Judomagasinet, nr. 3 – 1990

  • Version
  • Download 451
  • File Size 11.99 MB
  • File Count 1
  • Create Date 1. november 1990
  • Last Updated 12. april 2017

Judomagasinet, nr. 3 - 1990

Judomagasinet, nr. 3 - 1990
3 - NOV. 1990

15. ÅRGANG

É BUUYWUIKS
forebygger og behandler skader
BODYWORKS er produktet for deg som har behov for
varme, støtte og beskyttelse av ledd eller muskler.
BODYWORKS er komfortabelt å bruke både fordi
-l T `l V
produktet former seg-etter kroppen, og fordi det innven-
dige plysjforet føles mykt og behagelig mot huden. Du kan
bruke BODYWORKS både på trening og i konkurranse.
l
i
l
lzne/enkel kr. 199,- Kne/foret A kr. 225,-
(S, M, L) (S, M, L)
Li _.. A
Kne/Biopatella kr. 219,- Legg kr. 175,- `
(S, M, L) (S, M, L) 1
i
l
Ankel/lukket kr. 190,- Rygg kr. 398,-
(S, M, L) (S, M, L)
Varme
For å FOREBYGGE skader kreves det som oftest både støtte og
varme. Varmen forebygger skader i muskler, sener, senefester og
leddbånd og framskynder bedring av allerede oppståtte skader.
BODYWORKS stimulerer også nen/eendene i huden, spesielt
rundt leddene. Dette fører til økt muskelkontroll og forbedret
muskelstabilitet og ~fleksibilitet.
Albue/foret kr. 184,- Håndleddstøtte kr. 160,-
(S, M, L) (/enstre, høyre)
Støtte og beskyttelse
BODYWORKS støtter leddene uten å hindre den normale
bevegelsen, men begrenser samtidig feilaktig bevegelse.
BODYWOHKS gir bedre beskyttelse mot støt og slag.
Plysjfor
Det porøse plysjforet bidrar til at BODYWORKS ikke føles klam
mot huden.
É=< _______________________________ *-
Bestilllngskupong
Kan sendes
l:| Jeg bestiller følgende produkter tilsendt pr. postoppkrav. ufranken
(porto/oppkravsgebyr betales av kunden)
stk. str.
i Norge.
stk. str.

SVARSENDING
stk. str.
Avtale nr. 151110/57
Navn:
Gate/vei:
Postn r./sted :
JUDO SPORT A/S
Hauger Skolevei 1
1351 RUD
Iudomagasmet oktober 90
Heldagsskolen er her, og
nå har vi sjansen. Vi har
i alle år slitt med å få
idretten vår anerkjent
blant flere enn de sju
tusen vi har som me-
dlemmer i dag, og å
komme inn i skolen har
alltid vært et mål. Vi vet
at de kvaliteter idretten
vår har er etterspurt
mange steder i skole-
verket, selv om gjen-
nomslaget har latt vente
på seg. Med heldags-
skolen kan dette gjen-
nomslaget komme.
14 skoler i Bærum
kommune er nå i
gang med hel-
dagsskolen,
og fem av
disse har
judo som
en av
idrettene.
Det er svært
viktig å være I
med i start-
fasen hvis vi
skal ha noen
mulighet til å '
være en av
ldrettene som kom-
mer med. Så un-
dersøk i din kommune
om heldagsskolen er
på trappene, og gi oss
samtidig en melding så vi
kan gjøre det lettere for
dere å komme med.
De som leste siste info
så kanskje at Sigurd er
sykemeldt, og kommer til
å være det ennå en tid
fremover. Elin har permi-
sjon frem til april 91, og
Else har ferie i hele
oktober. Så selv om vi
har fått Grete Utstumo og
Mette Wendelborg til å
hjelpe oss, blir det en
svært tøff tid fremover.
Lotteri, lisenser, Nonive-
gian Open, utgivelser av
Judomagasinet, regionale
møter i stedet for le-
dermøtet (må forskyves
endel) og ikke minst
forbundstinget som skal
forberedes, gjør at dere
må ha litt tålmodighet
med oss hvis dere må
vente lenger enn vanlig
på bestilte varer.
Så får dere ha lykke til
med alle aktiviteter dere
deltar i denne høsten.
íåjflffr

. _
-a=      ri ==f,.á1= 11:.-'==  .z=1»r=.~ -' 1- _--_. 1- ' '-~~>  »
I^E -Q;-_'~« ..-._-.='~_f;:: LH.-._ =:-.;;^.f'i'  ie=_"É-.i    r-".*- - -få Y '37-Eik' u 0 si i-,-.fil l'--'.-f~..<_'.'-  '='.'.:.-af l if».-.;   .- ;«s=2<~= -  j-- 1 is? »= "
1          »
jurlomagasznet oktober 90
«V « =.-es -en: se 1, _
f ai, 3? e e f- __ ._
Nrngesjudoforbundd   J  rss.-_..
:l~ .e.f~'-.. _ ~. ^1«.-  -^ _; - 1-_-' -ir-12'-`
utgitt isamarberd me 33  _, 5 V] 11- få if-Éåàgí
et freelance team  ..- . M-I-eg- sf.-"`<t.i
-Redaksjonens adresse:
Hau er Skolevei 1

en RUB  BARN
- Telefon: 02 - 518800
-Telefax: 02 - 378853
-Redaksjom ._=_ 0 G
Sigurd Carson, Erik  J U
Mølmen, Terje Jenssveen
og Alfredo Chinchilla
-Forside:
Terje Jenssveen
'My out: T.]. & ACh.
~Di ital ra :
Irisinfoåmflmík
-Trålíkz
lndustritry eriet A/ S
Abonnement utdelæ
som et dpakketilbud t_il
alle ]u oforbundets li-
sensregistrerte medlem-
mer sammen med judo-
forsikring.
køssalgpris Kr. 25,-
10 áig abonnement Kr.
Annonser: Annonsehen-
vendelser rettes til For-
bundskontoret.
Vi takker for støtte og
gode råd for dette num-
meret fra Ragnhild
Olsnes, Dag Hodne,
Grete Utstumo og
Rodrigo Lopæ.
Annonsepriser
1/1 side kr. 4 000,-
1/2 side kr. 2 250,-
1/4 side kr. 1 200,-
1/8 side kr. 900,-
judomagasinet reflekterer i.kke
nødvendigvis redaksjonens
eller Forbundet: syn, alle
artikler står for forfatternes
egar regning og gode vilje
Signerte artikler kan bare
gjengis, delvis elle' i sin helhet,
etter tillatelse fra artíkkelforía
t-
ferert Annet stoff kan gjengis
vederlagsfritt med kildehen-
visning.
Judo gjør sitt
| skolen
: T ~ f-län i""~' if' ¥`
_,§'(%,=?z.   rå 4597, :Ø -rå 3 I, ._  ;_ ..  l lèir
' 2    . .-ifrii"-»  fi-if   z Il  ~~  1 $=....---
magasznet
= >;:;-så -12%' -sw vin- WE;-. W' _- '  -^'- .I-=~^-_-jr. 'i r.:->;l
Organ Of  ~     '
"   " F `
'

VEIEN TIL
SUKSESS
Østfold Judokrets
på rett spor
SNAPSll0'l`S
TOPPIDRETT
OL 92 isikte
NJF's toppidretts-
Näiäât
Open
9)
Barcelona'92
@<as>
-1-ny.)-I
rrnrn rs urrmrs 21 sommrn
Quovrinrs rrnrrrrurrr sunnnms
2 gårrus 18 ronowz 22 rlrnrrur
orvmnslti zo  23 Iriänlgm'
int ||sro|r||r|r
l
I
i
l
l
Av Astrid Nordbotten
Woljrmg Bíedron, Norges og
Sveriges landlagstrener, Pato:
Ragnhild Olsnes, Beitostølen
1990.
judomagaszrzet oktober 90
Hva har framtida å by
judofolket? Det er det ikke
lett å forutsi, ikke har jeg
tenkt å forsøke heller.
Men det har skjedd en vri
på landslagssida i løpet
av sommeren. La oss alle
gå inn for å gjøre det til
en positiv vri! l dette no-
tatet har jeg tenkt å
forsøke å videreformidle
en del signaler fra for-
bundsstyret, slik jeg har
oppfattet det.
Først av alt, vi har fått
ny landslagstrener! Vel-
kommen i rekkene
Wolfgang Biedron!
Wolfgang er også trener
for landslaget i Sverige.
Meningen er â få til et
større samarbeide med
svenskene enn det har
vært tidligere. Felles
samlinger og muligheter
for den enkelte til å
trene for en kortere
periode i en klubb i
nabolandet gir en stor
..fI 6

.Mr W M
f
flagrtt.  , gaffiqre
fø*
æi
M
1
øking i antall gode
treningspartnere og
derved bedre muligheter
for egenutvikling for den
enkelte utøver. Dette
burde gi muligheter for
en nivåheving innen såvel
norsk som svensk
Judo.
Hvordan bli lands-
lagskandidat?
Ovpbygsiflsen av. Os
kriteriene for å komme
på landslaget er í stor
grad tenkt lik det som
det er lagt opp til i
Sverige. Først endel
begreper: Landslaget er
tenkt inndelt i A-topp-
idrettsutøvere, B-topp-
idrettsutøvere og juni-
orer. Disse er gitt felles-
betegnelsen landslagskan-
didater. En lands-
lagsdeltaker vil være en
utøver som har kvalifisert
seg til en aktuell repre-
sentasjonsoppgave. Alle
landslagsutøvere har
møteplikt på LL-samlin-
ger. Trenings- og konkur-
ranseplan settes opp av
utøver /klubbtrener/ LL-
trener i samarbeid. LL-
utøvere har plikt til å
føre trenings- og konkur-
ransedagbok.
A-toppuløvere:
Det er fra denne gruppen
OL-kandidater og pri-
mært også VM- og EM-
deltakere lseniorstevnerl
kan tas ut fra. Kriteriene
for å bli/ fortsatt vaere A-
Forsetter side 25 HS'

= 1
tter et
prøveprosjekt
ved tre skoler
ble heldagsskole
innført ved alle
skolene i Bærum
i høst. Heldags-
skolen er et
tilbud til alle barn fra 1.
til 3. klasse. I heldags-
skolen kan barna være
på skolen fra 8 til 17
hver dag, også på
skolens fridager. Bare i
juli er skolen stengt. I
tillegg til vanlig skole får
bama mat, de gjør lekser
og de har forskjellige
aktiviteter. Foreldrene kan
velge om barna skal følge
heldagsskolen hele uka
eller bare noen dager. De
kan også velge å være
med på aktiviteter
Bilder tatt av Terje jenssveen
under en treningsøkt på Eikeli
skole
if*
utenom heldagsskolen.
Det koster penger å ha
bama på heldagsskole,
men når barna får mat
og kan velge mellom en
rekke aktiviteter, er det
ikke dyrt. Når barna er
ferdige på skolen blir de
hentet av foreldrene på
vei hjem fra jobb.
udoma nsmet oltto r judomagasmet oktober 90
Det betyr at fem skoler i
Bærum har judo som en
del av undervisningen.
I tillegg til at det er godt
betalt, er det en meget
effektiv måte for klubben
og judoforbundet til å
profilere seg. I flere
reportasjer i aviser og TV
Heldagsskolen gir idretten
en utmerket mulighet til
å komme inn i skolen.
Jeg hadde judounder-
visning ved en av prøve-
skolene, Eikeli barneskole,
i våres. Judo ble en av
de mest populære aktivi-
tetene både blant elevene,
lærere og foreldre.
Da heldagsskolen ble
innført i hele Bærum fikk
jeg etterspørsel fra en
rekke andre skoler om
judotmdervisning. I tillegg
til Eikeli sa jeg ja til en
skole til, Hosle barne-
skole. Tre andre i lppon
Judoklubb har også
begynt på hver sin skole.
om heldagsskolen har det
blitt vist judo som
efl<sempel på det varierte
tilbudet til barna. Flere
av de som har hatt judo
på Eikeli barneskole har
begynt i klubben vår, og
rekrutteringen ellers har
tatt seg veldig opp.
Judoundervisningen
holdes i skolens gymsal
og det brukes vanlige
gym-matter. Kurset er
lagt opp som et
nybegynnerkurs med
prøvegradering til gult
belte til slutt. De som
klarer graderingen kan
begynne i lppon judo-
klubb med gult belte. I
tillegg til judo er det
mye lek og turn på
kurset. Vi leier judo-
drakter hos forbundet,
men for å gjøre det
enkelt bruker vi bare
overdel og belte. Ved
Eikeli har jeg hatt en
hjelpetrener fra klubben,
Martin Thiblin, som går i
3. klasse. Noe som har
vært til god hjelp for
meg, og en fin inspi-
rasjon for de andre barna
på kurset.
Jeg trives med å jobbe
med barn og har judo i
heldagsskolen som en
interessant og lønnsom
jobb ved siden av trening
og studier. Cl

