Norsk Judo, nr. 2 – 1997

Offisiell lerminlisie for Norges Judoforbund år ÉQ
Type; Å = Ådm, É = Konkurronseutøvere, D = Dommere, T = Trenere, = Sosialt
Arrangement: Sted: For hvem: Type: Delt. fru:
Dato:
1 991:
6Dex. NM-senior log Sundeliord Senior D, Å Forbund
13 Des. KM l kretsene B/U/J/S D, Krets
1 998.
9-ll Jon. Åpen londslogssnmling Oslo J/S ,T Forbund
31 Jon. -1 Feb. Regionssomling ,T Region
7 Feb. Srondir-cup, N-(up Göteborg U/J/S Åpent
14 Feb. N- Cu p Stuvonger B/U/J/S Åpent
14 Mpts varsprenep oup rs/U/J Åpen
21 Mors N-Cup stevne + bornest. Lorvik B/U/J/S Forbund
28-29 Mors Regionssomlíng ,T Region
11-12 April Limliord-rup Åolborg, Dunm. U/J D, Åpent
25 April NM~senior individuelt Sundnes Senior D, Forbund
9-11] Moi Regionssomling ,T Region
21 Moi Sondeljordrup Snndeliord B/U/J D,
6-7 Juni Göteborg int. Tourn. Göteborg 15-18 år D,
20-24 Juli Lugi-(omp Lund i Sverige J/S ,T Åpent
29-30 Aug. Regionssumling ,T Region
5-6 Sept. Dommerseminnr U/J/S Forbund
19 Sept. Sundeliordcup Sundeliord B/U Åpent
za sept. rpppp-, smpdre, it-cup oup B/U/J/S Ãpepr
3 Okt. Lugstevne Sundnes B/U/J/S Åpent
10 Okt. Åpent Svensk Storkholm Junior Åpent
17 Okt, Bornestevne + Londsst. Lorvik B/U Åpent
18 Okt. Londsstevne log Lorvik Ungdom Åpent
24 Okt, Holrsliordsloget, N~ Cup Stovonger B/U/J/S Åpent
31 Okt. -I Nov. Regionssomling ,T Region
7-B Nov. Åpent Svensk Gøteborg Senior °
14 Nov. Sondeliordcup Sondeliord J/U
14-15 Nov. Åpent Finsk Helsinki Senior Åpent
28-29 Nov. Åpent Skondinuvisk Donmork Senior Åpent
28-29 Nov. NM individuelt Ingen sokere Junior Forbund
5 Des. NM~log Sundnes Senior Forbund
12 Des. KM I kretsene B/U/J/S Krets
ga p U ga
Åpent
Åpent
p_U_U_Up_DCJ_U
1 `-4
`U.U.U.U_U.U.U
x.
Åpent
Åpent
Opprlalwt tr*1^minlistcflnrrcxpå intmrrtt trmlrr^]0rl2trmlcts sirlur: lrltp://lwim>.s<>l.irtujrrtln
()pprlrrtcr’irrgcr’ til rcr’tt1ittlisrv|r lruir scmlcs lil: .\1]lf Fm: 67 15 46 57
HLlrrgcr’.slmlt’\’t’i 1 E-mail.»_irrtlu@rri[.itlr1’tt.nt>
1.351 Rl»D
Termitrlislcrtirsvmlig i STK er: Arilcl Malm Tlf’ 51 65 07 59 (11), 51 57 23 80 (fr)
Pll 69 Fax: Sl 57 23 81
4050 Sola E-mail:juflo@onlinc.no

NORSK 2/97
Utdanning – en utfordring til
den enkelte o
«Kunnskap er den letteste byrde å
bcere», et gammelt kinesisk ordtak.
Forbundsstyret har satt utdanning
og rekruttering som hovedmål for
1997 og 1998. For vi imidlertid kan
satse på rekruttering må vi ha et
apparat til å ta imot en okende
medlemsmasse. Gjennom seminaret
på Rinkollen dett 29.-31.8 i regi av
Organisasjons og Ledelseskoniiteen
(OLK), fikk klubbene (foruten
Nordland, Troms og Finnmark) siti
forste mulighet til å heve sin
lederkompetanse på lederstigen.
Det var nedslående at kun 20
deltagerefra 7 klubber deltok. Disse
klubbene har prioritert riktig, vist
evne og vilje til å se fremover, og vil
bli fulgt tettere opp fremover.
Undertegnedes usminkede påstand
er at alle norske judoklitbber har et
sterkt behov for ansvarsbevisste,
idealistiske, kunnskapsrike,
kreative, konstruktive, entusiastiske
og engasjerte ledere som kan
delegere arbeidsoppgaver og folge
opp sine «undersåtter» og å påvirke
til et positivt miljø. Fortsatt har 34
klubber hverken levert
klubbstyret.
medlemslister eller årsberetning og
29 klubber har ikke levert regnskap
for 1996.
Trener og Utdanningskomiteen
(TUK) er etter betydelig arbeide i
samarbeid med Idrettens
Studieforbund (ISF) iferd med å
tilrettelegge for Trener I
utdanningen. Sammen med Polen
prosjektet vil dette gi nye og gamle
trenere et betydelig loft i sin
judokompetanse. En utover blir
aldri bedre enn den kunnskap
treneren utviser.
På Ippon Cup (NC stevne) den 13.
og 14. september var det påmeldt 18
jr. og 32 sr. (hvorav 18 av påmeldte
sr. var jrl). Er det virkelig så
uinteressant å være med i stevner?
Uansett, her ligger et formidabelt
arbeid foran oss på
utdatitielsessideii. Forbundsstyret
legger rammene, så nå er det bare
for klubbene å gripe sjansen.
Erik Otto jacobsen NjF’s
hjemmeside: http://liome.solnofiudo
Min e-postadresse: maka@online.no
Endelig: http://www.iudo.no
Det har kornmet en del kritikk av N]F’s
hjemmesider; omtalt iforrige utgave av Nj.
På styremøtet i NIF dett 0l.tl.97frernla
Markedskoiniteerrs formann eri strukturfor
N]F sine internettsider; og denne ble bifalt
med ett unntak; Reglementene.
Da disse er en inntekstkilde for forbundet,
internasjonalt er tilgjengelig via internett,
var det enkelte som ikke ønsket dissefritt på
våre lrjemmesidei: FS vil avgjort’ dette i et
senere mote.
Mett det viktigste var at FS gav sin
tilslutning til å registrere domenenavnet
“_/`udo.no”, og gav adrninistrasjoneii i
oppgave å ordne dette.
Så tiår den nye side layottteii lanseres i
begynnelsen avjanuar ’98, vil dufinrte NjF
på overstående adresse.
Senere kommer bl.a. norsk.judo@judo.no .ll
NORSK
2/97
Judo samarbeid med Polen
– et utdanning- og treningsopplegg for klubbene
Polen er en av Europas beste judonasjonei:
Det gjelder både topputoveriit’ som alltid tar’
medaljer i EM, VM og OL og organisering
av klubbene. I Polen er klubbene organisert
i regioner: For ti kunne delta i de storste
stevnene som arrangeres i Polen må
utetverne kvalifisere seg gjemiom deltakelse
i lokale og regionale konkurranser:
Det polske jitdoforbuiid liar lagt stor vekt
på ittdammig. De tenker også langsiktig i
utvikling av judoutoverne. I utdartnirig av
trenere til kliibbene er det aldersgruppen 14
til 18 ar de har lagt hovedvekten.
I vår og sommer ltar Norges fudoforbund
diskutert med det Polske fudoforbitnd
nntlighetenefor et samarbeid. Polakkene er
positive til et samarbeid. Men de legger stor
vekt på at vi skal tenke langsiktig og at
samarbeide skal siktes inn nrot
aldersgruppen l4 til 18 åt:
Hvis de norske jtidoklubbene vil va:re med
på dette utdanning og trenings sainarbcide
kan vi få til et topp tilbud til alle
iittgdotitiner som trener judo. Forst vil de
beste jitdotrenere i Polen komme til Norge
for å vtere tned på Ei videreiitdanite norske
klubbtrenere. Det vil koitmie en trener til
hver region, Planen er at de polske trenere
trenerne bori hver region ert ukefire ganger
i året. Etter livert som vi foler at
klitblJtrettt’rtit’ har tilegnet seg nok
kititnskaper vil vi samtidig med videre
ittdanning av trenerne også ha samlinger
for utoverne. Vi er sikker på at disse
samlingene vil bli veldig gode. Med topp
polske trenere og norske trenere som har
ltert mye judo vil de som deltar på disse
samlingen både få topp instrtiksjon og
masse oppfolging.
Det siste elementet i det plaiilagte
samarbeide er at norske utøvere deltar på
treningssamlinger i Polen. De som er med
på disse samlingene vil bådefå topp rattdori
trening og få ekstra natur opplevelser som
det polske jtidoforbttiidet lager for oss.
Foreldre er også velkommen til å være med
på turene til Polen. Polakkene har lovet å
lage egne opplevelses aktiviteter for de
foreldre som onsker å vtere med.
Dette utdanning og treningssamarbeide vil
vi starte opp etter soiirrneren til neste år:
Hvis mange nok klubber’ vil veere med!
Vi ntå ha svar i hostfor å kunne diskutere
videre med polakkeiie hvordan vi praktisk
skal gjennornfore samarbeidet.
Vil dit bli en enda bedrejudoutover? Vil du
at klubben din har gode trenere? Vil du få
niuliglieteti til å trene sammen med noen av
Europas bestejudoutovere?
Vil dtt bli med på noe av dette rnå du be
trenet’en din eller lederen i klubben gi NjF
beskjed oin det. Mas på trenerne og lederne
så er dit sikker på at klubben din vil bli et
enda triveligere sted å trenejudo.
Nordisk mesterskap
Stockholm, 23. -24. mai I997
Norge stilte totalt med 26 deltakere.
Toppidrettskomiteen hadde ordnet med
felles busstransport fra Oslo, og det var
kanskje litt skuffende at kttn halvparten
beiivttet seg av dette tilbudet. Presidenten i
N]E Erik Otto jacobsen og uiidertegnedt’
var på grunn av jobbsituasjonen dessverre
blant disse, så vi kom seiitfredag kveld til
hotellet. Vi ble ikke så veldig overrasket
over at svenskene hadde litt problemer med
ti forstå liva vi spurte om. Faktisk forsto de
ikke engang sårirr helt uten videre at vi var
norske. Derimot ble vi veldig lettet over å
hore resten uv den norske gjengen hadde
kommet vel frem og at det var Fredrik
Brenna Lund som var sjef (eller iliverifall
agerte som sådant).
Presidentert ga seg lordag morgen til kjenne
overfor den norske gjengen på siti
sedvanlige diskre og subtile måte (f han
ltaiig ttt av vindttet og ropte skjellsord til
Fredrik). Ellers fungerte han godt i
hallen som et naturlig samlingspurtkt
for den norske gjengen og som
Cheerleader:
Det var Astrid Nordbotten og
ttnderiegnede som hadde fått det
:erefullc oppdrag å coaehe jentene,
og som vanlig var det jentene som
måtte trå tilfor å redde Norges tere.
Eva Standalfra Asker].C. i + 72 ble
til sin store overraskelse litt liten i
forhold til sitte motstandere. Hurt
kjempet tappert mot de store jentene
og endte tilslutt opp med en
tredjeplass. Solruii Kvamme fra
Forde j.K. kjempet godt «72 kilo,
men ga seg kaiiskje litt lett i sin
andre kamp etter å ha tapt på et
vondt arrnbend i sinforste kamp.
Under 66 kilo hadde flest norske
deltakere. På grtttin av
stoppeklokkernangel hadde Bente
Stensrud fra N]]K bestemt seg for å
avslutte sitte kamper fort, så lttttt
ikke skulle være avhengig av å vite
tideit. Denne taktikken holdtfint med
et kjapt kast i dett forste kampen,
men ltun måtte gi tapt i siti andre
kamp mot eit hyperaktiv svenske,
somforovrig tok bronse og vant åpen
klasse. Den samme svensken tok 7.
plass i EM i åt: Bente gjor det litifor
spennende for oss innimellom, med
noen feiinger og uchi rnata forsok
hvor hun er itte og flakser i noen
laaaaange borti med beitet, men fordi
Bente har ert liten mykhetsfordel i
forhold til sitte koiikurrcnter; går dct
forbausende bra hver gang. Bente
kjempet seg frem til bronsefinalen,
men tapte dett på en kveling.
Katrine Raacn, også Nj_]t(, var ikke
RÅ nok og begynte litt tamt. Dermed
ble liun litt lett bare ståertde det:
Katrine hadde også tråkket over
tidligere i uken og var en del hemmet
av det. Etter å ha blitt kastet i siti
forste kamp, våknet hun litt mer opp
og kastet en pen ippori i sitt andre
kamp. Katrine må jobbe med
variasjon i bevegelsesrnonsteiet sitt
(det er også lov med bakoverkast) og
med grepet. Vi fikk en uventet
thriller ined kainp mellom Bente og
Kathrine, som Bente vantfordi
Fotst-ttelse side 6

NORSK 2/97 NORSK 2/97
KATA – hvorfor det da?
“Hva er poenget rned å leere hata, ntir’_]atlo
er en htrrrrpspor’t.7’” Dette er et sporsrnål sarrr
av og til drrhher opp, og da .spesielt fra
lavere graderte ttttrvere som s_vnes hattr er
varrshelig og tlerfor hanshie ihhe noe .sarlig
trrtig. Andre s_vnes at hata trening er det
trrtigtrste vetlgiutlti stim idrett. l rnirr hlulili er
hatatrening lihe naturlig som
randoritrening og de fleste tar det som en
selvfolge.
Hvorfor driver vi da rned hata tig lrvtirftir
mener vi at alle vt»rre medlemmer shal
studere hata? jadti er en idrett stirn er
utviltlet med basis i studier av en rehhe av
de gamle asiatishe hampf og hrigshttnster
(jajitsa/jujtttsu). Disse var iferd med å gti i
glemnreboha når’ Shihanjigtira Kano stilte
segfore ti ta vare på det beste i disse garnle
httnstenr: og utvihlet Kadohan jada som
harnpsport tig idrett. Kamphunst han ihhe
bevares i gjennorn hundreder av år hun ved
hjelp av shreven text og/eller tegninger:
Dette innsd ntih de garnle mestere når de
Lttvihletforshjellige hataerfor å ta vare på
sine hunnshaper: Hadde det ihhe vtertfor at
de gamle hunnshftper var tatt vare på
nettopp iform av farshjellige hataer; så
hadde det noh ihhe vairt så rnyefor Shihan
Kano ft ta tah i. Vi ville helt sihhert ihhe
hatt tlet spelzter rnedjttdotehnihher ti boltre
oss med i dag, ja hanshje vi ihhe hadde hatt
]udo i det hele tatt, hadde det ihhe veert for
de gamle hataene til disse forskjellige
jttjitsasholerre som utgjorde farrdarnentet til
]udo.
Shihan Kairo nrerrte da også at hata rnåttt’
vcere sentral tig integrert del av jrrtio. Det
ble derfor laget err rehhe `“t1f/’isit’llt»‘ hataer;
noen av Shihan Kanti selv og noen av
anerh_;`t’rrte mestere irrrrerr Kodtihan. En del
av tle ganrlefrttltr mesterene (Da srrahher vi
om 6.-lO. dan) ltrget sine egne htrtaer tig
varianter av Ktrdtiharr hataer; men det er i
hovedsah de offisielle Ktidtihtrn hataene som
innaves og brtrlzes i gradt-rirrger i dag.
Kataene er_]udtierrs grunnpilarer tig idebanh
for videretttvihlirig av judtierr. Alle jutltiens
hovetlprirrsipper er beshrevet og bevart i
forsh)’ellige hataer; ali fra hilsnirrgsmâter;
enhle tai-sabahi, hast og holdegrep til
avansert st_vr’l2etr’t’rtir1g og livsfarlige
selvforsvarsnretader: De fleste hataer
prahtiseres uten brah av våpen, mens andre
inhludererjaparrshe sverd og hniver og en
sågar pistol.
Kan Kata løse noen av
dagens problemer?
Norsh _]udti er r hltrr’ tilbahegtrng, btide
antall hlubber og medlernrner blir statlig
fter’r’e for hvert dr som geir: Klubbene liar
problerner med ti holtie på medlernrnene tig
rnarrge hlager tiver nrangel pa volzsne
medlemrnerstim han ta arrsvtu’etftir st_vre og
stell i hlubbene. Det blir fterre og fterre
stevner tig deltaherne på hvert av dern
samtidig som flere stevner avlyses på grann
av manglende deltahelse. Grunnene til dette
er noh mange, og detfinnes ihhe ntien enhel
losning. Kanshje en del av losningen han
ligge i oht satsing på hata.
Stevne- og terrninhorniteen etterlyste i dette
blatifor snart to år siden, ideer tim hvtirdan
en han opp interessen lars judohas til ti
reise på stevner: Dette er ihhe noe enhelt
sporsrndl og det erflere utfordringer hnvttet
til dette. En av de tingene som fohaseres er
hvor vihtig det er at de stt’vner som
avholdes er godt organisert og at de får en
viss RR. i media både ifarhant og ettt’r’har1t.
For ti få dette til er det vihtig ti  tah i
personer med hanrrshap og erfaring som
han vtere med ti awihle stevnet pa en
profesjonell måte. De sentrale her er
dornrnert’ ogfolh sorn han sitte i sehrt’tariat
og ftirovrig alle de som må til for e»r få
stevnet til åfurrgere trrrangementstehnrsh.
Sitaasitirrerr ifttdti-Norge er at vi etter hvert
lrarfått en tlel_]rrdoh<rs som erfertlig med sin
ahtive htirrhurrarrst’ harriere. Di.sseftilherre
har rifle lttng t’r_’far’irrg tig har’ gjerne tlorrrrner’
tig trerrerrrtdanrring i tillegg til inneha en
t`ir’elang t*rftrr’iirg i bl.a. stevnearrarrgernent.
Siden de ihhe lenger’ er rnotivert til selv t`t
delta r stevner; far en ihhe brttht tle
ressursene som disscfolherre rt’preserrtert*r i
stevne samrnenheng. En del slutter’ med
jada fordi de ihhe lenger finner det
utfordrende. Et olterrde antall av disse
jttdohas har imidlertid begynt å intressere
segfor den delen av jttdo som ofte blir lite
fohusert i den ”ahtive» htirrhttr’r’ar1st»delt’n
avfudo hctrriererr, nemlig hata. ldagfirrnes
det ihhe noe organisert tilbrrd for disse, de
holder Stort sett på med sin halairenirrg i
sine hlabber; t’vt’nlut’lt på treningslcirer i
utlandet. Det er langt i mellom hata
hrrrsene og oppvisninger finnes det lite av
utover’ tiltah sarn de ttnhelte hlaliber
tr rrangerer sparadish.
`1`rrrrnstrjitdtihluhh har’ en del rneellernrner
som lrar studert hata pa relativt lrttvt nivå.
Vi har hatt_/lere mestere (6., 7. og 8, dan)
pti bestih i hlubben som har undervist i de
ftirsltjellige hattter; samt at err god del av
våre medlernrner har reist aterrlarrds ftir ti
delta på treningsleirer hvor hata har va.’r’t
en del av htrrstilbudet. Vi har stol arrangert
hata hurs og honhttrranser lohalt og
regionalt, bl.a. ifarbintlelse med vår årlige
sommerleir i Trornsti. Vi registerer olzendc
interesse for hata og ser positivt på
mulighetene for ei utvihle denne delen av
]udo i Norge.
Norgesmesterskap i Kata?
Det ligger nå et forslag fra oss til
behandling hos Stevne’ og terrninhorniteen
orn at det blir satt opp Norgesmestershap i
hata sorn en del av de ordinazre
Norgesrnestcrshapene (og evt. NC-stevner).
Dette vil httnne hafolgende fordeler:
Eldre (vohsne) utovere sarn er ferdig med
den ahtivc harthurranseharriererr får et
tilbud i stt’vnesarrrrnerrheng. Dette vil
tiltrehhe de mer erfarne firtltrhas til dt’
forshjellige stevner; noe som han utn_vttes av
stevnearrangorerr i forbirrtlelse med
dornrrring, sehretariat rn.fl.
Stevnet vilfå en ”media-vennlig» del, hvor
bl. a. TV hanfâ gode bilder uten at de må
lirrrhe hele dagen på ti vente på
«seiershastet» (som allihevel ihhe hornrner;
og hvis det htirnmer så blir det ihhe vist
allihevel fordi det ihhe ser “spelttahultrr’t»
noh trt).
Antall stt’vrrt’deltahere han potensielt ohes,
både i gjennom det at eldre trenere/ledere i
hlubllene «drar» med seg yngre utøvere i
hlabben når de selv allihevel shal delta i
Kata-hanhurransen, i tillegg til de sorn
måtte homrne hunjar hatahtinhurransen.
Katahurs han avholdes iforbirtdelse med
eller i tilknyting til stevner; noe stirn ofte
etterlyses bl.a. fra handitlater for dan-
graderinger:
fadoen i Norge blir’ sorn helhet mer variert
og potensialet rned hensyn på å ta vare på
eldre fudohas innen for sporten blir
adshillig større, med mindre utbrenthet og
frafall som resultat.
Dersom vi får media med oss, noe som
absolutt shulle hanne vasre mulig, har vi
grunnlag for bedre mediadehning og
profilering og derav oht rehruttering.
Til slutt må en hurrrrc si at hata
norrnalt er litt merpublihurnsvennlig
en shiai, til tross for blir drahter som
nå etterhvert irrnfores. Det er i alle
fall lett ti se hvem som blir hasta.
Selve utforclseir av et sliht hata
rnestershap liurde ihhe vzert’ noe stort
problem, en httnrre for ehsernpel tatt
utgangspanht i hvordan U5]l (USA)
organiserer’ sine Nasjorrale stevner:
Normalt shrtlle 1-1,5 time på
formiddagen veere rrtilz for ti
gjerrrrarr1ftir’e honhur’r’anse med 8-10
par:
Vi venter nå spent på Stevnef og
terrninhorniteen sin behandling av
sahen tig regner med at det ihhe
shalle tafor lang tid.
Hvis det er troen som har
synspunkter på dette og som
eventuelt har lyst til â bidra, ihhe nøl
med å ta hontaht med untlertegnede.
Gunnar Davidsson
Tromsø judohlubb
Postbohs 4
9001 Tromsø
e-mail: gunncrrd@snerpa.is
Gull i Kata
Gunnar Dtrvidssan tig Mads
Gabrielsen, begge fra Tromso
_ltrdohlrrlrlJ, delttih i «Frthuda
Invitational Kata Charnpitrn~slrips
1997” i Sanjtise, Califtirnia, den 11.
ohtalier og fihh l. pltrsstig grill í
,]UNOl\’AT/\. r\/lester’shapt:t er det ll. i
rehhen tig er’ det ene av de tti mest
prestisjtjf_vltt’ Kata nrestershap i US/\.
Mestershapet er innstiftet av Keihti
Ftrhuda Stian, en levende legende og
atrttrritei inrrerr Kotloharr hata, spesielt
junohata. lvlestershtrpet samlet
deltahere fra flere stater i USA i
tillegg tilfaptrn og stirrr sagt Norge.
Davidsstrrr (rridan) tig Gabrielsen
(shtrtian) vant over bl.a gullvinnerne i
janohata i arets «US]l National Kata
fudtr Clrarnpionships” Dennis Nislrida
og Christoplrer Otte.
l Norge er det liten tradisjon for å
avholde Katarnestershap utenfor
t\Iord«Norge, rrren dette l1t’gvnrrer å bli
mer og mer vanlig i andre land, bl.a.
USA ogjapan. Dette erforste gang at
tleltaherefra Trornsojudohlubli deltar’
i Katarnester-shap rttenftir landsdelen,
og forste garrg Norge gjor seg
hemerhet irrter’nasjorralt i hata.
Kanshje på tide at hata blir med i
Ntirgesmestershapet etter dette?
Kano er lengst til venstre, så Keiko fultulln 8.tlan, og gull vinnerne
i «Mens rlivision Jnnokntn» Mads Gabrielsen og Gunnar Dnvidsson.

NORSK 2/97 NORSK 2/97
Norfrrsfmsriri-1..
Katrine pådro seg passivitctsstraff.
Rornvenninnen Therese Wlnger’ var også
uheldig og gilzh på tap. Therese var
opprinnelig hun påmeldt i åpen hlasse, men
ved innveiing besluttet laglederne seg for å
også melde henne på i egen hlasse.
Dessverre filzh ilzlze Therese deltatt i åpen
hlasse, da hun filch en hard tur på hodet og
en vond streleh i nalelcen. Også Line
jonassen, Stavanger’].k., måtte se seg slatt i
begge sine lzamper:
Stine Lastein, Sandefiordf.K,, brulzte litt tid
i sin forste hamp til å kjenne på
motstanderen, rnen avsluttet etterhvert med
et rirnelig greit hast. Når Stincforst tar tala
med begge hender og besternrner seg, så går
det unna både i taehe waza og ne waza, Ne
waza er ilzhe Stines sterheste side, men hun
avsluttet sin andre hamp med et
imponerende horrtrollcrt arnbend. I lzarnpen
om å lzomme til finalen matte Stine toff
motstand av den tidligere nevnte /.
plassvinneren i EM både oppe og nede, men
i sluttselzundene hlarte Stine å holde
motstanderen lenge nolz til å vinne med en
lzolza, lfinalen ledet Stine lzlart til et halvt
minutt gjensto, rnen hun fikle albuen ut av
ledd og rnåtte gi seg. Altså solv til Stine.
l lzlassen under 61 lzilo møtte Hege Igeland,
Bardal].K., og Cathrine Ruud, l_arvih]. K.
hverandre i forste hamp, Hege avgjorde
lznepent til sinfordel. Catlirinefolte ilzhe at
telzrrilzlzene satt helt den dagen, hun var1t sin
neste hamp, rnen tapte enda en og var ute.
Cecilie Lille, Alta].K/ NTG, var i slagetfra
sin forste harrrp, hvor råshinnet hvclte
rnotstanderen så hun besvimte. Den andre
lzampen, rnotfirinen som ble solwinner; var
litt mer hnepen, men en hontaiseierí Cecilie
lalinte til rned et par slcilzlzelige
trrrrgvclzterhast (noe ihhe størrelsen sleulle
tilsi), og vant sin tredje hamp på _vuleo.
Finalen avgjorde Cecilie med meget god
grepstehnilrh og vant igjen en hlar hontai
rnotfirrnen.
Sylvia Lindae, l-laugaland _f.l(, ble noe
ovcrr’ashet over hvor toft nivået var i 56
hilo. Hun tapte begge sine harnper og var
hanslzje littfor snill.
Vi hadde også mange toffeferrter’ som stilte i
damenes åpne lzlasse. Hege Igeland ble litt
lett og ble hastet litt for fort i sin første
hamp, vant sin andre på ippon, men tapte
igjen og var dermed rrte. Cathrine Ruud
tapte sin forste harnp mot vinneren av 56.
Stine Lastcin bcgvnte rned ri palelzc sammen
Cecilies Lilles finalernotstander i -ol, til
Cecilies store glede (dessverre gilth det litt
for fart). Deretter tapte Stine på en hnepcn
hontai mot vinneren av 72. Neste hamp var
mot Cathrine, som lurn også slo,
Bronsefinalcn tapte Stine på lrontai mot
vinneren av 56. Bente Stensrud måtte igjen
gi tapt for sverrshe)’enta som hun møtte i
bnmsefinalerr i 66, men imponerte larrgt
rneri åpen lelasse enn i 66. Hun hastetflere
fine lzast og det var gøy å se ippon på ippon
motfentene i plusshlassen. Bente endte opp
med en sveertfort_jent bronsemedalje,
Totalt endte vi opp med en gull, en sølv og
tre bronse. ilzlze lilze godt resultat sorn ifjor;
noe som viser at det begynner å bli et godt
nordisl: nivå. Resultatet i år var lzanshje
mer representativt enn fra Nordish i Norge i
fjor; da de andre nordishe landene i år stilte
rnedflere av sint’ beste utøvere. Svenslzene
hadde et par morsomme vrier på
stevnegjennomforingen. Alle nordrnennene
satt stor pris på at leamptidene var 3
minutter for damen og 4 minutter for
lierrene. Kampene ble mer spennende, vi
slapp disse evighetslange hontaihampene.
Utøverne kunne stå på mer og ihht’ va“re
reddefor at lzondisen slztrlle glippe. Selv om
sluttsehundene lzom litt fort på noen
innirnellonr, vil vi alle anbefale at dette
ir1rrfi»r’es permanent!
En annen god ide til norshe
stevnearrangorer var tavler som sto ved
rnattene, lrvor arrangørene hele tiden holdt
oss oppdatert på hvem som shrrlle gå de 4
neste hampene. Dermed var det lett å holde
rede på hvor’ på lista man befant seg.
Ar’rangor’erre llruhte også dette svsternet til å
på en oversihtlig måte lcjare flere
vehthlassersamtidig. Det var ihlze en eneste
lang pause i stevnegiennomforingenl
imponerende av arrangor’errel Det horer
også med til lristorierr at det etter
arrarrgenrerrtet dessverre ihhe var noen
ltanlzett vi hunne vinnel
Til slutt; Tornrnv A. Olsen var eneste norshe
som domtc på Nordish. Utirverne var meget
slruffet over at domrnerne ilzhe prioriterte
dette arrangementet. Tommy domte meget
bra i de lzarnpene vi så!
Av Kirsti Harefallet
og Astrid Nordbotten
Rapport fra Viking Camp 1997
Internasional treningsleir i iudo tor ungdom i alderen l0 til l8 år.
i
1
. `.__..
Oppvrrming, lek og morro er alltid en del av treningen på Viking-Camp. Åne (over) og Hege fra Oslo Judoklubb.
Vilzing Camp 199/ ble en sportslig og sosial
suhsess. Stort sett var det bra veer i hele
perioden, og det gjorde det mye triveligere å
være på treningsleir enn hvis regnet poser
ned. Rilctignoh startet nlaa med et
forferdelig tordenveer på mandag og
alarmen gilzlz på Tislegård ungdornslzale,
som var basen, slilz at både politi,
brannvesen og vahtrnester horn på bcsole.
Det var da ca. 15 personeri leiren og alle
fulgte forslarifterre, til brannvesenets
tilfredsstillelse. Det var i alle [all bra at
jndoha fihh bevist at de belrersher andre
nodsituasjoner også
7.l’\§?’P*’c`i.»  ‘l Q
._ ,.g-r,,_:-1, –
Ö*
Q a(
:vs
‘F
Trenere
hele l0 trenerefra 3 nasjoner stod lelar da
deltaherene arrhorn l\’orrgsbe|’g.
Fra Belgia og Lietlrerveldefudo Club horn
Mine Haspeslagh (4. dan) og Franel:_v
Deerer’e (3. dan). England var representert
ved larrtlslagsntover1“n<‘ Parti Leishrnan (3.
dan) og john Buelianan (2. dan), begge fra
Carnllerlyfudo Club.
Svein Gårdsa (5. dan) fra Sandefjord,
Sven-Ove johansen (2. dan) fra Konnerud
og Tron Guhberud (1. dan) fra Ippon var de
øvrige tilreisende. I spissen for BK~]ud0
sine egne stod leirsjefjon Brattlid (1. darr),
sarnt Esther Mvreboe (1. dan) og Bjarte
]orn Myran (l. clan).
<«13*’
e ` _ /
AS
Per-Ånders (BK), Ålbin (lppon), Oskar
og Åndré (Begge BK).
og J. Burlrnnnn F. Deerere og M. Huspeslogll Christron (BK) bolon
80 deltakere
På de sehs dagene leiren varte ble det
gjennomført 8 halvannen times
treninger for de 80 tleltalzerene.
Antallet var noe mindre enn arrangøren
hadde onshet seg, men når du ser
bildene på denne siden er det bare å
lerysse av i laalenderenfor neste år!
Sosialt
At leiren i årfalt sarnrnen rned_]’azz~
festivalen på Kongsberg, turer til
Sornmarland i Bo, dishoteh og
grilllzvelder; gjorde sitt til at deltaleerene
fihh en slzilzhelig opplevelsesferie. Og
“Vileing of the Ycar”, premien for
ntaveren som utrnerlrer seg positivt,
gilzh i år til Hege lgeland fra Bardal
_]udohlubb.
‘Å
\ 11)/

NORSK 2/97 NORSK 2/97
Sommerleir i Sundsvall
Det er ikke bare på Kongs’ber’g det liar veert
sommerleir: bra Kolstad judo sin “Inter’rr«
info» har’ vi saksetfolgeride artikkel.
Om Sundsvall Judo og
leiren.
Sundsvall judo er en klubb på 460
niedleinrner: fudolokalene er oppr’irmelig et
gammelt lastebilveikstetl på 700 kvm, og
300 kvni perrnanent iitlagtfutloareale.
Klubben liar’ ari’anger’t sornmer’leiren i
Sundsvall lielt sideri klubbeii ble startet i
1986. På grunri av at det bare ble arrangert
en somnrerleirfor’ urigdorn ifior er det altså
deri tiende sonimerleireii i Sundsvall. På det
meste liai’ 120 utøvere deltatt på leiren.
Etter’ at klubben begynte å holde egiie
sornmerleirer’ for iirrgdoin, deltar nå ca 60
på iirigdomsleir’eri og ea 60 på leireri for de
voksne,
Leiren liai’ betydd mye for klubberi ved at
deri har gitt bra oppmerksoniliet i pressen.
Økonomisk har’ ikke klubben tjent mye på
leireri. Men klubberr har likevel tjent på
leii’eir ved at trenerne opp gjennom titlene
liar fått videreutviklet seg som utøvere og
trener ved å ha deltatt i leiren. Wolfgarig
Biedrori sier at mange klubber har irinavl i
trenersysternet ved at alt dreier seg rundt
hovedtreneren. Derfor bør eri di’a utfor’ åfå
nye ideer og videreutvikle seg selv sorn
utøvere.
I de siste årene hai’ flere utenlaridske
klubber’ fått opp interessen for leiren i
Sundsvall, rrieri på grurrn av ulikeferietider
i Europa er det vanskelig for niarrgc av
klubbene ti komme.
r
\
i
R y I GÅ
F
ren av
instralrtarene på leiren. Her kaster han en
motstander hun på leiren påstorl at måtte være
Miriam Blasta med kort lrår. Men ilet er nok
heller en utover fra Japan.
. . . .
Vi fikk [uling!!!
Den 8. til 12. august i år’ ble det arrarrger’t
en treningsleir’ i Sundsvall i Sverige. Tre
fra klubben dr’o ditfor’ åfå og gijuling. De
korn tilbake med mange nye erfaringer’ og
teknikker’ som de i tidenfraniovei’ vil la’re
bor’t til resten av klulrlrerr.
På leiren var det i’riird 60 utøvere fr’a
Sverige, Ivskland og Norge,ja det var til og
med en kanadier: Hair var på rundreise i
Europa og hadde fått det tipset lijemrnefra
orrr at han burde ta med seg fudogien foi’di
det var marige brajudokliibberi Europa. Da
liari korn til Sverige hørte liair oiri leiren og
dr’o ditfor å trene et par dager:
På de dagene vi var i Sundsvall ble det niye
trening, med to økter livet’ dag. Hver på to
timer: Den åtteiide og den tolvte var det
likevel bare en okt, i og med at mange hadde
lairg vei å dra. På turen bort til Sundsvall
brukte vi ea 6 timer; men andre hadde en
reisetid på 23 tiinerlll Hver treriingsdag
begynte kl 07.30 med frokost og klokka
halv ti begynte frste økta ined riowaza
teknikk og raridori. Klokker halv tolv var
første okta ferdig og vi kanne gå i dasfeii.
Men neste okt begynte klokka seks og varte
til klokka åtte, Da trente vi stående teknikk
og raridori. Det var hei’ vifikk mestjuling.
De første økteire på sonirnerleiren var riok
de verste øktene jeg har vaert med på, ikke
på gi’tinri av atjeg ble sliten (det ble vi) eller
at trener ne var dårlige (det var’ de definitivt
ikke), men fordi det var så uutholdelig
varmt. jeg tipper det var inirist 30 grader
inne ifudoliirlleii, det kjentes i allefall slik.
For det var riok atfeg tok på iiregfiidogieii
for atfeg begynte å svette. Det er kanskje de
tiemiigstrktcricfeg liar drukket riiest vann.
Men omsider sank tcinper’atui’eri til et mer
beliagelig nivå.
Hovedinstruktøreri på leiren var Miriam
Blaseo tidligere vei’densniester’ (1991) og
olvnipisk inestei’ i ’56»kilos klassen. Men
også ver’derrsrnester’err fra 199.3 Nicola
Fairbrotlrer var insti’trktor på leiren. For
ikke ri gleninrt’ Sitiiclsvallfritlos represetrtaiit
Wolfgang Biedron. Det var altså et ho/yt
nivå på trenerne noe sorii ga et høyt nivå på
treiririgene.
Vi trente kariskje ikke så maiigefoislijellige
teknikker; men vi treirte mange varianter og
kombinasjoner’ av de få teknikkene vi gikk
gjcrrnoiri. l bakkerr trente vi mange
varianter av sankaku~gatarne (trckaiit/ –
pmikts lioldegrcp) i kombiriasfori med
fuji»gatame (arriibenil), og i stående trente
vi konibiriasjorrer av tai-otoslii og tiehi’
rnata i tillegg til en del andre flotte
teknikker: Det soni skiller elite jiidoiitrrvt’re
fr’a de ”vanlige” iitoverrie er ofte at eliten
ofte bi’ukei’ iioeir få tekriikker; inrn disse
tekriikkent’ kari lrmi/hair bi’iikr.’ rresteir
aarrsett hva rike (den soni tekrrikken blir
iitfirrt mot) gjor; Og det var sairkakir~/_/’ti_jl-
gatame variasjorreire et godt eksempel pa.
Vi lterte ea 12 ulike teknilzker og
lzorribitrasftrrrer’ av disse, rrreir eiida trorjeg
at Miriain Blaseo liadde kunnet vise oss
mange, riiaiigeflere.
Vi lterte også noen nye leker til
oppvarrrrmga og andre små godbiter som
kari dukke opp på trenirigene titover hosten.
Såfalg niedill
. .
Judo i Spania
l Spania ei’ jtido en del av skolegangen,
barna begynner nredjr.ido når de er seks år
gamle. Beltefargeiifolger’ lilassetrinnet, slik
at de bcgymier med hvitt belte iførste
klasse,fårgult i aridre, orange i tredje og så
videre. Barna begynner å delta på uformelle
stevner’ allerede forste året. Meir forst og
fremst for nroro skyld. Vaiiligvis trener
barna tre ganger i uka, rrieri livis skolene
sairrarbeidt’r iircdfudoklulrbei’ kari de drive
rnedjudofenr ganger’ i uka.
Først når barna t’r 15 år gamle ai’i’arigeres
det storre stevner’ som regioiisriresterskap og
Spanske iiresterskap. Det er nå det store
frafallet kornrncr fra fudoen, fordi
iingdomniene etterhvert år iit av
grirrirrskoleri og kairskfe velger annen
idrett. Men etter OL i Barcelona da Miriani
Blaseo og /lllrnudena Mui`io3 begge varit i
sine klasser; liarflere rrrrge satset på fudo,
Og som Miriani selv sier ”Det er ikke
uninlig ti nå toppen uten for’bilder; men
fnilrililer er viktigefor i’i’kruttei’iriga.”
Det kari viere vanskelig å satse på jada i
Spania, fordi for eir kari delta i stor’i’e
irrterritrsiorrtrlt’ stevner; må en vinne i det
spanske mt’ster’sktipet. Det kari hende at
xolvmetlaljoiw’ blir tatt irt på landslaget,
nien aldri de sorrr liar vunnet tretljeplass
eller ddi’ligei’e, Likevel lit“irder det ofte at
ittoveriie på klublrnivå drar iit og
ktrrikurrerer i åpne irrtcr’riasfonalt’ stevner:
Av johnny Danielsen
Miriam Blasco –
Begynte Ö satse 22 år gammel -og vant OL!
«fZ\.-i …ri-ir,,../.r .V .. ./du ,-…/.,.  .fh J.. /~..r. .W 1. .ir .r.
.-.nr/r,,.«.’r til-.  .. im.. _-wiral tr…//r../tr : mv, rm.  1.’
/.~f.,,.,,….»» rm.. W .r. .-V za …-. rárrrrf ,..,.,. ,,… …  :fu or-,
Á~f>,,`.,rr,..vf …..r. 1.’  .,..r..,…-/, rå./1.-P …arr rir., .tr tr- zu. »
Miriani Blasto, 3.3 år; 6. dari
t\4er’itter:
Gtill i VM l99l, Grill i Bareelorra 1992
Begge i klassen -56 kg.
Da Miriam Blaseo varit Obfinaleir på
lijemniebarre i Barcelona i 1992, liadde huri
gjort noe huii bare noen år tidligere bare
liadde dronit om, Og litirr ble en av Spariias
store helter på den tiden. Hva var det som
gjorde at liitri nådde så langt? Nå skal vi
prove å bli litt mer kjent riied lierme som
jirdofutøvert
Da liirii var åtte år gammel fikk fai’eri
hennes lierme til å begynne med fudo, Hun
hadde vaert borti mange andre sporter men
ingen var så interessant sonrfiido. Deførste
årene i sirijudokarriei’e trente han i en liten
forstad til Madrid. l denne tiden varfitdoeri
bare lek og moro, hrrrr fortalte at lmn ikke
trengte å henge opp fudo~gien etter
tremrigene. Den ble nemlig nesten aldri våt
av svette. Derirre tiden var viktigfor henne,
for denfikk henne til å elskejudo.
Harr trerite ea tre ganger i uka og trente
aldri ekstrtrfør’ koiikiir’r’aiisene. For huri var
22 deltok han bare i regionale stevner’ og i
Spanske mesterskap. og sfelderit i mer enn
fire stevner hvert år:
Ventlepunktet
Da liirrr ble 22 år gammel flyttet lrmi til
Alieante på ostkysterr av Spania. Her
begynte lrnrr i en ir_yfudokltibb nied en helt
annen satsmg på slevriei: Harr begynte å
satse.
Fra nå av drev lirni med vekter’ to ganger i
iika, lnpirig og firdo gjorde hitiiferii gaiigeri
uka. Om rnorgerrerre trente litin sL_vr’ke og
top nrve. i tillegg til at han trente tekrrikk.
‘l`eknikktrerringen inribefattet også å studert’
teknikker på video. Oin kvelderre trerite hun
alltid to og en halv tiirie med raiidori, Meir
type raritlori varierte etter hvor lang tid det
var’ til neste korikttri’arise. Det ble lite tid til
arinet enfiido,foi’ å tjene til livets opphold
iindei’viste hun skoleelever’ ijudo.
Det var trerreren som så det talentet som lå i
Mir iam og som oppniuritret henne til å
Miriam Blasro
satse. Etter Ol. i Seaiil korn han
tilbake og fortalte hvem som liadde
deltatt og sa hun liadde jo
rnuligheten til å slå dem alle. For
henne virket det hele mer som en
drørii. Men etterhvert så hun
mulighetene selv.
I 1988 varit liitrr i det Spanske
Mesterskapet og det ble billetteri til
de store internas_ioiiale stevnene.
Allerede året etter varit han bronse i
VM i Beograd. Etter at lmii begynte å
satse deltok lririi ofte i et stevne i
rnåireden. l l99l varit hun VM på
lijemrnebarie i Barcelona og året etter’
Oi.. Og det ble nye tiderfor henne.
For seier’err i Barcelona var det eo
l00 aktive utovere i klubben i
Alicante, og bare iS«ZO av dem
kanne liuri trene godt med. Ofte
trente lmri med gutter’ i 760′
kilosklasseri, noe som passet henne
bra fordi styrkeii deres presset henne
til å yte mer og bli bedre. Etter Ol;
seier’t’ri begynte eliten i Spania Er
koriime til Aiieante for’ ti trene med
Miriam, og to av denr varit seinere
lrrorise i Atlanta-OL.
Avjohnny Danielsen

NORSK
2/97
.r Muffe
Diskusionsiorum
Leserbrev Krmkk
` Innlegg og Ros!
…L
Vi åpner i dette nttmmeret err ny spalte i
Norslzjttdo; Matte.
Navnet spiller på at vi sleal ta oss en pause
og hore på lrva andre rnerrer:
Den norshe betydningen av ordet, matte,
viser til jttdomatta der det nreste av
alztiviteten vtirforegårj.
Innledningsvis har vi barefíitt et innlegg,
inen det er’ til gjengjeld et innlegg som vi
for venter mange svar på..
Innlegg sendes jan.ove.ttrheim@imeo.no,
fot’burulslzoiitor’et eller’ rnin postadresse.
«reelf
Er Nord-Norge i krig med
Norges Judoforbund?
Å overveere Tinget 1997 iforbindclse med
veirtforlnoids 30 års jttbilettm var til tider
ft’ttstrererrde. Ved ti legge Tinget til
stiftelsesdatoen var det sileleert to trrrg styret
hadde i tanlrene ~ muligheten for at _/lest
nrrrlig trterr/or’ Oslo-grvta shulle [ti delta på
jabilettrnsrnidtlagen og vissheten om at
styret hadde tttfart en forrrriclabeljobb, som
for tjente ti feires.
Det lrar tydeligvis gått en del av
tirrgrcpresentantene has forbi at styret i
lopet av 2 – .3 dr har snudd et
la_jernpetrndershatltl ~ i realiteterr leonlztrrs –
til et forbtrnd med ohrrrrornislz oversl:tttlt’l.
Vter ltlar’ over at Norges jrrtloforbtmtl sirr
srraoperasjorr blir brrrlzt sorn sleoleelzsenrpel
på ohonorrristyritrg av Norges
idrettsforbund trver_'{or andre sanforbtrrrd.
Medlemmer av styret, volasne foll: alle
sammen (i lrvet’t fall de sotrr representerte
styret på podiet ander Tinget), lrar_johlJet
“slzjorta av seg” i tre eit’ og legger ogsåfrenr
et lnttlsjett rned vyer fot’ videre drift og
Lttvihling av_jttdo sorrr idrett.
Sti vidt jeg httsleer – ihhe ert positiv
lzommentar orn styrets arbeid fra salen ~
sharnnreliglll
i budsjettet blir det opplyst at vårt tilslzrtdd
_/ta Norges lclrt’ttsfrirlittriti blir retlttsert med
over’ 70.000,-_ En hver stnn slcionner noe av
oltonomi, som driver egen vírlrsomlrel t’ller
ledt’r’ err hedr’ift(/ot’bttIi<l, vet at perrger’ iltlte
volzser pd treet: De er heller ilzlae latin en
bevilgrrirrgssalc, som tydeligvis stat» og
hornmrtrieansatte tror; men må irrrrtjenes!
Derforforverrtet tttrtlertegrredt’ en tlislrttsjorr
orrr hva gjor vi nei?
Nei da, Tinget satte i gang err debatt orn
flytting av ltr: 5O,«, en debatt som ble holdt
gående i to til tre timer; lrtrvedsahelíg av
represerrtant nt: 42, herr Davidssorr fra
Tromsofttdohlttbb, en sann nroteplaget’ Herr
Davidsson, selv om dit har nr; 42 behovet dtt
ilrlte ta ordet ~l2 ganger trnder et ting.
NORSK
2/97
Vel, resrtltatet av dcnrre debatten ble at
forbundet tapte entla ea. lar: 70.000;
Pa topperr av det hele ble Mo i Rana valgt
som neste tirrgsted. Hva vil dette leoste
lzlabbene og forbundet i reistjfor’deling,
penger som heller httnne vtert brttht på
idrettenjtttlo?
Som overshri_fterr tilsier l1trr’_jeg_f’olt’lseri av
at de tre nartlligstefylltene liggeri lzrig med
Norges jadoforbtrnd. Spesielt Tronrso
jtttlolzlttbb. Klrtbben har alltitl vtert
lrovetlelzsponentfor strtring og rnisnoye. Til
orientering; jeg var rnetl ti starte Norges
jrrdoforband, har også godt og vel 30 års
jttlJilearn ijrtdo, ogjeg lrttslverfortsatt godt.
Det lzlages over mangel på midler –
oppfølging fra Norges jrttloforbttttd ~
rnarrglende representasjon i styre og
leotniteer f lcjonnslzvoterirrg og jeg vet ilzlee
hva.
Representant Davidsson er nyganrmel
landsrnann (Undertegnede har alltid sett på
islendinger som err gjeng med vestlendinger
sorn brot at av fellesskapet i Norge fordi de
ilzlee ville betale slzatt til lzongen « altså helt
fra Snorres tid).
Nå har vi fått en i retttr som fortsatt ilalze
har slejont hvorledes ctfellesslzapfttngerer –
sa rnange generas_jorrer senere.
Det har gjennom tidene veert flere
representanter nordfra i Norges
jttdoforbttnd sitt styre og leomiteer – sågar
fra Tromsti, men ilzlze Tromso fttdolzltrbb.
De fleste representanter har gjort en god
innsats, mens andre fant det pralctisl: at
Norges jttdoforbrtrrd betalte Oslo-tttrfor’ ei
besohefetrniliert.
Tirrget var; som jeg nevnte innletlnitigsvts,
til tider’ rette barnehagen f slile det var i
Kaarbo/Tveter’ períoølen.
Apropos barnehage, jeg foreslår’ at det
inn_/`ort’s en grense nedad pti l5 [ir for
tleltalcelse på Tinget. llclce alle er lilze
begeistretfur deltalaelse av barn helt ned i 2
års alderen som enlzelte foreldre av i dag
tydeligvis er;
Vi vet lrva rmger leornmer av, og vi lrar sett
hva enlzelle blir til!! Ungestaring horer
iltlze hjemme i en tirrgf_forsarnling~ selvom
innleggene enleelte ganger var farlig neer Z
års stadiet.
Når det gjelder plassering i tingsaler er det
flere steder vanlig at lzlrtbber/leretser
plasseres etter’ alfabetisk orden, Da slipper
man en slilz sarrnnerrrtittirrg og
lobbyvirlesomhet som vi opplevde på tinget
1997.
1 det store og hele oppfattes silzleert dette
innlegget som et angrep på Nard»Norge – og
det er det. Det lean Nord-Norge talzlze seg
selv for etter til dels sbatntnelig opptreden
pti Tinget. Stilzlz_fingercn i navlen der opp i
nord – prav ä giore noe positivt selv ffor
eksempel ved ti lreve
hontirigeriten/treningsavgflten i lzlrtbbene,
slilz at dere slipper’ ti syte over
olconornien til stadigltet.
llrlce desto mindre serjeg frem til,
på vegne av oss tre teresnredlernmer;
inrrbydelsc medfrí reise og opphold
i Mo i 1999. Det er rrerrrlig
arrangorens ansvar:
En del lzlrtbber lier sarpti reagerte
etter valg av tirigsted med at dit
hadde de ilzlze rad til ii dra. Dere
lelahber sorpii har ilzlze rad til ti la
vagre. Dersom Tinget i Mo blir en
videreføring av dette Tinget, noe
jegvirleelig ilzlte htiper; han vi se
frem til en ytterligere rasering av
forbttndets oleononri.
For de av oss sorn ser peijado som
internasjonal lzonlartrranseidrett,
ilzlze bare som trimtilbttd,
lrasmor’gvrn, danseslzole, brenner
det et blíitt lys.
Samtlige lzlttbber med lzonltitrranse
pti programmet må stille i Mo, slih
at vi støtter vårt styre, som for
ttndertegnede ser ttt som det beste
styret vi har hatt påårevis, bare jan
Franlz Ulvtis mangler ~ desverre.
Vi sees i Mo.
Atle Ltrndsrud
Æresrnedlern
rsr…r.-r s..-…>rst-…-.- [Ur r..r.«.. .-.. ,.t……. a.r..trrg ……._o og ..r…,..». .»r….-
/………»>,’…..-. r…. .-.. tr.-r ….rr.-.-. v. 1…. ,.rr….-. ….. r. .-r._.,……r.-..- og .-..r..-. rr.-. 1….
Kontakt: jan Ove Urheim, Peflersgaten 81, 4013 Stavanger
51 89 16 62 (p) – 51 58 46 26 (a) – 913 O 913 9 (mob) -jan_ove.urlleim@imco.no -jottrlleim@0nline.no
.\=…..r.,r…rt. .~.- .tt-. ..f/r.r.rr.- …t-.rir-…tt.t…r… r.t .\*…-gt. j…r..f…r……r og t.rr. ..».>…r. at …….r.S.- r…r….r…….. vri. r.r..r.r..-…- rrrmrf. 1…. ..r.;r.«.~r_<t- 4 g….gt-. .rnrg ..,; r.r.>.’,…..r…<r».. …
rrr… r..-.r.r….r..,;<r…….rU.. r:r…r.-. r…. .-.. «rm g. …r …. ..~.r..r……..-rr /. rr..-r, ….-.. .-. ..r…………<r. ..r.~. r.. r…r..-..gr_q …« .\yri r.r.-..r..g.’.r. _t.. ……r..gj…~ r.r…r.-t .~. t.. .r.-.. ..r. …,,r..-r..- ..r.»t-rr r<…r..r…..
_r…r.. … t….>_…r.~…rt- r….. rv..-r..r., …va .~….. ,…-..r.r..-r.. fu…-…_.. …._g.r.; vr.r.>..~ t..- .r..r.
.».-.r..r…/…..-rr.- r…;.- ..r r.rr.- ….-..r..g.. r…. r….. ,..-. r. r.r. r….., og ..r ,.r….r…-..-…r.-
r…rr.r.-r..-. ……-../..r.~…r….. r…..r.. r….r.,…< …ri tr… I .
– Reolukior – Kumpreporiere – Fotografer – Tipsere –
– ‘I’egnere – Arlikkeliorfuilere – Redigerer –
Synes da dette lrores irrteressarrt at? Er da selv err el.’sepsjorrell sleribent (orrslre, ilzlze lerav)? Har dufritidsproblemer ?
Irrter’esst’r’te sohere bes henvende seg til leonstitrrert retlahtor [orfordeling av oppgaver: Det er en forrrtsetnirrg at da lrar tilgang til
Mat (alternativt PC), helst også e»post. Utstyr til tttovelse av yrlzet må anslzaffesfor egen regning og du ltan i bestefallfti tlelalzet
fahtislce lcostnader etter regning. Da må ha ualmirrnelig tylel: had da_jado.sporten i Norge er den storste ansanrling av leranglefanter
utenforpolitilclren. Elemerrtterefttdohttnnsleaper er onslzelig. Dtrftirtlirr lonn i himmelerr,forsleudd betales ilalze, Fri hver 6. lordag.
Den vi soler-r er ennå ang i sinn, ilzlee naiv – mer drtmsnill, Du har troen på frivillig arbeide og innser at tietteforst ogfremst er et
springbrett til andre rnedia som VG, TV2, Wall Streetjottrnal og CNN.

NORSK
2/97
Londsstevne Ungdom I997
l5. november i Sondefiord
° Klasse Jenter ~36/40 kg
I. Aina Bredesen, 0sloJK
2. Vicky Lendvay, Ippon JK
‘ Klasselenter-48/56 kg
I. Ane Olstad Presterud, Oslo JK
2. Merete Finsen, lppan JK
3. Beate Finsen, |pponJK
– Klasse Jenter -ól kg
I . Hege Westly Johansen, Oslo JK
2. Anne Lene Andersen, Sandefiord JK
3. Rina E. Næss, BK-Judo
° Klasse Jenter +61 kg _
I. Christel Barbro Lærum, Skien JK
2. Silie Volden Rostad, LevangerJK
3. Birgitte Ringdal, Sandefiord JK
Klasse Gutter 32/42 kg
I. Torbiorn Engebretsen, BK-Judo
2. Espen Andersen, Sofiemyr Judokwui
3. Jan Tore Fielly, Kolstad JK
Klasse Gutter -46 kg
I. Fredrik Eriksen, Larvik JK
2. Andreas Norvik, Konnerud IL-Judo
3. Odd-Ragnar Stangnes Harstad JK
Klasse Gutter 50 kg
I. Kyrre M. Sveistrup, Larvik JK
Z. Andre Oppsal, BK-Judo
3. Thomas Hofmo, Fredrikstad JK
3. Eskil Klausen, Harstad JK
° Klasse Gutter -55 kg
I. Jorgen Johansen, Sarpsborg JK
2. Andreas Strøm, Kolstad JK
3. Torkel Guttormsen, Harstad JK
3. ErikAsk Blaker, Skien JK
‘ Klasse Gutter -60 kg
I. Nikola Subotirki, Stavanger JK
2. Marius Hallum, NesoddenJK
3. Frank Langlo, Volda JK
° Klasse Gutter -65 kg
I. Andreas Noreide, Larvik JK
2. Morten Heiberg, Soliemy Judokwai
3. Tommy Stensnes, Nesodden JK
3. Audun Strand, Krokstad JK
° Klasse Gutter -7l kg
I. Robert Lund, LevangerJK
2. Morten Johansen, Nesodden JK
3. Henrik Sandøy, Fredrikstad JK
3. Kristian ll. T. Lindgren, Skien JK
° Klasse Gutter -78 kg
I. Per Dybendal, Krokstad JK
2. Truls Grimstad, Larvik JK
3. Stian Neperud, Konnerud IL-Judo
° Sandeliordtup Junior (samme dag)
Damer -56461 kg
I. Nina Brændhagen, Sarpsborg JK
2. Anne Lene Andersen, Sandefiord JK
Herrer -60[65 kg
I. Andreas Nordeide, Larvik JK
2. Olav Andersen, Stavanger JK
3. Morten Heiberg, Sofiemyr Judokwui
3. Andreas Strand, Oslo JK
Herrer -71 kg
I. Rune Jensen, BK-Judo
2, Sverre Kvalvik, Stavanger JK
3. Jonathan Kittilsen, Sandefiord JK
Herrer -78 kg
I. Kim Andersen, lppon JK
2. Truls Grimstad, Larvik JK
3. Jørgen Adamsen, Fredrikstad JK
NORSK
2/97
Steinkiercup – 97 (NC)
Norgescup ll. oktober i Steinkjer
~ Klasse Herrer ~55 kg (sammenslått m/ir. og damer)
I. Magnus Ross, SteinkierJK
2. Brian Biarnemyr, IL Srålkameratene-Judogruppa
3. Kristine Wold, Kolstad IL -Judo
– Klasse Herrer -60 kg (sammenslått m/ir.)
l. Andreas Hansen, SoliemyrJK
2. A. Gaba, LevangerJK
3. Jonny danielsen, Kolstad IL – Judo
3. Helge Rushleldt, NTHI
° Klasse Herrer -65 kg (sammenslått m/ir.)
I. Tom Larsen, SoliemyrJK
2. RalfJohansen, Kolstad IL – Judo
3. Kenneth Andersen, Kolstad IL -Judo
3. Ole Christian Langliæran, LevangerJK
Klasse Herrer 7l kg (sammenslatt m/|r)

I. Mike Newton, Rugby PremierJudo Club, GB
Z. HelgeJuul, SteinkierJK
3. Torbiorn Aspvik, IL Stålkameratene-Judogruppa
Klasse Herrer 78 kg (sammenslafl m/|r)
I. Rune Tagersen, Trondheim Judokwai
2. Jan Erik Garshol, AVHI
3. Robert Lund, LevangerJK
Klasse Herrer +78 kg (sammenslatt m/|r)
e

I. Rolf Pettersen, IL Stålkamerotene-iudogruapa
2. Robert Vigsnes, LevangerJK
3. Christian Toldnes, LevangerJK
Klasse Herrer Åpen
I. Rolf Pettersen, IL Stålkameratene-iudogruppa
2. Rune Togersen, Trondheim Judokwui
3. Robert Vigsnes, LevangerJK
3. Harald Vangen, NTHI
° Steinkiertup (samme dag) Barn og ungdom
Burn -28 kg
Lutie Newton, Rugby Premierludo Club, GB
Stig H. Johansen, LevangerJK
Burn -34 kg
Fredrik K. Dagestad, IL Stålkameratenedudogruppa
Truls Fjellheim, IL Stålkameratene-Judogruppa
Gerry Brattland, IL Stålkameratene-Judogruppa
Joakim F. Mannheim, IL Stålkameratenedudagruppa
PetterJahansen, LevangerJK
Burn -37 kg
Håvard Johansen, Levanger JK
Fredrik N. Schultz, IL Stñlkomeratene-Judogruppa
Stein I. Brattland, IL Stålkameratene~Judogruppa
Burn -40 kg
Vidar Lund, LevangerJK
Geir Age Binde, Steinkier JK
Beniahi Raiahi, LevangerJK
Sven Elve Bierkan, SteinkierJK
Jens Andersen, Levanger JK
Burn -44 kg
Emil Brattberg Melting, SteinkierJK
Tomas Ertsås, 5teinkierJK
Bendik Henriksen, Steinkier JK
Burn +53 kg
0leJektvolden, LevangerJK
Håvard Barkhall, LveangerJK
Håkon Overholdt, Steink]erJK
Sindre Reppen, Levanger JK
Thomas Aune, Steinkier JK
Knut Arne Stamli, Steinkier JK
Torie Venseth, Levanger JK
Dommere gå stevnet:
All B. Rostad, A-lisens
Ståle Berg, B-lisens
Knut J. Larsen, C-lisens
Espen Helle, E-lisens
Kristoffer Ross, C-lisens
Helge Juul, C-lisens
Magnus Ross, C-lisens

NORSK
2/97
Swedish Open l997
22. – 23. november i Gøteborg – Norske resultater
Klasse Damer »56 Klasse Damer 66
l. Orit Bar-On, Israel
2.Jenny Nyberg, Sverige 2. Stine Lastein, Norge
3. May Linn Hystad, Norge
3. Meri Siiecíc, Sverige 3. Karina Nielsen, Danmark
‘ Klasse Damer -61 ° Klasse Damer -72 r
l. Bianca Peterson, Tyskland
2. Cecilie Lille, Norge 2. Marika Haanpaü, Finland ,
3. Helena Olsson, Sverige 3. Bente Stensrud, Norge
3. Meria Heikonen, Finland
l. Anne Herlenius, Sverige
3. Mirhelle Marx, Sverige
l. Heli Syrjü, Finland
3. Betina Berg, Danmark
Nordisk Mesterskap l997
24. mai i Stockholm – Norske resultater
° Klasse Damer -61 ° Klasse Damer Åpen
l .Cecilie Lille, Norge
2. Meria Heikkinen, Finland 2. Hulda Fiellström, Sverige
3.Jenny Hallberg, Sverige 3. Bente Stensrud, Norge
3. Maria Jokinen, Finland 3. Pernilla Andersson, Sverige
Klasse Damer 66
_ .,,,…,.,,,,.,,
i. Elsa Nilsson, Sverige
2. Stine Lastein, Norge
3. Tania Koivinen, Finland 2. Fredrik Tofilovski, Sverige
3. Anne Herlenius, Sverige 3. Rolf Pettersen, Norge
– Klasse Damer -72
l. Hulda Fiellstrüm, Sverige
2. Bettina Berg, Norge
3. Elina Koskenkoia, Finland
‘ Klasse Damer +72
l. Mariut Talus, Finland
2. Anna»Karin Uthberg, Sverige
3. Eva C. Standal, Norge
ii
l. Anne Herlenius, Sverige
l. Gisli Magnusson, Island
3. Nitklas Winkvist, Sverige
NORSK
2/97
Høststevne l997
27. september l997 i Sandefjord
Klasse 1, Jenter
Anne marie Meyer-Myklestad, Slemdal JK
Jennifer hansen, Ippon JK
Lill-Andrine Christiansen, Drammen JK
Klasse 2, Jenter
Lene Eriksen, KrñkerøyJK
Lill Merete Tieldvoll, Larvik JK
Merethe Kilberg Moen, Skien JK
Anne Camilla Auestad, Nesodden JK
Karoline Kristiansen, OsloJK
Marianne Landgaard, Sarpsborg JK
Klasse 3, Jenter
Cathrine Lier, Oslo JK
Kine Fiskaa, Sandefiord JK
Cathrine Bierke, Sandefjord JK
Ina Fossbakken, NJJK
Mai~Therese Christiansen, Drammen Juda Club
Klasse 2, Gutter
Kim Andre Lier, Oslo JK
Håkon Kristiansen, NJJK
Magnus Birkelund, lppan JK
Torgerlunson, lppan JK
Kim Aasen, Sarpsborg JK
Klasse 3, Gutter
Daniell Solli, Fredrikstad JK
Håkon Sæberg, lppan JK
Andreas Meyer, Slemdal JK
Sebastian Langvad, lppan JK
Klasse 4, Gutter
Paul Aaris Vedal, Slemdal JK
Martin Braarud Næss, Ippon JK
Remi Larsen, Sarpsborg JK
Ole-Martin Christiansen, Drammen JK
Klasse 5, Gutter
Anders Tønder Sletbak, Ippon JK
Ken Roger Olsen, Oslo JK
Steffen Walle, Ippon JK
Jørgen Mellbye, Slemdal JK
Tom Andreas Ullevålsæther, lppan JK
Klasse 7, Gutter
Jostein Odland, Ippon JK
Ole Johnny Aasen, Sarpsborg JK
Henrik Zahl-Andersen, Slemdal JK
Arne Ragde Gramstad, Slemdal JK
Per Marius Finneng, Slemdal JK
Klasse 8, Gutter
Petter Anderson, Ippon JK
Carl Magnus Fossum, Nesodden JK
Johannes Meyer~Myklestad, Slemdal JK
Fredrik B. Haul’l, Slemdal JK
Anders Aaris Vedal, Slemdal JK
Klasse 9, Gutter
Ken Are Auestad, Nesodden JK
Martin Lervik Grøttland, Sandefiord JK
André Stensnes, Nesodden JK
Kristian Vikene, Nesodden JK
Marius Blakstad Knudsen, Slemdal JK
Klasse l0, Gutterflenter
Ulrike Zamudio, BK-Judo
Frøydis Engebretsen, BK-Judo
Alexander Teien Larsen, Sandeliord JK
Det ble også avholdt stevne for ungdom,
man vi har av plasslrensyn utelatt dem
derme gang.
Se forøvrig Lanelsstevnet í Sandefiord
15. rmvemløer (side 12).
Logstevne Sandnes
Redaksjonen har mottatt resultatet’ fra
lagstcvne i Sandnes 27.09.97.
Dette slztillc værejttlvilcumsstevnet til NJF,
men det møtte bare 48 clcltaleere jm 4
Rogalandslelubbei: Stevnet ble derfor
arrangert med tilfeldige lag, 6 bamelag og
3janim’/seriiortag.
Her var det mange lelubber som burde vært
til stede og fått er_’far’in_g som mangler;
Lagslramper ijudol
Araberstevne l997
Vi har også mottatt resultater fra
Arallerstevnet i Haugesund, avholdt 4. mai i
år: Da det er en stund siden vil vi ilrlze ta
med resultatene i derme utgaven av NJ,
bare nevne at det eleltolz 42 rleltalzere fra
5 lzluløløet:

Norsk Judo, nr. 1 – 1997

Norsk Judo, nr. 1 – 1997


Nye l. Dan
Folgende personer ble gradert
til 1. dan i Mo i Rana 7/9 -96:
Anne Grete Moller. Knut
Jacob Larsen og Pål Sørensen
fra IL Stàlkameratenekjudo.
Alf Martinsen fra Mosjoen
Judoklubb og Geir Bendiksen
fra Bardal Judoklubb.
Region Vest melder om
folgende graderinger, men har
ikke oppgitt dato: Anders
Didriksen, Thomas Johannesen
og Tom Arne Kristiansen fra
Bergen Judoklubb, samt Ester
Myrebø fra BK-Judo.
Den 25/1 -97 avholdt TK
gradering i Nadderudhallen
der følgende bestod en kamp/
teknisk gradering:
Kim G. Andersen, Bodø JK
Bjom Gunnar Eliasen. IpponJK
.Vlartin Thiblin, Ippon JK
Daniel Eriksen. DralnmenJK
Andreas Hansen. SofiemyrJK
Toin Larsen, SofiemyrJK og
Rune Jensen. Krokstad JK.
Samtlige gratuleres!
Sa et bilde av Ernst Halstensen
som begynte som ny general-
sekretær i NJF den 01.01.97
Forelopigjobber Ernst i halv
stilling og er â treffe tirsdag.
onsdag og torsdag frem til 12.00.
| nonsn  I/97 |
Judo på Internett
Internett har i det siste vokstfra et
dyrt medium for de spesielt
interesserte til noe deflestefamilier
har tilgang til gjennom skole eller
arbeid. Det er heller ikkefa som har
fcitt internett inn i stua eller på
gutterommet. Dette nye mediet har
den fordelen at leseren kanfå data
når han selv ønsker tlet. Vi er ikke
lenger avhengig av undervisning eller
fjernsyn til bestemte tidspunkter
Problemet er derimot at det er en
enormt stor mengde med informasjon
tilgjengelig som det kan veere
vanskelig d finne fram i.
Det siste året harjeg lagt ut
informasjon for Rogaland judokrets og
de 5 klubbene i kretsen. Telleverket
som er lagt inn på sidene viser at
mange harfunnetfram til sidene uten
at det er ofientliggjort på noen måte
gjennom N]E
Siden l. augusti år harjeg også lagt
ut de offisielle sidene for Nfl? Disse
sidene er ment ei veere ”up to date»
informasjon om det som foregår i
judo-Norge. Problemet har vcert åfå
tak i mye av denne informasjonen, da
jeg ikke harfått vite om endringerfør
det har vaertfor sent c`i legge det ut.
De soin har vcert inne på sidene ser at
det enkelte steder på terminlistene er
lagt ut linker til invitasjoner/
informasjon om stevner og kurs o.l
somforegåri inn og utland. Dette er
skriv somjeg liar_[t°tttfi’a andre og
som også DU kan sende meg på
e-post. På denne måten kan ALLE på
en enkel måtefinnefram til den siste
informasjonen om stevner; kurs o.l. En
annen fordel er at vi ntirfram til den
enkelte utover i klubben, og slipper
dermed at informasjonen blir liggende
i postboksen elleri sekretcerens skuff.
sult: -« –
1ix–nu
_°.=* : :_ åfi FC
->.»i’?,-,,-,,~_- , ., _,,_,,l________._…._..
íma. ._ jíjíjí
.iU’u
I 1 ‘
t :_ . _
. , 5
(LH J`|_1.Ll.»Ll`L Ta UN. ‘lJ\’Zt`l\ ii
I 7
l yuoammnn
I ..__..»…
: _…_..-..
1 …__-
! «-….-…- eg,
– ei  .
E’ –
Bare det siste året har det skjedd en
rivende utvikling av informasjon om
judo på internett. I en scerstilling står
”The fitdo Information Site” som har
alle typer informasjon, og nok er den
størstejudo site’en på netteti dag. For
ei slippe d ramse opp haiigevis med
gode linker har jeg lagt disse ut på
N]F’s sider slik at det enkleste er ei
bruke N]F ‘s sider som et springbrett
videre.
Hva kan DU bidra med?
For å kunne holde sidene oppdatert og
interessante trengerjeg ferske data om
judo i Norge. Dette er oppdatering til
terminlister; innbydelser/imformasjon
om kurs, stevner o.l, resultatlister og
gjerne annetjudorelatert stoff. Gjerne
tips om teknikker; tegninger; bilder
(ikkefor mye) og ovelseií Sammen
kan vi gjøre dette til et sted helejudof
Norge kan kommefor ei hente tips og
ideer til trening og utdanning. Det
enestejeg krever er at det som sendes
til meg blir sendt på diskett eller post
på htmlformat eller som ren aseii
tekst. jeg har desverre ikke tid til ti
skrive av brev ellerfaks utenom sind
endringer når det gjelder dato o.l,
Så til det viktige:
N]F’s hjemmeside:
littp;//homesol.nofiudo
Min e»postadresse: maka@online.no
_]_____-_L__
Kampsport
er tøft
KWON-utstyr gir
god beskyttelse
For å få mest mulig glede og
utbytte av treningen, trenger
du det beste utstyret.
KWON leverer deg alt du
trenger av Budoutstyr.
Vi sender deg gjerne vår
store fargekatalog.
Kupongen sender du til:
KWON Norge
Valhall 18, 1782 Halden
Tlf. 69 17 52 72
Fax 69 17 69 52
Vennligst fyll ut og postlegg
kupongen, eller bare ring
e e
oss for a fa den store farge
katalogen fra KWON gratis
i posten.
Z
)>
__l
Telefonnr.:
Postnrgli
Klubbens adresse: l
Er du instruktør? Ja|:l Nei |:l
avn: mi
dresse: ii

iionsii i/97 I nonsii i/97
Kvalifisering til landslaget Idrettens Studieforbund (ISF)
en medspiller for deg og din idrett.
Kravet til å kvalifisere seg til landslaget blir
ufor’andr’et i 1997 iforhold til 1996.
Vi har’ informert tidligere orn kravene men
gjentar’ de irå.
I lopet av to påfolgende sesonger kreves det
5. plass eller’ bedre i 3 kvali_fiserende
stevner: For herrer under 18 og darner’ under’
17 år er’ kravet 2 kvalifiserende resultater:
Et stevne er’ kvalifiserende når det er
minimum 5 nasjoner og 16 deltakere i den
aktuelle vektklassen. Va;r oppmerksom på
at kravene g/’elderfor hver’ enkel vektklasse
og ikke stevnet totalt. Resultatene skal
dokumenteres med offisielle kainp- og
r’esultatlister: Når’ dere lrar’ det antall
kvalifiser’ende i’esultater’ sorn kreves, sendes
listene til NjF ved Toppidr’ettskomiteen. Det
skal samtidig oppgis navn på ntøverens
personlige trener: For at en utøver’ skal vasre
på landslaget krever’ vi at han/hun har egen
personlig trener:
Alle forhold orn opptak og deltakelse på
landslaget står’ utforlig beskrevet i Håndbok
for’ toppidrett. I hånelboken ei’ det også en
veiledningfor klubber som onsker’ å utvikle
judoutøvere på internasjonalt nivå. Det er’ i
tillegg et utfyllende appendiks orn
judotekniske forhold som kan vasre en grei
støtte i arbeidet rned å planlegget treningen
i klubben.
Ring Forbundskontor’et for å få tilsendt
Toppidrettshåndboken.
I terminlisten står’ det ført opp stevner’ som
erfaringsmessig har mange nok deltaker’e i
de eirkelte vektklassene og tilfredstiller’
kr’avene til antall nasjoner:
Nordisk Mest
Deltakelse i Nordisk Mesterskap er ikke en
del av landslagets vir’ksomhet, men siden
det er’ et offisielt mesterskap skal NjF melde
på deltakerne. Toppidrettskomiteen harfått
oppgaven å ta ut hvem som skal få delta i
Nordisk Mesterskap. Erfaringen fi’a i år
med å bruke NM som uttaksstevne var så
positive at vi vil folge samme opplegg for
neste år:
Medaljevinnere fra senior NM og finalister
fra junior NM blir’ i utgangspunktet tilbudt
deltakelse, Det hender’ at yngre utøvere
skifter’ vektklasse_frajunior NM til Nordisk
året etter: Landslagsutovere kan også av
forskjellig grunner ikke ha deltatt i NM.
Toppidiettskomitcen har’ derfor’ muligheten
til år awikefra den generelle reglen.
1 1997 arrangeres Nordisk Mesterskap i
Stoekholrn. Vi planlegger å ha en felles tur:
Reisen vil bli med buss og vil skal bo på
samrne hotell alle sammen. Blir’ det like
mange deltakere fra Norge i 1997 som i
1996 er’ vi sikre på at det kommer til å bli en
morosoin tur:
erskap i I997
Internasjonale
resultater í hast.
Landslags aktiviteter:
Lars Sandnes kvalifiserte segfor’junior’ VM
og EM. I VM ble det seier på ippon iforste
kamp og så ett tap. 1 EM tapte harr forste
kainpen på kveling. Vi ltatlde liåpet på noe
bedre resultatet, men Lars har fått veelifull
erfaring som han kan ta med seg til neste år:
Han har ett år igjen som _junior’ og med den
utviklingen kari har hatt tror vi at Iran
greier’ å kvalfisei’e seg til neste år også.
Senior’ landslaget deltok i verdens eup
stevne US Open. Stine I_astein tok en 5.
plass etter to seire og to tap. Morten Schiøtz
fikk 7. plass etter’fii’e seiere og to tap.
Andre resultater.
NTG deltok i et stort stevne i Nederland
med godt resultat.
Stine og Morten var de eneste norske
deltakerne i Åpent Finsk Mesterskap. Stine
varit alle sine kamper ogfikk gull. Morten
Er du opptatt av at idrettsgruppa skal
fungere bedre og at medlemmene skalfå
et best mulig tilbud? Kanskje ti’engcr’ du
hjelp for åfå til dette? Da kan Idi’ettens
Studieforbund (ISF) være et verktøy du
kari dra nytte av. ISF har avdelinger’ i
samtlige fylker og er’ klare til å yte deg
service.
Store deler av norsk idrett er ennå ikke
kjent med 1SF og de tjenester de kan tilby
lag og grupper; sterkretser; idrettskr’etser’ og
sazrforbund. Alle sorn er engasjert i idrett
har’ behov for påfyll av kunnskaper: Erling
Rirneslåtten, daglig leder i ISE snakker’
engasjert om et sveert viktig element innen
idretten – utdannirtgsarbeidet.
tapte finalen mot 3. mann fr’a US Open og
fikk dermed sølv.
1 Åpent Svensk Mester’skap deltok det i år
fem utøvere. Alfredo Chinchilla, N]]K, viste
at erfaring er grill verdt ijudo selv om det
bare ble sølv i « 65 kg. Esther Myrebø fra
BK]udo kjempet segfrern til en flott bronse
medale i » 61 kg. Bente Stensrud, N]]K,
Stine og Morten tapte alle sine bronse
finaler; Totalt var’ det bra fremgang fra i
fjor; da alle de norske utøverne tapte sine
forste kainper i Sverige.
Åpne Iandslagssamlínger
Toppidrettskomiteen planlegger’ 6 åpne
larrdslagssamlinger i 1997. Det vil bli
samlinger’ i alle aktive regioner: De endelige
planer blirfastsatt ved årsskifte, men alle
de åpne samlingene konrmeri terminlisten.
Både Tr’ondelag,Vest ogyst vil bli besøkt av
landslagsirenererre sammen med
larrdslagsutoverene. I tillegg til selve
judotreningen planlegger’ vi å gjermomføre
utdanning og inforniasjonsaktiviteter: Det
vil vctre regionene som har arrsvar’ for’ å
informere om disse samlingene. Innbydelse
rned program vil bli sendt til alle klubbene i
god tidfoi’ samlingene.
Vi befinner oss i lokalene til Norges
Idr’ettsfoi’biiricl (NIF) i Ba;run1. Vi er på
besøk hos adinirristrasjorten til ISF sentralt.
Hva er’ så Idr’ettens Studiefoibuird, og hva kan
det gjarefor norsk idrett? Dette er’ det store
spørsmålet vi håper’ åfå svar på i løpet av
besoket. ISF skal were et service- og
samor’dnings~ organ for’ rnedlemnierie på
utdarmings- og voksenopplaringsområdet.
Medlernrnerre er lag, kr’ctsei’ og sterforbund.
Om du representerer en stor’ eller liten idrett
i ditt neermilje, så vil vi gjerne hjelpe, sier’
Rimeslåtten.
I 000 kurs
ISF hai’ idag en kurskatalog som rommer
1000 ulike kurs fordelt på 50 idretter: Her
finnes det kurs på alle nivåer av generell og
spesiell karakter; kan han fortelle. Her vil
idrettslag med sine grupper kunne finne
aktuelle kurs. Vi liai’ valgt å dele kursene
inn i 8 l1ovedomi’åder’.’
– Trenerkurs ~ Bygg» og arileggskur’s
– 1_eder’kur’s « Organisas_jonskurs
– Dornmer’kurs » Spesielle kurs
« Arrangor’kurs – Kur’sla:rer’kurs
ISF er i seg selv ikke noefaglig organ, legger’
Rirneslåtteri til. Det er seerforbundene som
hai’ ansvaret for innholdet i de tuserr
kur’sene. Et neert samarbeid med de ulike
idretter er’ en forutsetning om ISF skal
kunne spille en aktiv rolle i
utdariningsarbeiclet i norsk idrett.
Er utdanning viktig?
To av hans medai’beider’e, er’ Terje Stilen og
Svenn Erik Bolle, Vi spør disse om hvorfor’
utdanning er’ så viktig? I de fleste idretter
jobbes det med r’ekrntter’ing. Bolle snur litt på
problemstillingen og sier’ at barn og unge
irrdirekte stiller krav til kvalitet i den idretten
de er’ med i. Dersorrr denne idretten ikke
klarer å gi medlemmene, kall det gjerne
«kurtdene», gode opplevelser; vil de etterhvert
velge en annen idrett eller’ velge seg ut av
idretten. De blir’ «kunder» hos andre.
Nettopp utdanning av ledei’e, trenere
og andre sentrale aktorer; kan vtere
et vi rkerrriddel for’ den enkelte idrett i
å gi medlemmene et spennende og
attraktivt tilbud. Kunnskap er
nokkeleii til en bedre idrett, sier’
Svenn Erik Bulle.
Stilen følger’ opp med å presisere at
idrettens utdanning gir kompetanse.
I dagens kunnskapssainfunn er det
viktig å påpeke dette. Og Iran legger
til at utdanning gir den enkelte
rnuligliet til å utvikle seg, og i tillegg
vet vi at i mange sammenhenger’ er’
neeringslivet opptatt av den
kunnskap og erfaring mange skaffer
seg gjennom idr’etten og dens
kiirsaktivitet.
. 1 .
Finansiering
Også når’ det gjelder’finansieringen
av kursene, kari ISF veere til hjelp,
idet de kan formidle offentlig
tilskudd til gjennomføringen av
godkjente kurs. Dette betyr at
dersom dere gjennomf fører et kurs
tilpasset deres behov, vil det kunne
gis økonomisk støtte. Betingelsene
for’ åfå slik støtte, er at kurset er på
minst 12 timer og at det sainler’ minst
5 deltakere som er’ 14 år’ eller’ eldre.
De okonomislze satsene er’ kr 80,4 pr:
time med kurslcerer; men det er også
mulig å gjennomførefler’e av kursene
LIICI1 IIUCII ICIÉTCIÃ DCI gj-CII.II.UII`If.ØI'(f$
kurset som en såkalt studiering, men
da er’ satsene kr50,- pr: time. Itillegg
finnes det enkelte kurs som kari få
helt opp i kr 200,- i støtte pr: time.
Daglig leder’ Erling Rimeslåtten
forteller’ at ISF skal vaere et
servieeorgan for de som onsker å
starte opp med utdanning. Der’ det ei’
behovfor’ det skal vi kunne hjelpe til
med å tilrettelegge det praktiske som
for eksempel å skaffe lokaler og
instruktører: ISF skal, om det er’
behov for’ det, hjelpe lagene og
sterkretsene på en slik måte at
arbeidsmengden blir minst mulig i
samrnenheng med kursawiklingen.
l

