Judomagasinet, nr 1 – 1989

Judomagasinet, nr 1 - 1989

Download694
Stock
File Size5.04 MB
Create Date5. april 1989
Download

Judomagasinet, nr 1 - 1989
Intervju
PORTRETTET:
VÅR NYE LANDSLAGSTRENER.
Av Jan Sørlie
V ÅR TIDLIGERE landlagstrener
Rune Sundland valgte å pnontere
egen utdanning i januar i år, (lykke til
Rune), dette er Runes etterfølger:
JUDO-magasinet stakk innom
do jo' n til NJJK for å få en liten
prat med Bobby om hva han syns om
norsk judo og hva planene framover
er. Det som skulle være en liten prat
viste seg å bli halvannen time preget
av entusiasme, mange synspunkter på
hva som kan og må gjøres for å heve
nivået, og stor iver etter å utvikle
norsk judo.
Stoyanov om de krevende og
utfordende oppgavene vi står overfor:
-Vi kan ikke bare si: La oss
trene mer, bli gode, og hente medaljer
i de store mesterskapene. Man må
kjenne prisen for et godt resultat. Man
kan ikke uten videre oppnå 'profesjonelle'
resultater fra et 'amatør-nivå'.
Konkurransen i internasjonal judo er
enormt hard, og det er bare små marginer
som skiller en medaljeplass fra en
middels plassering.-
JUDO-maga:~inct l/89
Judo-magasinet side 2
Som eksempel trekker Stoyanov fram
Frankrike som har mer enn 500 000
judo-utøvere, har tilsammen 9 trenere
for dame- og herre-landslaget, har 5
massører til å ta seg av ømme og slitne
muskler, men som tross dette 'bare'
klarte en gullmedalje i Seoul. Dette
viser at det kreves veldig mye satsing,
både av den enkelte utøver og av støtteapparatet
rundt, før vi kan hevde oss
på topp-nivå. Stoyanov sier at det er
viktig å være klar over dette dersom vi
forlanger topp resultater av norske judoutøvere.-
Videre sier Stoyanov : -Vi må
kreve at en judoka i landslags-sammenheng
trener to ganger daglig, men
nødvendigvis ikke bare judo. Det er
viktig for en judoka, og ikke minst for
en trener, å kunne trekke lærdom fra
andre idretter. - Som eksempel nevner
han bl.a. svømming, bryting, vektløfting.
Stoyanov mener at det er viktig
at en trener har kunnskaper u ten om det
rent judotekniske: -Emner som
metodikk, systematikk, styrke-, utholdenhet-
og bevegelighetstrening,
helse og ernæring er viktige kunnskaper
en god judotrener må ha . Dessuten
er det viktig med differensiert trening.
Vi er alle individualister og har et forskjellig
behov for trening, og en god
trener må være klar over og legge opp
treningen etter dette.
På spørsmål om hvordan
landslagene skal bygges ut framover
svarer Stoyanov:
-Et realistisk mål innen rimelig
tid bør være 4 - 5 gode judoka i hver
vektklasse. Det vil føre til større konkurranse
om å få delta i stevner, og det
vil føre til at man hele tiden har en
utøver å sette inn i en konkuranse dersom
en annen f.eks . skulle være skadet.-
Om norsk judo generelt har
Stoyanov følgende å si:
-Det er svært viktig å arbeide
mer med bredden i norsk judo. Skal
PARIS TURNERINGlike
tøff som selve VM?, av Stig Traavik
"Toumoi de la Ville de Paris, avec les mei//eures
judaka du monde", ( .... , med de beste judoka i verden)
• slik markedsførte franskemennene turneringen sin, og den
var absolutt i verdensklasse. Rune Bergmann, jeg selv og
"Bobby" var spesielt invitert for anleoningen for å representere
vårt land.