6 få I I   I fiifioimigasinefmailer'90 7 L jiidomágasmefåéíóiièf90     I   få E97 '
I
I
i
I
I
I
I
I
INNLEDNING
Toppidrett er et prioritert
satsingsområde for NJF.
Satsingen på toppidrett er
en av NJF's viktigste
investeringer og en
ressurs som må komme
hele judo-Norge til gode.
l tillegg til utøvere som
til enhver tid omfattes av
toppidrettsopplegget, bør
opplegget kunne virke
som rettesnor for alle
som ønsker å kvalifisere
seg innen toppidrett og
til deltagelse i inter-
nasjonal toppjudo.
God og lett tilgjengelig
informasjon om topp-
idrettsopplegget er en
nøkkel til å fange opp
unge talenter fra hele
judo-Norge. Det er svært
viktig at de økonomiske
og sportslige rammer
rundt toppidretten er
kjent for alle.
Norges Judoforbunds
styre (FS) har ansvaret
for toppidretten. Opp-
legget for toppidretten i
NJF må hele tiden være
tilpasset den økonomiske
og faktiske virkelighet.
Opplegget er ikke statisk,
og vil være gjenstand for
grundige, årlige evaluerin-
ger på bakgrunn av
resultater, fremgang osv.
Noen mener 30% av
toppidrettsopplegget må
endres hvert år. Foran-
dring skal vaere en
utvikling til noe bedre.
Toppidrettsopplegget ble
sist sett på og endret vår
1989. Det er nå passende
å se på det igjen.
0
GENERELLE MAL
FS arbeider i inne-
værende tingperiode med
å oppfylle målsettingene i
NJF's handlingsplan,
vedtatt av Årstinget 1989.
FS har strategisk blinket
ut toppidrett som ett av
flere prioriterte satsings-
områder. l tillegg til å
vaere et mål i seg selv,
er det FS' mening at
medaljeplasseringer i
internasjonale toppstevner,
og særlig EM, VM og
OL, er det beste middel
til å øke rekrutteringen
til norsk judo generelt og
skape et sterkt, lands-
omfattende nett av
klubber.
judo-
Vi kan nå, medio 1990,
konstatere at vi er
rett vei i henhold t

il
m
frem til 1991, og som
forutsetter at vi skal ha
mulighet til å nå E
toppen i slutten av
perioden [vår 1991)
Vedrørende toppidrett har
NJF de siste 2 år
ropa-
oppnådd de beste resul-
tater i sin historie,
med
unntak av VM sølv og
bronse kvmner i 19
bronse EM herrer jr. i
t
1981 Det skyldes
. a
har fått et større antall
82 og
vi
judoka til å forstå at
hard og riktig tr '
det eneste som gir
tater internasjonalt.
Derimot ser dette
handlingsplanen, so går
. . ju
enm
en
g er
resul-
da
ønskede effekt på judo-
sportens utbredelse.
fa
Medlemstallet har
gått ned. En av år
ikke ut til å ha hatt den
sak
kstisk
ene
til nedgangen er etter FS
mening, at vi enda
har oppnådd medal
EM, VM eller OL.
ikke
jer i
Aviser, radio og TV
interesserer seg for
kjendiser. For å bli
idrettskjendis må mari
først oppnå medalje i
EM, VM eller OL. Først
etter en slik plassering
vil media omtale
vedkomrnende også

gråværsdager. NJF har
dessverre enda ikke klart
å etablere en
idrettskjendis innen
egne
rekker, feks. ala Rønnin-
gen & co. innen bryting.
Vi vet også at det
kun
er medaljer av nevnte
kaliber, som kan br
sponsormidler til ju
sporten. Det er en
inge
do-
”Catch-22" -situasjon: For
å få penger, må vi
resultater. For å få
ha
resul-
tater må vi ha penger.
Det betyr at NJF
foreløpig er henvist
til å
oppnå toppresultater med
de få midler vi har. For
å få det til, må hele
judo-Norge være med å
trekke i samme enden av
tauet. Vi må gjøre hver-
andre bedre, som vi
lærte på kurs i vår.
MAL - TOPPIDRETTS-
SATSINGEN
Det er NJF's intensjon å
delta i OL i Barcelona
1992, og senere OL.
Mål: OL-medalje 1992.
Det er NJF's intensjon å
sende representasjonslag
til EM og VM senior og
junior når det arrangeres.
Mål: Medalje i EM, VM.
ØKONOMI - BRUKEN AV
TOPPIDRETTSMIDLER
Hva skal toppidretts-
midlene gå ti?
NJF tilbyr klubbene et
generelt toppidrettsopp-
legg. Klubbene kan og
skal benytte seg av
toppidrettsopplegget, men
selv om LL-trener skal
hjelpe og bistå klubbene
på alle måter, presiseres
det at det er klubbenes
ansvar å bringe utøveme
frem til det stadium hvor
de kan vurderes for
internasjonal represen-
tasjon. Alle ugifter med å
bringe utøverne frem til
dette stadium dekkes av
klubbene. Det er først
når utøveren har kvalifi-
sert seg til deltakelse på
representasjonslag, at NJF
overtar det økonomiske
ansvar helt eller delvis.
Utgifter påløpt før dette
tidspunkt refunderes
normalt ikke. [Se RE-
PRESENTASJON).
Det følger av dette at
toppidrettsmidlene dekker
lønn til LL-trener. Videre
dekker NJF helt eller
delvis reise -og
oppholdsutgifter når
utøver skal delta i EM
og VM og eventuelle
andre internasjonale
konkurranser NJF vedtar
å sende utøvere til.
Deltagelse i OL dekkes
av Norges Olympiske
Komité etter de til
enhver tid gjeldende
regler.
Utover dette, kan FS
vedta at toppidrettsmidler
skal brukes på spesielle
utøvere som er uttatt til
representasjon i EM, VM
eller OL.
FS kan i samråd med
LL-trener vedta å bruke
toppidrettsmidler til
utgifter til uten- og in-
nenlandske gjestetrenere,
eller andre toppidretts-
tiltak, (feks. bo-
nusordning for klubber
og trenere med topp-
idrettsutøvere).
UTØVEREN
Utøvere som ønsker å
kvalifisere seg til repre-
sentasjon skal følge det
opplegg som klubb, eller
LL-trener i samarbeid
med klubb har laget.
Utøveren skal generelt
-føre treningsdagbok og
stevnedagbok
- gjennomføre oppsatte
tester
-møte på fastsatte
samlinger
Utøveren kan også skaffe
seg økonomisk kompen-
sasjon gjennom plasserin-
ger i bonusstevner.
Utøvere som har
oppnådd resultater som
gir rett til bonusutbetal-
ing, kan søke om ytter-
ligere støtte til dekning
av utgifter i sammenheng
med toppidrettssatsingen,
f.eks. utgifter til reiser,
trening, utstyr, etc.
REPRESENTASJON
Utøverne skal vise resul-
mter i på forhånd
utvalgte kvalifiserings-
stevner. Hvilke stevner
dette er, gjøres kjent i
god tid foran hver se-
song. For å vurderes til
uttak på representasjons-
lag til EM og VM i 1991,
eller andre internasjonale
stevner NJF vil represen-
tere i, for hel eller delvis
regning av NJF, må
følgende kriteri-er være
oppfylt:
Medalje i bonusgivende
stevner i 1990 og 1991.
Medalje som kvalifiserer
for vurdering til uttak
må generelt være

t
KVALIFISERING TIL OL
1992
Kriteriene for deltakelse i
OL 1992 settes av NOK,
og offentliggjøres sann-
synligvis i løpet av
høsten 1990. De judoka
som har ambisjoner om å
kvalifisere seg til OL, må
oppnå resultater i hen-
hold til disse kriterier.
De som kvalifiserer seg,
Bareelona'92
oppnådd ikke senere enn
2 - to - uker foran
angjeldende represen-
tasjonsstevne. I særskilte
tilfeller kan LL-ledelsen
bestemme annerledes.
Dette gjelder både senior
og junior, damer og
herrer.
Resultater i nasjonale
stevner kvalifiserer ikke
for deltakelse i inter-
nasjonale stevner.
Den enkelte klubb/ utøver
må for egen regning
delta i bonusgivende,
internasjonale stevner som
er nevnt ovenfor. Dog vil
NJF, i henhold til
tidligere inngått avtale,
dekke reise og opphold
for to utøvere og en
leder til Warszawa Inter-
national 1990.
vil følge et opplegg
innrettet på OL-deltakelse
spesielt.
TRENINGEN
Top idrett i NJF's regi
skalp være et tobalopplegg
som forbereder den
enkelte utøver på en
spesiell tilværelse som
tojåpidrettsutøver. Den
en elte utøverlskal følge
et trenin so e som er
utarbeidegt a§)rpLI%§rener,
klpbbtrener og utøveren
se v.
Toppidrettsopplegget kan
eksempelvis omfatte:
- judotrening
- styrketrening
-annen relevant trening
innen ulike idrettsgrener
videre
-opplegg for kosthold
- høydetrening
- felles grunntrenings-
prinsipper
-tilrettelegging av utdan-
nings- og arbeids-
situasjon for utøveren
-hvile og sosiale arrange-
menter
- andre aktiviteter
INTERNASJONALE
TRENINGSSAMLINGER
Deltakelse i internasjonale
treningssamlinfger avgjøres
av LL-trener or de
utøvere som vurderes for
representasjon.
INFORMASJON
All info om NJF's topp-
idrettsopplegg må være
åpen og lett tilgjengelig
for alle. Toppidrett vil ha
fast spalte i Judomagasi-
net.
Ved siden av dem som
alt er toppidrettsutøvere,
vil en særlig aktuell
målgruppe for infor-
masjonen være aspiranter
som kan bruke opplegget
for delmkelse i inter-
nasjonale A-B-og C-
stevner. Det er svært
viktig at kriterier og krav
i forbindelse med
representasjon til enhver
tid er kjent for alle, slik
at vi ikke mister poten-
sielt gode utøvere. En
infopakke, tilgjengelig fra
Forbundkontoret, in-
neholder følgende info:
-målene for toppidretten
i NJF
-oversikt over bonus-
stevner
-info om hele topp-
idrettsopplegget,
treningsformer / måter,
ete.
-Beskrivelse av
samarbeidet mellom LL-
trener, klubber og
utøvere
-tider og steder for
toppidrettstrening, inkl.
LL-treners reiseopplegg
for sesongen (det legges
opp hvert semester,