NORSK I/97 NORSK I/97
.. H,
wmyøw
‘,’i .
5″/-yntü
_ ‘í 2′
.; «’-‘ . – -_. «:
~ – ~ «av
`
Bak fra venstre: Terje Stilén og Rune Fredriksen. Foran: Svenn Erik Bulle og Erling Rimeslåtten
40 000 deltakere på kurs í
l 995 – hvor mangei l 996
og I997?
Fjcrdernann på laget i ISF sentralt er Rune
Frecirilzsen. Harr holder orden på
bestillinger av materiell og statistilzlz på
den aktiviteten som til enhver tid forcgeir
over det ganske land. I 1995 ble det
gjerrrrornfort 3099 lcnrs sonr mottok
vohsenoppla’rings-rnidler: Tilsammen
samlet disse lurrsene over 40 000
deltalzere. Det er irritert fotballen vifinner
den storste leursalctivitet.
En del mindre forbund er også dylcttge til
åjå sine rrredlernrner til å hnrse seg, mens
det i andre idretter’ omtrent ililze er noen
utdanningsalztivitet. Furclopige tall i 1996
viser en nedgang i ahtiviteteu.
Bek mret
Selv og tallene på lzursalztiviteten de siste
par årene lrar vært stigende, så er
Rimeslåtten behyrnret for utvihlingerr irrnen
idrcttsutdanningen i rrorsh idrett.
Utdanning lrar ofte blitt nedprioritert,
hevder lran. Dette er en tendens som vi rnå
klare å snu, Hvis ilrlce vil idretten bli
skadelidende på alle ornråder: Derlor er
3099 lzurs og 40 000 deltaleere langt ifra noe
vi er _/`orrr<r_vd med, fordi potensialet er så
mye storre. Vi i lSF rnå derfor vtere
«valztbil=l2_ier’» og hele tiden trvlzlze på og
irrvitere til sanrarlreid med sa’r_^forbundene,
slih at disse i sirr tur sorgerfor at det irrrrerr
den enleelte sctridrett satses på hvalitet og
kvantitet innen utdarrrrirrgsarlreidtfi.
Vi samarbeider i dag godt med mange av
seerforburrdene, og vi er opptatt av åfå til en
bedre samordning av virlzsornlreten innen de
ulilze idretter: Derfor er vi igang rued et stort
arbeid innenfor idrettens eget datanettvcrh,
FIAS. Her vil det bli lagt inn irrforniasjorr
om hurs, navn på alztttelle irrstr’ttl2tor’er’ og
rnve arrrren rrvttig infnrrnasjon, Vi vil med
sa’r[or’brtrrderres hjelp splitte opp alle leurs i
rnindre enheter; eller moduler: På denne
måten han alle gå inn og hente inn de delene
de har belrov for når nye lenrs skal settes
sammen. Da slipper mange å rnåtte «finne
opp lzrnttet på n_vtt», sier’ Rimeslåtterr.
Klubbutvikling
ISF og NIF har også et spesielt tilbud
innenfor klubl1utvikling. Bolle laarrfortelle
at det finnes over 200 utdannede
lzlubbveileflere som står hlare til å lede
prosesser i små og store lzlubber: Vår
oppgave er ti sorge for frenidriften í
prosessen, hjelpe lzlubberr rned å beslzrive
dagens situasjon, finne målsetninger og
virleernidler; sarnt utarbeide en handlings-
plan. Vi synes seerjbrbtrndene i mye storre
grad bør få o_ynene opp for den muligheten
sornfinnes her; laorrlzludererBolle.
Rirneslåtten ønsker å lzornnre rned en
sluttappell til alle leserne « «Vcer ilalee redd
for ä ta hontaht med ditt regionale ISF-
laontoit Her vil du få nødvendig hjelp til å
homme igang. Det er ilalee for sent å
begvnne med utdar1ningsat’l7t’id. ISF
oppfordrer derfor alle ledere uansett idrett i
å planlegge minst et utdanningstiltalz i
1997. =jobbe med utdanning innen idretten
rnå bli en lznltnr tilsvarende det å gå på
trening. Vi venter spent på telefon fra deg»,
avslutter Erling Rirneslåttcu.
ldrettsutdanníng – noe
«bokuspokus» eller en grei
måte å jobbe på?
Stilen onslzerå gi et t-lzsempel på lrvnrdan et
httrs han gjerrrrorn/’or’es. Ulilee leurs vil stille
nlilze olrorrornishe hravforteller han, men tle
rrvutvilelede heltene til Idrettens Leclcrstige
er et av flere elesempler på lrvortlan det i
mange tilfeller er mulig å homrne gjennom
et lcnrs nterr de helt store utgiftene. Tenlz
dere et st_vre i et ltvilhen som lrelst idrettslag
ellergruppe. Styret onslaer åjoblre bedre, bli
flinkere til å rnarleedsfore laget eller gruppa
og å rekruttere n_ve rnedlernrner: De
bestemmer segfor åfursolzc å gjøre noe med
situasjonen, og leantalater sitt regionale l5F«
lmntor: Her får de opplysninger om en
leursrelzlie som heter Idrettens Lcderstige.
Kurset består av en mengde hefter; såkalte
«moduler» som de han velgefra. Dt’t er lagt
opp til at det slml brnlaes 4 timer’ på hvert
lrtjfle. De bestenrrner’ seg for ti bestille tre
ulike hefter: totalt består styret av 5
personer og totalt bestilles det 15 hefter:
I\”urset blir gjerrrrornfort uten lterer
(studiering). Stilen presenterer folgende
regnestvlzlzefor’ oss:
Utgifter til materiell:
15 hefter ti kr 40,- :h1’600,-
inntehter gjennom tilslzudd:
l2 timer a ler 50; = hr 600,»
Dette laurset (studieringen) ble gjennomfort
lrjennne hos en av stvrerncdlemrnene, og de
eneste utgiftene til dette kurset ble noen
hroner til lzaffe og lealaer: Selv onr dette bare
var et av mange hurs, sier Stilen at disse
leursene er spesielt enlzle å gjcnnonrfore og
at stofiet er lett tilgjenge- lig og tilpasset
arbeidsjormen på styremoter rundt
ornlzring.
Hvilket ernnefoler du at dere bor «laurses i»?
«I bilen lrjem fra motet med ISF kommer
jeg til år tenke på rnin rolle som
lotbnlltrenel’ for småguttelnget i mitt
lrjernlige idrettslag. Kanskje dette kunne
være noe  tenke på for oss også? jeg
hcsternmer meg for allerede i morgen å
ringe Lle andre trencrnc i klubben for â
lorsoke  lå elem med på et
nluivitctsleclerkurs. På den måten kan ISF
få lov âjobbe litt for meg også…
Av Henrilz Aasbo

Juonsrc T 1/97 | »
Junior-NM l996
30. november – T. desember i Sundnes
0 Klasse Damer -56 kg
i. Nina Schreiider, Stavanger JK
2. Nina Braendhagen, Sarpsborg JK
3. Linn Schreüder, Stavanger JK
3. Tone Loge Hauge, Haugaland JK
0 Klasse Damer -66 kg
l. Katrine Raaen, NJJK
2. Elisabeth Simonsen, Sandefiord JK
3. Eva Skeie, Oslo JK
0 Klasse Herrer -55 kg
l.Torbiørn Sele, Ippon JK
2. Per Jarle Hjellum, JK Flora T&IF
3. Morten Heiberg, Sofiemyr JK
3. Lars Vissmark, Oslo JK
0 Klasse Herrer -60 kg
l. Daniel Eriksen, Drammen JK
2. Andreas Hansen, Sofiemyr JK
3. Kietil Undal, Stavanger JK
3, Andreas Nordeide, Larvik JK
5. Øyvind Dæhlin, Ippon JK
5. Ole P. Wikene, Oslo JK
0 Klasse Herrer -65 kg
l. Rune Jensen, Krokstad JK
2. Kristoffer Halmøy, NJJK
3. Jarle Ladstein, Finnøy JK
3. Stig Dalva, Stavanger JK
5. Andreas Strand, Oslo JK
5. Sverre Kvalvik, Stavanger JK
0 Klasse Herrer -71 kg
i. Eirik Agren, BK-iudo
2. Endre Frey, Kristiansund JK
3. Tonny Holte, Krokstad JK
3, Biarn Gunnar Eliassen, Ippon JK
5. Audun Furunes, Steinkier JK
5. Martin Thiblin, Ippon JK
0 Klasse Herrer -78 kg
l. Kristian M. Norheim, Krokstad JK
2. Lars Fr. Stople, Sarpsborg JK
3. Stian Larsen, Konnerud IL- iudo
3. Kim Andersen, Bodø JK
0 Uollisiell Klasse Damer -48 kg
l.May Linn Andersen, Fredrikstad JK
2. Linn Stamnes, Fredrikstad JK
0 Uoffisíelle premier
Raskeste Ippon: _
Vidar Føll, Kolstad Judo pA 3 sekunder.
Stevnets uheldigste:
Vidar Lyngmo, Krrikerøy JK.
Han var fioàrets norgesmester og ble slütt ut i
første kamp.
Stevnets humarspreder:
Stavanger iudoklubb for godt humør og
pågangsmot tross forbundets store bot på 3000,-
Dommereksamen
Under NM-Junior i Sandnes gikk følgende personer opp til, og bestod, en
høyere doinnierlisens.
A-lisens: Esther Myrebøe, BK-Judo, Svein Gårdso, Sandefjord JK
B-lisens: Rune Farstad, OsloJK, Jostein Skjold, Haugaland JK,
Arild i\/laka, Sandnes JK.
NorskJudo gratulerer og ser frem til nye dommere på nasjonale stevner.
Side
8
| Nonsk I/97 |
Senior -NM T997
5. – 6. april i Trondheim
0 Kongepokal Damer:
May Linn Hystad, NJJK
0 Kongepokal Herrer:
Geir Aage Jakobsen, Asker JK
0 Klasse Damer -56 kg
T. May Linn Hystad, NJJK
2. Birgitte Ursin, BK-Judo
3. Sylvia Lindøe, Haugaland JK
3. Nina lirændhagen, Sarpsborg JK
0 Klasse Damer -61 kg
l. Nina Schreuder, Stavanger JK
2. Hege lgeland, Bardal JK
3. Cecilie Lille, Alta JK
3. Vibeke Sæther, Kristiansund JK
0 Klasse Damer -66 kg
l. Bente Stensrud, NJJK
2. Liv R. Dalen, Trondheim JK
3. Line Jonassen, Stavanger JK
0 Klasse Damer +72 kg
i. Eva Standal, Asker JK
2. Solrunn Kvamen, Førde JK
3. Liv Svendsø, OSI
3. Ann Helen Tygseth, Sofiemyr JK
0 Klasse Åpen Damer
i. Bente Stensrud, NJJK
2. Vibeke Sæther, Kristiansund JK
3. Aline Martinsen, BK-Judo
3. Therese Winger, NJJK
0 Klasse Herrer -60 kg
l. Knut Horefallet, Sarpsborg JK
2. Daniel Eriksen, Drammen JK
3. Kietil Undal, Stavanger JK
3. Tom Andersen, Hurdal JK
0 Klasse Herrer -65 kg
l. Alfredo Chinchilla, NJJK
2. Jarle Ladstein, Finnøy JK
3. Jon Sommervold, Ippon JK
3. Tom larsen, Sofiemyr JK
0 Klasse Herrer -7] kg
l, Alexander Aamodt, lppon JK
2. Jørn T. Krekling, Steinkier JK
3. Morten Kompen, NJJK
3. Bjørn Eliassen, Ippon JK
0 Klasse Herrer -78 kg
l. Geir Aage Jakobsen, Asker JK
2. Richard Knebel, AVHI
3. K. M. Norheim, Krokstad JK
3. Th. Kristiansen, NJJK
0 Klasse Herrer -86 kg
l. Olav Aase, Ippon JK
2. B. A. Hultengren, Sarpsborg JK
3. Jan Helge Karlsen, Sandnes JK
3. Arnstein Brekke, Haugaland JK
0 Klasse Herrer -95 kg
l. Steffen Pedersen, Bergen JK
2. Thomas Hansen, Bodø JK
3. Odd S. Helle, Trondheim JK
3. Stig Atle Frey, NJJK
0 Klasse Herrer +95 kg
i. Rolf Pettersen, IL Stülkameratene
2. Johnny Roaldseth, Trondheim JK
3. Morten R. Olsen, Fredrikstad JK
3. Egil Kvåle, Levanger JK
0 Klasse Herrer Åpen
l, Geir Aage Jacobsen, Asker JK
2. Stig Atle Frey, NJJK
3. Jan Helge Karlsen, Sandnes JK
3. Svein Hagen, Rykkin JK

| Nonsk I/97 | S
Svartiscup -97 (NC)
Norgescup 22. februar í Mo i Rana
0 Klasse Damer -66 kg U Klasse Herrer Åpen
I. Edny Beate Karlsen, Harstad JK
2. Hege Igeland, Bardal JK
3. Kristin Nymann, Steinkjer JK
4. Borghild Holtedal, Steinkjer JK
° Klasse Damer +66 kg
I. Line Jonassen, Stavanger JK
2. Grete Nilsen, Steinkjer JK
3. Lillian Larsen, IL Stålkameratene
I Klasse Herrer -71 kg
I. Jan Robert Kristensen, Stavanger JK
2. Henrik Trønsdal, IL Stålkameratene
3. Audun Furunes, Steinkjer JK
3. Torbjørn Aspvik, IL Stålkameratene
S. Torgeir Haiem, Trondheim JK
5. Helge Juul, Steinkjer JK
0 Klasse Herrer -78 kg
I. Rune Togersen, Trondheim JK
2. Ronald Guttormsen, Trondheim JK
3. Richard Knebel, AVHI Judo
3. Kjetil Vaag, IL Stålkameratene
5. Peter Berg Olsen, Bardal JK
S. Ståle Gyth, Bardal JK
0 Klasse Herrer -86 kg
I. Jan Helge Karlsen, Sandnes JK
2. Jonny F. Johansen, Florø TIL-Judo
3. Jim Frode Hansen, IL Stålkameratene
4. Knut teigen, Bardal JK
0 Klasse Herrer +86 kg
I. Rolf Pettersen, IL Stålkameratene
2. Thomas Hansen, Bodø JK
3. Christian Taldnes, Levanger JK
4. Magne Haugstad, Steinkjer JK
5. Tore Vegar Sørum, Brummundal JK
I. Jan Helge Karlsen, Sandnes JK
2. Richard Knebel, AVHI Judo
3. Knut teigen, Bardal JK
3. Rolf Pettersen, IL Stålkameratene
5. Ken Ove Larsen
5. Rune Tøgersen, Trondheim JK
0 Klasser for ungdom (ikke NC)
Jenter -56 kg
I. Hildegun Hoel, Harstad JK
2. Stina Reinfjell, Bardal JK
3. Benedicte Fikseaunet, Steinkjer JK
Jenter -66 kg
I. Hege Igeland, Bardal JK
2. Silje Volden Rostad, Levanger JK
3. Linda Fagerli, Harstad JK
Gutter -41 kg
I. Stian Andersen, IL Stålkameratene
2. Odd Ragnar Stangnes, Harstad JK
3. Ken Roger Ertsås, Steinkjer JK
Gutter -45 kg
I. Joakim Lindseth, Bardal JK
2. Eskil Klausen, Harstad JK
3. Eirik Langfors, Bardal JK
Gutter -50 kg
I. Magnus Ross, Steinkjær JK
2. Ørjan Bjarnmyr, IL Stålkameratene
3. Torkel Guttormsen, Harstad JK
3. Gabriel Fikseaunet, Steinkjer JK
Gutter -55 kg
I. Henning Fjellheim, IL Stålkameratene
2. Tor Erik Pedersen, Harstad JK
3. Svein Tore Ertsås, Steinkjer JK
Gutter -65 kg
I. Ken Ove Lauritsen, Bardal JK
2. Ivan M. Kristiansen, Levanger JK
3. Jarle Oddvang, IL Stålkameratene
Gutter -78 kg
I. Hans Kr. Munkeby, Bodø JK
2. Robert Lund, LevangerJK
3. Eirik Lein Strand, Levanger JK
| Nonsk I/97 |
Vestkystcup -97 (NC)
Norgescup IS. mars i Bergen
0 Klasse Damer +61 kg
I. Esther Myrebøe, BK-Judo
2. Solrunn Irene Kvammen, Førde JK
3. Helene Breivik, BSI
0 Klasse Herrer -65 kg
I. Kjetil Undol, Stavanger JK
2. Sverre Kvalvik, Stavanger JK
3. Jarle Ladstein, Finnøy JK
0 Klasse Herrer `-7I kg
I. Morten Schiøtz, NJJK
2. Tore Ranstad, Bergen JK
3. Stig Dalva, Stavanger JK
3. Steinar 0. Løkkebø, Florø TIL-Judogruppa
0 Klasse Herrer -78 kg
I. Morten Kompen, NJJK
2. Jørn Terje Krekling, Steinkjer JK
3. Øyvind Halskau, BSI
3. Rolf Hjertaker, Bergen JK
I Klasse Herrer +78 kg .
I.Jan Helge Karlsen, Sandnes JK
2. Jonny F. Johansen, Florø TIL-Judo
3. Jim Frode Hansen, IL Stålkameratene
4. Knut Teigen, Bardal JK
0 Klasse Herrer +36 kg
I. Steffen Krogh Pedersen, Bergen JK
2. Jon Helge Karlsen, Sandnes JK
3. Tore Eikanger, BSI
3. Rolf Pettersen, IL Stålkameratene
0 Klasser for ungdom (ikke NC)
Jenter +61 kg
T. Solrunn Irene Kvammen, Førde JK
2. Ragnhild Tveita, Judo Club Stord
Gutter -55 kg
I. Ørjan Bjørnmyr, IL Stålkameratene
2. Paal Kevin Donovan, Bergen JK
3. Håkon Garfors, Førde JK
Gutter -65 kg
I. Torbjørn Åspvik, IL Stålkameratene
2. Win Zwinkels, Judo (Iub Stord
3. Jarle Oddvang, IL Stålkameratene
3. Robert Tender, Sotra JK
Gutter +71 kg
I. Thomas Austestad, Judo Club Stord
2. Tim (ata Netland, Judo (Iub Stord
3. Joar Andre Friberg, Førde JK
Å|>e_n
I. Torbjrn Åspvik, IL Stålkameratene
2. Ørjan Bjørnmyr, IL Stålkameratene
3. Tim (ata Netland, Judo Elub Stord
Andre stevner, Norgescuprankíng, terminliste.
E5AB«Cup for ban og ungdom ble arrangert i Larvik den 8/3 -97, og
Vårspretten for barn og ungdom i Oslo JS/3 -97.
Vi har bare mottatt stevnerapporter og ingen resultatlister fra disse stevnene
Norgescupen blir ajourført av Statistikk komiteen og vil bli tatt inn i neste
utgave av Norsk Judo.
Terminlisten er fremdeles en del mangelfull, slik at vi lier vil vise til
internett sidene til NJF, EJU og UE Se artikkel foran i bladet.
I neste utgave, med utgivelse uke 23, vil vi lia en komplett terminliste.

Norsk Judo, nr 1 – 1996

Norsk Judo, nr 1 – 1996 – mai, Redaktør Siw Ulvehøj
Bra NM og Nordisk
April ble en hektisk
måned i judosammenheng.
Både NM og
Nordisk ble avviklet i
løpet av 14. dager,
det ene som direkte
uttak til det andre.
Storfavoritt i 71 kilosklassen
Alexander Aamodt fikk bite i
gresset tidlig under NM i
Trondheim. Dette til tross for,
eller kansje på grunn av, at
han fikk full TV-dekning på
sin prestasjon.
Det var unggutten
Thomas Johannessen fra
Bergen som festet et solid
holdgrep. Thomas måtte
imidlertid nøye seg med å
vinne over storfavoritten, det
ble ingen medalje på ham.
Vant kongepokalen gjorde
Alfredo Chinchilla, med Stig
Traavik som finalemotstander.
Begge kommer fra NJJK,
klubben som dominerte årets
NM med hele 7 medaljer (fire
til duoen Traavik/ Chinchilla).
Stig «tok igjen» for tapet av
kongepokalen da han vant
åpen klasse,med ..finaleseier
over Ippons Olav Ase.
Kongepokalen på damesiden
ble ogå vunnet av en «veteran»,
nemlig Askers Liv
Bue.
Lovende
Av unge og lovende utøvere,
nevner vi Lailyn Pope,
Karasjok, som tross sin alder
(17 år), vekt og størrelse tok
en tredjeplass i åpen klasse. I
tillegg ble det bronse i egen
vektklasse, under 52 kilo.
Mye eldre enn Lailyn er
ikke Stine Lastein fra Sandefjord,
som sikret seg to NMgull
i Trondheim. Både i
under 66 kilo og i åpen klasse.
Morten Schiøtz gjorde det
også bra i sin «nye» vektklasse
(under 71 kilo) for sin
«nye» klubb (NJJK). Det ble
bronse, men han trenger «mer
kjøtt på beina» som han sier
selv. Han var ikke magrere
enn at det ble 5. plass i åpen
klasse også!
Bård Are Hultengren,
Sarpsborg er tilbake etter flere
års sykdom. Det slo han klart
og tydelig fast gjennom å
vinne 86-kilos klassen i
Trondheim.
Nordisk
I Nordisk Mesterskap på
Konnerud ble det hele tre
Norske vinnere.
Lailyn Pope, Stine Lastein
og Jon Sommervold (Ippon)
kan alle kalle seg Nordiske
mestere. Gratulerer!
I tillegg til dette var det
hele seks norske sølvmedaljører
i Nordisk.
Mest imponerte kansje
Johnny Roaldseth fra Trondheim
som tok seg helt til finalen
i åpen klasse i Nordisk.
Her gjorde han et tappert forsøk
på å kaste den massive
motstanderen Vernahro Torleifsson
fra Island.
Det lykkedes nesten, men
gav dessverre Islendingen
mulighet til å komme inn i
holdegrep . Det ble sølv til
Johnny.
Andre sølvmedaljører var
Bård Are Hultengren, Sarpsborg(-
86 ), Mor.~en Schiøtz,
NJJK(-71), Geir Age Jacobsen,
Asker(-78), Linda Danielsen,
Kolstad(-48) og Bjørn Lauritsen,
Sarpsborg(-65).
Norsk Judo 1
2
1995-et
hektisk år
Vi klarte våre to hovedmålsettinger;
å
beholde toppidrettsutøverene
som har satset,
og vi har fått kontroll
over økonomien. Vi er
gjeldfrie ovenfor NIF,
men har fortsatt et akkumulert
underskudd
på kr . 126.234. Med
fortsatt stram økonomistyring
skal det bort i
1996.
Organisasjonen begynner
å ta form,
og komiteene vil være
mer aktive enn i omorganiseringsåret
1995.
Toppidretten har blitt
betydelig bedre strukturert,
nå vet alle hvilke
krav som stilles for å
komme på landslagene.
Støtteapparatet er også
nesten helt på plass.
Med stram økonomi,
smakte 9. plassen i
VM til Alexander
Aamodt meget godt.
Dette er blitt lagt merke
til i NIF. Det har blitt
sving i administrasjonen
også. De fleste av dere
har vel lært Valentina å
kjenne, og hun er ikke å
spøke med! Jeg vil også
trekke frem styremedlemmene
som gratis har
lagt ned et betydelig arbeid
det siste året. ludo Norge skal være
klar over at det er arei
dsgi vere som intetanende
indirekte har
vært sponsorer for
norsk judo for sekssifrede
beløp! 1996 blir et
spennende år, det er
mye å ta fatt i, men jeg
håper alle drar i samme
retning. Ledermøtet i
Trondheim den 12.
april, er et «must» for de
som har noen målsetting
med klubbene sine.
ERIK Ono JACOBSEN
PRESIDENT
Norsk Judo
En dommers
hverdag:
-Jeg blåse, i hva dem
sier. DET skal ut av
~ matta før neste kamp
starter!
ILL: JOKES IN JUDO
Den største utfordringen
Jeg har dømt i A-tournament
og EM sr. og
jr. I alle disse stevnene
er du på tå hev
med full konsentrasjon.
Lenge har jeg
hørt at Paris det er
stevnet som med
rette kalles lille VM.
Så etter en del oppvarmingsstevner
rundt om i Europa
følte jeg meg klar. Som reisefølge
og kjentmann (kan noen
ord fransk også), hadde jeg
Thor Kirkesæther.
Stevnet gikk over 3 dager.
Norge hadde 2 deltagere som
dessverre bare fikk 1 kamp
hver. Det var ca. 450 deltagere
fordelt på 60 nasjoner .
Frankrike stilte med 4 deltagere
i hver vektklasse.
Vi var 55 dommer fordelt
på 3 matter, hvilket betyr en
gang på matta pr. time som
mattedommer og 2 som kantdommer.
Rulle på rulle
Hele fredagen var jeg temmelig
nervøs. Selv om det ikke
syntes, så lå nervene 10 cm på
utsiden av kroppen. Åpningskampen
var bare rulle på
rulle. Det ble Han-suko make.
Ingen perfekt start!
Lørdag
Jeg var i hallen over 1 time før
lørdagens kampstart. Det var
kjempekøer for å komme inn.
Kampstart kl. 10. Tjue minutter
senere var det over 6000
tilskuere i hallen. Gjett om det
ble trøkk! Hver gang jeg skulle
dømme så var det selvfølgelig
en franskmann / kvinne.
Dummer du deg ut da så
blir det pipekonsert, og når
6000 franskmenn piper så reiser
nakkehårene seg på en
stakkars nordmann … Han ønsker
seg egentlig hjem da, til
et lite lokalt stevne.
Håpte på bronsefinale
Å dømme som mattedommer
i en finale i Paris henger høyt.
Jeg hadde ingen forhåpninger
om og få være med på noen
finale, kansje en bronsefinale,
hvis jeg var heldig. Kunne jo
egentlig tenke meg bare sitte
og se på finalene og heller
dømme ifra sidelinja. Det er jo
så mye enklere. (Noen som
kjenner seg igjen?) Men så
kom mitt dommernummer
opp på tavla i en finale -som
mattedommer!- Oj dette blir
festlig, tenkte jeg.
Det var tungvektsfinalen.
Japaneren kommer inn, men
hvor er motstanderen? Han
trakk seg p.g.a. skade. Dette
var lett match, tenkte jeg.
Applaus til japaneren (eller
var det til meg for god dømming?)
Jeg var klar til å forlate
matta da vi ble holdt igjen.
Jeg skulle dømme kveldens
siste kamp: finalen i -66 kvinn
er mellom Frankrike og
Tyskland.
Må lære fransk
Rakk helt enkelt ikke å bli
nervøs. Kampen gikk rimlig
greit. Frankrike ledet hele
kampen, men på slutten ble
det hektisk når 6000 teller ned
sekundene på fransk . Ikke
skjønner jeg fransk, og det var
helt umulig å høre klokka for
kampslutt. Franskmennene
sluttet å telle og gikk over til
ren hyling. Jeg overlevde. Om
jeg gjorde noen feil? Helt sikkert,
men de snakker vi ikke
om. Skal dere reise ut noen
gang for og se på judo, så reis
til Paris. Det er topp underholdning.
• PER ARNE GRIME
Rapport fra TUK
Nye TUK startet sin virksomhet
med å arrangere samling/
kurs for trenere på tre
ulike steder i landet.
Samlingene skulle i utgangspunktet
ha samme innehold,
men viste seg å bli helt
ulike i Trondheim,
Fredrikstad og Bodø.
Deltagerne var i ulik alder og på ulike
nivåer, fra 4 kyu til 5 dan. Omtrent 80
trenere fra hele landet deltok på kursene.
Meningen var å tilpasse kurset
etter deltagernes behov. Kurset startet
derfor med spørsmål om hvor de største
problemene lå. På landsbasis viste
det seg å være svært stor forskjell hva
man anså for å være problemer.
Spørsmålene varierte fra rent judofaglige
– hva mangler i min tai otoshi eller
hvordan lærer jeg ut sasae tsuri til nybegynnere
– til mer trenerpraktiske –
hvordan kan jeg med godt resultat ha
utøvere gradert fra gult til sort og i alderen
12 til 40 år samtidig på matten?
Andre spørsmål som ble tatt opp
var utfordringene omkring damejudo:
hvorfor er så få damer med, hvorfor
slutter så mange, er det virkelig forskjell
på damer og herrer, osv.
Totalt mener TUK at det har vært
utrolig interessante kurser. Alle fikk
svar på noen spørsmål og noen nye
ideer med seg hjem, også TUK.
Den nye trenerutdannelsen
Nå har TUK fått et godt bilde på utdannelsebehovet
i landet. Generelt
mangler det spesialkunnskaper i judo,
altså først og fremst metodikk. Som
andreprioritering kommer pedagogikk
og psykologi.
Høringsnotater om den nye trenerutdannelsen
har kommet inn, utvurdering
er gjort og forslag til ny utdannelse
er levert forbundet. Forslaget er at
den nye utdannelsen skal hete det
samme som før, Trener 1-3. I tillegg
finnes det et hjelpeinstruktørkurs i
Viking Camp 1995
bunn. Dette er først og fremst beregnet
på yngre judokas som skal lære av rutinerte
trenere. det finnes også noen
spesialkurser: Toppidrettstrener,
Dametrener (for mannlige og kvinnlige
trenere), Barnetrener og
Handikappjudo. Den nye utdannelsen
er inndelt i moduler, og for dem som
gjerne vil friske opp sin gamle lisens,
finnes det muligheter til å ta delkurser.
I Trener 1 finner man metodikk,
altså hvordan treneren lærer ut hverr
enkelt judoteknikk, samt judopedagogikk
og allmenn psykologi.
Judohistorikk kommer til å være en
del av trenerutdannelsen.
Nærmste fremtidsplaner
Etter godkjenning fra Forbundet, starter
Trener 1 og Metodikklærerkurs. I
juni kommer et Nordisk Trenerseminar
med den Hollandske landslagstreneren
Willem Visser. Det er et
seminar beregnet på alle trenere i
klubbene, og tar for seg «judo from
basic to top» . Seminarspråket er engelsk,
klubbene har fått invitasjon på
eget ark.
I fremtiden er det bare Metodikklærere
som får undervise på Trener 1-
3-kursene, mens nye Trener 1 får
holde kurs for hjelpetrenere. Kursene
«Trener 1» og «Metodikklærer» kommer
å holdes på minst 3 steder i Norge
i første omgang, gjerne flere. Klubber,
kretser og regioner som er interesserte
i å arrangere kurs, bes melde fra om
dette til TUK så snart som mulig. Jo
fortere utdannelsen kommer igang, jo
bedre.
Vi trenger Metodikklærere
TUK vil ha interesseanmeldning fra
alle som vil bli Metodikklærere. Husk
at det i regionerne finnes dangraderte
judokas som ikke er aktive og som
godt kunde tenke seg å bli med igjen.
Spør dem! Melding til TUK snarest
mulig. De som allerede har meldt interesse
behøver ikke å gjøre det igjen,
de vil bli kontaktet.
• GEORG SALKOVITS
Sommerens internasjonale treningsleir, Viking ·camp på
Kongsberg går av stabelen 2-7 juli. Leiren er beregnet på
ungdom mellom 10 og 18 år.
-Deue er en treningsleir med høy kvalitet på trenerne, flere engelske topptrenere
stiller opp, det samme gjør Svein Gårdsø og Sven -Ove Johansen fra Norge.
Jeg prøver også å få en avtale med en svensk trener, sier leirsjef Jon Brattelid.
Han legger til at leirens fremtid er helt avhengig av at norske påmeldinger.
-Det er vanskelig å få hit utlendinger hvis de norske uteblir, sier han.
• Lisens (nok en gang!!) Pr. 23.02.d.å.
har vi fått inn 1.550 lisenser av totalt
ca. 4 .500 medlemmer. Gyldig judo·
pass og lisens skal også forevises på
trening. Er dere klar over det, folkens?
Gjøres dette ? Eller forstår jeg
det dit hen at dere bare deltar i stevner
og ikke på treninger i klubben?
Betal nå!
• Å motta og arkivere innbetalte lisenser
har vært en selsom fornøyelse og
en arbeidskrevende oppgave. Jeg skal
kort oppsummere de forskjellige typer
lisenser jeg har mottatt:
1 . Totalt blanke lisensblanketter, kun kvittert med
kr. 200,·/ kr. 100,-.
2. Lisensblanketter kun påskrevet/stemplet klubbnavn.
3 . Lisensblanketter uten klubbnavn (ca. 50%) . (Da
jeg ikke er i stand til å finne vedkommendes
klubb, er disse arkivert i egen mappe, alfabetisk).
4. Bruk av gamle lisensblanketter med gamle takster.
• Dette har resultert i mye og unødig
ekstraarbeide for meg.
• Medlemslister: Bare et fåtall av klubbene
har etterkommet anmodningen
fra forbundskontoret om å sende inn
medlemslister. Disse listene har en
toveismisjon:
1. Klubben får listen tilbake fra meg med notat om
hvem som har betalt lisens. (Klubbleder er pliktig
til å føre klubblister!!)
2. Jeg får luket ut en god del av alle de kryptiske lisensinnbetalingene.
3. Betalt lisens, men ikke kontingent til klubben.
• Stevner/resultater (nok en gang)
Innrapportering til Norges Idrettsforbund.
Jeg mottar ytterst få resultatlister.
Dette igjen gjør det umulig
for meg å besvare skjemaveldet fra
NIF som skal vite alt om alle ting, det
være seg konkurranseidretten sentralt,
regionalt og lokalt særskilte tiltak
i skolen – alle skoleslag. Gjelder
alle alderstrinn. Vær snille å hjelpe
meg med dette.
• NIF sliper sparekniven betraktelig.
Dersom vi som et lite særforbund i tillegg
ikke kan fremvise resultater og
aktiviteter, taler dette overhode ikke
vår sak.
Vi snakkes!!
VENNLIG HILSEN
V ALENTINA
Norsk Judo 3
Norsk Judo
NJFpå
Internett
For dere som har adgang
til Internett,
kommer det etter
hvert til å bli lettere å
få informasjon fra judoforbundet.
Info-komiteens nye medlem,
Arild Maka fra Rogaland, har
nemlig påtatt seg å lage en
egne hjemmesider for Norges
Judoforbund. Dette er også et
krav fra !JF. (International
Judo Federation).
Som alle andre i judoverden,
har Arild full jobb, noe
som gjør at prosjektet kan ta
litt tid. Men etter sommeren
burde det være mulig å finne
forbundet på WWW.
Et organ for Norges Judoforbund
adresse: Hauger skolevei1, 1351 Rud.
Tel.67 15 46 00, fax:67 15 46 57
Ansvarlig for innhold og lay-out: Siw Ulvehøj
I første omgang forsøker
vi å legge ut generell informasjon.
Ambisjonen er at konkurransereglement,
dommerregler,
oversikt over klubber
og klubbledere og terminlista
skal komme ut.
Arild er selvfølgelig avhengig
av alle klubbers hjelp
for å få til dette. Tilbakemeldinger
om hva klubbene_
mener bør være med på
våre egne sider, samt hvor
mange som egentlig har mulighet
til å lese dem rundt i
Norge, mottas med takk.
Priser til Svein Gårdsø
Det er selvfølgelig minst
like viktig for oss å få vi te
hvor mange klubber som absolutt
ikke får ut denne typen
av informasjon. Send oss et
brev med synspunkter.
Han har jobbet utrettelig
for judoen i over
20 år. Nå har Vestfolds
idrettsverden endelig
oppdaget det.
Sandefjord Kommune viste at
de satte pris på Svein Gårdsøs
arbeid blandt barn og ungdom
og hans egne innsatser
på judomatten, da de gav
RelaMøren liar ørlel
Du har nå i hendene
en lenge etterlyst utgave
av judoinfo. Jeg
vet at dere behøver informasjon,
det gjør jeg
også.
Så lenge jeg må jage rundt
etter dere for å få vite hva
som skjer i judo-Norge, kommer
det til å bli langt mellom
infoene.
Å lage et info i tillegg til
4 Norsk Judo
full jobb, er overkommelig
hvis man har stoffet klart. I
motsatt tilfelle er det omtrent
en halvtidsstilling, som jeg
ikke har til disposisjon.
Jeg ber derfor nok en gang
om hjelp: Skriv noen ord, legg
det helst på en diskett i et eller
annet Word-format. Bilder
kan brukes, alle typer, men
helst ikke dias. De få som har
bidratt denne gangen har kansje
fått uforholdsmessig mye
på trykk. Det kan lett unngås i
ham Sandefjord Kommunes
idrettspris i 1992.
I år var det Vestfold
Idrettskrets sin tur til å vise
hvor mye pris de setter på
Sveins arbeid. Dette viste de
gjennom å gi ham «Fair Play»
prisen for 1995.
– «Fair Play» prisen skal
fokusere på den eller de som
viser blandt annet god sports·
ånd og positive holdninger, sa
kretsens leder Aage Sletsjøe
fremtiden, gJennom at flere le·
verer mer stoff til meg!
Send inn deres bidrag til
Judoforbundet, eller til meg
privat. Jeg treffes på telefon 22
96 70 67 på dagtid. Om noen
kan tenke seg å levere litt mer
«fast» til Norsk Judo, så er det
kjempefint. Ring så gjør vi en
avtale. Det er flott om vi kan
få stoff fra flere steder i Jan·
det.
Dag Inge Opsetmoen har
litt av det samme problemet
da han delte ut prisen. Blandt
16 kandidater hadde komiteen
ingen problemer med å
velge Svein Gårdsø til vinner.
-I 20 år har han vært en
eminent trener og instruktør.
Ikke minst er hans arbeid
blandt barn og ungdom vektlagt,
sa Sletsjøe.
Svein utaler til Sandefjords
Blad at desse to prisene
er det største judoen har gitt
ham så langt.
som jeg har. Hvis han skal få
laget terminlister, må dere gi
ham beskjed om arrangementer
i god tid!
Det gjelder også kurser og
seminarer. Jo mer som står i
terminlisten, jo bedre er det,
eller?
Om vi samarbeider, skal
vi nok få dette til å fungere.
Takk for hjelpen så langt, og
velkommen med mer!
• Siw ULVEHØJ

Norsk Judo nr 1 – 1995

NORSK JUDO
NR 1 DESEMBER 1995

Ny
S.dan
Per-Arne Grime fra Oslo
judoklubb har fått godkjent
sin gradering til 5. dan.
Han er den fjerde i Norge
som får denne graden. Fra
før er Henrik Lundh (som
grunnla judo i Norge), Dag
Hodne, NJJK og Terje
Gunnerud, Ski Judoklubb
gradert til 5. dan.
Nye
A·lisenser
På Junior-NM i Kristiansund
var det også test til
Dommer A-lisenser.
Sven-Ove Johansen,
Konnerud, Charles Andrianjafintrimo,
Volda og Siw
Ulvehøj, Sarpsborg bestod
alle testen.
Nye
trenere
Teknisk Komite i Rogaland
Judokrets har avholdt eksamen
for trener l. av tolv
kandidater var det 9 som
klarte kravene og har fått
en ny lisens.
De nye trenerne er:
Sylvia Marie Lindøe, Arild
Maka, Egil Berersen,Jan
Helge Karlsen, Brede
Fladen, Arnstein Brekke,
Jostein Skjold, Asbjørn Lie
og Leif Ove Voster.
Junior-NM
i Kristiansund
Rune Jensen fra
Krokstad og Lailyn
Pope fra Alta vant stilprisene
i årets Junior –
NM i Kristiansund.
Stilpris skulle nesten arrangørklubben
hatt også. Til tross
for få personer å fordele ansvar
og arbeid på, hadde de
langt på vei lykkes med å få
til et stilfullt stevne som deltagerne
kommer til å huske
lenge. At ambisjonsnivået
kansje lå litt høyt, er egentlig
bare positivt.
Hele 97 deltagere individuelt
og seks lag stilte på
matta. Av lagene var det to
jentelag. ( to mer enn i fjor)
Neste år blir det kansje offisielt
NM for juniorlag også på
damesiden?
Damer-48:
1. Linda Danielsen, Kolstad
2. Tina Klubben Sandnes
3 . Kristina Brænne, Ålesund
Damer-52:
1. Lailyn Pope, Karasjok
2. Vibeke Røvik, Sarpsborg
3. AnnMagritt Knutsen, Stavanger
Damer-56:
1. May Linn Hystad, NJJK
2. Nina Scruder, Stavanger
3. Maria Torvund, Skien
Damer-61:
1. Cecilie Lille, Alta
2. Vibeke Sæther, Kristiansund
3. Siv Strømmen, Trondheim
3 . Ingrid Landmark, Trondheim
Damer-66:
1. Kathrine Raaen, Konnerud
2. Eva Marit Skeie, Oslo
3. Elisabeth Hansen, Skien
3. Alette Bade, Steinkjer
Herrer -55:
1. Daniel Eriksen, Drammen
2. Pål Singsø. Kristiansund
3. Vidar Føll, Kolstad
3. Torbjørn Sele, lppon
Herrer:
1. lppon
2. Rogaland
3. Østfold
Herrer -60:
1. Martin Thiblin, lppon
2. Kjetil Undal, Stavanger
3. Tommy Eriksen, Kråkerøy
3 . Stian Solli, Stålkameratene
Herrer -65:
1. Tomas Johansen, Bergen
2. Rune Jensen, Krokstad
3. Torfinn Stave, Skien
3. Mads Kongshaug, lppon
Herrer -71:
1. Trond Gubberud, lppon
2. Leif Ove Vaste,. Strand
3 . Jon Erik Prytz, Haugaland
3 . Morten Kompen, NJJK
Herrer -78:
1. Kristian M Nordheim, Krokstad
2. Lars F Staple, Sarpsborg
3 . Roger Walker, Sandnes
3 . Gisle Utgården, Skien
Herrer -86:
1. Egil Bergersen, Haugaland
2. Jan M Faksvåg, Kristiansund
3 . Odd Sigurd Helle, Trondheim
3. Anders Didriksen, Bergen
Damer (Uoffisiellt):
1 . Møre og Romsdal
2. Rogaland
Imponerende av Alex
Alexander Aamodt fra
lppon Judoklubb har
oppnådd det beste resultat
noen norsk senior
herreutøver noengang
har oppnådd,
da han fikk 9. plass
årets VM.
Alexander utgjør for tid en
halvparten av seniorlandslaget
vårt, og gjorde virkelig en
innsats det står respekt av i
Tokyo-VM. Han vant tre av
sine fem kamper i klassen
under 65 kilo, og slo blant
annet årets sølvmedaljør fra
EM. I kvartfinalen tapte han
for Ungarns OL-sølvmedaljør.
7. plass i VM ville automatisk
gitt OL de]tagelse.
Olav Ase var også med i
VM i klassen under 78 kilo,
men han tapte sin første kamp
Norsk Judo 1
Presidenten
har ordet
Samtidig med VM ble
det holdt en international
kongress, hvor bl.a.
annet det ble valgt ny president
i den internasjonale
Judo Føderasjon (IJF). Ny
president ble valgt Y.S.
Park fra Sør-Korea, som
vant over barnebarnet til
Jigoro Kano, Yukimitsu
Kano.
At en sørkoreaner slo
en japaner på hjemmebane
i judoens hjemland,
var en kjempesensasjon
og et gedigent prestisjenederlag.
Y.S. Park har en klar
målsetting med utviklingen
av judo internasjonalt,
og han har allerede
sponset 1 million dollar fra
eget firmafor utvikling av
international judo. Pengene
skal fordeles gjennom
de kontinentale unionene,
for oss (EJU). Hva som
eventuelt tilfaller Norges
Judoforbund er for tidlig å
si.
Det er NJF’s styre klare
oppfatning at når vår
målsetting er å få gode internasjonale
u tøvere,er
dette også avhengig av at
vi utvikler gode internasjonale
dommere, og at vi
tar del i de politiske beslutningene.
Dette medfører at vi må
sende utøvere, dommere
og styremedlemmer
på internasjonale aktiviteter
som en naturlig konsekvens
av de målsettinger
NJF’ s styre har satt seg.
• ERIK Ono JACOBSEN
2 Norsk Judo
Toppidrett
i Bærum
Norges Toppidrettsgymnas
(NTG) består
idag av en gruppe
elever som ønsker å
kombinere toppidrett
og skolegang.
Judoavdelingen holder hus i
Bærum hvor treningsforholdene
ligger til rette for de 15
elever som er fordelt på 3
klassetrinn.
Sportssjef
Idag er en heltidsansatt
sportssjef for avdelningen
med ansvar både for treningen
og driften samt en trener
på 1 I 3 stilling.
Etter at Norges
Judoforbund fikk avtalen i
boks med oppstart ved NTG,
har det bare godt en vei: vi
har fått internasjonal erfaring
samt ett uttall medaljer.
Dette er konseptet for deg
som ønsker å bli en toppidrettsutøver.
Det kreves
ingen specielle krav til søkere,
men du må være treningsvillig.
Er det mange søkere ser vi
på resultater og samtaler med
hver enkelt søker.
Hva kan vi tillby?
Vi følger opp hver enkelt utøver
individuellt med treningsplaner,
ukeplaner samt oppfølgning
av dette.
Vi håper at alle som syns
dette høres interessant ut tar
kontakt for mere informasjon.
Med vennlig hilsen,
Fredrik Brenna-Lund
Tlf 67 15 01 86
Fax 67 15 01 71
Nytt TUK i full gang
1. desember konstituerte den nye trenerutdannelseskomiteen
seg. Dermed er alle NJFs komiteer
aktive.
Komiteleder i TUK er Georg Salkovits, som nylig har flyttet fra
Sverige til Norge. Han er svensk diplomtrener og er medlem av
Sarpsborg Judoklubb. Johnny Roaldseth fra Trondheim
Judokwai og Knut Harefallet fra Sarpsborg Judoklubb utgjør
resten av TUK.
Den nye komiteen er allerede i full gang med å planlegge fremtidens
trenerutdannelse. Denne kommer til å inneholde vesentlig
mer judometodikk en dagens utdannelse, opplyser komitelederen.
Rogaland
på internett
Arild Maka og Jan Helge Karlsen har tatt initiativ
til å lag et dokument på internett med informasjon
om Rogaland Judokrets og om Judo generelt.
Rogalands WWW dokument
ligger på adressen:
http: / / www.hsr.no / judoRogaland/.
Nå er det altså
mulig også for judointeresserte
å surfe på nettet!
Arild Maka har E-mail
adressen: arild-b@hsr.no
Dette om noen vil kontakte
ham om ting som kan være
med på sidene, eller vil ha
tips om hvordan man lager
sin egen WWW-side.
Ny klubb
i nord
Det vokser tross alt i
Judo-Norge!
IL Nordkyn-judogruppa,
9790 Kjøllefjord er opptatt
som medlem i NJF.
Dermed er antallet klubber
totalt 90. Velkommen til
et lite, men eksklusivt forbund,
Kjøllefjord!
Workshop
for trenere
TUK kommer allerede
i januar til å arrangere
workshop for alle trenere
i landet.
Av praktiske årsaker kommer
workshopen til å kjøres på to
steder, en i Østlands-distriktet
og en i Midt-Norge.
Hensikten er at trenere på
alle nivåer skal komme sammen
og dele sine erfaringer
med hverandre. På denne
måten håper TUK at alle skal
kunne få med seg inspirasjon
og nye teknikker inn i det nye
året. Trenere behøver også å
komme seg ut en gang i blant!
Medlemmer av TUK kommer
til å være tilstede på
begge samlinger og påse at
den siste gjengen får del i de
teknikker og diskusjoner som
kom opp på den første samlingen.
Invitasjon ligger ved infoet,
det er opp til klubben selv
å se til at alle trenere, også de
som for tiden er passive, får
den.
Gradering
Et nytt graderingsreglement
er sendt ut
til høring i klubbene.
De største forandringene i
forslaget fra TK er at det skal
bli lettere å gradere seg til
dan-grader på administrativt
arbeid, og at damer må ha
like mange graderingspoeng
som herrer til dan-gradene,
men får samle poeng fra seiere
mot motstandere helt ned
til grønt belte. Høringsfristen
er 31. desember.
Sugen på
landslaget?
Om du er en jente
på 15-17 år eller en
gutt på 16-19 år
som synes det
høres spennende ut
med landslagsjudo,
så er dette de gieldende
kravene for å
komme på NJF’ s
Juniorlandslag:
1. Resultatkravet er minst
3 X 5. plass, eller medalje i
godkjente internasjonale
uttaksstevner.
Uttaksstevnene finner
du i Toppidrettsinfo som
sendes klubben din en
gang i året.
2. Du må ha en trener i
klubben din eller der du
bor som er villig til å følge
deg opp.
Kriteriene finnes mer
detaljerte NJF’s
Toppidrettshåndbok, som
kan bestilles fra Forbundskontoret.
Der finner du
også veiledende testverdier
både fysisk og teknisk
samt mye annen nyttig informasjon.
Toppidrettssjef Rune
Sundland har noen tips for
hvordan du skal klare å
oppfylle kriteriene:
– Du bør gradvis delta
i bedre og bedre stevner.
Start med lokale og regionale
konkurranser, og fortsett
med nasjonale og internasjonale
etter hvert
som det går bedre. Prøv å
konkurrere på et nivå hvor
du normalt vinner flere
kamper enn du taper i
hvert stevne.
Rune synes det er viktig
at du trener systematisk
både styrke, utholdenhet
og judo i klubben eller
nærmiljøet der du bor.
– I tillegg bør du reise
på regionale treningssam-
Revisjon av
barnestevner
Barne og ungdomskomiteen jobber med å
utvikle et nytt reglement for giennomføring
av barnestevner.
Lange stevner og stor administrasjon rundt stevnene er
problemer vi i fellesskap skal finne løsninger på.
For å få igang diskusjonen rundt om i klubbene og
kretsene kommer noen forslag til regelendringer:
1. Størrelsen på kamparealet må ned slik at f lere kamper
kan kjøres samtidig.
2. Kun en dommer per matte.
3. Holdegrepstiden skal være proporsjonal med kamptiden.
4. Kamptiden skal være 2 minutter kontinuerlig. Klokken
stoppes altså ikke ved «mate»
5. Alle vektklasser skal være «flytende» med max 5 deltagere.
6. Utøverne skal bære bare et belte, enten rødt eller
hvitt. (Eget belte tas av).
Forslag til endringer og kommentarer til barne- og
ungdomskomiteens forslag sendes snarest til: NJF, B&U
komiteen, v I Svein Hagen, Sørbråten 1, 1353 Bærums
Verk.
linger så ofte som mulig.
Det er viktig å ha en erfaren
trener til å veilede seg
hele tiden og det er din
egen sak å passe på at du
har det.
To viktige ting sier
Rune til slutt.
– For det første: Det er
ditt eget ansvar å sende
inn resultater (kampskjema)
fra uttaksstevner du
har vært med på.
– For det andre: Ikke
prøv å holde kroppsvekten
din nede. Det vil bare
hindre din egen utvikling,
og gjør det vanskligere for
deg å kvalifisere deg.
Rune understreker at
hverken han eller noen
andre kommer til å «lokke
og true» noen inn på
landslaget.
– Det er frivillig, og du
må ville det selv. Stå på og
lykke til!
Trenger bra
arrangører
Det er sjelden at et
arrangemang er absolutt
perfekt.
Stevnekomiteen har merket
seg dette og vil gjerne
gi et signal om at dyktige
arrangører er viktige for
judoen i fremtiden. At alt
fungerer, fra utsendelse av
invitasjoner til kamparealer,
tidsplan og innveiing,
er viktig for at utøverne
skal ha lyst ti l å reise på
stevner.
Forslag til hva som ellers
kan gjøres for å få folk
til å reise på stevner, mottas
med takk av stevnekom
i te en, ved Sigbjørn
Johansen, tel 22 14 87 Ol(a)
eller 22 23 92 51(h)
• Tiggerbrev
Under det siste ord. t inget ble det
vedtatt at JudoNorges medlemmer
skulle betale inn kr. 50,- hver (frivillig)
for å slette gjelden i NJF. Pr.
dags dato har 1 klubb betalt inn!!
• Lisens
Pr. dato har Fo rbundskontoret
mottatt ca. 1.100 lisensinnbetalinger.
Registrerte medlemmer er
totalt ca. 4.300, dvs. en manko
på ca. 3.200 lisenser. Hvor er solidariteten?
Jeg har en «gryende»
mistanke om at lisensen betales
først når det er stevner på gang.
Dette er ikke det «primære mål»
med lisensen. Jeg minner derfor
om hvilket ansvar klubbleder her
har vis a vis klubbens medlemmer.
• Stevneinnbydelser
(nasjona lt) – resu lt ater etc.
Forbundskontoret brukes og skal
brukes som en sent ral støttespiller
for alle. Dette igjen betyr at jeg
t renger informasjoner fra dere om
nesten alt mulig. Det er i hvert fall
et krav om at jeg får stevneinnbydel
ser og resultater. Jo mer jeg
vet osv. osv. osv.
• Idrett mot vold
Kampsportforbundene har sammen
med NIF gått inn for at idretten
skal markere seg mot volden i
samfunnet. Det forvent es at
Kampsportforbundene involverer
seg i stor grad for å få prosjektet i
gang. NJF har dessverre ikke kapasitet
til å involvere seg aktivt,
og kaster derfor ballen videre til
klubbene. Ta kontakt med NIF for
mer informasjon.
Til slutt en
hyggelig melding:
• Braathens Safe
– Idrettspris
Vi har fått ti lbud om Braathens
Safe – Idrettspris. Dette gjelder
hver enkelt Judoutøver tilsluttet
NJF og med gyldig lisens. Her er
det penger å spare – både til og fra
st evne-/ tren i ngsarrangementer,
for ikke å snakke om ved besøk til
Svigerfar og -mor!!
Vi snakkes!!
VENNLIG HILSEN
VALENTINA
Norsk Judo 3
Norsk Judo Et organ for Norges Judoforbund
adresse: Hauger skoleveil, 1351 Rud.
Tel.67 15 46 00, fax:67 15 46 57
Ansvarlig for innhold og lay-out: Siw Ulvehøj
Lag-NM i Fredrikstad
Det var Østfold Judokrets som stod for arrangementet
av årets Lag-NM. Mesterskapet gikk
i Rolvsøyhallen.
I utgangspunktet var 8 herrelag
og tre damelag påmeldt,
men da Rogaland trakk både
dame- og herrelag og damenes
mesterskap dermed ikke
ble offisielt, valgte de to andre
damelagene, Asker og NJJK
også å trekke seg.
Amputert
Da lppon måtte trekke sitt 2.
lag, ble norgesmesterskapet
en smule amputert.
De seks lagene som stilte
opp, reddet dagen gjennom å
by på virkelig fin judo.
Favorittseier
Ikke uventet vant Ippon til
slutt finalen, etter å, litt overaskende,
ha tapt for NJJK i de
innledende kampene. De to
lagene møttes igjen i finalen
og da var ippon overlegent
best, og vant med 5 seiere og
50 poeng, mot NJJKs ene
seier.
Bronsemedaljene gikk til
Asker og Sarpsborg.
3 x bronse i Scandinavian Open
Morten Schiøtz,
Drammen, Lailyn
Pope, Karasjok og
Stine Lastein,
Sandefjord tok hver
sin bronsemedalje i
årets SOC.
Spesielt herresiden hadde bra
deltagelse.
tøff konkurranse
Gullvinneren i Mortens klasse,
under 65 kilo, er identisk
med en av bronsemedaljørene
fra VM i 60-kilos klassen.
nasjonal B-lisens. Fra Norge
stil te Harald Monsen,
Sandnes Judoklubb, opp. Han
nådde ikke helt frem denne
gangen, han fikk beskjed at
han var for snill med straffetildeling.
For snille
for «snille».
Dommerne må i fremtiden
være raskere til å dele ut straffer
for passivitet og defensiv
judo om våre utøvere skal ha
en «fair » sjanse i internasjonale
stevner.
Dommerkollegiet lover
skjerpning i 1996!
Scandinavian Open gikk i år i
Vejen i Danmark og bød på
tøff konkurranse.
Bra dommere må man
også gå ut ifra at det var på
SOC i år. Stevnet var nemlig
IJF-graderingsstevne til inter-
Blant Norske dommere råder
stor enighet om at samtlige
norske dommere egentlig er
Judoinformasjonen fremover
Mitt navn er Siw
Ulvehøj og har
blitt informasjonsansvarlig
for
Judoforbundet
etter Mette
Riseng.
Jeg kommer til å forsøke
å komme med et
info-blad lignende
4 Norsk Judo
dette hver annen
måned. Det er litt opp
til dere i klubbene om
jeg skal klare det, jeg er
avhengig av at dere informerer
meg om hva
som skjer.
Bilder og tekster
mottas med takk. Jeg er
ansvarlig for innholdet
i infoet, og forbeholder
meg retten til å kutte
ned om en tekst er for
lang.
Vi har mulighet til å
trykke bilder, det er det
som skulle vært der
hvor de svarte rutene
er i dette numret!
Svart/ hvitt eller farge
går like bra.
Kontakt meg gjerne
direkte på telefon 22 96
70 67 (a) eller 69 83 98
81 (h). Men glem ikke å
inform ere Valentina
også om det som skjer!
En brosjyre kommer
også til å stilles til
disposisjon i løpet av
januar. Den blir veldig
lik den gamle judobrosjyren,
men noe mer
«spartansk».

Judomagasinet, nr. 1 – 1993

Judomagasinet, nr. 1 – 1993

side 12.
Rælingen vide
regående sko-
le tilbyr idrett
som
Arild Sand er av
valgkomiteen
innstillt som ny
president i
N oäges
Judoforbun _
J udomagasinet har inter-
vjuet han og bringer
mange interessante
meninger og synspunk-
ter.
Ungdommens
første idretts-
ting beviste at
norsk idretts
ngdom vil,
kan og tør. Les mer på
studieretning.
Iløpet av to år skal eleve-
ne gjøre seg kjent
med 20 idretter.
J udomagasinet
var tilstede en J UDO-
SKOLETIME.
Spennende lesning.
Os-HND
Arild Sand
Scandinavian Open
Hva koster torskiellige idretter
Region Nord samling
Ungdommens idrettsting
Judo som skolelag
US-open / Canada cup
Drømmetur til San Fransisco
Er idrett god investering?
Valgkomiteens innstilling
Forsidefoto: Torger Biornstad
JIIDOMAGASINET
Organ for Norges Judoforbund
ltedaksionens adresse:
Hauger skolevei 1
1351 RUD
Telefon: 67 15 46 00
Telefax: 67 13 29 89
Redaktør:
Bjame Heimdal
kedaksionssekretær:
Torger Bjørnstad
luy out/ grulisk produksion:
Terje Jenssveen
Huset Grafisk Atelier
Sagveien 21 c
0458 OSLO
TLF 22 37 82 70
Trykk
A/S Industritrykkeriet,
Oslo
Abonnement
utdeles som et pakketilbud
til alle J udoforbundets
lisensregistrerte medlem-
mer sammen med
judoforsikring.
Løssalgspris: Kr 25
Arsabonnoment: kr 100
Annonsepriser:
1/1 side kr. 4000,-
1/2 side kr. 2500.-
1/4 side kr. 1200,-
1/8 side kr. 900,-

JUDOMAGASINET reflekterer
ikke nødvendigvis redaksjonens
eller forbundets syn. Alle artilder
står for forfatterens egen regning
de vile
02 g° J, ‘ .
Signerte artikler kan bare g]cn-
gis. delvis eller i sin helhet, etter
tillatelse fra artikkelforfatteren.
Annet stoff kan gjenngis veder-
lagsfritt med kildehenvisning
Hei alle sammen og et godt,
om en noe sent nytt år.
Vi nærmer oss raskt
Norges J udoforbunds
22. årsting, som i år
holdes i Oslo den
1 8 .4 .1 993.
1 år som for 2 år
siden, holdes det et
utviklingseminar den
17.4. dagen før selve
tinget. “Klubb 2000”
er navnet på
seminaret, som i
hovedtrekk vil gå på
strategier for å styrke
klubbenes drift og
aktiviteter. På dette
seminaret bør alle
som vil være med på
å bygge judo Norges
fremtid, være med.
Seminaret er åpent for
alle. Her er det gode
foredsragsholdere,
spennende temaer,
gruppearbeider og
helt sikkertfríske
meningsutveks-
linger: Av pro-
grammet kan
nevnes;
landsdek-
kende
lag serie for ungdom
og juniorer, selvfor-
svarskurs, klubbutvik-
ling med Norges
idrettforbund, hel-
da gsskolen og mye
mye mer.
En av de sakene som
helt sikkert kommer til
å skape
debatt på tinget, er
nok forslaget om å
kutte ut lisensen, dvs
forsikringsdelen og
judomagasinet. For
de som ikke husker
det, ble det inført en
lisensordning for
judoutøvere på års-
tingeti 1989. En
lisensordnin g på lik
linje med alle andre
forbund. I den lisen-
sen skulle også et
medlemsblad inn-
gå. Etter å ha
levd med avtalen
uforandret i 3 år,
var den i 1992
moden for refor-
handling, slik at
man fikk full
erstattning for
bruddskader.
Jlld0I11dgaSiIlØt I71((l»S 93 lul Judgjnagasingt yngrs
Judoforbundets forsik-
ring fremstår 1′ dag
som en av de aller
beste i Norsk idrett,
med høye verdier på
skade og behandlings-
utgifter. En tilsvarende
individuellforsikring
tatt utenom N jf `s_for-
sikringsavtale ville ha
kostet betydelig mer.
En forsknings/’apport
som gjøresferdig i
disse dager, konklude-
rer da også med hvor
viktig det er å forsikre
den enkelte utøver i
alle sætforbund, og
den anbefaler faktisk
en ennå sterkere for-
sikring .enn detjudo-
forbundet, som en av
de aller beste, har i
dag _
F orskn in gsrapporten
leggesfrem på tinget.
Til slutt kan det nevnes
at judoforbundet for
1992 fikk et pent lite
overskudd på regnska-
pet, ikke minst takket
være en meget stor
aktívitet ute i klubbene,
de siste 3 mnd i 1992.
Bjarne.
~ifi?*i;~,:’;’ ‘-..~    `  ;` in» Å. j  1-
«».j,. «,.à_ vi-;v.7»>   fi-‘  : ` ul V-
– vnlgkomiteens president knndidnt.
É
ltun karakterer seg
selv som iudo-mos|o-
nist, men er ikke mer
mosionist enn ut hun
var med i Ing-NM i
l99l. Ellers deltar
han gierne i veteran-
mestersknp, men det
er mer ü regne som en
«koseklubls ‘, uttaler
hun selv.
Av: Torger BjØ1’nstad
– Jeg kom med i judospor-
ten i l982. Da var jeg 33
år og det var ganske enkelt
fordi jeg hadde behov for
mosjon. Judo-sporten ble
jeg anbefalt av gode ven-
ner som reklamene med at
judo ganske enkelt er mor-
somt. Nå, ll år senere, er
dette en erfaring som jeg
så absolutt deler.
Arild Sand er i disse dager
aktuell som kandidat til
presidentvervet i Norges
Judoforbund. l-lan har
vært et aktivt medlem av
styret i Norges
Judoforbund siden 1987.
Den siste perioden som
visepresident. Nå forran
tinget, har valgkomiteen
innstillt han til ny presi-
dent i forbundet, uten mot-
kandidat.
I dette intervjuet med
J udo-magasinet uttaler han
seg om noen av dagens
aktuelle judo-problemstil-
linger. Noen stikkord er;
elitesatsing, forholdet til
Norges idrettsforbund,
ledere/trenere, klubbutvik-
lingen, heldagsskolen – og
jenter.
Tir
WL
ni»-
Mnsseidrett kontra eli-
teidrett
– Jeg stiller meg bak
ønsket om “idrett for alle”,
sier han.
Men la meg få presisere at
med det mener jeg idrett
for alle, men på alle nivåer
– også eliten. Vi må søre
for å gi alle kategorier
gode forhold. Det gjelder
ikke bare masseidretten,
men også klubbnivå med
sine aktiviteter og konkur-
ranser, de som ønsker å
satse bevist på judo som
konkurranseidrett og eli-
ten.
– Judo er en relativt liten
idrett her i Norge. For at
vi skal få større søkning til
idretten vår er vi avhengig
av oppmerksomhet, eller
PR om du vil. Vi må kom-
me i fokus slik at stadig
flere oppdager hvilken
glimrende sport judo er.
Norges Judoforbund har
en bevist elitesatsning som
et av sine hovedmål. Kan
ikke det lett føre til en for-
fordeling av en liten grup-
pe, Arild Sand?
– Nei, svarer han bestemt,
før han fortsetter; – Som
jeg sa trenger vi mer opp-
merksomhet. En slik opp-
merksomhet oppnår vi
enklest igjennom gode
intemasjonale (les: medal-
jer) resultater. En OL-
medalje ville for eksempel
gi oss en helt annen aksept
blant pressen og i sponsor-
markedet. Det ville gi oss
store inntekter som igjen
vil kunne danne grunnla-
get for en økt satsning på
rekrutering og klubbnivå.
– Det er altså en helt klar
sammenheng her.
Elitesatsningen er på
mange måten en satsning
på masseidretten med økt
rekrutering som resultat.
Vi har satt oss som mål å
ha et kvalifisert lag på mer
enn 3 utøvere til Atlanta-
OL.
– Dermed blir sammenhen-
gen slik, sier Arild Sand
med engasjement i stem-
men: eliteastsning – resul-
tater – media – pegner –
rekrutering – breddeidrett.
Og med en aning av stolt-
het i stemmen, kan han
konstatere at Judo-sporten
er stadig mere i media. Ja,
faktisk har det vaert flere
TV innslage det siste halv-
året enn de foregående
årene tilsamen. Joda,
Norges Judoforbund er på
riktig vei.
Utfordringer
La oss skifte tema, Arild
Sand. Hvor står Norges
Judoforbund rent organisa-
sjonmessig akkurat nå, og
hva er de største utfor-
dringene dere står overfor?
– Vi har nå en bra stab på
forbundskontoret som gjør
en god og profesjonell
jobb for hele Judo-Norge.
Jeg skal ikke legge skjul
på at de siste årene har gitt
oss enkelte erfaringer vi
gjerne kunne vært foruten,
men med Bj arne Heimdal
som generalsekretær er vi
på rett vei. Nå går det
bedre og bedre dag for
dag, som det heter i sang-
en. Forbundet har også
investert i avansert dataut-
styr som gjør at det dagli-
ge arbeidet skal kunne
håndteres enklere og bed-
re.
Hva er så den største utfor-
dringen det nye forbunds-
styret vil stå overfor, vil vi
vite?
– Det er uten tvil klubbut-
viklingen, svarer presi-
dentkandidat Arild Sand.
Vi har for dårlig med lede-
re og trenere som kan ta
vare på klubbaktivitetene
og som kan være med på å
føre sporten videre fremo-
ver. La det være helt klart,
sier han, at klubbutvikling-
en er et viktig satsnigsom-
råde.
– Det blir nå en gang slik,
at uten den store frivillige
innsatsen fra ledere og tre-
nere har vi ingen sjanse til
å lykkes i å nå våre mål.
Og i Judo-sporten har vi
desverre mangel på, eller
for dårlig skolerte, ledere
og trenere. Men, under-
streker han, dette ikke
ment som kritikk til alle
frivillige. Det er en under-
strekning av at vi må få
flere med dersom vi skal
kunne nå våre mål.
Frnlnllet.
– En annen viktig side, og
en konsekvens av
leder/trenersituasjonen er
at vi har et for stort frafall.
Vi må bli istand til å ta
bedre vare på de som vel-
ger å begynne med judo,
slik at de ikke slutter.
Populært kan vi si at vi
ikke har problemer med å
få folk til å begynne med
judo, men vi har som pro-
blem at de slutter. Dette er
tross alt et godt utgang-
spungt som gir oss en stor
utfordring.
Nevn litt om fremtidspla-
nene, Arild Sand.
– Vi skal starte lagserie for
ungdom, svarer han enga-
sjert. Det blir en stor sats-
ning fra forbundets side.
Ungdom trenger en enkel
konkurranseform hvor de
J udomagasinet mars 93 j ; ‘ J lldnmagasinet mars 93
|\
kan møte andre judo-utø-
vere under litt uhøytidelige
forhold. Dette vil bli en
konkurranseform for
klubblag som skal konkur-
rere mot hverandre regi-
onsvis. Vi tror denne lag-
serien vil slå godt ann og
bli et populært tilbud for
utøverene.
lleldugsskolen.
– Det er også viktig å vide-
reutvikle heldagsskoletil-
budet vårt. Vi var tidlig
ute med et tilbud innenfor
skolefritidsordningene i
kommunene. Nå har vi
høstet erfaringer som gjør
at vi kan forbedre tilbudet
vårt og satse videre. Det
viser seg at enkelte har
vansker med å akseptere
disiplinen som kreves i
Judo. men de aller fleste
er svært fornøyde med det
judo står for og mange
fortsetter over i klubbene.
Judo som tilbud i heldags-
skolen skal fortsatt være et
satsningsområde for oss,
slår han fast.
Forholdet til Norges
Idrettsforbund
Judo erjo bare en av
mange idretter (særfor-
bund) som er tilsluttet
Norges Idrettsforbund.
Hvordan oppfatter du
aksepten for ditt forbund
blant de andre særforbun-
dene og Norges
Idrettsforbund, Arild
Sand?
– Vi oppfattes seriøst gjen-
nom arbeidet vi gjør og for
resultatene vi oppnår, og
har et godt samarbeide
med Norges
Idrettsforbund. Men det er
klart vi er et lite forbund i
den totale “idretts-Norge”
sammenhengen, sier han.
Det må vi akseptere.
Styrenrbeidet
Du har vært engasjert i
styret i Norges
Forfs. ride 10
Judoforbund siden 1987.
Nå har du sagt ja til å ta på

S C92
TEKST: BJARNE
HEIMDAL
Domme/’korpset M/ Atle
Lund i spiss.
»e-<-ta.
J udomagasmet mars 93 J udomagasmet mar s 93
‘I Gull
6 Bronse
Afredo Cincihlla ble enes-
te Norske gull vinner i
Scandinavian/Norwegian
open 1992. Meget sterke
prestasjoner av de andre
medaljevinneme var med
på og redde zeren for
Norge denne weekenden i
November.
Det sta.rtet lite oppløftende
på lørdag, men tok seg så
kraftig opp på søndag.
Alfredo ser ut til å ha tatt
meget godt vare på den
formen han hadde i U.S.
Open og Canada Cup.
Med overbevisende tek-
nikk og taktikk, gikk han
fra den ene seieren til den
andre, med et stort repor-
toar av teknikker.
Her har mange utøvere
mye å lære. I finalen møtte
han den meget sterke
Svensken Jacob Reinus,
som han etter 3 min kastet
på ippon med en fabelak-
tig ko uchi gari. Supert
Alfredo.
Mens vi eri -65 kg kom-
mer man ikke utenom Jan
Erik Fjeldseth, en uerfaren
men uredd fighter fra
Trondheim som fikk en
meget sterk 5. plass, som
gikk så taktisk godt at det
var en fryd. Det mangler
ennå en del på teknikkene,
men Jan Erik kan nå langt
hvis han selv vil.
Jentene giorde dei
sterkt og iok iilsum-
men 4 bronser
Sterk og taktisk judo fra
Liv Bue ga henne 3. plass
i
sterkt selskap, med en
meget bra bronse finale
som hun vant på hon tai.
Mere og sterkere jobbing
på grep så er det gull neste
gang.
Birgitte Ursin fortsetter å
gjøre det bra, vil mye og
klarer en fortjent bronse.
Taktisk mangler det ennå
noe, og er det som skiller
henne fra å være i finalen.
Ann Helen Tygseth fort-
setter å gjøre det bra inter-
nationalt, og tar en sterk
bronse i åpen klasse. Med
bedre jobbing på grep,
ville nok plasseringen vært
ennå bedre.
Mona Roaldstveit var som
vanlig full av innsats. Vil
mye og klarer da også en
fin 3. plass, som kunne ha
vært bedre med litt mere
taktisk jobbing.
Senior landslagstrener
Fridtjof Thoen, fungerte
ikke bare som trener, men
stillte like godt opp i åpen
klasse, hvor han tok en
meget god 3. plass i en
sterk klasse. Gjør du job-
ben din som l.l. trener like
bra, (det betviles ikke) så
ser dette meget lovende ut.
-60 kg hadde to fra Norge i
den ene Bronsefinalen,
med Knut Harefallet og
Kawal Singh som aktører.
Kawal ledet lenge på en
Q..
ä
Ö I I
1;-.r;….;l…..-.r= H
l
Wazari og yuko, før Knut
dro seieren i land etter
eminent bakketeknikk.
Det er mange gode utøvere
på gang nå, men ett stik-
kord til trenere og utøvere
er, KUMI KATA, eller
grep. Det er de aller fleste
lite bevisste på, og blir lurt
gang på gang. Derfor, følg
de landslagssamlinger som
er mulig, spesielt gjelder
dette trenere, dette arbei-
det må gjøres i klubbene.
Deltakelsen fra det store
utland var ikke så stor som
vi hadde regnet med, men
det skal ikke forringe plas-
seringene til de som nådde
Opp.
Ellers var det jo noen fra
Norge som ikke stillte.
Bare se på denne forfalls-
listen av medaljekandida-
{   – ~§;fíí
ter som enten var syke,
skadet eller skulle delta i
Israel; Stig Traavik , Olav
Aase, Bård Are
Hultengren, Ronny
Rydberg, Odd Sandnes,
Geir Aage Jackobsen,
Alexander AAmodt, Kay
Otto Nielsen, Kirsti
l-larefallet , Marianne
Weidemann, med flere.
Selvsagt synd, når ett
såpass stort stevne går av
stabelen her hjemme.
Lørdagens finalister.