Turneringens største overaskelse kom allere·
de i første kamp i 65 kg klassen. Yamamoto, regjerende
verdensmester og OL bronsemedaljør tapte mot spanjolen
Lorenzo. Lorenzo gikk ut i neste kamp, og dermed var
man kunne bygge opp et sterkt og godt
landslag, må man ha nokjudoka å velge
blant. Dette betyr at mye av det
grunnleggende arbeidet må legges til
klubbene og regionene rundt i hele
landet. Det vil være her at den talentfulle
judoka tas vare på og gis den
grunnleggende trening, mens landslagstrening
kommer inn på et senere
tidspunkt for å utvikle videre. Dette
betyr at det er helt nødvendig å utdanne
flere og bedre trenere. Legges det
mye arbeid på dette området nå, vil det
spare oss for mye ekstra-arbeide senere.-
-Man må jobbe med å spre judoen
slik at man ikke sitter med et
stort, 'judo-sentrum' mens resten av
landet blir glemt. Det vil gå ut over
bredde, nivå og rekruttering.
Regionstreningene er derfor et viktig
satsnings-område.-
Men Stoyanov er også klar
over at mye av utviklingen av norsk
judo er avhengig av økonomi:
-Skal man stille store krav til
kvalitet hos trenerne og kreve at utøverne
trener to ganger daglig, må man
kunne hjelpe disse økonomisk. Det er
ikke snakk om å bli profesjonell, men
det er ikke til å komme i fra at det
koster både tid og penger å være en
utøver eller trener i verdensklasse i
dag. Bonus-ordningen som NJF har
innført (se februar-INFO) er et skritt i
riktig retning. Det skal stilles krav om
resultater, men resultater skal også belønnes
når de oppnås.-
-Det vil også koste å bygge opp
regionene, utvikle bedre trenere og
klubber. Og· hvor skal vi få midlene
fra? Vi trenger sponsorer, men sponorer
får vi kanskje ikke før vi har resultater
...... .. Dette er et komplisert spørmål
som må løses,- avslutter Boris/av
Stoyanov.
Judo-magasinet ønsker
Bobby Stoyanov lykke til med ®
- oppgaveneframover! ~
Yamamoto ut av turneringen. Dette var ikke den eneste
overaskelsen, flere EM, VM og OL medaljører ble uplasserte,
så de norske de~agerne var i godt selskap.
Jeg selv gikk dessverre på et hantei tap mot
hollenderen Jaco Quist i første kamp (65 kg) og var dermed
ute av konkurransen. Rune i 71 kg klassen molte hollenderen
Med dy M ug i sin første kamp. Denne kampen kontrollerte
Rune og vant klart på hantei. l neste kamp molte Rune
tsjekkeren Vensek. Vensek pådro seg tidlig en shido, men
etter dette fikk Rune shido for passivitet og tapte på hantei.
Turneringen ble altså ingen triumf for norsk
judo, men vi er blitt noen erfaringer rikere og håper å komme
sterkere tilbake senere i sesongen. ®
u
li
JUDO-magasinet
Organ for Norges Judoforbund
utgitt i samarbeide med et freelance
team.
•Redaksjonens adresse:
Hauger Skolevei l
1351 RUD
•Telefon: 02 - 518800
•Telefax: 02 - 132989
•:Redaksjon: Sigurd Carson, Jan
Sørlie og Alfredo Chinchilla.
•Layout forside: Terje Jensveen.
•Bilde forside: Gr~te Utstumo.
•Lay out: ACh.
•Fotolab: JanS.
•Repro & fotosats: ACh (svart/llvitt).
•Montering og pastearb.: ACh.
•Trykk: Hestholms boktrykkeri A/S
Abonnement utdeles som et pakketilbud
til alle Judoforbundets lisensregistrerte
medlemmer sammen med
judo-forsikring.
Løssalgpris Kr. 25,-
Årlig abonnement Kr. 100,Annonser:
Annonsehenvedelser
rettes til Forbundskontoret.
Vi takker for gode råd fra Ragnhild
Olsnes, Stein Utstumo, Reda soft
ideas, Runar Forseth og Studentenes
Fotoklubb v/ Anne Pagenhart.
JUDO-magasinet reflekterer ikke
nødvendigvis redaksjonens eller
Forbundets syn, alle artikler står for
forfatternes egen regning og gode
vilje.
Signerte artikler kan bare gjengis,
delvis eller i sin helhet, etter tillatelse
fra artikkelforfatteren. Annet stoff
kan gjengis vederlagsfritt med
kildehenvisning.
Judo-magasinet side 3
NJF 's president har ordet:
. VI SER I DAGENS
SAMFUNN at behovet for
informasjon og kommunikasjon
er større enn noen gang. Samtidig
er informasjons- og kommunikasjonsmidlene
flere enn før.