3 7 W ]1ld0"ll1gflSí1lef 07401191' '90 Iudomagasínet oktober '90 P P 9
endringer)
~treningssamlinger
-sommerleire
KOMMUNIKASJON
trener, LL-koordina
eller tillitsvalgt for
idrettsutøveme vær
to idrett Det kan
informasjon, eller n
informere FS/AU.
FS har det øverste
nomiske og faglige
tilsetter og avsetter
innenfor disse r
det faglige og prak
ansvar for N]F's to
sende utøvere til.
Det er LL-treners
oppgave å rettlede
at NJF's målsetting
medalje i EM, VM
sørger for en opti
TRENING).
tasjonslag i EM, V
sportslige resultater
enhver tid av FS o
LL-TRENER
amm
a
koordinering av klub-
M
med forbehold om
'kriterier for deltakelse
på representasjonslag
For å sikre best mulig
informasjonsflyt, kan LL-
tor,
wpp-
E
tilstede i møter i FS og
AU i saker som angår
skje
PP ~
når FS/AU har behov for
år
LL-trener, LL-koordinator,
eller tillitsvalgte, ønsker å
øko-
ansvar
for toppidretten i NJF. FS
LL-
trener *1). LL-trener
rapporterer til FS og har
er
tiske
PP'
idrett. LL-trener har
ansvaret for utnak av
representasjonslag til EM,
VM og eventuelle andre
intemasjonale konkur-
ranser NJF vedtar å
og gi
faglig bistand til klubb-
trenerne og utøveme, slik
Om
Os
OL kan oppnås. LL-trener
m
l
benes aktiviteter med det
felles toppidrettsopplegg
for NJF. (Om innholdet i
det, se under punktet
For at en utøver skal
komme i vurdering for
delmkelse på represen-
eller
OL, stilles det krav til
. Hva
disse sportslige resultater
skal være, bestemmes til
g LL-
trener, og for OL's
vedkommende av NOK.
[Se REPRESENTASJONJ.
*1) Hvis ikke LL-trener
er tilsatt, er LL-trener
ensbetydende med FS,
eller den FS utpeker.
KLUBBENES ROLLE
Klubbene er rekrutter-
ingsbasen for topp-
idretten. Uten klubber
som arbeider seriøst og
etter planer og mål, vil
det ikke være grunnlag
for norsk representasjon i
intemasjonale stevner.
Våre toppidrettsutøvere
har siden vinteren 1989
vært gjennom en periode
med intens mengdetren-
ing i regi av LL-trener.
For å få opp nivået på
treneme og judoen i
klubbene, mener FS det
er riktig i det videre
opplegg å legge vekt på
at toppidretten skal vaere
et samspill mellom
1) de sentralt ledede
opplegg og treninger
2) treningen i klubbene.
Klubbene skal forberede
utøverne på det nivået
som møter utøverne
internasjonalt. Det kan de
bare gjøre ved selv å
sende de utøvere de
satser på til internasjonale
A-B-og C-stevner. Det
anbefales å bruke de
stevner som er oppført i
bonuslista. Det er klub-
benes oppgave å velge ut
de intemasjonale stevner
de mener deres utøvere
bør delta i. Påmelding til
B-og C-stevner foretas av
klubbene selv. Påmelding
til A-stevner, EM, VM og
de stevner/arrangementer
der påmelding etter ar-
rangørens regler skal tas
av de respektive nasjon-
ale forbund, foretas av
NJF.
Det forutsettes hele tiden
et nært samarbeid mel-
lom LL-trener og klubb.
Det er også klubbenes
ansvar å holde seg ajour
med toppidrettsopplegget
til N]F til enhver tid. Det
innebærer at den topp-
idrettsansvarlige i klubben
får et overordnet ansvar
m.h.t. toppidrett. Den
toppidrettsansvarlige skal
sørge for at hovedtrener
og andre trenere, samt
ledere, dommere og
aktuelle utøvere deltar på
fastsatte seminarer, kurs
og samlinger. Hensikten
med det er å strømlinje-
forrne klubbaktiviteten og
den sentralt ledede
aktivitet, slik at total-
tilbudet for utøveren
fremstår som helhetlig,
og uten overlappinger.
Dette opplegget vil
vurderes nøye underveis,
og står som nevnt
innledningsvis foran en
kritisk totalgjennomgang
igjen om et år fra nå.
KLUBBTRENEREN
l samarbeid med LL-
trener og utøver skal
klubbtreneren
-sette opp program for
hver toppidrettsutøver
-gjennomføre tester med
utøveren
-kontrollere og godkjenne
treningdagbøkene
'hver måned rapportere
til LL-trener testresul-
tater, deltakelse og
gjennomføringen av
program.
Klubbtrenere skal også
delta på fastsatte semi-
narer, kurs og samlinger.
FJERNTRENING
For utøvere som av
geografiske årsaker ikke
kan delta på de felles
aktiviteter, eller som
ønsker å kjøre et indi-
viduelt opplegg, kan det
lages egne tilbud. Dette
avtales mellom LL-trener,
klubbtrener og utøver. Cl
NORWEGIAN
Æmmh
MWM
Wmmk
mmd
Mmd
M%
[mm
Mwmm
Mwhü
Mw%md
Æm
Emwmmw
MMWWW
Wme
Wmåd
MM
SNART!
,. h_“* stevneleiar
,
Ø/ o -
.-
Av Ragnhild Olsnes,
esongens store
høgdepunkt,
Norwegian Judo
Open 1990, er
rett rundt
hjørnet. For-
bundstyret og
Forbundskon-
toret har heilt
sidan fjorårets NO ar-
beidd for å gjera stevnet
enno betre enn i fjor, og
litt etter litt er også ein
arrangements-komité
komen i siget.
NO er eit stort arrange-
ment - vi reiknar med
over 200 deltakarar, og
store arrangement krev
grundig førebuing og
mykje arbeid. For å få
det til er vi heilt avhen-
gige av at folk er viljuge
til å stille o p og ta i eit
tak. Til nå gar vi med få
unntak blitt møtt med
velvilje og arbeidslyst når
vi har spurt om hjelp -
slik vonar vi det vil vera
framover og.
l skrivande stund har
påmeldingsfristen nettopp
gått ut. Alle på-
meldingane har nok enno
ikkje n dd fram til oss
(-mange norske klubbar
er som vanleg ute i siste
litenfil, men av dei som
er komne ser vi at dette
teiknar til å bli eit
spanande stevne. I alt 17
land er til nå re resen-
tert, og dei norske håpa
vil få prøve se mot
topputøvarar få Sovjet,
Latvia, Polen, Bulgaria,
Tyskland, Nederland,
Storbritannia, Nord-Irland,
Italia, USA, Australia,
Libanon, Island, Sverige,
Danmark og Finland.
Eit godt stevne er også
avhengig av eit stort og
entusiastisk publikum. Vi
oppmodar alle judoin-
teresserte til å ta turen
til Nadderudhallen den
17. og 18. november! EI

10 I ]udoma__gasínet oktober '90
BONUS UTBETALINGER 1990 & 1991
SENIOR 1.plass 2.plass 3.plass
OL '92: 100.000,- 50.000,- 25.000,-
VM '91/EM '91 '92: 30.000,- 15.000,- 7.500,-
A-stevner: 10.000,- 5.000,- 2.500,-
B-stevner: 5.000,- 2.500,- 1.250,-
C-stevner: 2.500,- 1.000,- 500,-
VM-EM junior: 15.000,- 7.500,- 3.500,-
JUNIOR
Junior i senior-stevne : samme bonusbeløp som
over. Junior i junior-stevne : halvparten av bo-
nusbeløp som over (eks: 1.250,- som nr.1 i jr. C-
stevne).
BONUS STEVNER Høst 1990 & 1991
EM'90-junior, Ankara, Tyrkia, 15-18/11-1990
EM'91-senior, Praha, Tsjekkoslovakia,16-19/5-1991
VM'91, Barcelona, Spania, 25-28/7-1991
EM'91-junior, Finland, 14-17/11-1991
NJF A-STEVN ER
Jigoro Kano Cup, Tokyo, Japan, des.-1990
Tournoi de Paris [sju A-stevne), Paris, Frankrike, 8-
10/ 2-91
Liberation Cup (sju Astma), Sofia, Bulgaria, feb. 91
Rüsselsheim, Rüsselsheim, Tyskland, 23-24/2-1991
EJU A-stevne, Praha, Tj5ekkos1ovakia, mars-1991
Granitt Cuprsiu Aareimel, udapest, Ungarn, mars'91
EJU A-stevne, Tblissi, Sovjet, mars-1991
EJU A-stevne, Potsdam, Tyskland, 23-24/ 3-1991
Dutch Open, Nieuwegein, Holland, 6-7/4-1991
British Oåen, London, Storbritannia, 6- 7/4el991
German pen, Tyskland, sept.-1991
EJU A-stevne, Leonding, Østerike, sept.-1991
A-stevne, Warszawa, Polen, 3-4/8-1991
Fukuoka Tourn., Fukuoka, Japan, des-1991
NJF B-STEVNER
Å eni Finsk, Helsinki, l=inlana, 34/11-1990
US Open, Colorado Springs, USA, 2-11/11-1990
Int. Turn., H-18, Bremen, Tyskland, 26-27/1-1991
Open Belge, I-I, Visé, Belgia, 2-3/2-1991
Open Belge, D/D-19, Arlon, Belgia, 16-17/3-1991
Minsk Inv., Minsk, Sovjet, mars-1991
Int. I-Iache, D-19, Nienhagen, Tyskland, 9/3-1991
Int. Jr. turn., H-21, Belgia, august-1991
Åpent Finsk, Helsinki, Finland nov.-1991
litt. TLu'n, I-I-18, Mannheim, Tykland, 21/9-1991
pent Tysk, D-19, Wittlich, Tyskland, 5/10-1991
Åpent Tysk, I-I-18, Duisburg, T skland, 12/10-'90
US Open, Colorado Springs, UÅA, nov.-1991
NJF C-STEVNER
Swedish Open, Lund, Sverige, 29/9-1990
German Open I-I-18, Duisburg, Tysk., 13/10-90
Irish Open, Dublin, Irland, 27/10-1990
Scandinavian Open, Danmark, 24-25/11-1990
Scottish Open, dinburgh, Skotland, april-1991
Göteborg-turn., I-I-18, Göteborg, Sverige, 1-2/6-91
Latvia Judo Ch., Riga, Sovjet, februar 1991
Swedish Open, Lund, Sverige, 28/9-1991
Int. Turnering, Oxelöslmd, Sverige, 6/10-1991
Irish Open, Dublin, Irland, oktober 1991
Scandinavian Open, Finland, november-1991
UTBETALINGER I HØST
Kirsti Harefallet, gull i Swedish Open, kr. 2500,-
Liv Bue, sølv i Swedish Open, kr. 1000,-
Gry lmsgaard, Bronse i Swedish Open, kr. 500,-
Stig Traavik, sølv i Irish Open, kr. 1000,-
Olav Åse, bronse i Irish Open, kr. 500,-
E2ll%'l@® en
JUDODRAKTER
KKELEQ
T E N R`'
malm =
“",,vr)vrzN
0,,,=|<;|/~`>.fl,
Niwno
W”'“,ll,iili=
cntMl"° `
1  Ã-
“'i
r ,.
` V 2
5;
”Fi

.ga Å J
~=,f,i,ii`i?ii-ii~1SZa*ii

f~,'§,-.-'fe-*I'O`.7,
al .-«».~.'-;;:.'. ~`
~,t__,_§_f:_<.,'_.n¥
-f(3ER
L
/
1
t
i »'
i 'L
mi» “ r
§"
Y ^ L
Yak: f
eg, YK
,;, gli'

gi

7, , F
Q 0
Tiger begynnerdrakt.
Bleket hvil.
110-190 cm med 10 cm sprang.
Pris : 330-
fi  =*<f ='“` '
f:zW““"'
0
0
nIon00oon0aonoounoeonocnQonøoooooooooøoøoooononnønnunanoennoe
Tenri Extra konkurransedrakt. Nippon EM konkurransedrakl.
Bleket hvit. Farget blå.
150-200 om med 10 cm sprang.
F'ris : 750,-.
150-19O cm med 5 cm sprang.
Pris : 890,-.
SVARKUPONG
Vennligst send meg :
...... _, .Tenri drakt(er) , .
Nippon drakt(er)
_. .Tiger drakt(er)  ,. . ..cm
......... .Katalog
Z
HVFI I ............................................................................ ._
)>
dresse : _ , ..
`U
ostnr./sted : ..................................................................... .,
7?
upongen sendes 2 Studio Sport
Box 45 Anker
0133 OSLO 1
Besøk vår butikk i Storgt. 37,
inng. Bernt Ankers gate.
Tel.: (02) 11 40 55