AV KJETIL
KROKSÆTI-IER.
Det koster å være kar.
Ikke minst i idretten.
Aksellerende priser på
hall-leie, økende aktivi-
tetsnivå i form av flere tur-
neringer, betalt trener osv.
gjør at innendørsidrettene
er blitt dyrere å delta i.
Innføringen av to stilarter
og den økende forståelsen
av utstyrets betydning for
resultatet, har gjort at til
og med langremi er blitt en
kostbar aktivitet – for pap-
pa.
Det er slutt på den tiden da
far tok bilen til Landsem
Skifabrikk i Rindal og
kjøpte et skipar som skulle
var en stund. Nå bør det
være spesialski for fristil
og klassisk, med lengde og
spenn etter alder og vekt.
Fordelen med et godt par
langrennsski er at de tåler
å slites av flere eiere. Da
er det verre med alpinski
som rett og slett slites ut i
profesjonell bruk.
Alpinistene blir dessuten
avkrevd inngangsbillett til
løypa (ca. 100 kroner for
en dag).
Klusseskille
Ikke rart at de høye herrer
i Idrettsforbundet får ryn-
ker i panna når de kon-
fronteres med at idretten er
i ferd med å få et sosialt
klasseskille. Ingen skal
bebreide en alenemor i at
begeistringen for barnas
idrettsengasjement avtar
når regningen kommer på
bordet.
Kostnadene er bare det ene
momentet som volder for-
eldrene bekymring. Det
andre er kravet om å stille
opp for idrettslaget. I går
kom et leserinnlegg fra en
som ramser opp hva han er
pålagt i årets løp: Kjøre til
og fra kamper, selge lodd
og julekalender, vase tøy,
skaffe gevinster til kake-
bord, steke vafler, ståi
kiosken på A-lagskamper.
Vedkommende slipper
åpenbart det som enkelte
føler som den store byr-
den. Transporten til og fra
trening 3-4 ganger i uken.
Noen lag går så langt som
â kreve dirket betaling i
kroner og øre for de som
ikke tar sin del av dug-
nadsarbeidet. I en tid der
dugnadsänden synes å
være død og begravet
tvinger slike løsninger seg
frem.
80 prosent av norske barn
er innom det lokal idretts-
laget på et eller annet tids-
punkt. De fieste kommer
inn før de er ti år.
Debutalderen gikk faktisk
ned med tre år på 80-tallet.
Undersøkelser viser at bar-
neidrett (til 12-årsalderen)
har god sosial spredning.
N år frafallet begynner er
det størst i det som kalles
risikogruppen, det vil si
barn som dukker oppi til-
knytning til bamevem og
sosialsektor. Man frykter
den prisspiralen man har
opplevd på idrettsdeltakel-
se vil øke avskallingen i
den gruppen som kanskje
har størst utbytte av en
sosial ankerfeste til idretts-
bevegelsen.
Idrettsforbundets tall viser
at 25 prosent vender idret-
ten ryggen i alderen fra 14
J lld0HlflgaS1nel «HUS 93 .ludomagasrnet mars 93
til 16 år. Halvparten er
bortei 18-årsalderen .
Frafallet er trolig større
enn NIFs tall antyder.
Mange velger å stå som
keg få   _.. ‘fi ` ‘–~——…_
Idrettsforbundet jobber
med å begrense frafallet.
Kartleggingen har avslørt
at ne ative o levelser er
8 PP
de viktigste årsaker til fra-
medlemmer etter at de har fall. De som føler seg som
sluttet å delta. tapere i konkurransene og
â-…A
ii-f
som er misfornøyd med håndball. Kanskje fordi de
treneren osv. slutter først. vet at det ikke er noen dår-
lig investering – tross alt.
Foreldrene er med andre
ord villige til å betale pri-
sen på langrennskiene og
aktivitetsavgiften innen
à_-_..
.. s, l_ .
FT Å* Il x
»«
,.f
FRIIDRETT
Aktivitetsavgift….. 500.-
Joggesko (2 par x kr
600) ………………… .. 1.400.-
Piggsko (enkelteøvelser)
700.-
Treningsdrakt……….. 500.-
Konkurransetøy…… 400.-
Fellestrening (10 km à kr.
lX2 dg i ukax40 uker)
800.-
Stevner lokal (l2x20 km)
240.-
Stevner utenfor Trøndelag
(2 g. M/overnatting).
G 1.200.-
Arlige ulgiftel^fi^iidrertsm’-
ører i 16 års alderen
5.500.-
IMNDBÅII.
Aktivitetsavgift. 7.500.-
Innendørssko……. 600.-
Utendørssko….. 600.-
Treningsdrakt….. 500.-
Transport (10 km à kr 1×4
dg pr. ukex 40 uker…
2.000.-
Sommerturnering (4 à kr.
200.-
Julecup…….. 200.-
Spillerlisens (fral2år)
L, 200.-
Arlige utgifter’ håndball-
spiller i 16 års alderen
11.800.-
IÅNGRENN
2 par ski (fristil/klassisk)
m/bind. og staver.. 4.000.-
Sko (2 par à 750) 1.500.-
Treningstøy 500.-
Konkurransedress 600.-
Joggesko. 600.-
Smurnings- og preppe-
ustyr ……….  1.500.-
Treningsavgift… 600.-
Samlinger (egenandel)
500.-
Reiser og opphold utenfor
Trøndelag ……….. ._ 1.500.-
Reiser hver helg (100 km à
kr. lXl5) …… .. 1.500.-
Årlige utgifter langrenns-
løper 1′ 16 års alderen
12.800.-
M.P|N’|’
2 par ski m/bindinger og
staver ….  5.000.-
Fartsdress………….. 2.000.-
Polstret bukse 1.500.-
Slalåmgenser …… _. 1.500.-
Varmjakke/bukse.. 1.500.-
Skisko …………….. .. 1.200.-
Heiskort lokal bakke og
Vassfjellet ……….. _. 1.500.-
Heiskort konkurranser (kr.
l00xl5) ………… _. 1.500.-
Reiseutgifter/overnab
ting ……………. .. 1.500.-
Treningssamlinger..1.000.-
Treningsavgift til klubben
0 1.000.-
Arlige ntg1`fteralpinisf í 16
års alderen 19.200.-
JIIIIO
Aktivitetsavgift…. 700,-
Judodrakt …. ..  200,-
Over1rekksdra.kt…….500,
Reiseutgifter/ovemab
ting….. ..l.500,-
Treningssamlinger…800,-
Årlige utgifter judoutøve-
re i 16 års alderen
3.700.-

Ei eflosenlrísk innlegg
av orlen Btuhmunn
Ippon Judoklubb.
Lørdag den 5. Desember
var dagen for awikling av
årets Lag-NM og NM-
Åpen klasse for damer og
herrer. Det var Ippon
Judoklubb som sto for det-
te. Det ble et veldig bra
stevne, og for dere som
syntes det var noe annerle-
des med mattearealet så
har dere rett. Den måten
mattene ble lagt utpå har
vært brukt to ganger før,
den ene gangen i EM Paris
hvor vi fikk ideen og i et
annet stevne i Europa. Når
mattene blir lagt ut på den-
J udomagasulet mar s 93 J udomagasmet mars 93
MÅSSAKE REN
I NADDERU D-
HI-\llEN
ne måten er det lettere for
publikum å se, sekreteria-
tet har større oversikt og
hvis det er TV dekning
kan kameraene plasseres
uten å være til hinder for
publikum.
Over til massakeren.
Ippon’s lag viste seg å
være i toppform, og selv
om vi måtte stille med en
78 kg. mann i den tyngste
vektklassen pga. skader
(som måtte fylles med
vann for å greie vekta).
Først ut mot Ippon var
Asker (Akershus) som ble
slått 5-1. Etter Asker sto
Bergen Judoklubb for tur.
Bergen var en av klubbene
vi trodde vi skulle få pro-
blemer med. Bergen ble
feid ut av matta med 6-0
tap. NJJK var en klubb
som overrasket oss og
greide å gå uavgjordt med
oss 3-3, men de tapte på
poeng 30-25.
Oslo JK ble slått 4-2.
I finalen møtte vi
Trondheim J udokwai som
ble feid ut av matte med 6-
0 tap.
Norges mestere for andre
år på rad: Ippon
Judoklubb.
Det er gøy å være best.
Hvis dere syntes dette inn-
legget er vel mye selvskryt
så har dere rett, det er
nemlig hva det er.
Arild Sund
F orrs. fra side 5
deg “ledertrøya” for å bli
president i forbundet. Blir
du aldri sliten og lei?
– Det er et godt teamarbei-
de i styret, svarer han. Det
har jeg opplever helt siden
jeg kom med. Derfor
“gidder” jeg å fortsette,
sier han på sin helt spesiel-
le måte. Når vi jobber
sammen og drar lasset
mellom oss går det hele så
mye lettere og det blir lyst-
betonet. Jeg vet at det sty-
ret jeg skal lede har en sta-
het og et pågangsmot som
gjør at vi skal løfte judoen
videre oppover – sammen.
Mere om fremtiden
En ny bevist elite-satsning
fra Norges Judoforbund
blir et ungdomslag med
egne trenere og eget støtte-
apparat, kan Arild Sand
avsløre til J udo-magasinet.
– Når vi ser fremover er
Atlanta-OL bare et steg på
veien. La meg få minne
om at i år 2000 er det også
OL!
Til slutt, la oss snakke litt
om kjønnsfordeingen
innen judo-sporten, Arild
Sand. Jentene er i klart
mindretall. Hva har du
tenkt å gjøre med det?
– Det er desverre for få
jenter som er med i Judo.
det må vi bare slå fast som
en realitet. Grunnene kan
være mange, men vi må nå
konsentrere oss om å gi
jentene et skikkelig miljø
for derigjennom å rekmte-
re flere.
– Hvis vi nå til slutt igjen
skal snakke litt elitesats-
ning, må vi huske at for
jenter som vil satse, er det
overkommelig å komme
opp på god internasjonal
standard. Så dermed har
vi dobbelt grunn til å satse
på å få flere jenter ut på
judo-mattene, avslutter
Arild Sand.
Joda, hele Judo-Norge skal
få høre mere til Arild
Sand, hans ekte interesse
\
í;_
En I
0 ll modeller
. 0 Driftssikre maskiner
‘Kopimaskiner for`
alle behov!
vi
MINOLTA I Meget god koprkvalitet
. J
for judo, pågangsmot, ide-
er og, systematikk.
Han fremstår som en solid
garantist for at de mål
tinget setter seg vil bli
oppnådd.
AMSTEHDAM FRA kr 2000,-
BRUSSEL FRA kr 2500,-
NICE FRA kr 3000,-
BROKAIR
P.O. Box 9604 Egerlorget
0128 OSLO – NORWAY
ímwflfií
Reise//’vers /avprís-spesia/ist
Priser fra oslo T/R:
LONDON FRA kr 1790.-
PAFl/S FFlA kr2500,-
MALAGA FRA kr 3000,-
Meget fleksibelt regelverk – Bestill når det passer deg!
Vi har rimelige flybilletter verden over – Ring oss neste gang
Phone: 22 41 17 35
Fax: 22 2014 60
Olt. add.: Øvre Vollgate 13
JUDOMATTER
VI LEVERER HURTIG OG°GREl`l`l` FRA°FlNSK
PRODUSENT, OGSA SPESIALMAL
IDRETTSMATTER?
SNAKK MED OSS!
FOAM-TECH A.S
E|gefc1ret5 TEL 67 l4 80 88
l347 HOSLE FAX 67 l4 84 85

TANKER ØG DPP-
l.EVElSER FRÅ
UNGDOMMENS
l. IDRETISTING
Ideen til ungdommens
idrettsting oppstod i
l99l. Da overvar
endel norske ungdom-
mer et nordisk ungl-
domsting i Helsing ors
som observatører. ller
fikk de blod på tann,
og reiste hiem til
Norge tulle av kamp-
lyst.
Lenge hadde de sett, og
gremmet seg over hvor lite
ungdom får være med på å
fatte beslutninger innen
idretten. Nå ville de, ved å
arrangere ungdommens
første idrettsting i Norge,
vise folk at ungdom kan
utrette noe – bare de får
sjansen. Imidlertid innså
de relativt fort at de ikke
ville komme langt med
innsatsvilje og godt humør
alene – det måtte økono-
miske midler til. Derfor
gikk de til NIF (Norges
Idrettsforbund) for å spør-
re etter hjelp. Her ble de
møtt med åpne anner, og
250.000 kr. til å finansiere
tinget.
Drømmen var blitt en rea-
litet !
En arbeidsgruppe ble dan-
net, og det ble sendt ut
brev til alle idrettskretser
og særforbund, som sendte
brevet videre til sine klub-
ber. Brevene var en opp-
fordring til å nominere
deltakere til tinget, og det
ble spurt etter engasjert,
arbeidsvillig ungdom mel-
lom 15 og 25 år. Et slikt
brev dumpet ned i postkas-
sen til Kragerø Judoklubb,
og jeg ble nominert.
Snaue to uker senere fikk
jeg beskjed om at jeg, og
en jente – Inger Johanne
Strand fra Skarpedin, Bø,
var blitt tatt ut til å repre-
sentere Telemark på tinget.
Dette skulle gå av stabelen
i Bergen, fredag 9. til søn-
dag 11. oktober. Da jeg
satte meg på toget til
Bergen var jeg spent og
nervøs, samtidig som jeg
gledet meg vilt. Sammen
med drøyt 100 andre ung-
dommer skulle jeg være
med på å bestemme frem-
tiden for norsk ungdomsi-
drett.
Den 12 timers togturen
gikk relativt fort, og ved
ankomst Bergen tok jeg
buss ut til Bergen Airport
hotell, hvor tinget skulle
holdes. Alt fra jeg fikk inn
i foajeen ble jeg imponert
over hvor profesjonelt
tinget var lagt opp. Alt fra
innsjekkingen til avreisen
gikk så godt som prikk-
fritt, bortsett fra en ting –
Tinget skulle vart dobbelt
så lenge. Selv med pro-
gram fra 10.00 til 21.00
fikk vi ikke gjennomgått
og diskutert temaene på
langt nær godt nok. Tinget
fikk for det meste med til å
utarbeide en handlingsplan
frem til år 2000, samt å
diskutere temaene:
Idrettens verdigrunnlag,
Idrettsledelse-utdanning,
Idrett og miljø. Og ung-
dom -toppidrett-breddei-
drett. De fleste av temae-
ne ble diskutert etter føl-
gende “mønster” – hva er
dagens situasjon, hvordan
vil vi at det skal være i
morgen, hva må vi gjøre
for at det skal bli slik ?
Hvor enn stressende pro-
grammet var, ble det også
tid til avkobling. Lørdag
arrangerte Fjeld kommune
festmiddag i sitt nye kul-
turhus, og det ble vist
video. Ellers var det
svømmebasseng, squash-
baner, bibliotek og natt-
klubb på hotellet.
“Well – all good things
must come to an end”,
som det så fint heter – søn-
dag ettermiddag, etter utal-
lige taler og avstemninger,
var tinget over. Men
arbeidet var ikke slutt med
det !
På tinget traff vi en repre-
sentant fra håndballfor-
bundet – Lars Solbakken,
som er bosatt i Skien
(Telemark). Vi tre har
siden hatt et nært samar-
beid med TIK (Telemark
Idrettskrets), som har vært
til stor støtte og hjelp. For
tiden planlegger vi ung-
dommens kretsting i
Telemark, som vi håper å
få arrangert i løpet av
1993. En begivenhet som
sikkert kommer til å bli
like utfordrende og rik på
erfaringer som selve
Idrettstinget. Vel – hvis
jeg skal summere alle
mine tanker og følelser i
en setning, tror jeg det
måtte bli – Det har vært, og
er utrolig morsomt og
lærerikt – en opplevelse
jeg ikke vil være foruten.
‘F
-4
|
I
i
DIABETES 06
.IUDO I 33 ETASJE
Norâjes
Dia etestorbund invi-
terte til pressekonfe-
ranse i ‘ Sky bar» i 33
etasielpü P aza hotell i
Oslo. n av anledning-
ene var at årets
idrettsstipend skulle
deles ut.
Fortient vinner var
Berge 0istad.
Judoutøveren Berge
Ofstad (20) fikk diabetes
(sukkersyke) som 14-
åring. På den tiden opp-
holdt familien seg i USA.
Berge forteller til Judo-
magasinet at han oppdaget
sykdommen fordi han følte
seg slapp, mistet matlysten
og begynte å se uskarpt.
Med disse symptomene
ble han innlagt på sykehus
og sykdomen ble konsta-
tert.
– Jeg bestemte meg med en
gang for at sukkersyken
ikke skulle få lov å
bestemme over meg. Jeg
ville gå normalt på skolen
og jeg ville drive med
judo.
Idrettsstipendiet er på
25.000 kroner og gir Berge
Ofstad muligheten til å
satse enda mer på idretten.
Nå kan jeg kutte ut ekstra-
jobbene og satse enda
mere på sporten, sier han
til Judo-magasinet.
Fortell oss litt, Berge,
hvordan er du hernmet av
din sukkersyke, vil vi vite?
– Jeg måler blodsukkeret
3-4 ganger om dagen og
regulerer dette ved å ta to
injeksjoner daglig. Om
morgenen og om kvelden.
Før hardtrening eller når
jeg trener med landslaget
reduserer jeg morgendosen
noe. Jeg har alltid noe vi
kaller “følingsmat” på
plass i treningsbagen. Den
hjelper hvis jeg følger meg
uvel.
J udomagasinet mars 93  Ö J udomagasinet mars 93
– Det første målet mitt nå
er å bli norgesmester i
seniorklassen, forteller han
Judo-magasinet.
Vi på vår side gratulerer
med stipendiet og ønsker
selvfølgelig lykke til med
konkurransene.
Gunnar Andre Brenne
Johansen fikk det «lil-
le» idrettsstipendiet.
Tidligere i uken var det
også delt ut et stipend på
5.000 kroner i Finmark.
Det gikk til 12-årige
Gunnar Andre Brenne
Johansen. Vi gratulerer!
I
l
I
l
I

god start i livet. mål i sikte.
En gang i tiden kom Ben Johnson til banen barbeint
og blid, og grov groper i grusen for à få en god
start.
Slik tusenvis av norske unger gjør hvert år.
En gang kjente han gleden ved à bli sterkere og
beherske sin egen kropp. Friheten ved à fylle
treningstøyet med ærlig svette.
Slik tusenvis av norske mosjonister gjør hvert àr.
En gang kjente han stoltheten ved á konkurrere
på ærlig vis, og målte livet i mer enn vinning og tap.
Slik tusenvis av norske aktive gjør hvert àr.
Og en gang ofret han sin sunne sjel og sitt
sunne legeme på seierens, ærens og berømmel-
sens alter.
Foto Visiont
Slik et ukjent antall norske ídrettsmenn og
-kvinner gjør hvert àr.
ikke fordi tusenvis av norske idrettsfolk doper
seg, nødvendigvis. Kanskje er det bare hundrevis
av dem som gjør det.
Men fordi deler av norsk idrett er like syk som
Ben Johnson noensinne har vært, selv om symp-
tomene kan være annerledes.
Syk, fordi mye av idretten bokstavelig talt går på
helsa løs – enten utøverne slanker seg halvt ihjel for
à bli lette, doper seg halvt ihjel for à bli tunge eller
slår seg halvt ihjel for à bli rike.
Syk, fordi utøverne er blitt som romertidens
gladiatorer – underholdningsartister som kastes til
J udomagasinet mars 93 1,4* J udomagasinet mars 93
al.

, i*
– i
W
2
Idretten gir mange en sunn og Problemet kommer når de får .
.å_.
løvene for à tilfredsstille etterspørselen etter blod
og sirkus. Og syk, fordi á vinne ikke bare er det
viktigste – men det eneste.
I dag stàr idretts-Norge foran sin viktigste kamp.
Den handler ikke om ni gull pà Lillehammer, men
om en fremtid som folkebevegelse.
Hvilke verdier skal prege norsk idrett? Skal
idrettsbanen være arena for sunnhet eller sykdom?
Skal idealene om helsebot for kropp og sjel snart
fortone seg like gammeldagse som hopp med
samla ski?
FUIO NTB
Spørsmålene gjelder hvert eneste idrettslag. De
må besvares av hver eneste utøver, trener og leder.
De angår hver eneste mor og far som skal sende
ungene til trening og konkurranse.
Og kanskje er de startskuddet til en debatt som
er like påkrevet utenfor idrettens rekker- i en tid der
resultatkravene både i arbeid og fritid er pà helse-
farlig nivå forlengst.
Feeeerrdig…gàl
NORGES IDRETTSFORBUND
|DRETTENS VERD|KÅMPÅNJE 1993-98
Inns-r’rEN En Fon vEnD|Fu|_|_ 1-11. Ã BLI ØDELAG-r

Judomagaslnet mars 93 J «d0′»418aSl»ef «UUS 93
Til tross for at EM-iuni-
or var vårt mål, var vi
på vei til et land uten-
or Europas grenser.
Flyturen ik via
london til Israel.
Troppen bestod av to
utøvere, Odd Sandnes
og Geir-Aage Jacobsen,
trener Rune Bergmann,
dommer Ole Storås og
undertegnede.
_ .
_, \«. /f
Vi ankom grytidlig (kl.
05.00) lørdag morgen. På
grunn av Sabbaten var
kampstart (noe uvanlig for
oss) mandag, så vi fikk
noe tid til å komme oss
etter reisen, før det bråket
løs. Geir-Aage (i klasse –
78 kg) var førstemann ut
av våre. Han fikk “walk-
over“ i første runde, for så
å møte ungareren
Petrovics. Ungareren had-
de slått ut Strandberg fra
Sverige i sin første kamp.
Geir-Aage åpnet noe stivt
men våket brått da han
etter kort tid fikk en yuko
mot seg. Etter det var det
nordmannen soma angrep
mens ungareren “red” på
sin scoring. Shidoen for
passivitet til Petrovics bur-
de vært fulgt opp av høye-
re straff. Dessverre for oss
ble det ikke flere scoringer.
Normalt burde Geir-Aage
tatt denne motstanderen,
men alt går ikke alltid etter
oppskriften. De som tror
det, kan umulig ha drevet
med judo. Ungareren tapte
neste kamp for tyske
Hoffmann, så det ble ingen
rekvalik for Asker-gutten.
Klassevinner ble ne-waza
spesialisten Darcel fra
Frankrike. Hans atmbend
“satt som et skudd” etter
kort tid i flere av de innle-
dende kampene.
Også Odd, i klassen -71
_ J; kg, hadde “walk-over” i
første. Det samme hadde
hans motstander,
Savtchichkine (CIS). I
kampen om grepet ble
Odd “tatt på senga» og ble
kastet. Et kast som ble
belønnet med en Waza-ari.
Resten av kampen ble
svært rutinene Freeman
(GBR). Til tross for sin
unge alder, har briten flere
medaljer fra store interna-
sjonale stevner og mester-
skap også på seniorsida.
På grunn av direkte sen-
ding på TV måtte de stå
som ble tatt ut var gode
nok til å kunne plassere
seg blant de syv beste og
et håp om at, dersom alt
klaffa, kunne det bli en
medalje. (I tillegg hadde
vi selvfølgelig alle en
drøm….) Men det gikk
jevn, med mye kraftbruk.
Ca. 1 min. før full tid får
Odd inn seo-nagen sin og
scorer yuko. Litt mere tro
på dette angrepet og Odd
ville ha avgjort kampen
der og da. Manen fra CIS
røk ut for den ikke ukjente
Kingston (GBR) i neste
ntnde, så heller ikke Odd
fikk rekvalik. Mannen
som sto øverst på pallen da
medaljene skulle deles ut i
klassen, østerrikeren
Schleicher, hadde Odd
kasta dønn ippon i et av
kvalifiseringsstevnene for
EM. Selv om det er en
mager trøst, viser det at vi
har noen utøvere som er på
“talefot” med de beste i
Europa.
Uhyre populzert for publi-
kum var det at israeleren
Malinski kom til finalen i
klassen -65 kg.
Finalemotstander var den
parat på mattekanten flere
minutter før de slapp utpå.
Det må ha vært toppe
minutter. Freeman viste
seg å ha det hele under
kontroll og vant.
Finland var det eneste nor-
diske landet som maktet å
ta medalje på herresida.
Pasi “steinansikt”
Luukkainen sloss seg fram
til finalen i klassen -60 kg.
Det ble sølv denne gangen,
men Pasi er junior også
neste år og da spørs det
Men Norge hadde med en
annen aktør på matta også.
Ole debuterte som dom-
mer i EM-sammenheng,
noe han gjorde bra. Det
faktum at han ble tatt ut til
å dømme i en finale vitner
om at han er på vei oppo-
ver som internasjonal
dommer.
Vi dro til lsrael med viss-
heten om at de to utøveren
Her er Odd Sandnes
Øverst for en stakket stund
ikke denne gangen. Med
midler til â finansiere tre-
ningsopphold i utlandet i
tillegg og midler til å kun-
ne ansette en trener på
f.eks. halv tid, også for
juniorene, hadde vi anta-
geligvis lykkes og flere
ville greid kvalifiserings-
krava, noe som ville gitt et
større lag og de fordeler
det medfører. Vi har gode
utøvere som er villige til å
satse, men vi har ikke
greid å gi dem en tilfreds-
stillende økonomisk opp-
bak_king.
Litt tid til å se seg rundt i
Jerusalem fikk vi, i alle
fall en dag, nemlig freda-
gen etter at stevnet var fer-
dig. Vi følte vel oss vel
omtrent som amerikanere
EN l.l-\NG REISE
MOT ØST
EM .IR l.lERllSAl.EM
som skal “se Europa på en
uke”. Det ble en tur til
Dødehavet for å bade
(eller kanskje er det mer
korrekt å si: ligge på van-
net 7). En merkelig opple-
velse. Saltkrystallene
glimtet i vannet.
Beskjeden før man gikk
uti var klar: ikke få panikk
dersom det kommer en
dråpe vann i et øye eller i
munnen. Dusjing i fersk-
vann etter “svømmeturen”
var påbudt.
Etter oppholdet ved
Dødehavet satte vi kursen
mot Gamlebyen i
Jerusalem. Blant annet
følte Odd og Geir-Aage
trang til å si noen ord ved
“klage-muren”. Det var en
helt spesiell opplevelse å
bevege seg i områder vi
tidligere hadde hørt så
mye om i historiebøkene.
Masse småbutikkeri
trange smug og arkade-
passasjer gav også en egen
stemning og rikelig anled-
ning til åpraktisere pru-
ting. Men altfor rask var
solnedgangen der og med
den Sabbaten. Plutselig
var alt veldig så stengt.
Det var bare å returnere til
hotellet for å innta den
vanlige kyllingen (de må
være svært avhengig av
fjærkre i det landet! I
løpet av den uken vi var
det ble middagskyllingen
byttet ut kun et par ganger
og da med kalkun).
Avreisen fra flyplassen i
Tel-Aviv bød på en skikke-
lig “grilling”. 15 min.
kryssforhør og sjekking av
bagasje måtte alle som en
av oss igjennom. Ikke rart
vi måtte være på flyplas-
sen mange timer før avrei-
se. Men på vingen kom vi
da til slutt likevel og en
lang ferd mot vest startet.
Astrid.

MED MllTl’E,
N E F
G |.s|<, ys||(|(… j
OG .IUDO P TIME-
PIANEN
Tekst og foto: Torger
Bjørnstad
Rælinglen videregåen-
de sko e lilbyr i rell
som sludierelningl.
Iløpel av 2 år sku ele-
veneåjáore seg kjent
med lorslqelllge
idrefler.
Judomoíjusinel moter
de 28 e evene i
ludoiimen, alle iført
drulfler utlån! av
Nor es Judoforbund
(Mill – op alle med
hvifl be te.
Vi møter en svært motivert
idrettsklasse med 28 elever
på Rælingen videregående
skole i Akershus. Nettop
denne klassen er unik fordi
den har idrett som studie-
retning. Det betyr en
deling 50/50 mellom
idrettsfag og almenne fag.
Linjen er 3 årig, men med
mulighet for avsluttende
eksamen etter 2 år.
– Dette er en fin og moti-
vert gjeng, kan klassesty-
rer Svein-Håvard Sletten
fortelle. Tilbudet til klas-
sens 28 elever er godt, og
som den eneste videregå- – Dette er vi svært posi-
edne skolen i landet gir det tivt på, sier generalsekre-
kompetanse som trenings- tær Bjarne Heidal i Norge
leder med A-kurs nivå. Judoforbund. Vi er selv-
Idrettspensumet er omfat- følgelig glade for at pen-
tende og totalt skal eleve- sum inneholder vår Judo.
ne bli godt kjent med 20 Derfor har vi prøvet å støt-
forskjellige idretter på 2 år. te opp og hjelp klassen så
Blant disse er Judo med godt vi kan her fra NJF.
undervisning to ganger i
uken.
Klassesett med drakter,
literatur og kontakt med
trener er av de tingene som
NJF har hjulpet med.
Kontakt ble formidlet med
Gunnar Foss. Han påtok
seg oppgaven med å være
hjelpe-lærer i Judo, og
gikk til oppgaven med stor
iver.
Erfaringene fra mitt stå-
sted er udelt positive, kan
judoveteran Gunnar Foss
bekrefte. Selvom han nok
må erkjenne at judo er en
spesialsport som krever
mye for at en utøver skal
lykke på topp nivå. Derfor
blir dette en generell inn-
føring i Judoens metoder
og prinsipper kombinert
med trening og innlæring
av elementære teknikker.
Høye innlukskruv
Søkningen til denne klas-
sen på Rælingen videregå-
ende er stor og derfor er
det høye inntakskrav.
– Det betyr at de som blir
tatt opp en svært motiverte
bekrefter klassestyreren
Svein-Håvard Sletten, og
forteller at han har en
svært motivert gjeng.
Skulking og asosial adferd
er ikke noe problem i hans
klasse.
– Denne utdannelsen gir
ikke bare god tradisjonell
kompetanse, men også en
bred sportslig plattform
med god fysisk form som
resultat. Elevene lærer
idrettsteori, anatomi, fysi-
ologi og treningslære.
Elever herfra får fortrinn
ved opptak til Norges
Idrettshøgskole og de får
tilleggspoeng dersom de
søker seg til Politiskolen
eller forsvarets skoler.
– Det legges stor vekt på
treningslederutdanningen
og alle elevene er utplas-
sert to timer i uken i bar-
neskolen eller på førskole
for â praktisere og få erfa-
ring. Dette er den eneste
videregående skolen i lan-
det som fører elevene frem
til Treningslevereksamen
(A-kurs) forteller klasse-
styreren tilfreds.
Idrettsklassen på
Rælingen er en “dyr“ klas-
se for kommunen rent
økonomisk. Den legger
beslag på store ressurser
dersom pensum skal kunne
følges. Skolen har fått
gehør tor sitt opplegg i
kommunen og det er nå
etablert to idrettslinjer i
kommunen. Dette er blitt
en god og allsidig utdan-
nelse.
– Jeg har aldri vært i kon-
takt med Judo tidligere,
kan en av elevene Hanne
Braate fortelle. Min utø-
vende sportsinteresse har
først og fremst vært knyt-
‘km í
tet til håndballens 7. divi-
sjon der jeg spiller for
Kløfta. Men Judo er all-
right å prøve for en stund.
Det kan til tider bli litt vel
tøfft fordi fallteknikkene
våre ikke er gode nok.
Nærkontakten derimot er
helt OK. Det er jeg vant
til fra hânbdballen, sier
hun og smiler.
l»itè7″/I
J udomagasinet mars 93 .j Judomagasinet mars 93
Svein Håvard Sletten og
Gunnar F om
Nina Marike Wang er en
av de andre jentene i klas-
sen. – Jeg trodde det skulle
være stor forskjell på gut-
tene og jentene i klassen i i
J udo, men det er det fak-
tisk ikke. Men vi har ikke
god nok grunntrening i
Judo, sier hun. Det er et
problem og har medført en
del småskader.
– Jeg opplever Judo som
en ganske spesiell idrett.
Enten liker du Judo godt,
eller så liker du det ikke i
det hele tatt. Judo er en
mye mere krevende sport
enn jeg var klar over og
det har skapt respekt for
sporten.
Gunnar Foss driver klas-
sen med stort driv. Det er
en svett, litt mørbanket og
ganske utslitt gjeng som
begir seg inni dusjen etter
endt time – for å få ny
energi til neste økt.
Nina Marie Wang

TEKST OG FOTO:
ALFREDO
CHINCHILLA, NJJK
CANADA CUP
Som høydepunkter høsten
`92 hadde jeg planlagt ä
delta i Canada Cup og US
Open. Jeg ville vite om jeg
forsatt kunne hevde meg
internasjonalt, slik jeg
gjorde før Seoul lekene og
før jeg opererte korsbån-
det. Jeg hadde bevisst trent
hardt siden januar og sat-
set endel av mine egne
midler for å delta på tre-
ningsleirer.
Forberedelsene til disse
konkurransene var først
Lund leiren, deretter en
ukes treningsleir i Italia og
tilslutt EJU treningsleir i
Aix-en Province, i Sør-
Frankrike. Jeg ble nok noe
overtrent, men med litt
hvile etterpå regnet jeg
med å få fonnen tilbake.
Dessverre fikk jeg skulde-
ren ut av ledd på treningen
i Asker en uke før avreise.
Det var for sent å avbestil-
le, så jeg bestemte meg
for å reise likevel. Litt
akupunktur og manuell
terapi hos Bernt Halvorsen
(NJJK) hjalp mye.
Reisen til Montreal om
London gikk kjapt, jeg var
ventet på flyplassen og ble
kjørt til Holiday Inn.
Prøvevekter var tilgjenge-
lige, og det var både bad-
stue og basseng på hotel-
let. Jeg hadde ingen pro-
blem med vekten.
Det var to svensker med i
konkurransen, og også de
skulle videre til US Open.
Det var fint å treffe noen
kjente. Vi hjalp hverandre
resten av konkurransen
med praktiske ting.
Det var elleve land med i
konkurransen, bl.a. Japan
og Russland, men det var
flest amerikanere og kana-
diere. Jeg kom vel ut av
‘E15
Nor rrn rim
nrtritrtrtsru
| cANAnA cu|>,
us ø|>rN
Høsrru lam
min pulje som nummer 1,
deretter vant jeg to kamper
men tapte så semifinalen
mot kanadieren som vant
mesterskapet, Taro Tan.
Japaneren Takeshi måtte
vike og nøye seg med en
5. plass, mens jeg steg på
pallen.
IIS OPEN
Olav og undertegnede var
“Den norske troppen” i
fjorårets US Open. Til å
være bare to gjorde vi en
brukbar innsats.
Man merker overgangen
til Colorado Springs med
en gang. Byen ligger over
2 tusen meter over havet,
og man kjenner mangelen
på surstoff -meget tynn
luft. Dette er en stor fordel
for det amerikanske lands-
laget. De trener i høyden
og reiser og konkurrerer
på lavereliggende steder.
Det er en slags “lovlig
blod-doping».
Jeg liker meg i Colorado
Springs. Klimaet er deilig,
og jeg kjenner endel folk
fordi jeg ble invitert dit
etter OL i Los Angeles for
å trene og delta i US Open
da.
Det praktiske er lagt meget
bra til rette. Man kan spise
så ä si hva man vil, og vel-
ge fra en sunn og variert
kost til Cola, sjokolade og
iskrem. Ellers har de et
avansert behandlingssenter
for skader, der man kan få
“tapet” seg før trening av
en ekspert og få behand-
ling etter trening.
Vektrom og alt annet man
kan trenge har idrettsutø-
verne som oppholder seg i
US Olympic Training
Center til disposisjon.
T.o.m. kan man ta en fas-
hion klipp, og alt var gra-
tis.
US Open `92 var enkelt
sagt tøff. 30 land var med
og mange av Barcelona-
deltakerne. 40 stk i min
klasse og noenlunde sam-
me antall i de andre herre-
klassene. Noe lettere på
damesiden og hos tung-
vekteme. Både Olav og
min klasse måtte bruke
Belønningen ble en bron-
semedalje. Etter kampene
kom fiere landslagstrenere,
noen kjente for sine tidli-
gere internasjonale resulta-
ter, bort til meg og spurte
hvem Olav var, hvor gam-
mel han er og lignende. De
sa han var en meget god
og lovende judoka.
Min klasse, minus 65 kg,
gikk dagen etter. Jeg fikk
møte judoka fra flere land:
Irland, Canada, USA. Det
begynte smertefritt før
Hernandez fra Cuba stan-
set meg. Jeg tapte kampen
med koka. Hernandez fikk
bronse medalje i
Barcelona, derfor var jeg
systemet for 64 deltakere,
og med dobbel repechage
blir det endel kamper der-
som man skal komme til
finaleplassene.
Olav gikk veldig bra. Jeg
har aldri sett han så selv-
sikker og bestemt. Både
migi (H) uchimata og
hidari (V) drop seoi nage
“satt” hele dagen. Han fikk
riktig nok problemer med
en finne, men etterpå vant
han sine seks resterende
kamper. Han gikk bevisst
for å kaste ippon. Og det
gjorde han óg.
meget misfomøyd -jeg
skulle gjerne vunnet over
han.
I-lernandez gikk uten pro-
blemer til finalen der han
slo koreaneren på ippon.
Jeg måtte begynne på ny
repechage. Først en ameri-
kaner som jeg holdt i hol-
degrep, etterpå japaneren
Saito som gikk på bein-
plukk. Til slutt var det
bronsefinalen mot
Barcelona-deltakeren for
Irland, Ward. Jeg følte jeg
hadde god kontroll og
ledet kampen inntil han
A1fi^e(10 og Olav utenfor
boerihefen 1′ U.S Olympic’
meg selv og ble uforsiktig.
Han klarte å få inn et
ippon kast, og da hadde
jeg jo ikke en sjanse til ä
rette opp feilen. 7 kamper
og kun en 5. plass. På den
andre siden ble brasiliane-
ren Quimoraes slått av
argentineren Morales.
Jeg lærte mye av begge
stevnene. Det er viktig at
man får møte utøvere fra
nasjoner som ikke kommer
-]»d0′»agf’5″‘1f’f «lars 93 Judomagasínet mars 93
Stort øyeblikkfor 01m’
Aase í U :S open
Brasil og Cuba er sterke
judonasjoner som får med-
aljer både i Olympiske
Leker og i
Verdensmesterskap, noe vi
aldri hittil har oppnådd.
Deretter fulgte en seks
dagers treningsleir. To
økter om dagen à to timer.
Ne-Waza og teknikk om
morgenen og randori om
ettenniddagen.
Treningsleiren var veldig
lærerik, flere av OL og
VM medaljørene viste
frem teknikkene sine.
Et lite hjertesukk til slutt:
Da jeg kom tilbake ble jeg
lovet 2.500,- kroner for
bronsemedaljen i Canada
(bonusordningen) og kan-
skje litt støtte for innsatsen
i US Open. Det jeg fikk
var en tusenlapp. Turen
kostet meg tilsammen en
10.000,- kroner alt ibereg-
net. Man trenger ikke være
matematiker for å finne ut
at judo ikke akkurat er
lønnsomt, og desto mindre
oppmuntrende når man får
mindre økonomisk støtte
enn lovet.
Forrs. side 29

-: W- :._~..>-  ,, .,.;_,   , 02-…-t _, ~’j;_-,,;,.^,.-.~_,^;._.E,j- ,
j  .-  .- ,’, ._«~;. a _ . .«»-~ ,.~_-.  « –
L i
I to år bukle vi, sumlei
fomflusker, vuskei_
rundt, solgte tørrfisk,
budde loflerier. I hl-
Iegg [obbel vi overtid
der v| kunne, og spur_|e
penger. 22. iunl lo vi
ul In: drommelure_n.
Vil e den bli slik vi
budde håpet ?
S esiulinviieri uv ver-
aliens høyesiedgruderle
kvinneligke iu ouløver,
Keiko Fu udu, dro I7
utøvere fru Tromsø
Judoklubb lil Sun
‘Fransisco på sommer-
e|r.
Det hele begynte for flere
år siden. I 1988 kom to av
Fukuda senseis studenter,
Fayle Alkzander, 3.dan og
Wanda Swanson, l.dan
innom sommerleiren i
Tromsø. I 1990 kom de
tilbake, denne gangen
sammen med sin sensei –
Keiko Fukuda, 7. dan.
Fukuda sensei ble impo-
nert over miljøet, byen,
naturen og ikke minst del-
takerne på leiren. Ved
avslutningen inviterte hun
personlig alle leirdellaker-
ne til å komme til henne i
San Fransisco.
Tromsø Judoklubb tok
henne på ordet. Vi viste at
det ville ta tid å få inn
penger, og avtalte dato to
år framover i tida.
. , | ‘.  V.-.. .
HHR ‘ t ~
L A 7  i .   Qflflifii …-
~
t
.f .krf
J
gif r __t 51,3,
, t*
t
r, :i:_~ __
4,, .:-CL jg
`. ._ ._
r ~ Æærfz: »- ‘, ~ :we  L ~ lliffgi’ «~’ 1.121; `
Penger
For ikke â knekke de andre
aktivitetene i klubben, sat-
te vi ned en gruppe til
utklekking av ideer. De
fleste ideene hadde Nils
Moe. Etter å ha lett høyt
og lavt etter sponsorer,
utfordret han oss til å bake
og selge kransekaker.
Salget var høvelig greit,
men produksjonen og dis-
tribusjonen krevde kreati-
vitet fra både judoutøvere
og foreldre. Kan noen av
“Norsk judo”s lesere fore-
stille seg hvor mange pyn-
tede, monterte 17-ringers
kransekaker som går inn i
en vanlig personbil ?
Rekorden var på 36 ! –
“I-Iyttepakninger” med
kransekake, er en umontert
versjon, der ringene er sta-
blet inni hverandre i tre
høyder, og kan anbefales
solgt ved påsketider !
Gaver
Gaver må inan ha med
seg, spesielt når en er en
seseis spesielle gjester, og
blir gratis innlosjert hos
medlemmene i klubben.
Alle de strikkeføre delta-
keme tok fram selbumøn-
strene og strikket votter,
luer, sokker, pannebånd
o.a. Ja. flyturen mellom
København og Los
Angeles kan nå måles i en
og en halv herrevott !
I tillegg tok vi kontakt
med en lokal kunstner,
Hilkka Krane, som malte
akvareller og porselen-
skopper for oss.
Velkomslen
I San Fransisco kom Gayle
og Wanda og henta oss i to
minibusser. De frakta oss
hjem til seg, hvor vi hadde
informasjonsmøte og la
fram våre “turist-ønsker».
Deretter ble alle henta av
vertene sine. Alle I7 fikk
bo innen gangdistanse fra
dojoen l
I tillegg hadde fiere av de
amerikanske judoutøverne
J udomagasínet mars 93 l J udomagasinet mars 93
tatt ferie denne uka, slik at
de kunne trene sammen
med oss og vise oss rundt i
byen.
Treningen
Den første dagen trenet vi
Nage-no-kate med
Takeuche sensei, 6. dan,
som er treneren til det
amerikanske kvinnelands-
laget i Judo. Alle utøverne
fra Tromsø måtte kunne
rekkefølgen på både Nage-
no-kata og J u-no-kata før
vi reiste. Her fikk vi både
bekreftet og avkreftet en
god del om Nage-no-kata.
Både fra en historisk og en
aktuell synsvinkel.
Dagen etter trente vi ne-
waza-teknikker med vår
gode venn Freeman sensei,
7. dan som har vaart i
Tromsø hver sommer i 12
år. Nye og gamle teknik-
ker ble trent. Det er utro-
lig hvor mange teknikker
en kan gjøre når treneren
er der, og som ikke riktig
virker så snart han har
reist. Men vi blir bedre !
To dager med Ju-no-kata
og Fukuda sensei. J u-no-
kata er “hennes” kata, eller
den kataen som står hen-
nes hjerte nærmest, og det
fikk vi oppleve. Intens ret-
ting og hjelp. repetisjon,
retting og filming til både
kropp og hode var bly-
tungt, og vi drømte Ju-no-
kata om natta. Hennes
studenter kunne selvfølge-
lig denne kataen også, så
treningen var mer eller
mindre privatundervisning
for hver av oss, under
Fukuda senseis faste ledel-
se.
En dag fikk vi slå oss litt
løs på trening. Da leda
Rosie Evans en “norsk”
judotrening for amerika-
neme og oss, hvor hun
fletta inn en god del mor-
somme treningsfonner,
judoleker og andre mor-
somme aktiviteter. Det tok
lF0rts. neste side.
F arts. fra forige side.

itt tid før våre verter og
venner skjønte at det var
meninga at de skulle le og
leke seg på judomattene.
Det var de ikke vant til !
Vi avslutta leiren med
Kime-no-kata.
En masse var det å hente
der også, fra en som er
oppdratt av samurai-forel-
dre, som Fukuda sensei er.
Turisfdelen
Arrangementskomiteen

Q1
J udnmagasznet mal s 93
leide busser og tok oss utsikt over byen og San verdens største og eldste
rundt i byen. Fransisco Bay. Turen fort- trær, redwood. Det var
Undertegnede er slik en satte til Golden Gate Park, stort, det var fantastisk, det
dårli TV-titter at hun ble hvor Ja anese Tea Gar en var flott. På turen h`em
P g v J
megå overrasket over å Akvariet og den botaniske fikk vi oppleve bakkene i
bli tatt med til Twin Peaks, hagen var ønskemålet. San Fransisco. De var
hvor det ikke var gale Videre fortsatt vi til Muir akkurat så bratte som det
mordere, men en fantastisk Woods, som er en skog av
vi har sett på film. De kan
være glade for at de ikke
har norsk vinterføre der !
Avsluiningen, lest med
«heIe» Sun Fransisco
Utrolig mange mennesker
kom på festen, som ble
holdt for vår ære. Folk
hadde med seg mat, m.a.
hadde Fukuda sensei per-
sonlig laga suchi til oss.
Vi møtte lederne for de
andre klubbene i byen,
utøvere på både nasjonalt
og internasjonalt plan,
både nåværende og tidlige-
re, venner, naboer og
arbeidskollegaer av judo-
kanene i Soko Joshi Judo
Club.
De aller fleste ble med på
Per Sjuspring på terassen,
mens Fukuda sensei satt
og nyttet, iført nye selbu-
votter og lue.
Hvorfor dro vi, og hva
lærte vi?
Tromsø Judoklubbs filoso-
fi er â stimulere flest mulig
av utøveren til å laere mest
mulig. Ipraksis, å trene,
ta graderinger, trenerut-
darming og dommerutdan-
ning. Det er dyrt for oss
åkonkurrere på nasjonalt
plan. De som kommer dit,
bør helst ha noe å fare
med, både på teknikksida
og kunnskap om reglene.
Trenere og en god, stor
stab av voksne mener vi er
en forutsetning for at vi
skal kunne drive klubben
uten å slite ut ildsjeler på
kort tid. Den eneste
“belønninga” vi har å gi,
er det gode miljøet i klub-
ben, de trivelige, åpne fol-
ka og de gode treningene.
Vi dro for å lære mer, fra
ekspertene på området.
Hadde døgnet hatt flere
timer, og den stakkars
kroppen tâlt enda mere tre-
ning, kunne kanskje
Takeuche sensei ha lært
oss flere konkurransetek-
nikker før hun reise til
Japan (rett fra trening med
oss).
Men vi lærte en helt masse
1
J udamagasinet mars 93  ` ‘
Både teknisk og mennes-
kelig, om judo og om var
me. Ikke minst fikk be
bekreftet at judofolk ver-
den over er flotte mennes
ker !
Anne-Grethe Hermansen
Tromsø Judoklubb

ll IS 93
C /rrisiian Dingsrad i en av
randnrrí øktene
TRENINGSLEIR RMIRIS
25 – 30 Mllllllll.
lluuris er en liten kose-
I’ I d b h I ‘
Jå å’=’l.§t,l.. `lt“l,;å’.’.»‘° ‘
Dnlen lå på zu. 000
meters høyde omkran-
sel uvspisse fíell.
Den norske troppen, bestå-
ende av 10 personer,
ankom lørdag kveld. Vi
ble innlosjert på et hygge-
lig lite pensjonat ved tor-
get, ved siden av kirken.
Idyllen varte helt til søn-
dag morgen kl. 05.30 da
kirkeklokken begynte å
ringe.Fra klokken halv
seks ringte klokkene hvert
kvarter. Antageligvis bare
for å plage oss.
Siden treningen ikke
begynte før mandag,
benyttet vi søndagen til å
stå på ski. vi leide utstyr
og tok heisen opptil 2200
m.o.h. Nydelig vær og 10
varmegrader gjorde dette
til en kjempefin dag.
t ~ ata*  ‘
.,_ M, i
år
over Mandag mgrgen begynte Det Var Omtrent 300 jUClO-
‘ alvoret. Kirkeklokkene kas på matta. Både damer
. _ ringte k1_ 0530, Og ne- og herrer, fordelt på alle
11″ ”»”e’ ””de’ lag ningen begynte 1<1,()9,()0_ 2 vektklassen Nivåer var
timer med 1-andgyi gm særdeles høyt,med en rek-
mgrgenen og 2 timer om ke vinnere og medaljører
gt’”{”’}; , , t h Ad kvelden. Ikke noe teknisk fra både OL» VM Og EM-
0′ a ”WW le’ dg trening, kun slåssing i 2 Den norske nnnnen var
tuner- godt forberedt, noe som er
Tid for avslapping på et
‘ V i
J udomagasinet mars 93 É = l J udomagasinet mars 93
en forutsetning for å delta,
men allikevel ble nok
enkelte utøvere overumlet
av hvor vanskelig det var å
få grep.Dette ble vi for-
holdsvis raskt flinkere til â
takle. Vi fikk noe juling,
men ikke så mye som vi
ga.
Olav Åse som er den av de
norske med mest interna-
sjonal erfaring, var vel
kanskje den som fikk til
mest, men alle hadde et
ston utbytte av leiren. Vi
fikk masse verdifull judo-
Jørge/1 .rom barberer
erfaring, klare signaler om
hva vi må prioritere i
arbeidet når vi er hjemme
og ikke minst bevis for at
vi kan nå til topps vi også.
Dette var den første inter-
nasjonale treningsleiren i
år. l løpet av året kommer
det til å bli bortimot 10 til-
svarende treningsopphold
rundt om i Europa. Dette
er helt nødvendig hvis vi
vil være med â kjempe om
de store medaljene.
Fridtjof

VIIIGKOMITEENS l.l-IN DSI.I-\GS
INNS’IIlI.ING TII.   TRENERE
NORGES
IIDOFORBII DS
I’ NG I993
Sorbundssiyref:
President:
Arild Sand
Sofiemyr Judoklubb
Vísepresident:
Erik Mølmen
Osi – judogruppe
Sfyremedlemmer:
Heidi Bruun Haugseggen
Hurdal Judoklubb
J on-Arve Hollekim
Verdal Judoklubb
Rita Marit Sletteng
Andersen
Asker JK
Varamedlenmier:
Rune Neraal
OSI – judogruppe
Jens Aassved
Trondheim Jk
Lovulvulgz
Leder:
Bjørn Smith
NJJK
Medlemmer:
Thor Kirkesæther
Drammen Judo Club
Alf Rostad
Molde Judoklubb
Varamedlemmer:
Rune Bergmann
Trondheim Judokwai
Domsuhmlgz
Leder:
Axel Hopstock
Kragerø Judoklubb
Medlemmer:
Rolf Michelsen
Rykkinn Judoklubb
Per Andre Kulbraaten
Sofiemyr Judokwai
Varamedlemmer:
Torkel Sauer
NJJK
Jens Aassved
Trondheim J udokwai
Appeluivulgelz
Leder:
Gry Alexandersen
OSI – judogruppe
Medlemmer:
Harald Moneen
Sandnes Judoklubb
Tore Willy Adamsen
Fredrikstad Judoklubb
Varamedlemmer:
Unni Kirknes
Stjørdal Judoklubb
Terje Gran
Sofiemyr Judokwai
Konlrollkomileen:
Leder:
Jan Ulvås
NJJK
Medlemmer:
Ivar Johansen
OSI – Judogruppe
Varamedlem:
Torbjørn Elisasson
Levanger Judoklubb
Vulgkolnileenz
Leder
Yidar Strøm
Alesund Judoklubb
Medlemmer :
Arild Sand
Heidi Andersen
Oslo Judo Klubb
Wu Ama idistianéen
osjøen Judoklubb
Varamedlemmer:
Per Arne Grime
Oslo Judo Klubb
Ole Storås
Trondheim Judokwai
rer. Han har selv mange år
bak seg som aktiv utøver,
med en 3. plass i federati-
on cup som beste resultat.
Fridtjof skal i første
omgang bygge opp gode _
treningsmiljøer rundt om 1
klubbene, noe som gjøres
samtidig med at landslags-
utøveme bygges opp til à
tåle intemasjonal matching
Rune Bergmann tar seg av
se på samlinger sentralt og
ute i regionene. Rune er
ikke heltidsansatt som
Fridtjof men vil alikevel
bruke mye tid på planleg-
han fremdeles studefer.
I likhet med Fridtjof har
også Rune en lang «karrie-
re» bak seg som landslags
utøver med flere gode
resultater.
Per Andre Kulbraaten er
ansvarlig trener for bam
og ungdom og er nå i gang
med talent jakt ute i klub-
bene. Per Andre skal først
og fremst være en innspi-
rator og tilrettelegger for
gruppen sin som alle vil
være rekiutter til junior
nivået.
Så langt har jobben som
tannlege gått fint å kombi-
i<@i{fié§<§’s}>}}{`fir§Ãíe} Låàiåw
seg.
Koorclinuiorene
Astrid Nordbotten har vært
koordinator siden 1989, og
gjort en meget god jobb
ir  »z;“ Å ._’$’f
K
wuwuçv f
. jflli
både for seniorer og junio-
rer. Hun har full jobb på
statens næringsmiddelin-
stitutt, og har mere en nok
med seniorene, nå fra l.l
1993. Oppgaven til Astrid
er først og fremst å koordi-
nere landslagsaktivitetene,
samt være med i støtteap-
paratet i de store stevnene
internasjonalt.
Jon Brattli er ny koordina-
‘ « i
J udomagasinet mars 93 f M J udamagasinet mars 93
tor for juniorene, og skal
stort sett gjøre de samme
tingene som Astrid gjør.
Han skal også i den grad
det er nøvendig støtte Per
Andre på ungdomssiden.
Terje Fikkan (Ikke med på
bildet) vil ha en sentral
oppgave i støtteapparatet,
med ansvar for tester og
psykisk oppbygging av
utøveme
Noiufer fru deltagel-
sen i Cunuducup…
F arts. fra side 21
“Red.anm.”
Alfredo fikk kr 3500,- til
dekning av sine utgifter i
forbindelse med U.S.
OPEN og Canada Cup.
Han fikk imidlertid ikke
penger før seieren i S.O.C
92. Det fikk ingen.

Iløslen 92 ble Norges
Judoforbund invilerl lil
fi slille med el 6-
inannslag lil lands-
kamç mol Nord-Irland
og Ir and, i
Londonderry, Nord
Irland, GRA IS !
I lilleggl slille også el
region ai] fra London,
sanil al ord Irland
hadde 3 lag. Belle før-
le lil al vi var sikrel 5
kamper.
Følgende utøvere var uttatt
for â representere Norge:
-60 kg Knut Harefallet,
Kråkerøy JK
-65 kg Alexander
Aamodt, Ippon JK
-71 kg Anders Lie,
Marienlyst JK
-vs kg Olav Åse,
Ippon JK
-86 kg John Sørbo,
Asker JK
-95 kg Kay Otto Nielsen,
Vennesla JK
Dessverre ble Anders ska-
det på trening kvelden før
avreise, og det var ikke
mulig å skaffe reserve på
så kort varsel.
Vi stilte derfor kun med 5
utøvere, men gutta var
optimister, og var innstilt
pä seier alle sammen.
I den 1. kampen møtte ti
laget fra London, som var
et jevnt godt lag, med bl.a.
2 landslagsutøvere i klas-
sen -71 kg og -86 kg.
Etter 6 kamper stod det 3
seire til London og 3 seire
til Norge og 30-30 i
poeng.
Det ble dermed trukket ut
3 stykker som skulle gâ
omkamp.
Det ble Alexander, Olav
og Kay Otto som ble truk-
ket ut, og Norge vant alle
omkampene. Dermed
hadde vi vunnet den 1.
kampen. I 2. og 3. kamp
møtte vi Nord Irland C og
B. 2 kamper hvor vi feide
all motstand av matta.
Norge hadde vunnet de 3
første kampene på en
overbevisende måte.
I 4. kamp møtte vi A-laget
til Nord Irland. Vi var
spent på om vi nå ville
møte skikkelig tøff mot-
stand. Tøft ble det men
igjen var vi best, og vant
lagkampen 4-2 og 40-20 i
poeng.
I 5. og siste kamp møter vi
Irlands landslag. De står
også ubeseiret, så dette blir
en slags finale.
Knut starter “ballet” og
vinner raskt på juji gata-
me.
Alexander går nok en
meget bra kamp, og vinner
med to yuko. -71 taper vi
med – 10 poeng, men i -78
kg klassen stiller vi med
Olav, og han vinner over-
bevisende igjen, og kaster
motstanderen på waza-ari.
Faktisk den eneste kampen
Olav går full tid. Dermed
leder vi 3-1, men må ha en
seier til for å vinne turne-
ringen.
I -86 kg går John igjen en
god kamp og innsatsviljen
er på topp. John er i kjem-
pefoim og kaster motstan-
deren 2 ganger på wasa-
ari. Te-Guromo begge
gangene og motstanderen
er bare glad for at det er
over.
I siste kamp avslutter Kay
Otto med nok en ippon-
seier. Uchi mata etter 19
sekunder, dermed utklasset
vi Irland med resultatet 5-
1 og 42-10 i poeng.
Gratulerer med gullmedal-
jen. Kjempebra innsats,
suveren lagånd og riktig
innstilling gjorde dette til
en virkelig vellykket tur.
Alt fungerte som det skul-
le og gutta hjalp hverandre
til seier.
I tillegg var det et veldig
godt arrangement, med
både karate og aerobic-
oppvisning!!
Lørdagskvelden ble
avsluttet med middag og
diskotek-besøk sammen
med de øvrige lagene.
RESULTATER
STOCKHOLM INTERNA-
TIONAL JUDO OPEN
24. OKTOBER I992
Damer iunioror:
Sølv – 56 kg : Birgitte
Ursin
Bronse – 56 kg : Silje
Ammundsen
Bronse åpen kl.: Ann-
Helen Tygeset
Nerrer iuniorer:
Bronse – 71 kg : Odd
Sandnes
Gull – 78 kg : Geir-Aage
Jacobsen
Bronse – 86 kg : John
Sørbo
RESULTATER
U.S. OPEN 29. OKTO-
BER I992
– 78 kg
Gull Ishikawa
(NPN)
Sølv Garcia
(CUBÃ
Bronse Olav se
(NOR)
Bronse Barr
(USA)
– 65 kg
Gull Mernandez
(CUB)
Sølv Park (KOR)
Bronse Ward (IRL)
Bronse Moraces (ARG)
5. plass Chinchilla (NOR)
RESULTATER
COUPE CANADA
Monlreal 24.16.92.
– 65 kg
1. CAN – TAN, Taro
2. USA – ACENA,
Albert
3. NOR –
CHINCHILLA,
Alfredo
3. CAN – WEST,
Kevin
5. JPN – SAITO, T
akeshi
5. USA –
SI-IANAHAN,
William
RESULTATER
SCANDINAVIAN OPE
I4.-I5/I I-I992
Apen klasse, herrer:
l. Dieter Tings,
GER
2. Oliver Kauer,
GER
3. Peter Larsen,
DEN
3. Fritjof Thoen,
NOR
5. John Sørbo,
NOR
5. Niklas Winkvist,
SWE
Åpen klasse, damer:
1.Martina Eriksson,
SWE
2. Ilse Vuystrers,
SWE
3. Ann Helen Tygseth,
NOR
3. Ausra Budryte,
LITAUEN
M -65 kg:
1. Alfredo Chinchilla,
NOR
2. Jakob Peinius,
SWE
3. Paul Leishman,
SCOT
3. Jurgen Grasmuck,
GER
5 .Lars-Olof Lycknell,
SWE
5. Jan-Erik Fjeldseth,
NOR
M -60 kg:
1. Gregor Majewski,
GER
2. Bo Kristensen,
DEN
3. Knut Harefallet,
NOR
3. Sune Pedersen,
DEN
5. Jørgen Gjøvenes,
NOR
N,
Y W 7 7 7 N I 7 I 7
J udomagasinet mars 93 Z’ ‘I J udomagasinet mars 93
1
LANDSKAMPER I U
NORD-IRLAND:
5. Thomas Johannesen,
NOR
F -61 kg:
1. Cammilla Williams,
SWE
2. Kirsti Weir,
SCOT
3. Liv Bue,
NOR
3. Mie Mortensen,
DEN
5. Annika Nilsson,
SWE
5. Jeanne Mikkelsen,
DEN
F -56 kg:
1. Eva Vaitiekunaite,
LITAUEN
2. Pemilla Anderson,
SWE
3. Birgitta Ursin,
NOR
3. Maria Persson,
SWE
F -52 kg:
1. Pemilla Carllsson,
SWE
2. Maria Huglen,
SWE
3. Asa Andersson,
SWE
3. Lina Tichonova,
LITAUEN
5. Annemarie Kristensen,
DEN
5. Rasa Kubiliute,
LIT
F -52 kg:
1. Pemilla Carllsson,
SWE
JUDO RESULTATER FRA
MARIENLYST ILs
NYTTARSSTEVNE
BJ -28
l. Ine Ness Engen
Asker
2. WencheWollengen
Gjøvik
BJ -31
1. Mende Conteh
Kråkerøy
2. Mille AassSandnes
Gjøvik

BJ -34 -37
1. HegeWesley Johansen
OJK
2. MiraScherdinCraig
MJC
3. Ellen Lien
Ippon
BJ -40
1. Line Aas Sandnes
Gjøvik
BJ -44
1. AnneLene Andersen
Sandefjord
BJ -48
1. Hege Igeland
Bardal
2. Maria Lien
Ippon
3. Linn Aadland
Gjøvik
BJ -52
1. Kristine Iversen
Nesodden
BG -44
1. John Morten Pettersen
Rykkinn
2. Rune Lyngmo
Kråkerøy
3. Daniel Müller Trøen
MJ C
BG ~48
1. Øystein Owesen
Nesodden
2. Christer Bjerce
Sarpsborg
3. Rune van der Linden
Ippon
UG »36
1. Emanuel Labbe
MJC
2. Espen Fjalestad
Rykkinn
3. Kristian Skar
Bardal
3. Andreas Hanssen
Sofiemyr
UG -40
l. Daniel Eriksen
Drammen
2. Martin Thiblin
Ippon
3. Jarle Holm Klavenes
J udomagaslnet mars 93
Sandefjord
3. Magnus Braseth
Sarpsborg
UG -44
1. Tommy Eriksen
Kråkerøy
2. Torstein Heimdal
Rykkinn
3. Mattru Conteh
Kråkerøy
UG -48
1. Rune Jensen
Krokstad
2. Jonas Fjellheim
Krokstad
3. Ole Chr. Fosmo
Gjøvik
3. Benjamin Trainer
Gjøvik
BUG -52
1. Mirender Leher
Drammen
2. Christian Skjønnelien
Sofiemyr
3. Morten Jacobsen
Ippon
3. Vidar Lyngmo
Kråkerøy
UG -56
1. Hans Martin Sylte
Asker
2. Lars Halmøy
NJJK
3. Mats Nissen
Ippon
UG -60
1. Sergio Do Carmo
NJJ K
2. Gøran Flatby Nilsen
Asker
3. Olav Lien
Asker
3. Frode Arntsen
Kragerø
UG +60
l. Eirik Ågren
BK-Judo
2. Lars Petter Einarsen
Kråkerøy
3. Terje Åke;-ø
Ippon
BUJ -40 -44
1. Tine Kongshaug
Ippon
2. Line Aas Sandnes
Gjøvik
3. Anne Lund
Gjøvik
3. Ragnhild Tøsse Bakken
Ippon
UJ -48
1. June Marie Liverød
Sandefjord
2. Maj Linn Hystad
NJJK
3. Kristin Heldal
Ippon
BUJ ~52
1. Trine Stavseth
NJJK
2. Nina Grutle
MJC
3. Kristine Iversen
Nesodden
UJ -56
1. Llnda Melsom
NJJK
2. Line Kristiansen
Bardal
3. Monica
Reiersgaard
Gjøvik
UJ +56
1. Marie Løwer
BK~judo
2. Ylva Sjøberg
Ippon
BG -25
1. Niels Thode
MJ C
BG -28
l. Henrik Skau Sørlie
Ippon
2. Martien Nore
Sofiemyr
3. Monen Byhring
MJC
3. Ruben Elgen
BK-Judo
BK -31
l. Stefan Høgberg
Asker
2. Odd Andre Vatne
Ippon
3. Stian Pettersen
Sarpsborg
3. Jostein Moen
Rykkinn
BG -34
.ra-a
I I 7 ~  I Judomagasinet mars 93
l
1. Øyvind Dæhlin
Ippon
2. Walter Vergote
Ippon
3. Thomas Nore
Sofiemyr
3. Raymond Bøhn
Sarpsborg
BG -40
1. Marcus Ogre
Kråkerøy
2. Are Fjeldberg
Sarpsborg
3. Ole Petter Wikene
OJK
3. Ken Ove Lauritsen
Bardal
RESULTATLISTE NM ir.,
‘I 992
Individuelt mesterskap
7/ 1 1-92
Arrangør: Bergen Judo
Klubb
Damer:
-48 kg:
1. Anniken Barstad
Ippon Judoklubb
2. Brynhild Lorentzen
Judo Klubb Stord
3. Linda Nesse
Judo Klubb Stord
-52 kg:
1. Sylvia Lindø
Haugaland
Judoklubb
2. Maria Therese
HeltneÅlesund
Judoklubb
3. Julie Messe!
NJJK
-56 kg:
l. Siri Marte Hollekin
Verdal
2. Birgitte Ursin
BK-judo
3. Aina Ekker
Kråkerøy Judoklubb
-61 kg:
1. Silje Amundsen
Trondheim J udokwai
2. Mona Kristine Nilsen
Gjøvik Judoklubb
3. Astrid Benjaminsen
Trondheim J udokwai
3. Hanne Greger
Trondheim Judokwai
-66 kg:
l. Lena Berglund
Kråkerøy Judoklubb
2. Eva Camilla Standal
Asker Judoklubb
2. Liv Kristin Tøndel
Trondheim J udokwai
+66 kg:
1. Ann»l-Ielen Tygseth
Sofiemyr Judoklubb
2. Mona Roaldseth
Hurdal Judoklubb
3. Ingjerd Skogmo
Levanger Judoklubb
Herrer:
-55 kg:
1. Roald Prey
Kristiansund Judoklubb
2. PaalSingsø
Kristiansund Judoklubb
3. Åge Røen t
Judo Klubb Stord
3. Einar Moen
Strand Judoklubb
»60 kg:
1. Kawal Singh
Konnerud Judoklubb
2. Thomas Johannessen
Bergen Judo Klubb
3. Stian Jespersen
NJ J K
3. Felix Evensen
Sandefjord Judoklubb
-65 kg:
1. Moten Schiøtz
Drammen Judoklubb
2. Tor Gunnar Isdahl
Haugaland Judoklubb
3. Andre Sunde Nilsen
NJJ K
3. Alexander Aamodt
Ippon Judoklubb
-71 kg:
1. Odd Sandnes
NJJK
2. Rolf Hjertaker
Bergen Judo Klubb
3. Tron Gubberud
BK-judo
3. Jørgen Næss
Asker Judoklubb
-7 8 kg:
1. Geir Aage Jacobsen
Asker Judoklubb
2. Amstein Brekke
Bergen Judo Klubb
3. Egil Bergersen
Haugaland Judoklubb
3. Ronny Rydberg
Trondheim Judokwai
-86 kg:
1. John Sørbo
Asker Judoklubb
2. Jan Malvin Faksvåg
Kristiansund Judoklubb
3. Audun Abrahamsen
BK~judo
RESULTATLISTE NMi|’.,
‘I 992
Lag-mesterskap 8/1 1~92
Herrer:
1. Bergen Judo Klubb
2. Asker Judoklubb
3. NJJK
3. Buskerud Judo Krets
Lagmesterskap ble ikke
avholdt for damer.
RESULTATLISTE
NM LAG
Herrer:
1. Ippon Judoklubb
2. Trondheim Judokwai
3. Bergen Judoklubb
3. Oslo Judoklubb
Damer:
1. Asker Judoklubb
2. Norsk Judo og Juiijuisu
klubb
3. Trondheim Judokwai
Åpen klasse NM herrer:
1. Kay Otto Nilsen
Vennesla
2. Olav Åse Ippon
3. Geir Åge Jakobsen
Asker
3. plass Frank Evensen
Sandefjord
Åpen klasse NM damer:
1. Liv Bue
2. Mona Roaldseth
3. Ann H. Tygseth

-1 ‘¥ V
Judomagasinet mars 93  5 J udomagasmet mars 93
Unger som kommer med i idretten, har Særlig gleden ved å delta.
mange gleder foran seg.
Det er mye moro i idretten!
Bare se pà smàtasser i herlig mølje rundt lærkula
– i et system så anarkistisk gjennombruddshissig at
selv Drillos har noe à lære.
Husk tilbake pà de første skøytetakene i vinglete
ubalanse – med overlæret pá isen, tunga i munn-
viken og jubelen i halsen.
Og tenk pà gleden etter den aller første slalåm-
bakken ned uten fall, den første ustø salto pá
tjukkasen og den første hàndballkampen med
ordentlige drakter for piker tolv.
Det handler om idrettens innerste vesen – om â
beherske sin egen kropp, møte utfordringer, opp-
leve natur, fellesskap og spenning.
: om
71 Foto Vist
Hvordan det gikk? Om de maktet presset? Om
det ble seier?
Du spør som du har vett til.
Eller rettere sagt – du spør som du har rett til.
Dessverre.
For når må idrettsgleden og fellesskapet vike
plass for plasseringer, penger og poenger?
Lenge før McEnroe spyr edder og galle over
linjedommeren i Wimbledon. Lenge før Trine
Hattestad går gråtende av banen i Barcelona. Lenge
før Rolf Åge Berg lander helseløs pá kulen i Kulm.
I dagens idretts-Norge legger turnjenter opp
når de er tolv-tretten. Hvis de ikke legges inn for à
lære à spise.
Fotballspillere på lilleputtnivà går gråtende av
banen fordi de ikke tåler à tape. Eller fordi for-
eldrene deres ikke tåler det.
Og ledere, spillere og revisorer peker rasende
pà hverandre når noen stilles til ansvar for klubb-
kassa. Det vil si for gjelda.
I dag står idretts-Norge foran sin viktigste kamp.
Den handler ikke om ni gull på Lillehammer, men
om en fremtid som folkebevegelse.
Hvilke verdier skal prege norsk idrett? Gleden
eller vreden? Leken eller Lekene?
: u
Foto Scanfot
Spørsmålene gjelder hvert eneste idrettslag,
hver eneste utøver og leder, hver eneste mor og far
som skal sende ungene til trening.
Det finnes fremdeles et enormt potensiale
for idrettens opprinnelig ideal, «homo ludens», (det
lekende mennesket). Men da må det settes en
stopper for den rasende motstanderen pà motsatt
side av banen.
NORGES IDRETTSFORBUND
|DRETTENS VERD|KÅMPÅNJE 1993-98
IDRE1’-|-En En Fon vEnnrFu|.L -rir. Å Br.: ØDELAG-r

Judomagasinet, nr. 3 – 1992

Judomagasinet, nr. 3 – 1992

Mr
Tande P Har ledet
6 høstens desidert
mest populære TV-
program. I et av
programmene var Judo et
sentralt innslag.
Judomagasinet var tilstede
– direkte i studio.
Ame Myhrvold står
1 4 sentralt i norsk
eliteidrettssatsning.
Det kan det ikke være tvil om.
Du finner portrettintervju i
bladet med mange interes-
sante meninger om judo.
F ORSIDEF OTO:
U
Ol. 96
Tande-iudo
OO
Ener Burulono
Arno Myhrvold
_

loiloslolurnlingon
I6
llll av hvorl
l7
Junior-sidono
louis Boguonu
20
Trening mod riktig inlonsilor
22
Dommen, or rlo nodvcniigo
2!
Er norslro judoulovoro folge?
25
lslror Cup
26
Insop
29
Gull lil Olov
30
Bronse lil Norge
31
Forlnunrlsnyfl
32
llosullolor
33
JUDOMAGASINET
Organ for Norges Judoforbund
lledaksjonens adresse:
Hauger Skolevei l
1351 RUD
Telefon: (02) 87 46 00
Telefax: (02) 13 29 89
Redaktør:
Erik Malmen
Redaksjon:
Torger Bjørnstad
(Huset Grafisk Atelier)
Lay out:
Terje Jenssveen
Huset Grafisk Atelier
Hauger Skolevei 1
1351 Rud
Tlf; (02) 87 47 67
Grafisk produksjon:
A/5 Industritrykkeriet, Oslo
Abonnement
utdeles som et pakketilbud
til alle Judoforbrrnrlets
lisensregistrerte medlem-
mer sammen med junio-
forsikring.
líøssalgspris: Kr. 25,-
Arsabonnement: Kr. 100,-
Annonsepriser:
l/1 Side kr. 4 000,-
l/2 side kr. 2 500,-
1/4 side kr. l 200,-
1/8 side kr. 900,-
ir
I* ¥
âaou
”U/vn
-1uoot*9`
JUDOMAGASINET rellekterer
ikke rmrl\’emlig\’i:~’ rerlaksjorreris
eller Forbunrlers syn. Alle artikler
srár for forfatternes egen regning
og gode vilje.
Signerre arrikler kan bare gjengis,
delvis eller i Sin helhet, eller lilla-
telsv fra anikkellorlaiteren. Annet
smil kan gjengis verlerlagslrirl
med kilrlelrerivisrrirrg
r
l
Et meget hektisk
judo-år nærmer seg
slutten, og mye har
skjedd siden sist.
Undertegnede
har ”skiftet jobb ”,
og jobber nå som
generalsekretær på
forbundskontoret
sammen med Else.
Arild Sand har
inntil årstinget
neste år tatt over
alle fullmakter, og
fungerer nå som
president.
Ettersommeren
har vist en meget
stor aktivitet ute i
klubbene, og det
trenger vi nå.
Heldagsskolen er
over oss, og vi
klarer ikke å skaffe
nok instruktører
utoveri 1993, hvis
. . sl = . . `
JMf10″1flg0S1’1@f d@S@'»b@» 92 nn j 1 Judomagasrnet desember 92
pågangen er til-
nærmet det den
har vært nå i høst.
Det er et meget
problem,
men viser at vi
må skjerpe oss
trenerutdannings-
siden.
Når det gjelder
media er vi på
banen nå. Vi har
en sport som
interesserer, med
det resultat at vi
flere ganger har
vært på både NRK
og TV 2.
Økonomisk går
det også den
riktige veien nå, og
det ser ut til at vi
får et meget bra
resultat for 1992,
selv om vi henger
igjen på likvidi-
tetssiden.
Alt i alt bør vi se
meget lyst på
fremtiden, men det
krever at vi alle
gjør en skikkelig
jobb fremover.
/Zlflr

Erfaringer fra tidligere
mesterskaps-satsninger
har lært oss at det å være
for få, altså ikke et lag,
legger altfor stort press
på den enkelte. I tillegg til
at man, som del av et lag,
blir inspirert av hver-
andre, vil også det viktige
sosiale aspektet bli bedre
ivaretatt.
Satsningen baserer seg
på 9 gutter og 6 jenter,
hvor målsettingen er at 4
gutter og 3 jenter
kvalifiserer seg til
deltagelse i Atlanta -96.
Det satses på en jevn
progresjon i såvel
konkurranse som
treningsmengde og
intensitet. Utøverne
regnes for å være godt
nok trent til a tåle
trening/konkurranse pà
topp internasjonalt nivå
innen utgangen av 1993.
Det forutsettes at det
inngås kontrakt med hver
enkelt utøver, som blant
annet innebærer at
utøverne selv ma satse en
del midler. Det innebærer
videre at utøverne følger
det trenings-/konkurran-
se-opplegg, samt de
spilleregler som gjelder.
Foruten et trenings- og
konkurranseopplegg
nasjonalt vil følgende
trenings-/konkurranse
plan gjelde internasjonalt:
1993:
3 treningsleire à 14 dager;
i Europa, Japan og USA.
1 A-turnering.
5 B-turneringer.
0 VM.
0 EM.
1994:
3 treningsleire à 14 dager;
i Europa, Japan og USA.
3 A-turneringer.
3 B-turneringer.
0 VM.
0 EM.
1995:
3 treningsleire à 14 dager;
i Europa. Japan og USA.
3 A-turneringer.
1 B-turnering.
1 VM.
1 EM.
1996:
1 treningsleir i Japan.
1 A-turnering.
1 B-turnering.
0 VM.
0 EM.
1 OL.
Det legges opp til at de
utøverne som ikke har
etablert seg på A-nivå
(kvalifiseringskrav NOK)
innen utgangen av 1995
flyttes fra OL-opplegget.
TEKST: BJARNE HEIMDAL
1»~.;.~=,.~.  f. ‘ -_ « 1: ‘ie I’  ‘_  ~ K .« 1 ,
c<;«J.;-<s.Ll_..l er 1 \«=~.’,’~.,-  .  M.: L I .f ___
m.-.7~§zf,’,j\ _, :mg uv;;._;.-, ~s .`,…*«,:l;»,=fr_ 3., 1,.-; ra-;\ «;.;if:.-. _ « _
*-1-«.,.:..=~. =<->!~a»< gr’-‘r,»= :_-:_,..,i fv.:–1. >f:’==.<.    ‘=~~ ** ~
-.frir -vrzf.-å_  :~;»=$;1 1,..  ‘~,>+; fç>,;~. j..:;:3-‘< * . . “ c -et
fr  .-.-3 L’ `^’.~..-=-‘; ~
\ 1 – 1 \ ‘“` rv
Jm1on1agas1`m>r desember ’92 Jzldolrzczgasirzet desember ’92
Ol. 96 – NJF’
92-96
ttifâfll  -;°«i, wa, Q,-if.. 1
< .M F/ ” .. ‘åå
“Jar í71=,~lf»»r  s1\==1′:’ifÉ:1’- 15%* -‘
‘3″.r’;;:` 1′{>j«.’ ,.».;`=å=’~–«~>>r;},.~..,< Lå

m /=.»_l _’~ ä ‘.`§»\ .,’  ‘W D ’17-` ,;»‘f^ »
. I ,_ _. ,=r;.~.-2,2 ; `f,-;f;,f~1, ‘ 1 _  r . 1 ,’._..; ^“ _. 1 _
\._.:,;,ff§;w .»l.’,a.i~.,f. j ,  1  -i .L-a-,»,f ….*-=;.; .
» r-.=:z«-ej*  v4:fa=…,»_\  1 1.-wa  *=
,~ _] ,>1–‘_i:;],=:.fiä9:’ ,1»;;:,.l>.1~’ l ,« …. .}«,
” > –
Dette er folkene
buk landslaget
Landslagstrener senior: Semor gener Fnduof Thoen
Fridtjof Thoen
Landslagstrener junior:
Rune Bergmann
Landslagstrener ungdom
Per Andre Kullbràten
Koordinator senior:
Astrid NOYÖOUEU Pene bilder og mer utførlig
Koordinator jr./ungd.: pl-esemaslon kommer 1
John Brattlid neste nummer

Tekst og foto:
TORGER BJØRNSTAD
Midt i beste sendeti
midt i det mest pnpu
TV programmet, duk
vi topp. Norsk iudo
presenterte seg på e
gøyal måte med 60
utøvere som alle sku
S-
kastes av norgesme
teren i judo, Anders
Alle skryter av NRK-T
deres lørdagsunder-
holdning nå om dagen.
rdags
programmet både når
gjelder antall seere og
blant kritikere er ”Tan
det mest populære lø
På-Programmet». Det
blitt rene ”knock-out»
seieren over konkurre
tene.
1
Det star en erfaren
stab bak dette progra
og vi tror det er noe a
årsaken til at det er b
vellykket? Og selvfølg
gjør også Tande-P og
lille kompanjong Marti
sitt til at det fungerer
sin naturlige og rett-p
stil.
Programmet er en fi
blanding av smil, alvo
kjendiser og konkurra
t og
programlederjobben t
vår venn fra Trøndela
Folk liker programme
en utmerket måte.
Vog
Spenning med iudn
Programredaksjonen
ønsker så spennende
konkurranser som mulig. l
disse konkurransene skal
et panel og publikum i
salen gjette «om det
umulige er mulig» For oss
ble det: klarer Anders Lie å
kaste 60 utøvere på under –
– sekunder.
– Spenningen i studio var
stor, kan generalsekretær i
judotorbundet, Bjarne
Heimdal fortelle. Prøvene
til programmet hadde
pågått nesten hele uken og
vi hadde øvet mye.
Problemet var bare at vi
aldri hadde fått prøvet det
hele under realistiske
forhold- på direkten.
Action med friske kast på
direkten i studio 3.
EE
– Forbundsstyret arbei-
der målbevist for at Judo
skal få en bedre plass i
mediabildet. Vi satser for
å gjøre sporten vår bedre
kjent og for bedre rekrut-
tering. ikke noe media har
så stor gjennomslagskraft
og dekning som TV. Det er
vi klar over, og derfor var
vår medvirkning i dette
programmet en stor mu-
lighet og av stor betyd-
ning. Dette program-
innslaget vil bli husket
lenge, avslutter Bjarne
Heimdal.
Et innslag av denne typen
krever mange prøver. Her
slapper en spentjudo-gjeng
av mellom prøvene.
Slik så det ut i studio.
Judoutøuere, program-
ledere, kameraer og NRK-
ansatte.
Overraskende
avslutning.
Det ble en meget spen-
nende konkurranse. Ville
Anders Lie klare det
umulige? Og det så stykt
ut mot slutten. Anders
virket sliten, sekundene
tikket og det var fremdeles
mange flere som skulle
kastes. Men Anders klarte
det- såvidt.
Avslutningen var plan-
lagt som en overraskelse.
Det hadde seg nemlig slik
at lille assistent Martin har
vært med i Marienlyst
Judomagasinet desember `92  l Judomagasinet desember ’92
Så der det hele over. Du
klarte det fintAnders,
konstaterer Bjarne Heimdal
og Erik Mølmen.
judoklubb og kan en god
del.
Derfor ble vår sekvens
avsluttet med at Martin
kastet Anders! Vill jubel og
klapping i salen.
Stor suksess for pro-
grammet – og for norsk
judo.
É
Tande-P og Erik Mølmen
O
Hva oppnadde
vi?
Spørsmålet går til
Bjarne Heimdal som
svarer slik:
– Konkret, med utrolig
mange telefonhenven-
delser den påfølgende
uken, om hvor man
kunne begynne å trene
judo. og om hvordan
man starter klubb. Det
er selvsagt hyggelig,
men jeg tror at det
viktigste er at de som så
program-met og som
holder på medjudo /ikk
en kjem-pestimulans. I
det hele tatt den
identifisering med
sporten som vi har så
alt for lite av gjennom
media.
Det kan ikke gjentas
ofte nok at alle må
jobbe for å komme mer
i media. enten det er på
det lokale planet eller
det riksdekkende.

BJARNE HEIMDAL
OL, er over for denne
gang. Norge hadde som
kjent med seg 1 utøver,
Stig Traavik, som gikk ut
etter første kampen med
et avslitt korsbånd.
Ufattelig mye tid til
trening, planlegging og
møter føles bortkastet.
For ikke å snakke om
midlene som har vært
investert i dette
opplegget, ikke minst fra
NOKs side.
Hva har vi så igjen for
dette? For organisasjonen
Norges Judoforbund
svært så mye.
Vi har lært følgende:
Man sender ikke en
utøver til OL alene,
uansett hvor kvalifisert
han/hun måtte være – og
hvorfor ikke?
Presset for á lykkes
økes proporsjonalt med
minskningen av antall
utøvere i gruppen (judo)
eller hvilken som helst
idrett,
Kan være en avgjøren-
de suksess-faktor.
Judomagasznet desember 92 Judomagasinet desember 92
Er man f.eks. 5 stk. i
gruppen, fungerer man
som et lag, noe som igjen
vil føre til en lsngt større
trygghet for den enkelte
utøver.
Den negative effekten
(like før konkurranse) av
å se andre mislykkes og
ikke minst se ledernes
negative reaksjoner på
dette, vil heller ikke bli så
stor om man er flere
sammen.
Det må legges stor vekt
på samkjøring internt i
laget, gjerne ett år på
forhånd – meget viktig.
Et på forhånd tett
samarbeide med NOK i
alle faser er helt nødven-
dig. ”Alle snakker samme
språk.»
Utveksling av erfaringer
sammen med andre
forbund, toppidrett fra
andre vinklinger.
Det store øyeblikket er
kommet, haijmel,
og Stig er igang mot Laats.
hon tai til verdens-
mesteren fra 1991,
Quellmalz.
«sw-
i
Tre optimistiske gutter på
vei til innmarsj, Bjame,
Stig og Run e.
Stig møtte Laats fra
Belgia i en kamp som ble
meget jevn. Laats åpnet
med å score 2 Yuko i det
første minuttet, før Stig
våknet og scoret 1 yuko
og 1 kokka. Stig kjørte nå
så hardt at Laats fikk
shido i passivitet, før
Laats igjen scoret, og
igjen på yuko. Da var det
2 min. igjen og Stig scoret
raskt med en kokka, før
han igjen kjørte Laats så
passivt at han fikk en
chui. Rett etterpå fikk så
Stig kneet i klemme, med
resultat et røket
korsbånd. Han gikk
imidlertid kampen ut,
uten at det ble flere
scoringer. Resultat Laats
3 yuko, Stig 2 yuko og 1
kokka. Laats tapte senere
bronsefinalen på splitt
Rune og Stig utenfor judo-
hallen.
Forts. Neste side.
Vant gjorde Sampaio fra
Brasil, med Hermandez,
Cuba på den andre bron-
seplassen. Csac fra
Ungarn tok sølv i klassen,
og det var samme mann
som Stig slo uti Dutch
. , : . t
_ l
Open. (Csak er rangert
som nr. 1 i Europa og nr. 3
i verden.) Den andre 5.-
plassen gikk til Lorentzo,
Spania, som Stig også slo i
Dutch Open.
ikke akurat luksus hotel,
fra Stig og Bjames rom i
ol landsbyen.