Fra Norges Judoforbund går
som kjent det meste av informasjonene
nå ut via brev, telefoner,
møter og meldingsbladet "INFO".
ADMINISTRASJONEN bruker m.a.o. i dag mye tid og
penger på å få ut informasjon til "rette vedkommende" i organisasjonen.
Spørsmålet er: Når informasjonen ut til alle som skal ha den?
Fungerer kommunikasjonen mellom organisasjonsleddene som den
skal? Mange mener at svaret på disse spørsmålene er nei, og dette
må selvsagt styret i NJF ta alvorlig. Hva kan gjøres for å bedre
situasjonen?
BLADET "Norsk Judo" gikk inn i 1987, etter at redaktØren
Atle Lundsrud gjennom flere år hadde bygd opp et bra blad.
Mange har savnet det, og styret ønsker å ta konsekvensen av dette.
Vi fremmer derfor forslag om å utgi -og finansiere- "JUDO-magasinet".
HV A KAN VI OPPNÅ med å sette i gang et slikt prosjekt?
Klarer vi å lage et godt blad, tror jeg vi kan oppnå mye. Det
viktigste er å nå ut med informasjon innad og utad. For styret er det
av uvurderlig betydning at vi kan komme ut med de vedtak som
fattes, og informere om bakgrunnen for disse. Vi vil på en helt annen
måte enn nå kunne få fram hvilke mål vi har og hvilke strategier vi
til enhver tid mener er aktuelle. (INFOen når ut til en brøkdel ev
medlemmene). For eksempel nye kampregler, dommerregler osv.
kan informeres direkte om, i motsetning til idag hvor slike opplysninger
gjerne har vært igjennom flere ledd før de når fram til utøverne
-om de da i det hele tatt når fram-.
FoR administrasjonen vil mye arbeid kunne spares ved at
spørsmål de i dag svarer på pr. telefon og brev, til enkeltpersoner og
klubber, kan gis svar på i JUDO-magasinet. Gode ideer kan spres,
f. eks. kan klubber med vellykkede tiltak eksponeres og slik inspirere
andre, og medlemmene får et debatt-forum.
FoR Å KUNNE NÅ DISSE MÅLENE, er det en forutsetning
at JUDO-magasinet spres til medlemmene våre. Vi foreslår
derfor en lisensordning som bl.a. innebærer JUDO-magasinet i
postkassa hjem til hvert enkelt lisensregistrerte medlem.
Norges Judoforbund er et lite forbund, og vi har ikke råd til å miste
medlemmer pga. for dårlig kommunikasjon i organisasjonen.
Jeg ønsker JUDO-magasinets redaksjon
og lykke til! ~~ ~
. ' l· '
()fl'( i l
velkommen
JUDO·magll3inct 1/89
Innledning Judo-magasinet side 4
HVA BØR VI HA INN l JUDO-magasinet
·Region og kretsinformasjon fra hele landet.
Vi kommer til å følge opp regionutviklingen.
Hjelpe å konsolidere
vår nye satsingstrategi
med desentrali:
sering, bidra til kommunikasjon
slik at alle drar fordel av fremgang
i forskjellige deler av landet.
Cathrine Tvete og Monika Halle, Regionsamling, NJJK. ©ACh
; ...................... .
·Reportasjer fra Norges stevner.
Cover up av de viktigste stevner i landet. Vi inviterer klubber
som arrangerer stevner til å markedsføre seg selv ved å sende
·nn rapporter fra stevnene sine.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
•• •• •• •• •• •• •••••••••••••••••••••••
•• •• •• •• •
•PORTRETTET. JUDO-magasinets inviterte .
Vi velger en judopersonlighet innen judo-Norge og tar opp
sterke og kontroversielle meninger .
•INTERNASJONAL JUDO .
Vi følger opp den internasjonale judo- sesongen med spesiell
vekt på EM og VM. Våre utøvere i utlandet vies spesiell
oppmerksomhet.
•Dommer-spalten. Vi lar våre fremste dommere svare
på spørsmål og komme med innlegg som oppklarer regler og
holder oss ajour med nye.
•Judo teknikk. Vi tar for oss en teknikk som har vist seg
å være effektiv i konkurranse judo og fordyper denne .