Det 3. Olympiske
Akademi
Helgen 10. til 12. august
ble det tredje Olympiske
Akademi arrangert på
Lillehammer. Vi som dro
dit var Marianne Weide-
mann, Jørgen Giævenes
og Gry lmsgard.
Med dette referatet har
vi forsøkt å gjengi noe
av det som foregikk på
dette seminaret. l tillegg
til forelesninger og grup-
pearbeid var det under-
holdning og leker.
Olympiske
Akademi
Den olympiske idés
filosofi og moralske
prinsipper har i mange
år vært gjenstand for en
livlig debatt i det inter-
nasjonale samfunnet. Den
olympiske bevegelse tar
nemlig ikke sikte på bare
å øve mennesker fysisk,
men også å styrke arbei-
det for fred, forståelse og
vennskap mellom folkene.
Det Internasjonale
Olympiske Akademi ble
opprettet i Olympia i
Hellas i 1961. 25
nasjoner var representert.
I dag er dette akademiet
en stor institusjon med
konferansebygg,
gjesteværelser,
idrettsanlegg etc.
Arbeidet ved Det Inter-
nasjonale Olympiske
Akademi i Hellas er i de
senere år utvidet gjennom
opprettelsen av ca. 40
nasjonale olympiske
akademier rundt om i
verden.
Etter initiativ fra Norges
Olympiske Komite ble
det første styret i Norges
Olympiske Akademi
oppnevnt den 11. januar
1988. D
Olympiske leker
slik de var og
slik de ble
Av jørgen Gjævenes.
tarten på de
gäyrnpiske
er: Det er
blitt fortalt flere
versjoner av
hvordan lekene
skal ha startet,
men en versjon
som går igjen
er om en mann
ved navn
He-rakles.
Kong Angeas fra Elis sa
til Herakles at han kunne
få en tiendel av alle
kongens hester hvis han
klarte å vaske kongens
store stall innen 24 timer.
Herakles gravde i en elv
i nærheten og fikk den
til å renne gjennom
stallen. Lekene ble til for
â feire "seieren" over
kongen.
“WHEN WE ARE
TO BE
WILL IT
í
Den første datoen man
har for en seierherre i de
Olympiske Leker er fra
år 776 f.Kr. og derfor er
det da grekerne begynner
tidsregningen etter olym-
piader (fireårsperioder).
Likevel regner forskere
med at lekene startet
allerede i det 13.århundre
f.Kr.
ldrett har en gammel
tradisjon i Hellas. Greske
innflyttere som bosatte
seg i Olympia omkring
midten av det andre
årtusen f.Kr drev med
aktiviteter som å hoppe
over tyrer ved fyrstehof-
fene. Boksing og bryting
har også en lang tradi-
sjon i Hellas.
Øvelser som var med: I
år 776 f.Kr. var stadion-
løp den eneste form for
øvelse. De forskjellige
stadionløpene var
følgende:
-stadionløpet 192 m
~ dobbeltløpet, smdion
ML mc , mye
frem og tilbake
-lengdeløpet på 12 sta-
dionlengder (á 192 m]
Banen var ikke fast, men
dekket med et lag sand.
Etter ca. 100 år var
femkamper på program-
met: ,
1. Det hele startet med
stadionløpet.
Bryting.
. Boksing.
Spydkast.
. Diskos.
uwgaoago
Bryting var satt veldig
høyt hos grekerne. ingen
mindre enn atenernæ
nasjonalhelt Tesevs skal
ha fastsatt reglene. Fikk
bryteren sin motstander
tre ganger i bakken
hadde han vunnet. Fusk
ble straffet med slag fra
kontrollørens lange stav.
En annen øvelse som var
veldig populær var
”Pankration". Det var en
blanding mellom bryting
og boksing og nesten alt
var tillatt [strupetak 01.).
Utøveme konkurrerte
nakne.
Alle utøvere som skulle
være med i lekene måtte
først gjermom 10
måneder intensiv trening.
I de siste tre månedene
før lekene stoppet krigene
i Hellas. Dette med at de
Olympiske bekene bl.a.
skal være et symbol på
samhold mellom landene
viser seg at gjelder
senere i historien også.
Det kjente fakkeltoget
ved starten av OL i
Berlin 1936 viser dette.
Da var det en som
startet å løpe med en
fakkel på vestsiden av
Peloponnes og fakkelen
endte i Berlin. Fakkelen
gikk fra hånd til hånd og
krysset landegrenser og
veiskiller.
Ingen kvinner hadde
adgang til lekene. Det
var dødsstraff for slik
nysgjerrighet. Jomfruene
hadde sine egne konkur-
The Olympic dream
must not be shattered.
ritt-oljmjm .trail .....i.»l,..«.- at-.rrr.~s. .tru ir ll."
I
em mm ms “trille .|.-rum nl'mr.m.rrir».r.l| rm. .f.
.r.m.|mu ... varmt.. Tin. .Mitt-r|r.ll_~ Mt»..i'....ll.t.i.i
kliss at rr.pj»t~rr. t~ - nr. fa.p|r~.ll nu lrirllrrrsl-ir|_
twin ri» at n. ma perm.-..l.r. sl .ru .. tmmt.. ri..r.l-ir
pit, ler m.rkr~ surt- nl.. .inn M- ~,~..rr lt .. rettar
in ritt- alla- rir».-lilla-|~.rr-r..rr,..lMti r1r..r.ir.».=1.l,l.»t
«W in the Wt».,l~..i..n ..r.,.. fr
nn... . .i til
ir.. l ll nl.-till.. ll--W..
Mirr--.;i.
~«ir
..,..l.,>..i>- it ll,-.
il.. ti.. ...W
ranser, og det var
kappløp.
Etter forskjellige kriger og
intriger ble det forbud
mot lekene i år 394 e.Kr.
Det at kristendommen ble
innført på denne tiden er
i stor grad med på å
ødelegge de olympiske
lekene - man skulle ikke
dyrke andre guder.
I 1896 fikk den franske
mannen Coubertin i gang
de Olympiske Lekene
igjen. Coubertin var den
første som kom med at
”det viktigste er ikke å
vinne, men å delm".
Det første OL ble en
verdensutstilling og
lekene skulle være åpne
for alle menn. Det var
nemlig stor motstand mot
kvinner i OL.
Kvinnene hadde sitt eget
OL i 1922, og kom for
første gang med i et
ordentlig OL i 1928.
preget lekene ved århtm-
dreskiftet er blitt veldig
forandret. Før var det
ikke bare det å v' e
som preget lekene, men
det var liI<e mye det at
et sunt legeme hadde en
sunn sjel. I dag er det
mye mer penger og
sponsorer som er flettet
inn i idrettsmiljøet og det
gjør det mye mere at-
traktivt for utøveme å
vinne. Dopingproblema-
tikken viser dette klart. El
Den holdningen som
inn
Massemedia
idretten
Av Marianne Weide-
mann og jørgen
Gjævenes.
09
t av konfer-
ansens temaer
var forholdet
mellom masse-
media og
idretten.
judomagasínetoktober '90 I I]14d011lflgflSí11éfiflkfflbtfl"9bw 71 B I I I  W fr B  113; B
Innledninger fikk vi ved
idrettsutøverne Ragnhild
Bratberg og Torbjøm
Løkken, journalist Esten
Sæther og informasjonsdi-
rektør Audun Tjomsland.
Etter innledningene ble
temaet debattert i
smågrupper, mens det til
slutt var samtale i
plenum - hvor man
hadde anledning til å
stille spørsmål til innle-
derne.
Ragnhild og Torbjørn
begynte sine innlegg med
å legge frem en rekke
påstander om forholdet
mellom massemedia og
idretten.
Noen av disse påstan-
dene var:
~ massemedia styrer
idretten
'i massemedia blir ikke
idrettsprestasjonene satt
i høysetet
-massemedia er mer
opptatt av omkring-
liggende forhold
-massemedia trives best
når utøveren mislykkes
-"småsporter" får for
liten dekning i masse-
media, noe som gjør
rekrutteringen vanskelig.
Torbjøm og Ragnhild
kom så med sine person-
lige erfaringer med
massemedia. De har
begge hatt både positive
og negative erfaringer
med forholdet mellom
massemedia og idretten.
De har hatt positive
erfaringer med TV. Her
har de selv fått være
med på å klippe og
redigere tv-opptakene før
de sendes. Deres erfarin-
ger med avisene har ikke
vært fullt så positive.
Her har det hendt at det
som har kommet på
trykk ikke var i samsvar
med det utøveren sa. Det
har hendt at setninger og
utsagn har blitt vridd og
vrengt på til det

ugjenkjennelige. Dette har
- ifølge Torbjøm og
Ragnhild - ført til at
forholdet mellom journa-
lister og utøvere ofte blir
dårlig, og at enkelte
utøvere etterhvert kvier
seg for å uttale seg til
pressen.
Ragnhild og Torbjøm
kom til slutt i sine
innlegg med et par råd
til idrettsutøvere om
hvordan man bør for-
holde seg til pressen:
-Vær kritisk! Sjekk at
det du sier som utøver,
er det som kommer på
trykk. En har rett til â
være med på â redigere
et tv-opptak om seg selv,
og en har rett til å lese
et intervju før det
trykkes.
-Det er lov å si nei! En
er ikke nødt til å stille
opp for alle journalister
til enhver tid.
Journalist Esten Sæther
«
begynte sitt innlegg med
å si seg enig i Ragnhild
og Torbjøms råd til
idrettsutøveme: det er
viktig å være kritisk, og
det kan være lurt å lese
gjennom et intervju før
det trykkes. På denne
måten slipper en kanskje
idrettsutøvere som føler
seg feilsitert, og som
siden krever erstatning
og oppreisning.
Esten mente at idretten
var viktig for masseme-
dia. Det har jo vist seg
at idrett ”selger". Men
han poengterte at masse-
media ikke opererer på
idrettens premisser.
Redaktørene og dermed
journalistenes eneste
oppgave er å selge
aviser. Det samme
gjelder, ifølge Esten, også
TV. I-ler er den eneste
oppgaven å få flere seere.
Massemediene tilpasser
seg markedet for å kunne
konkurrere med hver-
andre. Derfor får
”småsporter" liten
i
M
a
r 5* S
~ I
«P .
Æ-*'f” Å.
får
all
together.
<><§><§>
I I
dekning i massemedia.
lnteressen for disse
idrettene er lav og
de"selger" ikke!
Esten avsluttet sitt inn-
legg med â stille seg
tvilende til samarbeid
mellom massemedia og
idretten. Ifølge Esten
kunne et godt sarnarbeid
føre til at negative for-
hold innen idretten , som
f.eks doping, spisefor-
styrrelser og korrupsjon,
ikke blir avdekket.
Audun Tjomsland begyn-
te sitt innlegg med å
påpeke hvor vanskelig
forholdet mellom journa-
lister og idrettsutøvere er.
Han mente at det er
viktig å ha klart for seg
hva massemedias oppga-
ve er - å finne nyheter
som selger. Massemedia
er ikke endel av idrettens
PR-opplegg! Audun
mente likevel at mediene
og idretten er avhengige
av hverandre, og at de
bør ha et godt forhold.
På slutten av sitt innlegg
påpekte Audun at det er
vanskelig for idretten å
forandre på massemedia,
men at idretten kan
forandre seg selv.
ldrettene må bli flinkere
til å skaffe seg PR på
egen hånd. Audun mente
også at det kunne være
lurt å sende
idrettsutøverne på kurs
for å lære seg å ”takle”
massemedia.
Etter innledningene gikk
vi sammen i grupper og
diskuterte innleggene.
Som ekstra tema fikk vi:
" Hvilke grenser vil dere
som idrettsutøvere sette
ovenfor pressen?".
Temaet massemedia og
idretten ble avsluttet med
samtale i plenum. Sen-
trale spørsmål som kom
opp var:
-Hvorfor har sportsjour-
nalistene så stor "makt"?
-Bør det vaere et samar-
beid mellom idretten og
massemedia?
-I-lvor viktig er idretten
for massemedia, og
omvendt?
-Bør idrettsutøverne gå
på kurs for å lære seg å
"takle" massemedia? Cl
Eliteidretten
- masse-
idrettens
forutsetning
eller tiende?
Av Gry Imsgard
K; ”E
ette emnet
var det siste
som ble tatt
opp på dette
seminaret.
Irmlederne
var Vigdis
Rønning,
tidligere toppidretts-
utøver, nå prosjektleder
for ”Folk i Fonn til OL”,
lege Lasse Efskind, også
han tidligere eliteutøver
og Thor Ole Rirnejorde,
leder for ”Olympiatop-
pe“,,_
Rønning begynte sitt
innlegg med å under-
streke det gjensidige
forholdet mellom
eliteidrett og masseidrett.
Masseidretten frernbringer
en elite, og derme eliten
er igjen med på å inspi-
Farsetter side 28 HH'
ll