Ved å granske resultat-
listene fra judokonkurran-
sene er det mye interes-
sant â lese, spesielt når en
sammenligner med E.M. i
Paris.
O.L. Øvelsene i judo
hadde denne gangen sam-
let 432 utøvere fra 99 land,
som var den nest største
idretten i O.L. regnet i
land.
De nordiske hadde fått
med seg utøvere de ogsá;
Sverige 3 menn og 3
kvinner, Finland 4 menn og
3 kvinner, Island 3 menn,
og Norge stilte med Stig
Traavik.
Verdt å merke seg for de
som liker statistikker:
Jentene brukte i snitt hele
80% av maksimaltiden til å
avgjøre kampene, mens
gutta lå på 53%.
Jeg fikk desverre ikke
sett alle kampene.
MENN
– 60 kg
-60 hadde 43 deltakere, det
ble utkjempet 56 kamper
hvorav 28 var rene ippon
kast. Raskeste ippon 10
sek. Mest brukte kast, Seoi
nage og o uchi gari med
30 % tilsammen.
Mester ble ikke over-
raskende N. Gusseinov fra
SUS, suveren vinner i
Paris, og like bra i Barce-
lona, selv om seieren satt
AV THOR KIRKESÆTER langt inne {Y10_f k0feaflefefl- ‘ det jo nevnes at den disse kampene ble avgjort
Sølvmedaljevmneren fra suverene vm,-je,-en fra på ippom og raskeste
OG BJARNE HEIMDAL Paris, Pffld0yr01, k01H PH Paris B. Campargue, også ippon var på 9 sek. Seoi
gikk ut, i sin andre match. nage og o uchi gari ble
brukt som vinnerkast
-71 kg 35,1% tilsammen.
-71 kg hadde 44 deltake-re, Favoritten i klassen var
som brukte 56 kamper for VM-vinneren fra 1991, T.
å kåre CH Vinner. 35 av Koga. En annen som var
en for ham en skuffende
5. plass.
– 65 kg
-65 hadde 46 deltakere, det
ble utkjempet 60 kamper
hvorav 30 var ippon-seire,
og raskeste ippon var på
10 sek. Mest brukte kast,
sumi otoshi og uchi mata
med 33,9% tilsammen.
Finalen fikk vi jo sett i
NRK TV, med Erik Mølmen
som sidekommentator.
Seieren til Sampaio fra
Brasil var grei nok, Csak
fra Ungarn fikk ikke til noe.
Brasil fikk dermed sin
første O.L.-medalje i Judo
historien. Den ene bronse-
medaljevinneren og
verdensmesteren fra 91,
Udo Quellmaltz, stilte ikke
i E.M. da han som mange
andre Europeere var
hjemme og ladet opp,
deriblant Csak. Finland,
Sverige, og Norge gikk ut i
første kamp, Heggvist var
tross alt i bronse-finalen i
Paris. Stig gikk en uhyre
jevn kamp med Laats fra
Belgia, men ødela kors-
båndet like før slutt. Laats
gikk til bronse finalen hvor
han tapte på splitt hon tai
for Quellmaltz, Ellers kan
Koshino [ok bronse og
kaster Nel Wagner, Ungam
1′ innledende runde.
sett pa som meget interes
sant var den suverene
Eropamesteren, Heim-
berger fra Østen
K rh n n fr Fi l
Judomagasznet desember 92 Judoma asznet desember 9°
BETRÅKTNINGER ETTE
Bl-\ RCHDNÅ
den forventningen 1 Heim
bergers 2. match. Korho-
nen tok til slutt 9. plass.
Ellers var det flere som var
ute for å ta skalpen på
Koga. I finalen mot Hajtos
fra Ungarn fikk Koga kjørt
seg kraftig og det var en
voldsom pipekonsert da
Koga ble tilkjent seieren på
splitt hon tai. Alle, unntatt
Japanerne og to dommere
mente at seieren nok bur-
de ha gått til Ungarn.
und’
Det samme skjedde
i Kogas kamp mot
hvor det nok
vaert seier andre
det hadde vært en
e om beste
uansett klasse,
ha vært vanskelig
unna Smadga fra
Bronse i Paris og
bronse her. Selv om han
tapte en kamp mot Haitos
sto han for de mest spek-
takulaere kastene som han
alle gjorde med en hånd
fra forskjellige vinkler og
sider, og alle på ippon. Det
var mange som hadde
ønsket å se Koga mot
Smadga, da begge bruker
en-håndskast, og det var
ennå flere som hadde
levnet Koga noen sjanse
skulle de ha møtt hver-
andre etter â sett fore-
stillingen til Smadga, hvor
han bl.a. kastet Dott,
Tyskland i bronsefinalen
etter bare 46 sekunder, på
en enhånds tani 0 toshi. Pâ
sine seks kamper brukte
han 7 minutter tilsammen,
slå den!
-78 kg
-78 kg hadde 42 deltakere,
det ble utkjempet 54
kamper, hvorav 38 var på
ippon, og raskeste ippon
var på 10 sek. De to kaste-
ne som ble mest brukt var
Seoi nage og uchi mata
med tilsammen 36,1%.
Vinner ble H. Yoshida,
Japan som vant alle sine
kamper pá ippon, meget
bra selv om han var ille ute
ä kjøre både mot belgieren
og rumeneren, de klarte
begge â bryte kumikataen
hans, men ikke nok til å
Koga i kjent positur kaster
vargas med sin enhånds
seoí nage.

vinne. Lars Adolfsson var
den Nordiske beholdnin-
gen denne gangen, fikk et
meget unødig tap mot
Morris, USA i puljefinalen,
som han kontrollerte
totalt, hadde to yuko og to
koka, før han ble lurt på en
uchi mata. l bronsefinalen
tapta han mot fransk-
mannen etter en jevn og
spennende kamp.
-86 kg
– 86 kg hadde 33 delta-kere,
det ble utkjempet 44
kamper, hvorav 19 på
ippon, raskeste 3 sek. De
to mest brukte kastene
var, som så ofte Seoi nage
og Uchi mata med til-
sammen 30%.
W. Legien, Polen gjorde
det igjen, gull som i Seol
1988, en taktiker av rang,
og den suverene Europa-
mesteren fra Paris P.
Tayot, Frankrike var
sjanseløs i finalen.
-95 kg
-95 kg hadde 35 deltake-re,
46 kamper, 19 på ippon og
raskeste på 4 sek, Her var
Kosiki Taoshi og Uchi mate
de mest brukte kastene
med tilsammen 28,8%.
Europamesteren fra
Paris, S. Traineau, gikk på
ryggen i sin andre kamp
mot L. White, USA, som
senere ble utslått. A.
Kovacs, Ungarn tok gull i
en meget jevn kamp mot R.
Stevens, England. Kovacs
var ikke med i E.M. Den
evig unge Robert van der
Walle deltok i sitt 5. O.L.
og tok en 7. plass. Det
burde ha vært en bronse-
finale på Robert. En av
flere dommerskandaler
fratok ham den mulig-
heten,
+95 kg
+95 kg hadde samlet 29
deltakere, 40 kamper ble
utkjempet, hvorav hele 21
endte med ippon. Raskeste
ippon 25 sek. Mest brukte
kast: O uchi gari og uchi
mata med tilsammen 32,8%
D. Khakhaleichvili, SUS
slo N. Ogawa i fialen med
to ganger Waza ari. Ogawa
var en av O.L,s klareste
favoritter, spesielt etter at
han vant de 4 innledende
kampene relativt enkelt på
ippon. Mens Khakhalei-
chvili var den utøveren
som brukte mest total tid
på sine kamper, og sto for
en meget negativ form for
judo. l finalen forøvrig
snudde han helt om, og slo
Ogawa helt greit.
Over til damer som for
første gang var med i O.L.
-48 kg
-48 kg: 24 deltok, det var 35
kamper hvorav 11 på
ippon, og hvor raskeste
seier var på 19 sek. Mest
brukte kast i denne klassen
var Seoi nage og o soto
gari med tilsammen 23,4%
C. Nowak tok gullet, noe
hun også gjorde i Paris
under E.M. En meget sterk
prestasjon, selv om det
nok viser at nivået i
klassen ikke er det det en
gang var. En epoke er i alle
fall over, ved Karen Briggs
5. plass. Skuffelsen var stor
i den spanske leiren, når
sølvmedaljevinneren fra
Paris, Y. Soler ikke klarte
bedre enn en 7. plass.
/  » –
og brosevinnerne fra Paris
ble slått ut.
-56 kg
– 56 kg hadde 24 delta-kere,
32 kamper, og bare 8
ippon, med raskeste pà 12
sek. Mest brukte kast var
ouchi gari og seoi nage
med tilsammen 26,6%
Nok et gull til Spania,
med kongefamilien og
Samaranch på tribunene.
Med gull fra VM 91 og sølv
fra Paris, var Blasco den
store favoritten. Hun klarte
presset, til tross for at hun
to_uker tidligere hadde
mistet sin trener og
samboer i en tragisk
motorsykkelulykke.
Gullmedaljevinneren fra
Paris, T irbrother, GBR tok
sølv.
-61 kg
– 61 kg talte 29 deltakere og
var jenteklassens største,
med 39 kamper hvorav 16
på ippon. Rakeste ippon 9
Koga er olympisk mester.
, /Y* Vår: .'<f ~_- ..=,— “ ;:
f , -ee;-./,« ‘ -“ -‘
K U ‘°'<ÉÉF3{;.f-, » 1 }*«í<t§-‘;1 /..
il
Yosh ida Jpn, kaster Morris
USA i finalen -78.
-52 kg
-52 kg: 25 deltakere, 35
kamper og 11 ipponseire.
Raskeste ippon 14 sek, og
mest brukte kast var O
uchi gari og seoi nage med
tilsammen 28,2%.
Gull til Spania og A.
Munoz, og nok en dom-
merskandale, hun fikk helt
feilaktig seieren mot S.
Rendel, GBR i de inn-
ledende rundene. Finalen
mot Mizoguchi, Japan, var
imidlertid helt grei. Sølv-
.X
1%-
sek. Mest brukte kast var
Kosiki taoshi og seoi nage
med tilsammen 35,4%.
Vinner ble C. Fleury,
Frankrike, meget knapt
over Arad fra Israel. Fleury
klarte bare 5. plass fra E.M.
men kom meget sterkt
tilbake her. Ved neste
korsvei er det vel store
sjanser for at det er en
dame fra Israel som
kommer til å trone på
toppen.
Judomagasinet desember ’92   Judomagasínet desember ’92
sek. Mest brukte kast, var
uchi mata og o uchi gari
med tilsammen 29,8%.
Gull til Kim Mi -Jung fra
Sør Korea som møtte Y.
Tanabe, Japan i finalen, en
finale som ble meget bra
og som ble avgjort pà hon
tai. Koreaneren var nok
jenteklassens beste
utøver, det var judo av høy
klasse. -72 var også kanskje
den beste jentklassen med
mye bra judo.
Graves, Canada, slo
sensasjonelt ut F ujimoto,
Japan, 1′ første runde
-66 kg
-66 kg: 21 deltakere, 31
kamper og 15 seire på
ippon, hvorav raskeste var
på 7 sek. Mest brukte kast
var igjen Kosiki taoshi og
Seoi nage med tilsammen
28,5%.
Gull til Cuba og O Reve,
meget sterk jente som
tapte klart for sølv vinne-
ren fra ltalia, E Pierantozzi
under V.M. i 1991, da
Pierantozzi tok gull, noe
hun også klarte i Paris E.M
-72 kg
-72 kg: 22 deltakere 32
kamper og 15 ipponseire.
Raskeste ippon var på 5
+72 kg
+72 kg hadde 21 deltakere,
32 kamper og 16 seire på
ippon, hvorav raskeste på
8 sek. De to mest brukte
teknikkene var Harai
makikomi og 0 uchi gari
med tilsammen 33,3%.
Kineseren Z. Xiaoyan
vant som hun ville, men
med 170 kg så var vel ikke
det så rart. Villanueva,
Cuba var sjanseløsi finalen.
Jente-judo er i alle fall
kommet for â bli, men det
er ennå så mye rart â se,
at norske jenter bør ha en
meget god sjanse til à
hevde seg internasjonalt.
Men de må raske på, for
utviklingen er eksplosiv i
jentejudoen nå.

ltrne Myhrvold er
president i Norges
Olympiske Komite.
til DL pa Lillehammer i
1994 er han norsk elite-
idretts mest betydnings-
fulle person. l tillegg til
a være president i
Norges Olympiske
Komite (NOK) har han
ogsa vervet som vise-
president i Lillehammer-
0L’s mange styrer. På
«fritiden» er han direktør
i Tiedemann.
Tekst og foto:
TORGER BJØRNSTAD
Nå skal det dreie seg om
sommer-OL satsing
generellt og judo spesiellt.
Hva er intensjonene med
Norge’s OL-satsinger, spør
vi Arne Myhrvold. Er det
viktigste à delta som
norske kjemper i den
gamle dugnads og ama-
tørånden, eller er vi med
for å vinne?
Han tenker seg litt om,
setter øynene rett i meg,
og svarer ikke uventet: – Vi
ønsker kun å ha med i
troppen utøvere med
realistiske sjanser til å ta
poeng eller medalje. Det
er satt tøffe kriterier for
deltagelse i den enkelte
gren, og vi er ambisiøse.
Svaret må virke som å
dusje i isvann for ung-
dommen med håp om
lettvint suksess og tro på
medaljer, ære, glitter og
stas. Eller er dette kanskje
det beste signaleffekt som
kan gis og nettopp det som
skal til for å stimulere
talenter og skape enere?
Poeng og medaljer
Judo er en stor idrettsgren
i sommer-OL sammenheng,
I Barcelona var dette en av
de idretter hvor det ble
delt ut flest poeng og
medaljer. Er det da ikke
slik, Arne Myhrvold at en
bred norsk satsing på Judo
ville kunne bli svært
poenggivende?
– Antallet poeng og me-
daljer er relativt uinteres-
sant, svarer han. Det som
teller for oss er hvilken
satsing Norges Judofor-
bund gjør. Det ligger i hele
den måten vi driver topp-
idrett på i Norge. Det er
Jltt]0I7I(7güSIII8I d6§6I77béI 92 ,]1,4(]0m(1gg_5j;1g[ dg ggnjbgr 9°
Det er viktig å holde seg i
form, påpeker Arne
Myhrvold, og går foran med
et godt eksempel.
særforbundene som har
ansvaret, og det er sær-
forbundene som må
komme med innspill
overfor oss. Vi støtter opp
og hjelper der hvor vi blir
presentert for talenter som
har potensiale. Husk at vi i
Norge er ikke som det
gamle DDR, hvor de så
etter hvilke idretter som
gav størst uttelling og
prestisje, for så å starte
opp en «fabrikk» rettet mot
den utvalgte idretten. Vi
er et lite land med
begrensede ressurser og vi
må se etter mulighetene à
gripe dem når de er der.
Medialokusering
betyr penger
Er det i realiteten noen
utvikling i norsk idrett,
spør vi, og peker på at det
var omtrent de samme
idrettene som hevdet seg i
Seoul som i Barcelona-OL.
– Dette henger mye
sammen med det arbeidet
som drives i det enkelte
særforbund. Noen for-
bund har valgt å satse
målrettet og langsiktig på
toppidrett, og fått resul-
tater deretter. Penger og
fokusering i media er to
stikkord, sier han, enten vi
liker det eller ikke, Og
pengestrømmen øker når
mediafokuseringen øker.
Fokuseringen pa OL er
enorm og unik, så enkelt er
liksom det. De forbund
som har fått frem topp-
utøvere og så har en
publikums og media-
vennlig presentasjonsform
får oppmerksomhet,
økonomiske midler – og
resultater.
– Jeg ser gode tendenser
i Norges Judoforbund, og
vi konstaterte stor vilje og
mye godt arbeide foran
Barcelona OL. Men husk
igjen på ansvarsfordelin-
gen i norsk idrett, sier han.
Norges Judoforbund må
arbeide målrettet, godt og
overbevise oss om at de
har talentene. De må vise
at de er villig til å gjøre
den riktige OL-satsingen,
sier presidenten i NOK,
Arne Myhrvold.
Ble aldri noen stjerne
selv
Han har blitt varm i trøya
nå, og svarer strukturert,
gjennomtenkt og elite-
riktig på OL-idrettens
vegne. Men hvordan er
det med han selv, har han
fulgt sin egen oppskrift
opp igjennom årene?
– Nei jeg hadde ingen
ambisjoner om noen OL
deltagelse, svarer han og
smiler. Jeg sparket
løkkefotball som alle andre
på Bjølsen, og utmerket
meg ikke som noe talent.
på oppløpssida og var
først i mål.
_ – Jeg hadde nok større
interesse for Bjølsens rike
musikkliv, og gikk gradene
fra guttemusikken via
ungdomskorps til
storband.
– Det var først i studie-
tiden at jeg kom inn i et
riktig idrettsmiljø. Det ble
ikke noen imponerende
prestasjoner, men jeg
hadde stor glede av
idretten og fikk gode
Jeg ser gode tendenser í
Norges Judoforbund, og vi
konstaterte stor vilje og mye
godt arbeide foran
Barcelona-OL, sier Ame
Myhrvold 1’ dette intervjuet.
Om vinteren gikk vi på
skøyter i OSK, og en gang
jeg gikk mot Lasse Efskind
på 500 meter trodde jeg
endelig at jeg skulle få en
seier og slá han da han falt
i første sving. Men Lasse
reiste seg opp, børstet
snøen av klaerne og rettet
på lua. I-lan paserte meg
venner i orientering og på
ski. hvor jeg var en habil C-
løper. Jeg prioriterte
matematikk studiene, og
etterhvert ble det også
pedagogikk og organisa-
sjonspsykologi.
– Men nå betyr det mye
for meg å være i god form.
Jeg trener fra 4 til 6 økter i
uken og løp 8,5 kilometer
idag tidlig. Jo da, formen
er akseptabel den.
Utviklingen videre
Hva opplever du som den
største utfordringen norsk
Judo står overfor?
-Jeg tror det er viktig,
sier han, at en idrett ikke
stagnerer. Publikums
interesse og de mulig-
hetene som ligger i media
er i stadig forandring. Jeg
må medgi at jeg ikke
kjenner Judo godt nok,
fordi jeg tross alt er en all
rounder, men det er et
tankekors for meg at jeg
ikke riktig skjønner hva
som skjer på judo-matta.
Som i flere andre idretter,
må dette være Judo-
sportens største utford-
ring. Idretten må utvikles
dit hen at den er lett å
oppfatte og forstå for
publikum. Da øker inter-
essen og derigjennom
mediaforkusering. Og så
denne pengestrømmen da,
som trengs for å satse som
jeg nevnte tidligere.
Tenk konstruktivt, opp-
fordrer han til slutt, og
peker på at Judo sporten
bør kunne utvikles til å bli
mere publikumsorientert. –
Ofte forstår publikum ikke
hva de skal se etter. Gjør
sporten forståelig for folk
flest. Se på og lær av
tennis. Der skjer det noe
hele tiden, reglene er enkle
og det er lett for publikum
å se forskjel på hva som er
godt og dårlig spill.
Poengberegningen er enkel
og publikum har den fulle
oversikten.
Og til slutt, husk at det
er bare 4 år til den olym-
piske ilden tennes i
Atlanta. Ved hjelp av
målrettet og riktig satsing
kan judo bli en ny norsk
suksess.
Lykke til!

AV BJARNE HEIMDAL
FOTO: JOHN BRATTLI
55 utøvere ug ledere var
samlet til det årlige
høstmøtet pa Beito-
stølen. Det ble 3 lange
men svært interessante
dagen
Alle 3 Iandslagstrenere
var til stede sammen med
begge koordinatorene.
Pà fredag ble topp-
idrettsopplegget frem til
1996 presentert.
Lørdag gikk med til trening
og spilleregeldiskusjon
mens søndag gikk med til
trening og trenings-
opplegg fremover, hva som
skal til av mengder, kon-
kurranser, konkurranse-
forberedelser, sukksess-
faktorer, og hva som er
toppidrettskultur. Mange
og svært interessante
diskusjoner, av typen vi
må ha mye mer av.
Flere ledere/trenere bør
imidlertid være til stede på
slike samlinger, slik at så
es.
(.«~.
mange som mulig snakker
samme «sprâk».
Vi må bare innse at vi
blir stående der vi er, hvis
ikke alle er med og tar
mange tak fremover nå. Vi
tåler rett og slett ikke at
utøvere slutter fordi de
ikke har et opplegg de kan
følge.
Vår landslagstrener Fridtjof
Thoen i aksjon.
Esther Myrebøe og
Stian Jespersen.
Medalieoversikt i Judo i Barcelona-UL
MENN Gälll Sølv Brolnse
SUS
Japan
Ungarn
Brasil
Polen
Sør-Korea
Frankrike
USA
England
Tyskland
Canada
Nederland
Israel
Cuba
r->-r-^l\D
Tyskland fikk bare tre 5. plasseri dameklassen og pá
herresiden _ble det en 5. plass til Spania og Sverige. For
Spania en klempeskuffelse på hjemmebane, men for
Sverige en fin overraskelse.
1
2
,_.,_.,_.._i
2
1
2
2
–N
. , 1 l ‘ 1 . . ‘  V l 777
Judomagaslnet desember 92 l r Judomagasmer desember 9..
Økning uv
|udol|sensen
Lisensen er over oss igjen.
Mange har vært flinke til â
løse inn lisensen denne
gangen, men det er frem-
deles noen som ligger
etter. Som vi alle vel har
merket oss, ble det en
formidabel økning i lisen-
sen for 1992/1993. Det har
flere årsaker;
ii;

fKopimaskiner far`
alle beho 0 ll modeller
0 Driftssikre maskiner
I\/IINOLT/-\ – Meget god kopikvaiiter
ap/’ og Data cr.s
Nedre Rommen 3, 0988 Oslo 9, Tlf. 02-lO 92 lO. Fox. 02-l0 92 50.
\ J
=`=\\
Økning i
skadeutbetalinger
Skadeomfang kombinert
ned skadeutbetalinger har
vært og er sterkt økende,
med flere skadeutbetalin-
ger på mellom kr. 50.000,-
og kr 70.000,-. Og det er
IKKE toppidrettsutøvere.
Fierning av engangs
hrudrlerstatning
Det har også vært en
meget sterk kritikk mot at
man ikke har fått erstattet
brudd med annet en kr.
1500,-i engangs-erstatning.
Dette har vi tatt konse-
kvensen av, så nå er
brudderstatningen med
igjen. (Nå dekkes alle
brudd.)
Færre lisensierte
Ellll antatt
Til sist, antallet av de som
har forsikret seg har
desverre vært lavere en
antatt, 1800 personer, mot
3000 som var det tallet vi
forhandlet pris ut i fra. Så
ved et høyere antall
lisensierte er det også en
mulighet for at prisen kan
reduseres til neste gang.
Da vil vi også klare og få
ut 4 nr i året og ikke bare 3
som nâ, av Judomagasinet.
For de som er under 12
år er det nâ mulighet til à
forsikre seg til en pris av kr
120. Det er selvsagt frivillig
men like fullt en meget
billig forsikring.
B.H.

Judomagasznet desember 9°
Klart ønske fra barna:
Tekst og foto:
LARS-ERIK BJØRNSTAD
Den spontane jubelen er
ikke til å ta feil av.
Barnas ønske var å lære
seg judo. 150 elever
meldte sin interesse. G
Dans og sjakk var ogsa
populært, men da judo
ble foreslått, sto jubelen
i taket.
Dermed var det hele igang
for Lillian Klette, mor til to
barn på Slemdal skole i
Oslo. Denne høsten startet
de opp for andre året med
judotrening to dager i uka,
rett etter skoletid. Og dette
er ikke en del av den
organiserte skolefritids-
ordningen, men organi-
seres pà siden av denne
som et ekstra og uvant
tilbud.
Kort skoledag
– Skoledagen er for kort og
barna ønsket seg mere
aktivitet. De ble gående
rundt. Mange kom selv-
følgelig hjem til oss, da jeg
er hjemme, sier Jorunn
Klette. Tidligere har hun
fått igang sjakk etter
skoletid. Nå spurte hun
hva barna ønsket seg – og
fikk klart svar.
– Men før vi satte igang,
sendte skolens FAU
(foreldrenes arbeids-
utvalg) ut et skriv til alle
hjemmene. Vi listet opp en
hel drøss med aktiviteter.
Og blandt de tre mest
populære var altså judo,
forteller Klette.
Lillian Klette synes
skoledagen blir for kort for
de yngste. Barna ønsket å
lære judo. Her sammen
med trener Ole Martin
Sødervik og et parti med
I.-3. klasse.
Matter og drakter måtte
skaffes. Noe innkjøp hadde
de ikke råd til i begynnel-
sen, men fikk kontakter
gjennom Judoforbundet.
Så var det trenere, som de
jo også må betale for. –
Trenerne må nok være
tålmodige med betalingen.
De kan ikke få betaling før
vi har fått inn pengene fra
medlemmene.
– Hvor mye koster det å
delta?
– Vi tar 400,- kroner for
l
l
.
ll
tt
tt
,l
Judomagasinel desember 92
sesongen. Da får barna en
dobbelt-time en gangi
uka, svarer .Jorunn Klette.
De deles inn i to alders-
grupper. 1.-3. klasse og 4,-
7. klasse.
– Jeg synes det er greit
med dobbelt-time. Da får vi
tid til å lære fallteknikk,
samtidig som de får prøve
å gå litt i kamp, Det
motiverer, sier trener Ole
Martin Søndervik. Han går
på idrettshøyskolen med
kroppsøving som hovedfag
og han har drevet med
judo 13 år.
Mens det meldte seg 150
elever i fjor høst, kom det
80 elever etter jul. – Det
kolliderte med slalom-
trening og dermed falt en
del ifra, forklarer hun.
Slikt er Vanlig. l høst var de
igang igjen – og interessen
er fortsatt på topp,
Ikke alle positive
Men ikke alle har vært like
begeistret for judo. Enkelte
foreldre har vaert redd for
Judo er populært på
Slemdal, 150 barn meldet
seg første høsten
skader. Samtidig fikk de
tilbakemelding fra lærerne
om mye slåssing i en
1.klasse der de fleste
guttene var med på judo.
– Det er ofte mye knuf-
fing mellom gutter i den
alderen og jeg tror det
forklarer det meste, pá-
peker Klette. – Dessuten
har trenerne vaert nøye
med å lære dem høflighet
og setter klare grenser. Nå
går de i 2. klasse og har
ikke det problemet lengre.
Når det gjelder skader, har
vi matter under, fortsetter
hun.
Men for Lillian Klette er
det også viktig at barna
lærer å forsvare seg- Jeg
synes ikke skoleveien er alt
for trygg, sier hun under-
forstått at det er greit at
barna får litt selvtilit og vet
at de kan forsvare seg.
Danne egen klubb
Tilbudet går ikke bare til
elevene på Slemdal skole,
men også naboskolene. Nå
holder de på med å danne
en klubb. Et styre er
stablet på beina og
styremøtene, de holdes
selvfølgelig hjemme hos
Klette. Det som skremmer
mest, er et eventuelt
arbeidsgiver-ansvar.
– Her må vi få hjelp og
råd fra Judoforbundet på
hvordan vi skal løse dette
på en grei og enkel måte,
påpeker Lillian Klette. Det
neste som står på planen
er å skaffe penger til eget
utstyr. Her vil de søke
bydelen om et tilskudd.
Lillian Klette hadde aldri
vært borte i judo. Og ante
ikke noe om hverken tre-
ning, innhold eller hvilke
verdier denne sporten
formidlet. Og ikke minst,
hva kostet det. Med ønske
om å få til en positiv
aktivitet, stå på humør, tid
og hjelp fra Judoforbundet
er det altså en ny judo-
klubb i emning.

B GUENA
AV RUNE NERAAL
Louis Baguena (Spania)
ble valgt til ny president i
den internasjonale
judofederasjonen (LIF) på
kongressen som fant sted
i forkant av VM i
Barcelona 1991. Nedenfor
er gjengitt utdarg av et
intervju han ga i forkant
av årets OL i Barcelona.
Hvordan ser [JF-
presidenten på judo på
verdensbasis idag?
Judo nyter idag god
anseelse samtidig som
sporten utvikler seg hele
tiden. Grunnen til dette er
ikke bare at judo
praktiseres overhele
verden (12 mill. aktive i
156 medlemsland, vàr
anm.), men at judo er den
olympiske sporten som
har vokst mest de siste
årene.
Hua har til nå blitt reali-
sert når det gjelder utdan-
nelse og tekniske grader ut
fra ditt valgprogram?
Det er nå vedtatt at 9.
og 10. grad Dan-grader
skal godkjennes av l.lF. 8<
Dan skal godkjennes av de
kontinentale unioner. Sato
(Japan), som er ansvarlig
for utdanning i LIF,
utarbeider nå et program
for et mer enhetlig
innhold og krav til
utdanning for de ulike
Dan-grader.
JUDO
MATTER
Mobiltlf. 031-02543
Gjelder det matter? Snakk med oss!
Innredning av dojo -fra vegg til vegg belagt –
også ukurante mål. Be om prøve!
B U DO SPORT
Va|lha|l18 – 1750 Halden – Tlf. (09) 17 62 95
æÉHi §
Hva med publisitet og
mediedekning?
Det er dette spørsmålet
som for tiden opptar
styret i IJF mest.
Samaranch (president i
IOC) har fremmet et
interessant forslag
overfor l.lF om å samle
representanter fra
judoverdenen og TV-
selskaper som har vært
med på â gjøre opptak fra
siste OL og VM, kort tid
etter at OL er over. Denne
grup-pen skal så fremme
forslag for á gjøre judo
mer interes-sant for
publikum.
Hvilke andre turneringer
ser du på som interessante
for fremtiden?
Judo har et stort
potensiale i noen få store
internasjonale åpne
turneringer. Spesielt vil
jeg nevne FUKUOKA og
PARIS TOURNAMENT,
som idag finansieres av
private sponsorer.
Tror du at det er mulig å
få til kraftig vekst på kor!
sikt?
Det avhenger av om
sporten er i stand til â bli
mer publikumsvennlig.
Mener du da at
utviklingen avhenger av
TV?
l det 21. århundre
avhen-ger mye av TV.
Hvis vi kan tilpasse oss,
vil vi oppleve kraftig
vekst. Hvis ikke vil vi
stagnere.
Hva med tilskuere til de
Olympiske lekene i
Barcelona?
Judo var den første
idretts-grenen som ble
utsolgt. Det har ikke vært
billetter á få på mange
mâneder.
Er det noe du vil tilføye?
Jeg håper at vi får gjort
de nødvendige lov-
endringer i våre statutter
slik at vi får gjennomført
de tekniske reformene
som vi anser som
nødvendige for at judo
skal vokse i fremtiden. Vi
ønsker at det skal være en
judolærer alle steder på
jorden, uansett hvor lite
Judamagasmez desember 92 _]ud0,,,agas,,,eI desembe, 97
DRAKTER og
UTSTYR fra SFJÅM
NORIS
sPoRTs
Junocr FOR BARN.
cod kvalitet.
BELTER PA som RULL
wnrrs TIGHR. Kcnku
eoppdrakeer
Hvit / Ble / never
BRQDERT NAVN. pa b
Juno/RVGGSHKKER-BA
Judogienei. zooxrs
T»sKJoRTER, BØKER,
TATAM1s<beSee pris
Junoor Fon NYBEGYNNERE,
cod kvalieet, fra
xrusapnisxfl
fra 125.00
215.00
. 360,00
ranscg1_
einer 600.00 r 1.5z5.o0
arte fra 65,00
cERrfl samme Seeff som
. MERKER. KLUBBNALER.
vLANsJER, Posrmns,
og Ueførc1se>
dette stedet måtte være. Nye PREMIEPRODUKTER as
ae* ae \~
N-slsz iøssrijioiiej
-tel. 072-44 591 tax. 012-44 545
“èv
°'(` Q<` å\°
\. Q K.
\°§\e*>° re*
rl Johansgate 16 B (Gågalen)
Man-Fre oase-ie.so
Torsdag 08.30-18.00 f,,R5
Lørdag 09.00-14.00

RIKTIG
INTENSITET
Fra trening og fra daglig-
livet vet vi at puls er den
enkleste kontroll vi har for
å standardisere intensi-
teten på et arbeid eller en
treningsøkt. Grunnen er at
det er lineaer sammenheng
mellom pulsfrekvens og
intensitet (Se fig. 1). Det
lineære forholdet gjelder
dog bare til et visst inten-
sitetsnivå. Alt for ofte
trener vi langkjøring med
for høy intensitet, mens
trening som skal ha høy
intensitet, ikke er intensiv
nok.
For å bedre kondisjonen
vet vi at det er viktig at
intensiteten ligger så høyt
som mulig uten at det fører
til opphopning av laktat/
melkesyre. Det intensitets-
området vi da trener i
kalles den anaerobe ter-
skelsone. Den anaerobe
terskelsonen er ikke lik for
alle, først og fremst endres
den med alder og dessuten
endres den ved trening.
Etter en periode med
utholdenhetstrening vil
pulsfrekvensen på en gitt
belastning forandre seg.
Kommer man i bedre form,
vil man med samme arbeid
ha en lavere puls. En trent
person kan feks. ha en
puls på 130 slag i minuttet
ved et gitt arbeid, mens en
utrent person ved det
samme arbeidet kanskje
har en puls på 180 slagi
minuttet. Etter en tids
trening vil den utrente
personen få lavere
hjertefrekvens på samme
arbeid, og det vil være
tegn på at personen er
kommet i bedre form. Den
maksimale hjertefrekven-
sen vil derimot kunne være
den samme både hos en
utrent og en trent person.
Makspulsen – på samme
aldre vil heller ikke for-
andre seg mye ved trening.
Judomagasmer desember 92 Jud0magasmef desember 9°
Knuijæger Hansen,
fysiolercipout ved Norsk
ldreltsmedísinsk Inslítult  f0b=
lefskel
130
Pulsfrekvens ved den
anaerobe terskel
Den anaerobe terskelsonen
vil ligge på et høyere puls-
nivå når en er trent enn
når en ikke er trent. Når
en ikke er trent vil man nå
sin anaerobe terskelsone’
på en relativt lav puls. Nar
kondisjonen blir bedre,
blir den anaerobe terskel
høyere, slik at man kan
jobbe hardere før man går
over i et anaerobt arbeid.
Figur 2 viser at veltrente
utholdenshetsutøvere vil
kunne jobbe med høyere

Treningsintensitet >
Figur I
pulfrekvens uten at de
begynner à arbeide anae-
robt. De kan med andre
ord holde mye større fart
og en mye høyere puls-
frekvens uten å bli sure og
stivei bena. Se fig. 2.
Overtrening og sykdom
Morgenpulsen vil som
alltid gi en indikasjon på
kondisjonsnivået. Det som
er like viktig, er at morgen-
pulsen på et tidlig tids-
punkt kan varsle om
overtrening, evt. infeksjo-
ner og sykdom. Ved akutt
overtrening vil morgen-
pulsen i en kort periode
være høyere enn normalt.
Det samme gjelder ved
sykdom, feks. ved
influensa.
Telling av puls
Det beste stedet á kjenne
pulsslagene er ved hånd-
leddet. Man teller hjerte-
slagene i 15 sekunder og
multipliserer med 4 for á få
slag pr. minutt. F.eks. 10
slag betyr at du har en
pulsfrekvens på 40 slag i
minuttet. På samme måte
kan en telle puls når en er
ute og trener. Når man
trener intervaller, teller
man umiddelbart etter at
man er kommet i mål. En
slik pulstelling er ikke
nøyaktig, fordi hjerte-
frekvensen forandrer seg
allerede under telle-
prosessen.
Laktat
THE
NT
160 Puls >
Figur 2
En mye bedre og lettere
måte å beregne pulsen på
vil være å bruke en
elektronisk pulskolle.
Alder og maksimal
pulsfrekvens
Som tidligere nevnt er den
maksimale pulsfrekvensen
lite trenbar. Derimot vil
den påvirkes av alderen.
jo eldre du blir, desto
lavere blir den maksimale
pulsfrekvensen. Som en
tommelfingerregel kan
man si at den maksimale
pulsfrekvensen er 220 –
alderen i år. Dette er en
grov formel, men for
mange som ikke ønsker å
teste seg på feks. et
treningssenter, er dette en
god regel. Erfaringene
viser også at du med riktig
bruk av en pulsklokke, kan
komme meget nær din
maks puls.
Treningupå riktig
pulsniva
Konkurransejudoutøvere
vil ved hjelp av laktat-
målinger, f.eks. utøfrt på
Norsk Idrettsmedisinsk
Institutt, høyaktiv fastslå
riktig pulsnivå for trenin-
gen. Hvis du er mosjonist
og ikke har mulighet til å
måle laktat eller finne din
anaerobe terskel, kan du
bruke figur 3 som et
hjelpemiddel. Det skra-
verte feltet viser på hvilket
pulsnivå du best trener
kondisjon. Dette er da på
et nivå som ligger mellom
70 og 85% av din individu-
elle maks puls.
Som man forstår, vil ikke
alle gjennom en gruppe-
trening få maksimal effekt i
forhold til den enkeltes
optimale treningsnivå. En
person kan ved slike tre-
ninger trene for intensivt
Puls 170 165 i i i
Zgâgigígågigigígígíg Egígâgågr-:>. 160 i i
….z§eiz2s%f%z%= %e2a=;=..;….. 155

===:z=z:z;§;z5z;§
iåííiåíåiíiåi isi522%222%zizizízííízíiísízizêzizfzåzizizêzizäzizäzízíziz  145
;=s:e:s;s::=s=z=z=s: z:e=z:e:z=z:z=s=§:z- s=z=;=z:a=z:z=z=e=& =z:;=z=z=z:z=z=z=a: ‘-*’=e:z=z=z=z:z:z:  Mu
10%: ii5i*i?Éå5åɧ§§5âÉ= ÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉÉ    za..-….. 135
135  ..;,,,3,;,,5,,;§,, ,,§,,,§,5§,§§,    jm
j I raz 1=1=-=2==z2zfz§z;a;<;e§z§e;z§a;2§§;§§2; zieåzizåzizizåzisis §z§:§§§;§z§a§z§z§a§z §z§z§z§z§z§z§2;:;;=
iza ‘^“=^====§;2a%sí§ åfåiåfåiâéífåiåiâèâ zåiåéåáâäåäâêíêåêåêâ iíâêäåèízåzâiåiízåê
119
j I j i24 `
l I l l l »
111
“W Alder
Figur 3
og trene det anaerobe
system, mens andre igjen
gjør et aerobt arbeid.
Trenere må være klar over
at slike gruppetreninger gir
store forskjeller i trenings-
kvalitet for de ulike utøver-
ne. For de som trener
grupper er det viktig á dele
utøverne etter nivåer.
Hvis du har trent mye i det
siste og ikke fått det ønske-
de resultatet, vil du ved
hjelp av pulsregistreringen
kunne gjøre de nødvenige
justeringer.
Trening i kaldt vær
Trening i kaldt vær kan ha
uheldige sider. Følgende
råd kan du ta med deg ut i
vinter.
5. Hurtig dusjing, tørking
og klesskifte etter at tre-
ningen er avsluttet er
viktig.
6. Ved all trening og kon-
kurranse må man ta vind-
forholdene i betraktning,
og ikke bare tenke på den
absolutte temperatur.
7. Anbefalte temperatur-
grenser:
Langdistanseløp:
-15 grader
20 km og kortere:
-18 grader
Barn under 12 år:
-12 grader
126
162 MÉ“S_pf»í*°Ã’ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _
85% av maks
70% av maks
:as1:;:;:f:1:s;:;::e:f:;:;::;:~:fx ‘
treningen
Hvile Sàgziníi Trening | sonen  513931″ HVHQ
varming 2°’3° «“» kjgfiffg
Släfl
Figur 4
1. En gradvis tilvenning
til kulde gjennom
trenings-perioden er
nødvenig.
2. Bekledning med et
indre
temperaturisolerende lag
og et ytre
vindbeskyttende lag må
brukes.
3. Ved trening i kaldt
klima må ekstra
beskyttelse brukes i
kroppens front, på
hendene, føttene og i
ansiktet
4. For å unngå kulde-
skader på og i øynene må
man fjerne is fra øyet,
blunke hyppig og evt.
bruke snebriller eller
kontaktlinser.
Litt om
artikkeliorlatteren
NlH, Mellomfag
Statens fysioterapiskole i
Oslo
Sjefsfysioterapeut NIMI
siden starten for 7 år siden
Trener Lambertseter
friidrett 1983-88
Ansvarlig for
sommertrening VIF-Hockey
1989-91
Ansvarlig for grunntrening
BSK l-IANDBALL DAMER
1987-91

En noe upretensiøs
oigerskrilt, men jeg skal
ga noe nærmere inn pa
del.
llommerkomiteen
(IJK) i Norges Judo-
forbund har vært i
virksomhet i1 ar. Den
består av: Leder Atle
Lunnsrud og med Ole
Johan Storas og Thor
Kirkesæther som
medlemmer.
Vi har i den tiden som
har gått prøvd å se
fremover og jobbe for å
høyne dommer~standen i
Norge. Vi har gått ut med
forespørsel til A- og B-
dommere og spurt om de
er villige til å satse på â
oppgradere seg til å bli
inter-nasjonal.
Som et ledd i dette
arran-gerte DK utvidet
Nordisk dommerseminar
10.-12. januar med topp
forelesere. Dessverre
kjente ikke endel av den
norske dommer-standen
sin besøkelsestid. lkke de
norske trenerne heller!
Det har dessverre fore-
kommet episoder på judo-
matta hvor feil vinner har
gått av matta. Det har i
noen grad vært
dommerne (3) sin skyld,
dels utøveren som har
«mistet» hodet. Eksempler
kan kanskje vaere kjente?
Jeg husker finalen i -95
kg i EM 1984 í Liege,
Belgia mellom Robert van
de Walle og Günther
Neureuther. Det var et av
de verste «disipli-nerte»
bikkjeslagsmål jeg har
sett. Hadde det ikke vært
en dommer med is i
magen, hadde begge
utøverne havnet ut av
matta og fortsatt «slags-
målet» oppe på tribunen.
Neureuther vant med en
koka. l det samme EM
«mistet» en dommer
hodet og en utøver mistet
nesten livet i en shime-
wasa. Dommeren ville
ikke ødelegge pressen i
buksa ved á bøye seg ned
på kne!
Hvor mange dommere
trener/mosjonerer på
matta? Hvor menge
dommere ser på en
judovideo i løpet av året?
Hvor mange dommere går
en «koka-randori» i
klubben sin i løpet av
áret? Hvor mange
dommere leser i de nye
dommerreglene i løpet av
året? Hvor mange
dommere «dømmer»
randori-kamper på
treningen? Hvor mange
dommere ser på
treningen i sin klubb?
Hvor mange dommere er
på kurs etter at de har fått
en lisens? Mange dumme
spørsmål? Javel! Men kan
du svare på dem?
Utøvere som trener
seriøst og som stiller opp
på stevner har krav pà at
dommerne også er
oppgraderte, dvs. at de
følger med. Enig?
Har vi da bruk for dom-
mere som ikke er det?
l en seriekamp mellom
Lillestrøm og Molde nå
nylig måtte dommeren ha
beskyttelse til
garderoben. Det er jo ikke
første gangen slikt skjer. I
judo har det ikke, så vidt
jeg vet, forekommet slike
episoder.
Fotballdommer Per-
Arne Larsgârd hadde
dømt en seriekamp
mellom Viking og
Rosenborg hvor det var
mange tøffe tak. Han
skulle etterpå opp til
Trondheim og dømme
kvartfinalen Rosen-borg
Viking. Aftenposten
hadde et intervju med
ham (14.8.91) like før
avreisen til Trondheim.
Han var godt forberedt
både psykisk og fysisk og
sa at det viktigste var â
konsentrere seg om
kampen. Han jobbet mye
med seg selv i
vinterhalvåret for à stille
best mulig forberedt til
serieåpningen.
Så tilbake til min noe
upresentiøse overskrift.
Klart det trengs
dommere. Og dommerne
må jobbe med seg selv.
Gebyret som settes ved
manglende dommere på
stevner er jo beregnet til
utdannelse av dommerei
klubben, lkke til Festkomi-
teen! Gi dommerne
mulighet til å
videreutdanne seg og bli
bedre.
Drammen, 11.08.-92
TK
l » Judornagasirzer desember ’92 5 Judomagasínet desember ’92W  få 7 T 7 T T T  7
Judoen ble grunnlagt av
en spedbygd japaner,
under filosofien «store
faller hardest». Av
tradisjon hadde de «store»
alltid tuktet de «mindre»,
men judoen ga mulighet
til å snu trenden, Det var
da tungvekterne innførte
det geniale, vektklasser,
for da slapp de det
forsmedelige ved à tape
for en spjæling.
Det er ingen tvil om at
de små er mer mobile og
har en reell sjanse til à
vinne en judokamp mot
en kjempe. Det er flust av
eksempler, selv fra norsk
judo. Jeg husker selv en
gang Stig Traavik (-65)
kastet Svein Gaardsø
(stor) på en nydelig Yuko-
tomoe-nage i Sandefjord-
cup, og da Alexander
Aamodt (-60) og Jon
Sommervold (-60) rund-
julte hver sin kjempe (-86)
og (-95) i Molde i år.
l 1991 ble det ikke
avholdt NM-åpne klasse
påà grunn av manglende
deltagelse. Stevnet skulle
avholdes i Oslo-området,
hvor det er flest utøvere.
Nesten ingen ville stille,
unnskyldningene var
dårlige, og lignet de man
hører på trening, hvor
ingen vil gå mot de
«gode».
l år avholdes NM-åpen
klasse samme helg som
NM-lag, søndag 6
desember pá Bekkestua.
Konkurransen starter kl,
12, slik at alle skulle være
uthvilt etter lørdagens
bravader.
Kampordningen blir
avholdt med innledende
pool, derfor garanterer vi
at alle får minst to
kamper. Det blir flotte
premier, og for akkurat
deg som møte den største
slugga eller største
kjempen blir det kanskje
ekstrapremie.
Er du med, gir du et
bidrag til judoens frem-
me. Slike konkurranser er
nemlig av den kategorien
som uinnvidde synes er
interessante, og nettopp
derfor er det stor sjanse
for å komme på TV.
De som ikke deltar er
feige! Resten stiller i hvitt
og blått,
Hilsen Ippon judoklubb
JON ARE BE UKES 2

.f . . = – 7 ‘ 3 3 3 P
j . Judgmgggsmgf degember 92 j Judomagaslnel desember 92
TEKST: BJARNE HEIMDAL
RONNY RYDBERG
O PETER SINERVO
BIRGITTE URSIN
O LENA BERGLUND
za Q ANNE H. TYGSETT
EVA C. STANDAL
«_
Som vi ser en meget bra
norsk beholdning i årets
internasjonale junior-
stevne i Asker, som nok
en gang ble awiklet helt
smertefritt av Asker
iudoklubb. En meget bra
oppskrift på hvordan et
stevne skal arrangeres,
ogsa for fremtidige N.M.
og N.G arrangører.
Ronny Ryclberg sto for
en av stevnets sterkeste
prestasjoner da han tok
gull i-78 kg. Han feide
gjennom alle kampene sine
på ippon etter kort tid,
utenom semifinalen, hvor
han slo den meget sterke
dansken Thomas Beck på
splitt hon tai. Dansken er
forøvrig klar for jr E,M.
gull!!
Peter Sinervo tok det
andre gullet i +78, etter 3
meget gode kamper. Peter
har både høyde og styrke
til â kunne bli en meget
interessant mann inter-
nasjonalt, i -95 kg om 2 til 3
ar.
Jan Ferrer Irgens en av
Askers ildsjeler.
Meget positivt er det, at
så mange norske jenter
gjør det bra i en inter-
nasjonal konkurranse.
Birgitte Ursin i- 56 kg tok
en sterk sølvmedalje,
hadde flotte kamper, selv
om det ble litt tungt mot
den danske jenta i finalen.
Det samme skjedde med
Lena Berglund som også
tok sølv to klasser over i
-66, fine kamper selv om
Finland gjorde ellers
nesten rent bord i
gutteklassen, mens de
amerikanske jentene
den amerikanske jenta ble gj01’dB det Samme i
for rutinert i finalen. Eva
Cammilla Standal tok
bronse i samme klasse,
noe som også Anne Helen
Tygsett gjorde i + 66 kg.
jenteklassen.
RESULTATER
MENN -55 kg -65 kg
-45 k 1. lsmo Mikkone Finl d
8
1. Jaakko Hahtokari,
Finland
2. Asser Kokkonen,
Finland
3, Jørgen Rigert, Sverige
3. Kim Madsen, Danmark
ni
2. Gabriel Bengtsson,
Sverige
3. Henrik Walstedt,
Sverige
3. Roope Vehkalathi,
Finland
-so kg -so kg
1. Tuomes Aarrevuo,
Finland
2. Jere Ahvenainen,
Finland
3. Anssi Ryhanen, Finland
3. Johan Peterson, Sverige
1. Petteri Pohja, Finland
2. Johan Hult, Sverige
3. Andreas Sundmark,
Sverige
3. Jukka Huopio, Finland
an l. Esa-Pekka Mikkonen,
Finland
2. Kari-Pekka Raulathi,
Finland
3. Juhana Valorinta,
Finland
3. Johan Landahl, Sverige
-71 kg
l. Flemming Eiensbohr,
Danmark
2. Mika Haapalainen,
Finland
Forfs. Neste side.

W g H,-,.._( »
Asker intemasjonal `s stab
i et rolig øyeblikk.
3. Emil Gemzell, Sverige
3. Tomi Tanayama,
Finland
-78 kg
1. Ronny Rydberg, Norge
2. Timo Metsola, Finland
3. Thomas Bech, Danmark
3. Magnus Marmgren,
Sverige
+78 kg
1. Peter Sinervo, Norge
2. Jørgen Tonnesen,
Danmark
3. Jani Lehtinen, Finland
KVINNER
-48 kg
1. Jennifer Lubawski, USA
2. Katri Malinen, Finland
3. Malin Bergquist,
Sverige
3. Christine Shikosaki,
USA
-52 kg
1. Gwendolyn Heins-
berger, Tyskland
2. Helena Olsson, Sverige
3. Maj Kristensen,
JULVO
Danmark
3. Mette Ramskov,
Danmark
-56 kg
1. Michelle Krey, Danmark
2. Birgitte Ursin, Norge
3. Marjo Kiiskien, Finland
3. Helena Jansson,
Sverige
-61 kg
1. Victoria Andersson,
Sverige
2. Lone Reinewald,
Danmark
3. Ellen Wilson, USA
-66 kg
l. Heather Alef, USA
2. Lena Bergund, Norge
3. Eva Cammilla, Standal,
Norge
+66 kg
l. Jamie Henry, USA
2. Stine Eliassen, Danmark
3. Anne Helen Tygsett,
Norge
Juno
Rita Marit ble behørig feiret
under Asker INT Det er 30
år siden 1962.
Alle fotos:
TORGER BJØRNSTAD
og TERJE JENSSVEEN
1
l
l
;
1
AV STIG TRAAVIK
FOTO: OLAV AASE
Frank Evensen etter nok-
en hard økfpå INSEP.
Treningssenteret INSEP
(Institut National de Sport
et Education Physique) i
Paris er en institusjon i
europeisk judo. Her
møtes verdens beste
utøvere til en ukes
treningsleir i januar hvert
âr, og her trener og bor
da 200 beste judout-
øverne i Frankrike året
rundt. På INSEP kan man
ikke komme og gå som
man vil. Uten invitasjon
kommer man ikke engang
gjennom porten, men når
man først er innenfor
forventes det at man
trener hardt. I Frankrike
er INSEP omspunnet med
myter, å trene der opp-
fattes som en prøvelse pà
linje med å gå inni
Fremmedlegionen. Mange
unge utøvere drømmer
om å bli så gode at de kan
få trene der, om ikke
annet som «externes»
(utøvere som tillates â
trene der i en tids-
begrenset periode). Av de
Den er ikke akurat liten
dojoen på INSEP.
som får det ettertraktede
tilbudet om å bli «cadres»
(utøvere som bor og
trener på INSEP hele året)
slutter statistisk sett fem
av åtte før to år har gått.
Så er også det â trene
på INSEP noe helt spe-
sielt. Nivået er svært
høyt, og det blir forventet
at «cadres» skal ta me-
daljer i de store europeis-
ke turneringene. Alle,
bortsett fra de beste
seniorene, må møte på
hver økt. Det er enernes
behov som teller, de
andre er på trening først
og fremst som partnere,
dernest som læregutter.
Livets lov er hard på
INSEP, dess mer sliten
man blir, dess bedre
partnere får man. I dette
ligger det ingen ond-
skapsfullhet, men fordi
nivået er jevnt får alle
kastet lite, og mange vil
derfor benytte seg av
sjansen til å få kaste mye
Judoniagasinezf desember ’92 3 Judomagasinel desember ’92
når noen er tydelig slitne.
For de nyeste er det lett á
komme inn i en ond sirkel
hvor man blir stadig mer
sliten. En norsk lands-
lagsutøver som deltok på
en treningsleir på INSEP
uttrykte tydelig hvordan
det føles à trene på INSEP
når man først har kommet
inn i den «onde sirkelen».
Han døpte gangveien fra
matsalen til dojoen til
«GOLGATA», og kalte tre-
ningsbagen for «korset“.
Frankrike er blant de
beste judonasjonene i
verden. Bør vi lære av
dem, og innføre en norsk
variant av INSEP-
modellen? Mitt svar er at
enkelte trekk ved model-
len er bra:
– Den er solid ved at
INSEP er tett forbundet
med de regionale tre-
ningssentrene (CREPS).
Disse er også permanen-
te, og fungerer som
rekrutterings-grunnlag for
INSEP.
– Pâ INSEP har utøver-
ne muligheten til å få
spesielle avtaler, slik at
det er mulig á kombinere
militærtjeneste og
utdanning med en topp-
idrettskarriere.
– Et permanent
treningssenter sikrer
elite~utøverne tilgang på
kvalitets-randori når de
har behov for det.
Det er imidlertid også
ting ved INSEP som ikke
er bra:
– På INSEP finnes det
ingen kultur for à trene
med hodet. Det â trene så
mye, og så slitsomt som
mulig blir sett på som en
verdi i seg selv. Dette går i
mange tilfeller utover
kvaliteten på treningen.
Kun de som får tett
personlig oppfølging
unngår overtrening. Dette
fører også til at frafallet er
unødvendig stort.
– Systemet er i og med
at så mange mennesker er
involvert tungrodd, og
svært ressurskrevende.

Gul/ til C)/av – bronse
til Kowa/ Singh og
Knut Horefo//et
Det var relativt få Norske
utøvere som denne
gangen dro til Swop, og
det var heller ikke den
størelsen pa arrange- D
mentet som det pleier a
være.
Men uten å forringe
insatsen til noen av de
Norske utøverne, som
gjorde en meget bra
innsats.
Først til Olav, som vant
alle kampene sine på
ippon, ved å bruke uchi
mata på samtlige. Det er
helt tydelig at Olav har
mye igjen for det halve
året i Paris. Han gikk meget
sikkert og overbevisende,
og vant nok mye av
kampene takket vaere en
meget bra kumikata. Der
har ALLE ennå mye igjen â
lære.
Kawal Singh og Knut
l-larefallet gjorde også en
utmerket insats i
-60 kg, hvor de begge tok 3.
plass, og hvor de bare
tapte en kamp hver seg,
alle andre kamper ble
vunnet på ippon.
Gratulerer.
Morten Schjøtz gikk
også meget bra, tapte
riktignok to kamper men
vant de andre på ippon.
Liv Bue må også tas med
her, vant to kamper og
tapte på hon tai for hun
som vant og med yuko for
hun som tok sølv, litt til så
er Liv med helt oppe i
toppen neste gang.
Kawal, Olav og Knut etter
sin sterke innsats.
AV BJARNE HEIMDAL
kvalifiseringen til E.M.
Junior i Jerusalem ble
avsluttet med et junior-
stevne i Villach, som
hadde samlet de beste
på iuniornivå i Europa.
Norge hadde foruten Ole
Storås som dommer,
Rune Bergmann som
trener og ellers
Alexander Aampdt Odd
Sandnes, Geir Age
Jacobsen og John Sørbo.
Alexander var først ute,
men røk ut på lppon mot
Peter fra Slovenia. Kom
heller ikke til rekvalen.
Odd var ikke i form og
tapte sin første kamp på
ippon mot Lewak fra
Polen, som senere tok sølv
i klassen. l rekvalen slår
han så en østeriker før han
igjen taper, nå mot en
sveitser, Scleicher, som
tok gull, har Odd slått
tidligere i àr, også det i
E.M. kval.
John Sørbo gikk ut i sin
første kamp, etter en bra
start, han fikk ikke rekval.
Geir Age fikk W.O. i
første runde, I sin første
kamp møtte han Endress
Tyskland som han slo etter
en jevn kamp. l sin neste
kamp taper han så mot
Savshiskin Clc i en meget
hard og jevn kamp.
Rekvalen startet med en
polakk som han slo greit.
for så å møte en ungarer
som han også slo greit. l
finalen sto han opp mot
tsjekkeren Tones som også hadde en 5_ og en 7, plass
ble Slått etter en meget tøff fra tidligere Stevner,
og hard finale,
Q Tatt i betrakning at Geir
Age hadde vært senge-
liggende av en forkjølelse
han fremdeles hadde, var
dette en meget sterk
prestasjon, som også
kvalifiserte ham til E.M.
sammen med Odd, som
Judomagasinet desember ’92 5 Judomagasinet desember ’92
=`.

Fru EJU
Liste over Internasjonale
dommere:
Norge:
Internasjonal Aaommer:
Atle Lundsrud, lppon
Judoklubb
Internasjonal Bdomrner:
Hans Petter Andreassen,
MJC
Terje Gran,
Sofiemyr Judokwai
Haakon Hallingstad,
Konnerud Judogruppe
Wim van der Heijden,
Romerike Judoklubb
Ole Storås,
Trondheim Judokwai
DAN-graderte
Region Nord – 1.DAN
graderte 14/6-92
Odd Georg Beldo,
Alta Judoklubb
Per-K. Molund,
Alta Judoklubb
Kjell E. Bjørnæs,
Alta Judoklubb
Tove Johansen,
TSI-Judogruppe
Region Øst- l.DAN
graderte 1/8-92
Roar Christiansen,
Larvik Judoklubb
Morten Solum,
Larvik Judoklubb
Overganger
Siw Ulvehøj har meldt
overgang fra Sandefjord
Judoklubb til Skövde
Judoklubb, Sverige.
Christel Barbro Lærum fra
Kragerø Judoklubb til
Bergen Judo Klubb.
overgang pr. 27/7-92.
Anita Myhre Johansen fra
Arendal Judoklubb til Alta
Judoklubb. Overgang
innvilget 26/9-92.
Arnstein Brekke fra
Haugaland Judoklubb til
Bergen Judo Klubb.
Overgang innvilget 26/10»
92.
Oppland
Judokrets/Idrettskrets
har avholdt Metodikk-kurs,
1117-L-35 i
tiden 27.~29/3-92
14 deltakere
Hordaland
Judokrets/Idrettskrets
Metodikk-kurs. 1117-L-35, i
tiden 8.-10/S-92
Sogn og Fjordane
Idrettskrets
Basisfagkurs, 1110-L-35,
22.-24/5-92
21 deltakere
Akershus
.Iudokrets/Idrettskrets
C-dommer – Kurs nr. 1162-
D-35 i tiden 27.-29/3-92
31 deltagere
Disse var med og alle
besto:
Aamodt, Alexander, lppon
Bachmann, Morten, lppon
Beukes, Svein T., lppon
Bjørnseth, Agnar, NJJK
Burum, Are, NJJK
Chinchilla, Alfredo, OSI
Ellingsen, Petter, NJJK
Farstad, Rune,
Oslo Judo Klubb
Halle, Monica,
Asker Judo Club
Hansteen, Hilda, OSI
Heffermehl, Odd, MJC
Heffermehl, P., MJC
lmsgard, Gry, OSI
lngrum, Marius,
Ski Judoklubb
Jacobsen, Geri A.,
Asker Judo Club
Jespersen, Stian, NJJK
Kampen, Morten, NJJK
Karlsen, Margrethe,
Asker Judo Club
Krüger, Victor, lppon
Molan, Jørgen H., NJJK
Nilsen, Andre S., NJJK
Normann, Erling,
Oslo Judo Klubb
Næss, Jørgen,
Asker Judo Club
Olsnes, Ragnhild, OSI
Remen, Ole Chr., lppon
Roaldstveit, Atle,
Hurdal Judoklubb
Sandnes, Odd, NJJK
Schiøtz, Morten,
Drammen Judo Club
Sommervold, Jon, lppon
Sørbo, Eivind,
Asker Judo Club
Sørbo, John,
Asker Judo Club
ORBUNDET GRATULERER !
og ønsker lykke til med
dommergjerningen.
Diplom, dommer C~ving og
forbundets broderte merke
er sendt våre nye
C-dommere !
Troms Judokrets
Aktivitetskurs 13.-15/7-92
Kurs 116-L-35.
6 deltakere, hvorav 4
deltakere er psykisk
utviklingshemmede.
Østfold Judokrets
Aktivitetslederkurs 3.-5/4-
92 Kurs nr. 1116-L-35 – 19
deltakere.
Troms Judokrets
Katakurs 27.-28/3-92 Kurs
1120-L-35 20 deltakere.
l
RESULTATER OL
BARCEONA `92
JUDO
MENN:
-60 kg (2/8)
Gull: Nasim Gussej
Sølv: Yoon Hyon,
Korea
Bronse: Richard
Trautmann, Tys kl
Tadanori Koshin
0,
5) Jozef Wagner, U
Philippe Pradayro
Frankrike
-65 kg (1/8)
Gull: Rogerio Sam
Brasil
Sølv: Jozef Csak, u
Bronse: Udo Quel
Tyskland og ls rael
Hernandez, Cuba
5) Francis Lorenzo, Spania
el ‘
og Philip Laats, B
-71 kg (31/7)
Gull: Toshihiro Ko
Japan
Sølv: Berthalan Haj
Ungarn
Bronse. Chung Ho
Korea og Oran Sm
Israel
5) Bruno Carabett
Frankrike og Stefa
Tyskland
-78 kg (30/7)
Gull: Hidehiko Yo
Japan
Sølv: Jason Morris, USA
Bronse: Kim Byun
Sør-Korea og Bert
Damaisl Frankri
TL
5) Lars Adolfsson,
elgia
og Johan Laats, B
-86 kg (29/7)
Gull: Waldemar Le
Polen
Sølv: Pascal Tayot,
Frankrike
Bronse: Hirotaka
5) Acel Lobenstei
Croitoru, Romani
-95 kg (28/7)
Gull: Antal Kovacs, Un rarn
Sølv: Reymond St
Storbritania
Bronse: Theo Mei
Nederland og Dim
Sergejev, SUS
5) Indrek Pertelso
Okada,
Japan og Nicolaus
Canada

Tyskland og Adria
a
Estland og Pawel Nastule,
Polen
+95 kg (27/7)
Gull: David
Khaakhaleitsjvili, SUS
Sølv: Naoya Ogawa, Japan
Bronse: David Douillet,
Frankrike og lmre Czosz,
Ungarn
KVINNER
-48 kg (2/8)
Gull: Cecile Nowak,
Frankrike
Sølv: Ryoko Tamura, Japan
Bronse: Amarilis Savon,
Cuba og Hulya Senyurt,
Tyrkia
-52 kg (1/8)
Gull: Almudena Munoz,
Spania
Sølv: Noriko Mizoguchi,
Japan
Bronse: Sharon Rendle,
Storbritannia og Li
Zhongyun, Kina
5) Jessica Gal, Nederland
og Alessandra Giungi, Italia
-56 kg (31/7)
Gull: Miriam Blasco, Spania
Sølv: Nicola Fairbrother,
Judomagasinet desember ’92   Judomagasinet desember ’92
Storbritania
Bronse: Chigori Tateno,
Japan og Driulis Gonzales,
Cuba
-61 kg (30/7)
Gull: Catherine Fleury,
Frankrike
Sølv: Yael Ana Arad, Israel
Bronse: Zhang Di, Kina og
Jelena Petrova, SUS
5) Frauke Eickhoff,
Tyskland og Koo Hyun-
Sook, Sør-Korea
-66 kg (29/7)
Gull: Odalis Reva, Cuba
Sølv: Emanuella
Pierantozzi, Italia
Bronse. Kathe Howey,
Storbrinannia og Heidi
Rakels, Belgia
5) Alexandra Schreiber,
Tyskland og Claire Lecat,
Frankrike
-72 kg (28/7)
Gull: Kim Mi-Jung, Sør»
Korea
Sølv: Yoko Tanabe, Japan
Bronse: Leatitia Meignan,
Frankrike og Irene de Kok,
Nederland
5) Josie Horton,
iifln_.__

I.
Storbrintannia og Regina
Schüttenheim, Tyskland
+ 72 kg (27/7)
Gull: Zhuang Xiaoyan, Kina
Sølv: Estella Rodriquez
Villanueva, Cuba
Bronse: Natalia Lupino,
Frankrike og Yoko Sakaue,
Japan
RESULTATER FRA
HORDAKAST T J UDO
1 2 / 9-9 2
UNGDOM
Jenter -48 kg
1. Linda Nesse,
Judo klubb Stord
2. Anja Sjo,
Halsnøy judoklubb
3. Christen Barbo Lærum,
Bergen judoklubb
Gutter -55 kg
1. Jørund S. Gundersen,
Bergen judoklubb
2. Kasper Hartveit,
Bergen judoklubb
3. Vidar Sundsback,
Bergen judoklubb
4. Piter Wallace,
Bergen judoklubb
Gutter -65 kg
1. Sig Dalva,
Stavanger judoklubb
2. Leif Ove Voster,
Strand judoklubb
3. Sølve Selstø,
Halsnøy judoklubb
4. Joakim Linge,
Berger judoklubb
5. Ørjan Bergman,
Bergen judoklubb
SENIOR/JUNIOR
Herrer -65 kg
1. Thomas Johannessen,
Bergen judoklubb
2. Øystein Sæbø,
Halsnøy judoklubb
3. Stein Lee Hove,
Strand judoklubb
Herrer -71 kg
1. Tom Arne Kristiansen,
Bergen Judoklubb
2. Pål Ronny Stenersen,
Judo klubb Stord
3. Thomas Eide,
Bergen judoklubb
Herrer -78 kg
l. Jørund Hammersvik.
Bergen judoklubb
2. Kjell Magnus Grip,
Judo klubb Stord
Judomagasuzel desember 92
3. Harald Undersrud, BSI SWEDISH JUDO OPEN 2, Martin Mogensen,
26:27. SEPTEMBER I Team «KUr»
Herrer +78 kg MAI-MØ 3 Kawal Singh, Konnerud,
1. Per Magne Eide, Norge
Bergen judoklubb  ; 4 Knut Harefallet,
2. Steffen Krog Pedersen, Kråkerøy Norge
Bergen judoklubb MENN:
3. Torbjørn Næss, – 60 kg _ 65 kg
Sotra judoklubb 1. Sune Pedersen, 1. Jacob Reinius,
Team «KLIY» DK Uppsala Jk
C Judomagasmet desember 92
2. Miroslaw Lachno Polen
3. Mariusz Skucha Polen
3. Mika Kauppinen,
Olofström Jk
-71 kg
1. Jorma Korhonen,
Finland
2. Fredrik Norèn,
Uppsala Jk
3. Marko Korhonen,
Finland
3. Jörgen 1-läggquist,
Göteborg
-78 kg _
1. Olav Ase, Norge
2. Martin Kirkhammer,
Kata/Star Dk
3. Jörg Onur,
TSV Kronhagen D
3. Boris Pawels, Polen
86 kg
1. Alexander Lidgren, Lugi
2. Håkan Olausson,
Göteborg
3. Christian Andersen,
Team «Kur» Dk
3. Dirk Onur,
TSV Kronhagen D
-95 kg
1. Pwel Nastula, Polen
2. Carsten Jensen,
Danska polisen
3. Niclas Winkvist, Lugi
3. Petri Sandell, Finland
+95 kg
1. Thomas Björn Hansen,
Danska polisen
2. Willy Damkjär,
Danska polisen
3. Ulf Ekberg, Lugi
DAMER:
-52 kg
1. Annika Mutanen, Finland
2. Mario Vilhola, Finland
3. Susanne Johnsson,
GF ldrott
3. Maria Huglèn,
Oxelösund
-56 kg
1. Pernilla Andersson, SPIF
2. Kari Gabriel, USA
3. Michelle Krey,
Team «Kur» Dk
3. Maria Persson, Borlänge
-61 kg
l. Kirsti Weir, Skottland
2. Camilla Williams, SPIF
3. Ninnie Magnusson,
Mational
3. Annika Nilsson,
Staffanstorp Jk
-66 kg
1. Lisbeth Nielsen,
Köpenhamn
2. Anne Herlenius, SPIF
3. Angela Kennander,
Rosengârd Jk
3. Martina Eriksson,
Lindome Jk
-72 kg
1. Heli Syrjä, Finland
2. Susan Koivu, Finland
3. Mari Ojala, Finland
WILLACH TNT JUNIOR
26.-27. SEPTEMBER T
ØSTERIKE
MENN:
– 86 kg
1. Lazlo Biro, Ungarn
2. Arthur Keiza, Polen
3. Timo Peltola, Finland
3. Roy Poels, Holland
-71 kg
1. Thomas Schleicher,
Østerike
2. Jaroslaw Lewak, Polen
3. Harron Lee, England
3. Warner Darren, England
-78 kg
1. Milan Saksa,
Tsjekkoslovakia
2. Kronislaw Wolkowjez
3. GEIR OTTO JACOBSEN
Norge
3. Konstantin Savchiskin,
ClS
-65 kg
1. lan Freeman, England
2. David Sommervill,
England
3. Peter Vucina, Slovenia
3. Marco Hautmann,
Tyskland
29/2-92 Hache-Turnier
UI9
Nr. 5, -66kg: Stine Lastein,
Sandefjord
27.-23/6-92 Åpent Tysk
U19/21
Nr. 7, -66 kg: Stine Lastein,
Sandefjord
Nr. 5, -71kg:Odd Sandnes,
NJJK
NY BUDO IMPORTØR
J

.fie
NT/N:
VI HAR GODT UTVALG AV DRAKTER OG UTSTYR TTL KAMPSPORT.
VI IMPORTERER FRA NOEN AV ENGLANDS LEDENDE PRODUSENTER.
ALLE PRODUKTENE HOTDER HØY KVAUTET OG SELGES TTL
KONKURRANSEDYKTTGE PRTSER.
`~ Hm En Noen mstxsemvum
,` mms seevwm mm (smmn m. 279,’
.’ mo aeevnwea mm (smm ra. 299,-
‘ » :zum mus rmeero ra. 45,’
ncnoiene sum (sm. nu; nn. 235.-
! mn sioms (Sm. m m. 225,-
5 mus w mm (sm. vm na. 329,-
‘ |<uNe ru sener: Kn. 59,-
-r’-» rULLKoN1. romesxmsn kn. 219,-
» Å= , ruLU<oN1. Hausken kn. 399,-
.É.»*iÅ;}» LEeGNR|smEs|<vnzn kn. 189,-
VI HÅR OGSÅ GODE TTLBUD TTL KLUBBER. VENNUGST KONTAKT OSS.
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
WW ifm M I *^’^i°@»M ~»e.:,°x.:~s.2
Ani S1k.p|ls Stil TOPPWW-
-== Smøla woo TMPORI
RTNGVEIEN 35
saw Hoxxsuwn

Judomagasinet, nr. 2 – 1992

STIG TIL OLStig Traavik er Norges judoháp iBarcelona-OL. Forsidebildet dennegangen viser en reiseklar Stig i fulltOL-paradeutstyr. (Foto: T. Bjørnstad)BLIR DEI’ IUDO I TV-2?Ola Bernhus er spottsredaktør i varnye TV-kanal. Les om hvordan TV-2tenker á dekke sport generelt og judospesielt.EM – PARIS7.-10. mai ble Europamesterskapetavviklet i Paris. Thor Kirkesæther vartilstede for Judomagasinet,NY’I’I FRA EJUDen Europeiske .Iudounion (EJU) harsom formal à koordinere judoaktivi-tetene pà europeisk nivá, á organisereeller kontrollere internasjonale arran-gementer, å bidra til utviklingen avjudo i Europa og, i samarbeid medDen Internasjonale Judofederasjon(UP), á utvikle idretten pá det tek-niske og organisatoriske plan.

INNHOLDLEDERBÅRCELONA 92BLIR DEI’ IIIDO I TV-2?vlntrt :N nnvit nnIUBIORSIDERJUNIOR-EMIUBILEUMSFESTIIIIIIIG IIOSTIIOLDEM I PARISIUDOIIOMPENDIUM IILSÅLGSIUDO I SKOLENNY`IT FRÅ EIU.IUDOMAGASINEIOrgan for Norges JudoforbundRedaksjonens adresse:Hauger Skolevei l1351 RUDTelefon: (02) 87 46 00Telefax: (02) 13 29 89Redaktør:Erik MølmenRedaksjon:Torger Bjørnstad(Huset Grafisk Atelier)Lay out:Terje JenssveenHuset Grafisk AtelierHauger Skolevei l1351 RudTlf.: (02) 87 47 67Gra?slt produksjon:A/S lndustritrykkeriet, OsloAbonnementutdeles som et pakketilbudtil alle Judoforbundetslisensregistrerte medlem-mer sammen med judo-forsikring.Eøssalgspris: Kr. 25,-Arsabonnement: Kr. 100,-Annonsepriser:1/1 side kr. 4000,-l/2 side kr. 2 500,-1/4 side kr. 1 200,-l/8 side kr. 900,-

JUDOMAGASINET reflektererikke nodvendig\’i.s redaksjonenseller Forbttndets syn. Alle artikler.står for forfatternes egen regningog gode vilje.Signerte artikler kan bare gengis,delvis eller i siti helhet, etter tilla-telse fra artikkelforfatteren. Annetstoff kan gjengis vederlagsfrittmed kildelienvisning.agasznet juli 92 Judomagastnet juli92zs ÅRGratulererÁ bli 25 år er ingenalder, og når mansamtidig vet at en haren relativt høy leveal-der i dette landet,skulle det være allgrunn til å se lyst påframtiden. Men er detdet?med dagen!Inntektene våresvikter, lisensinn-betalingene uteblir,medlemmer faller fraog klubber legges ned.Er det i det hele tattliv laga ?ir judo iNorge, vil nok mangespørre seg om.Judoen har somalle andre idretter ut-viklet seg med en storgrad av ?ivillig hjelp?ra medlemmer rundtom i klubbene. Mendet går til et visstpunkt, ?lr hva mankan ta av når det gjel-der idealisme hos denenkelte.Jeg tror vi alle ernødt til å komme tilden erkjennelsen atman ikke lenger fårmedlemmer til å bru-ke alt de har av sinfritid, uten å ?i noeigjen ?tr det.Resultater er noe vialle vil ha, og ?tr å nåde resultatene, de avis-overskriftene, de TV-bildene, og de sponsor-midlene vi ønsker, kre-ves det mye jobbing.Spesielt krever det myejobbing ?tr å få til denbredden på utøvernesom skal til ?ir at viskal kunne få til enskikkelig spissing påtoppen. Dette er noe vialle må ta ansvar for,men vi kommer ikke?irbi at nøkkelen liggeri klubbarbeidet.Der?tr er blant an-net heldagsskolen såviktig ?ir oss. Her fårman virkelig vist ?tr-eldre/lærere hvilkenfantastisk sport judoer.Og her har NorgesJudo?trbund gått inntungt. Det er der?arsvært viktig at klub-bene følger opp, medutdanning av instruk-tører til heldagsskolen/idrettsskolen ?tr barn.Klarer vi det, trorjeg på en lang og livs-kra?ig alderdom ?trNorges Judoforbund.Til lykke meddagen!

AV BJARNE HEIMDALOlympiske leker 92 nærmerseg raskt, og Norge harfått med seg en judoutøver.Det er Stig Traavik i -65kg.Stig har kvalifisert seggjennom en 5. plass i USOpen og en 2. plass iDutch Open, hvor hanblant annet slo nr. 2 iEuropa, Josef Czack fraUngarn.Norges Judoforbundplukket ut 4 kvalifise-ringsstevner, hvor vi måttehan en plassering ikkedårligere enn en 5. plass i2 av dem. Stig og OlavJudomagasznetjulz 92 Judoma asznet ull 92flyttet derfor til Paris, hvorde har bodd siden januar,for á få den nødvendigematch-treningen.Når dette skrives er Stigi Japan, hvor han forbere-der seg sammen med enrekke av de andre euro-peiske nasjonene. I-Ian skalha en konkurranse tilforan OL, og det er KielerWoche 21. juni.Etter det kommer detnye 14 dager med trening iParis, som avløses avLund-leiren i uke 32. Desiste 14 dagene med blantannet varrne-akklimatise-ring, tilbringes så i Syd-Frankrike, hvor han fården siste ?nishen.Denne satsingen haddeikke vaert mulig uten ensolid støtte fra Norgesolympiske komité. Ikkebare økonomisk, men ogságjennom ledertreningspro-grammet «prosjekt vinner-ledelse», som har pågått inærmere 2 àr nå.Lørdag 1. august fra kl.16.30 får dere sitte klistrettil «kassa>>, da går nemligklassen til Stig. Til orien-tering starter ikke finalenefør ca. kl. 22.00 sammekveld.Judo i Barcelona starterden 27. juli og varer til 2.august med kampstart kl,16.30 hver dag.Så vi sier tvi tvi til Stigog til norsk Judo.Stig Tmavik og presidentBjarne Heimdal.
Judo er en liten sport inorsk sammenheng. TV-2skal være en ny rekla-me?nansiert TV-kanal. Vildet bli plass til iudo i dennye kanaIen’.’, spør visportsredektør Ola Bemhusi dette intervjuet.I motsetning til NRK, somfinansieres med lisens, skalTV-2 leve av reklameinn-tekter – og bare dette. Detkan bety en prioritering avlett stoff som selger, Vil detbli rom for oppsøkendejoumalistikk?Judo-magasinet harsnakket med Ola Bemhus.Han er sportsredaktør i TV-2. Vi vil vite litt om hva vikan forvente oss fra TV-2når det gjelder sport?- Vi har ambisjoner omà lage gode sportssendin-ger, svarer Bemhus. – TV-2skal sende mye sport, og vii min avdeling skal sørgefor at vi lager godt TV-stoff.- Menge forventer av ossat vi nå automatisk skaldekke det NRK ikke dek-ker. Det er ikke riktig. Viser på NRK som en kon-kurrent og ikke en store-bror som skal ha noeførstevalg til det beste stof-fet. Jeg forstár at NRK haren del avtaler som stengeross ute, men vi skal san-nelig bli en konkurrent åregne med når disse avta-lene re-finansieres.Judo blir avhengigav «ratingr- Seertallene for hvert en-kelt av våre programmerskal måles, kan Bernhusfortelle. – Utifra de seertallhvert enkelt program opp-når, fastsetter vi prisen påreklameinnslagene. Et pro-gram som sees av mange,koster: mer for annonsø-rene. Det er vårt system ogvår leveregel.- Derfor er vi helt av-hengig av høye seertall forat vi skal få bra betalt for,:å
reklamen vi sender. Ogmed várt økonomiske sys-tem sier det seg selv at vibare má sende godt stoff.Vi kan aldri tillate oss áhavne i den situasjonen atvi sender dårlige program-mer med liten seeroppslut-ning (rating).- Dette blir jo på mangemåter en diskusjon ompenger og ikke sport, pà-peker vi.- Riktig, fordi vi er rek-lamefinansiert TV, svarerBemhus, som legger til atde godt kan sende et «sma-lere» program hvis detkommer før eller etter etmed god rating.- Kan vi forstå det dithen at dere må prioritereidrettsgrener med størstinteresse for å tjene pen-ger? Blir det bare håndball,ski, boksing og fotball fraTV-2 da, Bernhus?- Det er fullt mulig áskape gode programmerved hjelp av god joumalis-tikk. Og dette behøver ikkenødvendigvis være blant«topp-idrettsgrenene». Småidretter, og judo-sport forden saks skyld, kan væreforferdelig spennende. Iutgangspunktet ser vi påalt stoff som spennende.Godt stoff finnes over alt,bare det håndverk vi ut-øver er godt nok. Vi serpositivt på judo som sport,og kan godt tenke oss álage judo-innslag.- Husk, sier Bernhus, -at media kan være med påà bygge opp idretter. Eteksempel på dette er dans,som NRK har vært med påà bygge opp. Dansk TV/2laget sportsshow med storthell nindt 2-3 idretter somfra før av hadde dårliginteresse og dekning.- Jeg ønsker alle judo-venner og utøvere velkom-men til TV-2 i september.Vi skal bli et spennende oggodt alternativ.Ola Bernhus er sportsredaktør1′ TV-2.