All Japan Judo Championships ©Kodokan J. I. • •••••••••••••••••••••••••••••••••••••
•Helse og kost. Diett og slanking er viktige momenter innen vår idrett, selv om det skjer utenfor matta. Skader
som holder oss 'out of action' kan ofte forebygges fortere. Landslagets lege og fysioterapeut svarer på spørsmål
og formidler litt kunskap om dette.
•Jus og judo. Ofte har vi lite kunnskap om våre egne og NIF's lover. Også IJF og lO~ har sine egne retningslinjer
som kan belyses i vårt blad. Organisasjonsrett er også et område: Hvordan starte en judo klubb, hvilke
forpliktelser påtar man seg osv. l NJF regi har vi en lovkomite som kan ta seg av av disse spørsmålene.
•Informasjon fra forbundsstyret. Styret informerer om nye vedtak og bruker anledningen. til å gjøre seg
kjent i judo Norge.
For å skape et spennende blad er vi avhengige av stor deltagelse fra judoutøvere, både mosjonister og
de med høye ambisjoner, dommere og alle tilknyttet vårt idrettsmiljø. Alt materiale, fra bilder til artikler, vil bli mottatt
med stor entusiasme, og til gjengjeld vil dere kunne eksponere meninger, gode bilder osv., og mange vil få glede
av det.
Ellers har vi også tenkt å ha med:
·Lesernes spalte, der man får anledning til å starte en åpen
debatt.
·Vi introduserer en judoklubb.
•Resultatbørs. Nasjonale og internasjonale resultater.
•Judokalender.
•Orientering om regionsamlinger, treningsleirer og
sommerleirer i Norge og utlandet. ~
·Og selvfølgelig litt judohumor. O
JUDO-maguinet l/89
• ~,j:~ftf:fifa'i< 07/1 J 'IDtf:·o
CfPIJ4C HM'/
_M_UR_A_ J_PN SERVICE ................. ,......._. .. _.
Det er ikke s~ dyrt ~ reise til Japan som du
kanskje tror, T/R fro kr. 6500,- :.
Kontakt Yoshi Murakami ...... ~-
Telefon 02- 253234 ~,.....::=-'
]
J
L Teknikk
YOKO TOMOE NAGE
Tekst og bilder av Alfredo Chinchilla
GRUNNFORKLARING
l. Er du høyrevendt, skift til venstre grep (kumikata), med
ukes arm på innsiden. Trekk uke mot deg med høyre arm og
press godt ned med venstre arm; slik at du overfører ukes
tyngde til hans høyre fot.
2. Den vanlige reaksjonen er at uke prøver å få igjen balansen
på sin venstre fot ved å trekke venstre arm til seg.
3. Det er i det øyblikket at du følger reaksjonen til uke og
presser hans venstre arm mot kroppen og/eller nedover,
samtidig som du roterer inn under uke. Det er viktig å gå
dypt under og bak ukes tyngdepunkt, slik at bena er bøyd og
kan strekkes ut når du trekker mot deg (og ikke ifra) .
4. Kastet foregår på høyre side og ikke over deg. Det er en
fordel at uke gjør motstand og prøver å reagere naturlig, med
andre ord ikke være med etter første trekk.
5. Les teksten nøye og se på bildene som illustrerer teknikken,
og gi den gjerne ditt eget personlige preg .
MULIGE KOMBINASJONER I TACHI WAZA
Uchi mata- yoko tomoe nage
l. Tori forsøker venstre uchi mata.
2. Uke blokkerer. (Jigotai)
3. Tori går ut og hans høyre fot roterer i sirkel og avslutter
med yoko tomoe nage.
De ashi barai - yoko tomoe nage
l. Tori angriper ukes høyre ben .
2. Uke fikserer tyngden på den foten.
3. Tori fortsetter bevegelsen med yoko to moe nage .
Ko uchi ga ri- yoko tomoe nage
l. Tori angriper med venstre ko uchi gari.
2. Uke unn viker ved å overføre tyngden til sin høyre fot, og
ta et skritt tilbake med sin venstre fot.
3. Tori fortsetter bevegelsen med yoko to moe nage.
Judo-magasinet side 5
MULIGE KOMBINASJONER
TACHI WAZA- NE WAZA
l. En vellykket yoko to moe nage kan kombineres med tate
shiho gatame. Kastet fØlges på og vi snur oss i det vi kaster.