e.Å»-.-.~_-_.
KS
|. MÅLSETTING
Norske utøvere som tas
ut til De Olympiske Leker
i 1992 skal ha dokumen-
tert plasseringsmullghet
blant de 8-12 beste.
II. KRITERIER FOR
U`l'I'AK-SPESIFIKASJON
AV DELTAGERKATE-
GORI
A) Individuelle utøvere
uten spesielle 0L-kvalifi-
seringer.
Disse kriteriene gjelder
for individuelle utøvere
generelt. Ett av følgende
krav må oppfylles:
1. Medalje eller plass 4-6
i VM (1.-6.).
2. Medalje i EM.
3. Sammenlagt i WC 1-3
og tilsvarende konkur-
ransesystem.
4. Plassering 4-8 i EM og
6-12 i VM etter
nærmere vurdering.
(se pkt. d).
5. 2 plasseringer blant de
6-12 beste i på
forhånd avtalte
konkurranser, etter
nærmere vurdering.
6. 2 resultater i målbare
og over all tid sam-
menlignbare resultater.
Blant de 10-15 beste
på verdensstatistikken,
etter nærmere
vurdering.
7. l spesielle tilfelle kan
r I
- etter avtale - resul-
tater i nasjonale mester-
skap tas med i vurderin-
gen under forutsetning av
at resultatet er målbart
og holder topp inter-
nasjonal standard.
Forøvrig etter nærmere
vurdering.
B) Gjelder idretter under-
lagt spesielle OL-kvalifi-
seringer.
C) Gjelder for stafettlag
og lagkonkurranser.
D) Etter nærmere vurder-
Ing, betyr en omfattende
og grundig vurdering av
bl.a. følgende momenter:
-idrettens størrelse og
utbredelse nasjonalt og
internasjonalt,
-kvaliteten på konkur-
ransenivået,
-antall deltakere og
nasjoner i de inter-
nasjonale mesterskap,
-idrettens konkurranse-
system, mesterskap,
World Cup, etc,
-idrettens utviklingsnivå,
-utøverens resultatbilde
- engangsresultat
- stabilt konkurransenivå
- stigende/ fallende
resultatkurve
-tidlig/sent i topp-
idrettskarrieren.
B Fastsettelse av kvalifi-
seringskonkurranser og
resultater.
Med bakgrunn i krav til
dokumentasjon skal pkt.
Il a (5, 6, 7] fastsettes i
samarbeid mellom NOK
og det enkelte særfor-
bund når den internasjo-
nale terminliste foreligger.
III. PROSEDYRE FOR
UTTAK
A) Uttakskomité
Myndighet til uttak er
delegert til en uttaksko-
mité bestående av
følgende tre representan-
ter for NOK's styre:
president, visepresident
og saerforbundsrepresen-
tanten for henholdsvis
sommer eller vinter.
NOk's styre er ansvarlig
for samtlige uttak.
B) Nominering av kandi-
dater.
Etter ønske fra det
enkelte særforbund kan
utøvere nomineres som
OL-kandidater med
bakgrunn i dokumen-
tasjon i siste sesong før
OL-sesongen. For vin-
teridretter - våren 1991,
for sommer idretter -
høsten 1991.
C) Uttak.
-Uttak skjer etter særfor-
bundenes innstilling etter
oppnådde kvalifikasjons-
krav i OL-sesongen.
-Siste uttak i henhold til
overenskomst mellom
14 jurlomagasínet oktober '90 I judomagasinet oktober '90 I I R I få 7  I R R I I I Vi I I' I I 15
~9
»a
Z ':-'_
©
ås '-
NOK og det enkelte
særforbund. - Forhands-
nominerte må bekrefte
form i forhold til uttaks-
grunnlaget, før endelig
uttak.
IV. SPESIELL VURDER-
ING
A) Utøvere som kvalifi-
serer seg i henhold til
foranstående vil normalt
bli hatt ut til olympiadel-
takelse. I spesielle tilfelle,
der idrettens regler ikke
er overholdt (ref. rule 26
i OLæharteret], kan
imidlertid kvalifiserte
utøvere bli nektet del-
takelse.
B] Gjelder for vinterlek-
ene i 1992 i samråd med
Olympiatoppens prosjekt.
V. INFORMASJON OM
UTFAKSKRITERIENE
A] NOK er ansvarlig for
grundig orientering om
kriteriene for uttak til
OL-92 til:
-idretten generelt
-særforbundene spesielt
- presse/media/almen-
heten.
B] Saerforbundene er
ansvarlige for grundig
orientering innad i eget
forbund og omfatter:
-ledere
- trenere
-utøvere spesielt. El

Av Erik Mølmen
Det er ettermiddagssol
over Kråkerøy sør for
Fredrikstad i Østfold. Det
er onsdag, og det er midt
i september. Selv om det
har vært en varm dag,
vitner et kjølig drag i
luften om at høsten
trenger seg på. I dojoen
til Kråkerøy Judo Club
driver en liten gruppe
mennesker på med å
trene innganger på kast
- rolige sikre bevegelser.
tter en times
tid, da klokken
har begynt å
nærme seg syv
på kvelden,
avslutter de
treningen. Men i
stedet for å gå i dusjen,
trekker de over-
trekksdrakter over gi'ene,
og forlatm' judosalen. De
setter seg inn i to biler,
og kjører av gårde.
Omtrent samtidig setter
lignende transporter seg i
bevegelse fra judoklub-
bene i Sarpsborg og
Borge. Målet for dem alle
er Kruseløkka skole i
Sarspborg. Der holder
Sarpsborg Judoklubb til,
SUKS
alt riktig
Østfold Judokrets gjør
og nå da klokken er
snart halv åtte, begynner
folket fra bilene å entre
dojoen, samtidig som
Sarpsborg Judoklubbs
vanlige onsdagstrening er
i ferd med å gå mot
slutten.
Vi er vitne til den ene
av tre ukentlige treninger
til elitegruppa i Østfold
Judokrets, som går fra
1930-2030. Den teller 7
personer, men sammen
med elitegruppa trener
også de som får lov av
instruktør og kretstrener
Knut Thomasrud (41). l
alt er 14 judokas på
matta denne
onsdagskvelden.
i
í.
Å .
gi . 4.
Eliteutøveme har også
morgentrening tre ganger
i uka. Fra 0600 - 0730/
0800 trener utøverne
under ledelse av Tho-
masrud styrke, kondis og
innganger i Sarpsborg
Helsesenter, som utøverne
disponerer gratis!
_ Den vanlige kretstren-
ingen går mandag,
onsdag og fredag fra
1800 _ 1930, forteller
Thomasrud.
To økter om dagen, samt
én på lørdager, blir det
alt i alt når østfoldingene
kjører for fullt.
Systematisk
Elitegruppa består for
/ ”V jhg,  , Leere og Bård 'Are Hul-
~. . /f -1' 3
/
Harefallet og
tiden av Cath.ri.ne Tvete,
. ,
_ Knut Harefallet og Kirsti
Harefallet fra Kråkerøy
Judo Club, Morten
Rosenvinge fra Fredrik-
stad Judoklubb Kurt
tengren fra Sarpsborg
Judoklubb og Morten
Olsen fra Borge Ju-
doklubb.
_ Under VM-oppkjørin-
gen trente vi på Life-
__ «(3/J f ~ sykler i Helsesenteret tre
__ fr” ganger i uka, sier Tho-
masrud. _ Bård Are og
Kirsti kjørte kondistrt-ming
på sykkel i økter på 24
Knut 'Fhnmasmd leder trenin- . minutter, tre ganger pr.
gen med SI7<kBf hånd. - uke. Det ga resultater
zenstre Kurt Leere,
kondismessig, sier han.
Han forteller at de også
brukte trappemaskin og
romaskin. Trening på
innganger, 30 sekunder
innsats og 30 sekunder
hvile ble også brukt som
kondistrening. I tillegg
inngikk et systematisk
styrketreningsprogram i
VM-forberedelsene. Tre
måneder før VM kjørte
Bård Are og Kirsti styrke
tre ganger pr. uke, to
måneder før to ganger,
og siste måneden ble det
ikke trent styrke.
_ Våre tester viste at
dette ga resultater, sier
Thomasrud, som forteller
Are Hul engren, Kirsti
at han legger opp indi-
viduelle treningsplaner
for hver av eliteutøveme.
Ingen sutring
I 2 år har Østfoldklub-
bene hatt ordningen med
felles treninger. Knut
Thomasrud har laget
dette opplegget. Han er
samtidig kontaktperson
og logistikksjef. En
måned i forveien lager
han et oppsett som viser
hvor treningen skal
foregå påfølgende måned.
For treningen foregår
ikke kun i Sarpsborg.
Den flyttes rtmdt i
Østfoldklubbene. Alle
melder til Thomasrud om

Knut
forfall og lignende, og
han koordinerer fra gang
til gang hvor treningen
skal være.
_ Dette hadde aldri gått
uten topp innsats og
oppfølging fra utøverne
selv, sier han.
_ De viser en skikkelig
stå-på holdning, og møter
også opp i ferier og på
skolefridager. Det er fine
folk å jobbe med!
Han berømmer også
arbeidsgiveren, Sarpsborg
Politikarnmer, som er
fleksibel og viser stor
forståelse for idretten.
Det er så gjevt å delta
på disse elitetreningene,
16 > Iudoflfagasínet oktober '90 i Illdfllllflgflsíllet Okf`Of]EI' '90 ”T W 7 TW W fr Wmiwmr  WW* I _' W T ni” I 7 T 7 N TW
i
at andre judoka står i
kø. Men Thomasrud må
sortere ut de beste, for
dette dreier seg om judo
på Europanivå.
_ Så det er ikke rivali-
sering mellom klubbene,
da?
_ Nei, det føles som om
det er en klubb. Det er
godt kameratskap, og i
helgene har vi av og til
felles turer, eller opplegg
der jeg kjører dem litt
for å få dem harde, sier
kretstreneren med glimt i
Øyet.
Kreativitet
Hemmeligheten bak
Østfold Judokrets' suksess
er enkle hjelpemidler,
som telefon og litt plan-
legging, kombinert med
kreativitet. Fleksibilitet fra
arbeidsgivere og nær-
miljø, samt en sterk stå-
på-vilje hos utøveme _
og fullstendig fravær av
sutring og ”systemfork1a-
ringer" _ er andre
viktige ingredienser.
Østfold Judokrets har
også hatt nært samarbeid
med landslagstrener og
toppidrettsopplegget til
Norges Judoforbund.
_ Hva er målet med alt
dette slitet, Thomasrud?
_ Vi sikter på medalje i
EM, VM eller OL. Jeg
tror det er mulig. Hvis
jeg ikke hadde hatt tro
på dette, hadde jeg ikke
drevet med det, sier
Knut Thomasrud, krets-
trener i Østfold.
Og resultatene hittil viser
at østfoldingene ikke kun
farer med store ord og
fett flesk. 5. plass i junior
VM i Paris i mars i år
og gull i nordisk i april
har det blitt på Bård Are
Hultengren. Kirsti Hare-
fallet følger hakk i hel,
med 7. plass i senior
VM, og bronse i nordisk.
Og hvem vet, en vakker
dag vil kanskje både ett
og to utenlandske gullhåp
få erfare at det ”aern'te
bare bare å komme ut
for disse østfoldske
gaer'ningaene". El

Av fysioterapeut
Bemt Halvorsen
Bevegelsesuislag i ledd er
sammen med faktorer
som styrke og teknikk
avgjørende for vår
idretislige prestasjon.
n må prioritere
der en ligger
mest under det
idretten optimalt
krever. For
mange vil det
være bevegelighet som
må prioriteres, da judo
krever god bevegelighet.
At judo betyr den myke
vei sier oss noe om hva
som ble sett på som en
spesielt viktig egenskap.
De faktorer som be-
stemmer vår idrettslige
prestasjon har et inn-
byrdes avhengighets-
forhold. Meget korte
muskler på en side av et
ledd, svekker musklene
på den andre siden av
leddet. Lite bevegelighets-
utslag hindrer eller gjør
at mere kraft må brukes
for å utføre en teknikk.
Bevegelighetstrening
sammen med oppvarming
er viktig for å holde
judomngasznet oktober 90 judomagasznet oktober 90
skadefrekvensen lavest
mulig. Begge deler gjør
at bl.a. muskel- og sene-
apparatet tåler mere og
virker dermed
forebyggende mot
muskelbrister og sene-
betennelser.
Jeg vil i derme omgang
skrive litt om hvordan og
når en bør tøye. Til slutt
vil jeg beskrive en tøying
av setet.
Generelt om utførelsen:
Etter god, aktiv oppvar-
ming, settes muskelen på
strekk. Stram og spenn
muskelen som tøyes med
moderat kraft 5-10 sekun-
der eller lengre. Avspenn
muskelen, øk bevegelig-
hetsutslaget ved å la
avstanden mellom ut-
spring og feste på mus-
kelen øke. Bruk heller
lang tid og mindre kraft
enn stor kraft og kort
tid. Gjenta noen ganger.
Stillingen med optimal
strekk holdes i 15-60
sekunder. Til slutt, når
en er i stillingen med
optimal strekk, brukes
musklene på motsatt side
av de som tøyes.
Når?
Lett tøying etter opp-
varming og på slutten av
treningen. Er kroppen
skikkelig varm kan en
tøye kraftigere.
Forutsetninger
En bør ha en god ut-
gangsstílling, slik at en
har god støtte og får
brukt egen tyngde og
muskelkraft.
En konsentrerer seg om
et ledd. Utgangsstíllingen
skal være slik at mus-
kelen er på strekk.
Ved tøying av hofteledds-
bøyer og lårmuskulatur
er det viktig at en kan
vippe bekkenet bakover
i tillegg til en god
utgangsstilling, slik at
ryggen ikke blir
unødvendig belastet.
En bør passe på at ledd,
leddbånd og muskler
som tar del i bevegelsen
ikke er skadet, da skal
en i noen tilfeller ikke
líØy6.
En skal kjenne tøyirgen i
den muskelen som tøyes
og ikke i andre. Det kan
vaere vondt, men ikke
pinefullt vondt.
Tøying av setet
Utgangsstillíng:
Utsiden av høyre lår skal
ligge mot gulvet. Den
høyre hoften og kneet
bøyes. Den venstre hoften
og kneet strekkes
bakover. Vri kroppen litt
mot høyre og len deg litt
framover.
Tøying:
Len deg framover med
ryggen over høyre hof-
teledd. Vær påpasselig
med utgangsstilling og
utføring for å unngå
unødig belasting av rygg
og kne. Cl
I' Vi
Bilde tatt av Bernt Halvorsen,
Oslo 1990.
f
mss PÅ: NYE xA1vr1>nnel.r:n

l
l
l
.l I
x
1
l
V l
l
r r
ll/
K

«we
'?Ã |f 2:

"_.$_
"l'=
I/ me; s .
ieífläáâ Vi
/Én
KOMMER

/
leir
/ r
WWW V

í
*r. - ` §
ea
Slå

I
I
OF, l
<0 “W I
NJJK -30 ÅR
AU Dag Hodne
udosporten ble
innført til Norge
av advokat
Henrik Lundh i
1947, og etter-
hvert fikk han
flere med seg. I
1956 ble Henrik
Lundh, Torkel Sauer og
Per Ombudstvedt, som
de første i landet, gradert
1.Dan (sort belte), Henrik
Lundh ble etter sin bort-
gang tildelt 5. Dan for
sin innsats for judo-
sporten. Norges første
judoklubb, Norsk Judo og
Jiu-jitsuklubb, ble stiftet i
Oslo i 1960. Treningen
startet på Bislet Bad, ble
flyttet til Maskinistskolen
på Etterstad, så til
Kristlig Gymnasium,
videre til Tveita skole, og
holder nå til i Tveten-
veien 183. NJJKs Dojo er
blitt et judosenter for
hele Østlandet, og kalles
Haugerud Judo Senter.
NJJK fyller 30 år i år
(1990). Norges Judofor-
bund ble stiftet i 1967.
Oslo Judokrets ble stiftet
i 1976. Initiativtaker til
Oslo Judokrets var Tryg-
ve Aas, som også ble
kretsens første formann.
Nåværende formann er
Curt Lier. Fram til 1989
besto Oslo Judokrets av
klubber både i Oslo og i
judomagasmet oktober 90
Akershus (17 klubber).
Akershus Judokrets ble
opprettet i 1989, og i dag
består Oslo Judokrets av
6 medlemsklubber: Mari-
enlyst Judo Club, Norsk
Judo og Jiu-jitsuklubb,
Oslo Budokan, Oslo
Judoklubb, Oslo Politiets
l.L. og Oslo Studentenes
l.L. Disse klubbene har
tilsammen ca. 800 med-
lemmer. Blant disse
befinner seg Norges
høyest graderte:
-Dag Hodne, NJJK,
5.Dan,
den eneste i landet som
har gradert seg teknisk
til denne graden.
-Torkel Sauer, NJJK,
4.Dan.
-Hans Petter Andreassen,
MJC, 4.Dan.
Foruten ovenstående har
Osloklubbene sammenlagt
6 3.Dan'ere, 17 2.Dan'ere
og ca. 100 1.Dan'ere.
Dette tilsvarer omtrent
halvparten av Norges
sortbelter. Osloklubbene
har også dominert
Norgesmesterskapet i alle
år. Av internasjonale
prestasjoner nevnes VM-
sølv til Inger Lise
Solheim, MJC og VM-
bronse til Heidi An-
dersen, NJJK. Flere
utøvere er også blitt
Nordiske Mestere. Det
første Kretsmesterskapet i
Oslo ble arrangert i
1983. El
NORSK JUDO
JUDO
MAGAQNET
15 AR
Av Dag Hodne
"Norsk Judo" så dagens
lys for første gang i
oktober 1972. Bladet ble
utgitt av Informasjons-
komitéen i Norges Ju-
doforbund, med Rolf
Kaarbø som redaktør.
Det var et stiftet hefte i
A5 format, med 20 sider.
Året etter ble det utgitt 2
nummer, og formatet var
endret til A4. I 1975 tok
Klaus Solheim over som
redaktør. Han gikk
tilbake til A5 formatet,
og fikk utgitt 3 nummer
i løpet av året.
Så gikk det et par år
uten "Norsk Judo", men
i 1977 kom 4. årgang,
igjen i A4 format og nå
med Haakon Hallingsbad
som redaktør. Han var
ansvarlig for mellom 1
og 2 nummer i året fram
til 1980. Da ble han
avløst av Kjell Salling,
som det året utga 2
nummer, det største
hadde hele 48 sider. I
1981 ble Andreas Wangen
redaktør. Han holdt på
t.o.m. nummer 4 for
1983, da Atle Lndsrud
tok over som redaktør
for et dobbeltnummer [5/
6 1983). Atle sto på i 2
år til, og både i 1984 og
1985 utga han 5 nummer
i året.
lngen tok over jobben
etter Atle. 13. årgang
kom ikke før i 1987, da
det ble utgitt 1 nummer
til NJF's årsting _ det
31. i rekken. Det ble
imidlertid med det fram
til 1989. Da ble ”Norsk
Judo” til "Judomagasi-
net", og det ble utgitt 2
nummer i 1989. Det tas
nå sikte på å utgi 4
nummer i året, og vi er
altså kommet fram til
den 15. årgangen. Cl
D judomagasmet oktober 90 7
OPPSIÅGSTAVIA
/
ROTASJONSORDNING FOR TRENING I OSLO-OMRÅDET
For å få en bedre trening for de som satser mot toppen - og for å variere
treingspartnere for disse, vil det bli forsøkt en rulleringsordning i Oslo-området.
Topp-utøvere fra andre deler av landet som besøker Oslo av ulike årsaker, er naturligvis
ogsa velkommen til å delta.
Følgende treningstider og -steder er satt opp:
`|"|rsdag: kl. 18.30-20.00: OSI _.__.='- , “j
onsdag: k|.19.oo-21.oo;|ppon ` .V 'tå
ein. 19.00-21.oo:NJ.1k * 5
Mandag: egen klubb (
( .
Torsdag: k|.19.oo-21.oo;|vuc Q) f/ ,* _/ B'
.(  l 1,»
Fredag; k|.1s.oo-2o.oo;NJJK °° 9).,

HAVE LOTS OF FUN
ø/fr/K”
,.
,.
E” 1
'-
(gm Øl” Q 1:,  g
Norges lag i "Viking _u,,.«
Garnes", Lugi camp, l~"-3' -fr'
Lund, Sverige i år.
Bildet er tatt rett etter at
vi vant "hol.rngång". [Vi
fikk utdelt et plastskjold
og -sverd med en pensel
påført rødmaling, det var
om å gjøre å merke den
andre først.)
Bildet fra venstre:
Cathrine Tvete, Knut
Harefallet, Jørgen
Gjævenes, Kirsti Harefal-
let, Anders Lie, Bård Are
"Brors“ Hultengren og
Johnny Roaldseth. Bildet
er tatt av Sissel Murvold.
Hilsen Kirsti El

I desember reiser Frank
Evensen, Johnny
Roaldseth og Stig Traavik
til Japan sammen med
Wolfgang Biedron og en
del folk fra det svenske
landslaget.
JIGORO KANO
CUP
International JUDO Tonrnamenr
De reiser for å delta i
Jigoro Kano cup; det
mest beryktede og aere-
rike stevnet som finnes i
judoverden. I tillegg til
at de 4 beste japanerne i
hver klasse deltar, får
alle sterke judonasjoner
delta med 2 deltakere i
hver klasse. Dette gjør
at stevnet, som ar-
rangeres hvert 4. år i
Budokan i Tokyo, er den
hardeste judokonkur-
ransen vi har pr i dag.
Den skandinaviske trop-
pen skal være i Japan en
måneds tid og trene etter
stevnet. Cl
. ` I
<4 = F 'ls
. .'f V - 3.
ø- , _ «A pt* ,,
Y `s~._{,,:< .L ._ _,
SF-  .
-- .S '
* Ö* 0 '
x ` ," .V ` -~ - .o I
Budokan i Tokyo. Forn A.Ch. 187.
j
UCI-II-KQMIKK
,~

(-
Per , der ser du! Hvis
du bare hadde mosj onert:
litt, slik som de søte
unge mennene der , er
jeg sikker pà at ingen
ville tråkke på deg pà
kon t øre t !
__íí
%
Swedish Open '90
Kvinner
-52kg: 1. Schiac, Skotland
2 Wikström, Sverige 3. Urbanska,
Polen og Maidan, Polen 5. Tvete,
Norge -56kg: 1. Cusack, Skotland
2 Magnusson, Sverige 3. Matusiak,
Polen og Myhren, Sverige. -61kg:
1. Nilsson, Sverige 2. Bue, Norge
3. Koivo, Finland og Gebert, Sverige.
-66kg: 1. Harelallet, Norge
2 Nielsen, Danmark 3. lmsgard,
Norge. +66kg: 1. Karlsson, Sverige
2 Kienhuisk, Nederland 3. Syria,
Hnland.
Menn
-60kg: 1. Wagner, Ungarn 2. Kauppi-
nen, Sverige 3. Raik, Tyskland og
Przystasz, Polen. -65kg: 1. Csak,
Ungam 2. Kendelbacher, Tyskland
3. Korhonen, Finland og Reinius,
Sverige. -71kg: 1. Schultz, Tyskland
2 Korhonan, I-Tnland 3. Cusack,
Skotland og Dahlin, Sverige. -7Bkg:
1. Adollsson, Sverige 2. Franz,
Tyskland 3. Zsoldos, Ungarn og Loll,
Tyskland. -Bôkg: 1. Lech, Polen
2 Laitinen, Finland 3. Rosén, Sverige
og Kallama, Finland 5. Hultengren,
Norge. -95kg: 1. Geisler, Tyskland
2 Winkvist. Sverige 3. Sarad, Polen
og Korhonen, Hnland.
Asker International Tournament
6.-7.10.90 Junior 14 - 18 år
Jenter
48kg: 1. Pemilla Carlsson, Sverige
2 Monica Halle, Asker/Norge 3 Sofie
Haglov, Uppsala/Sverige. -52kg:
1. Jessica Westberg, Sverige
2 Cathrine Tvete, Kråkerøy/Norge
3. Pia Nielsen, Danmark og Carin
Carlsson, Sverige. -56kg: 1. Vivi
Olsen, NJJK/Norge 2 Nina Haugen,
Larvik/Norge 3. Jenny Ololsson,
Uppsala/Sverige og Carina Andersson,
Sverige. -61kg: 1. Manina Eriksson,
Lidome/Sverige 2 Erika Terao,
Uppsala/Sverige 3. Victoria Andersson,
Ulla Ededets JKlSverige. +61kg:
1. Kirsti Harelaller, Kråkerøy/Norge
2. Ilse Vuysters, Sverige 3. Linda
Zanders, JudogymnasellSverige.
Gutter
-45kg: 1. Sean Power, Storbritannia
2 Per Ololsson, Uppsala/Sverige
3. Lars Fredrik Stople, Sarpsborg/
Norge. -50kg: 1. Justin Saltmer,
Strobritannia 2 Riku Kinnunen,
Finland 3 Mathius Brage, Judogym-
naset/Sverige og Edgard Pasters,
Latvia ~55kg: 1. John Forselius,
Sverige 2. Jukka Putaala, Finland
3 Jukka Huoplo, Finland og Joachim
Eriksson l.K. Sødra/Sverige. -60kg:
1. Mattias Pettersson, Sverige
2 Tommy Ahlquist, Taby/Sverige
7 7 3 7 7 7 7 7 udomagasmetoktolrer 90 . udoma asmet oktober 90  7 7 W 7 W 7 7 7
3. Alexander Aamodt, lppon/Norge og
Patrik lvarsson, Sverige. âäkgz
1. Phillip Hanisson, Storbritannia
2. Ronny Rydberg, Trondheim/Norge
3 Janne Kurki, Finland og Juri Savch-
enkov, Latvia -71kg: 1. Geir Aage
Jacobsen, AskerINorge 2 Allan Tram-
pedach, Danmark 3. Lars Maagaard,
Danmark og Marko Ylikannö, Finland.
-78kg: 1. Hannu Hokkanen, Finland
2 Robert Bengtsson, Stenungslund/
Sverige 3. Roland Cronestad, Ju-
dogymnaset/Sverige og Christopher
Johnsen, Storbritannia. +78kg:
1. Fredrick Tolilovski, Judogymnaset/
Sverige 2. Hiroyuki Muto, Tokai/
Japan.
Gaukahiv, Sandnes 293.90
Mix
-32kg: 1. Fredric Potier, Stavanger JK
2 Anette Johannesen, Strand JK
3 Fredric Hauswold, Stavanær JK og
Tina Klubben, Sandnes JK.
Jenter
-40kg: 1. Line Larsen, Strand JK
2. Marianne Aareskjold, Sandnes JK
3. Madeleine Monsen, Sandnes JK.
+50kg: 1. Hege Monsen, Sandnes JK
2. Laila Sandblost, Sandnes JK
3 Inger Margrethe Bøe, Bergen JK.
Gutter
-25kg: 1. Kim Olav Svines, Strand JK
2. Kjell Henning Solheim, Strand JK
3. Espen Bygdevoid, Strand JK.
-32kg: 1. Preben Sandaker, Sauda JK
2 Espen Øvravik, Halsnøy JK
3 Rune Olsen, Stavanger JK. -36kg:
1. Jan Cato Nessa, Halsnøy JK
2 Vidar Jansson, Sauda JK 3. lngvar
Raugstad, Sandnes JK. -44kg:
1. Stig Dalva, Stavanger JK 2 Jon
Eri Prytz, Haugaland JK 3 Kenneth
Olsen, Strand JK og Nils Filc,
Stavanger JK. -56kg: 1. Thomas
Johannesen, Bergen JK 2 Tor
Gunnar Isdahl, Haugaland JK 3. Stian
Iversen, Haugaland JK. 65 kg:
1. Svein Ove Øglænd, Sandnes JK
z noir Hrenaker, Bergen Jk
3 Øyvind Thorsen, Bergen JK. -71kg:
1. Egil Rønnevik, Haugaland JK
2. Kai Morten Anda, Sandnes JK
3. Egil Bergersen, Haugaland JK.
+71 kg: 1. Arnstein Brekke,
Haugaland JK 2. Øyvind Løland,
Sandnes JK 3 Jan Tora Fjelland,
Halsnøy JK.
Trøndercup ll 29.09.90
Jenter
- 48kg: 1. Anne B. Brandt, Steinkjer
JK 2. Silje Amundsen, Trondheim JK
3 Anniken Barstad, lppon JK. -56kg:
1. Vivi Olsen, NJJK 2 Kristin Mo
Nerli, Hamar JK 3. Ann Kr.
Guldbrandsen, Stjørdal JK. -61kg:
1. Hege Pedersen, Trondheim JK
2 Liselotte Schmitz, Drammen JC
3 Eva Standal, Asker JC.
Gutter
40kg; 1. Nirender Laher, Drammen
JC 2. Bjørn G. Eliassen, lpoon JK
3 Vidar Lyngmo, Kråkerøy JK. -4Bkg:
1. Jan Erik Paulsen, Ålesund JK
2 Andreas Hopstock, Kragerø JK
3. Pål Slngsø, Kristiansund JK og
Morten Kompen, NJJK. -52kg:
1. Erlend Brovold, Trondheim JK
2 Stig Aatangen, Kragerø JK 3. Odd
Henrik Båtnes, Ålesund JK og Stian
Jespersen, NJJK. -56kg: 1. Rune
Reitan, Verdal JK 2. Kai Stridh,
Hareid IL 3 Kjetil Dahle, Kolstad IL
-60kg: 1. Bjame lestra, Trondheim JK
2 Eivind Srbo, Asker JC 3 Kjetil
Rogne, Kristiansund JK. »60kg:
1. Ronny Rydberg, Trondheim JK
2 Petter Ellingsen, NJJK 3. Kristian
Sørensen, Trondheim JK.
Kvinner
-56kg: 1. Vivi Olsen, NJJK 2Ceci|ie
Solberg, Hamar JK 3 Gunn Totland,
Verdal JK. +56kg: 1. Hege
Pettersen, Trondheim JK 2. Janne
Haugdal, Kolstad IL 3. Anne Birg.
Belboe, Trondheim JK og Tanja
Bakken, Kråkerøy JK.
Menn
S0kg: 1. Knut Harelallet, Kråkerøy JK
2 Jøm T. Krekling, Steinkjer JK
3. Bjørn Lauritsen, Oslo JK og Rune
Nordstrand, Oslo JK. -65kg:
1. Ronny Rydberg, Trondheim JK
2 RoI1 Johnsen, Kolstad IL 3 Kris-
tian Sørensen, Trondheim JK og Ole
Martin Sendervik, Sandnes JK. -71kg:
1. Tomas Kristiansen, NJJK
z Freanr Herr, rppon Jk 3. øyvrna
Hopshaug, Kristiansund JK og Svein
Hagen, Rykkin JK. -78kg: 1. Rune
Bergmann, Trondheim JK 2 Berge
Olstad, Kragerø JK 3. Jon Are
Beukes, lppon JK og Per Asle Aalien,
Asker JK. +78kg: 1. Dan Hagen,
Oslo JK 2. Torgeir Pedersen, Bodø
JK 3. Roll Pettersen, iL St.§lkamera~
tene og Helge Pedersen, Bodø JK.
Ellinderncup ll 14.10.90
Kvinner
-52kg: 1. Eva Vikstrom, Sverige
2 Cathrine Tvete, Kråkerøy JK
3. Siw Ulvehøj, Sandeilord JK og Ellen
Ringdahl, OSI. -56kg: 1. lfivi Olsen,
NJJK 2. Cecilie Solberg, Hamar JK
3. Cisllie Svensen, Tønsberg JK
dikgz i. Sabine Gehen, Sverige
2. Pernilla Unebrandt, Sverige
3 Heidi Hagen, OSI. +61kg:
1. Tanja Bakken, Kråkerøy JK
2 Mona Roaldstveit, Hurdal JK
3. Camilla Christensen, lppon JK.
Menn