Judomagasinet juli ’92 Å Judomagasinet juli ’92 lVÅRE
AV ASTRIDDette var tiden så myekunne skje. Målene varsvært forskjellige.Stig Traavik llllllll og OlavÅse llPPONl la seg i hardt-reningi Paris. Håpet fordisse to var á greie kvali-fiseringskravene til OL. Forde beste juniorene er destore målene EM og VM tilhøsten. Andre ien onskerå skatte seg intemasjonalkamperfaring, eller rett ogslett å ha det gøy.Åpent Skotski slutten av februar hartra-disjonelt gitt mange kam-per for den enkelte utøver.Men dårlige økonomisketider også i Skottland førtetil at stevnet mátte awik-les på en dag, så derfor bleikke det vanlige kamp-sys-temet med forpuljer brukt.Dette medførte dessverre atenkelte kun fikk en kamp.Olav og Stig møtte til stev-net «stinne» av trening.Hovedmålet for begge varher kamperfaring, dvs. flestmulig kamper. Olav nåddedette målet. Han sloss seggjennom 6 kamper ogendte på 3. plass, Godeprestasjoner også av FrankEvensen (Sandefjord) ogGeir-Aage Jacobsen (As-ker) som tok hver sin 5.plass.Kvalifisert til OL!!Åpent Hollandsk samletsom vanlig en god del avEuropa’s beste utøvere.Stevnet var satt opp somett av kvali?seringsstewnene til OL også for nord-mennene. Stig og OLav sabegge at kroppen fungertesom den skulle. Men Olavmøtte uventet motstand, ogdet var fra sekretariatet. Enwaza-ari ble feilaktig sattpá motstanderens side avFrank Evensen.scoringstavla. Da vi omsi-der greide å henlede dom-mernes oppmerksomhet pàtavla hadde to av dom-merne «glemt» hvem somutførte kastet, mens sis-temann tok det til de gra-der selvfølgelig at Olavfikk poengene, at han ikkesjekket at det ble satt párett side av tavla. To moten i diskusjonen som fulg-te ga feil resultat. Det hjalplite med en yuko og tokokaer i tillegg for Bæ-nim-gutten. 7-poengerenble tellende og han var uteav stevnet.For Stig var det dagen dadet meste stemte. 2 opp-varrningsrunder mot hol-lendere gikk kjapt unna.De to neste kampene bleogså vunnet på ippon. Der-med var Stig klar for pulje-finalen mot Csak fraUngarn. (Isak var alleredeOL-klar, og merittlista hanser lang. 2. plass fra ParisTournament tidligere i år+ medaljer i EM/VM-sam-menheng gjør ham til enav de store medaljekan-didatene i Barcelona. Kam-pen ble jevn, men den varStig’s. Alle tre dommernevar enige med oss i det,Finalemotstander var Cam-pargue (Fra). Stig gikk bra,men mislyktes i en kon-tring og gikk selv pá rygg.Franskmannen vant forøv-rig klassen i EM noenuker senere. Det ble derforsølvmedalje til Stig i ApentHollandsk. Sammen med5, plassen i US Open, kva-li?serte det til en OL-plass.Gratulerer Stig!Forøvrig var det en «ny»Frank Evensen som stiltepà matta denne dagen.Han gikk en mer aktivjudo enn jeg har sett pålenge fra hans side, Hanvant flere kamper og taptekun for sølvmedalje- ogbronsemedalje-vinnerne.To Nordiske mestereDet er dyrt å reise til Is-land, så vi stilte med færredeltakere til Nordisk ennvanlig. Men de som reistetok bra for seg av medal-jene. Knut Harefallet erblitt tøffere på matta etterhvert. Han sloss seg framtil en finaleplass. Men dermåtte han dessverre gi taptmot unge Pasi Luukkainenfra Finland. Alfredo Chin-chilla er i ferd med à` treneseg opp i «gammel» godAlfredo Chinchilla.form og vant klassen -71kg. Finalemotstander varsvensken Tobias Frygner.Bård Are Hultengren tokbronse i sin klasse. Pådamesiden fikk Gry lins-gard gull i egen klasse ogbronse i åpen klasse. Norgestilte med kun en juniordenne gangen, nemlig OddSandnes. Men han gjordeikke skam på de godejuniorene vi har for tiden.Sølv ble det på ham.Selve arrangementet bødforøvrig på en del overras-kende momenter. Feks. enutøver møtte pà matta medblå drakt og hvitt kamp-belte, mens motstanderenstilte i hvit drakt og rødtkampbelte. Forvirringenomkring bruken av bládrakter/røde belter var for-øvrig stor under hele stev-net. Hvor var de kritiskedommere???17. mai-feiring med 1 sølvog 2 bronse i HollandStevnet var en masse-møn-string av judoutøvere. 5-600 deltakere i barne- ogungdomsklassene på lørda-gen og ca. 400 deltakerefra 15 land stilte på mattai junior- og senior-klassenepå søndagen. SvenskeneBård Are Hultengren vantNM-gull i klasse -86.(jinta: Johnny Helgesen, SA)stilte med 55 utøvere, vimed 6 . . . (2 juniorer og 4seniorer), Vi hadde fåttorientering om «cirka»-tidfor kampstart i de forskjel-lige klassene, men kamp-listene ble klar kun minut-ter før den aktuelle klassenstartet. I tillegg ble kam-pene awiklet pá 9 matter,så enhver med litt erfaringkan tenke seg hvor lett detvar à få oversikt. Det varingen forpuljer, men etcup-system som sikrer alleminst to kamper. Det blemange kamper og tøffe takfor ?ere av våre utøvere.Juniorene Odd Sandnes(NJJK, -71 kg) Og Geir-Aage Jacobsen (Asker, -78kg) endte begge på en 3.plass etter å ha «sloss» seggjennom 6 kamper hver.Fin prestasjon fra begge,Overgang til side 17.
BREVHEI, JUDOMÅGÅSINETEFørst vil jeg få takke for et?nt blad. Jeg er 12 àr ogsynes juniorsidene er en?n nyhet. Nå har jeg noesom jeg lurer pá og somdere kanskje kan fortelleom i bladet.Jeg synes judo er inn-mari moro. Kan dere skri-ve litt om hvordan detstartet?PS: Jeg vedlegger etbilde av broren min somjeg håper dere kan bruke.HILSEN OLEHEI, OLE!Takk for hyggelig brev.Her kommer det du ønskerdeg, nemlig litt Judo-his-tori:Før skytevåpnenes tid iJapan, ble kriger ofte ut-kjempet mann mot mann.Dette ble kalt kumivolvi.Denne kamp utviklet tek-nikker i bruk av sverd,eller bare never. Samurai-ene var krigere i det gamleJapan som levde av sver-det. De var maktfaktorenbak smàkongene i føydal-systemet. De gjorde krigs-kunsten til et håndverksom gikk i arv fra far tilsønn. Men, de måtte oftekjempe uten våpen, fordidet var forbudt å bæresverdet i nærvær av høyepersonligheter. De trengtealtså en form for selvfor-svar uten våpen, Detsamme gjaldt fengselsvok-terne og folk av laveresosial rang som ikke had-de lov å bære sverd. Derforble det utviklet karnptek-nikker som i hovedprinsip-pet gikk ut på å utnyttemotstanderens angrep tilegen fordel. Særlig slag,spark, stranguleringer ogbenn ble brukt.Teknikkene fikk mangenavn: Yawara, Taíjutsu,Wajutsu, Torite, Kogosoku,Kempo, Hakuda, Kumi-vechi, Shubaku, Kos-kinomawari osv., men degikk hovedsakelig ut pådet samme.Jujitsu ble tilslutt denteknikken som fikk størsttilslutning, og det ble opp-rettet en del skoler i Japansom fortsatte etter føydal-systemets opphør i 1868.Da forsvant den gamle kri-gerklassen, Japan ble kei-serdømme og landet åpnetseg for omverdenen.De mest kjente jijutsi-skolene etter 1868 var:Takenoushi Ryu, SekiguchRyu, Kito Ryu og TenshimShi’yo Ryu.med familien til Tokyo i1871. Kano var interessert i lidrett, og drev både i turnog roing mens han studer- -1te ved universitetet iTokyo. Han var ingen stor-atlet, og derfor begyntehan med jijutsi for å taigjen det, fra naturens side,forsømte.Kano’s første lærer i Ju-jitsu var Teinosoke Yagi.Senere studerte han vedTenshin Skinyo Ryu medNachinosuke Fukuda ogMasatouro Iso som lærere,og endelig ved Kito Ryumed Teunetoski Ikulao.Han nådde høyeste fer-dighet i jujitsu.Samtidig som han lærtejujitsu studerte han poli-tikk og litteratur ved uni-versitetet i Tokyo. I 1882grunnla J igoro Kano sinegen skole som han kalteKodokan Judo. Han haddefunnet ut hvilken mentalverdi jijutsi hadde, og vedå trekke ut det han syntesvar tvilsomt i jujitsu oglegge til sine egne øvelser,utviklet han en helt nyform for kroppskultur ogmental trening som hankalte Kodokan Judo. (Judobetyr «myk vei».l«KStriden ble avgjort veden offentlig klubbkampmellom Totsuka og Kodo-kani i 1886. Turneringenble ledet av Tokyos poli-timester. Resultatet ble atKodokan vant alle kam-pene, bortsett fra to. (Hverav skolene stilte 15 mann.)Dette betydde det vir-kelige gjennombrudd forkodokan judo. Over helelandet ble sporten prak-tisert, og da den ble innførti skolen som obligatoriskfag, fikk den meget storbredde.Kodokan judo begynte ien treningssal som målte24 kvm. Senere har skolen4′ / I .Judomagasínetjulí ’92 11 Judomagasinet juli ’92og orden. I 1948 ble E.J,U.(Den europeiske judouni-on) stiftet, ogi 1951 I.J,F,(Den Internasjonale Judo-federasjon).Av europeere som harutmerket seg kan nevnesAnton Geesink, som bleEuropa-mester en rekkeganger, samt både verdens-mester (69) og Olympiskmester (64). Det første Eu-ropa-mesterskap ble arran-gert i 1938, og det førsteVerdens-mesterskap i 1951.Judo-sporten kom med iOlympiaden i Tokyo i1964, og fra og med lekenei München 1972 er judoobligatorisk olympisk gren.
I begynnelsen haddehan bare ni elever, og detrente i et rom der det varplass til 12 matter. Men,judo vant fort popularitetpå grunn av sin høye ide-alisme. Det var derfor sterkrivalisering mellom judoog jujitsu. Jujitsu-lærernegikk så langt som til å for-akte judo-sporten, og detmåtte komme til et opp-gjør.Hikosuke Totsuka varden mest berømte _jujitsu-treneren på den tid, og hanså med mistro på JigoroI<ano’s judo.
flyttet en rekke ganger, tilden nå har et kjempebyggi Tokyo. Huset har avdelin-ger for menn, kvinner,barn og utlendinger, oghovedsalen måler 1100kvm.Judosporten bredte segraskt, og i begynnelsen av1900-tallet kom den tilEuropa med japanere somreiste ut, eller europeeresom lærte judo i Japan.Foregangslandene i Euro-pa var: England, Frank-rike, Tyskland og Holland.Senere kom alle de andreeuropeiske land etter i tur

JUDO-HISTORIKK
kerlandsbyen Mikage utenfor Kobe i Japan 1860. Han flyttet sammen I Norge begynte manmed judo i begynnelsen av1950-årene.Henrik Lund, som haddevaert i kontakt med judo-teknikken i England underkrigen, regnes som judo-sportens pioner her ilandet.Den første judo-klubbeni Norge ble stiftet i 1960 ogdet var Norsk Judo ogJiujutsi klubb.Det første Norges-mes-terskap ble arrangert i1969, to år etter at NorgesJudoforbund ble stiftet i1967. Norges Judoforbunder tilsluttet E.J.F,

AV MARGRETHEWIIGER KARLSEN14.-11. november ’91 bleiunior-EM awildel i Pieksä-mäki, Finland. Blant 230deltakere stilte 4 nordmennmed «mot i brystet» . . .De 4 var Alexander Aamodtl-50 kål» Anders Lie (-65kål, Geir Aage Jacobsen[-11 kg] og Kirsti Harelallet(-66 kg).Rune Bergmann loset enlett nervøs gjeng frem tilFinland den 13. november.Jeg kvalifiserte meg ikketil a delta, men var medsom oppvarmingspartnerfor Kirsti, videosjef og alt-mulig-mann. Astrid haddealt blitt lommekjent da vikom til Finland; hun dronemlig før oss dit.Kirsti skulle først i ilden,og mens vi to tilbrakteonsdagskvelden i badstuen,slappet de andre av. Defikk dessuten tid til à selitt nærmere pá omgivel-sene, og smake litt pàmaten.-65 kg var den neststørste jenteklassen med 18deltakere. I den førstekampen sin møtte Kirstityrkeren Gamze. Hun tokbronse i forrige junior~EM,men det hjalp henne ikkei àr. Kirsti hadde full kon-troll, og vant som hunville på holdegrep.Motstanderen i nestekamp var den tyske Ger-des. Kirsti scoret tidlig enyuko, men måtte gi etterfor et arrnbenn. Gerdesmøtte svenske MartikaEriksson i semifinalen ogvant lett. Dermed var huni finalen, og Kirsti fikkrekvalifisering.1’il bronsefinalenI den neste kampen møtteKirsti franske Veilex. Detvar ingen tvil om hvemAlexander med det norske flag-get. (?ito: M. l/. Karlsen)som var best, og Kirsti vantmed ippon, TsjekkerenMartinova var Kirsti tem-melig sikker pá á vinneover. Hun tapte tidligerefor Eriksson, som Kirsti erklart bedre enn. Det gikksom planlagt, men det bleen jevn kamp. Kirsti scorettidlig en koka pá sin vel-kjente sumi gaeshi, menfikk senere en koka motseg. Allikevel vant hunklart hontaien. Kirsti varnå i bronsefinalen, ogmåtte vente til lørdagenfør hun fikk gått noe mer.Fredagen var det guttasom skulle vise hva de vargode for. Det var selvfølge-lig motiverende for dem atKirsti hadde kommet vide-re dagen før, og alle tre varmotiverte til tusen.Den første i ilden varGeir-Aage. Han var kan-skje den som var minstnervøs av gutta (eller densom skjulte det best?). Detvar 18 stykker i klassenGeir-Aage mot Kingston.(føra: M. V. Karlsen)sw–Judomagasznetjulz 92 Judomagasznetjulz 92hans, -71 kg. Geir-Aage varuheldig med trekningen,og var en av fire som ikkefikk walk-over i første«runde». Motstanderen iførste kamp var britenKingston. Geir-Aage åpnetsterkt, og scoret en Yuko.Det sá ut som om hanhadde alt under kontroll.men briten ?kk inn enlynrask hoftekontring, somdessverre endte medipponseier. Det var enskuffet Geir-Aage somgikk av matta, men hantok det pent.Hele den norske gjengenfulgte spent med underden neste kampen til bri-ten. Hvis han vant, kunneGeir-Aage enda få rekvali-fisering. Uheldigvis varmotstanderen ungarerenGulyas, som senere toksølv. Det var en anda merskuffet Geir-Aage somkunne pakke ned judogienfor denne gangen. Hanfighta bra, og kommer nokigjen til neste år, enda merrutinert.Anders var den nestesom skulle til pers. Klassenhans, -65 kg, talte 19 del-takere. Det var Anders’siste år som junior, så herskulle det ikke spares pàkruttet. . . Både han ogAlexander skulle gâ kam-per nesten samtidig, så deto fikk varmet opp godtsammen. Motstanderen tilAnders var Kracht fraSveits. Det begynte bra,men dessverre var mot-standeren for hard.Vi satt igjen i spenningda Kracht skulle gâ sinneste kamp. Motstanderenvar finnen Kurki, somselvfølgelig var hjem-mefavoritt. Det hørtes utsom om hver eneste finnei hallen gjerne ville ut pámatta og banke opp mot-standeren, men det hjalpikke mye. lsraeleren Kol-ner vant med ippon, oghavnet til slutt på en an-dreplass. Anders varSVÆRT skuffet.Problemer lor AlexanderKlassen til Alexander, -60kg, talte 19 deltakere.Alexander var utrolig tentfør han skulle i ilden. Hanfikk walk-over i første«runde», og fikk dermedsett første kampen til mot-standeren sin, Femandezfra Spania. Etter gode, tak-tiske rád fra Rune, varAlexander klar til á visespanjolen hvem av demsom var viking. Spanjolenfikk ingen «respekt», ogAlexander var offensiv fraførste stund.Det var ikke bare Alex-ander som fikk vondt inniseg da han landet etter enpen teknikk utført av Fer-nandez. Alexander fikksamme skjebne som de toandre gutta, men rekvali-fiseringen var jo ennå in-nen rekkevidde. Fernandezmøtte russeren Bisultanov isin neste kamp. Jeg sierikke mer enn at russerenkunne dra hjem med gull ilomma .. Dermed pakketAlexander sammen, og tredeprimerte gutter satte kur-sen mot nærmeste super-marked.Sneevliet ble for sterkPâ lørdagen skulle Kirstigjøre sitt beste i bronse-finalen. Motstanden stohollenderen Sneevliet for.Kirsti visste før kampen atdet var svært sterk mot-stand. Fan-klubben haddesatt seg godt til rette medkameraer og video, og ven-tet pá at Kirsti skulle viseoss et luftig kast. Det blemed håpet, for Sneevlietvar for sterk, og Kirstimåtte se seg slàtt. Selvmente hun at det burdeblitt medalje, og at det varskjevt nivá pá deltakernepá de to sidene av listene.En 5. plass ijunior-EM erda en god plassering nårdet er med 18 deltakere!Gratulerer, Kirsti . . _Til tross for et korterestrømbrudd, som førte tilat lys, tavler og lydsignelble satt ut av funksjon, varstevnet meget godt awik-let. Vi hadde dessuten enfin tur; deltakerne gjordealle en flott innsats, oglederne og reisefølget had-de mer enn nok á gjøre.Dessuten ble vi enda bedrevenner.

Judomagasinet juli ’92 r Judomagasínet juli ’92 w
Norges Judoforbund 25 årJUBILEUMSFEST MED 6PRESIDE TERTILSTEDE
AV TORGER BJØRNSTADlubileumsfesten ble akkuratslik en vellykket judo-festskal være. Stil, stemning ogselvfølgelig med judo-sporten i sentrum for enfeiring vi kan være stolteav.Denne dagen var vi mari-time og Norges Judofor-bund hadde valgt lokalenetil Bærum Seilforeningsom arena. Menyen varhentet fra havet.Det var DAN-kollegietmed Atle Lundsrud i spis-sen som var arrangør, enoppgave de mestret til allestilfredshet.Atle Lundsrud var «primusmotor» og leder av arrange-mentskomiteen,Vår 25-års jubileumsdagvar egentlig på søndagenom en skal være pinlignøyaktig. Men nå er det joengang slik at en lørdagpasser bedre for en jubi-leumsfest, så derfor altsåfest på lørdag den 27. juni.«Seks presidenter’ sto?em pårad»_ Denne president- gjengenhar vi mye ti takke for.F ra venstre: J an Ulvås, BjarneHeimdal, Odzl./olmsen, AtleLundsriul, J on Døhl og TorkelSauer.
Maritime omgivelser. Her erfeststemte juda-venner påseilklubhens terrasse.Tilstede var ca. 60 judo-entusiaster med vår presi-dent, Bjarne Heimdal, ispissen. Det gledet oss spe-sielt at de fleste av våretidligere presidenter var til-stede og delte denne kvel-den med oss,Talene var mange og detble overrakt jubileums-gaver fra bla. Ippon Judo-klubb, Oslo Judo Klubb,Oslo Judokrets, Dag Hodneog Norges DAN-kollegium.I sin tale pekte BjarneHeimdal blant annet pånoen av forbundets vik-tigste satsingsoniråder. Spe-sielt nevnte han heldags-skolen, klubbutviklingenog toppidretten som vik-tige. I-Ian understreket ogsåbetydningen av at de som imange àr har stått utenforjudo-miljøet nå kommertilbake, Dette er, sa han, avmeget stor betydning ogverdi for den enkelteklubb.F orbundets første presidentTorkel Sauer og vår nåværendepresident B/’arne Heimdal.

RIKTIGHØSTMerete Moe, ?ir anledningeniført judodrakt.
TEKST OG FOTO:TORGER BJØRNSTADFor en iudoutøver er etsunt og riktig kosthold vik-tig. Det gielder ildce bare i?nholdet til veldklasser,men også for din generelletrivsel og helse. Dette kandu lese mer om i denneartikkelen. Her vil du ogsåfinne oppskrifter og kon-krete råd.- Vi vet at kostholdet erviktig for judo-unavere, sier Merete Moe iaksjonen «Sunn mat forfolket». – En vektklasseopp eller ned kan fort bety«vinne eller forsvinne» forden enkelte, sier hun.- Vi ønsker i tillegg atalle skal tenke over sinekostholdsvaner og se på demuligheter som ligger i áspise god og sunn mat,også nâr det gjelder helseog velvære.- Ettersomrneren 1990satte vi igang prosjektet«Mat for folket 1990-94».Vi ønsker á bidra til at folkendrer sine matvaner i enpositiv retning. De dagligernatvanene er grunnlagetfor god helse. For mangeav oss vil selv små endrin-
ger gi verdifull helse-gevinst, fortsetter hunentusiastisk.- l denne kampanjen vildet bli fokusert spesielt pámat det er ønskelig à økeforbruket av korn og brød,?sk, frukt og grønnsaker,poteter, ijørfe, og magrerneieri- og kjøtt-produkter.Spis med glede mer fisk- Nå l sommer vil vi infor-mere om fisk, Et kritthvittfiskestykke som krøller segpa tallerkenen – finnes detnoe mer delikat? Fisk er etfantastisk råstoff som kanvarieres i det uendelige, også er det sunt! Ved à spisefisk får du i deg viktigestoffer som kroppen dintrenger, både til oppbyg-ging og vedlikehold, slárMerete Moe fast.dirtBruk lantasienäHer er noen enkle tips, oghusk det er bare din egenfantasi som setter grenser.0 Salat med peppermakrell:Kokt makrell, kokt ørreteller laks. Smaker fortref-felig! Masse sommergrønn-saker, en frisk dressing oggodt brød til,0 Doble smørbrød er smartpå større arrangement!Bland kokt ørret, litt hak-ket løk, sylteagurk ogrømme og dekk brødski-vene. Ha på eggskiver oglegg brødsklvene mot hver-andre. Makrell i tomat, løki ringer og egg i skivertilsvarende.0 Pitabrød eller hamburger-brød med salat, tomat. grovfiskekake . _ _?

FRA EJUAV RUNE NERAALDen Europeiske ludounionen ~(EJU) har som formål åkoordinere iudoaktivitetenepå europeisk nivå, å orga-nisere eller kontrollere in-ternasjonale arrangementer,å bidra til utviklingen avjudo i Europa og, i samar-beid med Den Interna-sjonale ludofederasion (HF),å utvikle idretten på dettekniske og organisatoriskeplan. HU har idag 39 med-lemsland med ca. 2 mill.aktive medlemmer. IJF har156 medlemsland, og judoer en av verdens mest ut-bredte idretter. Sør-Afrikable tatt opp som medlempå llF-kongressen i 1991.Pá EJU-kongressen iapril 1992 ble Estland, Lat-via, Litauen, Kroatia ogSlovenia tatt opp som nyemedlemmer. Isle of Maner foreløpig bare affiliert,men vil antakelig bli fulltmedlem neste år. Videre foreligger det nå søknaderfra I-Ivite-Russland ogUkraina, som inntil viderefår delta på EJU-arrange-menter unntatt offisielleEuropa-mesterskap. Ingensøkerland kan bli medlem-mer for de er anerkjent avIOC.EJU er ansvarlig for treårlige Europa-mesterskapfor menn under 21 år ogkvinner under 19 år, ogEuropa-mesterskap for lag.Videre er de ansvarlige forINTERSPORT EuropeanClub Cup og «A»-turnerin-ger, for tiden 10 godkjenteturneringer. Ett av kravenetil en «A»-turnering er at
det alltid foretas doping-kontroller. I desember1992 vil det bli arrangerten Grand Prix-turnering iParis, hvor ikke-kvalifisertedeltagere iht. rankinglisteeller resultater i EM måprekvalifisere seg i løpet avde første dagene. Totalt 16deltagere i hver klasse fårdelta i det egentlige GrandPrix-stevnet. Arrangemen-tet vil gå over en hel uke.EJU arrangerer også år-lige dommerseminarer, li-sensieringsprover for inter-nasjonale dommere, tre-ningsleire og tekniske ogmedisinske kongresser.Dessuten assisterer EJUstevner i judo for han-dikappede. EJU utarbeiderrankinglister for Europabasen på siste års resultateri EM og «A»-turneringer.EJU vil foreslå overforIJF at det i fremtiden blirarrangert World Cup forlag. Videre vil de igjen fo-reslà at blå judogi ogsáinnføres for VM og OL, ogat disse arrangementenegjennomføres etter sammestevneplan som EM.1 EJU vil det bli inn-skjerping på utfyllingen avde såkalte sex-sertifikatene,ved at de kreves bekreftetav et godkjent labora-torium. Sertifikatene ergyldige for livstid.Det er også utarbeidetnye regler for klassifiseringav internasjonale dom-mere, i alt 5 kategorier. Ennylig nedsatt komité skalutarbeide nye retningslin-jer for hjelp til svakerenasjoner, ikke minst medtanke på de mange nyemedlemslandene.Atle Lundsrud.Den norske representa-sjonen i EJU har styrketseg. Prof. dr. SverreMæhlum ble i mai i årnytt medlem av EJU Me-dical Commission. Vårmangeårige internasjonaledommer, Atle Lundsrud, erblitt utnevnt til offisiellEJU-observatør til Euro-pean Club Cup. I løpet avett år har vi også fått tonye dommere med inter-nasjonal lisens, Ola Storaasog Håkon Hallingstad.FRA SIDE…VÅREN,
Alfredo Chinchilla (OSL -71 kg) begynte stevnet hel-ler dårlig ved à bli kastetpå Waza-ari av en Fransk-mann etter få sekunder.Men utviklingen i kampensnudde, og Alfredo gikk avmatta som vinner for fulltid. De to neste omgangerble også vunnet, og der-med var vår «gamle» figh-ter klar for finalen motfranskmannen Dennis Ter-lier. Klasdsens sioste kampble scoringsløs, men Alf-redo Pådro seg en shidoved å oppholde seg forlenge pà rødt felt. Vår tidli-gere OL-deltaker måttenøye seg med sølv dennegangen.Stevner i Holland varideelt for de som ønskerseg internasjonal kamper-faring. Til neste år bør fleretenke på å dra dit, ogselvfølgelig regner vi medlike god service pá flyethjem også til neste år! Ikkemindre enn tre blide fly-vertinner svermet rundt debrave utøvere og gjett omservicen var på topp.JUDOKOMPENDIUMNÅ r|L sALo.sDet er nå mulig á få kjøptjudokompendiet som er ettillegg til graderingsheftet.Dette er et hefte i A5-format med enkle tegnin-ger av teknikken som skalbrukes opp igjennom gra-dene.Dette heftet bør alle an-skaffe seg og ha liggende itreningsbagen.Heftet er laget av AxelHopstock jr.TK vil samtidig benytteanledningen til å takke A.Hopstock jr. for det arbeidhan har nedlagt i dettehefte. Så trå til og bestillheftet nå, alle judoutøverepá kyu/mon nivá bør haheftet liggende i bagen.Hvor ofte har vi ikkestått på treninga og lurt påhvordan var nå dette kas-tet?Dette er et hefte som allenybegynnere bør få vedførste start.
Alle kan få gull…

Postsparebankens gullbok er ensikker vinner. Her får du høy rente.Gullbok gir deg anledning til tregebyrfrie uttak i året og det er ingenbindingstid på pengene.Postsparebanken

JUDO I SKOLENINSTRUK-TØRERKU RSAV HEIDI BRUUN ALMHANSENINSTRUKTØRKURS23. og 24. mai d.å. avholdtUtdanningskomitéen i Nor-ges Judoforbund kurs forinstruktører til Hel-dagsskolen. Kurset bleholdt på Norges ldrettshoy-skole i nydelig sommervær.Mange ville nok ha fore-trukket en avslappet lil-værelse på stranda, men tildette kurset matte alle de18 påmeldte deltageme.Instruktør-/elev-hefteFørst fikk vi utdelt et heftemed bilder og navn påkast/holdegrep som skulledeles ut til elevene. I til-legg fikk vi et instruktør-hefte som skulle brukessom en slags «veiledning».Denne veiledningen erikke ment å følges «sla-visk», men det er et ek-sempel pá hvordan mankan legge opp et kurs páca. 20 timer. Det står ogsåforklart i dette heftet hvor-for og hvordan man skalgjøre en øvelse. En detal-jert og god instruksjons~bok.Tilsammen er det 6 kastog 6 holdegrep som beskri-ves. I tillegg kommer fall-teknikker og forskjelligeleker/oppvarmingsopplegg.Øvelsene er ikke tilfeldigvalgt. Det er øvelser somikke er for motorisk kre-vende for barn i den al-dersgruppen, og barna vilføle at de «mestrer» det.Mål med iudoi HeldagsskolenHvilke mål skal vi sominstniktører jobbe mot?Dette er et viktig spørsmålUDK har prøvd å svare pá.Av kortsiktige mål ble bla.disse nevnt:- Judo i Heldagsskolen skalvære gøy.Judornagasmetjulz 92 Judomagasznet julz 92- Allsidig bevegelses-erfaring.- Fysisk og psykiskutvikling.- Fà barn til á fortsette medJudo.Langsiktige mal:- Økt utbredelse av Judoi Norge.- Øke prestasjonsniváet.Instruktøren har etsosialt ansvarDet er først og fremst vik-tig at instniktøren driverholdningsskapende arbeid,Vi mà utnytte den mulig-heten vi har til á påvirkebarna i positiv retning nårdet gjelder vold i samfun-net. Bama må lære hvilkekonsekvenser det vil fåhvis de bruker farlige tek-nikker utenfor dojoen. Vible også oppfordret til àlære barna respet fortrener/instruktør. Kanskjevil et slikt arbeid virkepositivt på dagens eleversom ofte blir anklaget for åvære respektløse overforlærere og foreldre. Vi harallerede mottatt tilbake-meldinger om at det arbei-det vi gjør i Heldagsskolener holdningsskapende.Hvordan trene hamEtter mange forskjelligeteorier opp gjennom årene,har man nå endelig kom-met frem til at barn ikkeskal spesialiseres i tidligalder. Treningen skal værelek- og lystbetont i begyn-nelsen, I Norges Idrettsfor-bunds bestemmelser ombarneidrett star det at tre-ningen skal ivareta grunn-leggende motoriske egen-skaper som feks. koor-dinering, balanse og rytme.Allsidighet i tidlig alder,legger et godt grunnlag forvidere utvikling i ung-domsárene.PsykologiKurset inneholdt også ettimelangt innlegg om psy-kologi. Det ble holdt av en3. års psykologistudent.Innlegget var både interes-sant og lærerikt. Vi fikkforklart en del ting ombarns mentale utvikling ogom hvor mottagelige de erfor å lære på de forskjel-lige alderstrinn. Som in-struktører i Heldagsskolenble vi oppfordret til àholde enkel instruksjonmed få detaljer. Det somgir best resultat i denaldersgruppen er visuellinstruksjon. Altså à viseøvelsen mange ganger ogforklare med bare få ord.BevegelseslæreMotorikk/bevegelseslaerevar neste del av kurset. Vilærte bl,a. om forutsetnin-ger for læring og innlæ-ringsmetoder. Heldagssko-UlbredelseJUDO I SKOLEN ØKER! ..Pr. i dag er det ca. 25 skoler som har Judo i skoleri-tidsordningen. I tillegg kommer idrettsskoler forbarn, hvor vi ogsá er representert rundt om i lan-det. Hittil har vi ikke hatt noen klager på våre in-struktører, og bare positive tilbakemeldinger omjudo. Denne trenden ønsker vi á føre videre. Vi ernâ representert i IS kommuner, og med de nyut-dannede instruktørene håper vi at dette tallet skalstige betraktelig. Judo er en barnevennlig idretts-gren og det má vi klare å formidle til skolene.Trenger du eller klubben din informasjon om Judoi Heldagsskolen – ta konmkt med forbundskontoreteller ring Heidi Bruun Alm-Hansen direkte.Tlf. arb.: (02) 31 79 55, priv. (06) 95 48 32.ludo-magasinet skal væreet aktuelt magasin for allesom er glade i judo.For oss i redaksjonen erdet en klar og selvfølgeligmålsetting. Vi legger nedmye arbeid i nettopp dette.Vi vet det er viktig med engod kontakt med Iesemeover hele landet. Og leser-ne, ja – det er deg.Skriv, ring eller kom innom.Hva slags kontakt er det viønsker oss, spør du kan-skje? Ta en titt på over-skriften ovenfor. Der stårsvaret! Send oss et brev ogfortell om noe du er opp- lebam er noe man kalleren «motorisk gullalder» oghar dermed stor mulighettil å tilegne seg ferdigheter.Dette ble instruktøreneoppfordret til å utnytte.Prøv mange nye ting ogvariasjoner.PraksisI tillegg til de teoretiskedelene, fikk kursdeltagerneogså anledning til á obser-vere en «Judo-time» medbarn. Forskjellige problem-situasjoner som kunnedukke opp ble også simu-len.Alt i alt var kurset enstor suksess. Vi takkerAnders (Lie) og Jørgen(Gjevenes) som holdt denpraktiske delen, og selvføl-gelig Terje (Fikkan) somvar kursansvarlig. De vistealle at de var meget dyk-tige pá dette området. Nårneste kurs arrangeres opp-fordrerjeg alle som drivermed barneidrett til àmelde seg på. Her er detmasse å laere!!!
tatt av, ring oss med et«hett tips» eller kominnom for en prat omJudo-magasinet.Vi vil gjerne oppfordredeg til á sende oss noenord om judomiljøet der dubor. Det kan være referatfra trening eller konkur-ranser. Det kan være inter-Manus kan du sende osshàndskrevet eller mas-kinskrevet, men dersomdu har mulighet, foretrek-ker vi følgende:vju med en i klubben, detkan egentlig være hva somhelst! Bmk fantasien!Kanskje kan du rett ogslett gá ut i gaten og spørre5 personer hva de synesom judo?Det er den typen stoff viønsker oss. Stoff som sam-men med de «seriøse» in-tervjuer og referater viskriver vil gjøre Judo-magasinet til et enda bedreblad.Hvordan leverer du stoffet?Vi stiller selvfølgelig ingenkrav. Synes vi i redaksjo-nen at stoffet har judo-interesse, trykker vi det.Send oss manus og gjernebilder. Til de som følgervår oppfordring kommeren liten overraskelse i pos-ten som en takk og hilsen.Manus skrevet inn påWP og levert oss på dis-kett. Skriv inn fortløpendeuten noen kommandoer(ingen store overskrifter,rammer ete).Bak på bildene skriverdu bildetekst/navn + ditteget navn og adresse.Nå starter åretsfotokonkurranse.Vi trenger gode bilder tilbladet, Du har kanskjegode judobilder? Eller dukommer til à ta noen?Oppfordringen fra oss iredaksjonen er: Send bil-dene inn for vurdering. Debeste bildene kommer pátrykk i magasinet. De fembeste bildene premieres ito klasser.l. Bilder fra judo-konkur-ranser (kampsituasjoner).2. Andre judobilder.Husk á merke alle bildermednavn og adresse. Allebilder mottatt før 15.12.92er med i konkurransen. Dukan sende inn ubegrensetantall bilder, og så mangeganger du vil.I neste nummer avJudo-magasinet presenterervi juryen og premiene.Vår adresse er:Judo-magasinetNorges JudoforbundHauger skolevei I135 l RUD
AV THOR KIRKESÆTHER7.-10. mai ble Europames-terskapet awiklet i Paris.For en som utøver aldri harvært på et stevne l Frank-rike ble dette en spesiellopplevelse.Det franske publikum ervirkelig gode når det gjel-der regler, og de piper utdommerne når de dømmerfeil, selv om det er til for-del for en motstander sommøter en franskmann. Detvar vel ca. 200 tilskuere,hvis ikke mer.7. mai kom vi til StaeliPreive de Coubertin somligger rett utenfor Paris. Deto første dagene var det deinnledende kampene somble awiklet.7. mai var det BårdHultgren og Frank Even-sen som skulle i ilden.Først ut var Bård, -86 kg.Han møtte en fra Tyrkiasom het Syup Seylen.Ingen av oss hadde hørtom han, og vi regnet medat Bård kunne ha godsjanse til å vinne sin førstekamp. Han gikk med enveldig defensiv stil, menman kunne se pá Bård athan var nervøs. Bård had-de flere innganger, mendet var ingen kraft bakdem og til slutt pådro hanseg en shido og tapte pádet. Tyrkeren tapte nestekamp, og Bård var ute.Neste mann var Frank.Han møtte Aubert Sum-mer fra Østerrike, Frank såtent ut og angrep med engang med en sumei gashai.Så ble Frank presset utmot hjørnet av matta ogøsterrikeren pirket medhøyre fot som om hanprøvde seg pá en feiing ogFrank trakk seg litt tilsiden og dermed ble hankastet på en hanei gasli, ogkampen var over for Frank(16 sek).Frank fikk rekvalik ogmøtte Markus Heranpaafra Finland. Frank virketlike tent i denne kampen.Han jobbet veldig mye ine-waza og hadde nestenen senkaku juine hveling,men før den satt ble detropt Mate. Finnen scoreten kaku på en o. neti gamimidtveis i kampen. Frankkjempet enda hardere,men finnen greide å ri avseg Frank sine angrep.Frank tapte pâ koka._ Den 8. mai var det OlavAse, -7l kg, og Stig Traa-vik, -65 kg, som skulle iilden,Først ut var Olav. l-lanmøttefra Spania. Olav hadde fåttseg en ny gi som var littfor stor og spanjolen utnyt-tet dette ved á få seg etskikkelig grep. Olav var
veldig tent og kjørte vir-kelig bra på begynnelsen,men man kunne se at hanirriterte seg over grepetspanjolen fikk på gang.Olav kjørte på og spanjo-len fikk shida for passi-vitet. Olav kjørte kampenvidere, men når han prøv-de à dra til seg armen for åfå den løs, ble han tatt påen praktfull ko neki geni,og spanjolen vant påippon.Olav fikk rekvbalifise-ring og møtteBård Andre Høltfren, SverreMæhlum (NOK), Bjarne -Heimdal, Thor Kirkesæzher,Terje Gran, Rune Neraul,Frank Evensen, Atle Nilsen(TV-2)fra Israel, Olav begyntebra, og greide á ri av isra-elerens angrep og hanhadde flere gode angrep.Midtveis i kampen fikkisraeleren inn en o geshiog scoret waza-ari. Det såda ut som om Olav bleekstra tent og han haddeflere streke angrep, ogisraeleren fikk slite, menkastet som israeleren had-de prøvd på hele tiden ogOlav hadde greid á ri av,nemlig en kaga seionage,kom så det sang, og Olavtapte kampen.Siste sjanse for Norgevar Stig Traavik, -65 kg.Han møttefra Bulgaria. Stig haddeflere gode angrep til midt-veis i kampen. Da haddehan et par håpløse semeigashi-forsøk og fikk enshido, Bulgareren haddeheller ingen dårlige an~grep, men fikk ikke straff.Stig tapte på shido. Bulga-reren kom ikke videre, ogStig var ute.Denned var Norge uteav dette EM’et.9. og 10. mai var detfinaler og vi hadde en godjudo-dag med mange godekamper, og det var endaflere tilskuere.En annen aktiv utøversom var på matta forNorge, var Terje Gran. Handømte flere kamper oggjorde det bra.
Senior – Junior – UngdomAV BJARNE HEIMDALVårsesongen 1992 er over,med enkelte meget goderesultater både for ungdom,iuniorer og seniorer. Men vihar også hatt svært skuf-fende resultater, nå sist,men ikke minst, EM i Paris.Der hadde vi 4 utøvere somikke klarte en enestescoring.På alle nivåer blant ut-øverne har vi nå et megetgodt potensiale det gjelderå ta vare på, Og til allesom er aktuelle sendes detnå ut et spørreskjema, hvorvi ut fra svarene vil for-søke å kartlegge ønsker ogbehov hos den enkelte,som igjen skal muliggjøreden satsingen som skal tilfor à nå til topps inter-nasjonalt.For ungdom, junior ogsenior, damer som herrer,vil det her bli etablert enlandslagsstall med tilhør-ende rekmtteringsgrupper.For ungdommen er detPer André Kullbråten somhar fått treneransvaret,for juniorene er det RuneBergmann, mens det forseniorene ennå vil gå ca. 2uker før vi har klart hvemtreneren blir,Astrid Nordbotten vilfortsette å fungere somLandslagskoordinator, ogmed seg har hun i førsteomgang Jan Sørlie.Vi vil også knytte ossopp mot noe av det støt-teapparatet som er tilgjen-gelig gjennom NOK ogToppidrettssentret. Men deter kun gjennom seriøseplaner og gode resultater vikan regne med à få noesom helst støtte i utvik-lingsarbeidet vårt fra Nor-ges Olympiske Komité,Det kreves også en me-get seriøs satsing fra tre-nerne i de enkelte klubber,blant annet obligatoriskoppmøte nàr det holdestoppidrettsforum og lands-lagssamlinger.Vi har vist at det går anà hevde seg i toppen inter-nasjonalt. Og hvis vi allesammen klarer å dra i rik-tig retning nå, skal vi haresultater som virkelig vilgjøre det lønnsomt å drivejudo.I løpet av august kom-mer det mer informasjon,báde gjennom Judomaga-sinet og klubbene.

PARIS: Han bor som utelig-gerne og Iasaronene herhjemme, men Stig Traaviksenorme krefter fører hamdirekte fra sommerparadisetParis til OL-byen Barcelona.Oslo-gutten var den førsteav de norske idrettsutøver-ne som fikk tilsendt OL-billett. Og det – direkte tilhusbåten i Seinen. For deter deer 24-åringen lever. Ielva som renner gjennomFrankrikes hovedstad, bareet steinkast fra Eiffeltårnet.Stig Traavik er Norgesbeste judo-utøver, fire gan-ger Norgesmester – og fjor-årets Kongepokalvinner.Men for à få sparringenhan trengte foran OL,måtte han utenfor Norgesgrenser.Det franske best!Det siste halvåret har judo-ekspertenn trent sammenmed Europas beste lands-lag – det franske. I motset-ning til Norge, er judo enstor idrettsgren i moteska-pernes hjemland. I tilleggtil Japan, har Frankrike?ere gullaspiranter til OL,For nordmannens ved-kommende anser han enOL-medalje som langtunna, men en god plasse-ring skal han klare!- I Barcelona vil myeFra vinduet skímzes Ei?el-tårnet.vaere avgjort ved treknin-gen. Med litt flaks kan jegkomme blant de seks-syvfremste.SlitsomtStig Traavik er en bereistperson. De siste 10 årenehar han tilbrakt mye tid idet store utland. Og det harkostet krefter.- Det har .vaert slitsomtmed all fartingen, men deter også grunnen til at jeghar blitt en bedre judo-utøver enn om jeg skullebodd og trent hjemme iNorge, forteller han.Traavik studerer normaltstatsvitenskap ved Univer-sitetet i Oslo – skjønt nor-malt er vel á ta i! Det sistehalváret har han altsåbodd i en husbåt i Paris.Nå står han pá farten tilJapan for á finne ut avmotstandernes hemmelig-heter og for á finne OL-formen.Ned seks kilo!I Japan skal han også inn-lede sin kanskje hardesteOL-kamp – kampen motvekten. I dag veier han 71kilo, men i OL skal Stigkonkurrere i klassen under65 kilo,- Det blir nok ikke romfor noen store utskeielser,innrømmer han.- Det blir vel helst bad-stu og lange løpeturer.Slankingen må gjøres rik-tig, slik at jeg ikke taperformen, sier Stig Traavik,som konkurrerer for NJJKpå Haugerud,
TEKST: ROLF WYNN FOTO: FFSA OG RWSiste helg i mai ble detarrangert en åpen konkur-ranse i judo for psykiskutviklingslremmedei Méze iSør-Frankrike. Dette var etav de første forsøk på åarrangere internasjonalekonkurranser i iudo for psy-kisk utviklingshemmede.Dommerne var ikke spe-sialtrente for oppdraget,men hadde bare fátt enkort innføring pá dommer-møtet før konkurransen.Bortsett fra at det ikkeble gitt straffepoeng (kunpåpekninger), ble det dømtsom i vanlige judokonkur-ranser.Flere av dommerne gaetter konkurransen uttrykkfor at både aggresjons- ogskadeniváet lá langt underdet de ellers var vant til.De hadde ingen forståelseDen franske inndeling av psykisk utviklingshemmedejudoutøvere i korlturranseldasser lnivåer) eller ferüg-heter.N|vA 3:Laveste nivå. Utover kan hilse, gjere falltelurikk, noenbein og hoftekast i bevegelse (f.eks. ogoshi, osotogaril samt hovedgnrppene av holdegrep. Deltageme erildteistandtilågjeresærligmotstandmotangrep,og forstår lite av regtene i judo. Det korituneres der-for kun i spesialkata, hvor utøverne skal gjennomføreet program som inkluderer hilsen, fallteknildt og noenholdegrep og kast.NIVÅ 2:Mellomnivået. Utøverne som har forstått de viktigstereglene i konkurransejudo og som derfor konkunerer irandori-fonn. Deltagere på dette nivået kan gjøre enviss motstand, men er ildte i stand til å utnytte rollensom uke ved å gå defensivt. Utlverne angriperdirekte, uten à beherske ?nte, kontringer ellerkombinasjoner.N|vA 1:Høyeste nivå. Utøvere som mestrer rollen som uke ogtori godt. Begynnende kjennskap til strategisk iudo,med finter, kontreringer og kombinasjoner. Det vilværeen?ytendegrensemellomutaverepånivåtogfunksjonsfriske utøvere.Judomagasznet Juli 92 J“d0m?Ø?S1”ffJUl1 92for at noen kunne mene atjudo er en «farlig» idrett forpsykisk utviklingshemme-de. Tvert imot viser erfa-ringer fra Frankrike,Belgia, Nederland, Italia ogEngland at judo med vissetilpasninger kan vaere enidrett som passer sværtgodt for de fleste typerutviklingshemmede.For fysisk funksjons-hemmede er det ingennyhet med judokonkurran-ser pá internasjonalt nivà.I forbindelse med OL ar-rangeres hvert 4. ár PARA-LYMPICS, hvor judo er enav idrettene det konkurre-res i. Det internasjonalejudoidrettsapparatet forblinde, døve, amputertem.v. er relativt godt ut-bygd.Til slutt en oppfordring:Prøv à få med psykisk ellerfysisk funksjonshemmedeí din klubb. Funksjons-hemmede har vel så stortutbytte og glede av idrettsom funksjonsfriske. Dess-uten kan de tilføre idretts-lag både menneskelige ogøkonomiske ressurser.Noen funksjonshem-mede kan delta pà ordi-naer judotrening, andre harstørre nytte av tilpassedetreningsgrupper.Samarbeid med de funk-sjonshemmede selv og de-res hjelpeapparat. Dere kan
Judo er gøy!fá økonomisk og praktiskstøtte fra blant andre id-rettskrets, kommune ogfylke (se Judomagasinetnr. 2/91).Tilstede var mer enn 80utøvere fra Frankrike ogBelgia. Nivået variertestort, fra de som knaptkunne ta tak til de somkunne ha deltatt i konkur-ranser for funksjonsfriske.Tilsvarende varierte bel-tegradene fra hvitt tilbrunt.Det franske idrettsfor-bundet for psykisk utvik-lingshemmede (FFSA) ogdet franske judoforbundet(FFJDA) har utviklet etsystem hvor utøverne delesinn i 3 nivåer på bakgrunnav deres ferdigheter i judo(se ramme).De mest funksjonshem-mede utøverne konkurre-rer i spesialkata, de bedrefungerende konkurrerermer eller mindre etter reg-lene som vi kjenner fravanlige judostevner.Det høye tekniske nivàettil utøverne imponertemeg. De gode resultateneskyldes selvfølgelig arbeid.I Frankrike har de drevetmed judo for fysisk og psy-kisk funksjonshemmede imer enn 20 år!Det er idag ca. 2000 psy-kisk utviklingshemmedejudoutøvere i Frankrike, ogmange hundre fysisk funk-sjonshemmede. Det under-vises bàde i og utenforinstitusjoner, og mer enn175 judoklubber har funk-sjonshemmede utøveresom medlemmer.Idrettsglede og innsatsvar ogsá pà topp i dennejudokonkurransen. Tiltross for at utøveme varivrige etter à vinne og atmange av kampene inne-holdt luftige kast var detingen større skader ellerproblemer.En tjukkas kan være et godthjelpemiddel ?lr å bedre rom-?alelsen til psykisk utvik-lingshemmede utøvere. Hertrenes det på å dytte partnerenut av balanse og skyve han utpå judumatra. 1 bakgrunnenses Denis Negrino, en av defranske høvedinstruktørene ihandicapjudo.Godtfungerende psykisk utvik-lingshemmede i ferd med áutføre kast i bevegelse. Judatre-nere som tar vídereutdannelsei å trene funksjonshemmede?ilger nøye med fra sidelinja.

STOR DELTAKELSEI FREDRIKSTAD judostevnet i Kongstenhal-len i Fredrikstad 23. mai1992 samlet 105 deltakerefra ialt 13 østlandsldubber.Bame- og ungdomsstevnet«Talentiaden» gikk på lor-middagen og samlet 13 del-takere. Disse kjempet i 9forskjellige vektldasser.Gutter og jenter kjempet isamme vektklasser.Fredrikstad Blads pokalvar satt opp til vinneren avden største vektklassen(med flest deltakere), -40kg, og vinneren her bleJonathan Kittelsen fra San-defjord Judoklubb.På ettermiddagen haddeseniorene satt hverandrestevne for «Team Fun 92».Det spesielle med dettestevnet var at det ikke varnoen endelig kamptid. Ut-øverne måtte kjempe til envant på <>, dvs. 10poeng, Det var mangeslitne deltakere etterhvert,da noen av kampene vartenesten 15 minutter, motnormalt maks. 5 minutter.Ekstra spennende varherre-oppgjøret mellomkombinert-laget fra Gjø-vik/Vinstra og hjemmela-get fra Fredrikstad Judo-klubb. Første kamp endte3-3, mens omkampenendte 2-2. For å få avgjortkampen ble samtlige ut-øvere veiet. Samlet Gjøvik/Vinstra-vekt var 346 kg,mot Fredrikstads 353,2 kg,og Gjøvik/Vinstra vantdermed sølv med 7,2 kgsom letteste lag!RESULTATER:TALENTIADEN:-28 kg:l. Mende Conteh,Kråkerøy2, Frode Uteng,Fredrikstad3. Joachim Støan, Asker-32 kg!I. Bjøm Tore Arnø,Kråkerøy2. Eivind Narum, Gjøvik.44 pg:I. Thomas Ørseng,
Frode Bjørland,FredrikstadBjøm Harry Haugland,Hurdal
Lars Magnus BrasethHalle, SarpsborgJarle Holm Klavenes,SandefjordRaymon Bøhn,SarpsborgCarlos Do Carmo, NJJK
Jonathan Kittelsen,SandefjordGlenn Heine Mo,SandefjordAre Fjeldberg,SarpsborgMartin Oppdahl,RomerikeSarpsborgMay Linn Hystad,NJJKSjur Nilsen Haabeth,Kråkerøy2 lfz=Hans Martin Sylte,AskerMonica Reiersgaard,GjøvikHallvard Fjellbraaten,Fredrikstad6 ks=Sergio Do Carmo,NJJKLars Johannessen,Marienlyst3. Marianne Tøgersen,Kråkerøy3. Torgrim Lauten,Romerike+56 kg:1. Stefan Dombek,MarienlystDutch ludo Open
Sterk solvmedaljetil NorgeStig Traavik tok sølvme-daljen i sin klasse, -65 kg,i det store internasjonalejudostevnet «Dutch Open»som i år ble arrangert 4. og5. april i Hertogenbosch iNederland. Dette stevnethar alltid hatt bred inter-nasjonal deltagelse medtyngre judonasjoner. Enmedalje fra dette stevnetrangeres derfor høyt,I ?nalen tapte Stig motfranskmannen BenovitCampargue. Han er OL-aktuell for Frankrike.Avholdte kursKata-kursKurs nr. 1120-L-3513 deltakereTroms J udokrets22-24/ 5 -92BasistagKurs nr. lll0-L-3513 deltakereTroms Judokrets22-24/ 5-92

JUDOMATTER Gjelder det matter? Snakk med oss!Innredning av dojo -fra vegg til vegg belagt -også ukurante mål. Be om prøve!B U DO SPORTValhall 18 – 1750 Halden – Tlf. (09) 18 75 42Mobiltlf. 031-02543Eksamen 0-dommerKurs nr. ll62-D-35Sør-TrøndelagJudokrets/ Idrettskrets14-16/ 2-929 deltakere:Silje Amundsen,Trondheim JudokwaiRemi Anbakk, Stål-kamera tene JudogruppeKetil Dahle,Kolstad JudogruppeRonald Guttormsen,Trondheim JudokwaiCamilla I-Iellern, IpponBjørn Tore Johansen,Kolstad JudogruppeTorstein Johnsen,Kolstad JudogruppeJørn T. Krekling,Steinkjer JudoklubbØrjan Skonseng, Stålkame-ratene JudogruppeNJF GRATULERER!Skottland -92Frode Berg forteller:fem av BK Judos utøvpå et stevne med påfVed påsketider i fjor varøl

de treningsleir i Skottland.De kom tilbake med
svært innholdsrik tur iminne, og det ble tidligbestemt at denne turenmåtte ‘entasDet går også i år fem fraBK som skulle delta, men itillegg meldte ni personerfra andre klubber seg påturen, Vi skiftet da elegantnavn til «Team Norway»..De fjorten som nå varklare`var: Jon Brattlid (lagleder),Birgitte Ursin, Tron Gub-berud, Art Olaf Berg o8Frode Berg (BK), Stian Jes-persen, Andre Sunde Nil-sen og Petter Ellingsen(NJJK), Felix EvensenogStine Lastein (Sandefjord),Ann Helen Tygseth ogAndre «MC Cool-Ice»Kbråten (Sofiemyr) og KawalSingh (Konnerud).Perull-I tillegg var også MortenKompen (NJJK) påmeldt,men han brakk nesender trening og kunne ivære med.Reiseplanen var i årannerledes. Vi tilbrakte detTførste døgnet i Edinbusiden vi i år ikke hadd
noen deltagere i ungdoms-klassene. Her gikk tidenmed til shopping. Da viankom Livingston lørdag,var det innveiing og ete-gilde.Dagen etter var det stev-ne: Sportif Classic -92. Førstute var Birgitte í -52 kg.Hun gikk bra i begynnel-sen, men led av et ast-maanfall som ødela stevnetfor hennes del. Så var detguttas tur i -60 og -65, BådeStian og Frode gikk for-holdsvis bra, men taptebegge sine kamper. Tron ogAndre vant begge en avsine innledende kamper,men ble slått ut i åttende-delsfinalen.Kawal gjorde det bestblant gutta. Han vant fireav seks kamper og blenummer 5 i -60.Så var det jentenes turigjen med Stine i -66. Hunvant alle sine kamper oggikk videre til finalen somskulle avholdes seneresamme dag. I +66 var detAnn Helens tur. Hun taptekampen på koka, menvant de resterende kamperpå Ippon og dermed ogsåklassen sin på poengfor-skjell.Det gjensto to utøvere.Først ut var Petter. Hangikk tre bra kamper, menled samme skjebne somTron og Andre. Så gjenstobare en kamp: Stines fina-le! Etter ?re spennendeminutter vant hun på han-tei. En stor dag for «TeamNorway>>, som til slutt fikkto gull og en femteplass.De påfølgende dagenevar det treningsleir. ClubSportifs International JudoCamp -92, med bla.: PeterGardiner (3.dan), ChrisBowles (4.dan), Mark Earle(4.dan) og Claire Sliach(2.dan),Det var lagt opp til totretimers økter hver dag,men bare svaen få gjen-nomførte alle disse. Alli-kevel fikk alle mye ut avdenne leiren. Vi lærte noennye teknikker, og fikk gåmye randori med nye ogukjente ?es.Treningsanlegget lå isamme bygg som vi boddei, og det var mye å ta segtil på fritiden. Det var mu-ligheter for biljard. snooker,squash og bading. I tilleggfantes et TV-rom med bar.Turen var en fin opple-velse for alle deltakerne.Samholdet var kongebra,såvel innad som utad ilaget. Vi gjorde oss mangebekjentskaper, enkeltebedre enn andre!Til konklusjon vil jegbare si hvilken fin opple-velse turen var, og at enrepetisjon neste år ikke er åutelukke.Sølv og bronse tilNorge på 17. maiIkke alle feiret nasjonalda-gen med tog i norske gater,Flere judoutøvere haddefunnet veien til Venray iNederland, der 15 nasjonerog ca. 350 deltakere kon-kurrerte.Alfredo Chinchilla, OSI,fikk den beste norske plas-seringen med sølvmedaljei sin klasse, -71 kg i seni-orklassen. Vinner i finalenvar Dennis Perlier fraFrankrike.I juniorklassen ble det tobronsemedaljer:Odd Sandnes NJJK, iklassen -72 kg. Vinner blePierre Ermanno fra Sveri-ge, sølv til Oijl Heie, Ne-derland.Geir-Aage Jacobsen, As-ker Judo Club, tok ogsåbronse, han i klassen -78kg. Vinner her var MarkHuizinga, og sølv til Len-nart Overbekk, begge Ne-derland.To gull til Norge iint. junior-stevne iSkottlandSportif Classic Open Int,Judo Tournament ble ar-rangert l8.-I9. april i Li-vingston, Skottland. Norgestilte med utøvere i bådedame- og herreklassen,men det var på damesidenvi markerte oss best dennegangen:Stine Lasteín, SandqjardJudoklubb, vant gullmedaljei sin klasse -66 kg.Den andre gullmedaljengikk til: -Ann Helen Tygsett, SofiemyrJudokwai, i klassen +66 kg.Beste plassering forøvrigvar 5. plass til Kawal Singh,Konnerud ILÁ]udøgruppa i -60 kg.Stevne! hadde ca. 200 del-takere fordelt pá 8 nasjoner.Nordisk MesterskapJudo: Medaljeregn
pa IslandTo gull, to sølv og tre bronse bledet gode resultatet.GULL i herrer -71 kg:Alfredo Chinchilla, NJJK(Oslo)2, Tobias Frygner, SV3. Peter Nyvall, SV3. Mika Måkela, FINGULL i damer -66 kg:Gry Imsgaard, OSI-Judo2. Martina Arikson, SV3. Susan Koivu, FINSØLV herrer -60 kg:Knut Harefallet, KråkerøyJudo Club1. Pasi Luukkainen, FIN3. Roger Svedberg, SVSØLV herrer -78 kg junior:Odd Sandnes, NJJK (Oslo)l. Freyr Gauti Sigmunds-son, ISL3. Marko Ylíkännä, FINBRONSE herrer -86 kg:Bård Are Hultengren,SarpsborgI. Jari Jaaskalainen, FIN2. Jukka Leritinen, FIN3. Håkon Olausson, SVBRONSE damer -56 kg:Heidi Hagen OSII. Maria Persson, SV2. Tanje Silvan FINBRONSE damer åpenklasse:Gry Imsgaard, OSIl. Ilse Vuyster, SVZ. Annika Nilsson, SV

Judomagasinet nr 1 – 1992

Judomagasinet nr 1 – 1992
2
– – –
Judomagasinet april ’92 · Judomaqasinet april ’92
~ l
,/
En nyhet i dette nummer av JUDOMAGASINET er junior-sider. Her ser du Ole Anton Stø,
medlem i nystartede Vinstra Judoklubb, i full aksjon. 4 JUDOEN RmDEf TOMMY LEDER
Judo ble redningen for Tommy JUDOEN REDDET TOMMY
Enoksen fra Hammerfest. Idag er
han snart 16 år, og ferdig med 9. NORDISK DOMMERSEMINAR
klasse. I sju år var han daglig INNTRYKK FRA JUDOgjennom
et sant mobbehelvete. FORBUNDETS TOPPIDRETTSSEMINAR
6 NORDISK DOMMERSEMINAR
BLINDERN CUP
eDen mannen skulle aldri vært TOPPIDRETTSSENTERET
dommer! Jeg håper vi aldri ser SVART BELTE
ham på matta mer.» Utsagnet INNTRYKK FRA LAG-NM
kommer fra George Kerr. Les mer
om hams friske uttalelser. JUNIORSIDENE
NORGESMESTERSKAPET 1992 12 SVART BELTE • JAVISST MATSUMAE·CUP
Send et brev til meg, oppfordrer DRAMMEN JUDO CLUB Sigmund Andersen i denne artikkelen.
Jeg har tenkt endel på å FORBUNDS· OG-REGIONSGRADERING
stikke hodet i løvens gap og utfor- DIABETES·SnPEND
dre til deltagelse i kata-stevne.
(Adr.: Trålevn. 6, 1650 Sellebakk) RESULTATER

JUDO MAGASINET
Organ for Norges JudofortMJnd
Redaksjonens adresse:
Hauger Skolevei l
1351 RUD
Telefon: (02) 87 46 00
Telefax: (02) 13 29 89
Redaktør:
Erik Mølmen
Redaksjon:
Torger Bjømstad
(Huset Grafisk Atelier)
layout:
Terje Jenssveen
Huset Grafisk Atelier
Hauger Skolevei l
1351 Rud
Tlf.: (02) 87 47 67
Grafisk Jlf’C~Ck*sjon:
N S Industritrykkeriet. Oslo
Abonnement
utdeles som et pakketilbud
til alle Judoforbundets
lisensregistrerte medlemmer
sammen med judoforsikring.
Løssalgspris: Kr. 25,Årsabonnement:
Kr. l 00,-
Annonsepriser:
l/l side kr. 4 000,-
1/2 side kr. 2 500,-
1/4 side kr. l 200,-
1/8 side kr. 900,·
JUDOMAGASINET reflekterer
ikke nødvendigvis redaksjonens
eller Forbundets syn. Alle artikler
står for forfatternes egen regning
og gode vilje.
Signerte artikler kan bare gjengis,
delvis eller i sin helhet, ener tilla·
telse fra artikkelforfatteren. Annet
stoff kan gjengis vederlagsfriu
med kildehenvisning.
EDIA
Hei alle sammen og
et godt nytt, om enn
noe sent, judoår.
Dette nummeret av
Judomagasinet vil
dere se har sider for
barn og ungdom.
Hvor mange sider vi
skal ha og hvor bra
disse sidene skal bli,
avhenger av dere og
det stoffit dere sender
inn. Faste barne- og
ungdomssider blir det
i alle fall heretter. Det
er selvsagt ikke forbudt
å sende inn an net
stoff med bilder,
helst i sort/hvitt. Vi
tar imot alt.
Huset Grafiske med
Terje J enssveen og
Torger Bjørnstad har
nå tatt over det meste
av det redaksjonelle
og produksjonsmessige,
noe vi tror er en
meget bra løsning.
4 nummer kommer
ut i år, selv om
vi dessverre ligger
godt under budsjettert
på lisensene, som er et
av grunnlagene for å
kunne produsere
Judomagasinet.
Arbeidet med heldagsskolen
og idrettsskolen
for barn,
begynner å gi resultater
nå. 3 l 4 side i
Aftenpostens søndagsutgave
den 16.2.
19 9 2 med overskrif
ten «Glede, disiplin og
trygge barn», viser
det. Den reportasjen
avdekket}Orøvrig noe
jeg har mast mye
med i de to forrige
numrene, nemlig behovet
for instruktører.
Der har vi fremdeles
mangel. Den etterspørselen
må vi klare
å dekke, og husk, det
er godt betalt for
instruktørjobbene.
Hvis dere ønsker
mer opplysninger,
kan dere jo slå opp i
Judomagasinet som
omhandlet heldagsskolen,
eller ringe
forbundskontoret.
Når det gjelder
spalteplass på sportssidene
i de riksdekkende
avisene er det
tynt, og vi vet hva
som må til: Resultater
i internasjonale mesterskap.
Det samme
gjelder for TV, selv
om vi nå ser en lysning
med det nye
riksdekkende TV 2.
Derimot er det etter
hvert blitt svært så
mye stoff i de lokale
avisene, og her kan
mye gjøres av den
enkelte klubb eller
krets. Se på Østfold –
et meget godt eksempel
til etterfølgelse.
Så et lite hjertesukk
til slutt: Ikke la en
eller to personer dra
hele lasset i den enkelte
klubb, jOrde!
ansvaret.
4
e
ti
Q
Q
1&1
D::
z:
1&1
·-
Judo eller •den myke vei»
som ichtten kalles, ble
redningen for Tommy Enok·
sen i Hammerfest. l dag er
han snart 16 år, og ferdig
med 9. klasse. l sju år va~
han dagtig gjennom et sant
mobbehelvete. Det hil satt
spor. Nå prøver Tommy å
legge årene bak seg. l dag
gleder han seg til mor·
gendagen. Det h11 ikke
alltid vært slik.
~ – -·
Judomagasinet april ’92 ‘ Judomagasinet april ’92 –
I dag er Tommy Enoksen
en av landsdelens beste
judo-utøvere. Som den
eneste nord-norske deltakeren
reiser han 22. juli
til Edinburgh for å være
med på en samling med
1000 judoutøvere fra hele
Europa. Bare fem andre
norske skal være med.
Under den tre uker lange
samlingen skal Tommy
blant annet gå kamper
mot utøvere fra det skotske
landslaget, og tre andre
meget gode britiske lag.
En enorm utfordring og
seier for mobbeofferet fra
Hammerfest
l, l»
I sju lange år var nemlig
livet hans et sant helvete i
konstant frykt for fysisk og
psykisk terror. Det begynte
med litt erting. Så utviklet
det seg til baksnakking og
!yving. Så fulgte daglige
doser med fysisk terrorisering.
Tommy ble mobbet
på det groveste, og i dag
sier han selv at det har
ødelagt sju år av livet
hans.
Men Tommy vet at hans
opplevelser ikke er så spesielle.
Mange andre barn
opplever daglig det samme
som han selv gjorde gjennom
mange år. Derfor ønsker
han å stå fram, fortelle
sin historie. Kanskje kan
jeg hjelpe noen, sier
Tommy.
– Judo er selvforsvar, og
det ble redingen for meg.
Når du blir utsatt for psykisk
og fysisk mobbing
over så lang tid, mister du
all selvtillit, får lyst til bare
å gjøre slutt på alt Men fra
jeg som l O-åring var så
heldig å få bli med på
judo, har jeg gradvis bygd
opp selvtilliten. Det viktigste
er imidlertid at man
lærer å beskytte seg. Det er
veldig vanskelig for meg å
snakke om dette, men jeg
føler jeg må, forteller han.
dt
Idretten var forløperen til
mobbingen, men også redningen,
forteller Tommy.
Det var nemlig i gymtimene
på barneskolen
marerittet startet For gymnastikk
var ensbetydende
med ballspill, og svaksynte
Tommy så ingen ball.
Lærerne prioriterte ballaktiviteter,
så det var mest
fotball, basketball og båndball
i gymtimene på skolen.
Tommys handikapp
gjorde ham lite populær
som medspiller, en å være
på lag med. Hvem ønsket
å ha en på laget som alltid
bommet på ballen? At
gymlæreren presterte å gi
ham karakteren LG i gymnastikk
gjorde ikke situasjonen
bedre.
– Gjennom judotreningen
har.jeg’trent opp selvtilliten
og lært selvforsvar. Da
jeg som l O-åring fikk være
med i judomiljøet trengte
jeg ikke lenger bare eta
mot» juling.
Jeg lærte å beskytte meg.
I dag er han kvitt mobbingen,
men arrene er der
fremdeles. År med psykisk
og fysisk terror har satt
varige spor.
Det tok mange år før
Tommy begynte å beskytte
seg selv.
– Hvorfor tok du ikke
igjen, Tommy?
– Fordi det gjorde vondt og
jeg var livredd. Det var bedre
d ta imot julingen forteller
han.
til
Vi må ikke være passive
tilskuere til at noen blir
plaget eller mobbet
Judoen har lært ham at
man skal ha respekt for
andre og vise medmenneskelighet.
Nd ser han fram til hver dag,
Tommy Enoksen. Judo har
fått ham ovenpå etter sju års
mobbe-helvete på skolen
Han ønsker å fortelle sin
historie, fordi vi alle må
ba øynene åpne og sllr ned
på mobbing. Bare da kan
vi bli kvitt dette samfunnsondet.
– Litt erting er farlig,
når det skjer hele tiden.
Tommy er nå elev på
idrettslinja ved Holstbakken
Videregående Skole.
Tommy ønsket å komme
inn der, for selv om en
lærer mente han ikke var
god for mer enn LG i gym,
begynner han å få trua på
seg sjøl og sine muligheter.
Gjennom idretten sin har
han nemlig reist seg opp
fra cbakken». I dag er han
en av landsdelens aller
beste judo-utøvere. Tommy
begynner å komme covenpå
». Det har tatt tid å reise
seg opp fra 7 års mobbehelvete,
men ingen legger
Tommy Enoksen ned på
bakken igjen.
Jigoro Kano var judosportens
grunnlegger og
selv et mobbeoffer. Som
sin «læremester» nekter
han å ta imot juling på
matta.
– Når man har gjennomgått
det jeg har gjort,
tror jeg man kjemper mye
mer intenst enn andre for
ikke å bli lagt ned på
mana, sier han. Det lover
godt for kampene i Skott·
land i juli for Tommy.
Finnmark Dagblad,
5
· – Judomagasinet april ’92 · Judomagasinet april ’92
AV HARALD MONSEN Totalt 56 deltakere var ikke redd for å gjøre en dem imot. Man skal ha skaffe den kjedelige, de- drakter også i verdensmes- Søndagen ble brukt til
representert, fra Norge feil. Er du likevel usikker, temmelig god rygg til å ta struktive judoen og isteden terskap og i olympiske resten av videoen og av-
(30), Sverige (9), Danmark så konsulter dine kant- upopulære avgjørelser, spe- skape en offensiv judo og leker ved å gjøre forslag sluttet med en spørrerunde.
•Den mannen skulle aldri (7), Finland, Island og dommere. sielt når man dømmer ut- belønne action. Dommeren om dette på kongressen i Mange stilte seg vantro til
vært dommer! Jeg håper vi Litauen (3 hver), og Est- øvere i verdenstoppen. har et klart ansvar i pro- Barcelona senere i år. George Kerr’s utvetydige
slipper å se ham på matta land (1). (Når blir de bal- Enhver dommer skal ha Derfor er litt av hensikten sessen for å utvikle en oppfatning om at forbudet
mer.• George Kerr, 8. Dan, tiske statene «tatt opp» som kontroll over det som fore- med å avholde denne positiv judo ved å straffe Av offisielle dommer- mot å gripe fatt i ermekanen
del av Norden tro?) går på matta. Rett og slett typen seminarer ikke bare de negative tendensene. tegn er det nå inntatt i ten eller buksekanten også president i det Britiske vise mot og hvem som å holde dommerne (og reglene at tegnet for nega- gjaldt egen gi! Den var ny
Judoforbundet og medlem Det var en meget opp- bestemmer uten å domi- andre aktive) oppdatert Ettermiddagen på lørda- tiv judo (f.eks. falsk an- for de fleste.
av EJU’s Dommerkommi· lagt George Kerr som pre- nere kampen. Har man med siste endringene i gen var avsatt til den prak- grep, blokkering, osv.) er sjon, var ikke nådig i sin senterte eksemplene på først begynt å vise usikker- regelverket, men også for å tiske delen av seminaret. det samme som for hik- Det er noe eget ved å få
omtale av enkelte dommere videoen og utfordret del- het, vet øyeblikkelig ut- øke kompetansen med Den foregikk i judohallen i takerne til diskusjoner, øverne og publikum å hensyn til den praktiske komi (ned dragning); dom- oppleve instruktører av en på videotapen. Holmenhallen, velvilligst meren holder armene ut- slik kapasitet som George mens Karl Wøst oversatte umytte situasjonen ved å utførelsen av dommergjer- utlånt av Asker Judoklubb. strakt framover, knytter Kerr og Karl Wøst. De til «SVOrsk». prøve å påvirke dom- ningen; beholde roen, vise Karl Wøst innledet med hendene, og gjør en beve- gjorde seminaret til et Sammen med Karl Wøst, Eksemplene i seg selv roerens avgjørelser. sikker og resolutt hold- å gi en demonstrasjon av gelse nedover med begge «motivasjonskick» og en 5. Dan, også medlem av var tildels kontroversielle ning, god plasseringsevne, korrekt kontroll av judo- hendene (EN gang. Det er uhyre lærerik opplevelse. EJU’s Dommerkommisjon, med realistiske og vanske- Paris Open er kanskje ikke kjøre solo, men ar- gien før en konkurranse. ikke nødvendig å demon- Ole Storås’ takk på vegne ledet han instruksjonen av lige situasjoner. I noen av den hardeste judotumerin- beide som et team der De nye reglene har mye strere hvordan mann mel- av deltakerne og dommerman
hjelper hverandre og klarere bestemmelser for ker ei ku.). komiteen og overrekkelsen
sammen ender opp med et riktig størrelse, lengde og av selvfisket røykelaks
riktig resultat i kampen. vidde etter at det tilsynela- Flere av seminardel- (forstå meg riktig) ble som
Dette ble sterkt poengtert tende har foregått mye takerne fikk den blandede anerkjennelse kanskje bare
av begge instruktørene. lureri blant utøverne på fornøyelsen av å praktisere overgått av formannen i
«Hvorfor er så mange dette punktet. George Kerr som dommere mens det svenske judoforbundets
dommere redde for å gi kunne fortelle om flere George Kerr agerte som en dommerkomjte som in viipponscoring
», spurte Karl triks han selv hadde sett, av utøverne og «Skapte terte begge instruktørene
Wøst. Et meget interessant ikke bare med små drak- situasjoner» for ofrene. Det til tilsvarende seanse i
spørsmål som kan ha flere ter, men hvor utøvere var neimen ikke rart om Sverige om 2 år.
nyanser av samme svar: hadde smurt gien inn med det stokket seg for flere av Medlemmene i NJF’s
Kanskje dommeren er redd såpe for å gjøre den glatt, praktikantene. At det sto Dommerkomite skal også
for å ta skrittet fullt ut, eller at hele landslag 50 andre kolleger med kri- ha honnør, både for initiastikke
nakken fram og hadde skiftet til andre tiske falkeblikk på side- tivet til å kjøre seminaret
avslutte kampen (den drakter etter den offisielle linjen gjorde ikke situa- og den profesjonelle gjenhadde
jo tross alt bare vart kontrollen. Ved å stemple sjonen bedre. nornføringen. BRAVO!
i noen få sekunder, og den kontrollerte gien ved
hjemmefavoritten ble kas- kontrollen kan man sette
tet! Huffda. Hva gjør jeg en effektiv stopper for nå? En Yuko er sånn passe slikt, mente han. WALTER REINSCH
trygt, men kanskje jeg
skulle driste meg til en Det ble vist eksempler Kråkerøy Judo Club døde 13. mars 1992 48 år
waza -ari . . . ) . på uakseptable blåfargede gammel.
Flere situasjoner fra vi- drakter. EJU hadde valgt å deoen viste skrekkeksemp- gå inn for fargede drakter Walter Reinsch startet sin judo-karriere i OSI (Oslo
ler på elendig dømming. av forskjellige årsaker: TV- Studentene) judogruppe. l 1968 ble han medlem av
«Få dem ut!», sa George selskapene forlanger at Fredrikstad Judoklubb og var medlem der inntil han
Kerr hissig. sporten blir mer seervenn- startet Kråkerøy Judo Club i 1980. l disse 12 år inne-
Eksemplene på videoen lig. Psykologisk virker det hadde han formannsvervet.
var redigert etter tema: bedre for utøverne som
Scoringer, kontreringer, slipper å distraheres av å Waijer Reinsch hadde godkjent Trener 11 utdannelse og
situasjoner på kanten, ne- gå med et kampbelte i til- var gradert til 1. DAN.
gativ judo, osv. Spesielt ble legg til sitt eget. Sist, men
det brukt en del tid på ikke minst, for dommerne Fra 1984 innehadde han IJF’s 8-dommerlisens og sin
negativ judo. «Dersom er det langt lettere å holde dommergjerning tok han alvorlig.
dommerne ikke straffer rede på de to konkurrente- det nordiske dommerse- tilfellene hadde det tatt gen som fins, ikke bare negativ judo, vil det om 10 ne og se teknikkene tydeli- Walter Reinsch betegnes som en omhjengelig person
minaret på Scandic Hotell Dommerkommisjonen i sportslig, men også for år ikke lenger være noen gere. Japanerne har hittil som sto for sine meninger.
i Asker helgen 10.-12. ja- EJU opp til en time å dommerne. Som oftest vi- judo!», mente George Kerr. holdt igjen moderniserinnuar
1992. Seminaret tok oppnå enighet om det «rik- ser opptil halvparten av til- Passivitet, falske angrep, gen av sporten ut fra en Vi lyser fred over Waijer Reinsch’s minne.
dommerkomiteen i NJF tige» resultatet. Som dom- skuerne en negativ hold- blokkering osv. må straffes overdreven tradisjonsbunnærmest
på sparket etter at mer på matta er man nødt ning overfor dommerne, i rett tid. De siste års regel- den holdning, sett fra vest- svenskene hedde «glemt» til å ta stilling til situasjo- og de er heller ikke redde endringer er nettopp myn- lige øyne, men EJU akter å BJARNE HEIMDAL
at de sto for tur som nene på sekundet. Men for å gi uttrykk for sin tet på å stramme inn på fortsette presset for å gjen- Preticlent NJF
6 arrangører. som Karl Wøst sa: «Vær misnøye dersom noe går dette området for å av- nomføre bruken av fargede 7
— –~ – —
Judomagasinet april ‘9 2 Judo magasinet april ‘9 2
18. og 19. januar 1992 var
utøvere, administrasjon,
styre og diverse utvalg i
NJF samlet til • Toppidretts·
forum• på Sundvollen. Saks·
lista besto av diverse fore·
drag og av gruppearbeid.
Jeg vil i hovedsak formidle
mine inntrykk av
foredraget til Tor Ole
Rimejorde (leder av Olym·
piatoppen).
Når jeg velger å fokusere
på dette foredraget er det
fordi Rimejorde tok opp
sentrale emner i forhold til
toppidrett og fordi innlegget
skapte mye debatt.
Eller rettere sagt: Det skapte
ingen eller liten debatt
under foredraget, men
desto mer etter.
Grunnen til dette er nok
at Rimejorde innledningsvis
sa ifra om at han
ikke ville diskutere innholdet
i hans foredrag. Jeg
tror mange i forsamlingen
gjeme ville kommentere
en del av de påstandene
Rimejorde framførte, men
med et uttrykt forbud mot
motargumenter, ble det
hele en monolog fra Rimejordes
side.
Når det er sagt, så får en
prøve å summere en del
tanker omkring innholdet
i foredraget. Jeg vil også
spe på med noen egne tanker
og kommentarer.
Rimejordes innlegg var i
hovedsak basert på to
emner:
• Norsk modell for toppidrett,
og
• Fra talent til topputøver.
j Rimejorde er leder av
Olympiatoppen som har
som formål å bidra til et
norske utøvere er på toppen
i sin idrett in ternasjonalt.
Med topplassering
menes grovt sett medaljer i
internasjonale mesterskap.
Å vinne medaljer i internasjonale
mesterskap er et
mål seriøse konkurranseutøvere
må ha. Utøvere
som ikke har dette som
mål, har lite på et landslag
å gjøre.
Dette høres brutalt ut,
men på dette punktet er
jeg helt enig med Rimejorde.
Resultatene til den
enkelte utøver er et «speilbilde
» av forberedelser og
forarbeid. Dvs. når man
trekker i fra «uflaks», «dårlig
trekning», «sykdom»,
«Skade» osv., så vil utøverens
nivå (over tid) «speiles
» i de resultater han/
hun oppnår. Det er altså
ikke nok å stole på «talentet
» alene.
Norsk judo har mange
talenter, men dessverre har
vi ikke så mange toppplasseringer
å akilte med
internasjonalt.
Hvordan kan så Judoforbundet
utvikle sine talenter
slik at de oppnår toppnivå,
og hva krever dette
av den enkelte utøver?
Her vil jeg trekke fram
noen stikkord:
«Hvis du gjør det samme
i år som i fjor, da vinner
du aldri.»
«Ca. 80% kan være kjent,
resten må være nytt (tren
for framtiden – ikke for
fortiden).»
«Det tar minst 5-9 år å
nå topp-prestasjoner med
målrettet trening (på senior-
nivå).»
«Treningsopplegget må
være individuelt tilpasset»
«Utøveren er utøver 24
timer i døgnet, 365 dager i
året i 5-9 år.»
«Utøveren må trene 35
timer i uka/365 dager i
året/5-9 år for å bli verdensmester.
»
Etter Rimejordes oppfatning
er dette realiteten
norske judoutøvere må
møte, hvis de skal bli gode
nok til internasjonale toppplasseringer.
Jeg er også enig med
Rimejorde på disse punktene,
bortsatt fra at man
må trene judo i 3 5 timer i
uka. Det er nok riktig når
det gjelder hvor mye tid
totalt en utøver må sette av
til å drive med idrett, men
da inkluderer det også tid
til restitusjon mellom øktene.
I ren treningstid, vil
jeg tro at senior judoutøvere
med en målsetning om
å nå toppen, bør trene 2
ganger om dagen a ca. 2
timer, 4-7 dager i uka. Dvs.
ifra ca. 15 til 2 5 timer trening
i uka, alt avhengig av
treningens intensitet og
hvilken periode man er
inne i. Hvordan omsetter
man så denne «virkeligheten
» i praksis?
1. må ha et–…..
en~
Uten et landslag og en
landslagstrener blir det
problemer med å etablere
et godt toppidrettsmiljø i
NJF. Her er vi i den situasjon
at styret mener vi har
begge deler, mens «landslaget
» og «landslagstrener»
ikke deler denne oppfatning.
Et godt miljø kan skape:
• Harmoniske utøvere
• Gode resultater
• Aksept og forståelse for
toppidrett.
11
Det koster å drive toppidrett,
og man kan ikke
basere seg på kakelotteri
og dugnad. Jeg foreslår at
man høyner medlemsavgiften
til NJF med 200
kroner pr. medlem. l 00 av
disse kronene øremerkes
toppidrett. Med 5000 betalende
medlemmer i NJF
blir det 500.000 kroner
som kan brukes tillandslagstrener,
samlinger, reiser,
regelmessige fysiologiske
tester av landslagene
og til event. å kjøpe utøvere
fri til trening.
I tillegg bør landslagsutøvere
betale for å være
med på landslaget. F.eks.
7000,- kr. for l. år, 5000,for
2. år, 3000,- for tredje
års deltakelse osv.
Jeg tror at aktive som er
villige til å betale for en
landslagsplass er seriøse
nok til å kunne nå toppprestasjoner.
NJF må legge seg i selen
for å bli eksponert i media
og for å få en hovedsponsor.
Her kan man velge
mange strategier, og mange
gode ideer svirret i luften
på Sundvollen. Her er
det bare for NJF å spinne
på medlemmenes kreativitet.
er
De aktive må i praksis
være en «24 timers utøver
». Med dette er det å
forstå at i løpet av 24
timer skal det være plass
til: Sosial aktivitet/familie/
venner, hobbyer, jobb/
utdanning, restitusjon/
hvile, måltider og trening.
Med 15-25 timer
trening i uka, hele året
igjennom i 5-9 år, er det
lett å innse at dette er et
krevende liv som krever
at de aktive har en gjennomtenkt
og strukturert
timeplan over sine gjøremål.
Uten finansiell støtte
i form av studielån, forbundsstøtte,
sponsorstøtte
eller stipendier er det
vanskelig for de aktive å
leve det livet som kreves
for å utvikle seg til toppidrettsutøvere.
NJF bør bruke den andre
bundrekronen av «ekstraavgiften
» til forbundet til
talentutvikling (bl.a. samlinger
med yngre talenter)
og til å bygge opp en
profesjonell organisasjon.
Dvs. lønn til sentrale tillitsvalgte,
lege/fysioterapeut,
lagledere og til å
etablere et nett av betalte
regionstrenere rundt i
landet. Penger bør også
brukes til å «kjøpe» media
slik at judo eks-
Overgang til s. 18 9
l – ~·– -·- – ·— – —
)udomagasinet april ’92 Judonzaf]asinet april ’92 – – ~-
10
a..
z:
D::
1&1
Q z:
Blindern-cup ble arrangert
for 92. gang, søndag 16.
februar. Dette kunne Dag
Hodne opplyse da han
hedret BlindemoQipenS
grunrHgger, Trygve Aas
med medalje. Trygve var
frontfigur i OSI på 70·
tallet, og har ikke satt
sine ben i en judosal på
mange år.
Dette årets første BC var
lite sammenlignet med
storhetstiden for ti -femten
år siden, men i forhold
til den bølgedalen
som norsk judo svømmer
i, ble det et middels
stevne. Stadig flere av de
unge vokser opp og feier
veteranene av matta.
Oppslutningen på spinnesiden
er sviktende,
men av de fire kvinneklassene
som gikk, kan
OSI skilte med 2 gull, l
sølv og l bronse som
resultat. Men de ønsker
seg jo større konkurranse
i flere stevner; ikke bare i
NM. I mellomste vektklasse
(-56 kg), var Birgitte
Ursin fra Bergkameratene
på Kongsberg
suveren, men hvor er jentene
fra NJJK, rppon,
Asker, Trondheim osv.?
Knut Harefallet regjerer
fortsatt i letteste herreklasse,
men motstanden
fra de yngre blir stadig
større. Kavai Singh fra
Konnerud og Thomas
Johannessen fra Bergen
er gutter vi skal legge
merke til.
Nå må det jo nevnes at
det var enkelte gyldige
frafall på herresiden på
grunn av Matsumae-cup
i København.
Oppslutningen i de letteste
vektklassene er blitt
mindre de siste åra, men
vi har flere sterke som
gjør seg bemerket etterhven.
Tron Gubberud fra
Bergkameratene vant
overlegent i -65 kg med
en rekke forskjellige teknikker
som han scorer
høyt med.
Alfredo Chinchi1la er tilbake
på matta etter en
omfattende kneoperasjon,
og det ser ut til at seoinage-
kastene fortsatt er
like sterke. Han hadde
heller ingen problemer
med å vinne -71 kg og
skaffe seg det 3. gullet til
OSI. Selv om han nå er
for veteran å regne, blir
han ikke noe lett bytte
for de unge som kommer
til.
Hans Christian Jensen,
Oslo Judoklubb, måtte
svette mye for å komme
under 78 kg denne gangen.
Det tappet nok mye
av kreftene, og han måtte
gi tapt for Odd Sandnes,
NJJK i puljefinalen. Odd
har gått opp en vektklasse
det siste året, og
prøver seg fram mot
tyngre folk. I finalen
møtte han Sven Beukes
fra [ppon. Kampen var
veldig jevn og spennende,
men ble tilslutt
knepent vunnet av Sven
som fikk inn et poenggivende
kast på slutten.
Det er gledelig å se at
de tyngste vektklassene
har fått bedre oppslutning,
og at det er flere
som er med og kjemper
om topp-plasseringene.
Steffen Krogh Pedersen,
Bergen og Knut Leere,
Sarpsborg veksler på å
vinne i -86 kg. Denne
gangen havnet gullet i
Bergen.
Kay Otto Nilssen, Vennesla,
er også en -86 kgmann,
men valgte å
prøve seg i klassen over
denne gangen. Der hadde
han ingen problemer
med å vinne selv om han
ikke har fått trent nok
det siste året. OL-satsingen
måtte han gi opp da
knærne protesterte.
TOPPI RE li SS
• DEN OLYMPISKE FABRIKK
Toppidrettssenteret på
Kringsjå i Oslo har vært i
verdenspressens fokus
etter Albertville·OL. Den
ene etter den andre av
gullvinnerne fortalte inter·
vjuere fra TV-selskaper
over hele verden om sam·
arbeidet de ulike icntts·
grener imellom på Topp·
idrettssenteret. Etter at
hjemmeværende alpinist
Atle Skårdal på svensk TV
15. februar fortalte om
dette, sendte Sveriges
TV1 fluksens et team til
Oslo, og brakte en svært
positiv reportasje fra sen·
teret ved Sognsvann til
svenske seere.
Vi i Norges Judoforbund
kan bare slutte oss til gratulasjonene
til de norske
OL-utøverne. Uansett vinter-
eller sommeridrett
gavner dette norsk idrett
totalt, og det ergledelig.
Norges Judoforbund er
også en ivrig bruker av
Toppidrettssenteret, både
innen toppidrettsopplegget,
og som hotell under
store, internasjonale stevner.
Vi ser frem til å samarbeide
med andre forbund,
og vi tror topp-judo
med sine allsidige treningsformer,
vil ha mye
å bidra med i samarbeid
med andre idrettsgrener.
Toppidrettssenteret eies
av Norges Idrettsforbund
og kan benyttes av alle.
Prismessig er det gunstig.
Kapasiteten på stedet er
3 3 rom med 64 senger,
møterom for ca. 50 personer
og grupperom. I underetasjen
er det et stort,
lyst helsestudio med topp
utstyr. Flere av landets
aller beste toppidrettsutøvere
bruker dette helsestudioet.
Toppidrettssenteret ligger
meget sentralt kommunikasjonsmessig.
Adressen er Sognsveien
228 i Oslo. Det vil si at vi
har Norges Idrettshøyskole
som nærmeste nabo på
den ene sida, mens Nordmarka
og Sognsvann er
våre naboer den andre
veien. Sognsvannstrikkens
endestasjon er l 00
meter fra Toppidrettssenteret
Hvis du kommer
med biL så har Toppidrettssenteret
egen parkeringsplass
og ligger i
tillegg rett ved siden av
parkeringsplassen for
Nordmarka. Der er det
ypperlig å parkere busser.
Toppidrettssenteret er et
sted hvor forholdene er
lagt til rette for aktive
mennesker. Hvis du trener
mye, er det godt å
kunne bruke vaskemaskiner
og tørketromler på
JUDO
MAnER
stedet Hvis du vil legge
inn måltider – eller selv
tilberede mat – så er det
eget lite kjøkken til den
slags bruk. Det vil også
gjøre oppholdet rimeligere.
ROMMENE:
Pene rom med to senger
og sofa (kan gjøres om til
seng). Hvert rom har telefon
og bad/toalett. Rommene
er lyse og fine.
BESPISNING:
Toppidrettssenteret har et
meget godt kjøkken, der
maten er tilrettelagt på
en fornuftig måte med
sunn, god mat.
Gjelder det matter? Snakk med oss!
Innredning av dojo- fra vegg til vegg belagtogså
ukurante mål. Be om prøve!
BUDO SPORT
Valhall 18 – 1750 Halden – Tlf. (09) 18 75 42
Mobiltlf. 031-02543
11
;l Judo magasinet april ‘9 2 l Judo-magasinet april -,9 2 — – ~– – — — – – ~ —~-~ —-
12