2. En ikke vellykket yoko to moe nage , når uke står imot med
rett arm, kan følges opp medjuji gatame.
ANDRE SITUASJONER
l. Etter et mislykket seoi nage angrep står uke på knærne
foran tori.
2. Uke prøver å reise seg mens tori presser ryggen hans ned.
3. I det uke prøver å få kontrollen tilbake , i det han reiser seg,
skifter tori trekkretning og roterer inn i yoko tomoe nage.
Kashiwasaki, med hØyre grep og venstre ben, kaster yoko
tomoe nage under treningen pli Kodokan i Tokyo, Japan .
Merk ytre grep og trekk inn mot hans kropp.
Ippon!
Dette dekker forsikringen
Norges Judoforbunds startlisens dekker blant annet
ulykkesforsikring hos Forenede Forsikring. Denne
ulykkesforsikringen tar sikte på å gi deg erstatning
dersom uhellet skulle være ute i forbindelse med utøvelse
av din idrett.
og/eller konkurranser.
Behandlingsutgifter dekkes når behandlingen er foreskrevet
av lege.
Erstatningen ved ulykkesskade er tredelt.
INVALIDITETSERSTATNING: Utbetales etter grad
av medisinsk invaliditet.
Skademelding fås ved henvendelse til Forenede kontorer
eller via telefon 07/58 71 11, ulykkesavdelingen.
Før innsendelse må legeerklæring være utfylt.
HVA FORSTÅS MED ULYKKESSKADE
DØDSERSTATNING: Utbetales hvis ulykken fører
til død!!lig utgang i løpet av ett år.
BEHANDLINGSUTGIFTER: Dekkes for behandling
utover hva det offentlige dekker. Må være som
følge av et ulykkestilfelle.
Med ulykkesskade forstås skade på legemet forårsaket
ved en plutselig ytre begivenhet (ulykkestilfelle) uavhengig
av den forsikredes vilje.
Forenede dekker ulykkesskade som skjer på trening
Forsikringen dekker ikke vanlig sykdom eller slitasje/
belastningsskader.
NORGES JUDOFORBUNDS STARTLISENS
Forsikringen gjelder:
a) Under konkurranse og oppvisninger.
b) Under trening på idrettsbane eller innendørshall
på judomatte.
c) Utenfor idrettsbane/ hall .gjelder forsikringen
når det er tale om organisert trening i
idrettsantrekk under oppsikt av judotrener/
lagleder, eller når judotrener/lagleder
kan dokumentere at skaden er skjedd
under trening som inngår i planmessig
judotreningsprogram. Elementer i trening
fremgår i oversikt fra Judoforbundet.
d) Under direkte vei til/fra konkurranser,
JUDO-maguinet 1/89
enten aktive/trenere reiser samlet eller hver for
seg. Videre gjelder forsikringen under direktereiser
til/fra organisert trening som nevnt
ovenfor.
Under reise til konkurransere som foregår utenfor
treningens hjemsted, gjelder forsikringen
også under oppholdet på konkurransestedet,
dog høyest en uke før første og inntil tre dager
etter siste konkurransedag.
e) Startlisensen gjelder fra 01.09 det ene år til
01.09 det andre år. Når lisensen betales etter
forfall, gjelder den fra betalingsdato og betales
fullt ut. Forsikringspremien er inkludert
i startlisensen. Startlisensen er også
kvittering for betalt premie for ulykkesforsikring
i Forenede.
A-LISENS
A-lisensen gir dekning for aktive/trenere,
og er obligatorisk. Forsikr.summer: Invaliditet
500 000, død 20 000, behandlingsutgifter
25 000.
B-LISENS
B-lisensen gir dekning for ledere/dommere
ved direkte reise til/fra stevne, og er frivillig.
Fors.summer: Invaliditet 500 000, død
20 000, Behandlingsutgifter 25 000.
• • • og slik går du frem!
Innmelding skjer ved utfylling og betaling av postgiro-blankett. Telefonisk spørsmål i den forbindelse rettes til Norges Judoforbund
(02/51 88 00) eller Forbund-/Foreningsavdelngen i Forenede Forsikring (02/86 02 38).
. . . og levere eller sende den sammen med utfylt
legeerklæring til Forenede Forsikrings ulykkesavdeling,
Postboks 237, 7001 Trondheim.