RIELL
GR
SLI
'_ ____ __
| Avsender:
] Navn:
I Adresse:
| Postnr./ sted: _
I ©.
J l.
Afia >_ -'-
få/
/
ll' .
NJF`s Iovhefle
lntroduksionshefle
Aktivitetslederkurshehe
lntemasionale kampregler
Grunnkurs i kampregler - studiehefle
Basisfagkurshefle
Metodikk-kurshefle
Stevnereglement
Graderingsreglement
Program for instruktører på nybegynnerparti
Grunntrening for konkurranseiudo .......
Wolfgang Biedron's 'Lærobfeifz
(Nybegynnere 7-11 år) nr.1
(Nybegynnere 10-16år) nr. 2
Nr.1 og nr.2 ..............
Judopass m/etui
Graderingsmerker
Diplom/Gradering
NJF's iakkemerke (metall)
NJF's iakkemerke (brodert)
NJF's trenerving (brodert) Trener l, ll, Ill og Diplomtrener
NJF's dommerving (broden) C, B og A dommer
Forbunds-slips m/NJF's broderte merke (mørk blå silke)
TRIM-merke(oronse,sølv)...............
STEVNE-merke (bronse, sølv)
KATA-merke (bronse, sølv)
Video : 'Judotighter' (musikk)
“NAGE-NO-KATA”
“JIGORO KANO
Leie av video : "Judo1ighter"(musikkvideo) Pr.uke:
Depositum: kr. 500,-
Depositum for alle videoer under: kr. 200,-. Uke pris:

“EM-herrer1985" Hamar
'VM-D/H1987” Essen
'VM-D/H1989'
'EJU-dommerseminar 1990', Mallorca..........
'NM-Judo 1989' fra sportsrevyen
Brosjyrer: JUDOFOLDER

.............Gratis
TRIM MEDJUDO
å'
judomagasznet oktober 90 Iudomagasznet oktober 90
kr. 10,-
kr. 30,-
kr. 40.-
kr. 25,-
kr. 40,-
kr. 40,-
kr. 40,-
kr. 20,-
kr. 20,-
kr. 15,-
kr. 15,-
kr. 160
kr. 160
kr. 250
kr. 25,-
kr.
10,-
kf. ro.-
kr. 25.-
kr. 20,
kr. 10.-
kr. 20,-
. 100.
kr. 15,-
kr. 15,-
kr 15,-
5555
Ull>UT
gass
kr
sêêsês
.Gratis
NJF's emblem (stioker/klistremerker) ifarger  5,-
Graderingsplakater  kr. 50.- ~1h<
Posters  100,-
Brodert merke   kr. 30.- ÉÉJ 0
A`ourtøne adresse-etiketter
I
(gummiene, alle klubber).............................kr. 150.- ”M
I
Bestillingskupong
Send meg følgende artikler: antall
Har du belølt
juda-lisarsøi ?
ikke gli glipp W det neste
.ruan-magasineriir
i_m___í|
i. _ _ _ _ _
_.._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ - - -
-__-1
__!_
,.
I.
._
El
III
EI
El
-60kg: l. Knut Harelallet, Kråkerøy JK
2. Jon Sommervold, Ippon JK
IL Bjørn Lauritsen, Oslo JK.
-65kg: 1. Eivind Brauer, Ippon JK
2. Morten Schiøtz, Drammen JC
3. Ronny Olsen, Stavanger JK og Ole
Martin Søndervik, Sandnes JK.
-71kg: 1. Thomas Kristiansen, NJJK
2 Jan Robert Kristensen, Stavanger
JK 3. Ole Alnes, Sofiemyr JK og
Fredrik Hofl, lppon JK. -78kg:
1. oiav Åse, ippm .Jk 2. Jon
Beukes, lppon JK & Berge Olstad,
Kragerø JK og Sven Beukes, lppon
JK. +78 kg: 1. Kay Otto Nilssen.
Vennesla JK 2. Kurt Leere, Sarpsborg
JK 3. Rune Bakken, NJJK og Torgeir
Pedersen, Bodø JK.
Høst-salg!
udo Sport A/S har salg på
udo- og fritidsutstyr:
oggedress, før kr. 294,-
- A KUN kr. 219.-
qllegegenser, tør kr. 138,-
A KUN kr. 98,-
-shirt, tør kr. 69,-
* A KUN kr. 49,-
undo-bag, tør kr. 279,-
A KUN kr. 209,-
uødo-sokker, tør kr. 49,-
A KUN kr. 36,-
llQB$iES_G.l.LLl.9.9.ll
Stillingen etter G Norges cup stevner
Kvinner:
48 kg: Cathrine Tvete, Kråkerøy JK
(60 poeng)
-52 kg: Marianne Weidemann, NJJK
(25 poeng)
-56 kg: Vivi Olsen, NJJK (45 poeng)
-61 kg: Liv Bue, Asker JC
(60 poeng)
-66 kg: Sarah Jane Lloyd, MJC
(25 poeng)
+66 kg: Mari Jensen, Molde JK
(55 poeng)
Menn:
-60 kg: Knut Harelallet, Kråkerøy JK
(50 poeng)
65 kg: Stig Traavik, NJJK
(40 poeng)
-71 kg: Olav Åse, lppon JK
(40 poeng)
-78 kg: Sven T. Beukes, Ippon JK
(45 poeng)
- 86 kg: Kurt Leere, Sarpsborg JK
(31 poeng)
+86 kg: Per Magne Eide, Bergen JK
(35 poeng)
Fm side 3
UUO VADIS
kandidat er tøffe: Medalje
i siste VM eller EM,
eller, i løpet av det siste
året, medalje i et av de
stevnene som av NJF er
satt opp som bonus A-
stevne [senior).Ved plas-
sering (5. eller 7. plass) i
mer enn ett av de oven-
nevnte stevnene (også
dette i løpet av det siste
året), eller dersom
utøveren viser høy klasse
ved å slå flere inter-
nasjonale toppjudoutøvere
kan det også gis adgang
til denne eksklusive
gruppen. Maksimalt kan
det være to utøvere fra
samme vektklasse i denne
gruppen samtidig.
B-toppuløvere:
For â komme med i
denne gruppen må
utøverne kunne vise til
medalje i minst ett av de
stevner som er satt opp
av NJF som bonusstevne
(senior) eller i Norwegian
Open. Plassering i et
bonus A-seniorstevne
kvalifiserer også til å bli
B-utøver.
Juniorlandslaget:
Grunnlaget for uttak til
juniorlandslaget vil være
konkurranseresultater fra
nasjonale stevner (Norges-
Cup stevner med god
deltakelse av andre
utøvere på et godt nivå,
NM-jr og NM-sen) samt
resultater fra intemasjo-
nale stevner [bo-
nusstevner + Asker
internasjonale og Norwe-
gian Open).
Uttakskriterier OL:
NOK setter opp kriteriene
for deltakelse i OL.
Medalje i EM (sen) eller
en 5. plass eller bedre i
et senior-VM kvalifiserer
til OL-deltakelse. Ved en
5. plass i EM eller 7.
plass i VM må det i
tillegg dokumenteres sterk
innsats i andre store
stevner (av nivå bonus A
stevner] før det er dis-
kusjonsgrunnlag Dette i
følge Rune Neraal som
har vært i kontakt med
NOK.
Andre uttak:
Uttak til konkurranser og
til landslagsstallen vil bli
gjort av Wolfgang og
godkjent av NJF's styre.
En evaluering av dagens
utøvere vil bli foretatt
etter at årets åpne
stevner i Norden er av-
viklet. Når det gjelder
mesterskap (som for eks
nordisk) er det etter
hvert blitt åpnet for at
klubber selv kan dekke
utgiftene for kvalifiserte
utøvere som judoforbun-
det av økonomiske grun-
ner ikke kan sende. Det
er opp til den enkelte
klubb å foreslå kandi-
dater som den mener er
kvalifisert og derfor kan
tenke seg å dekke ut-
giftene for. Men det er
LL-treneren/ NJF som
avgjør om utøveren kan
dra.
Uttak til VM og EM for
senior gjøres fra A-
landslagskandidat-grup-
pen. A-gruppen vil alltid
komme først ved uttak dl
mesterskap med begrenset
norsk deltakelse. Dersom
det er økonomi for det
og ingen eller få A-
kandidater, kan også B-
kandidater sendes, men
da først etter en grundig
vurdering av det inter-
nasjonale nivået til de
judoka utøveren har
slått/har blitt slått av i
løpet av det siste året.
For at juniorene skal bli
tatt ut til VM eller EM
for jr. må det kunne
vises til resultater og
framgang i internasjonale
stevner.
Økonomisk støtte.
Penger er en konstant
mangelvare i NJF. Uten
toppresultater inter-
nasjonalt [EM, VM, eller
OL) har vi ”lite å selge”
og får derfor ingen fete
sponsoravmler som gir
klingende mynt i kassa.
Og, utcn penger er det
umulig å gi god øko-
nomisk støtte til
utøverne.
En medalje i et bonus-
stevne gir selfølgelig den
oppsatte mengde sedler.
Men vær klar over at det
ikke er automatikk i
utbetalingen. Regnskaps-
messig må de ha bilag i
NJF, så send inn en
søknad med henvisning
til resultatet, så vil be-
løpet bli oversendt. Land-
slagskandidater kan søke
om støtte til konkrete
foretak (som for eks.
reisestøtte). Som vedlegg
til søknaden må det
sendes kopi av trenings-
opplegget, treningsdag-
bøker og konkurranse-
dagbok samt en oversikt
over hvilke stevner som
er planlagt kommende
sesong. Legg også med
egne resultater fra (først
og fremst internasjonale)
konkurranser. A-kandidat-
ene vil få mest økono-
misk støtte, men så langt
midlene til NJF strekker,
vil det også være mu-
ligheter for B-kandidater
og junior-kandidater å få
noe støtte.
Trenrngsplanlegging:
Wolfgang hadde et inn-
legg på LL-samlinga på
Beitostølen der han tok
for seg toppidrett
lanl ging trenin s-
ldagboeñ osv. Jeg slêal ikke
gå inn på hva han sa
her nå, men de som er
interessert i ko i av
"overheadene" kan få det
ved å kontakte NJF.
Kopier skal allerede være
sendt til de som deltok
på samlinga.
Helt til slutt vil jeg få
lov å takke de som var
tilstede på samlinga på
Beitostølen for at de var
med å gjøre det til en
fin helg! U