Lll m
Med disse ordene vil jeg
gjerne sende en hilsen til
Kjell Arne Kristiansen –
«forhenværende Fredrikstad
Judoklubb-trener». Det
er nemlig nå det begynner,
etter gradert l. DAN – det
er nå du er ferdig med
«læretiden» og blitt en
judoka. Selvfølgelig finnes
det tusenvis av judokas
som ikke har gradert til
DAN -grad og dette skyldes
ofte en prioritering som
går i retning av konkurransetrening,
eller også at
utøverne ikke har nok
kjennskap til selve graderingsrutinene/
kataene.
Dette mystifiserer selve
graderingen og jeg vet det
finnes utøvere som ikke
tar sjansen fordi de er
redde for å mislykkes. En
bot på dette er å ta med
utøvere til å overvære graderinger.
En annen metode
vi har tatt i bruk i Fredrikstad
er å la utøverne få
en «prøvegradering» eller
generalprøve før de melder
seg opp til gradering.
Når det gjelder katatrening
så har vi på eget
initiativ gjort noe konstruktivt
med dette i vår
klubb: Vi startet med organisert
kata-trening hver
lørdag, kombinert med litt
andre sosiale arrangement
så har dette fungert bra.
Foreløpig har vi hatt trening
på Nage no kata og
·L Katarne no kata (kravet til
l. DAN er som kjent Nage
no ka ta), men vi har også
Ju no kata og Kime no
kata på programmet i
1992. Gjett om våre karautøvere
gleder seg!
For å komme igang med
denne treningen kreves det
litt forkunnskap. Den skaffer
man seg delvis gjennom
å delta på sommerleir
(Morten Langvik bor i Bertinoro
i -91). Eller man
leier/kjøper Forbundets instruksjonsvideo.
(De har
«lovet» å tilby flere kataer
på video etterhvert, foreløpig
tror jeg at det kun er
Nageno kata som er tilgjengelig.)
Sist men ikke minst så
er det mulig å få noen til å
komme på besøk som instruktør
og avholde et
katakurs. Man kan i så fall
søke kommunen om støtte
til dette, og man kan også
arrangere det som en studiering
og søke om støtte
på dette grunnlaget. Andre
hjelpemidler er selvfølgelig
bøker, men da bør man
etter min mening ha endel
forkunnskap for å kunne
få noe utbytte.
Til slutt vil jeg ta Kjell
Arne’s utfordring på direkten
og oppfordrer dere til å
ta kontakt med meg. Send
et brev og fortell hva akkurat
dere er interessert i.
Jeg kunne tenke meg å
dra igang en samling/evt.
leir, og jeg har også tenkt
endel på å stikke hodet i
1 Katatrening er ikke nødvendigvis
et tilbud til «gamle
avdankede» judokas. Her fra
venstre: Morten Langvik,
Sigmund Andersen og Sven
Arne Henriksen etter gradering
til 2. DAN – slitne men glade,
og med klar målsetting for
neste gradering … .
løvens gap og utfordre til
deltagelse i kata-stevne.
For at dette skal kunne bli
realitet må jeg vite hvor
mange som er seriøst interesserte.
Dermed skulle ballen
være kastet tilbake til
Kjell Arne og alle andre
interesserte i det ganske
judo-land.
11N
l
Ingen skal komme å si at
styret i Norges Judoforbund
bare er papirtigre, som –
hevet langt over den allmenn
judomatte – kun sprer dekreter
over det ganske land.
Tvertimot. På Lag-NM i
Klæbuhallen i Trondheim i
desember 1991 oppdaget vi
visepresident Arild Sand.
Det seirende lag av glade
bæringer fra Ippon Judoklubb:
F. v. Alexander
Han ga hundre prosent for
sitt lag, Sofiemyr Judokwai.
På bildet til venstre (bilde l)
har kampen nettopp startet,
og alt kan skje. Men akk – et
sekunds uoppmerksomhet fra
visepresidenten, (bilde 2), og
motstanderen Tjukke-Alf fra
NTH!, viser hvordan et
ipponkast skal se ut (bilde 3).
Aamodt, Jon Sommervold,
Olav Aase, Sven Beukes, Jon
Are Beukes, Franz Hellern.
KODOKAN
n~~nnerdrakter
Bare positive 250 meldinger på kvaliteten Kr. ,.
l str. 150, 1 60, 170 så lenge lageret varer!
Ny. sending av drakter i str. 130- 295
200 vil være på lager fra uke 17. Kr. ,.
KNALL TILBUD!
Tennis•sokker
Ekstra god kvalitet
Judobag
m/emblem
(nylon/pariserblå)
Kr. 30,•
Kr. 150,•
JUDO SPORT AlS
HAUGER SKOLEVEI 1, 1351 RUD
TEL.: (02) 87 46 00 • FAX: (02) 13 29 89
13
~ – – — – – ~ ~ – – — – – –
Bjørn Harry Haugland er
snart 10 år og nybegynner
i Hurdal Judoklubb.
Han startet opp på treningen
høsten 91, men
innrømmer at han har
tjuvtrent litt, sammen
med storebroren Øystein,
på stuegolvet hjemme.
Som alle barn på hans
alder, synes han det er
vanskelig å velge en
idrettsgren. Han holder
på med fotball både om
sommeren og vinteren,
og slalåmskia blir også
flittig brukt hvis det er
noe snø i nærheten. Det
er nok ikke bare å være
foreldrene til Bjørn Harry.
Han har nemlig 3 søsken
som er like aktive. Allikevel
tror vi det er en
god «investering» å la
barna få være med på litt
forskjellig. Allsidig idrett
er viktig i denne aldersgruppen.
– Hvorfor begynte du
med judo, Bjørn Harry?
– Øystein, storebroren
min, har trent judo i
mange år. Han har lært
meg litt hjemme på stuegolvet,
og jeg synes det
virket gøy og ville prøve
å trene i klubben jeg
også. Må jo lære noen
«knep» hvis jeg skal klare
å ta «bruttern».
..
Judoma_qasinet april ’92 Judoma_qasinet april ’92
– Du driver også med
slalåm og fotball, blir det
ikke lin mye på en gang?
– Nei, jeg synes det er
kjempegøy å drive med
forskjellige ting. Da blir
det ikke så fort kjedelig.
Judo er forresten veldig
morsomt for der leker vi
så mye, dessuten får vi
trene sammen med de
som er litt større enn oss.
Det synes jeg er så fint.
– På «Vårspretten» tok
du en sølvmedalje, kan
du fortelle litt om dette?
– Jeg ville egent1ig
være med på stevnet for
å få gå mot noen andre
enn de jeg trener med til
vanlig. Jeg var veldig
nervøs før stevnet, men
det gikk jo faktisk kjempebra.
Det hadde jeg ikke
trodd! Jeg vant første
kampen, men tapte den
andre. Da jeg skjønte at
jeg hadde fått sølv ble jeg
nokså overrasket. Det ble
mamma, pappa og Øystein
også.
– Hva synes du om å
være med på stevne da?
Har du lyst til å være
med en gang senere
også?
– Jeg synes det var veldig
gøy å være med, og
jeg skal helt sikkert være
med neste gang klubben
skal på stevne. Lurer på
om det går like bra da
forresten, det er jo ikke
sikkert. Skulle egentlig at
jeg kunne få være med
på en slags «mini-samling
», for da kunne jeg få
litt mer trening i å gå
med andre som er like
som jeg er.
– Kommer du ti] å fortsette
med judo tror du?
– Ja, jeg vil gjeme fortsette
med judo slik at jeg
kan få like høy gradering
som trener’n. Dessuten er
det gøy å trene det
samme som broder’n.
Ja, Bjørn Harry er nok
en utøver vi får se mer til
på stevnene fremover.
Heldigvis har han blitt
påvirket av broren Øystein,
som tok bronse i
sin klasse på «Vårspretten
».
Og vi i klubben, ja vi
gleder oss også til neste
stevne. Det blir spennende
å se hvordan det
går fremover .
VARSPRETTEN 1992
Sognshall n 7. mars
l l
Etter «Streng» beskjed fra
Per-Arne Grime innfant
jeg meg på stevnet. Den
weekenden hadde jeg
sagt ja til å passe vårt
barnebarn Magnus l år –
så mormor tok med seg
barnevognen og dro avgårde.
Det angrer jeg
ikke.
Du verden så mange
barn, håper ikke jeg husker
feil, men jeg tror det
var 198 deltakere! Kampene
gikk på 3 matter.
I døren inn til hallen
ble man møtt med utlevering
av «overtrekksplasttøfler
» (engangsbruk,
innkjøpt fra Plesner). Det
er forbudt å bruke utesko
på parketten i hallen.
TAKK FOR
KJEMPE·
FINE
TEGNINGER
Dette var gøy! Snakket
med noen tilfeldige utøvere
ca. 8-1 O år. Jeg
spurte hvorfor de holdt
på med Judo? Så litt rart
på meg og litt unnselig
kom det: FORDI DET ER
KJEMPEGØY VEL! Begynte
på lekeparti men
nå er det skikkelig trening
altså!
Dette var første gang
jeg har overvært et barnestevne
og det blir helt
sikken ikke siste gang.
Jeg er ansatt på forbundskontoret
og når
dommerrapporten fra
stevnet mottas kunne jeg
registrere at l Intnasjonal
B-lisens, 5 nasjonal
A, 3′ B og 3 C-lisens
dømte i dette barnestevnet
– flott gjort! (synes
jeg). Det deltok også l
svensk elitedommer-A
Alle dommere var i korrekt
antrekk (stilig
sådant).
16
– — – – – — – — — —·- – — – — ————-=—-=–~ — — – – – — – — — — – Judomagasinet april ’92 Judomagasinet april ’92
Herrer og damer
individuelt
La det være sagt med e11
png: Asker Judo aut.
skli ha ros før måten NM
ble mildet på. Sportslig
sett … det kampen mel·
lom Stie Traavlk OC
Aleunder Almat, -65 kg,
sombtelllydepuritet.
AV MORTEN BECHMANN
Ippon Judo Klubb
Helgen 14. og 15. mars
arrangerte Asker Judo
Club Norgesmesterskapet
for herrer og damer individuelt.
Stevnet begynte hver
dag med at dagens deltagere
marsjerte inn med
følge av dommerne. Deltagende
klubber og dommere
ble presentert og så
var stevnet i gang.
Avviklingen av stevnet
gikk prikkfritt, som store
Sensei Atle Lundsrud
sier: «Dette er et av de
beste stevnene han hadde
vært med på når det
gjaldt NM. Aldri har det
gått så prikkfritt og smurt
som arrangeringen av
dette stevnet.» Stor stjerne
i boka til Asker Judo
Club.
Når det gjelder kampene,
er det 2 kamper
som var spesielt spennende.
På lørdag: -78 kg
som også var klassen
hvor Kongepokalen var
satt opp, skulle Frank
Evensen, Sandefjord
Judoklubb og Olav Åse,
Ippon Judo Club møte
hverandre i deresandre
kamp. Olav Åse er egentlig
71 kg-mann, men han
stilte opp i -78 kg-klassen
for å prøve å få revansj
for fra fjorårets NM. Han
bor og trener i Paris for
tiden sammen med Stig
Traavik, NJJK.
l
Det var en meget sterk
kamp hvor Olav scoret en
tidlig Yuke med en Ke
nehi gani-kontring.
Frank kjempet desperat
og mot slutten måtte
Olav pådra seg en Shido
for passivitet. Olav svarte
så med noen sterke angrep,
men det ble ikke
flere scoringer og Olav
vant.
Olav hadde også prob·
lemer mot Odd Aandnes
fra NJJK, hvor han vant
på splitt han tai. Han sa
senere at han aldri har
vært så sliten som etter
kampen mot Frank og at
han mot Odd måtte
l
hente de kreftene han
hadde igjen i kjelleren.
I finalen møtte han
Sven T. Beukes, også fra
Ippon. Olav vant kampen
raskt og Kongepokalen
gikk til Olav. Dette var
forøvrig Sven’ s tredje
medalje i NM på 3 år.
Frank vant resten av
kampene og bronsefinalen
lett.
På søndag var det
kampen mellom Stig
Traavik og Alexander
Aamot i -65 kg-klassen
som var dagens høydepunkt.
Aldri har jeg sett
Alex så tent før en kamp.
Alex scoret en waza ari
på en kontring ganske
tidlig i kampen, og Stig
kom egentlig aldri inn i
kampen, selv om han
hadde noen sterke angrep.
Alex vant med
waza ari. Resten av kampene
vant Stig lett og det
ble bronse på ham. Alex
gikk fram til finalen og
vant den.
Ellers var det mange
fine kamper å se på.
Noen gode og noen dårlige,
og det samme kan
vel sies om dømmingen.
Spesielt i en kamp mellom
to jenter, hvor den
ene har fått inn et armbend
og den andre slår
av i samme øyeblikk som
dommeren roper mate.
Hoveddommeren kunne
ikke se dette, men sidedommeren
satt 1,5 meter
unna så det ikke. Jeg
lurer på hva han tenkte
på? I et NM kan man
ikke sitte og drømme når
man skal dømme.
Beste klubb i NM -92
ble Ippon Judo Klubb
med 4 gull. l sølv og l
bronse.
Til Asker Judoklubb vil
jeg si: Gratulerer med et
vellykket NM-arrangement!!!!
17
18
Judomagasinet april ’92 Judomagasinet april ’92- – — —~- – —·
ATSUMAE·CUP
AV UNNI KIRKENES
•Danmark er Dejlig. heter
det i reklamen. «Judo·
stevne i Danmarit er eks·
tra dejlig., vil vi gjerne
tilføye. Spesielt når vi blir
invitert på danskenes reg·
ning!
Vi var i alt l O personer. 7
aktive, 2 ledere og l dommer
som var invitert til København/
Danmark. På flyplassen
Kastrup ble vi hentet av
arrangørene og kjørt til
Idrættens Hus. Vi ble så
registrert og innkvartert.
Ikke lenge etter var det
lunch, og der var det ikke
spart på noen ting. Det
som var uvant for oss
nordmenn var at det sto
øl på bordet, og hvis du
ville ha noe annet, så
måtte du spesielt be om å
få byttet det ut.
Litt senere på ettermiddagen
var det kontroll
av giene. For de
flestes vedkommende
gikk dette greit. Ronny og
Frank var de eneste som
ikke greide å tilfredsstille
kravene i første omgang.
Etter at de hadde halt og
slitt og strukket i giene i
lang tid, gikk de igjennom
med et nødskrik.
Klokken 20.00 på kvelden
var det dommermøte.
Det var Ole Jensen
fra den danske dommerkomiteen
som ønsket alle
velkomne, og informerte
om hvordan vi skulle
organisere oss under stevnet.
Totalt var det l 2
dommere; 7 fra Danmark,
og l fra hvert av
de andre landene: Island,
Sverige, Finland, Skottland
og Norge. Vi ble delt
inn i fire hele team.
Lørdag startet med
bussavgang til Bavnehøjhallen
kl. 09.00,
selvfølgelig etter en solid
dansk frokost for de fleste
av oss. Hallen var en
utmerket hall til et stevne
av et slikt format. Det var
lagt ut to mattefelt som
var sperret av, og det var
tribuner på den ene langsiden.
De brukte noen
elektroniske klokker som
var noe uvant for meg.
Poengene for osae-komi
ble ført opp automatisk
som poeng, og antall sekunder
forsvant fra tavla
før dommeren rakk å se
hvor lang tid det varte.
Dette betyr at du må
huske hva poengtavla til
enhver tid viser og finne
ut hvilke foprandringer
som skjer etter et holdegrep.
Kampene startet kl.
10.00 etter innmarsj. Tilsammen
var det ca. 80
deltagere fordelt på
Japan, Færøyene, Island,
Danmark, Sverige, Skottland,
Finland og Norge.
Stevnegjennomføringen
gikk stort sett greit, bortsett
fra at de hadde en
del kluss med den ene
klokka. Heldigvis hadde
de manuell tid i ti l! egg så
det gikk ikke ut over de
aktive.
Dessverre for Norge så
gikk det ikke like bra for
alle sammen. Da dagen
var over, så var det bare
Bård Are Hultengren som
var kommet til finalen,
som ikke skulle gå før på
søndag. Når det gjelder
dommerne var det noe
ujevn dømming i noen
av teamene. For min
egen del var jeg brukbart
fornøyd med dagens innsats.
Forbausende mange
kamper gikk full tid, noe
som gjør at det blir mer
slitsomt å dømme. I og
med at det var to team
på hver matte, fikk vi
heldigvis ganske lang
pause i mellom.
Etter stevnet ble vi
kjørt i buss tilbake til
Idrættens Hus. Der var
det bankett på kvelden.
Det var ingen dans etterpå,
så kvelden ble avsluttet
i rett tid.
Kl. 09.00 på søndag
morgen var vi igjen på
vei til hallen. Alle mer
eller mindre morgentrøtte,
noen etter en tur på
byen kvelden i forveien.
Kl. l 0.00 startet bronsefinalene.
Dommerne i
dag var plukket ut etter
hvilke land som var i
finalene. Etter bronsefinalene
var den offisielle
åpningsseremonien med
innmarsj, taler og presentasjon
av finalistene og
dommerne.
Etter denne seremonien
kom finalene.
Det ble en kort kamp for
Bård Are som møtte en
motstander fra Japan.
Etter noen få sekunder
ble han kastet i et offerkast
som var meget kjapt.
Bård Are vred seg i lufta
og landet nesten på
magen. Da hadde dommerne
allerede sagt
Ippon, og det ble sølv til
Bård Are, noe som var
ganske bittert i og med at
han ikke hadde fått
prøvd seg skikkelig mot
motstanderen.
Overgang fra s. 9
poneres over det ganske
land.
Vel, dette var en lett
blanding av Rimejordes
tanker, egne meninger og
ideer som ble diskutert av
deltakerne på seminaret.
Som oppsummering vil
jeg si at jeg opplevde stor
iver og glød og mye godt
engasjement i gruppearbeidene
og i de mer
uformelle diskusjonene
utover kvelden. NJF sentralt
skal ha takk for et
utmerket og positivt tiltak
som jeg håper blir
gjentatt. Seminaret gjorde
det klart at meningene
var mange og sprikende,
men at hovedmålet er
klart: Norsk judo skal til
topps!
PS. Jeg mottar gjerne
synspunkter på dette innlegget
AV THOR KIRKESÆTHER
Vi synes det kunne være
på sin plass å feire oss
selv og samtidig vise at
barn har moro av å drive
Judo. 110 deltagere fra
13 klubber var med i et
morsomt jubileumsstevne.
Her kan du lese litt om
etableringen av klubben,
utviklingen og jubileums·
stevnet.
Den 6. januar 1972 fikk
vi brev fra Utvalget for
tildeling av idrettsanlegg
at vi kunne få gym.salen
på Fjellheim Skole. Uka
etter var vi igang med
besøk og oppvisning i
judo av bl.a. Hans Petter
Andreassen, Petter Lind,
Jan Janssen og Wim v. d.
Hejden.
Wim ble vår sjeftrener
med Hans Petter og Carl
August som assistenter.
De kom og hadde treningen
en gang i uka i nesten
2 år. Betalingen til
Wim og Hans Petter var
togbillett, en termos kaffe
og en pose wienerbrød!
Midlertidig opptak i
Norges Judoforbund var
3. mai 1972_ Dette ble
konfirmert senere på året
på generalforsamlingen.
3 medlemmer tok Akurs
på våren og i oktober/
november NJFs Bkurs.
Dette etter stort
«påtrykk» av Hans Petter!
Dessverre reiste S.
Bjerke fra Drammen i
juli 1972. T. K.irkesæther
overtok imidlertid som
formann og ble valgt permanent
på klubbens første
årsmøte 15. januar
1973. Siden har han sittet
i formann/lederstolen.
Han har flere ganger bedt
om avløsning, det er
dessverre ikke kommet
DJC har ikke markert
seg så veldig stort på
judo-ckartet», men en
junior NM-tittel ble det
til Gunn Berit Ulven.
Barn og ungdom er i
grunnen varemerket til
klubben. Det har vært en
ganske stor gjennomtrekk
i klubben. Vi har hatt
183 medlemmer, og er nå
nede i ca. 60 betalende
medlemmer.
Av arrangementer har
vi hatt: NM lag damer og
herrer, NM damer, Ungdommens
lagturnering,
landskamp Norge-Danmark,
Nordisk damer –
menn jr. sammen med
Buskerud Judokrets.
Vårt treningslokale i
alle disse årene har vært
Fjellheim Skole og vi har
et meget godt forhold til
skolen og byens myndigheter.
Fjellheim Skole
ble nedlagt som ungdomsskole
og avertert til
salgs. Salget ble det ikke
noe av.
Som et lite jubileum
for å feire oss selv valgte
vi å arrangere et barneog
ungdomsstevne for de
nærmeste klubbene rundt
om Drammen. Vi valgte
å holde det på Fjellheim
der vi begynte. Rimelig
påmelding av deltagere
regnet vi med! Det var
127 påmeldte og l l O som
startet. Dette var noe av
det mest formidable vi
hadde opplevd. Det var
14 klubber som kom
med utøvere og med
Ippon Judo Klubb som
størst med 20 – tjue –
deltagere.
Vi har merket oss behovet
for barne- og ungdomsstevner
og vil gjerne
komme tilbake.
Drammen Judo Club
har en god og flink «kjerne
» som holder klubben
igang. Med den «kjernen»
kan klubben se de neste
20 årene trygt i møte.
19
— –
i – – Judoma._qasinet april ’92 Judoma._qasinet april ’92
20
FORBUNDS·
G
REGI O
GRADERING
Lørdag 16/ 11-91 ble det
avholdt DAN-gradering i
NJJK’s dojo, Oslo.
Graderingen startet kl.
08.30 og varte til kl. 18.30.
Graderingskommisjonen
besto av TK’s leder PerAme
Grime, TK-medJem
Gunnar Røsberg, regionsensorene
Roald N erli
(Øst), Kjell Arne Kristiansen
(Nord) og Axel Hopstock
(Sør). I tillegg var
Dag Hodne spesielt invitert
som sensor.
Regionsgraderingen ble
ledet av Reg.sensor Øst,
Roald Nerli. Det var 5 kandidater
til l. DAN. Fire av
disse besto og beklageligvis
en som strøk. Den største
svakhet hos kandidatene
var, og det bør trenes mer
på, nemlig fordypninger og
kombinasjoner. Hva TK
legger i dette kan man Jese
i graderingsreglementet.
Disse to ordene (fordypninger/
kombinasjoner) bør
gi en pekepinn om hva
som menes. Ellers kan
man si at graderingene var
bra, man ikke mer.
Forbundsgraderingen
startet kl. 13.00. Det var 5
kandidater og alle besto
gradering til 2. DAN. Det
var aldri noen tvil ved
disse graderingene hos sensorene.
Personlig vil jeg
fremheve Thor Kirkesæther,
Drammen Judo
Club. I en alder av 62 år å
vise KATA og alt annet
som hører inn under en
gradering til 2. DAN. Det
var en meget bra presentasjon,
og kommisjonen
hadde ingen diskusjon om
det var bestått eller ikke.
Hadde TK’s leder vært innehaver
av en hatt, så
hadde jeg tatt av meg den
for Thor Kirkesæther for
hans prestasjoner.
Gratulerer Thor!!!
Det var også 3 kandidater
fra Fredrikstad Judoklubb
som viste meget ·
gode KATA’ er. La oss håpe
at vi kan få et godt KATAmiljø
i «plankebyen».
Til sist var det gradering
til 4. DAN. Det var Frank
Evensen og Svein Gårdsø
fra Sandefjord Judoklubb.
Begge viste 3 KATA’er og
hadde en blendende oppvisning
i fordypninger.
Kommisjonen brukte kun
tiden til å fylle ut judopasset
og diplomer før vi fortalte
at de hadde bestått til
4. DAN med glans.
Gratulerer Frank og Svein!!!
Til sist noen ord til dere
som går med planer om en
DAN-gradering – hvilket
bør være et mål: Kom og
overvær en gradering før
dere melder dere opp til
gradering. Lykke til.
PER-ARNE GRIME
Leder NJF/TK
STIPEND TIL UNGE
IDHE li SUTØVERE
Mm DIABETES
l 1991 utlyste Boehringer
Mannheim for første gang
to stipend til unge idretts·
utøvere med diabetes.
Dette gjentas nå for
1992.
Målsettingen med stipendiene
på henholdsvis kr.
25.000,- og kr. 5.000,- er
to-delt. For det første vil
man spre kunnskap om
diabetes blant ikke-diabe.
tikere. Dessuten vil man
vise at man ikke bare
kan leve et godt, normalt
liv, men også bli en
framgangsrik idrettsutøver
selv om man har
en alvorlig sykdom som
diabetes.
For å komme i betraktning
må man være type I
diabetiker og en lovende
utøver innen sin idrettsgren.
Man må benytte
blodsukkermåling og ta
aktivt del i behandlingen
av sin diabetes. Dessuten
forutsettes det at vinnerne
er villige til å være
med å spre informasjon
om diabetes, f.eks. gjen nom
intervjuer. Alle søkere
er med i vurderingen
for det største stipendiet,
mens det minste er
forbeholdt søkere, som er
født i l 977 eller senere.
Juryen består også i år
av leder i Norges Idrettsforbund,
William Engseth,
professor Jak. Jervell,
diabctessykepleier
Liv Rasmussen og generalsekr.
i Norges Diabetesforbund
Georg Gramfjeld,
samt markedsdirektør
i Boehringer Mannheim
Erik Staal.
Søkere som ikke nådde
opp i l 99 1, kan gjerne
søke om igjen i 1992.
Fristen for å søke
Boehringer Mannheims
idrettsstipend er 15. juni.
Søknadsskjema fås ved
h envendelse til Medinor
Produkter NS, Boehringer
Mannheim informasjonskontor,
Boks 111
Kalbakken, 0902 Oslo.
Tlf.: (02) 25 55 10.
– – – –
((ATT BLI BRA l JUDO,,
(Ha alltid detta papper i din plånbok!l – Lis det ofta
så att du kan det utantil, samt lar dig att forstå
«med ditt inre» vad som menas …. )
– Var ODMJUK mot din partner både vid tråning
och tåvling.
– Var Odmjuk mot ALLA!!!
– Var ÅRUG! (både mot dig sjaJv – och mot andra).
– Det ar latt att vara en bra segrare, men svårt att
vara en BRA fOrlorare.
– Man LÅR sig mera då man f6rlorar.
– Tank LÅNGSIKTIGT!!
– SJÅLVDISCIPUN!!!!
– Ha alltid KV ALITE på din tråning.
– «ANPASSA» din randori efter partnem.
– Håll inte emot med cSTELA AR.MAR:t, f6rsok
cantecipera» istallet.
– Kompensera inte bristande teknik med styrka –
utan UTVECKLA hela tiden ditt TEKNISKA
kunnande.
– KOMPLEMENT-TRÅNING regelbundet!
(Kondition, styrka, smidighet.)
– Naringsriktig och regelbunden KOST!!!
– Analysera din judo! Tank på balansbrytningen-
INDIREKT KUZUSCHJ!!
– Var noga med VILAN/SOMNBN!!!
– FORSTOR INTE det du byggt upp med
nedbrytande faktorer.
– MENTAL TRÅNING regelbundetl!
– Bn bra judoka ar ett FOREDOME for andra
manniskor.
– Var POSITIV – se mojligheterna!!l (Inte hindren!!)
LYCKA TILL!!!
MERIT BADGES
Dyktighetsmerker for din klubb
Karate/ Judo plakat kan t lllpasses alle slagjkast
stilarter. 77 ulike merker på plakaten
«STARTER PACK» består av:
50 av våre mest populaere merker (i sett på fem)
Stort plakat i farger som viasr alle merkene
Informasjon og introduksjons brosjyre
Bestillings seddel for eventuelle framtidige bestillinger
Pris: NKR. 290.00
MERIT BADGES SCANDINAVIA V / RUNE HANSEN
Gravaveien 8, 3940 HEISTAD, NORGE.
Tel: 00974- 03 549041
Ring el. skriv for din «STARTER PACK» och spesifiser
«JUDO» eller «KARATE» når du bestiller 21
22
VÅRSPRmEN 1992
BARN/PIKER: .;.25/28 kg: L Elisabeth
Kalvig, lppon, 2. Ane Presterud, OJK.
3. Hege Solum, Jessheim . .;. 31 kg : 1.
Ailin Grøndalen, Jessheim, 2. Hege·
Wesley Johansen, OJK. .;. 34 kg: l.
EUen Lien, lppon, 2. Anncue Sålte,
Kragerø, l. Altita Nilsen, Drammen.
.;. 37 kg: L Katrine Larsen, Jessheim, 2.
Ragnhild Bakken, Ippon, 3. Tonje
Haabeth, Kråkerøy . ..,44/ +44 kg: l.
Hanne L. Drage lid, Stord, 2. Elisabeth
Simonen, Sandefjord. 3. Christel B.
Lærum, Kragerø.
BARN/GUTTER: .;. 2 5 kg: L Henrik Schau
Sørlie, Ippon, 2. Monen Byhring, MJC,
3. Monen Ingebrigtsen, OJK, 3. Tom
Hagen Hansen MJC . .;-28 kg: 1. Jostein
Moen, Rykkinn, 2. Bjørn Haugland.
Hurdal, 3. Phil Merken, MJC, 3. Stef·
fen Borge, Sandefjord. 5. Ahmed Qvreshi,
MJC. 5. Odd Watbne, Tppon . .;.3(
kg: L Bård Karlsen, Sofiemyr, 2. Matt
Zander, OJK.. 3. Ole Halsa, Jessheim, 3.
Erland Reime, MJC. + 34 kg: l. Wouter
Vergote, lppon, 2. Helge JuuL Stein·
kjer. 3. Øivind Dæh.lio, Ippon, 3
Henrik Fonahn, lppon . .;.37 kg: l.
Jonatan Kittelscn, Sandefjord, 2. Magnus
Halle, Sarpsborg, 3. Martin BliXrud,
MJC. 3. Manio Pedersen. Krokstad,
5. Fredrik Jacobsen, Ippoo, 5. Are
Fjeldberg, Sarpsborg . .;.40 kg: L Manin
Riblin. lppon, 2. Stefan Hellstrøm,
Ippon, 3. Mattew Aakerøy, MJC, 3.
Rune lyngmo, Kråkerøy, s. Manin
Aaser, OJJ( s. Alexander Johnsen,
OJK . .;.44 kg: l. Stig AJe Olsen, NJJJ(
2. Joachim Boug, NJJK, 3. Sjur
Haabeth, Kråkerøy. 3. Anders Kjelen.
Rykkinn, s. Christian Messe!, 5. Mattru
Conteh. Krå kerøy. +44 kg: L Alex·
ander Osa, MJC, 2. Robert Szymanowski,
OJK.. 3. Chris tian G. Nilsen, NJJK.
UNGDOM/PillER: .;.44 kg: !. Aina Erik·
sen, Kråkerøy, 2. Anja Thonhaugen,
BK·Judo, 3. Therese Hvanun, Larvik.
.;.48 kg: 1. Linda Melsom.. NJJK 2.
Trine Stavseth, NJJK 3. Julie Messe!,
NJJK. 3. May Linn Hystad, NJJK + 52
kg: l. Cathrine Austad. Konnerud, 2.
Kristin Lerstad, Drammen . .;.56 kg: l.
Alette Bade, Steinkjer, 2. Helene Breivik,
Stord, 3. Katrine Raaen, Kon·
nerud . .;.61/66 kg: l. Eva Camilla
Stavdal, Asker, 2. Rannveig Normann,
OJK, 3. Cinc Kronhaug, OJK
UNGDOM/GUTTER: .;.37 kg: 1. Tommy
Eriksen, Kråkerøy, 2. Daniel Eriksen,
Drammen. 3. Øystein Haugland, Hur·
dal. 3. Andreas Hansen. Sofiemyr, 5.
Kristoffer Lorck, lppon, 5. Nils Skal·
berg, Sandefjord . .;.41 kg: l. Kristoffer
Hal møy, NJJK. 2. Jens laltritz, Larvik,
3. Tommy Forsberg. Sarpsborg. 3. Bård
Håkonsen, Larvik, 5. Bem H. Nesse,
Stord, 5. Petter Gunnerud, Ski. .;.45 kg:
l. Jonas Fjeldhelm, Krokstad, 2. Rw1e
Je nsen, Krokstad, 3. Vidar lyngmo,
Kråkerøy, 3. Thomas Engebretsen,
Skien, 5. Kristian Skjønnelien. Sofie·
myr, 5. Marius Bakke, Krokstad . .;.50
kg: J. Torbjørn Sete, lppon, 2. Jon Asle
Andersen. Krokstad, 3. Bjøm G. Elias sen,
Jppoo, 3. Endre Tveitan. lppon, 5.
Mars Nissen. !ppon, 5. Magnus Dæhlin,
Jppou. -;-55 kg: l. La rs F. Stolpe,
Sarpsborg, 2. Eirik Ågren, BK-Judo, 3.
Torfinn Stave, Skien, 3. Kars P. Einar·
sen: Kråkerøy, 5. Rune Elli. Steinkjer,
5. Ag<: Røcn, StOrd. .;.60 kg: J. Henrik
Ødegård, Jesshe im, 2. Kristian Nord·
heim, Krokstad, 3. Rune Farstad, OJK,
3. Knut Brekke, Sofiemyr . .;.65 kg: l .
Davik Maninez, Kragerø, 2. Håvard
Hagstrørn, Jessheim . .;.71/78 kg: l.
Henning Brenden, Krokstad, 2. Glenn
Pjeldheirn, MJC. 3. Bård Hansen, OJK,
l. Christian O. Sæterlid, Larvik.
Judomagasinet april ’92 ….. Judomagasinet april ’92
VESTKYST CUP 1992
Norgescup
DAMER: .;.52 kg (4 deltakere): 1. Ragnhild
Nødtveit, Kråkerøy (.;.52), 2. An·
niken Barstad, lp(Xln (.;.48), 3. Brynhild
Lorentten. Stord (.;.48) . .;.56 kg (3
deltakere): l. Birgitte Ursin, BK-Judo.
2. May Elin Balk, OSI. .;.61 kg: l.
Esther Myrebøe, BK-Judo, 2. Heidi
Hagen, OSI. 3. Margrethe Hopkinson,
Strand . .;.66 kg (6 deltakere): 1. Gry
lmsgård, OSI (.;.72), 2. Siv Karin
Førde, OSI (.;.72), 3. Vigdis Stensby,
BSI (.;.72), 3. Ann Helen Tygsett,
Sofiemyr (.;.72).
HERRER: .;.60 kg (6 deltakere): 1. Knut
Harefallet, Kråkerøy, 2. Kawal Singh,
Drammen, 3. Bjørn Lauritsen, Oslo, 3.
Torn Larsen, Sofiemyr. +65 kg (8 deltakere):
l. Aløexander Aamodt, lppon,
2. Jon Sommervold, !ppon, 3. Tron
Gubberud, BK·Judo. 3. Jørgen Gjævenes,
MJC . .;.71 kg: l. Anders Lohne
Lie. MJC, 2. Dag Andre Espeseth, Ber·
gen, 3. Svein Hagen, Rykkinn, 3.
Chrisrian Dingstad, MJC . .;. 78 kg (6
deltakere): l. Geir Aage Jacobsen,
Asker, 2. Hans Jørgen Vik, NTHI. 3.
Helge Engebø, !’orde, 3. Gunnar Heffe.
nnehl. MJC. + 78 kg (l O deltakere):
l. Kai Otto Nilsen, Vennesla (+95), 2.
Per Magne Eide, Bergen (.;.95), 3. Stef·
fen Krog Pedersen, Bergen (+95), 3.
Torbjøm Næss. Sotra (+ 95).
JUNIOR HERRER: .;.60 kg: 1. Kawal
Singh, Konnerud, 2. Morten Kompen,
NJJK, 3. Thomas Johannessen, BJK. 3.
Mon en Normann. Jessheim . .;.65 kg:
l. Alexander Sunde Nilsen. NJJK. 3.
Stian Iversen, Haugaland JK . .;.71 kg:
l. Rolf Hjenaker, Bergen J K, 2. Petter
Ellingsen, NJJK. 3. Tom Ame Kristian·
sen. BJK, 3. Bgil Røonevik, Haugaland
JK. +71 kg: l. Arnstein Brekke, Hau·
galand JK. 2. Egil Bergersen, Haugaland
JK, 3. Gunnar Fosseid, Jessheim.
JUNIOR DAMER: .;.s6 kg: l. Marie The·
rese Heitne, Ålesund, 2. Anniken Barstad,
lppon. 3. Brynhild Lorentseo,
Stord JK.
UNGDOM GUTTER: .;.40 kg: L Manirl
Thiblin, lppon, 2. Daniel Eriksen,
Drammen. 3. Jan Ivan f olgerø, Ber·
gen, 3. Bent H. Nesse, JK StOrd . .;.48
kg: !.Vidar Lyngmo, Kråkerøy, 2. Bjørn
G. Eliassen, Ippon, 3. Nirender Le her
Drammen. +52 k.g: !.Åge Røen, JK ‘
Stord, 2. Jon E. Prytz, Haugaland JK, 3.
Einar Moen, Strand J K. + 52 kg: l. Leif
Ove Voster, Strand, 2. Andreas Hopstock,
Kragerø. 3. Kriss Hiimarson, Øystese,
3. Torkel Tveit, Øystese.
UNGDOM JENTER: .;.56 kg: 1. Ragnhild
Nødtveit, Kråkerøy. 2. He lene Breivik,
JK Stord, 3. Tone Inge Hauge, Hauga·
land JK.
APEN KLASSE SENIOR
Herrer: l. Geir Åge Jacobsen, Asker, 2.
Stell’en Krog Pedersen, BJK, 3. Per M.
Eide, BJK. 3. Trygve Torjuseo, BJK.
Damer: l. Ann Helen Tygseth, Softe·
myr, 2. Gry !msgård. OSI, 3. Heidi
Hagen, OSI, 3. Vigdis Stensby, BSI.
NM·SENIOR 1992
KVINNER: -;-48 kg: 1. Anniken Barstad,
Ippon, 2. Sigrun Jorde-Larsen, Sofie·
myr, 3. Aina Eriksen, Kråkerøy . .;. 52
kg: l : Monica Halle, Asker, 2. Mari·
anne Weidennann, NJJK, 3. Siw Ulwhøj,
Sandefjord . .;. 56 kg: l. Heidi
Hagen, OST, 2. Vivi Olsen, NJJl<., 3.
Birgitte Ursin, BK·J udo, 3. Hege Aar,
lppon . .;.61 kg: l. Liv Bue, Asker, 2.
Heidi Andersen, Oslo J k., 3. Hanne Eva
Muller, Marienlyst, 3. Margrethe W.
Karlsen, Asker. +66 kg: l. Stine Las·
tein, Sandefjord, 2. Liv R Dahlen,
Trondheim, 3. Hilde Hjcrtnes, Bergen.
.;.72 kg: l. Gry Tmsgård, OSI, 2. Ann
Helen Tygsetb, Sofiemyr, 3. Monica
Olsen, Kolstad, 3. Anita Andersen,
Alta. +72 kg: 1 Anlta Koop, San·
defjord, 2. Siv Karin Førde, OSI.
MENN: .;.60 kg: l . Jon Somrnervo.LL
!ppon, 2. Jørgen Jevenes, Marienlyst,
3. Jøran Paulsen, NJJK, 3. Knut Hare·
fallet, Krå kerøy. +65 kg: l. Alexander
Aamodt, Ippon, 2. Morten Schiøts,
Drammen, 3. Stig Traavik, NJJK 3.
Tron Gubberud, BK·Judo . .;.71 kg: l.
Alfredo Chinchilla, OSL 2. Dag Andre
Espeseth, Bergen, 3. Anders Lie, Ma·
rien lyst, 3. Robert Kristianse n, Stavanger.
+ 78 kg (Kongepokal): l. Olav Åse,
Jppon, 2. Sven T. Beukes. lppon. 3.
Frank Evensen, Sandefjord, 3. Hans
Chr. Jensen, Oslo JK. .;.86 kg: 1. Bård
Are Hultengreo, Sarpsborg, 2. Kun
Lee re, Sarpsborg, 3. fridrjof Thon,
Marienlyst, 3. Steffen Krog Pedersen.
Bergen . .;.95 kg: l. Per Magne Eide,
Bergen, 2. Erik Brunvatne, Vennesla, 3.
Egil Kvaale, Trondheim.
NORGES CUP 1991
KVINNER: +48 kg: 1. Siw Ulve høy, San·
defjord, 2. Cathrine Tvete, Kråkerøy,
Monica Halle, Asker . .;.52 kg: Marian·
ne Weidemann, NJJK 2. Cathrine
Tvete. Kråkerøy, 3. Ann K. Gulbrand·
seo, Stjørdal Shirley Brian, Skottland.
+ 56 kg: lene Bøe, Bergen, 2. Hege
Aar, lppon, Vivi Olsen, NJJK, Margrete
Karlsen, Asker, Eva Wikstrøm,
Sverige. +61 kg: l. Liv Bue, Asker, 2.
Hege Aar, lppon, 3. Kirsti Weir, Skott·
land. +66 kg: Kirsti Harefa!Jet, Kråkerøy,
2. Ann Helen Tygseth. Sofiemyr,
Stine Lastein, Sandefjord . .;.66 kg:
l. Artita Koop, Sandefjord, 2. Mari
Jensen, Molde, 3. Mildred Flø, Ulstein.
MENN: .;.S6 kg: Ingen utdeling . .;.60 ks:
Alexander Aamodt, lppon, 2. Krmt
Hare fallet, Kråkerøy, 3. Jørgen Gjæve·
nes, MJC . .;.6 5 kg: l. Anders Lie, MJC,
2. Jon Sommervold, Ippon, 3. Ernst
Figstad, Vennesla . .;. 71 kg: Dag And re
Espeseth, Bergen, 2. Stig Traavik,
NJJK. 3. Olav Åse, !ppon . .;.78 kg: l.
Sven Beukes. lppon, 2. Olav Å.~e. Ber·
MERK DEG DATOEN 27. JUNI1992
Da avholdes 25-års jubileumsfeiring for Norges
Judoforbund i Bærum Seilforenings lokaler ved
Sarbuvollen, Høvik i Bæn,tm.
Nærmere innbydelse og informasjon følger senere.
DAN-kollegiet.
l
gen, 3. Frank Evensen, Sandefjord.
+86 kg: l. Kay Otto Nilsen, Vennesla,
Kun Leere, Sarpsborg, 3. Trygve Torjussen,
Bergen. + 95 kg: Ingen utdeling.
NM·Lag 14/12·91
Arrangør:
Kolstad IL • Judogruppa
KVINNER:
l . Akershus Judokrets
2. NJJK
3. Trondheim Judokwai
3. Østfold Judokrets
MENN:
l. Ippon Judoklubb
2. Trondheim Judokwai
3. Oslo Judo Klubb
3. Bergen Judo Klubb
5. Østfold Judo krets
5. NJJK
Veteranmesterskapet 1992
15/2·92
AlT.: Sandefjord Judoklubb
MENN ·80 kg:
l. Gunnar Røssberg
2. Nils Sørbo
3. Trygve Njaastad
4. Ole Severin Nesse
5. Terje Gunnerud
MENN +80 kg:
l. David Eastwood
2. Per-Ame Grime
3. Svein Gårdsø
4. Knut Svindland
5. Arild Sand
Internasjonal Judo
Federation (IJF)
8-dommerlisens
NJF har nå 3 internasjonale
B-dommere.
Ole Storås, Trondheim
Judokwai, tok sin lisens i
Leonding, Østerrike 16/6·
1991 og Haakon Halling·
stad, Konnerud IL-Judogruppa
i Warszawa, Polen
22/3-1992.
Begge tok prøven med
glans!
Terje Gran, Sofiemyr
Judokwai tok sin Internasjonale
B·dommer]jsens i
juni 1983, også i Leonding,
Østerrike.
Denne gang GRATULERER!
vi Ole og Haakon.
Atle Lundsrud
formann DK
GODKJENTE OVERGANGER
Bjørnar Eriksen,
Ippon Judoklubb.
Overgang innv. 9/3-92.
Håvard Ingvald Moe.
NTHI – Judogruppa.
Overgang innv. 20/3·92.
EN
HYGGEUG
HILSEN
FRA ..
UNKOPING
JUDO
Arr. av Ost Cup
Hej! Vi hadde det store
nojet att gastas av tre
judokas från Norge på vår
tavling Ost Cup I i Atvida·
berg. De tre var Alfredo
Chinchilla, OSI · Odd
Sandnes NJJK och Gunnar
Heffennehl, MJC.
Om det år Olympiska
spel eller judotåvlingar
spelar tydligen ingen rolL
medaljerna går til Norge i
vilket fall som helst
Rur som helst ar de vålkomna
tilbaka igen når vi
har tavling nåsta gång.
De norska resultaten ble:
Jr. H ·78 kg:
L Odd Sandnes, NJJK
Sen. H -71 kg:
l. Alfredo Chinchilla, OSI
Sen. H ·78 kg:
1. Odd Sandnes, NJJK
2. Gunnar Heffennehl,
MJC
Åpen klasse:
l. Odd Sandnes, NJJK
3. Gunnar Heffermehl,
MJC
3. Alfredo Chinchilla, OSI
NORGES JUDOFORBUND’$
VALGTE KOMITEER
LOVUTVALGET:
Formann Bjørn Smith
Medlem Ame Jenssen
)) Ivar Johansen
Vara Arild Sand
)) Terje Haugnes
DOMSUTVALGET:
Formann Torkel Sauer
Medlem Rolf Michaelsen
» Gunnar Foss
Vara Per Andre Kulbraaten
)) Axel Hopstock
APPELLUTVALGET:
Formann Gry Alexandersen
Medlem Harald Monsen
)) Tore Willy Adamsen
Vara Thor Kirkesæther
)) Torbjørn Eliasson
KONTROLLKOMITEEN:
Formann Jan Ulvås
Medlem Gerard de Bruyn
Vara Wilhelm Grimsgaard
VALGKOMITEEN:
Fonnann Ole Storås
Medlem Rune Sundland
» Uv Thomasrud
Vara Anne Julie Klæboe
)) Vidar Strøm
OPPNEVNTE KOMITEER
UTDANNINGSKOMITEEN (UDK):
Formann Terje Fikkan
Medlem Jørgen Gjævenes
» Anders Lohne Lie
TEKNISK KOMITE (TK):
Fonnann Per-Ame Grime
Medlem Svein Gårdsø
» Gunnar Røsberg
DOMMERKOMITEEN (DK):
Formann Atle Lundsrud
Medlem Thor Kirkesæther
» Ola Storås
STEVNE· OG TERMIN (STK):
NJJK
Oslo JK
OSI -Judogr.
Sofiemyr JK
MoldeJK
NJJK
RykkinnJK
NJJK
Sofiemyr JK
Kragerø JK
OSI -Judogr.
Sandnes JK
Fredrikstad JK
DrammenJC
Levanger JK
NJJK
NesoddenJK
Bodø JC
Trondheim JK
NJJK
Sarpsborg JK
LunheimJK
ÅlesundJK
OSI-Judogr.
MJC
MJC
Oslo JK
Sandefjord JK
HamarJK
Ippon JK
DrammenJC
Trondheim JK
Formann Grete Utstumo OSI-Judogr
Medlem Rita M. Sletteng Andersen Asker JC ·
» Jon Are Beukes Ippon JK
Ivar Johansen OSI-Judogr.
23
KURS 1992
l u • E
HORDALAND JUDOKRETS NORDLAND JUDOKRETS
Katakurs: 27., 28., 29/9 Aktivitetsledertwrs: 8-10/5
MØRE OG ROMSDAL Aktivitetsleclertwrs: 11·13/9
JUDOKRETS Metodikk-kurs: 2-4110
Dommer C.lisens: 24-26/4 SØR· TRØNDELAG
TROMS JUDOKRETS JUDOKRETS
Basisfagkurs: 25/4 Karnpregellurs: 18-20/9
Metodikkurs: 23/5 Trener 1: 13·15/11
Katakurs: 26/6 Aktivitetsledertwrs: 13·15/11
NORD· TRØNDELAG
ROGALAND JUDOKRETS JUDOKRETS
Aktivitetsledert<urs: 22·24/5 Aktivitetsledert<urs: 25·26/4
SOGN OG FJORDANE Grunnkurs i kampregler:
JUDOKRETS September
Baslsfagkurs: Våren Dommer C.lisens: Oktober
Trener 1: Våren AKERSHUSJUDOKRETS
ØSTFOLDJUDOKRETS C.dommert<urs: 27·29/3
Metodikk·kurs: 30/10-1/11 Grll’lnkurs i kampregler: 11-13/9
TALENTIADEN
TEAM·FUN 92
lMdag 23/5·92 amngerer
Fredrikstad Judokl.mb:
TALENTlADEN • et stevne for de
lyse beltegrader (dvs. for hvitt,
Pl etler orange belte).
Deltakervilkir:
Jenter/gutter ftdt 1976
etler senere.
Kampstart kl. 09.30.
Samme dag aiTangeres
TEAM·FUN 92 •
Lagstevne K/M
(et stevne med pondus)
Dettakervltkår:
Senlorgracl og godt humør.
Kampstart kl. 14.00.
Returadresse:
NORGES JUDOFORBUND,
HAUGER SKOLEVEI 1,
1351 RUD
Påmeldingsfrist til begge stevner
er 9/5·92.
Gebyr for: Talentiaden kr. 75,·.
Team·FII’I kr. 600,·.
Påmelding/ startkontingent
sendes:
Fredrikstad Judc*lubb,
Pb. 871, 1670 Kråkerty.
Bankgiro: 9016.20.11072.
Stevneleder:
Morten Langvik,
tlf. p. 09·33 65 46
tlf. a. 02·60 43 95
Har du/dere meldt dere på?

Judomagasinet nr 3 – 1991

Judomagasinet Nr 3 – 1991
VM ER IKKE BLINDERN·CUP
Nivået i internasjonal toppjudo
blir stadig høyere. Europa er
fremdeles ledende, men japanerne
er bedre enn de har vært på
lenge. De norske utøverne gjorde
en god figur. Vi er på rett vei, sier
NJFs president Bjarne Heimdal.
JUDO l SKOLEN l HELE LANDET
Statsbudsjettet for 1992 viser at
heldagsskolen er kommet for å
bli. Skolene viser stor interesse
for judo, potensialet for å rekruttere
nye judo-utøvere er enormt.
Grip sjansen!
HVA MED KRETSENE?
Kretsene må settes i fokus. Ensidig
konsentrasjon om elite-idretten
øker ikke rekrutteringen.
Oppmerksomhet og pengestrøm
må snus ut mot kretser og klubber,
skriver Kjell Ame Kristiansen.
– – —
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
LEDER 3
VM ER IKKE BUNDERN·CUP 4-5
USUPTE DIAMANTER 6-7
JENTENE BEST 8
SWEDISH OPEN 9
BRA INNSATS l POLEN 1().11
SOL, SOMMER, FRANKRIKE OG JUDO 12
POLAR JUDO CUP 13
SEMINAR OG FRILUFTSLIV 14-15
HVA MED KRETSENE? 16·17
UNGER LÆRER SJØLFORSVAR 18·19
TERMINLISTER 20.21-22
SVART BELTE • OG HVA SA? 22
SAMLING l TROMSØ 23
FORBUNDET SATSER 24-25
JUDO l SKOLEN 26·27
RESULTATER 28
FRA SIDE … 31
JUDOMAGASINET ·
Organ for Norges bloforbund
Redaksjonens adresse:
Hauger Skolevei l
1351 RUD
Telefon: (02) 87 46 00
Telefax: (02) 13 29 89
Redaktør.
Erik Mølmen
Redaksjon:
Stig Tråvik
Torger Bjørnstad
(Huset grafisk atelier)
Layout:
Terje Jenssveen
Huset Grafisk Atelier
Hauger Skolevei l
1351 Rud
Tlf.: (02) 874767
Grafisk produksjon:
AlS lndustritrykkeriet, Oslo
Abomement
utdeles som et pakketilbud
til alle Judoforbundets
lisensregistrerte medlemmer
sammen med judoforsikring.
Løssalgspris: Kr. 25,Årsabonnement:
Kr. l 00,-
Annonser:
Jan Hegstad
Tlf. (02) 27 21 64
Annonsepriser:
l/l side kr. 4 000,-
1/2 side kr. 2 500,-
1/4 side kr. l 200,-
1/8 side kr. 900,-
JUDOMAGASINET reflekterer
ikke nødvendigvis redaksjonens
eller Forbundets syn. Alle artikler
står for forfatternes egen regning
og gode vilje.
Signerte artikler kan bare gjengis,
delvis eller i sin helhet, etter tillatelse
fra artikkelforfatteren. Annet
stoff kan gjengis vederlagsfritt
med kildehenvisning.
Hei og takk for sist.
En ny sesong er godt
i gang, noe som blant
annet har gitt oss en
del nye medlemmer.
Men mange har også
falt fra, noe som er en
av norsk judos største
utfordringer i årene
fremover. Hvordan
holde på de utøverne
vi har, samt rekruttere
enda flere.
Gjennom skolefritidsordningen
(heldagsskolen
og
idrettskolen for barn),
er det nå stadig vekk
flere og flere barn
som kommer i kon takt
med judo.
Slemdal skole er i
så måte et godt
eksempel på det. Der
er det nå 150 barn
som trener judo. Og
de er i ferd med å
starte egen klubb.
Mange flere vil
følge etter, og da må
vi ha et apparat som
kan ta i mot de.
Derfor vil trenerutdanningen
være et
av flere virkemidler
for det.
Skolefritidsordningen
ligger foran våre
føtter, og vi kan ikke
la denne sjansen gå
fra oss nå, da har vi
tapt.
Og dette er absolutt
ikke bare en oppgave
for judoforbundet
sentralt, men i høy
grad også en meget
viktig oppgave for region,
krets og klubbapparatet.
(Mere om
dette lengre inne i
bladet.)
Det skal ikke mye
fantasi til å tenke seg
at jo tidligere barn
kommer i kontakt
med den enkelte idrett
jo større er sjansene
for at det netopp er
den idretten som velges
senere. Bare se på
fotball og håndball.
Vi er i gang, så
hjelp også DU til med
å sikre norsk judo ‘s
fremtid.
3
lnternasjonel
toppjudo stadig
4 hardere
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
ERIK MØLMEN
A være tilstede på et ver·
densmesterskap i judo, i
dette tilfellet Barcelona i
juli 1991, fortoner seg for
en norsk judoutøver som å
være tilstede på en slags
forstørret, science fiction·
aktig Blindern-cup.
De er der alle de kjente
tingene, scoringstavler, ut·
øvere, dommere, matter
etc., men alt er liksom
gigantomatisk. Dessuten er
det støynivå som på en
engelsk seriekamp i fotball,
og det selges øl i hallen •
til publikum. Judomagasinet
var der, og kom hjem noe
sjokkskadet. For det ster·
keste inntrykket som sitter
igjen etter fire dager i en
gjallende og infernalsk
spennende judohall er føl·
gende: Dette er ikke noen
Blindern-cup · nivået i in·
ternasjonal toppjudo er
beinhardt, både på dame-og
herresiden.
Fornøyd med Norge
Norge hadde tre deltakere
med, Stig Traavik, ·65,
Olav Aase, -71, og Kirsti
Harefallet. Stig og Kirsti
vant begge sin første
kamp. Olav tapte første
kamp, etter å ha ledet
lenge på Waza-ari. Han ble
til slutt tatt på manglende
rutine. Stig tapte andre
kamp på split hontai,
mens Kirsti tapte på yuko.
· Dette viser at vi er
med og at vi er på rett vei.
Vi blir ikke lenger feid rett
av matta, slik tilfellet har
vært. noen år. Vi går kampene
ut, og det er ofte
hontai-avgjørelser, sier president
i Norges Judoforbund,
Bjarne Heimdal,
som er rimelig fornøyd
med den norske innsatsen.
Han ledet den norske
delegasjonen, som foruten
de ovennevnte utøvere
besto av Li-koordinator,
samt medlemmer fra FS.
Sammen med en tilreist
delegasjon fra OSI judogruppa,
utgjorde vi en tett
og sterkt patriotisk heia·
gjeng. Vi hadde gleden av
å overvære stevnet samtidig
som IOC-president
Antonio Samaranch. (Til
lesernes orientering kan
det legges til at han satt
noen tribuneplasser ovenfor
oss.)
Mini·OL
Men det var ikke bare
judo på dagsorden. I alt ble
det arrangert VM i fem
idretter, og for den spanske
arrangementskomiteen for
OL 1992, var dette nærmest
som et prøve-OL å
regne. Svømming, seiling,
padling og bryting sto i til·
legg til judo på programmet.
Norges Olympiske
Komite, NOK, var derfor til
stede for å betrakte de norske
utøverne i disiplinene.
De tok seg også god tid hos
oss, og håndballspilleren
Hanne Hegh var satt på
som spesiell observatør.
For oss var det svært gledeUg
og hyggelig å konstatere
interessen, og det
betød ikke så rent lite i
form av moralsk støtte.
Europa ledende
Europa er den ledende verdensdel
innen judo. I OL i
Seoul i 1988 tok Europa
83% av medaljene, gull,
sølv og bronse inkludert.
For Japan, som er judoens
opprinnelsesland, er dette
en permanent utfordring.
Under VM i Barcelona
1991, var Europas medaljeandel
sunket til 70%, blant
annet til fordel for Japan,
som tok flest gullmedaljer,
hele fire.
Under EM i mai 1991
var Nederland beste nasjon.
Under VM i Bar·
celona, 3 måneder senere,
var denne situasjonen endret.
Nederland fikk kun to
bronsemedaljer, mens
Tyskland, Frankrike og
Italia dominerte blant de
europeiske landene.
· Dette illustrerer hvor
hardt det er i toppen i
internasjonal judo, kommenterer
Bjarne. · Det skif·
ter fort, og det er ikke
lenger slik at de samme
japanere, franskmenn og
russere ligger over, år etter
år. Judo-VM var et kj empearrangement
med rundt
500 deltakere, både damer
og herrer, fra i alt 72 land.
Nordmenn på tribunen:
P. v. øverste rekke, tidligere
Norgesmester Alfredo Chinchilla,
Jan Sørlie, OSI, Audun
Tjomsland, presserådgiver
NOK, foran fv. Rune Neraal,
FS og Bjarne Heimdal, president
NJF.
5
! Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
6
5 medaljer: en gull, en sølv og tre bronse·
medaljer til Norge i den internasjonale
Gøteborg-turneringen. Bare USA og Tyskland
tok flere medaljer i Europas største
turnering for herrer under 18 år.
STIG TRAAVIK
Generasjonen født 73· 77
kan bli den beste Norge
noen gang har hatt. Frem·
tiden ser lys ut hvis disse
utøverne fortsetter å ut·
vikle seg like positivt.
Ekstra g1edelig er det at vi
nå har svært gode utøvere
i flere vektklasser og fra
forskjellige landsdeler.
Gull til Aleksander Aamodt
Den største norske prestasjonen
sto Aleksander
Aamodt fra lppon Judoklubb
for ved å vinne -60
kg. Han imponerte med et
stort teknisk repertoar, og
en ukuelig vinner-vilje.
Aleksander overbeviste
stort i alle sine kamper,
faktisk var det bare finalemotstanderen
Michal Minciuck
fra Polen som klarte
å stå full tid. Selv om
finalen endte uten scoringer,
fantes det ingen tvil
om at Aleksander hadde
vært ett strå vassere i hele
kampen. Hontai-seieren
var udiskutabel!
Sølv og bronse i 71 kg
Tomas Kristiansen fra
NJJK gjorde en svært god
innsats i Gøteborg-turneringen.
Sølv i denne
turneringen er et resultat
det står
respekt av. Tomas
viste seg fra en ny
side i denne turneringen
ved å være fullt konsen
rt hele veien. Nettopp
den nyvundne evnen til å
være konsentrert fra første
til siste sekund var avgjøren
de for at Tomas
klarte å avgjøre Dere svæ1t
jevne kamper til sin
fordel.
Tomas var imidlertid
ikke alene om å gjøre det
bra i 71 kg klassen.
Ronny Rydberg fra
Trondheim Judoklubb
erobret bronsemedaljen
etter en
svært overbevisende
innsats.
Bare Harold Getting fra
USA (som også slo Tomas i
finalen) ble for sterk {or
Ronny, men Getting fikk
da også premien for «Stevnets
beste utøver».
Bronsemedaljer til
Gubberud og Singsø
Tron Gubberud fra Bergkameratene
tok bronsemedaljen
i -65 kg klassen.
Tron vant alle sine kampe.
frem til puljefinalen. Der
ble det imidlertid tap mot
Stefan Baggstrom fra Finland.
I bronsefinalen vant
Tron på hontai over Rick
Wierenga fra Nederland,
Paal Singsø sto for den
største overraskelsen i
Gøteborg. I sin første internasjonale
turnering tok
han bronsemedaljen i -45
kg. Med dette har han
markert seg som en mann
for fremtiden.
~ange norske utøvere
med stort potensiale
I tillegg til medaljevinnerne
var det også andre
norske utøvere som viste
god teknisk judo, spesielt i
tachi-waza. Enda viktigere
– mange viste at de hadde
viljen til å vinne, og ingen
var preget av den gammeldagse
«svart-belte/utlendinge
» -frykten.
Svak ne·waza
Altfor mange av de som
ikke nådde opp, tapte i newaza.
Spesielt i overgangen
mellom tache-waza og
ne-waza var det mange
som virket tafatte og
usikre. (Faktisk var det
bare Ronny Rydberg og
Aleksander Aamodt som
virket solide i overgangen
fra tache-w. til ne-w.)
Dette er noe det bør trenes
mer på i forbindelse med
randori-trening i klubbene.
7
~ ‘——-. ~
::::11 «‘ ~
N
·s»o’
.!
8 ASTRID NORDBOTTEN
– –
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
Første oppgave etter ankomst
ble en «kjøpe
vann»-runde. I egenskap
av myndig trener forlangte
Rune Bergmann at hver
enkelt utøver skulle drikke
mjnst 5 liter vann ener
innveiing for å få skikk på
væskebalansen igjen. Neste
milepæl var innveiing og
registrering. Utøverne
greide raskt og greit den
biffen. Og så. endelig . . .
«mat og drikke, hvor er
nærmeste pasta-restaurant??
»
Deltagelsen på guttesida
var upåklagelig; ca. 130
utøvere fra I l nasjoner. På
spinnesida stilte 8 nasjoner,
noe som burde vært
brukbart, men med kun 40
jenter totalt ble det ikke
mange i hver klasse.
Alexander Aamodt møtte
finnen Mikkonen i l .
kamp. Alex hadde flere og
bedre angrep og vant på
hantai. I neste kamp ble
det imidlertid tap mot britten
Birmingham, som forøvrig
vant poolen. Siste
kamp i poolen, mot Giraux
fra Frankrike, ga full
uttelling sett med norske
øyne: 2 kast til koka, en
waza-ari avrundet med et
holdegrep i 25 sekunder. l
poolen hadde engelskmannen,
finnen og Alex alle to
<;e ire til slutt. Dessverre for
Alex hadde de to andre
Oere poeng. Det var en
mager trøst for Ippon-gutten
at han var den eneste
~om slo klassevinner Mikkonen
den dagen.
Geir-Aage Jacobsen fra
Asker JC startet meget forskriftsmessig,
en te-guruma
etterfulgt av holdegrep avgjorde
l. kamp før halv
tid. Neste motstander i
poolen var sveitseren Buhlmann.
To kontringer fra
Geir-Aages side gav begge
yuko, en plukker ga koka.
Ny seier, men på full tid
denne gangen. I siste
kamp i poolen var britten
Neil Edwards (sølvmedaljevinner
i den skotske internasjonale
junior-turneringen
tidligere i år), motstanderen.
Tempoet ble litt
for rolig og det ble skapt få
situasjoner. Kampen endte
med tap på koka for vår
mann, men Geir-Aage var
ute av poolen med sine to
seire. I cupen ble det walkover
i første, mens neste
var et møte med britiske
Matl Ruff. Asker-gutten
var mesl offensiv og best
med grepet, men det endte
likevel med et Lre poengs
tap. Ruff tok bronse i klassen
og Geir-Aage endte på
en 7. plass. Dessverre for
oss kom ingen av de andre
norske guttene ut av
poolen.
På jenLesida var som før
sagt deltakelsen heller dårlig
i enkelte klasser. I klassen
-56 kg hadde selv
vertslandet ikke greid å
stille deltakere. Margrethe
Karlssen fra Asker JC vant
sin ene kamp mot britiske
Emma Knapp og tok dermed
gull! Margrethe var
skuffet. Hadde vi vært klar
over situasjonen på forhånd,
hadde hun ikke
behøvd å slanke seg. I
klassen -61 kg var nemlig
deltakelsen god. Spørsmålet
vi automatisk stilte
oss var følgende; bør ikke
deltakerne underrettes på
forhånd dersom det stiller
få i en klasse, spesielt når
reisen er lang?
Sline Lastein fra Sandefjord
fikk endel flere
motstandere i klassen -66
kg. Stine viste at hun
behersker overgangen fra
tashi-waza til ne-waza,
samtidig som hun er sterk
nede. Hun vant samtlige
kamper. ro i poolen og to i
cupen, på ippon ved kast
direkte etterfulgt av holdegrep.
Stine levnet ingen
tvil om hvem som var best
i denne klassen. Det ble
med andre ord full uttelling
for jentene. To gull
på tO deltakere.
På kvelden deltok vi på
banketten på hotellet der
vi bodde. Selv om biffen
var litt i råeste laget for
enkelte, ble det ikke klaget
på maten. Dommer Liv
Thomasrud gikk glipp av
middagen, men ankom
hotellet ren etterpå, strålende
fornøyd og bærende
på ikke mindre enn 5
blomsterbuketter! Så det
var tydelig at sett med norske
øyne hadde det vært
jentenes dag.
MONICA HALLE
Swedish Open ble i år
arTanger1 i Gøteborg
helgen 28. og 29. oktober.
Stevnet samlet
rundt 200 utøvere fra
16 nasjoner (?). Fra
Norge var det til sam·
men 17 utøvere som
deltok.
Lørdagen gikk stevnet
raskt og greit unna.
Kanskje litt for raskt i
og med at de bare hoppet
glatt over åpning av
stevnet.
Kirsti Harefallet
hadde nok ikke helt
dagen sin. Hun fikk
«øye på en fot og smaken
på en hånd», men
likevel ble det bronse.
Liv Bue derimot var
nok den som gikk best
denne dagen. Bra kamper
og god judo ga Liv
en velfortjent bronse.
Marianne Weideman
åpnet med å skremme
liver av konkurrentene
på sidelinja. Gikk rett
inn på et armbend som
satt som støpt. Tapte
neste kamp, men fikk
re-kvalifisering. Denne
tapte hun dessverre.
Dommerne var nok litt
trette. som ikke fant ut
av «klabben og babben»
i overgangen til newaza.
På guttesiden hadde
vi søndagen endel som
rok «flytimen.
Jørgen Jevernes og
Christian Dingstad rapte
begge første kamp, men
fikk rekvalifisering som
de begge tapte.
Knut Harefallet fikk
tre kamper. men tapte
de to siste og var dermed
ute.
Stig Traavik var den
eneste chanen blant
honene» som fikk medalje.
Også Stig tok med
seg en bronse hjem.
Olav Åse kunne nok
også hatt god sjanse.
Han møne Anders
Dalin, som så mange
ganger før, men tapte
en hantai. Uflaks ettersom
Olav fikk en koka
som ble «viftet» bort.
4 bronser blant 17
deltagere. Vi kunne nok
ha onsket noe mer.
Med litt flaks kunne
nok det også latt seg
gjøre. Det bør også nevnes
at det var mange
bra deltagere fra kjente
judo-nasjoner med. Vi
fikk prøvd oss mot utlendingene.
Og det er
alltid positivt med nye
erfaringer på matta.
9
,, – — – – —
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
10
ASTRID NORDBOTTEN
l utgangspunktet var det
mange norske påmeldt til
denne turneringen, men
dårlig økonomi og tildels
sykdom medførte at trop·
pen ble betraktelig mindre
enn forventet. Per Arne
Grime (dommer) og under·
tegnede følte oss etter
hvert som representanter
for Asker Judo Club, der vi
sto på Fornebu klar til
avreise sammen med tre
utøvere fra nevnte klubb.
Innveiingen var om morgenen
før stevnet, så det
ble ingen pasta-mat kvelden
i forveien denne gangen.
Vektene var av skikkelig
gammel kvalitet Vi
vurderte å tilby vår nyinnkjøpte
elektroniske reisevekt
for å få fortgang i
sakene. Men ved å veie
alle i en vektklasse før de
startet på neste fikk vertsfol
ket avviklet innve iingen
relativt raskt likevel.
Margrethe Karlssen Ilkk
en helt annen konkurranse
denne gangen enn i Belgia
helgen før, der hun kun
hadde en motstander i
klassen. 17 deltakere fra
totalt 9 land stilte i kJassen.
Margrethes l. kamp
mor polske Zagrodzka, som
tok bronse i klassen, ble
relativt jevn, men endte
med tap på koka for
Asker-jenta. Første kamp i
re-kvalifiseringen mot en
tsjekkisk jente, ble da også
relativt jevn. Begge fikk en
koka, men hantaien gikk i
vår favør. Neste motstan der
var Mandy Stiller fra
Tyskland. Den tyske jenta
fikk en billig Yuko tidlig i
kampen. Margrethe jobbet
og jobbet. Hun førte mesteparten
av kampen og
fikk også to koka-scoringer,
men en yuko teller
som kjent mer når status
skal gjøres opp. Stå på
Margrethe. Du nærmer
deg. Det er ikke så mye
som skal til før det snur
seg i din favør!
John Sørbo fikk kun en
kamp denne gangen. Han
veier godt under grensen i
sin vektklasse og blir for
lett i internasjonale stevn
er, men på den annen
side må det være godt å
slippe den evinnelige
slankingen.
I klassen -71 kg stilte
Norge med Geir-Aage Jacobsen.
25 deltakere fra i
alt l O land deltok i klassen.
Første motstander -var
en polakk. Geir-Aage åpn
et noe forsiktig og fikk
e n kontring (koka) mot
seg. Dette fikk han imidlertid
til å våkne. Uchimataen
som fulgte ga 5
poeng. Før full tid slo
Asker-utøveren til med
favoritt-teknikken te-gururna
og det ble fu 11 pott.
Neste motstander var Alan
Trampedach fra Danmark.
Disse to har møtt hverandre
før. Det ble relativt
mye ne-waza i kampen,
selv om scoringene kom
oppe. Dansken fikk
ikke inn noen
scoringer,
men Geir-Aage kontret er
uchi-mata forsøk og fikk
yuko på det. En feiing ga
en koka i tillegg.
Asker-guttens 3. kamp
mot Nahoczki fra Ungarn
ble en artig og aktiv kamp
med mange bra angrep til
tross for lite scoringer. Det
hele endte opp med hantai
og den ble Geir-Aages.
Dermed var han klar for
puljefinalen. Del ble en
god kamp, denne gang
mot tsjekkiske Jan Ulte.
Begge gikk aktivt og hadde
bra angrep. Dessverre for
oss, ble det tap på yuko.
Dermed ble det bronsefinale.
Motstanderen der
het Aleks Gviniasvilia og
kommer fra det velkjente
judo-miljøer i Georgia. Til
uoss for al vi på forhånd
hadde observert at molstanderen
var spesia list på
løftekast, ble Geir-Aage
nødt til å se sin favorittteknikk
fra en ny vinkel. I
følge han selv var det første
gang i konkurranse
han har bli tt kastet på teguruma.
Geir-Aage er en god
fighter som ser ur til å trives
på matta. Han har etter
hvert fått god internasjonal
erfaring og har vært stabil
blant de 7 beste i de 11 re
siste kvalifiseringsstevnene
til junior-EM. Hans neste
store mål er EM-junior der
han, sammen med Al exa
nder Aamodt, Anders Lie
og Kirsti Harefallet er ta tt
ut. Såvel Alexander som
Geir-Aage er juniorer også
neste å r, så begge har god
tid til å utvikle seg videre.
Forts. side 3 I 11
-r
12
Dagbok fra
E.J.U. jenteleir
i Frankrike
– – ~- –
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91 ·
KJRSTIHU\REFALLET
MARIANNE WEIDEMANN
Som charterfly flest, forlot
også vårt fly Norge gry·
tidlig. Dagen het søndag
25. august, klokken viste
0700 · og vi var •airborne»
på vei til Nice.
Fra Nice gikk turen via
Cannes og Cote d’ azur til
St Pophael. Vi hadde stått
tidlig opp, så når vi endelig
kom frem til Bouloris og
«C.R.E.P.S.» kjentes det som
om vi hadde vært oppe et
helt døgn.
Middelhavet
Rommet vi var blitt tildelt
kan ikke kalles stort. Seiv
kaller vi det et kott. Utsikten
over Middelhavet derimot
var fantastisk og gav
oss nye krefter og et sterkt
ønske om å avlegge stranden
et besøk. Vi delte det
ene teppet vi fant med
saks, og så var to norske
jenter klare for den franske
cbeachen».
Mandagen startet første
økt klokken l 0.00 med neWaza
randoi. Vi var godt
forberedt her, og ga mer
juling enn vi fikk.
Senere på dagen var det
tache-waza. De franske jentene
hadde tydeligvis utpekt
oss til sine private
utprøvings- og kastedukker.
De ble muligens noe skuffet
der de lå og sprellet på
ryggen!
Vi selv sovnet tilfredse,
fulle av inntrykk og med
en smule selvgodhet.
Gode venner
Dagene raste avgårde med
trening, hygge og besøk på
stranden. Japanere, franskmenn,
italienere, belgiere,
østerrikere, tyskere og finner
ble gode venner.
Torsdag morgen var det
«line-up» randari under newazaen
og Norge ble selvfølgeUg
ofret (trodde de
-ha!). Til japanernes store
fortvilelse er ikke en
enorm teknisk kapasitet
nok, når de mangler omtrent
99% styrke. Vi, derimot,
fikk både smil og
anerkjennende nikk.
Middagen den dagen ble
et kapittel for seg selv. Vi
var lovet et fesonåltid med
blant annet grilling. Dette
holdt ikke stikk, og vi var
mindre fornøyd der vi satt
med en japansk rett cris
med eplesyltetøy – pakket
inn i fiskeslim». Vel, vel –
så har vi prøvet det også.
Klokken til Stig
cLagleder»-Stig vekket
oss gry-tidlig søndag morgen
fordi han trodde vi
hadde forsovet oss. Hans
oppgave var nemlig å
vekke oss slik at vi rakk
flyet hjem til Norge.
Stig tok det ikke så veldig
humoristisk da han
oppdaget at vi hadde stilt
klokken hans 3 timer
frem ….
Så var uken over, og vi
er klare til å gå ombord i
flyet hjem til Norge igjen.
Alt var såre vel og vi var
godt fornøyde – bortsett fra
Stig, da. cNoen» hadde ved
et «uhell» sprayet alle
klærne hans med Kirstis
parfyme.
KODUKAN
nP.egynner·
drakter
i!NQl~
i! ~QUALITY:
c. m
=Cl ~- ‘;7T’;
II:Q APPROVED ~
Bare positive
meldinger på kvaliteten Kr. 250,·
KNALL TILBUD!
T·shirt
«Team judo»
(1 00°/o bomull/hvit)
Judobag
m/emblem
(nylon/pariserblå)
Kr. 40,·
Kr. 150,·
JUDO SPORT AlS
HAUGER SKOLEVEI1, 1351 RUD
TEL: (02) 87 46 00 – FAX: (02) 13 29 89
STEIN STEGEN
Polar Cup Judo er Bodø
Judo Club’s første store
stevne, og også det første
judostevnet i den nyåpnede
Nordlandshallen. 118 del·
takere var møtt fram, 17
av disse fra Milton Keynes
Renzoku Judo Club i Eng·
land. Stålkameratene fra
Mo i Rana stilte med en
stor tropp, ca. 45, ellers
stilte flere klubber fra
Nordland med deltakere.
Sportslig sett er vi godt fornøyd
med stevnet, selv om
9 av 15 klasser gikk til
England. Dette var forsåvidt
ventet, da halve troppen
fra England stilte med
sort belte. Raskeste ippon
på 2 sek. gikk til Garry
Seabrook i gutter -28 kg.
Ellers kan nevnes Knut
Harefallet fra Kråkerøy i
menn 60 kg. Det var gledelig
mange deltakere i
barneklassene, noe som
tyder på at rekrutteringen
er bra.
Det ble prestert mye bra
judo både av norske og
engelske deltakere, og i
pausen hadde den engelske
troppen en oppvisning
som virkelig falt i smak
hos publikum. Trener
Brian Scurr fikk med seg
folk fra publikum og viste
at noen minutters instruksjon
var nok til at en person
på 60 kg kunne kaste
personer på mer enn 90
kg.
Arrangementet bar preg
av at det var det første
store stevnet vi har arrangert.
Det ble en del problemer
i starten, men dette
gikk seg til utover dagen.
De erfaringene vi høstet
skal bidra til at neste års
stevne blir mye bedre.
På søndag ble det avholdt
treningssamling ledet
av Brian, her fikk de som
deltok mye nyttig lærdom
innen judo. Ellers kan
nevnes at Bodø Judo Club
allerede planlegger en tur
til England. 13
‘ – —
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91 ·
14
GRETE UTSTUMO
l år som i fjor hadde
li-koordinator Astrid Nord·
botten forberedt opphold og
program på Beitostølen ved
innfallsporten til Jotun·
heimen. l nesten 1000
meters høyde og i høstlig
september-vær var topp·
idrettsfolket med trenere
og styrerepresentanter
samlet en hel helg for å
diskutere og lære om em·
ner som spente fra spise·
forstyrrelser til videobruk
ved trening og konkurranse.
Hovedrammen rundt det
hele var planene om et
toppidrettsforum som første
gang blir avviklet i jana.Jr
1992.
Nøkkelordet er
kommunikasjon
NJF presiserte at et toppidrettsforum
skal samle representanter
fra hele judospekteret,
– komiteer, trenere,
dommere etc. for å
definere satsingsområder
og finne gode fremgangsmåter
for å få et
bedre nivå på idretten.
Både teoretisk kunnskap
og praktisk judo er viktig.
To av innleggene på lørdag
viste at vi har kapasiteter
å trekke på fra
Idrettshøgskolen. Anders
Lie og Jørgen Gjævenes
hadde et godt forberedt
innlegg om spiseforstyrrelser,
og svarte klart på
spørsmål fra tilhørerne.
Innslaget om kosthold og
næringsinntak av Marianne
Weidemann og Liv Bue
passet godt før alle inntok
lunsjen.
Video er et nyttig og
engasjerende medium.
Rune Sundland oppfordret
alle til å bruke video for å
bevisstgjøre og forbedre
egne prestasjoner. Lære seg
til å analysere teknikker i
detalj og kamper i helhet.
Som.en naturlig fortsettelse
snakket han også om planlegging
og periodisering av
idrettskarrieren på en enkel
og grei måte.
I oppsummeringen av
seminaret kunne spores et
ønske om en toppidrettsledelse
som kan ta fatt i og
sryre et LOppidrettsforum.
Dette vil forhåpentligvis
Forts. side 31
15
r· —- – – Judomagasinet desember ’91 : –Judomagasinet desember ’91 – ….
16
KJELL ARNE KRISTIANSEN
For en del år tilbake var
forbundets strategi å satse
på kretsene. Begrunnelsen
var at her fantes judoNorge.
det var her aktivitetene
blomstret. Med sterkere
kretser og sa tsing på
utdanning mente man å
skape stabile klubber og
dermed få et solid grunnlag
for vekst.
Satsing sentralt
Idag ser denne tankegangen
ut til å være forlatt
Judoforbundet satser nå på
elite, ut fra den overbevisning
at utøvere med internasjonale
medaljer vil
skape blest om sporten, og
gi økt rekruttering. Både
oppmerksomhet og pengestrøm
er snudd mer bon
fra klubber og kretser. Nå
er det faktisk disse som
blir bedt om å støtte forbundet.
l en slik situasjon
blir det de store og veletablerte
klubbene som vil
kunne drive uten alt for
store vansker, for hvor skal
de små ute i distriktene
hente stimulans og hjelp?
Kretsene er viktige
Svaret må bli kretsene.
Selv om disse nå får mindre
oppmerksomhet av forbundet,
er dette fortsatt et
organisatorisk ledd som
teller – bl.a. når penger
skal ut til idretten. Fylkets
idrettskrets får midler fra
Norges Idrettsforbund, som
.. ··:. : … ·:;
• l ••
igjen fordeles til særkretsene.
Kriteriene ved tildelingen
er aktivitet og
størrelse, der det første
etterhvert er blitt tillagt
større vekt.
For den enkelte klubb
vil nå kretsen kunne bli
den sterkeste støttespilleren.
Denne rollen må også
kretsen være seg bevisst.
Stikkord som skiller seg ut,
er som følger:
– arbeide for samarbeid
mellom klubber.
– utvikle idretten i kretsen.
– stå for utdanningen.
I kretssystemet er det
godt med midler å hente,
og ikke minst derfor er det
viktig at vi prioriterer dette
leddet.
. ··: . ……
…. · :· .
. : · .. ·-: .;~: ·.· #:
… · ‘,’·· · . ..
·: ; .. … ·.
.. ~ . .
. . .. …… .
· . .
. ·. ···:·
Nordland judokrets har
de siste årene måttet slåss
for å bevare klubbene.
Rekrutteringen av nye trenere/
ledere har vært minimal
i de l O årene kretsen
har bestått. l løpet av de
siste årene har vi måttet se
på at hele seks klubber har
forsvunnet: Evenes,
Fauske, Sandnessjøen,
Stokmarknes, Svolvær og
Sør-Arnøy. Og det uten at
vi har fått noen tilvekst
Av de gjenværende seks
klubber er det flere som
har det tungt. Jeg skal ikke
denne gang gi meg inn på
å analysere årsaker, men
kon si hva vi gjør idag og
hvor vi finner nøkkelen til
fortsatt judoaktivitet.
Kretsen er for det første
ingen bank hvor pengene
skal forrente seg. De skal
brukes. Vi har bLa. brukt
våre penger til å støtte
.··. .
. .
:.· .·
• ‘.
.· :··:: .::.~.~. .: ~~:\.-.
. -;.:: .-::· .
klubber med svak økonomi.
Videre bruker vi matter
fra de nedlagte klubbene.
Det er til nytte for de
som ikke har nok areal fra
før, eller de stilles til disposisjon
for nye klubber.
Skulle en nedlagt klubb
starte opp igjen, betaler
kretsen denne avgiften. På
denne måten sikrer vi en
lav økonomisk terskel for
nye klubber. dessuten tilbyr
vi introduksjonskurs/
treningshelg med erfarne
trenere.
Samtidig subsidierer vi
kurs som holdes for trenere
og dommere, og sponser
også enkeltpersoner til
videreutvikling på disse
feltene.
Svært lite går tH de få
konk.urranseutøverne vi
har, fordi vi mener dette
først og fremst er klubbenes
ansvar (eller kanskje
forbundets, hvis de er gode
nok?). Og hvorfor det?, vil
kanskje enkelte spørre. Jo,
for kretsen er det viktigst å
stimulere til økt trenerkompetanse.
Treneren er
nøkkelen til all judoaktivitet,
og selve navlestrengen
til en klubb. Du kan
ha så mange ledere, utøvere
og dommere at du
ikke klarer å telle dem,
men uten trenere – ingen
judoklubb. Det er synd at
dette enkle faktum ikke er
bedre poengtert i forbundets
strategiplan .
Et godt råd til slutt
Dette innlegget er først og
fremst ment som en oppfordring
til debatt, og
ingen spesiell presentasjon
av Nordland judokrets. Jeg
vil derfor likevel til slutt ta
med en sak som kanskje
kan være et tips til andre:
I august kjørte vi en fellesannonse
som kretsen
betalte. Hvorvidt responsen
ble bedre enn om hver
klubb skulle hatt sin egen
annonse, er vanskelig å si.
P2 så den, og dermed fikk
en av «våre» slippe til i
radioen – og det er det ikke
hver dag vi gjør . 17
r — — Judomagasinet desember ’91 ‘ . Judomagasinet desember ’91
Ei lita judo jente får
instruksjon i fal/teknikk
av leder og trener i IL
Stå/kameratenes judogruppe,
Remi Anbakk.
– Krøk deg sammen og
rull bakover . ..
TORE BRATT
Drømmen deres der de sit·
ter, er å få en sånn hvit
judodrakt med belte. Akku·
rat som den trenerne har.
Barneøynene fonnelig lyser i
spenning og forventning.
Uten unntak er de rettet
mot de fire hvitkledde tre·
nerne. Alt som sies suges
inn i ungenes «computer•.
Her hersker det ingen tvil
om at kampsporten judo
skal læres.
Judo, som mer korrekt
heter Kodokan Judo, er
utviklet fra jiujitsu · en
gammel orientalsk krigskunst.
Krig er imidlertid ikke
det ungene kommer for å
lære i Ranahallen denne
kvelden. Judo betyr «Veien
som fører til ferdighet», og
ferdigheten ungene akter å
lære seg er forsvar.
Pappa har gult belte
«Eg veit at judo e en slags
kampsport, og at de hær
går ut på at vi ska lær å
forsvar oss», kunne 11 år
gamle Torbjørn Aspvik fortelle.
Han hadde begynt på
judotrening sammen m~d
broren Joakim, som er ti
år. Og årsaken er enkel ·
som far så sønner.
«Pappa går også på
judo. Han har gult belte,
og det va han som tok ?ss
med hit», forteller Joak1m.
Begge synes judo er artig. ·
men vi hold bare på tell at
det bli kjedeli. Da slutt vi,
slo de to guttene fra Hammeren
bombastisk fast De
har da vitterlig andre vik
tige ting å tenke på i livet,
som for eksempel fotball
og speideren. Men judo·
drakt, eller sagt på orien·
talsk – judogi · skulle de
ha.
«Vi får draktan snart», sa
en tydelig stolt Torbjørn ..
Tenk å endelig skulle bh
helt lik pappa på judo·
treninga!
… sånn ja. det går bra …
Markedsføring i skolene
Men hva har så fått rundt
80 unger til å møte opp i
Ranahallen en kveld, sitte
der dryppende stille og
konsentrerte for å få med
seg det trenerne sier.
Kommer de av seg sjøl.
etter en liten annonse
under «Fra lagene»?
Spørsmålet ble stilt leder
og trener i judogruppa til
IL Stålkameratene, Remi
Anbakk.
– Vi hadde en ide om
hvordan vi skulle få opp
rekrutteringa og interessen
for judo. Den gikk enkelt
og greit ut på å dra ut i
skoleverket for å in formere
om judo. Lærerne vi snakket
med var positive og vi
fikk innpass i gymnastikktimene
på skolene i første
til fjerde klassetrinn. Judo
ble demonstrert for ungene,
og de ble invitert til
trening i Ranahallen.
Resultatet denne markedsføringen
ga, ble sjok-
… kjempefint. Du slo av som
du skal.
kerende for judogruppa.
Første kvelden møtte I 30
forventningsfulle unger
opp, klar til å ete rått alt
som hadde med judo å
gjøre. Interessen har dalt
litt etter første kvelden,
men fortsatt er utrolig
mange med.
. Klarer vi å få 20 unger
til å fortsette med judo
over flere år er vi fornøyd,
sier Remi Anbakk.
Foreldrene som tilskuere
Selve treninga av ungene
foregår i en lekbetont form
etter et spesielt judotreningsprogram
for barn. utarbeidet
av en svenske,
som nå er landslagstrener i
Norge. Oppvarminga består
av sisten der trenerne er
med. og det setter en spiss
på leken. Det hyles og
skråles som bare unger
kan. På tribunen sitter lattermilde
foreldre og ser
Forts. side 3 l
19
l
1992
Ule .,. lnt.anj.*tiv . Llndsllgl!t Nolpscup
3 17·19/1 Samling
EJU-leir
4 20·26/1 Rauris
Østerrike
31/1·2/2
Paris intemasj. turnering
EM·kvaJ. OL·lag
Rosecup
5 1/2 MoldeJK
Molde
2/2
n-eningsopphold i
Frankrike til ca. 1/4
6 3·7/ 2 Insep. treningsleir OL·Iag
14· 16/2 Matsuma·
cup
7 15/2
Blindemcup
16/2 i OSI-Judo
Oslo
Turnering
MUnchen. Tyskland
A-stevne
9
Åpent skotsk
Skotland
Vestkystcup
29/2
Bergen
Judoklubb
Bergen
Turnering
10 7·8/3 Praha
Tsjekkoslov.
Praha
NM·indiv.
11 14·15/3 AskerJK
Asker
Turnering
Potsdam
Tyskland
A·stevne
Internasjonal
turnering
Skotland
H·Jr/0·21
VM-junior
Argentina
14 4·5/4
Åpent
hollandsk
Nederland
20
~-
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
AKTIVE
NASJONALT Kan etc. Senior Junior u.pn lam
Lagtumering P/G
Molde Judoklubb
Molde
Nytlårsstevnet
Blindemhallen
Oslo (MJK)
Veteran·
mesterskap
Sandefjord
Judoklubb
Sandefjord

