den vektklassen hvor bilen. Men til tross for for mange andre også. fallteknikkene. Til våren
Polen Det var en stor skuffelse de har deltatt oftest i løpet av perioden. disse og diverse andre Med kata får vi også inn kan de som holder ut
2. Mari Ojala, Finland for oss i lppon Judoklubb at glimt inn i øst-Europas en ny dimensjon i judo- kanskje knytte et gult belte
3. Ann Helen Tygsett, Norge vi kun fikk totalt 17 påmel· Stillingen sammenlagt etter 5 Norges Cup·stevner hverdag, vi hadde en fin treninga. rundt livet. Judogruppa
Sofiemyr dinger fra 9 forskjellige klub· tur og stevnet var godt. Så For noen år tilbake ble satser nemlig på å gradere
ber utenom egne utøvere. 4 KVINNER: hva mer kan vi forlange? også stil-judo lansert Ideen ungene etter endt kurs. -
Herrer under 19 år kvinner og 13 menn. Hvor er -48: Siw Ulvehøj, Sandefjord (43 poeng) døde dessverre ut. Utøvere i judo begynner
(yngre junior) det blitt av mellom-, lett -52: Marianne Weidemann, NJJK (60 poeng) SEMINAR Finnes det ikke noen ofte for sent med trening
-45 kg: tung· og tungvekterne? Fra to -56: Lene Bøe, Bergen (21 poeng) kreative individer som kan og satsing på denne idretl.
Daniel Aranov, Latvia av landets største klubber -61: Liv Bue, Asker (70 poeng) OG ta opp både dette, og se på ten. Vi forsøker å endre på
2. Asser Kokkonen, Finland kom det 1 • en • påmelding! -66: Kirsti Harefallet, Kråkerøy (60 poeng) andre områder for judo- den situasjonen, sier Remi
3. Jere Ahvenainen, Fint. Fra Østfold·klubbene ingen?! +66: Anita Koop, Sandefjord (40 poeng) FRILUFTSLIV utfoldelse. An bakk.
3. Michael Poulsen. Finl. Det finnes vel dessuten ut·
-50 kg: øvere også nord for Trond· MENN: Fra side 15
l. Kim Talus. Finland heim? Skam dere alle sam· -56: Tiberio Nicodemus, Gjøvik (20 poeng)
2. Per Olofsson, Sverige men, vi er «djupt vonbrotne•. -60: Alexander Aamodt, lppon (105 poeng) bære frukter innen klubb-
3. Antii Rønkø, Finland Vi ville være takknemlige -65: Anders Lie, MJC (65 poeng) og lederutvikling samt en
3. Juha Ventjoki, Finland om å få en tilbakemelding, -71: Dag Andre Espeseth, Bergen (41 poeng) bedre trenerutdannelse.
enten direkte til oss eller i -78: Sven Beukcs, Ippon (51 poeng) Under delen om frilufts-
-55 kg: neste Judomagasin, om hvor· -86: Kurt Lcere, Sarpsborg (40 poeng) liv kan nevnes grilling på
l. Ismo Mikkonen, for interessen nesten ble Kay Otto Ni lsen, Vennesla (40 poeng) lørdag kveld med sosialt
Finland borte. -95: Per Magne Eide, Bergen (20 poeng) tilsnitt, kremerte gri Il pølser
30 2. Pasi Saine. Finland Erik Otto Jacobsen og vindgufs fra nord. Etter 31 3. Mattias Eriksson,
Returadresse:
NORGES JUDOFORBUND,
HAUGER SKOLEVEI 1,
1351 RUD
KØHLER
EMBLEMER
-Tl L AL~E /Mas .:
FORMAL
MASKINBRODEREDE EMBLEMER
EMAUEEMBLEMER
VIMPLER
SLIPS
._......, __ GULDTRÆKKERI EMBLEMER
VÆRDIKUPON
Ved køb of et of vore
produkter lm~nds~e
kvantum ong1vet 1 vor
brochure) tifsendes sommen
med ordren en meget
fin lommekniv udført
i moderne design i ægte
svensk kvolitetsstål.
Kniven er forsynet med
proptrækker somt dåseåbner.
Kun et stk. P.r. kunde.
Venligst vei:llæg værdikuponen.
Tilbuddet er gældende
indtill .1.92
. SEL VKLÆBENDE EMBLEMER
V Æ VEDE EMBLEMER
BÅDVIMPLER
T-SHIRTS
POLO-SHIRTS
SWEAT-SHIRTS
BASEBALL CAPS
Fremstilling of emblemer er en
tillidssag.
Deres garanti er vores stadig stigen-
~..,......_ de salg og mange genbestillinger.
Vi fremstiller gerne gratis
rentegning.
Venligst udfyld kuponen
eller kontakt vor! firma på:
TLF.: 45 87 04 74
FAX: 45 87 08 58
Med venlig hilsen
G.K PEDERSEN
Fuglevadsvej 75
Box 19
2800 Lyngby, Danmark
- --------~
JA, JEG ØNSKER DERES
BROCHURE TILSENDT:
Fremsend venligst tilbud på vedlagte:
l O Tegning O Tryk
1 O Udkost O Emblem
l Forventet an tol: stk.
Produkt: ________ .,.----
1 O Ønsker at blive ringet oppå tlf.:
l Dog/aften: ______ _
l l Navn: ________ _
l Kl ub: ________ _
ll Adresse: ------------
By: Postn r.: __ ----,-____ _
~---------------------------------------------~ ~--------~