l0'l`i`
*>
seie

tigjfåo
l
_ et
H 1 i
»- ~." ~'
f'~

Øverst. Det er ikke lett å
holde en judodrakt tørr, men
vi pmvde så godt vi kunne.
ertinoro
sommerleir i
Italia gir
anledning til
topp trening i
14 dager.
For 1800
kroner uken
får du tre økter daglig,
hvorav 4 timer randori,
tre måltider [beskjeden
frokost, men kraftig lunsj
og middag) og losji. Det
kommer folk fra hele
Europa - og en bør
komme seg litt i form
før en drar dit. l-ler til
`~
.
i
f Vi/ '
`_`~='  Q
_. -e
høyre den ene tatami.
To slike er totalarealet. i ,É-"f'â'í;j'.'.
t-gain
.liff , 1 I
Miu Kinnunen, Tomas Elding  I  V. ,, É'
og lasse (Lorenzo) Lydinell   ,,Éii§,?Ã. U,  í{“` øv, __
fotografert i Bertinaro's 1, _§5_.  ”« ; __;%'f§a5;ií,;>.`
rådhus, hvor vi var invitert t "“-Yo.^1§Åí;_,,`;'§f<tj ,`--L , Våg/ , 5 ”'~ -,
på kjeks og vin av ordføreren. L, §`"`^^`~'É4iÃ"'    ,
Tekst og bilder av Alfredo “K “ii ` '~ “.v'~;  «;;_'__`./

1 1,
.i

___~t=f*“1fs§~.Ii  'fsívi fri:
see
=~ `
ft;,,' «~-=
; at
cnimhizm -*  ' ` r"
Helga 31.8. - 2.9. inviterte
Norges Judoiorbund
toppidrettsutøvarar og
trenarar til seminar på
Beitostølen.
et praktiske
arrangementet
sto landslags-
koordinator
Astrid Nord-
botten for,
med god
hjelp av Berit
Gallefoss, tidlegare OSI-
medlem som no arbeider
på Beitostølen helse-
sportsenter. Eg lurte
meg med som "t_renar",
og det var fleire enn
meg som let seg freiste
av ein fjelltur. Oppslut-
ninga om seminaret var
upåklageleg; i alt 63
personar deltok.
Hovudformålet
med seminaret
var å presentere
it Forbundsstyrets
L opplegg for
toppidrett, samt
den nye lands-
lags-trenaren vår,
Wolfgang Biedron. I
tillegg til det ju-
dofaglege var den
sosiale sida ved ar-
rangementet tillagt
stor vekt, og slik eg
oppfatta det var
deltakarane vel
nøgde med såvel det
faglege som det sosiale.
Laurdagskvelden grilla vi
medbragte varer på to
store utegríllar ~ i regn-
og ruskevær. Godt for-
synte trekte dei fleste
etter kvart innandørs, til
Beitostølens ymse etablis-
sement, som denne
kvelden var særleg godt
besøkt pga ”trubadur-
treff” i bygda. Sundagen

var mange på tur i
fjellheimen, til fots eller
på hesteryggen, og ein
del av oss var på
elvepadling i Sjoa. Sjoa
var mykje vatn i, og
straumen gjekk stri, men
alle fekk utdelt våtdrakt,
hjehn og redningsvest, så
det var ingen fare (trur
eg). Dei fleste av oss
datt i elva opptil fleire
gonger, båten eg var i
kantra - og det var
kjempemoro!
Etter det eg forstår er
tanken å gjenta arrange-
mentet til neste haust -
ikkje gløym å få med
elvepadling/symjetur i
Sjoa. El
(G"
~,....
E89
Efllit
'J&"lI!"~'h'
Øverst: Grillparty på Beito-
stølen. Frd venstre og rundt
grillen: Gerd Nyjordet, Sissel
Muruold, Kay Otto Nilssen,
Johnny Roaldseth, Kenneth
Øuland og Rune Bergman.
I midten: Opjruising på
Beitostølen helsesportsenter,
under myndig leiing av Stig
Traavik.
Nederst: Berit Gollefoss.
Tekst og bilder av Ragnhild
Olsnes.
i

28
Fra side 14
Eliteidretlen
rere og underholde mas-
sen.
Deretter stilte hun spørs-
mål ved den skjeve
fordelingen av midler
mellom disse to grup-
pene. Eliteidrettsutøveme
- som utgjør omtrent en
promille av befolkningen
_ får den største ande-
len av de ressursene som
går til idretten. Dette
gjelder penger, trenere og
utstyr, men også me
diafokusering. Rønning
mente at dette var
satsing på bekostning av
masseidretten, og at
endel av disse midlene
hadde kommet flere til
gode hvis de hadde blitt
brukt på masseidretten.
Der kunne disse midlene
ha bidratt til å høyne
rekrutteringen blant de 60
prosentene av folket som
mosjonerer mindre enn
en gang hver 14.dag.
Til sist trakk hun frem
den positive irmflytelsen
eliteidretten har på
mosjonsidretten, som det
å være forbilder, moti-
vere andre utøvere og
sist men ikke minst: lage
underholdning.
Efskind begynte sitt
foredrag med å stille
spørsmålet: Masseidrett
avler eliteidrett,men
skaper eliten masseidrett?
Hvor mye har
idrettsstjernene â si for at
vanlige folk begynner
med idrett/mosjon?
Kanskje er det rekrutter-
ingen i nærmiljøet som er
viktigst, og som man
derfor burde bruke mest
penger på?
I-lan lurte også på om vi
brukte for mye penger på
eliteidrett i det hele tatt?
De helsemessige be-
traktningene som ble
trukket frem var blant
annet det fakta at i dag
så dør folk for tidlig av
É K- 41777 7” få Ilirdorrzngaslíilèlt oktober '90 j
I.
I
to årsaker: den ene
gruppen mosjonerer for
lite, den andre gruppen
trener seg i hjel.
Efskincl var også uenig i
at idrettsstjerner som
forbilder er av bare
positiv karakter. Disse
utøverne som i mange
tilfeller har kommet seg
frem ved bruk av spisse
albuer og ufine metoder,
er ikke bare beundrings-
verdige. Særlig skeptisk
var han til doping og
korrupsjon.
Rimejorde sa seg enig i
de fleste argumentene til
Rønning og Efskind,
men han mente at det
var en klar sammenheng
mellom f.eks toppalpinis-
tenes resultater i det
siste, og den økende
tilstrømningen til de
alpine idrettene.
På den andre siden så
han klare eksempler på
at toppidretten var en
hemmende faktor for
masseidretten. Forhold
som konkurransepress,
økende profesjonalisering
og sponsorenes voksende
innflytelse spiller her en
avgjørende rolle.
Etter innleggene var det
igjen gruppesamtaler, som
ble avsluttet med en
fellesdiskusjon om temaet.
Da hadde man anledning
til å stille innlederne
spørsmål om de emner
som de hadde forelest
over. El

tlf' '
/,/` ,.
J-
et cs*
/Q
A
r (SM
'O A
Ö SW)
U/`
'(0 of/
/ Q
.í ,
K
'Xf
få .
,/ ./_

<C§J°
Bli med mot toppen - BESTILL IDAG'
Judo Sport AS og Forbundet tilbyr judoutstyr og fritidsutstyr
Kvalitetsvarer spesielt for judo. Utviklet
i samarbeid med vare leverandører
STRlKKEJAKKE - art. nr. 101 - Kr. 297,-
En elegant dobbel-kneppet strikkeakke for alle
l
«voksne» i judo~Norge. Passer like bra pá iobben som i
frrlld. og bør bll ludoens tstyreiakke». Den vil også være
en utmerket julegave enten du er en utøver av ludo
eller ikke. Meget gunstig pris.
JOGGEDRESS - art. nr. 111 - Kr. 294,-
«ELIN» pariserblà loggedress med flosset innside.
DEILIG A HA PA SEG. Bukse med dype lommer.
Passer bade til sport og fritid.
Produsert i 50% bomull og 50% polyester.
COLLEGE-GENSER - art. nr. 121 - Kr. 138,-
En college-genser l god kvalitet med romslig
passform og isydde ermer.
Produsert i 50% bomull og 50% polyester.
T-SHIRT -art. nr. 131 - Kr. 69,-
En T-shirt i 100% bomull i meget god kvalitet.
Romslig passform med elegant rund hals.
JUDOBAG - art. nr. 141 - Kr. 279,-
En meget romslig bag med utvendig lomme og
med god plass til både ludogi og treningsutstyr.
Produsert i meget slitesterk nylon,
Farge: Pariserblà
JUDOSOKKER - art. nr. 151 - Kr. 49,-
Trendset judosokker er kvalitelssokker produsert
for á tåle mange kilometer i joggesko.
Produsert i 80% bomull og 20% stretch-nylon
som giør at passformen holder seg etter mange
gangers vask. Meget slitesterk sale.
Klubber kan be om spesialtilbud på
T-shirr og sokker.
BELTER - art. nr. 171
Slá to fluer i en smekk.
Spar penger og bestill belter samtidig
som du bestiller graderingsmerker
hos forbundet.
/| har belter i alle larger. MON og
KYU, til en særdeles gunstig pris.
Belter bestilles giennom klubben.
NYBEGYNNERDRAKT -
art. nr. 161
Vårt tilbud om rimelige
nybegynnerdrakter til våre
klubber ble ilior en suksess.
I år forventer vi enda flere bestillinger,
da årets drakt ikke bare er av
betydelig bedre kvaltet enn fjorårets,
men den er også bleket hett hvit.
Drakten bestilles gjennom klubben.
og bestilling på 10 eller flere drakter
sendes fraktfritt
äfex-s
NW ”I nt°"
kvite “lmgä
d`3Y2
M Størrelse A H
.nr. S M L XL nla A
101 rød
â
101 bla
E
22
_.
2
X
Navn:  _
medlems rlser
[L Størrelse M
"" s M L XL 'a
JUDO SPORT AS
4 Hauger Skolevei 1,
Adresse.  . .  _ , g 1351 BUD

NORGES JUDOFORBUND
HAUGER SKOLEVEI 1