Som dere vel allerede har
lagt merke til, gir STK ut
en terminliste. Meningen
med denne listen er at så
mange judokas som mulig
skal få informasjon om
alle stevner, kurs og
samlinger som blir arran·
gert i Norge, og i tillegg
de viktigste internasjo·
nale aktivitetene.
1992
Uke Dato lnt.nasj.aktiv.
IS l 1·12/4 Åpent
britisk
17 24·25/4
19 7·10/5 EM-senior
Frankrike
24 13·14/6
Turnering
Leonding
Østerrike
25 20/6
I nt turnering
Stockerau
D· 19
Åpen tysk
H·Jr.
(H·2 1)
Treningsleir
/7 Lund
Sverige
Olympiske
31·
1·7/8
leker
32 Barcelona
Spania
For at listen skal kun·
ne fungere etter hensik·
ten er vi i STK avhengige
av kun en ting:
INFORMASJON!!
Informasjonen må komme
fra de som arrangerer
stevner, dommerkurs,
trenerkurs, lederkurs osv.
Uten denne informasjonen
er det ikke mulig å gi ut
noen terminliste.
11
Frem til i dag har
klubbene og kretsene,
med et par positive unn·
tak, vært lite flinke til å
melde fra om sine aktivi·
teter. Konsekvensen av
dette er at den eksis·
terende terminlisten er
svært mangelfull. Dette
må det være mulig å
endre på.
AKTIVE
Landslaget Norgescup NASJONALT Senior Junior Ungdom
Samling
Samling
På forhånd takk og
lykke til med alle de
mange stevner, samlinger
og kurs dere arrangerer
fremover. Vi gleder oss
til å finne dem igjen i
terminlisten.
Sterne·terminkomiteen
Bam Kurs etc.
21
– – – –
‘ Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
22
Svart belte • og hva så?
KJELL ARNE KRISTIANSEN
Flere enn meg har startet
med judo i «moden» alder.
Jeg var 24 år da jeg begynte,
og noen stor-satsing på konkurranser
har det følgelig
ikke blirt. Interessen min for
det har heller ikke vært så
stor. Spørsmålet mitt er hva
vi kan tilby de som har
holdt på en stund, gradert
seg til både l. og 2. dan, og
er kommet opp i 30-åra?
Trener, dommer eller administrative
oppgaver er selvfølgelig
noe, men finnes det
ikke andre aktiviteter? Jeg
har følelsen av at vi fortsatt
trener på tai-oroshi og diverse
varianter av juj i-gatame
slik vi omtrent har gjort det i
alle år, og siktemålet med all
1991
Uke Dato lnt.nasj.aktiv.
30/11
48
Åpent
skandinav.
30/1 1 Åpent
-1/12 finsk
Helsinki
Finland
Påfolgendc
2-5/ 12 treningssamling
Turnering
7/12 Basel
49 Sveits
A-stevne
9. Fukoka
inL turn.
7-8/12 Damer
Fu koka
Japan
50 14/12
trening skal være konkurranser.
Misforstå ikke, jeg ser alle
de tusener av variasjoner og
muligheter på kjente teknikker,
og jeg føler fortsatt en
utfordring i å trene på dette.
Men etter alle disse årene
kunne jeg tenke meg å utvide
spekteret litt. Det har
slått meg at vi har Lite kunnskaper
om den filosofi som
judoen springer ut av. Og
hva med disse spesielle teknikkene
for skade-behandling,
massasje og meditasjon?
1 Frankrike skal det f.eks.
være visse slagteknikker som
bare er forbeholdt dan-graderte
å lære. Kunne det
såka lte dan-kollegiet (hvis
det fortsatt eksisterer) tenke
seg å gå inn på slike felt – i
tillegg til festmiddager i
Oslo?
Et livsløp
Vi bør ha som mål at judo
kan praktiseres i et helt
livsløp. Konkurransedelen
er bare i en begrenset tid,
og forbeholdt forholdsvis
få. Hva gjør vi når
den tiden er over, hvilke
alternativer har vi å skilte
med for at folk fortsatt kan
ha glede av judoen og
miljøet rundt den? Vår
ensidige fokusering på
konkurranse-formen hindrer
oss i å få bredere rekruttering,
og å holde på de
som har passert 20 år.
Dette gjelder forsåvidt ikke
bare oss; men innen hele
idretten er det et gigantisk
frafall i ungdomsalderen –
og gjett hvorfor vi nå får
mosjonsskoler for voksne?
AKnVE
Landslaget Norgescup NASJONALT Senior Junior Ungdom
Sandefjordcup
Sandefjord
Judoklubb
Sandefjord
NM-Lag
Kolstad
IL-Judo
Kolstad
Ka ta
Et av de alternativene som
jeg har stor sans for er
kata. Jeg tør påstå at vi i
Norge er omtrent analfabeter
på området. Det er
bare en klubb jeg kjenner
til som har satset litt på
kata; og det er Tromsø
judoklubb.
Men det som er artig er
at noen enkelt-personer
slår seg løs. Jeg har hatt
gleden av å se Per-Arne
Grime og Roald Nerli gradere
seg til 4. og 3. dan der
de viste en selvkomponert
kata. Helt flott!! Videre har
de brukt en masse treningstimer
på både denne
og flere andre kataer. Min
umiddelbare reaksjon er at
Forts. side 31
Bam Kurs etc. SAMLING l TROMSØ
MED ULRICH KLOCKE
ROLF WYNN
Andre helgen i oktober ble
det avholdt metodikkurs
med Ulrich K.Jocke (6.
dan) i Tromsø. Klocke er
utdanna pedagog og judolærer
og jobber fulltid som
judo-/idrettslærer på en
sportsskole i Tyskland.
Han har vært trener for et
av de tyske delstatslagene i
flere år. Mange norske
judoutøvere kjenner han
fra sommerleirene i Lund
og SundsvalL
Forventningene til samlinga
var derfor store. I
underkant av tretti utøvere
fra Troms og Finnmark
fikk oppleve Klocke under
hans besøk i «Nordens
Paris». Både vi som hadde
møtt han før og de som
ikke hadde hatt sja nsen,
ble fascinen av hans metodiske
evner. Få trenere er
så systematiske og grundige.
Klocke har en egen
evne til å observere hvor
problemene ligger, for så å
foreslå måter å løse dem
på.
Noen av de viktigste
emnene Klocke tok opp på
samlinga var:
– bruk av musikk til aerobics/
tøyninger
– bruk av gymnastikk/
akrobatikk i judotrening
– juji-gatame, prinsipper,
variasjoner og treningsmetoder
– ippon seoinage og tai
otoshi, variasjoner i
bevegelsesmønster
– hvordan lære bort uchimara
og unngå er «usj- iballan
»-problem.
OVERGANG
Odd Kristensen er innvilget
overgang fra Hammerfest
judoklubb til NJJK
(Oslo, Haugerud) fra
21/ll-91. 23
– ~ –
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
Skolefritidsordningen er en interessant og er de villige og de som ønsker seg en
stor utfordring og mulighet til å satse? slik jobb i samarbeide kan
for Norges Judoforbund. I juni ringte NJF derfor finne frem til hvem som
Innen 1.1.94 skal alle kom· rundt til de fleste klubbene egner seg best.
muner i Norge ha en form i landet for å sjekke interfor
skolefritidsordning. essen for å delta i skole- Fortjeneste
Forbundet har allerede fri tids ordningen. La det være sagt med en
gjennomført et testprosjekt De aller fleste var meget gang: Dette er betalt arbeipositive
og vi hadde de. Instruktørene får time- i samarbeide med Bærum mange koselige samtaler betaling av kommunen.
kommune, og med Olav Ase med trenere, formenn og Klubbene vi l forhåpen tligsom
entusiastisk instruktør. utdanningskontakter. vis sikre en jevn rekruttering
av medlemmer, in-
Skolefritidsordningen er en 3 grupper stru ktører, trenere og
nyskapning i Norge. l Svarene vi fikk kan grovt senere ledere.
praksis betyr dette at de deles i tre grupper. Den
elevene som ønsker det, første gruppen besto av Norges Judoforbund satser
får et tilbud før og etter klubber som allerede var i og kan gi deg hjelp
skoletid. Det har vært mye gang eller hadde konkrete Vi i forbundet kan hjelpe
spekulasjoner om hvordan avtaler og planer om å dere med et opplegg for 3-
det hele skal organiseres. starte opp til høsten. 6 måneders kurs. Foreløpig
En tid gikk alle rundt og
Den neste gruppen var har vi brukt et kampentrodde
at skoledagen rett
interesserte, men trengte dium som tilsvarer graog
slett skulle forlenges
hjelp til å komme i kon- dering til gult belte. Men
med mer skolearbeid og
takt med skoler som hadde utdanningskomiteen joblekselesning.
Dette er selvskolefritidsordning.
ber med å lage et opplegg
følgelig galt. som skal bli skreddersydd
Det er nå slått fast at Den siste gruppen var for heldagsskolen.
barna skal gis et fullverdig mer betenkte fordi de føler
tilbud av forskjellige vari- at de selv ikke har nød- Selvfølgelig er vi også
erte frilidsa klivi te ter. Et vendig kompetanse. Denne behjelpelig hvis noen trensli
kt ti lbud kan være judo. gruppen hadde svært ofte ger hjelp til å komme i
problemer med å skaffe kontakt med skoler som
Vårt ønske nok trenere til barna i sin har skolefritidsordning egen klubb. Denne gruppe eller heldagsskole. NJ F vil
Derfor har Norges Judofor- må vi gjøre noe for – og også arrangere et kurs for
bund slått fast: Vår må lset- dermed med! utøvere som vil bli instrukting
er å få judo som tører i skolefritidsordemnekurs
på så mange Nå må vi skaffe ningen.
skoler som mulig. NJP vil satse mye på å rekruttere instruktører
medlemmer gjennom Det er ikke hvem som Sett i gang!
skolefritidsordningen. Vi er helst som kan bli instruk- Nå er ideen spredd Det er
også interessen i instruk- tø rer for barn i 7 – lO-års opp til hver enkelt klubb å
tørarbeidet fordi det er be- alderen. Det må blant an- henge seg på så fort de får
talt. Vi får dermed enga- net være en erfaren og god sjansen. NJF vil hjelpe
sjert våre egne utøvere som judo-utøver. Der kreves tål- dere så langt vi kan både
gjerne vil utdanne seg til modighet og pedagogisk med kurs, instruktører,
instruktører, men som har innsikt. pensum og eventuell hjelp
for li ten erfaring. Videre må det være en til å formidle kontakt melSelvfølgelig
håper vi ansvarsfull person, og selv- lom instruktører/klubber
også på å kunne markeds- følgelig er det en fordel om og skoler/kommuner.
føre judo på en fin måte man har A-kurs, aktivitetslederkurs
e.l. Husk vår målsetting er å
både til voksne og barn. få judo inn som emnckurs
Selv om en person opp- i så mange skoler som
Hvor står vi? fy ller alle disse kravene, er mu lig i løpet av perioden
Før vi gir oss i kast med det allikevel ikke sikkert frem til l.l.94. en så viktig og krevende at vedkommende egner oppgave må vi vite hvor vi seg som instruktør i helstår
idag. Har vi kapasitet dagsskolcn. Dette må bli
og derigjennom mulighet? individuelt fra person til
Er klubbene enige i vår person, og det beste er
24 vurdering om at dette er selvfølge lig om klubbene 25
— –
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
Skolefritids·
ordningen
kjempesjanse
for
judosporten.
President
Bjarne Heimdal
beordrer
full
mobilisering.
ERIK MØLMEN
Heldagsskolen er kommet
for å bli. Det er konklusjo·
nen ved lesingen av re·
gjeringens forslag til stats·
budsjett for 1992. Ikke nok
med det. Regjeringen akter
å legge frem en egen «Stor·
tingsmelding om 6·åringe·
ne», og ønsker totalt sett
en bedre samordning av
den praktiske barne· og
ungdomspolitikken.
– For judoens vedkommende
betyr dette at her er
det bare for klubber, kretser
og regioner å sette i
gang med arbeidet for å
komme inn med et judotilbud
på de enkelte skoler.
Og – ikke minst- her er
det penger å tjene, både for
klubben og den enkelte
judo-instruktør, sier president
i Norges Judoforbund,
Bjarne Heimdal i en
kommentar.
NJF har i år jobbet systematisk
videre med å
skaffe seg en oversikt over
heldagsskolen, eller skolefritidsordningen,
som det
nå heter. Det er styremedlem
i NJF, Heidi Bruun
Alm-Hansen som sammen
med Ola Aase, Ippon
Judoklubb har jobbet med
dette, og deres undersøkelser
har avdekket et stort
behov ute i kommunene.
NJF tidlig med
I forsøksåret 1990 fikk
12 000 barn et heldagsskoletilbud.
For 1992
vil regjeringen gi hele
45.000 barn et tilbud innenfor
skolefritidsordningcn.
.
I 1990 ble penger gttt
som driftstilskudd til ca.
12 000 barn i fritidshjem
fra Barne- og Familiedepartementet,
BFD. Det var
«Småttingene» oppfatter judo
som en lek, og storkoser seg på
matta.
disse bevilgningene vi i
NJ F kastet oss over, og
som gjorde at Ippon Judoklubb
og instruktør Olav
Aase kunne sette i gang
med judoundervisning for
barn i Bærum. Det ble
omtalt i Judomagasinet nr.
3/90, og artikkelen vakte
stor interesse både hos
Norges Idrettsforbund, NIF,
og lokale skolemyndigheter
ulike steder. Artikkelforfatteren
forta lte om
suksessen på NIFs ledermøtet
våren 199 1, og NIFpresident
William Engseth
mente vi hadde gjort en
fin innsats, og oppfordret
oss og andre særforbund til
å stå på.
Vekst
Skolefritidsordningen var
tidligere barne- og familieminister
Matz Sandmanns
«baby», og har altså vist seg
å bli en stor suksess. I
Tidligere barne- og familie minister
Matz Sandmann er
heldagsskolens far.
Bjarne Heimdal: – Judo inn i
skolefritidsordningen betyr
kraftig utbredelse av judosporten
og inntektsmuligheter for
klubber og instruktører.
1991 ble den gjort om til
en mer permanent ordning,
og overført til Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet,
KUF.
Man gikk over til øremerkede
statstilskudd til
grunnskolen, for barn fra
1.-3. klasse. KUF regner
med at 29 000 barn nyter
godt av denne bevilgningen
i l 991. Og til neste år
vil altså regjeringen nesten
fordoble tilskuddet.
45 000 barn skal få et
skolefritidstilbud, og det
skal koste 165 millioner
kroner. Det betyr en vekst
på hele 83% på ett år.
Judo barnevennlig
– Den økte satsingen på
skolefritidsordnlngen fra
myndighetenes side er en
spesiell utfordring for judosponen,
fordi vi har lang
og positiv erfaring med
judo som aktivitet nettopp
helt fra 6-års alderen og
oppover, sier Bjarne Heimdal.
– Norsk judo har mange
dyktige trenere med lang
erfaring med barn, men
denne situasjonen gir oss
en svært god grunn for å
gire opp innsatsen for
trener-og lederutdanningen
ytterligere, sier Forbundspresidenten.
NJFs langtidsplan vedtatt
av årstinget 1991 slo
da også fast trener- og
lederutdanning som et prioritert
satsingsområde.
Gjennom den økte bevilgningen
vil regjeringen
csikre gode rammevilkår
for videre utbygging og
drift av skolefritidsordningene
», ifølge KUFs budsjettfremlegg.
Det er kommunene
som skal ha det
praktiske ansvaret for å tilrettelegge
de frivillige
skolefritidsordningene i
samarbeid med den enkelte
skolen, foreldrene og de
lokale kultur- og fritidsordningene
for barn, heter det
videre. Og KUF vil sammen
med skoledirektørene
ko-ordinere informasjonstiltak
overfor kommunene
om de ulike tilbud.
Lokalt initiativ
– For dere i klubbene, kretsene
og regionene betyr det
at dere snarest mulig må
komme i kontakt med
skolemyndighetene i kommunen.
Det er skol edirektøren
som er sjef for
grunnskolen, a ltså barneog
ungdomsskolen i den
enkelt kommune. Fordi
det er snakk om lokale
behov og lokalkunnskap
om forholdene, har det
ingen mening å •Styre dette
fra Forbundskontoret, sier
judopresidenten.
PERSPEKTIV
For å sette skolefritidsordningen
i perspektiv: Hele statsbudsjettets
utgiftsside utgjør
ifølge regjeringens forslag,
den ufattelige sum av 450
milliarder kroner. Av dette
foreslår regjeringen at 30
milliarder brukes av KUF,
dvs. til grunnskoler, videregående
skoler, universitet og
høyskoler, forskning osv. Det
er av disse 30 mrd. igjen
Arbeiderpartiregjeringen øn·
sker å bruke 165 millioner
kroner til skolefritidsord·
ningen.
– Derfor må dere ta initiativet
selv. Dette er en
ordre!, avslll[ter Bjarne
Heimdal.
Fra redaksjonens side
kan vi legge til at det er
mulig å henvende seg til
styremedlem Heidi, tlf.
arbeid (02) 31 79 55, privat
(06) 95 48 32, eller Til
Olav Aase, (02) 53 71 84,
for råd og tips hvis det er
noe man lurer på.
Så gjenstår det bare å se
om regjeringen får Stortinget
til å godta fremlegget.
For idrettens og judoens
del krysses fingrene.
27
28
‘~ ~ –
Swedish Judo Open
Gøteborg
28·29/9·1991
DAMER
-48 kg:
l. Annika Mutanen, Fin!.
2. Rakoute Laurence, Fra.
3. Pia Nielsen, Danm.
3. Monica Halle, Nor.
-52 kg:
l. Anniesse Hurnbert, Fra.
2. Louisa Craig, Skotl.
3. Carin Hamnlund, Sve.
3. Eva Wickstrom, Sve.
-56 kg:
1. Ursula Myhren, Sve.
2. Barbara Dubois, Fra.
3. Kate Donahoo, USA
3. Pernilla Andersson, Sve.
– 61 kg:
l. Ninnie Magnusson, Sve.
2. Louise Lundstrom, Sve.
3. Jeanne Mikkelsen, Dan.
l
3. Liv Bue, Nor.
! -66 kg:
l. Carole Piccoli, Fra.
2. Susan Koivu, Fin.
3. Lisbeth Nielsen, Den.
3. Kirsti Harefallet, Nor.
– 72 kg:
l. Irene de Kok, Hol.
2. Katarina Håkansson, Sve.
3. Nathalie Murandh, Fra.
3. Sandra Demoliere, Fra.
+72 kg:
l. Monique van der Lee, Hol.
2. Meyres Suleymanglov,
Fra.
3. Ilse Voysters, Sve.
4. Mona Begby, Nor.
MENN
– 60 kg:
l . Edward Liddie, USA
2. Gono Pocomi, Hol.
3. Pascal Locarini, Fra.
3. Roger Svedberg, Sve.
-65 kg:
l. Mariusz Skucha, Pol.
2. Marko Korhonen, Fin.
3. Lasse Lycknell, Sve.
3. Stig Traavik, Nor.
– 71 kg:
l. Pascal Bozo, Fra.
2. Jorma Korhonen, Fin.
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
3. Anders Dahlin, Sve.
3. Robertas Rimas, Sve.
-78 kg:
l . Lars Adolfsson, Sve.
2. Johan Wahlberg, Sve.
3. Rami Myllimaki, Fin.
3. Fredrik Detiontfaucon,
Fra.
-86 kg:
l. Densign White, Gbr.
2. Robert Lubatska, Pol.
3. Peter Saks, Est.
3. Jean Michel Viette, Fra.
-9Skg:
l. Steven Cross, Gbr.
2. Giedrius Repecka, Sve.
3. Fredrik Tofilovski, Sve.
3. Bob Broomels, Hol.
+95 kg:
l . Thomas Fogelstr6m, Sve.
2. Jacek Szymanski, Pol.
3. Villy Damkjær, Den.
4. Jorma Rikkonen, Fin.
VM Barcelona
Juli 1991
HERRER
-60 kg:
l . Koshino, Jap.
2. Yoon, Kor.
3. Prodayrol, Fra.
3. Guseinov, URS
– 65 kg:
l. Quellmalz, Ger.
2. Okuma, Jap.
3. Kosmynin, UR$
3. Pedro, USA
– 71 kg:
l. Koga, Jap.
2. Ruiz, Esp.
3. Lee, Kor.
3. , URS
-78 kg:
l. Lasco, Ger.
2. Laats, Bel.
3. Yoshida, Jap.
3. Varaev, URS
-86 kg:
l . Okada, Jap.
2. Wanag, USA
3. Legien, Pol.
3. Vismara, Ita.
-95 kg:
l . Traineau, Fra.
2. Nastula, Pol.
3. Meiling, Ger.
3. Sosnar, Tch.
+95 kg:
l. Kosorotov, URS
2. Moreno, Cub
3. Ogana, Jap.
3. Kim, Kor.
Åpen:
l. Ogawa, Jap.
2. Khakalesvili, URS
3. Csosz, Hun.
3. Mathonnet, Fra.
DAMER
-48 kg:
l. Nowak, Fra
2. Briggs, GBR
3. Verdecia, Cub.
3. Tamura, Jap.
-52 kg:
l. Giungi, Ita.
2. Rendle, Gbr.
3. Perez, Cub.
3. Ueda, Jap.
– 56 kg:
l. Blasco, Esp.
2. Flagsthier, Bel.
3. Fairbrother, Gbr.
3. Li, Chn.
-61 kg:
l. Eickhoff, Fra.
2. Bell, Gbr.
3. Fleury, Fra.
3. Arad, Isr.
– 66 kg:
l. Pierantozzi, Ita.
2. Revjiminez, Cub.
3. Fuj imoto, Jap.
3. Howey, Gbr.
-72 kg:
l. Kim, Kor.
2. Tanabe, Jap.
3. Van Dosen, Hol.
3. Meignan, Fra.
+72 kg:
1. Moon, Kor.
2. Zhang, Chn.
3. Ven de Lee, Hol.
3. Maksynow, Pol.
Apen:
l. Zhuang, Chn.
2. Rodrigues, Cub.
3. Lupino, Fra.
3. Weber, Frg.
IDRETTENS TIPPELAG
GIR GARANTERT
GEVINST. HVER UKE.
Ideen med tippe lag i
idrettslag, er at en viss
prosentsats av tippelagets
midler alltid havner i
klubbkassa. Hvordan det
hele organise res, til hver
minste detalj, får du i
Norsk Tippings informasjonspakke
for idrettslag.
Hver uke vinner en
rekke foreninger, klubber
og lag betydelige summer
med sitt organiserte tippelag.
Har du vært inne på
tanken om å starte ett selv?
«Kakelotterier er vel og bra,
men det er faktisk tippelaget som
har reddet økonomien vår.»
Svein Johanse n ) Lena Idretts lagJ formann i fotballgruppa.
«Vi vant lit e i 1990, men ga ikke
opp. Og i førs te spilleomgang
1991 slo vi til. Over 230.000
kroner! Ikke så værst, kans kje?
Og se nere har det blitt flere
gevinster.»
Svein ] oharisen og «Kvikstadgutta»
(tre b rødre i samme klubb!)
samler e n håndfu ll Len a e
n tusiaster rundt salo n gbordet
hve r tirsdag, og fyller u t for hånd.
«Vi kjører et system på 1156
rekker, med 2 sikre kamper.
Utfylling med PC er mye enklere,
men på langt nær så sosialt !»
«SEND OSS INFORMASJON
OM TIPPELAG!»
NAVN .. …. .. ~ . ‘ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . …… …….. …….. ….. .
ADRESSE
• • • •
0 0
‘»‘»
0 0 0 0 0

0
‘ • O 0 0
O O O O ft; ‘ • • • • • o o o o o o o o o o o o o ~ o ‘#-J o o o o o o o o o o o o o o o o o o o , o
POSTNR. .. . . .. . . .. .. …. . STED ……… .. .. .
Send kupongen til:
Lagtipping, Norsk ],;ipping AS ,
Postboks 2301 tfamar.
~ ~- – —–
Judomagasinet desember ’91 Judomagasinet desember ’91
International Judo Sverige Sverige Lars Helge Sandnes, BJC – BRA mørkers frembrudd ble det UNGER LÆRER 3. Johan Hult, Sverig~ 3. Thomas Beck, Danmark en lengre treningsøkt i en
Toumament · Asker 3. Robert Bengtsson, JENTER INNSATS kjeller i sentrum av Beitos- SJØLFORSVAR
5-6/10·91 -60kg: Sverige -35 kg: – tølen. Med fullt oppmøte
l. Alexander Aamodt, Norge +78 kg: Kristin Winter, BJC l POLEN av judofolk i akrobatiske Fra side 22
Damer under 19 år ijunior) Ippon (Bærum) +35 kg:
øvelser utviklet det seg til
2. Jacob Spang-Thomsen, l. Per Asle Aallien, Norge/Asker -48 kg: 2. Niko Sandell, Finland Vibeke Larsen. Harstad – Fra side il dVeatl d«rheost tdeestnen»e d kisvkeoldteekne t i sine håpefulle judoutøvere
l. Kati Mikkonen, Finland Danmark 3. Gunnar Fosheid, Norge
utfolde seg.
3. Jukka Putaala, Finland Det skal bli artig å se hva under ledelse av DJ Sven Kanskje tenker de: – Det
2. Barbara Golskowska, Jessheim DAMER T. Både innehaver og Der-
Polen 3. Danni Zeevi, Israel -56 kg: disse to kan få ti l i frem- hadde vært artig å leke sis-
3. Kati Malinen, Finland -65 kg: Polar Judo Cup Rakel Knottly, GBR tiden. tallet av publikum var ten igjen, og kanskje like
Totalt sett var det et godt kjempefornøyd. artig å drive med judo?
3. Hillary Wolf. USA l. Flemming Einhsbor, Bodø, 12/10·91 +56 kg: stevne i Warszawa. De Qes- Søndag bød på flere Hvem vet?
-52 kg: Danmark Tracy Farmer, G BR te land brukte det som valgmuligheter. Et ti-ta lls Siden får ungene innl.
Linda Watz, Sverige 2. Kai Luthje, Finland GUTTER EM-kvalifisering. Antall eventyrlystne forsøkte seg blikk i de enkleste prinsip-
2. Carin Hamlund, Sverige 3. Peter Tedeholm, Sverige – 28 kg: MENN deltakere, 160 gutter og på gummiflåter i det kalde pene i judo, som det å
3. Mette Ramskow, 3. Tommy Ahlquist. Sverige Garry Seabrook. GBR -60 kg: 120 jenter fra totalt 12 Sjoa-vassdraget med inn- hilse på judo-vis. Det buk-
Danmark -71 kg: -31 kg:
Knut Harefallet, Kolstad nasjoner, indikerer at det lagt picnick, mens andre kes og kneles.
3. Helena Olsson, Sverige l. Edwin Sterringa, Holland -65kg: burde være et bra stevne å kondis-travere gjorde en – Hva har dere ikke lov
Stian Simonsen, BJC bestigning av Bitihom til i judo?, spør trener
-56 kg: 2. Johan v. d. Velde, Holland Christoffer Knebel, BJC sende utøvere tiL også i
l. Corina Bros, USA 3. Thomas Kristiansen Norge -36 kg: framtida. ( 1608 moh) via Sørveggen. ØJ.jan Skonseng.
NJJK (Oslo) Mark Taylor, GBR -71 kg: Som vanlig ble det av- En vellykket kombina- Og ungene, pent dandert
2. Sonja Karlsson, Finland
3. Henrik Kallberg, Sverige Glenn Geoffreyr, GBR slutningsvis en tur på byen sjon av teori, trening, fri- på kne i ei rekke, svarer.
3. Vivi Olsen, Norge -40kg: på kvelden, en bedre mid- luftsliv og sosialt samvær De har tydeligvis lært leksa NJJK (Oslo) -78 kg: Anders Nordam, Harstad -78 kg:
3. Mona Forsling, Sverige dag på et av Warszawas tilsier at oppholdet på si. – Vi har ikke lov ril å l. Maksim Proschenko, -44 kg:
Mark Weynewright, GBR
beste hoteller. Det ble et Beirostølen bør bli et årlig bite. sparke, klipe, luske
-61 kg: Latvia
Duncan Kerby, GBR -86 kg: vel fortjent måltid for såvel arrangement Muligheten eller holde rundt hodet,
l. Afrika King. USA 2. Roland Cronestad, Helge Pedersen. BJC utøvere som for vår dom- for andre aktiviteter venter kunne en liten «kørv» for-
2. Mie Mortensen, -52 kg: mer. Per Ame hadde nem- på å bli utprøvd. telle.
Danmark NM APEN KLASSE
Sean Clemmets, GBR +86 kg: lig vært i aksjon svært så – Vi lærer dem å ikke
3. Annika Molin, Sverige
1991 AVLYST +52 kg:
Darron Goodway, GBR ofte på matta. At drosjene i SVART BELTE slåss. De får en forståelse
3. Natalia Semjashkina, byen var et kapittel for seg, av at dette er en idrett sjøl
Latvia Tanken var god, men interes· fikk vi bekreftet i løpet av ·OG HVA SA? om det er en kampsport.
-66 kg: sen forsvant. Beslutningen NORGES CUP 1991 kvelden. Da vi skulle til- og at vold er farlig og ikke
l. Kirsti Harefallet, Norge om å skille ut Apen Klasse bake til hotellet, måtte den
Fra side 19
løser noen problemer, oppKråkerøy
som eget NM fikk stor opp· Her følger oversikt over poengstillingen i Norges ene stoppe for å «mekke» lyser Remi Anbakk.
2. Susan Koivu, Finland slutning og ble vedtatt. Hva Cup 1991 etter avvikJet NC-1, NC-2, NC-3, NC-4 på eksosanlegget mens når så robuste karer som Og det har visst ungene
3. Mona Roa/dsrveit. Norge har imidlertid skjedd siden? NC-5 og NC-6. Årets NC-vinner kåres på grunnlag Geir-Aage måtte krype ut disse to ser utfordringer i • oppfattet. De la ihvertfall
Hurdal Har vi ikke utøvere igjen i av· 67 av 8 stevner. Det kåres en NC-vinner i hver av en sikkerhetssele som kata og føler de har hatt sin sjel i treninga. De lærte
Judo-Norge som tør ta en klasse, og hver klasse har derfor sitt eget skjema. Vi ikke lot seg ta av, for å stort utbytte av det, ja, så «å slå av» et falL sette et
+66 kg: utfordring selv om det er en gjør oppmerksom på at ved sammenslåing av klas- komme ut av den andre må dette kunne være noe holdegrep og de enkleste
l. Marta Kolodziejczyk, vektforskjell? ser, blir utøverne poengført i den vektklassen hvor bilen. Men til tross for for mange andre også. fallteknikkene. Til våren
Polen Det var en stor skuffelse de har deltatt oftest i løpet av perioden. disse og diverse andre Med kata får vi også inn kan de som holder ut
2. Mari Ojala, Finland for oss i lppon Judoklubb at glimt inn i øst-Europas en ny dimensjon i judo- kanskje knytte et gult belte
3. Ann Helen Tygsett, Norge vi kun fikk totalt 17 påmel· Stillingen sammenlagt etter 5 Norges Cup·stevner hverdag, vi hadde en fin treninga. rundt livet. Judogruppa
Sofiemyr dinger fra 9 forskjellige klub· tur og stevnet var godt. Så For noen år tilbake ble satser nemlig på å gradere
ber utenom egne utøvere. 4 KVINNER: hva mer kan vi forlange? også stil-judo lansert Ideen ungene etter endt kurs. –
Herrer under 19 år kvinner og 13 menn. Hvor er -48: Siw Ulvehøj, Sandefjord (43 poeng) døde dessverre ut. Utøvere i judo begynner
(yngre junior) det blitt av mellom-, lett -52: Marianne Weidemann, NJJK (60 poeng) SEMINAR Finnes det ikke noen ofte for sent med trening
-45 kg: tung· og tungvekterne? Fra to -56: Lene Bøe, Bergen (21 poeng) kreative individer som kan og satsing på denne idretl.
Daniel Aranov, Latvia av landets største klubber -61: Liv Bue, Asker (70 poeng) OG ta opp både dette, og se på ten. Vi forsøker å endre på
2. Asser Kokkonen, Finland kom det 1 • en • påmelding! -66: Kirsti Harefallet, Kråkerøy (60 poeng) andre områder for judo- den situasjonen, sier Remi
3. Jere Ahvenainen, Fint. Fra Østfold·klubbene ingen?! +66: Anita Koop, Sandefjord (40 poeng) FRILUFTSLIV utfoldelse. An bakk.
3. Michael Poulsen. Finl. Det finnes vel dessuten ut·
-50 kg: øvere også nord for Trond· MENN: Fra side 15
l. Kim Talus. Finland heim? Skam dere alle sam· -56: Tiberio Nicodemus, Gjøvik (20 poeng)
2. Per Olofsson, Sverige men, vi er «djupt vonbrotne•. -60: Alexander Aamodt, lppon (105 poeng) bære frukter innen klubb-
3. Antii Rønkø, Finland Vi ville være takknemlige -65: Anders Lie, MJC (65 poeng) og lederutvikling samt en
3. Juha Ventjoki, Finland om å få en tilbakemelding, -71: Dag Andre Espeseth, Bergen (41 poeng) bedre trenerutdannelse.
enten direkte til oss eller i -78: Sven Beukcs, Ippon (51 poeng) Under delen om frilufts-
-55 kg: neste Judomagasin, om hvor· -86: Kurt Lcere, Sarpsborg (40 poeng) liv kan nevnes grilling på
l. Ismo Mikkonen, for interessen nesten ble Kay Otto Ni lsen, Vennesla (40 poeng) lørdag kveld med sosialt
Finland borte. -95: Per Magne Eide, Bergen (20 poeng) tilsnitt, kremerte gri Il pølser
30 2. Pasi Saine. Finland Erik Otto Jacobsen og vindgufs fra nord. Etter 31 3. Mattias Eriksson,
Returadresse:
NORGES JUDOFORBUND,
HAUGER SKOLEVEI 1,
1351 RUD
KØHLER
EMBLEMER
-Tl L AL~E /Mas .:
FORMAL
MASKINBRODEREDE EMBLEMER
EMAUEEMBLEMER
VIMPLER
SLIPS
._……, __ GULDTRÆKKERI EMBLEMER
VÆRDIKUPON
Ved køb of et of vore
produkter lm~nds~e
kvantum ong1vet 1 vor
brochure) tifsendes sommen
med ordren en meget
fin lommekniv udført
i moderne design i ægte
svensk kvolitetsstål.
Kniven er forsynet med
proptrækker somt dåseåbner.
Kun et stk. P.r. kunde.
Venligst vei:llæg værdikuponen.
Tilbuddet er gældende
indtill .1.92
. SEL VKLÆBENDE EMBLEMER
V Æ VEDE EMBLEMER
BÅDVIMPLER
T-SHIRTS
POLO-SHIRTS
SWEAT-SHIRTS
BASEBALL CAPS
Fremstilling of emblemer er en
tillidssag.
Deres garanti er vores stadig stigen-
~..,……_ de salg og mange genbestillinger.
Vi fremstiller gerne gratis
rentegning.
Venligst udfyld kuponen
eller kontakt vor! firma på:
TLF.: 45 87 04 74
FAX: 45 87 08 58
Med venlig hilsen
G.K PEDERSEN
Fuglevadsvej 75
Box 19
2800 Lyngby, Danmark
– ——–~
JA, JEG ØNSKER DERES
BROCHURE TILSENDT:
Fremsend venligst tilbud på vedlagte:
l O Tegning O Tryk
1 O Udkost O Emblem
l Forventet an tol: stk.
Produkt: ________ .,.—-
1 O Ønsker at blive ringet oppå tlf.:
l Dog/aften: ______ _
l l Navn: ________ _
l Kl ub: ________ _
ll Adresse: ————
By: Postn r.: __ —-,-____ _
~———————————————~ ~——–~

Judomagasinet nr. 2 – 1991

Judo Magasinet nr. 2 – 1991

JUDOMAGAS/NET NR. 2 – JUN/ 1991
16. ÅRGANG

Det 21. ordinære drsting
er historie, et ting med
høyt saklig nivd og med
representanter som vir-
kelig viste vilje til ii være
med på ii ta ansvar flir
utviklingen fremover.
Skal det trekkes noen
essens ut av dette tinget,
er det først og fremst den
noe anstrengte økonomi-
ske situasjon Norges
Judofiirbund er i.
Det var ikke mangel
på gode innlegg fra delta-
gerne med jbrslag til for-
bedring av situasjonen. Á
heve klubbkontingenten
til kr. 2000,- pr, år var
Judomagasinet juni 91 r , Judomaqasinet iuni 91
ett av dem. Det ble en-
stemmig vedtatt, noe som
viser at klubbene er med
på fi ta ansvar.
A handle judodrakter
hos forbundet har ikke
alle like god erfaring
med. Det kjenner vel de
fleste til skyldes et meget
uheldig innkjøp fra Paki-
stan. De judogier vi na
har på lager, er imidler-
tid av meget god kvalitet.
Og gjør man som det ble
oppfiirdret til på tinget,
nemlig ii handle judogier
hos fiirbundet, hjelper
også det på ii bedre den
økonomiske situasjonen.
Forslaget om at det
skulle være opp til flir-
bundsstyret ii avgjøre
hvorvidt vi skulle ha
landslotteri eller ikke.
igjennom
pa tinget. Årsaken
til at fiirbundsstyret
net dette fiir-
slaget, er at viüen
til ii selge lodd
er svært laber i
de fleste klubber. Dette
betyr at NJF dette året
går med underskudd -der
vi hadde budsjettert med
kr. 350 000,- i
overskudd. Det betyr
igjen at vifiir 1991 og
1992 ikke kommer til ii
arrangere noe landslotteri.
Det innebærer i første
omgang at kontoret fra
1.7.l99l kun har to
ansatte. Elin Røsok som
daglig leder og Else Eike-
land som sekretær.
Videre innebærer det at
Norwegian Open tar opp-
hold ett år, og blir avlyst
for i dr. Svært beklagelig.
men dessverre ikke til ii
komme utenom.
Dette blir, som dere
skjønner. et år med sterk
prioritering av hvilke ak-
tiviteter vi skal ha, og
dermed også hvor mid-
lene skal gå.
Det er derflir viktig at
de som ennii ikke har
betalt inn det de skylder i
lotteriet, i kontingent eller
div. varekjøp, nå gjør opp
fiir seg. Det utgjør tilsam-
men ca. 200 000,-.
En hyggelig nyhet til
slutt. Rune Neraal ble
som den første i Norden
innvalgt som visepresi-
dent i den Europeiske
Judounionen. Som dere
alle vet, er judo interna-
sjonalt en meget stor
sport, regnet blant ver-
dens største. Så det er vir-
kelig en stor prestasjon.
Ha en god sommer, og
jeg lover á komme igjen
med en hyggeligere leder
neste gang.
‘ofre ”l udal
INNHOLD
F
~$_»~’~
. ..
“ -,«5»« l L,
. – < , r_\~’
, 1
Årets NM med 1 l l deltakere ble et av de
minste på lang tid. Noe må gjøres, men
hva? Hvem tar utfordringen å lage tide-
nes største og beste NM?
Over 4 dager, 16.-19. mai gikk EM for
seniorer i Praha. En 7. plass til Kirsti
Harefallet ble beste norske resultat.
TING OG NYTT STYRE
For de som ikke var på Forbundstinget

21. april, gir vi her en liten orientering 0
en presentasjon av NJF’s nye styre og
administrasjon.
zffa ‘ « –
LEDER
INNHOLD
TANKER OG TING
2
3
4-5
DETTE ER NORGES JUDOFORBUND
6-7
ADMINISTRASJONEN
8-9
TOPPIDRETTSFORUM I NJF
10-11
NM FOR SENIORER
12-13
v| Kom, vr sl, vr vm
14-15
JUDO FOR PSYKISK UTVIKLINGSNEMMEDE 16-17
EM I PRAHA
18-19
BRONSE I SKOTTLAND
20-21
INFORMASJON SOM VAPEN
22 23
TRONDHEIM JUDOKWAI 25 ÅR
24-25
FRA FORBUNDET
26-27
Y rrssurrnrsrr
28-30
OVERGANGSSIDE
31
JUDOMAGASINET
Organ for Norges Judoforbund
Redaksionens adresse:
Hauger Skolevei l
1351 RUD
Telefoni (02) 87 46 00
Telefax: (02) 13 29 89
Redaktør:
Grete Utstumo
Forside:
Jens Aasved
Lay out:
Terje Jenssvecn
Huset Grafisk Atelier
Hauger Skolevei l
1351 Rud
Tlf.: (02) 87 47 67
Grafisk produksjon:
A/S lndustritrykkeriet, Oslo
Abonnement
utdeles som et pakketilbud
til alle Judoforbundets
lisensregístrerte medlem-
mer sammen med judo
forsikring.
Frist for innlevering av stofl til
neste nummer: 1. OKTOBER
bøssalgspris: Kr. 25,-
Arsabonnement: Kr. 100,-
Annonser:
Annonsehenvendelser
rettes til Forbundskontoret.
Annonsepriser:
1/1 side kr. 4 000,-
1/2 side kr. 2 500,-
1/4 side kr. l 200,-
l/8 side kr. 900,-
ir
Å 4
“grow
‘P
el/No
‘*` Juno?°
.IUDOMAGASINET reflekterer’
ikke nødvendigvis redaksjonens
eller’ Forbundets syn Alle artikler
stár for forfatternes egen regning
og gode vilje.
Signenc artikler kan bare gjengis,
delvis eller i sin helhet, etter tilla-
telse fra arrikkelforfaueren. Annet
stuff kan gjengis vederlagsfritt
med kildehenvisning.

Judomagasínerjuni ’91  .»,’ Jud0n1agasz’nel juni ’91
4
Så var det over da, for denne gang. Dette judofolkets
allting, hvor rikets tilstand skal fremlegges og ros og ris
fordeles.
Selv om innbyggertallet i riket har skrumpet siden sist,
så spores det en forsiktig optimisme. En optimisme som
jeg er overbevist om vil øke i årene som kommer. Selv om
det er mager trøst, så deler vi motgangstiden med andre
idrettsgrener.
På tross av trange tider, registreres det at vi aldri har
stått sterkere på judokartet intemasjonalt. Aldri har vi hatt
så stor internasjonal deltagelse på ulike norske stevner.
Aldri har vi tilkjempet oss høyere tillitsverv innen E.lU enn
pr. skrivende stund.
Det kreves navigasjon med omtanke for å oppnå dette,
og vårt forbundsstyre har ildre gått på «gunn» så langt.
Gratulerer!
om J. sroRAs
De sportslige resultatene
kommer som bekjent ikke
av seg selv, men «verk-
tøyet» for á skape resultater
synes å bli mer pålitelig
enn på lenge. Av og til
skulle jeg ønske at en og
annen «spire» var født med
judogi, og ikke med ski.
Dette må vi forholde oss
til, samt prøve á tenke
langsiktig og fremfor alt
litt tålmodige.
Rammen omkring årets
ting var, som for to år
siden, Soria Moria, et
meget bra sted for dette
forum. 1 hjertet av et prek-
tig friluftsområde, såpass
langt fra sentrum at kun et
par Nordlændinga hadde
overskudd til en nattlig
drosjetur.
Nytt av året var et par
«innleide» elger som un-
derholdt middagsgjester
såvel som morgentrim-
mere. Så med all respekt
Atle, jeg tror nok du må
spytte noen flere øredobber
i kampanjen for Kielferja
som ársting. Hva med litt
«lobbyarbeid» på forhånd?
Etter en halv times for-
sinkelse, som president
Bjarne Heimdal begrunnet
og beklaget, var vi i gang.
Etter et kort, men meget
interessant historisk til-
bakeblikk ved Torkild
Sauer, ble vi presentert for
NIF’s representant Randi
Grete Jensen. En meget
oppmerksom dame, som
ikke unnlot à tale kjønns-
fordelingens sak, om enn
noe anstrengt, spør du
meg. De som kjenner jen-
tenes betydning i NJF,
trenger ikke á markedsføre
det. Hva de ellers er uunn-
værlige til får jeg vel «for-
handle» med redaksjonen
om i et senere innlegg.
Bjarne Heimdal gir oss
sá en kort innføring om
tingenes tilstand, sá som:
arbeidsmengde – økonomi
Atle Lundsrud – med
talerett på tinget.
Foto: Grete (Utstumo)
X
– videre satsing – resultater
etc.
Deretter gir Atle Lunds-
rud oss en liten pekepinn
på hvordan saker og ting
fungerer innen EJU. En
bra begrunnelse for à mar-
kere at Rune Neraal var
blitt innvalgt som visepre-
sident i EJU. «Bra jobbal»
Regnskapet for 89/90 ble
også etterhvert godkjent av
de fremmøtte. ikke vet jeg
om det var regnefeil eller
trykkleil` da det ble oppda-
get tallfeil pà ca. l mill. pá
89-regnskapet.
I beste «Hermod Skan-
land-look» spretter Arild
Sand opp og rydder proble-
met av veien. Imponeren-
de à etablere slike dådyr-
øyne på kort varsel, når de
ellers for det meste var bak
«forhenget»! Tro nå bare
ikke at vår kjære Arild
hadde vaert på latsiden.
Skulle tro han var styrets
svar på Catepillar. En bull-
dozer som skulle jevne ut
de «verste» toppene ved
131188 08 UIICTCSSHHIC Ord- helhet ble Preget al’ enig’ skulle gjøres, og Alle var sikker
vcksjjnger 1 sene nar. het. Spesielt positivt at på at Nam Skulle gjøre det
tetimer. NOE må du da ha NOTV*/egian Open lbftsatt Enhver kunne ha gjør; der,
fått utrettet Arild, for det Skal Være Våfi Ælflggsklp” men Ingen gjorde det Noen
Vaf da behagelig life <<S1fl8S- utad’ ble sint på grunn av dette, flrr
lnàll Under fíflåefl det var Alles jobb. Alle trodde
Lotteriet var neste store Valget ble en god tillits- at Enhver kunne utføre det,
sak, og ikke uventet var erkjærjng (11 det Sittende men Ingen fiorsro at Alle ikke
det tildels store variasjoner Styret, med svær; få urgkifr. ville gjøre det. Det endte med
1 synspunktene som det vil ninga Beklagelig at Erik at Alle bebreider Noen da
.__.
ta for lang tid à komme
inn pá. Jeg innrømrner at
jeg selv er «vaksinen» mot
loddsalg, men man kan
ikke fraskrive seg ansvaret
midt i en tingperiode. Det
var tross alt 85 for og 7
imot lotteri ved forrige
ting!
Resultatet av lotteri-
evalueringen ble til slutt at
styret skulle fristilles ved-
rørende lotteri eller ikke
for neste periode. Så får vi
se da, men det er som
kjent «ittnå som kjæm ta
Sæ SjØl>>l
Handlingsplanen for
neste periode ble fulgt av
en positiv debatt, som i
Mølmen rná «trappe ned».
skjønt denne «sprudlende
snakkemaskinen» har vel
problemer med à llagge ut
helt, hàperjeg. Takk ellers
Erik, for dine sitater fra
Dale Cooper, nå vet jeg at
vi er to som offentlig tør si
at vi ser på Twin Peaks!
På tampen vil jeg bare
fortelle en liten historie til
ettertanke. Den handler
om hvordan vi på en naer-
mest anonym måte fraskri-
VCI OSS HHSVHTI
Dette er en historie om fire
mennesker kalt; Alle, Noen,
Enhver og Ingen.
Det var et viktig arbeid som
I dype tanker over
framtiden.
Erik Mølmen, Arild Sand. Liv
Thomasrud, Per Arne Grime,
Jens Aasved.
Foto: Dag Hodne.
Ingen gjorde hva Enhver
kunne ha gjort.
Moralen er kort og godt:
TA ANSVAR!
Til slutt: Takk til Gry og
Ragnhild for god møtele-
delse. Hjertelig takk til sli-
terne fra forbundskontoret:
Else, Elin (hu naette
Trondhjaems-pia) og ikke
minst Grete. Uten Dere
hadde ikke dette tinget
vaert så profft!

Norges Judoforbund har en
todelt funksjon: Forbunds-
styret og Administrasjonen.
Forbundsstyret består av
1 personer. Disse samles til
styremøter fire til fem gan-
ger i áret for å behandle
saker av vesentlig viktighet
for ludoforbundet: Økono-
miske disposisjoner, søk-
nader fra klubber, og saker
angående fremdrift og sat-
singsområder drøftes og gir
retningslinjer for den
daglige drift pa
Forbundskontoret.
Omtrent én gang i måne-
den har Arbeidsutvalget,
som består av 2 personer
fra styret, møter sammen
med Administrasjonen for å
behandle forskjellige mindre
saker, og forberede styre-
møtene.
Ingen i styret får noen
økonomisk kompensasjon
utenom vanlig dekning av
reiseutgifter.
Den daglige drift av For-
bundskontoret besørges av
Administrasjonen, som har
kontor i Idrettens Hus i
Bærum. Dette er stillinger
som Iønnes på vanlig måte.
Nytt styre ble valgt på
Norges ludoforbunds Arsting
søndag 21. apnl | Oslo.
Her følger en presenta-
sjon av styret og de ansatte
i NIF.
1
^Lfl’.
._
, l V .
‘ 1,.,
1 -Så
BJARNE HEIMDAL,
president
Bjarne ble valgt inn som
president på Tinget i 1987.
Han startet sin judokar-
riere i Trondheim for 17 år
siden og fortsatte i OSI da
han flyttet til Oslo i 1976.
Han ble en meget dyktig
tekniker og utmerket seg
spesielt med sin en-hånds
«tai-otoshi»_
Han rakk å gradere seg
til 2. Dan mens han satt
som leder i TK. De siste 3
årene har han hatt judo-
trenings-forbud av legen
på grunn av en gammel
nakkeskade, men om vin-
teren får han ihvertfall
nok trening i slalåmbak-
kene på Oppdal, der han
ikke har for vane å bremse
før han er i bunn.
Det siste året har han
sittet på skolebenken i
postverkets regi om dagen,
og skrevet oppgaver om
økonorni og bedriftsledelse
i sene nattetimer. Ved
siden av dette bnrkes mye
tid til judoarbeide samtidig
som familien skal ha litt
oppmerksomhet.
»  ,`.
.af
‘ ~v ä 5
ARILD S_AND,
visepresident
Arild ble valgt inn i styret
i 1987. Han har vokst opp
på Lillestrøm, men er
knyttet til Sofiemyr Judo-
kwai, der han har trent
siden 1984. Stilte opp i
Veteran-NM i februar med
et blått belte rundt drakta
etter å ha ligget i trening i
flere uker, men kondisen
var ikke akkurat på topp
så det ble ingen medalje.
Han innrømmer sjøl at
han ikke har tenkt å slite
seg ut med judotrening,
men drømmer heller om
en tilværelse under vann i
varme strøk med dykker-
maske og oksygenflasker.
Den friske brunfargen
skyldes stadige opphold på
sydlige breddegrader, men
det er velfortjent etter
lange arbeidsdager i DK
Software A/ S, der han sel-
ger datavarer og holder
styring på firmaet.
Han bruker mye tid på á
gmble over Forbundets
budsjett og tallene i regn-
skapet, og er god á ha når
gemyttene må roes ned og
sørger for å holde den
klare linjen i diskusjoner
pá styremøtene,
ir
JENS AASVED,
styremedlem
Jens har slitt ut mange
judodrakter som han hol-
der sammen med et belte
som en gang var svart. De
siste årene har han holdt
seg til «Ne-waza» (for det
er så vondt å bøye knærne
og ogsá lande på de). Han
er for veteran å regne (22
år i judo) og er nærmest
identisk med Trondheim
Judokwai som han har
vaert med å styre de siste
10-15 år. I sin «ungdom»
hadde han et 4-årig tre-
ningsopphold i Sveits der
han studerte kamera- og
kikkert-optikk på si.
Han kom inn i NJF’s
styre i 1989 etter en peri-
ode i valgkomiteen. Han
har fått region Midt-Norge
til á fungere veldig bra der
aktiviteten viser seg i jevn-
lige treningssamlinger.
De som får anledning til
á komme innenfor dørene
hos Jens på Nedre Møllen-
berg blir kanskje bedt med
i badstua eller får et bra
tilbud på et Nikon~kamera.
I allefall en og annen trøn- j
derskrøne. Jens er styrets
kontakt for regionene.
DE1TE ER
ORGES J
I
UNNI KIRKNES,
styremedlem
Unni er også en av vetera-
nene innen judo tross sin
unge alder. Hun startet opp
i hjemlige trakter i Trond-
heim Judokwai for 16 år
siden og ble raskt en sen-
tral person både i trening
og sosial sammenheng. Da
Sør-Trøndelag Judokrets
startet opp var hun en av
pionerene, og i 1977 ble
hun lokket med på et C-
dommerkurs som ble holdt
i kretsen. Siden har hun
vaert trofast mot dom-
mergjerningen og har in-
nehatt A-lisens i 10 år.
Hun prøvde seg også i
konkurranser og deltok i
det første NM (uoffisielt)
for kvinner som ble arran-
gert. Men med arbeid og
familie har hun måttet
prioritere retning i judo, og
valget falt til fordel for
dømmingen.
For 10 år siden flyttet
familien til Selbu utenfor
Trondheim, Der var det
ingen judoklubb, så det ble
familien Kirknes’ oppgave
à lære bort judo til bygde-
folket.
Unni har vært involvert
i Informasjonskomiteen i
NJF i en periode, men skal
nå være styrets kontakt for
dommerne.
HEIDI BRUN,
styremedlem
Som yngste i styret og med
bakgrunn i en «klubb på
landet» regner vi med at
Heidi kan bidra med
mange friske innspill i
judoarbeidet. Bakgrunnen
til at hun begynte med
judo var at Hurdal Judo-
klubb ikke hadde noen til
å holde orden på papirene.
Som alle vet trenger man
ikke bare matter, trenere
og utøvere for at en klubb
skal fungere. Da hun for 4
år siden ble dratt med i
klubben av broren sin for
å få skikk på klubbdriften,
gikk det ikke lang tid før
hun også prøvde seg på
matta med drakt, Det ble
etterhvert så moro at hun
fikk lyst til å dele dette
med ungene i bygda. Nå
prioriterer hun trening for
småungene framfor egen
trening i den grad hun får
tid til det ved siden av
møter i diverse styrer og
utenlandsreiser for firmaet
hun jobber i som salgssek-
retaer. Hun har ingen store
ambisjoner som judoutøver:
«Det holder med en Nor-
gesmester-tittel i orien-
tering forjuníorer» Som
spesialfelt i styret skal hun
jobbe med Judo i Heldags-
skolen.
ERIK MØLMEN,
varamedlem
Erik startet med judotre-
ning i OSI i 1972 da han
studerte historie, tysk og
statsvitenskap på Universi-
tetet i Oslo. Parallelt med
studiene ble han etterhvert
leder i Judogruppa og nest-
leder i OSI. Han klatret
videre til Stevnekomiteen,
valgkomiteen og lov-
korniteen i NJF,
Etter endte studier har
han bedrevet variert virk-
somhet fra å vaere lærer,
turist og nå som journalist
med økonomi og strategi
som hovedinteresse, For de
som har opplevd ham på
Forbundstingene fra han
ble innvalgt som visepresi-
dent i 1987, vil han bli
husket i mange år for sine
klare uttalelser om plan-
legging og politikk, og for
sine små resolusjoner. Han
har også rukket å gjøre seg
bemerket på ldrettstinget
som NIF holder, med
skarpe utsagn i forhold til
aksjonen «Folk i form til
OL» og om nye begreper
som «Informasjonstek-
nologi».
Han er spesielt opptatt
av forholdet til media og
profilering av judo i en ny
og endret samfunnssitua-
sjon på 90-tallet.
J1.m’m1zagasizieljuni ’91 a’ ll Jzrtíozmzgasínetjuni ’91
RUNE NERAAL,
varamedlem
Rune er også en av vetera-
nene i norsk judo. Han
startet sin karriere i 1967
og var blant pionerene i
judogruppa på Universi-
tetet i Oslo, OSI på slutten
av 60-tallet. Siden midten
av 70-tallet, da han skiftet
klubb til Romerike, har
han vaert en viktig person
for Judoforbundet og har
talt vår sak ute i Europa.
Med verv som president i
NJF (I977-80) og medlem
av kontrollkomiteen i EJU
i to perioder, har han mar-
kert seg klart og tydelig
innen internasjonal judo.
Nå som han nylig er valgt
inn som visepresident i
EJU, har vi de beste
muligheter for å utnytte
kontaktene dette gir til
beste for alle judoutøvere i
landet.
Hans nyeste verv med-
fører at han får minst 50
reisedøgn i året, 1 tillegg
skal han holde sitt eget
firma i drift og opp-
rettholde kommunikasjo-
nen til og fra styret. Judo-
trening blir det for lite tid
til, selv om oppladningen
til årets veteran~NM var
seriøs. Som tilbakevendt
medlem i OSI, skulle det
ihvertfall være nok tre-
ningspartnere på veteran-
nivå.
0FORBU D

Pâ Forbundskontoret sitter
to jenter og holder hjulene
igang. ltrbeidsdagen er fullt
belagt med telefoner, brev-
skriving og ikke minst saks-
behandling i forbindelse med
aktiviteten i Judoforbundet.
Dessuten skjer alt salg fra
ludo Sport A/S fra kontoret,
med fakturering og palddng.
Mye tid går med til koor-
dinering av landslaget som
skal på treningssamlinger og
reiser ut på stevner. Dom-
merne har også endel akti-
vitet som administreres fra
kontoret. Det brukes mye
tid på klubber som ringer
inn om påmeldingsfrister,
adresser osv. og som må
purres for kontingenter,
loddpenger og andre regnin-
ger. INFO som sendes til
alle ldubbene lages på kon-
toret og det tar gjerne en
halv dag bare å legge dem i
konvolutter og adressere.
Kontakten med N|F-admi-
nistrasjonen er viktig og all
post som kommer inn fra
NIF og andre, krever mye
tid å besvare og behandle.
Selvsagt er det ikke like
hektisk bestandig, men alle
ting har en tendens til å
hope seg opp til enkelte
tider slik at det blir perioder
da man får inntrykk av at
alt står på hodet. Denne
balanseringen på «hodet» har
pågått hele siste vinter
siden generalsekretæren ble
syk og fram til Forbundstin-
get. Nå sitter Elin Røsok og
Else Eikeland ien og
fordeler oppgavene seg
imellom.
ELSE har jobbet for oss
siden 1985 og har fått sys-
tem i papirer og arkiv.
Hun holder oversikt over
klubbenes aktivitet, med-
lemstall og skiftende styrer.
Etter tidligere á ha jobbet
12 år i Håndballforbundet,
har hun god kjennskap til
aktiviteten pá Idrettens
Hus der også NIF sitter.
Hun har full oversikt over
hvem og hvor man skal
henvende seg i alle situa-
sjoner, og sørger for at ikke
noe blir glemt og utelatt i
forbindelse med møter og
årsting.
il’
er
1….
ELIN begynte pá kontoret i
januar 1988 etter å ha Vært
arbeidssøkende etter språk-
studier og Bl-skolering.
Siden har hun bare vært
borte et halvt àr nå i vinter
E  . n
.ludonzagtzsincr_j1mí ’91 f T Jzzdozrzagtzsíøzer juni ’91
til fordel for sol og språk-
kurs i Spania. Nå skal hun
holde seg orientert om all
aktivitet i NJF og trekke i
trådene når det gjelder
driften på kontoret. Hun
kjenner ikke så godt til
judo i praksis og etterlyser
frivillige som kan forklare
på mattekanten hva som
foregår i kampene. Så om
du ser henne pá stevne,
må du gi av din kunnskap
w
‘I
-af

TOPP-
DR
Tanker om noen aspekter ved toppidrettsarbeid,
etter NJF’s utviklingsseminar/årsting 1991.
FRUNE SUNDLAND Fordeling av ressursene
Først vil jeg takke alle del-
tagere, foredragsholdere,
styret og administrasjon for
et meget bra seminar og
ting. Vi er på rett vei på
den måten at vi nå dis-
kuterer planer og tiltak for
fremtiden, og gir hverandre
rammer og fullmakter å
arbeide innenfor, istedet for
å begrense hverandre ved å
krangle om tusenlapper på
budsjettet. Noe av årsaken
til dette er bl.a. at styret i
større grad enn tidligere
skisserer handlingsplaner og
tiltak Denned blir også lui-
tikken mer spesifikk og mål-
rettet, og mulighetene for
utvikling større. Vi har fort-
satt en lang vei å gå på
dette området, men vi har i
alle fall begynt å gå forover.
l en meget bra artikkel av
Kjell Arne Kristiansen i
forrige nummer av Judo-
magasinet, blir forholdet
toppidrett/særidrett berørt.
Ganske riktig blir det
påpekt at en diskusjon om
hvorvidt masseidrett og
toppidrett eksisterer pà
grunn av hverandre, er lite
konstruktiv i den forstand
at vi har både høna og
egget.
NJF’s oppgave, og der-
med også den enkelte
klubbs oppgave, er á sørge
for utviklingsmuligheter
for begge deler, uten at de
eksisterer pá bekostning av
hverandre (kanskje større
høner legger større egg?).
Det er ogsá riktig at riks-
dekkende mediadekning
ikke direkte kan knyttes til
rekruttering generelt. Dek-
ning i riksmediene har stor
betydning for toppidretten
på internasjonalt represen-
tasjonsnivá, m.h.t. spon-
sing, forholdet til Olympia-
toppen o.l. Den generelle
rekrutteringen er helt klart
mest avhengig av lokale
forhold.
Jeg kan imidlertid ikke
uforbeholdent slutte meg
til konklusjonen om at
pengestrømmen bør rettes
utover mot kretsene.
De lokale judomiljøene
må styrkes – JA, men an-
svaret for dette, også øko-
nomisk, páligger først Og
fremst de involverte selv.
NJF må bidra med inves-
teringer i målrettede tiltak
i.h.t. en gjennomgripende
strategi for hele Judo-
Ull
Norge, og ikke subsidiere
drift av enkelt-miljøer.
Med andre ord: lokale
tiltak som har en utvik-
lende effekt pá større deler
av Judo-Norge bør imøte-
kommes av NJF. Ballen
ligger ikke hos den ene
eller andre part, men
initiativ må tas fra begge
sider.
THOR OVE RIMEJORDE,
daglig leder i Olympiatoppen
– mannen som kan det meste
om toppidrett.
Jadonitzqaszmt Jani 91 Judamaaaszmt /am 91
Positive tiltak
Personlig synes jeg styret i
NJF de siste årene har
klart å sparke igang flere
positive tiltak.
Graderingsreglementet er
blitt mer målrettet, vi har
fått et internasjonalt
seniorstevne pà norsk jord,
samme språk. En felles
skolering og debatt er nød-
vendig.
Jeg føler at vi beveger
oss i den retning nå, og
NJF kan være på vei inn i
en meget fruktbar periode.
Norsk judo har hatt
enkelte skjær i sjøen opp
samt en mer aktiv delta-
gelse i ulike toppidrettsfora
fra NJF’s ledelse.
Det siste er meget viktig
for at styret, trenere, dom-
mere og utøvere skal være
pá samme nivå når man
diskuterer behov og tiltak.
Thor Ole Rimcjorde
hadde et meget bra fore-
drag om toppidrett før
årets ting. Han skisserte
noen av de viktigste mo-
mentene i forbindelse med
toppidrettsarbeid. Min er-
faring er imidlertid at vi
vanskelig kan utvikle oss
pá disse områdene uten at
alle involverte parter har
omtrent samme innsikt i
oppgavene, og snakker
Høye mail krever tiltak og
handlinger av beste kvalitet.
gjennom årene, og i
hovedsak kan vi peke på
to forhold:
– Manglende evne til
kommunikasjon (skyld-
spørsmàlet er uinteres-
sant).
– Dårlig planlegging.
Uten at disse to tingene
fungerer, kan vi aldri opp-
nå en konstruktiv evalue-
ring av de tiltak og hand-
linger vi iverksetter.
Bruk_ av tidligere
erfaringer
Etter á ha vaert involvert i
internasjonal toppidrett
som utøver, trener og leder
i over ti år, har jeg hatt
anledning til à studere og
diskutere med mange av
verdens fremste trenere og
ledere bade innenforjudo
og andre idretter. De som
lykkes best har bla. evnen
til á utnytte egne og andres
erfaringer til egen utvik-
ling.
I NJF har tendensen
vaert at hukommelse m.h.t.
erfaringer, ikke er lengre
enn virketiden til de invol-
verte personer. D.v.s. at når
en person eller komité
slutter, begynner arbeidet
ofte fra O-punktet igjen.
Med tanke på at norsk
judo må utvikles både ras-
kere og lengre enn våre
konkurrenter for å nå de
mål som er satt, er dette
selvfølgelig uholdbart.
Framgang og utvikling
er avhengig av BÅDE
kunnskap og erfaring.
NJ F’s toppidrettsopplegg
må heve kunnskaps- og
erfarings-nivå hos norske
trenere, ledere, dommere
og utøvere.
I denne forbindelse er
det veldig viktig å forholde
seg til fizkta, og ikke rykter
og synsing. Vi må unngå
paranoide tilstander, hvor
vi handler på bakgrunn av
rykter uten á finne fram til
fakta.
Planlegging
NJF har satt seg høye mål
– bra!
Men ethvert mål med-
fører også klare konse-
kvenser i form av tiltak og
handlinger. Med mindre vi
kan sette konkrete kvali-
tetskriterier på disse til-
takene, vil målet bare vaere
å regne som et ønske.
NJF har idag mange
ønsker. Bedre toppidretts-
utøvere, bedre trenere,
bedre klubber, osv.
Forts. Side 31

/1  4. ,

r:;.-er .i*::<‘
`,r}r;l _: .heim _
.~.,v «^
it;  Å I §’r’.’»-‘f’
,r:<=^`.`e.. ‘fz-*` «-`=.= , ,..t~>^“

~-  ‘í

‘-
fi«_.,,?~,,f»¥a
.e ts- it -e
JI L,,j.,4a.,r=.z t r
.tea
li
‘T .;»~.r..
`

.-‘f*”7. .-
.
xi:f’>í`”TL»;>.
«»T”;f-. /-.“.~^-Å.
it-   _,
I  `\ -, if
efrff” 4.»-fl
I’*- >>\»/«T = “l
./.I ~r“^’;,t gr». ‘ -:
,~r—,- – r ‘“ A ‘
jg.-,i y__, 1.
\’ . . ‘/“
LW  L
j f
~; ‘ fi  .;..Å.-,–9]
lf
-_ –   ,/,,_,»i

;:,~:’j;É»:_»;-  ,
r’ e. *
ff*%rf:1%’,=~.~r;!á*5.§f;<‘““§“f– /V
W , .
l
,
Foto H. Ha ngstad D. Hodne og T. Petterson
GUNNAR FOSS
Tidlig lørdag morgen den
16. mars sto jeg på Major-
stua for å komme over til
Haugerudhallen – til dagens
kamper i NM. Der fikk jeg
imidlertid nesten sjokk.
4 NRK/TV-biler svingte
rundt hjømet og oppover
Sørkedalsveien, og i tillegg
var det en horde av folk –
sildrert over 1000 var på
bena oppover samme veien.
Jeg var sikker på at både
TV-biler og folk var på vei
til NM i judo i Haugerudhal-
len. Jeg fildr kapret en taxi
– og ba sjåføren kjøre hur-
tigst mulig til Haugerud for
å komme foran alle folkene.
Det gildt fort bortover, men
taxisjåføren fildr nok slått
«kaldt vann» i blodet mitt.
Han sa det var lite sannsyn-
lig at TV-bilene og folkene
skulle til judo-NM. Det var
nemlig Holmenkolldag – med
50 km og kornbinert.
Taxi-sjåføren hadde nok
rett. Til Haugerudhallen kom
det ingen TV-biler, og rela-
tivt få tilskuere også. De
som kom var de vanlige –
d.v.s. tanter, onlder, for-
eldre, besteforeldre,
brødre og søstre + noen
bam.
Lørdagens kamper startet
med D-’52 kg, hvor det var
5 deltagere. Fjorårets mes-
ter Marianne Weidemann,
NJJK, gikk gjennom kam-
pene med bare ippon-seire,
og ble nok en gang norges-
mester.
I D-56 kg stanget mes-
teren fra 1990 – Vivi Olsen,
NJJK, hodet mot veggen i
første kamp ved å tape pá
I poeng for Margrethe
Karlsen, Asker. Begge disse
to havnet til slutt på bron-
seplass, idet Margrethe
Stig Traavik med konge-
pokalen.
Kråkerøy beste klubb,
kongepokal, 3 gull- og
1 xølvmedalje,
tapte i puljefinalen, og
både Marianne og Vivi
måtte gå gjennom rekv
fiseringskamper som de
l
vant problemfritt. Fina
gikk mellom Hege Aar
Ippon og Heidi Hagen,
– en kamp som Hege v
med 5 poeng.
D-61 kg hadde bare
deltagere, og her var de
oyensynlig bare interes
i ippon-seire. Alle kam
ne i klassen ble nemlig
V
Bue fra Asker vant alle
sine kamper og ble der
gjort med 10 poeng. Li
mester.
I M-60 kg gikk Knut
Harefallet, Krå keroy, st
sett uproblematisk gjen
ant
nom sine kamper og v
klassen.
I 65 kg var Anders L`
n
MJC, favoritt, og han i
fridde forventningene f
Lil..
I -78 kg gikk de 2 se
,= eg .
a f
te Frank Evensen, San-
defjord og Sven Tanab
Beukes, Ippon, gjennom
sine innledende kamper
med bare ippon-seire. I
finalen vant fjorårsvinne-
ren Frank Evensen nok en
gang et norgesmesterskap.
Søndagens kamper star-
tet med D-48 kg, og de 3
kampene der gikk pro-
grammessig. Siw Ulvehoj,
Sandefjord, vant den forste
kampen med seier over
Monica Halle, Asker. Litt
senere slo Cathrine Tvete,
Kråkerøy, også Monica –
forøvrig med en knapp 1-
poengsseier, ogdermed var
det klart for søndagens
forste «finale>>_ Cathrine
Tvete torte klart og ble
dagens forste norgesmester.
Menn -86 kg hadde en
klar forhåndsfavoritt – Kay
Otto Nilssen, Vennesla.
I-Ian sikret seg et nytt NM
– etter sterk kamp med
spesielt 2 Sarpinger – Kurt
Leere og Bård Are Hul-
tengren – som tok seg av
h.h.v. sølv og bronse.
I -95 kg stilte veteranen
Svein Gàrdsø, Sandefjord,
som «Dark I-Iorse». Han
tapte forste kamp med 7
poeng for Per Magne Eide,
Bergen, og etter enda et
par kamper måtte Svein
trekke seg p.g,a. skade. Per
Magne Eide vant også sine
kamper mot de øvrige i
klassen og ble mester.
Kongepokalklassen for
damer var -66 kg. Det var
påmeldt IO deltagere,
hvorav 9 startet. Finale-
«favorittene» var Kirsti
Harefallet, Kråkerøy, som
«førsteårssenior», og «gam-
lemesteren» Inger Lise
Engen (Solheim). Begge
gikk greit gjennom de inn-
sø-«
Judornagasinetjuni ’91   Judomagasinetjuni ’91 D
her ledet Olav klart pá
poeng etter et par minutter
– da Stig fikk inn et fint
ippon-kast – og dermed ble
det Stig som sikret seg ret-
ten til finaleplass – og ogsá
kongepokalen etter à ha
slátt Torbjørn Skaara, San-
defjord, i finalen.
Arrangementet ble prikk-
fritt gjennomført av Oslo
Judoklubb etter et grundig
forarbeide, Dessverre var
det påmeldt bare 135 del-
tagere totalt, og da det i til-
legg falt fra 24 – ble det
bare lll igjen som startet i
de oppsatte S dame- og 6
herreklassene. Dette skapte
naturlig nok endel proble-
mer med awiklingen i,h.t.
.rv
å
”-1 ”fps
,v -« .-,~.
F . -e -, . ,
.. ._ ., .fflt
‘L
:sia `
Torkel Sauer, nestor í norsk
judo og æresmedlem i NJF,
de/te ut medaljene søndag.
ledende kampene, og Kir-
sti bestemte i finalen hvor
kongepokalen skulle stå –
nemlig i Kråkerøy.
Herrenes kongepokal-
klasse var -71 kg. Her var
det påmeldt 23 deltagere –
men hele 8 stilte ikke til
start av forskjellige grun-
ner. De IS som sto igjen
gikk imidlertid en rekke
fine kamper. Fjorårets
mester i klassen, Olav Åse,
Ippon, og fjorårets mester i
-65 kg, Stein Traavik,
NJJK, møtte hverandre i
den ene puljefinalen, og
få , _.  V»~;~. f  I

» i T.   fi  ai,
X *  af vg
)« 5
4 Q .-
det oppsatte tidsskjemaet.
Det er imidlertid beten-
kelig for norsk judo som
helhet at det ikke er storre
deltagelse i et NM for
seniorer. Det burde være
grunnlag for rninimurn
200 – og kanskje enda flere
deltagere i et slikt samlet
mesterskap for seniorer,
med tanke pá en tilfreds-
stillende utvikling – både
kvantitets- og ikke minst
kvalitetsmessig – for judo-
sporten i Norge.
Det skulle derfor vaere
nok oppgaver å arbeide for
på alle plan innen judo i
tiden framover.
Resultater finner du bak
i bladet!!