Har ulykkesskaden skjedd, må du fylle ut <<Melding om ulykkesskade.
Idrett» .. .
Ulykkesavdelingen behandler skadeoppgjøret
så snart som mulig -
telefoniske henvendelser rettes til
Ulykkesavdelingen (i07/58 7111).
Til slutt får du utbetalt det erstatningsbeløpet
du har krav på etter
avtalen mellom Norges Judoforbund
og Forenede Forsikring.
JUDO-magl8inct 1/89
Returadresse: Norges Judoforbund, Hauger Skolevei 1, 1351 RUD.
Fakta om vår nye samarbeidspartner «in spe» - Forenede Forsikring
1300 ansatte over hele landet
Forenede-Gruppen har hovedsete og administrasjon i
Trondheim. Ut fra denne sentrale beliggenheten har
vi spredt vår virksomhet over hele landet.
Du finner Forenede-logoen overalt. Vi forsikrer mennesker,
hus og hjem, biler, reiser, fabrikker og sykler,
bare for å nevne noen eksempler.
Tyngdepunktene i Forenede ligger naturlig nok i
Trondheim og Oslo. Forbunds- og foreningsavdelingen,
som eventuelt blir nærmeste samarbeidspartner
til Norges Judoforbund, har base i hovedstaden. I
Trondheim og Oslo finnes også en god del av våre
tekniske eksperter og jurister, likeledt;s våre EDB-sentraler.
Ellers er desentralisering et nøkkelord for vår
virksomhet.
Vi vil at Forenedes rådgivere skal
være så nær kunden som mulig. Det
gir bedre innsikt i problemer og løsninger,
raskere og bedre service,
enten det gjelder skadeoppgjør, en
besiktigelse eller en gjennomdrøfting
av ~n kontrakt. Vi ønsker en likefrem
og uformell tone og enkle admi-·
nistrative rutiner. Men vi har også
det krav at hvert eneste kontor rundt
i landet skal drives lønnsomt.
rer med rundt regnet 200 autoriserte
rådgivere, dessuten har vi 45 selvstendige
assuransekontorer.
Hensikten med en slik organisering
er til syvende og sist å møte våre kunder
på en best mulig måte:
Du skal få hjelp overalt, spesielt viktig
synes vi det er at du hele tiden har
kontakt med en og samme person,
en rådgiver du vet du kan stole på.
HVER 7. NORDMANN ER
LANDET ER DELT KUNDE I FORENEDE
I NI REGIONER
Eller med andre ord: Cirka en halv
Vi har delt landet i ni regioner som million mennesker og bedrifter har
alle har hvert sitt regionkontor. Disse forsikret seg selv og sine eiendeler
er delt i to med en ansvarlig region- i Forenede Forsikring. Mange har
sjef for privatmarkedet og en for gjort det gjennom en kollektiv forbedriftsmarkedet.
Rundt regionkon- sikringsordning - like god som en
tarene finnes det et nett av avdelings- , i. individuell forsikring, men rimeliog
distriktskontorer. I alt 60 konto- gere.
FORENEDE- SELSKAPET
FOR ORGANISASJONENE
Forenede Forsikring har vært et pionerselskap
i arbeidet med "å innføre
flest mulig kollektive forsikringer for
organisasjoner, bransjer og bedrifter,
for på den m~ten å gi mulighet for
rimeligere forsikringer.
Derfor har Forenede Forsikring i dag
avtaler om gruppelivsforsikringer,
ulykkesforsikringer og kollektive
·pensjonsforsikringer med en lang
rekke store og små organisasjoner,
foreninger og bedrifter.
Allerede i 1956 lanserte Forenede i
samarbeid med Norges Bondelag en
gruppelivsforsikring for medlemmene.
Forenedes samarbeidspartnere
Forenede har kollektive forsikringsavtaler med blant annet følgende foreninger og organisasjoner:
• AF - Akademikernes Fellesorganisasjon
• YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
• Norges Bondelag
• Landbrukssamvirkets organisasjoner
• Norges Handelsstands Forbund
• Norges Skiforbund
• Handelens Arbeidsgiverforening
• Redernes Arbeidsgiverforening
• SMS-gruppene i Næringslivets Hovedorganisasjon
JUDO-maguinot l/89
l,