ASTRID NORDBOTTEN
Litt av en tropp var det
som dro til Skottland i slut-
ten av mars. Club Sportil
Classic, internasjonalt juni-
orstevne var satt opp som
kvalifiseringsstevne til juni-
or-EM senere i år. Ikke
mindre enn 15 utøvere, 1
trener, 1 leder og 2 dom-
mere forlot Fornebu tidlig
en morgen. En noe utvidet
definisjon av begrepet
«junior» (ikke fylt 21 år på
konkurransedagen for såvel
damer som herrerj, med-
førte at Bård Are Hul-
tenyen, Monica Halle og
Liv Bue fikk delta i et
juniorstevne også i år.
Vi ankom Livingston uten-
for Edinburgh i tide til à
heie på de fire norske del-
takerne i ungdomsklassen,
\a_lle fra Bergkameratene.
Tron Gubberud viste oss at
folk i den gamle gru-
vebyen Kongsberg kan mer
enn à lete etter sølv: Gra-
tulerer med gullet, Tron!
Neste dag var det junior-
enes tur. Noe uvanlig var
det ikke anledning til å
prøve vektene før selve
innveiingen (selv om Bård
Are greide snike seg til
det). Kamplister var det
heller ikke meningen å
dele ut, men etter endel
overtalelser greide vi «å
dressere» rette vedkom-
mende til å kopiere et
ekstra sett til oss og et til
svenskene.
Så over til det som vir-
kelig teller, nemlig kam-
pene. Drøyt 200 deltakere
skulle i ilden denne dagen.
Monica Halle kom i en
tøff forpulje. I l. kamp
gikk hun på et 5 poengs
tap mot britiske Debbie
Allan. Men med seier i
neste, kom hun ut av
poolen. De to første kam-
pene i cupen var grei
match for Monica: 2 ><
ippon på holdegrep. Der-
med var hun klar for fina-
len mot – ja nettopp den
samme Debbie som var
motstander i aller første
kamp. Akkompagnert av
«bølgen» (etter introduksjo-
nen i høst er bølgen nær-
mest blitt et nasjonalt be-
grep) marsjerte Monica
inn på matta. Finalen
endte i en «flytur» og det
ble sølv til vàr jente fra
Asker.
Så var det Kirsti I-Iarefal-
let’s tur. I-Iun kom greit ut
av poolen med to seire.
Første kamp i cupen var
også grei. I Kirsti’s 4. kamp
var motstanderen ingen
ringere enn Rosie Felton,
saølvmedaljevinner fra
Apent Skotsk. Rosie stilte
seierssikker på matta med
sin trener Neil Adams som
coach. Men Kirsti viste
ingen respekt, Hun gikk
aktivt, fikk ingen scoringer’
mot seg og vant kampen
på en yoko (uchi-mata) og
Rosie ble til engelskmen-
nenes skuffelse henvist til
en 3. plass. Det ble ny
finaleplass for en norsk
utøver, ny «bølge» – og
gull denne gangen. Kirsti
har etterhvert opparbeidet
seg en god sikkerhet på
matta. Hun gikk denne
gangen inn for å jobbe
mer aktivt oppe og lyktes
bra med det. De to andre
jentene, Margrethe Karlsen
og Liv Bue kom begge ut
av poolene i sine klasser,
men ble slått ut i cupen.
Så var det «guttas» tur. I
dagens nest største klasse
(27 deltakere) kom Alex-
ander Aamodt ut av poo-
len med to seire. I cupen
ble det walk-over i første
runde og deretter et møte
med ikke ukjente David
Sommerville, som blant
annet tok sølv i Göteborg-
turneringa i 90. Briten,
som senere vant klassen,
ble for god for Alex denne
gangen. I neste kamp var
Davids bror Stephen mot-
standeren. To ganger ben-
plukk til Alexander og
kampen var hans. I bron-
sefinalen var det klart for
et møte med Paul Leish-
mann fra arrangørklubben.
Paul tok S. plass i Åpent
Skotsk tidligere i àr. Kam-
pen ble jevn, men sá går
Paul inn på en feiing, Alex
kontrer med en rnaki-komi
teknikk og vips – ippon!
En meget glad gutt bevil-
get seg noen ekstra sprett
pà matta.
Med 30 deltakere var
-65 kg klassen dagens stør-
ste. Vår mann, Anders Lie,
vant begge kampene i poo-
len og første kamp i cupen
med overbevisning. Først i
neste omgang fikk Anders
scoringer mot seg. Briten
Ashley Potts lá lenge over
med en waza-ari og en
yoko. Men Anders viste at
han ikke mistet konsentra-
sjonen selv om han lá
under, en praktfull feiing
ga ippon og da hjelper det
ikke hva motstanderen har
fra før. Neste kamp endte
derimot med tap pá 3
poeng etter en jevn kamp
mot sølvmedaljevinneren i
klassen. I bronsefinalen
var motstanderen ingen
ringere enn Andrew Frudd,
vinneren av samme klasse
i Apent skotsk. Kampen
ble jevn og scoringsløs,
men for en gangs skyld
var dommerne med oss,
det ble bronse til Anders.
I klassen under 71 kg
kom Geir Aage Jacobsen
ut av poolen med seire på
henholdsvis Waza-ari på
løftekast (selvfølgelig var
det te-gurumal og ippon
på holdegrep. Etter walk-
over i første omgang i
cupen ble det ny seier på
l0 poeng i neste, da san-
kaku-teknikken satt som
den skulle. Dermed var
Geir Aage klar for pulje-
finalen. Der måtte han gi
tapt for Neil Edwards fra
Neil Adams klubb. Briten
endte senere på en 2. plass.
I bronsefinalen viste Geir
Aage igjen at te-guruma er
et kast han kan, 7 poeng
ble det denne gangen ogsá
og med det sikret Asker-
gutten seg bronsemedaljen.
Ronny Rydberg i samme
klasse korn ut av poolen.
Med walk~over og to tap i
cupen endte han på en 7.
plass.
Bård Are i et av sine sterke
angrep. g
Foto: Kåre Nordby.
Jztdomagasinetjzmí ’91 Ã f, Judo;-Magasinet_iz.u-ti ’91
I klassen under 78 kg
stilte vi med ikke mindre
enn 4 deltakere, hvorav 3
kom ut av poolen. Berge
Ofstad fikk samme skjebne
som Ronny i cupen. Sven
Beukes vant 1. runde i
cupen, men gikk så pà tap
mot Bård Are Hultengren.
Sven måtte se seg slátt av
en svenske i bronsefinalen
og endte pá en 5. plass.
Bård Are gikk over-
bevisende og vant alle sine
kamper fram til finalen pá
ippon. I denne siste kam-
pen møtte han årets bri-
tiske juniormester, Chris
Jonnson. «Bølgen» bruste
jevnlig i den norske kolo-
nien på tribunen. Selv om
det ikke ble ippon denne
gangen var det ikke tvil,
Bård Are var best!
Så var det premieut-
delingen da, skikkelig sus
over det: 2 gull, l sølv og 3
bronse til Norge, og som
om ikke det var nok, Bård
Are fikk prisen som stev-
nets beste utøver og gratis
treningssamling i Skott-
land til sommeren. Skal
tro om de andre i salen
trodde de ble utsatt for en
flodbølge?
Várt opphold i Skottland
var ikke ferdig med det.
Det var også en påskeleir i
forbindelse med stevnet.
Det var lagt opp til 3 økter
pr. dag, sa noe særlig tid til
siglit-seeing ble det ikke.
Alt i alt var det en fin
tur. Mye bra kamperfaring
for vàre utøvere. En tur
som absolutt bør bli en
árlig foreteelse. Dessuten
bør flere klubber enn
Kongsberg sende sine ut-
øvere til ungdomsstevnet.
God matehing for alle uten
at det er nødvendig á dra
for langt.
Skøttlandsturen er vel overstått
og mange minner derfra har
vi fått.
Vi vil skrive litt om det,
les vidre så får du re.

Judornagasinet juni ’91 ._  Judomagasinetjuni ’91  L 7 7 L  l film f
16
På jlyplassen tollerne spurte
som ville får
mens Kåre spiste all ønske-
maten vår.
Liv lekte spåkone og likte det,
i hendene var det så mye å se,
Jørgen han «snakket» med
en taxisjdfør,
men hadde ikke særlig
språkgehør.
Jenteligaen prøvde seg også
på det,
men taxisjåføren fikk dem kun
til å le.
Enerom er vel og bra,
men ikke med en norsk
jenteliga.
Smekklås er derimot ikke lurt,
da blir livet flir enkelte surt.
Rommet til Liv ble ganske
fullt
og Liv sine saker lå hulter
til bullt.
TV-en sto hele døgnet på
og 15 stykker henslengt
på senga lå.
Vekta klarte de aller fleste,
kun «kråkene» løp og svetta
det meste.
Jakkeforviklinger ble det og
Monica Alex i sin jakke så da
hun på matta skulle gå.
Mens Astrid vekkerunden på
gangen gikk
(god morgen, klokka er a’tte)
hadde Kåres klokke fått
ringekikk.
Frokosten var ikke alltid
som ønsket,
så kokken Geir-Aage pá
forbedringer pønsket.
Gutta brukte tida til inn-
sjamponering
mens jentene tydde til
dusjrullering.
Anders ville imponere med
sin kropp
flrran en TV-tittende jentetropp.
Skottene har et rart ideal,
en jyr som strippa var
heller smal.
Med oppbretta bukser og
badedrakt,
kom «frøken høyvann» til
treningsakt,
Astrid var oppslukt av ti spille
Fantasi,
og gjengen ble med når de
flzrst kom på gli.
«legnetalent hjalp ikke lier,
men jantasi hadde noen
og enhver.
Etter leken med de sterke
menn
lå en vdt bukse igjen etter
Sven.
I rævkrok var ikke Bård Are
så lur,
men i hdndbak tok han
tre etter tur.
Berge og Ronny med seg
Jørgen til byen dro,
men kom høyrøstet tilbake
etter en time eller to.
De hadde kanskje håpet å få
seg et jentekikk,
men i byen hjalp ikke
Ronnys dikke dikk.
Storebror John etter Eivind
lette,
og Kawal visste noe om dette.
«Margrethe hun forsvant inn
på sitt rom isted,
gå etter henne så får du se»
Geir-Aage hadde masse penger
på lur
og tenkte seg innom taxjreeen
en tur.
Men tiden ble knapp og
planene sprakk,
kun vitaminer ble gjemt
i hans frakk.
Frityrstekt mat i hytt og vær
og åpne vinduer skapte besvær.
Ellers var turen bra og vi vil
dra tilbake flere ganger til.
Hilsen Monica,
Margrethe og Astrid.
Resultater finner du bak
i bladet!!
ROLF WYNN
For tiden pàgàr et stort
arbeide med à føre psykisk
utviklingshemmede ut av
sentrale institusjoner og
inn i mindre boenheter
rundt om i landets kom-
muner (HVPU-reformen).
Arbeid og ikke minst fri-
tidsaktiviteter må tilret-
telegges for at de skal fa
sjansen til á leve «nor-
male» og meningsfylte liv
på sine nye bosteder, Med
reformen har lag og fore-
ninger fátt muligheten til
og ikke minst gleden av å
la psykisk utviklingshem-
mede i nærmiljøet delta i
deres aktiviteter. Innenfor
idrettssektoren har særlig
svømming, fotball og friid-
rett kommet godt igang
med arbeidet, og arrange-
rer bl.a. spesielle konkur-
ranser for psykisk utvik-
lingshemmede. Alt for få
er klar over at judo er en
av de idrettene som egner
seg best for psykisk utvik-
lingshemmede!
Lunheim Judoklubb har
i samarbeid med Alfheim
Allaktivitetshus (Tromsø
kommune) i løpet av se-
songen 90/9i hatt ukent-
lige treninger for en
gruppe pa 5-10 psykisk
utviklingehemmede. For-
uten at vi har tatt oss god
tid pá hver ny øvelse, har
treningene for det meste
vaert lagt opp som vanlige
nybegynnertreninger. Fall-
teknikk, holdegrep og bak-
kcteknikker og enkle kast
har vært pensum. Selvsagt
har vi tatt hensyn til den
enkeltes fysiske og psy-
kiske forutsetninger, det er
ikke alle som tør å la seg
bli kasta eller får til for-
lengs rulle. Det er allikevel
ikke det viktigste. Balan-
sert fysisk ttening, mye lek
og moro og ikke minst
rikelig med kroppskontakt
appellerer også til psykisk
utviklingehemmede!
De som har jobbet in-
nenfor sektoren vet at det
er verd det arbeidet det
krever. Utbyttet er mye
moro, idrettsglede og ny
inspirasjon både for delta-
gere og trenere. Dersom du
kunne tenke deg á prøve,
kan du få hjelp både øko-
nomisk og praktisk. Pá de
fleste steder er det bygd ut
et støtteapparat for psykisk
utviklingshemmede. insti-
tusjoner, boenheter, skoler,
dagsentre, fritidsklubber,
støttekontakter, foreldre-
grupper, idrettskrets, kom-
mune og fylke er noen av
de instanser en kan samar-
beide med for á få hjelp og
støtte til arbeidet.
fv
‘É7
\^—« 2
-if
v
an
a I _

THOR KIRKESÆTHER
FOTO: JENS AASVED
Årets EM i judo ble arran-
gert av det Tsjekkoslo-
vakiske Judoforbund i
Praha.
21 nasjoner stilte med
305 deltagere. Det høyeste
antall siden damer og her-
rer ble slått sammen i
Paris i 1981. Dette orde
at veiingen og stevnestart
Tåtte fremskyndes første
ag.
Norge stilte med Kirsti
Harefallet (-66 kg), Stig
Traavik j-65 kg) og Olav
Aase (-71 kg).
Kirsti skulle i ilden før-
ste dag, torsdag og hadde
fått Kate llowey, England, i
første kamp. Vi regnet med
norsk seier, da Kirsti hadde
«gått» hantei med Kate før.
Stig og Olav skulle ikke
gå før fredag 11. mai mot
henholdsvis danske Morten-
sen og svenske Anders
Dahlin. Ingen nordmann lar
seg slå på selveste 11. mai
av en danske og svenske,
tenkte vi.
Kate angrep rned en gang,
venstre seoi-nage. Kirsti
forsvarte seg godt. Kom
unna. Stadig venstre seoi-
nage fra Kate, Kirsti korn
unna. Kirsti angrep rned
høyre eri seoi-nage. Fort-
satt jevnt. Kanskje Kate litt
over. 2.19 min igjen så
korn en tomoe-nage fra
Kate, Kirsti gled elegant
unna. 1.11 igjen så ble Kir-
sti løftet opp og osae komi!
Klokken stoppet på 1.04.
l)a Kate Howey gikk til
puljefinalen fikk Kirsti
møte spanske Carme M.
Bellon i rekvalifisering.
Klokken var nå blitt
1700 og det var jo sent for
de som hadde vaert oppe i
nesten 12 timer.
Men det var en annen
Kirsti pà matta enn i den
første kampen. Kirsti
prøvde med o~soto gari.
Begge falt ned på matta,
men ingen scoring. Kirsti
jobbet bra i newaza, prøv-
de armbend, men matte. l
min. var gått. Nytt angrep
fra Kirsti og begge ned i
newaza. Kirsti fikk osae-
komi og holdt i 4 sek. Nytt
angrep og begge i newaza
pá nytt. Carme jobber nå
over Kirsti, men får ikke
noe til. 1.34 igjen og Kirsti
leder. Nytt angrep fra Kir-
sti og begge ned igjen, Kir-
sti over og får koblet juji
gatame. Ippon og 54 sek.
igjen.
gikk lørdag. Chantal Han,
Holland vant over Iwona
Stefaniuk. Polen, med
yuko, så det ble Kirsti som
skulle møte lwona om ret-
ten til bronsefinale.
W. Biedron hadde stu-
dert Iwona. 1-lun søkte å få
grep over ryggen og tak i
beltet, så Han fra Holland
måtte stå på for å vinne
over den polske jenta.
Kirstis kamp starter med
et sterkt angrep fra Iwona.
Kirsti star imot og prøver
en høyre seoi-nage etter 40
sek. og får Iwona ned på
kne. Etter 2 rnin. prøver
Kirsti en Tornoe nage, men
mislykkes. Kirsti kontrerer
Iwona på kanten med en
yoko gururna, men ingen
scoring. Iwona prøver hele
tiden å få overgrep og tak i
beltet til Kirsti, men Kirsti
parerer godt. Det står 1.33
igjen og ingen scoring,
men det er polsk ledelse.
Så tråkker Kirsti ut! og
chui. Kirsti angriper friskt
helt til slutt, men ved en
eventuell hantei ville det
ha blitt polsk seier. Men
en meget god karnp av
Kirsti.
_*« ‘_ ‘
k
/
f

\-\\.\l\ 2 3’
im
_, -\,-

l
1 l
`.
«IM ` I
r\
W.,  ,. ‘
qw
í
1
Takk skal du ha for at
du ga oss 3 kamper med
fart og spenning.
17. mai skulle som sagt
våre gutter på rnatta, og
Stig var tørst ute. Hans
rnotstander, Tommy Mor-
tensen, Danmark, hadde
vunnet pà ippon over
Pedra Stanisic, Jugoslavia,
men vi regnet med norsk
seier.
Tommy angrep med en
gang og etter 30 sek. får
han yuko på en uchi mata.
Stig prøver og prøver, men
kommer ikke igang. Etter
1 min får Stig shido.
Tommy angriper med en
o-uehi gari og deretter med
en høyre seoi-nage. De
havner ned i newaza,
Tommy over. Ingen får
noe til. Det er 52 sek. igjen
og Stig prøver fortvilt å få
til noe, men det er som
blokkering. Ingen ting
stemmer. Det er Tommy
som får til en o-uchi gari
da det er 32 sek. igjen og
de havner ned. Matte! 9
sek. igjen og Stig prøver å
få Tommy ned, men fløyta
går før Tommy går ned.
Tommy Mortensen tapte
neste kamp på 2 >< waza-
ari mot Eric Born fra
Sveits. Men Tommy fikk
rekval. og møtte Carabetta
fra Frankrike og tapte,
dessverre.
Neste nordmann i ilden
var Olav mot Anders
Dahlin, Sverige.
Olav prøver seoi-nage,
Anders glir unna. De
kjemper om grepet og An-
ders prøver uchi-mata og
får Olav på kne. Olav’s 2.
seoi-nage etter 1 min.
Anders prøver uchi-rnata.
Etter’ 2 min. får Olav mølle
og slrido. Prøver’ seoi-nage
på nytt, men Anders glir
unna og kommer over
Olav l newaza.
Svensk ledelse. Anders
kommer’ inn på kroppen
til Olav og ned. Matte. 1.21
igjen, da får Olav mølle og
Jr.rd0n1;1gasí;lerjuni ’91 l 1  Jrrdomagasínerjuni ’91 K K W K D Vi D W  7 K
chui. Anders er mer beve-
gelig. Olav prøver sin 3.
seoi-nage da det er 35 sek.
igjen. Anders prøver en
rnaki-korni på kanten, 20
sek. igjen. Ingen scoring.
Anders vinner med yuko.
Anders’ neste kamp var
mot Josef Vensek fra
Tsjekkoslovakia. Det ble en
skandalekamp med skan-
daledommere. Spansk mat-
tedommer som mistet
hodet. Filimonov som var
på kanten var heller ikke
voksen. Det var synd på
Anders Dahlin som gikk
en god kamp. Det ble tap
på hantei. Vensek hadde i
sin forrige kamp også vun-
net på hantei!
Anders fikk rekval. og
møtte l-laimberger fra
Østerrike og det ble tap på
ippon.
Ijentenes -72 kg fikk vi
den spennende glede å
følge svenske Elisabeth
Karlsson til finalen.
I første kampen møtte
hun S. Godinho fra Por-
tugal. Der ble det osae-
korni og 10 poeng. Kamp
nr. 2 gikk mot E. Besova
fra Sovjet. 1-lantei og ett
fortjent poeng til Elisabeth.
Da var hun i puljefinale og
møtte U. Werbrouck fra
Belgia. Topp kamp og nok
engang hantei og fortjent
seier til Elisabeth. I finalen
rnøtte hun L. Meignan fra
Frankrike. Her’ ble det mye
slit og riv og begge fikk
mølle. Meignan vant på en
o-uchi gari rued yuko.
Det ble en 5. plass på
Jaana Ronkainen fra Fin-
land i -’52 kg.
Ellers viser en oversikt
over rnedaljefordelingen
hvern av judonasjonene
som hadde satset på dette
EM.
Det var gledelig at
Spania fikk en gull ved
Miriarn Blaseo i -56 kg og
Z bronse ved Soler i -48 kg
og Villar i -86 kg. Det øker
interessen før VM i Bar-
celona i juli.
Resultater finner du bak
i bladet!!

Sultne var vi og trøtte var vi. Det var i det hele tatt en Pene Sim file! à ha fíflhffif
‘ – ‘ bra, og korn ikke ut av
puslete gjeng som klumpet seg sammen i avgangshallen pa
Fomebu om _morgeneii den 22. februar. Det vi fryktet _ pogàeffår det Olavs (Aase,
mest, var fristelser li fonn av mat) som høyst sannsynlig tur, Han mim paui
ville ble plassert foran nesa på oss kort tid etter Coushlein (Scotland) i før-
f|yaygang_ ste, og vant den greit. Det
. . . . . . .. k kk _
Selvfølgelig spiste vil _0g selvfølgelig gikk innveiingen äfêktindêrffgclleiz if
bra likevel. Som den alltid ør. At man aldri lærer! gutten var i bm fom I
SIW ULVEHØJ
Liv og Marianne skulle
gjøre skolearbeid på flyet,
så de rnåtte sitte sammen.
Vi andre prøvde å sove oss
til Skottland, noe som var
bare delvis vellykket. Det
varjo stadige flybytter (ial-
lefall ett), matservering og
stilling av klokker. Med
andre ord, aldri fred å få.
Det skulle jammen bli
godt å få et par timer på
ryggen før innveiingen!
Vi ble godt tatt iinot på
flyplassen. Colin Mc Ivor
puttet oss i en drosje, og
sendte oss til «The Brae
Guesthouse». Vi gledet oss
over å vaere så tidlig frern-
rne, og kunne nesten føle
puta under hodet. Deilig å
sove litt! Men den gang ei.
Da vi korn til pensjona-
tet var døra låst og ingen
svarte da vi ringte på. Det
regnet. Så der sto vi, med
Il kolli bagasje, og ble
våtere og våtere, mens vi
forsto mindre og mindre.
Det var da sagt tydelig fra
om når vi kom? Forslag til
løsninger på gåten manglet
det ikke på. Et av de mer
fantasifulle gikk ut på at
vertinnen lå død i sengen
derinne.
Så ille var det imidlertid
ikke. Det hele viste seg å
bero på en rnisforståelse
angående tidspunktet vi
skulle kornme på.
Innveiingen gikk som
før nevnt fint. Vi vant den.
Etterpå ble det en bedre
middag til alle unntatt
Johnny (Roaldseth). I-lan
skulle ikke veics før dagen
etter, og rnåtte nøye seg
med et lett måltid. Stakkar.
Etter en god natts søvn,
kom vi friske og uthvilte
til hallen for å ta lister og
konkurrenter både i øye-
syn og litt mer. Astrid
skulle nå prøve seg som
koordiriator i ordets rette
forstand: A holde styr på
alle listene er sannelig like
krevende som å gå karn-
per, iallefall når rnan ikke
kan oppfatte et eneste ord
av det som blir sagt i
sekretariatet!
Jørgen (Giævenes) var
førstemann ut. Han vant
den første kampen sin for-
holdsvis greit over walise-
ren Christopher Gettings.
Men dermed var det slutt.
Han tapte de to neste karn-
Olav Åse, høste
1′ Skottland.
den andre kampen sin
kastet han også Gavin
Abel (Irland) på uchi-mata
etter kort tid. Det ble også
en ippon, og Olav var ute
av poolen.
De to overbevisende sei-
rene i poolen hadde gjort
oss andre kjempeoptimis-
tiske. Vi syntes derfor ikke
\a«r=
Q
-`_4nf
l
z
i
l
I.
i
i
I
det var det minste rart at
han avgjorde de to første
kampene i cupen på sam-
me rnåte. Både engelsk-
mannen Riley og svensken
I-Ionat fikk smake seoi
någen til Olav, og de had-
de pen fallteknikk begge
to.
I kamp nr, tre møtte
Olav uventet motstand –
fra dommerne. Først da
han kastet engelske Daniel
Kissen gjennom matta,
syntes de det var på tide å
gi ham ippon. Da hadde
Kissen ikke gjort stort
annet enn å reise seg opp
etter Olav”s seoi nager hele
kampen igjennom.
I kampen inn til finalen
korn Olav fort i vanskelig-
heter. Faktisk så fort at vi
andre nesten ikke rakk å
reagere før kampen var
slutt. Han måtte slå av på
franske Flohic’s arrnbend
etter bare 10-20 sekunder,
Flohie vant senere klassen,
og Olav fikk selvsagt bron-
sekamp istedet. Her møtte
han Kingston (England),
og kjørte ny oppvisning i
seoi nage. Hele tre perfekte
kast måtte det til for å
vinne kampen. Ingen bil-
lige scoringer til nordman-
nen, nei!
Nå kom en periode med
full fowirring. Samtidig
med at Olav vant bronse,
ble både Anders (Lie),
Marianne (Weide-
mann) og jeg (Siw
Ulvehøj) ropt opp
på våre respektive
matter. Astrid svettet,
og skrev. Anders
møtte Totland
(England) i første
og den vant
Ids-
vis greit på 5 poeng. I
andre kamp holdt han Ian
Smyth i et solid holdegrep
(en finger inne på matta
holder det, Anders). Og var
dermed ute av poolen, I
første cup-kampen møtte
han Freeman (England),
og ble kastet på en noe
tvilsom ippon. Freeman
tapte sin neste kamp, og
Anders var ute.
På den andre matta gikk
Marianne sine kamper.
Hun vant kampen mot
Japy (Irland) på hantei. I
kamp nummer to kastet
hun Powell (England) på
tani otoshi, og scoret en
yoko. Dette vant hun kam-
pen på, og gikk av poolen
SOH1 V1IlIlCl’.
Sin første cup-kamp
vant hun også på fem
poeng, man måtte så bite i
matta for engelske Erica
Bowley. Erica tapte i sin
tur finalen, men Marianne
gikk selvfølgelig til bronse-
finale likevel. Her møtte
hun svenske Pernilla An-
dersson, og de to jentene
gikk en jevn og poengløs
kamp, som altså måtte
avgjøres ved hantei.
Marianne var ganske sik-
ker på å ha det sterkeste
angrepet, så hun fikk en
liten hakeslipp da han-
teien var splittet, og til for-
del for den svanske jenta.
Kornruentar etterpå: Livet
er urettferdig!
Jeg for min del så ikke
Mariannes kamper, alt det
har blitt rneg fortalt. Jeg
gikk nemlig sarntidig på
matta ved siden av.
Møtte Karen Briggs
(England) i første, og det
gikk sorn det måtte: rett på
rygg med pen fallteknikk.
Hun har en flott tomoe
nagel Neste kamp var’ mot
Wendy Evans (England),
og den vant jeg greit på
armbend. Ute av poolen
møtte jeg Louise Craig
(Scotland), og tapte der
hanteien etter å ha ledet
nesten hele kampen med
Waza-ari. Dumt av meg!
Louise gikk til finalen, og
jeg fikk bronsefinale mot
Mandy Waine (England).
Denne kampen var scor-
ingsløs inntil siste sekund.
Idet stoppsignalet går, blir
jeg kastet på en yoko, og
dommerne diskuterer sa-
ken og finner at scoringen
er innenfor kamptiden.
Helt riktig avgjørelse, men
det er en dårlig trøst. At
jeg hadde vunnet lianteien
er en like dårlig trøst! Jeg
slutter meg til Mariannes
uttalelse: Livet er urettfer-
dig!
Etter at vi hadde feiret/
deppet oss igjennom kvel-
den, og Johnny hadde fått
noe ordentlig mat, var det
snart ny konkurransedag.
Liv (Bue) fikk beskjed at
hun var blant de heldig
uttrukne i dopingtest-
g1’uppen, og måtte belage
seg pa a avgi urrnprøve
etter stevnet. Men først var
det altså stevnet. Hun vant
Siri første kamp på arm-
bend. Personen i den andre
enden het Olga O’Brien og
var fra Irland. I andre
kamp møtte hun Kirsti
Weir (Scotland), og fikk
dessverre pådratt seg en
shido for passivitet. Den
tapte hun på.
Men Liv var allikevel
ute av poolen, og møtte nå
Judomagasíiieljlliti ’91 ;  Jz.1tí0n1agt1siile[juni ’91 7 K 7 7  77 W  ‘NBWAM  Wwwwfl iw*
Melody Reveley (England)
i sin første kamp. Her
tapte hun på en kveling.
Men Melody gikk til fina-
len så det ble rekvalifise-
ring på Liv. Mot Lisa
Jessop (England) var hun
så uheldig á komme i feil
ende av en seoi nage, og
det var det, for Livs ved-
kommende.
Johnny hadde vaert vel-
dig uheldig med poolen
sin, han var igrunnen den
eneste av oss som var det.
Selv om han vant med ti
poeng over Paul Wright-
webb (England), så hjalp
ikke det det minste. Han
tapte på fem poeng mot
franskmannen Dambach
(etter en veldig fin kamp),
og etterpå tapte han for
Kevin Lynch (England).
Det var det Skotske åpne
for Johnny’s del, og for
alle oss andre også.
Ellers var vi i Edinburgh
og trente en uke. Det ville
vaere å gå alt for langt å
fortelle om det her, men
turen og stevnet kan abso-
lutt anbefales. Det kan
reiselederen også. Hun kan
alt. Til og med danse rock!
Resultater finner du bak
i bladet!!
JUDO
Gjelder det matter?
Snakk med oss!
“Q ~.-‘ .  i;\1f ”
MÅT|’ER
Innredning av dojo – fra vegg til vegg
belagt – også ukurante mål.
Hele 5 års garanti. Be om en prøve.
Prisen? Du blir overrasket!
lit; ll I! ll.»>it)“i’>~  lifw inni»
Valhall 18 – 1750 Halden – Tlf. (09) 18 75 42
g?;_f.;f.~_\
` O
, fíin .
. 5/

ERIK MØLMEN
Negative nyheter
– Pressen er interessen i
negative nyheter. Første
bud er derfor à opparbeide
et tillitsforhold til utvalgte
journalister og aviser/me-
dier, sa Braathens informa-
sjonssjef.
– Ta kontakt og skap
kontakt! Selv om journalis-
ten sier nei 10 ganger, kan
det hende han kommer
den ellevte gangen. Men
husk: Pressen i Norge er fri
til á skrive hva den vil: Vi
har ikke krav på ri bli omtalt!
Derfor er det opp til dere à
gjøre det dere holder pá
med interessant og verdt á
INFDRMASJD
skrive om eller sende fra.
Tjomsland, som selv har
lang erfaring som jour-
nalist, bl.a. fra NRK Dags-
revyen, minnet oss om at
judo er en nisjeidrett. For à
komme i medienes søkelys
má norsk judo få utøvere i
internasjonal toppklasse.
– Da vil pressen ogsá
interessere seg for perso-
nene bak medaljene, sa
han.
Infomrasjonskampanje
Tjomsland tok utgangs-
punkt i en tenkt informa-
sjonskampanje for norsk
judo, og skisserte et opp-
legg for det: Etter en kart-
Hva skjer den dagen en norsk judo-utøver blir en nasjonal
kjendis, som følge av topp internasjonale plasseringer? Vil
veien fra topp til bunn bli rask som følge av skandaler og
sladder og negativ presseomtale, eller vil en internasjonal
medalje sette judo inn i alle nordmenns bevissthet og føre
til raskt økende medlemstall?
Det var norsk judos topputøvere og klubbledere og –
trenere som deltar i toppidrettsopplegget, som sammen
med medlemmer av Forbundsstyret (FS), og toppidreftsle-
delsen fikk berørt disse spørsmålene i et interessant og
tankevekkende foredrag i vår.
Informasjonssjef i flyselskapet Braathens SAFE, Audun
Tjomsland, var invitert av FS, og det var et lydhørt og
aktivt publikum som hadde samlet seg i auditoriet på
Norges Idrettshøgskole for å høre en av norsk næringslivs
dyktigste og mest erfarne fortelle judofolk hvordan man
best oppnår kontakt med pressen.
Hovedhudskapet fra Tjomsland var at informasjonsvirk-
somhet må være en strategisk del av hele vår organisasjon,
og at infomasjon er en konkurransefaktor. Han beskrev
bl.a. situasjonen som er så altfor kjent for oss judofolk,
nemlig den at vi prøver å få media til å dekke våre
stevner, uten at vi får synderlig respons.
legging av den nåværende
informasjonssituasjonen
måtte vi definere màlet for
kampanjen – hvor vil vi
hen med informasjonsak-
tiviteten? Er málet á øke
medlemstallet til f.eks.
12 000, eller vinne medal-
jer i OL?
Neste skritt måtte være á
definere målgrupper.
Hvem kan hjelpe oss?
Hvem er det nødvendig å
ná? Er det politikerne, er
det ledelsen i NIF?
Etter at dette er besvart,
må vi velge hvilke kanaler
vi vil bruke. Og det natur-
lige i den sammenheng:
Hvor mye penger og arbeid
skal vi legge ned i kam-
panjen?
Tjomsland utfordret
auditoriet direkte, med à
spørre oss hva vi mente
var viktigst å få frem. Sva-
ret fra salen var entydig:
l) ä øke kunnskapen om
judo, 2) å utbre sporten i
Norge.
Under debatten viste det
seg at klubber hadde ver-
vet medlemmer og fått
omtalt stevner og resultater
i lokalpressen og lokalra-
dio ved hjelp av kreative
informasjonsopplegg. Bade
Tjomsland og auditoriet
fremhevet lokalpressen
som en meget viktig infor-
masjonskanal på lokal-
planet.
Ikke til sengs
– Men hva så hvis dere
lykkes, bade pà resultatsi-
den og informasjonssiden?
spurte Tjomsland.
– Er dere villige til à bli
nasjonale kjendiser, og
være i offentlighetens
søkelys 24 timer i døgnet?
Han fremhevet at det er
svaert viktig á vite hvordan
man skal forholde seg til
journalister:
– Ikke la «Se og Hør»
vaere med på husbygginga
deres, sa Tjomsland, og
oppfordret som en tom-
melfingerregel for idretts-
folk ikke á slippe journa-
listene innenfor utgangs-
døra.
Med det mente han at
man ikke skulle slippe
pressen helt inn på seg,
men begrense seg til á
uttale seg om idretten og
ens forhold til den, og ikke
Jridonragasirzerjuni ’91 . Judonzagasinerjuni ’91
bundet er samsnakket og
opptrer enhetlig overfor
pressen.
– «Du skal ikke lyve» er
ikke bare god moral, men
også god informasjonsfilo-
sofi, sa Tjomsland, og hen-
viste til Henrik Wergelands
ord, «Løgnen kun Sekun-
– Møt mediene med informa-
sjonsstralegi, var Audun
ljomslands budskap.
la journalistene få tilgang
til f.eks. husbygging og
kjærlighetsliv.
– Når man er i offent-
lighetens søkelys er det
viktig at alle ledd i for-
den vinner. Intet Sand-
hedsord forsvinner». Han
minnet om at journalister
erjournalister 24 timer i
døgnet.
– Dere må bruke pressen
– ikke la pressen bruke
dere, lød informasjons-
mannens oppfordring til
slutt.

ERIK LIAN
FOTO: UNNI KIRKNES
I år er det 25 år siden
Trondheim ludokwai offisielt
ble stiftet og innmeldt i
Norges Idrettsforbund.
ludoforbundet var på det
tidspunktet bare på plan-
Ieggingsstadiet.
luhileet ble behørig feiret
lørdag 16. februar på
Kvilhaug Gård på Blusse-
vold, Øvre Singsaker i
Trondheim.
e–r
«fåfli
j.
~ i ~ _- – – .__> .  –   a§z;=’;“ ii-.-:;’~ ‘-.a.a3~“~ ri-3 1 ,-‘;gf1f.–4,
H ,__. g 1 ;~~ _. ., ,_ .:-.;,_-.,  – jag .j ~.=,f~,- if; da: si Y ‘ ; _« ‘ _:
,.  .Æ-I  – ti..    ‘    li 131* ii 5  – .I ..>. If in
-`-:id l.`1É*’fz§;~ ;=:..’-I;;,    2- ..   ii  ir., li-.-I-í`i.~… %_,;Iâ;’%i
`f»= »  C-«7 f5″`f’«l 1′  » =»`=l`~’i.-. «Å Z  ii’-I-f   Lei-» » ^,,` ev-^  :L :ir m ilíåå’
Q 1 l-:S  i’.f.:’:–_ ,~: ‘r   `  feier*   l-.-11 _f (il  W’ lita*-åå
~ ` « f ‘ee-ir .-ii ,r-i,_,.1  :   _-561»  renn .V il-     if-  i-1..:-;:
ti ig – r’if»~., 1;-vj,  3;-i ,1..  W : ‘ ._ _  .§ sf- -f-;_.’ ‘~;-‘-. -L  1.’-‘ -: 5:. \ t 5 ii- .., ;t~
Y 1—L _- –,,_  i _ .- c- , ‘“   , 4 -«__ ~. i – A =,-sy -;, j» gs
el  -, ‘Ö » “°’ » 3′ 1- f   -` . – .~. ..:’1.,..’.1 ,.“  _  _-_. -‘ *»  ti?_-.-  gi:g,_-‘å
~f` I W; ,: tt 2; -. ._  .- -_. <__.- _ il: Á   1;-_._-,-j ,~*-_ – r «. =.>.- ms. i_«.4_«
Først et tilbakeblikk
på oppstartingen
Noe som ikke alle har hatt
like klan for seg, er at tre-
ningen startet litt i det små
allerede høsten 1964.
Det skjedde ved at
undertegnede i 1964 retur-
nerte til sin fødeby Trond-
heim etter en del års
fravær. Under fraværet var
det bl.a. blitt tid til å trene
judo i Oslo og tildels uten-
lands. Ved tilbakekomsten
til Trondheim fikk jeg
oppsporet Emil Lund, ex
NJJK, som da studerte ved
NTH. Han ble i sin tur
igjen kontaktet av en med-
student, Tom Andersen,
som hadde judoerfaring fra
Judo Club de Rouen i
Frankrike,
I et knøttlite og ikke
særlig rent og velutstyrt
rom i kjelleren til Trond-
heim Turnforenings aerver-
dige bygning i Prinsens
gate, ble den absolutt første
judosvette utskilt i det som
senere igjen utkrystalliserte
seg som Trondheim Judo-
kwai, landets fjerde eldste
judoklubb,
Erik L. – Reidar N. – Thor P.
i den spede begynnelse, 1964.
Samme høst dukket «klub-
bens» aller første innfødte
nybegynner opp, Reidar
Baade Nielsen. Det er ikke
til forkleinelse for noen
når jeg fastslår at han er
et av de største talenter
klubben noen gang har
hatt, med bl.a. EM-
deltakelse i Gøteborg 1970,
Utpå nyåret i 1965 korn
nestemann, Thor Petterson,
søring med midlertidig
opphold i Trondheim sorn
montør for Siemens, – se-
nere kjent medlem i NJJK
. .»,<,§;`r<;,_v,.=~__a-,_.’i_;; «f,_(v-4 -_-r-I–gir -vi
_* _),__.._,  ., , V; gå. .
my ;,~,
I r/gi
f
il?
4, [.__ –
; ‘(-
<. . _ _
._ . ,,_~s
ll- f’
2
r
K.
r
e
3
*  ts.
»:…,=-\,_ . g
V.  .ip-L_»,
.
sæ . _: :fu
`*
Å J
\

if
-= *l§?§Åz
4 .
` J..
ae. _ fn
Thor Petterson – Erik Lian –
Reidar Nilsen på jubileumsfest
ídr.
F
I
4 .
og landslagsmann også
han. – Hakk i hæl på Thor,
i april -65 kom så den
neste innfødte nybegynner,
Gunnar Guldberg, all-
round-idrettsrnann fra
Vestbyen I.L. med meritter
innen håndball, svømming
og ski, så hvorfor ikke
judo ogsá. Noe skal man jo
ta seg til! Hadde Gunnar
vært yngre og debutert
15-20 år senere, hadde
Johnny antakelig fått
matching så hatten passet
og vel så det.
Men slik begynte det
ihvertfall,
Det største problemet de
første årene var å finne
egnede lokaler. Det ble en
vandring fra først i kjelle-
ren på turnhallen til et litt
større kontorlokale i
Nídarøhallen. Derfra til
gym.-salen i kjelleren på
Trondheim Handelsgym-
nasium og derfra bar det
avgårde igjen til en gym.-
sal pà Ringve Skole (1 dag
i ukenl)
Så – utpå nyåret i -68 –
fikk man via Tom Ander-
sen til en «bak mål»-løs-
ning ved at treningen
kunne foregå på «hylla/
Sandkassa» i idrettsbygget
ved NTI-II. Ekspansjons-
mulighetene her var svært
små, da man bare fikk løst
et mindre antall tre-
ningskort og det hele var
veldig hysj-hysj.
I 1974 flyttet klubben
igjen tilbake til Nidarøhal-
len hvor den siden har
hatt sitt tilhold. Under
kyndig og entusiastisk
ledelse og med ekspan-
sjonsrnuligheter har klub-
ben vokst til det den er i
dag, – en av landets største
og driftigste klubber med
et fast utlagt matteareal på
drøye 300 kvadratmeter til
disposisjon – uka rundt!
Sett på bakgrunn av alt
det forannevnte, var det
derfor med den største
glede undertegnede kunne
få være tilstede og dele
feststemningen med klub-
bens nåværende yngre og
tildels etterhvert også noe
eldre garde. En jubileurns-
fest i flotte omgivelser,
med utsøkt mat og hyg-
gelig vertskap i et strøkenr
arrangement.
Norges Judoforbund var
representert ved Erik Møl-
men, som i tillegg til år
overbringe en gavesjekk
fra forbundet, også benyttet
anledningen til å gjøre seg
en del refleksjoner, – ikke
bare over det forgangne,
men også over hva som
kunne være en ønskelig
utvikling både for jubilan-
ten og norsk judo som
helhet.
Ettersom den opprinnelig
påtenkte toastmaster på
kort varsel meldte syk-
domsforfall, ble det
Johnny Roaldset som mát-
te trá hjelpende til i den
funksjonen. Et verv han
skjøttet på en utmerket
måte, bl.a. med diverse
muntre historier fra judoli-
vet. Ved flere anledninger
var det tydelig å se at han
frambrakte kaldsvetten i
fjeset på Rune Bergmann
som figurene merkelig ofte
i historiene hans. Men
som den gentleman
Johnny er, gikk han aldri
over streken.
Det var i anledning jubi-
leet gjort iherdige anstren-
gelser for á få flest mulig
av de opprinnelige vetera-
nene til å stille opp, -ikke
minst de tre «gründerne»,
men av de tre sistnevnte
var det bare undertegnede
som hadde funnet veien til
Trondheim. Turen var ty-
deligvis ikke bortkastet
ettersorn klubbens for-
mann, Jens Aassved, i sin
festtale benyttet anlednin-
gen til på vegne av klub-
ben å utnevne meg til
klubbens medlem nr. l på
grunn av den befatning jeg
hadde hatt med klubbens
tilblivelse. Utnevnelsen ble
ytterligere anskueliggjort
med en diger plakett som
fulgte med på kjøpet. –
Svæn originalt og veldig
hyggelig av dere alle. Nok
en gang takk!
Jeg hadde ikke annet å
kvittere med enn en foto-
montasje fra det opprinne-
lige «fødestedet» med bil-
der og gratulasjonshilsen
fra oss tre «fødselshjel-
perne», – om ikke annet
så kan denne ihvertfall gi
eventuelle interesserte i
kommende slekter en idé
om hvordan de skyldige
så ut,
En kanskje mer tidsak-
tuell og viktig person i
klubbens daglige liv, vakt-
mesteren i Nidarøhallen,
ble heller ikke glemt idet
han på festen ble tildelt
TJKW’s spesialutmerkelse
«Judolf», noe han satte ty-
delig pris på. Han takket
for overrekkelsen og fikk
så samtidig gitt uttrykk for
at av alle de idrettslag og
idrettsgrener som han i
årenes løp hadde hatt be-
fatning med, hadde han
forlengst gjort den erfaring
at judofolk var de eneste
det aldri var noe tull med.
Så vet vi det!
Etter den utsøkte midda-
gen ble det dans i storstua
og mulighet til samvær og
gjenoppfriskning av gamle
bekjentskaper i husets sa-
longer og smårom, – anled-
ning til å ta nærmere
iøyesyn den arrangerte
fotokavalkade over klub-
bens liv i mange år som
var tilveiebrakt for anled-
ningen og til á studere
innkomne gaver og lykk-
ønskninger til jubileet.
Anledningen benyttes til
slutt til først og fremst å
takke festkomiteen ved
Gerd, Arne og Kathrine for
det flotte arrangementet og
dernest en hjertelig takk
for oppmerksomheten til
jubileet både til Norges
Judoforbund, NJJK, Nidar-
os Karateklubb og til alle
andre som husket oss ved
denne anledningen.
Jiidorridqasínerjuni ’91 og . Judoimzgasinetjuni ’91
1
l

FORBUNDE’l`
E
Norwegian
Open 1991
avlyst
Norges Judoforbund er inne i en
økonomisk vanskelig periode.
Hovedårsakene til dette er svikt
på lotterisiden – og problemer
med et vareparti av judodrakter.
De som var med på Forbunds-
tinget i april, erlaite at For-
bundsstyret vurderte om det i
1991 var økonomisk forsvarlig à
awikle et Norwegian Open.
Saken har vært oppe i styre-
niøte, og styret kom til den
konklusjon at en awikling av
Norwegian Open ikke kunne la
seg gjøre for inneværende âr.
Forbundsstyret hadde i det leng-
ste hápet at det skulle la seg
gjøre á innhente midler fra en
sponsor til dekning av stevnet,
men dessverre har en slik spon-
sor ikke meldt seg.
NJF beklager at Nonvegian
Open må avlyses. Stevneawiklin-
gen de to foregående år har
vært meget vellykket, og interes-
sen internasjonalt har vært god
og økende, men uten midler er
det umulig á ennomløre et så
stort økonomisk løft.
NJF ber om forståelse for at
det må strammes inn på utgif-
tene – og lover à komme sterkt
äilgbäte med Norwegian Open i
Fra EJU’s regelverk:
Følgende reklame godtas:
l. På hver skulder og ned
på ermet på hver side.
Mál: Lengde: 25 cm.
Bredde: 4 cm.
2. Ett merke
«REKLAME PÅ JUDOGIER» Judumaqasziiet /Linz 91 , Jirdoimzgaszizeljuni 91
_ på nedre kam av jakke, Firmaer som ønsker å
mål; 5><4 L-m_ reklamere på denne
– på enden av belter, måten, må ha tillatelse fra
mål: 5><4 cm. EJU
3. Nasjonalflagg pá venstre
side av jakken foran.
Inntekter av slik rekla-
me tilfaller det nasjonale
forbund.
nisk delegert fra EJU.
de siste styreperiodene.
bak vår mann.
i kontrollkomitéen.
ligliter-siden får vi håpe.
DEITE VÅR STORT!
I I I
Norsk visepresident i EJU YÅÉ
Uken før Årsmøtet i Norges Judoforbund innløp den gledelige mel- `J  9. Ø”
ding til kontoret at vår mangeårige representant i F.lU, Rune
Neraal, var blitt valgt inn i styret som en av 4 visepresidenter.
Avstemningen var meget spennende og Rune Neraal kom inn
med 1 stemmes overvekt. Den knappe seieren har nok sin grunn i
at Rune stilte mot en populær franskmann som heter Rosenzweig.
Han var forøvrig her i Norge under EM på Hamar i -85 som tek-
Han var dessuten nåværende president Kucera’s høyre hånd i
Derfor var det ekstra hyggelig at det lykkes Rune å passere de
politiske barrierer som det er mange av pá toppen i EIU.
Rune Neraal hadde selvfølgelig støtte av de nordiske land samt
en del av de mindre medlemsnasionene, men en rekke av landene
i foitienværende Øst-Europa med Sovjet i spissen stilte seg også
Dette viser hvilken tyngde personen Rune Neraal har i euro-
peisk iudosammenheng etter mer enn 14 års innsats, blant annet
Dette valget åpner enda bedre mulighetene for norsk judo i
Europa pá leder-, trener- og dommersiden i første omgan_g. Og så
er det opp til oss alle å følge dette opp, etter hvert ogsa pa
1’ilslutt en stor gratulasjon til Rune fra alle medlemmer i NJF.
Atle Limdsnrd
Hvem tar det beste bildet i
sommer?
pr. innsender. Vinnerbilder
blir presentert i neste
Judomagasin.
1. september.
Mrk.:
«Foto-soiviiviER -ei».
til à bruke innsendte bilder
1 s’ ^° ‘
,\  Ååle-‘~“.
,\\:~`,’Å@i
goes
/
\/0/4
///
Skal du pá treningssam-
ling eller konkurranse i . \ \
sommer, se etter et mor- ,
somt, fartsfylt eller spen- r K \
nende motiv som tydelig ” sf – ‘
viser at dette er judo, må
du sende inn bildet.
Flotte premier!!
ikke mer enn 3 bilder /’-
V
Vi forbeholder oss retten «-
J
lnnleveringsfrist: L _/’
ft
FOTO-
KONK  og
Temaer er selvsagt iupoi _  /
‘ mm »
`
.I Nk
\
s
Jff/

/

Ãflf/
.-,’/
_
e I
..r- “gli-‘ |

gle.
f ‘bly l\_\
‘Z
<1
Éíír’
. s/ir
”safe
L/,-
fr
\
`e\~
NE’
_ ‘(.:.~
i J.-
. G
{
i senere Judomagasin. 4]

ås
\
JUDO SPORT Å/S
HÅUGER SKOLEVEI 1, 1351 BUD
TEL.: lO2) 87 46 OO – FÅX: lO2j 13 29 89
Strikkejakke art.nr. 101
(mørk blå/rød) S-M-L-XL
kr. 200,’
Joggedress art.nr. 111
(pariserblà)
kr. 200,-
T-shirt art.nr.101
(hvit, 100% bomull)
kr. 40,’
Judobag art.nr. 141
(pariserblá, slitesterk nylon kr. 180,’
Judosokker art.nr. 101
(kvalitetssokk som tåler
mange km i joggesko.
80% bomull/20% stretch-
nylon, som gjør at
passformen holder etter
mange gangers vask
Kun sen.str.) l kr. 30,’
Belter art.nr. 171
(MON- og KYU-belter) kr. 36,’
KODOKAN
nybegynnerdrakt
ari.nr.lel (hvil) k,_ 15Q,-
Ved kjøp av 10 drakter, fritt tilsendt.
Benytt deg av tilbudet nål
27

VETERÅN-NM
9. februar 1991
12 deltakere påmeldt i
herreklassen.
I ble skadet i første kamp
og måtte trekke seg.
Menn -80 kg
l. Gunnar Røsberg,
Hamar Judoklubb
2. Roald Nerli,
Jessheim Judoklubb
3. Trygve Njåstad,
Bergen Judoklubb
Menn +80 kg
l. Per Arne Grime,
Oslo Judoklubb
2. Knut Svindland, BSI
3. Svein Gårdsø,
Sandefjord Judoklubb
3. Kai Svarthol,
Enebakk Judoklubb
Åpen klasse
l, Svein Gårdsø,
Sandefjord Judoklubb
2. Per Arne Grime,
Oslo Judoklubb
3. Kai Svanhol,
Enebakk Judoklubb
3. Knut Svindland, BSI
VESTKYST CUP
NC 4-91
2. mars, Bergen
DÅMER
-52 kg
l. Marianne Weidemann,
NJJK
2. Cathrine Tvete,
Kråkerøy JK
3. Monica Halle, Asker JK
-56 kg
1, Lene Bøe, Bergen JK
2. Margrethe Karlsen,
Asker JK
3, Margrethe Hopkinson,
Strand JK
-61 kg
l. Hege Aar, Ippon JK
2. Liv Bue, Asker JK
3. Inger M. Bøe, Bergen JK
3. Tanja Bakken,
Kråkerøy JK
+61 kg
l. Kirsti I-Iarefallet,
Kråkerøy JK
2. Stine Lastein, Sandefi.
JK
3. Camilla Hellern,
Ippon JK
Åpen klasse (utenfor NC)
I, Kirsti Harefallet,
Kråkerøy JK
2. Stine Lastein,
Sandefjord JK
3. Camilla Hellem,
Ippon JK
HERRER
-60 kg
l. Alexander Aamodt,
Ippon JK
2. Knut Harefallet,
Kråkerøy JK
3, Svein Ove Øglend,
Sandnes JK
3. Jørgen Gjevenes,
Marienlyst JK
-65 kg
l. Anders Lie,
Marienlyst JK
Z. Fredrik Brenna Lund,
Ippon JK
3. Rolf Hjertaker,
Bergen JK
3. Jon Sommervold,
Ippon JK
-71 kg
l. Dag André Espeseth,
Bergen JK
2. Jørund I-Iammersvik,
Sotra JK _
3. Kristoffer Amodt,
Førde JK
3. Jan Robert Kristensen,
Stavanger JK
-78 kg _
I. Olav Ase, Ippon JK
Z. Sven T. Beukes,
Ippon JK
3. Geir Age Jakobsen,
Asker JK
3. Johnny Roaldseth,
Trondheim JK
+78 kg
I. Trygve Torjussen,
Bergen JK
2, Steffen K. Pedersen,
Bergen JK
3. Torbjørn Næss, Sotra JK
Åpen klasse (utenfor NO)
1. Johnny Roaldseth,
Trondheim JK
2. Steffen Krog Pedersen,
Bergen JK
3. Trygve Torjussen,
Bergen JK
3. Olav Ase, Ippon JK
NM SENIOR 1991
NC 5-91
Haugerudhallen, Oslo
16. og 11. mars
KVINNER
-48 kg
l. Cathrine Tvete, Kråkerøy
2. Siw Ulvehøj, Sandefjord
3. Monica Halle, Asker
-52 kg
1. Marianne Weidemann,
NJJK
2. Tina Øvland, Vennesla
3. Nina Lofstad, OSI
-56 kg
l. Hage Aar, Ippon JK
Z. Heidi Hagen, OSI
3. Vivi Olsen, NJJK
3. Margrethe Karlsen,
Asker
-61 kg
l. Live Bue, Asker
2, Tanja Bakken, Kråkerøy
3. Gøril Johansen, Alta
-66 kg – kongepokal
l. Kirsti I-larefallet,
Kråkerøy
2. Inger Lise Solheirn
Engen, Marienlyst JK
3. Stine Lastein, Sandefjord
3. Arm-Helen Tygseth,
Sofiemyr
MENN
-60 kg
I. Knut Harefallet,
Kråkerøy
2. Jørgen Gjaevenes, MJC
3, Rune Kvigne, Ippon
3. Alexander Aamodt,
Ippon
-65 kg
l. Anders Lie, MJC
2. Ernst Frigstad, Vennesla
3. Kjartan Johansen, Skien
3. Kenneth Øvland,
Vennesla
-11 kg – Kongepokal
1. Stig Traavik, NJJK
2. Torbjørn Skaara,
Sandefjord
3. Geir Aage Jacobsen,
Asker_
3. Olav Ase, Ippon
-18 kg
I. Frank Evensen,
Sandefjord
2. Sven Tanab Beukes,
Ippon
3. Berge Ofstad, Kragerø
3. Rune Enget, Drammen
-86 kg
l. Kay Otto Nilssen,
Vennesla
2. Kurt A. Leere, Sarpsborg
3. Bård Are Hultengren,
Sarpsborg
3, Steffen Krogh Pedersen,
Bergen
-95 kg
l. Per Magne Eide, Bergen
2. Trygve Torjussen, Bergen
3. Egil Kvaale, Trondheim
EM SENIOR 1991
Praha, 16.-19. mai
KVINNER
-48 kg
l. Novak, Frankrike
2. Briggs, Storbritannia
3. Tortora, Italia
Soler, Spania
-52 kg
l,Gal, Nederland
2. Cusae, Storbritannia
3. Giungi, Italia
Boffin, Frankrike
-56 kg
l. Blasco, Spania
2. Marsman, Nederland
3. Arnaud, Frankrike
l-Iausch, Tyskland
-61 kg
I, Nagy, Nederland
2. Eickhoff, Tyskland
3. Profanter, Østerrike
Arad, Israel
-66 kg
l, Beaunielle, Frankrike
2. Howey, Storbritannia
3, Han, Nederland
Pierantozzi, Italia
7. Kirsti Harefallet, Norge
-12 kg
l. Meignan, Frankrike
2, Karlsson, Sverige
3. Werbrouck, Belgia
Van Dorsen, Nederland
+72 kg
l. Maksymow, Polen
2. Weber, Tyskland
3. Seriese, Nederland
Gundarenko, Sovjet
Åpen klasse
l. V. D. Lee, Nederland
2. Szal, Polen
3. Kutz, Tyskland
Lupino, Frankrike
Oversikt over medaljefordelingen
ved arets Europa-mesterskap
NASJON GULL SØLV BRONSE
Holland
Frankrike
Tyskland
Sovjet
Polen
Spania
Sveits
Storbritannia
Italia
Belgia
Ungarn
SVERIGE
Tsjekkoslovakia
Romania
Østerrike
Israel
._.._.._…-o.|.;>».n
l
Nwwu-:\n»$>
3
2
2
._.._«._.._–va
._->-vi.-
l
l
l
Finland l femteplass.
MENN
-60 kg
l. Pradayrol, Frankrike
2. Kambrowski, Polen
3. Catedra, Italia
Wagner, Ungarn
-65 kg
l. Born, Sveits
2. Csak, Ungarn
3. Schmidt, Tyskland
Freeman, Storbritannia
-11 kg
l. Dott, Tyskland
Z. Vensek, Tsjekkoslovakia
3. Gagliano, Frankrike
Aliev, Sovjet
-78 kg
l. Wurth, Nederland
2. Laats, Belgia
3. Kaminski, Polen
Varaev, Sovjet
-86 kg
l. Lobenstein, Tyskland
2. Vismara, Italia
3. Villar, Spania
Croitoru, Romania
-95 kg
l. Meyer, Nederland
2. Gaurgashvili, Sovjet
3. Traineau, Frankrike
Knorrek, Tyskland
+95 kg
I. Stohr, Tyskland
2. Kosorotov, Sovjet
3. Kubacki, Polen
Douillet, Nederland
Åpen klasse
l. Bereznitski, Sovjet
2. Von Eitzen, Tyskland
3. Venturelli, Italia
Rognon, Frankrike
IRISH OPEN
27. oktober 1990
-65 kg menn
I. Ciaran Ward,
Nord-Irland
2. Stig Traavík, Norge
3. Laurie Rushe, England
-11 kg menn
I. Bertrand Damaison,
Frankrike
2. Eugene McManuS,
Irland
3. Olav Ase, Norge
. . .,  I ‘ _ ‘_ .7,’ ‘T»7″‘  «»»»»»» «»‘  ‘T’:»»»‘ ‘ «`
Judonragasmetjuni 91 I  , Judonzagasznet junz 91
3. Colin Savage,
Nord~Irland
-78 kg menn
I. Jean Baptiste Givord,
Frankrike
2, Julian Pae, Wales
3. Kevin Kinney, England
3. Ray Sylvester, England
5. Johnny Roaldseth, Norge
$C01TlSH OPEN
Edinburgh
23.-24. februar 1991
MENN
-60 kg
I. Nigel Donohue,
AJ Leigh
2. Richard West,
W.hampton
3. Julian Davis, Shirokwidd
3. Keith Gough, Irland
-65 kg
I. Andrew Frudd,
N. Adams
2. Owen Pinnock,
W.hampton
3. Jean Paul Bell, Frankrike
3, Ian Freeman, Camberley
-71 kg
l. Jean M. Flohic,
Frankrike
2. Keirar_i Foley, Irland
3. Olav Ase, Ippon
3. Stephen Ravenseroft,
Urmston
-78 kg
l. Kerrith Brown,
W.hampton
2. Ryan Birch, Huddersfield
3. Gordon Lambert,
Huddersfield
3. Fitzroy Davis,
Whampton
-86 kg
l. Alex Lidgren, Sverige
2. Gary Edwards,
Edinburgh
3, Robert Louis-Marie,
Frankrike
3. Bill Sargent, Kent
-95 kg
1. Bjarni Fridriksson, Island
2. Hick Kokotaylo, Urmston
3. Steven Cross, N. Adams
3. Niclas Winkvist, Sverige

+95 kg
1. Elvis Gordon,
W.hampton
2. Simon Smith, Lancaster
3. Sigurdur Bergmann,
Island
3. Boda Gallon, Hermiston
KVINNER
-48 kg
1. Karen Briggs, Kingston
2. Louisa Craig,
East Kilbride
3. Donna Robenson.
Campbell
3. Mandy Waine, Croyden
5. Siw Ulvehøj, Sandeflord
-52 kg
l. Elise Summers,
Budokwai
2. Erica Bowley,
Haroy Spicer
3. Pernilla Andersson,
Sverige
3. Moira Sutton, Ren Bukai
5. Marianne Weidemann.
NJJK
-61 kg
l. Nicola Fairbrother,
N. Adams
2. Loretta Cusaek,
Edinburgh
3. Gillian Edwards,
Ren-Sei-Kan
3. Natalie Evans,
N. Adams
-61 kg
l. Diane Bell, Fairholm
2. Melody Reveley,
Kingston
3. Michelle McQuarrie,
E/Kil
3. Lisa Jessop, Woodford
-66 kg
I. Kate Howey.
Kent Invicta
2. Rosie Felton, N. Adams
3. Joyce Malley, N.I.
3. Eva Webster.
Shirokwaido
-72 kg
l. Jane Morris,
Kent Invieta
2. Kerry Knowles, Saints
3. Stacey Smith, Croyland
3.Josie Horton,
Kent Invicta
+12 kg
l. Sharon Lee, England
CLUB SPORTIF CLÅSSIC
Edinburgh
30.-31. mars 1991
GUTTER
-65 kg
1. Tran Gabberad, BK-Judo
2. Paul Angus, Bacup
3. Craig Bardiner,
East Kilridge
3. Frederick Skarrander,
Sverige
MENN, JUNIOR
-50 kg
l. Andrew Smith,
N. Adams
2. Sam Dunkley, Willesden
3. P. Ingles, Wales
3. Bryan Stack, Jo Dan
-55 kg
1. Basil Dawkins,
Willesden
2. John Forselius, Sverige
3. Justin Saltmer, Stockton
3. Mike Gingell, Wales
-60 kg
l. David Somen/ille,
SJC. Alba
2. Peter Ivarsson, Sverige
3. James Johnson,
N. Adams
3. Alexander Aamodt, Ippøn
-65 kg
l. Phil Harrison,
N. Adams
2. Daniel Hawkins,
Kent Invicta
3. Anders Lie, MJC
3. James Topham, Wigan
-71 kg
1. Denis I-lussey, Wigan
2. Neil Edwards, Derby
3. Geir Aage Jacobsen, Asker
3. Paul Fagan, Irland
-78 kg
I. Bård Are Hultengren,
Sarpsborg
2. Cris Johnson, Bacup
3. Richard Giles,
Kawa-Zoi~Machi
3. Håkan Olavsson, Sverige
5. Sven T Benker, lppon
-86 kg
1. Alexander Liden, Sverige
Z. Michael Peterson,
Sverige
3. Clark Nutter, Bacup
3. Roland Cronestad,
Sverige
+86 kg
l. Frederick Tofilosski,
Sverige
2. Mark Brady, Haltemprice
3. Jonathan Gillot,
N. Adams
3. Adrian Doyle, Newbuiy
KVINNER, JUNIOR
.43 kg
1. Debbie Allan, Camberley
2. Monica Halle, Asker
3. JenniferBrien, Sportif
3. Aimi Carmichael,
Woodford
-52 kg
1. Moira Sutton, Wales
2. Allison Gordon,
Shukongo Shin
3. Jessica Westberg, Sverige
3. Linda Topham, Wigan
-5° “H _
l. Natalie Evans, N. Adams
2. Pernilla Andersson,
Sverige
3. Gillian Edwards.
Ren-Sei-Kan
3. Fiona Chan, Camberley
-61 kg
I. Kirsti Weir, Sportif
2. Ceri Richards, Wales
3. Michelle McQuarrie,
East Kilbn`de
3. Zoe Spence, Woodford
-66 kg
1. Kirsti Harefallet. Kråkerøy
2. Doreen Bagnall,
Katanakwai
3. Elaine Morgan,
Broch Bushido
3. Rosie Felton, N. Adams
Åpen klasse
1. Stacey Smith, Bushido
2. Leanne Nash, Wales
3. Jane Osmond, Wales
KVINNER:
-56: Lene Bøe, Bergen
-61: Liv Bue, Asker
-48: Siw Ulvehøj, Sandefjord
-52: Marianne Weidemann, NJJK
-66: Kirsti I-Iarefallet, Kråkerøy
+66: Anita Koop, Sandefjord
STILLINGEN I
NORGES CUP 1991
EITER 5 STEVNER
Årets NC-vinner kåres på grunnlag av 6 av 8 stevner.
Vi gjør oppmerksom pá at ved sammenslåing av klas-
ser, blir utøverne poengført i den vektklassen de har
deltatt oftest i i løpet av perioden.
(43 poeng)
(60 poeng)
(21 poeng)
(70 poeng)
(60 poeng)
(40 poeng)
56: Tiberio Nicodemus, Gjøvik
60: Alexander Aamodt, Ippon
65: Anders Lie, MJC
Dag André Espeseth, Bergen
Sven Beukes, Ippon
86: Kurt Leere, Sarpsborg
Kay Otto Nilssen, Vennesla
Per Magne Eide, Bergen
(20 poeng)
(85 poeng)
(65 poeng)
(4I poeng)
(41 poeng)
(40 poeng)
(40 poeng)
(20 poeng)
TOPPIDRETTSFORUM
Farr.s’. _/’ra side I I
I-Iar vi planlagt kon-
krete, målbare tiltak slik at
vi kan betrakte dette som
mål?
Har vi en gjennomgåen-
de strategi som gjør at
ulike tiltak virker i samme
retning?
Selvfølgelig er klubbene
vår viktigste ressurs m.h.t.
vàr utvikling og framgang.
Det finnes ingen unn-
skyldning for den enkelte
for ikke å selv ta initiativ
til egen utvikling. Men –
hvis det fra sentralt hold
blir hevdet et satsningsom-
råde, bør man ogsá fra
sentralt hold styre og mo-
tivere utviklingen ved
hjelp av planer, kriterier og
tiltak, slik at klubbenes
innsats går i retning av det
som er satsningsområdets
mål.
O aniserin
aiigtoppidreâen
Ord og skriverier har ingen
verdi i seg selv. Det er de
konkrete handlinger som
følger vi må evaluere.
Det vi selvfølgelig sikter
mot er MER OG BEDRE
AKTIVITET på alle områ-
der. M.a.o. trenger vi flere
og BEDRE L1tø\’…e, trenere,
dommere, ledere osv.
En god organisering og
god planlegging er to vik-
tige hjelpemidler for å
oppnå dette.
Et toppidrettsopplegg
kan grovt deles i to.
En del som omfatter
representasjonsoppgaver
(EM, VM, OL). Denne yt-
terste spissen av vår virk-
somhet styres av en evt.
landslagstrener eller lands-
lagssjef og er ikke så inter-
essant i denne sammen-
heng.
Den andre delen omfat-
ter norsk konkurransejudo
generelt, og alle forhold
som påvirker dette. D.v.s.
alle involverte parter som
er med på á bringe fram et
representasjonslag. Her
trenger vi store forbedrin-
ger av både struktur og
innhold m.h.t. vàr konkur-
ranseaktivitet, trening og
utdanning.
To viktige hjelpemidler i
så måte er regionale utvik-
lingsgrupper og NJF’s
toppidrettsforum. Kvalite-
ten på de lokale judomil-
jøene er selvfølgelig aller
viktigst.
Regionale utviklingsmiljø
Regionale utviklingsgmp-
per er et redskap for å
bringe fram aktiviteter,
personer og lokaler i.h.t.
den kvalitet og mengde vi
finner nødvendig for á
oppnå ønsket utvikling.
Igjen – klubbene er den
viktigste ressurs, men ko-
ordinering, kvalitetskri-
terier og planer med mål,
må utarbeides sentralt og
iverksettes via regionsko-
ordinatorer.
Vi må sørge for at ver-
dens beste judoøkt arran-
geres i Norge.
NJF toppidrettsforum
NJF toppidrettsfomm må
samle ledende trenere,
dommere, utøvere, ledere
og andre ressurspersoner
med sikte på er1`aringsl`or-
midling, utdanning, for-
midling av planer og
tiltak.
Dette vil ogsà vaere en
ressurs for de styrende or-
ganer for å skaffe best
mulig beslutningsgrunnlag
før tiltak iverksettes.
Dessverre finnes det ek-
sempler pá tiltak iverksatt
sentralt, som snarere har
hatt en passiviserende
virkning ute i lokalmil-
jøene.
. . . , «° Y 1  _ _ . , ‘ ` ` W’ I “`
JridomagasznerJani 91 =*`f , JiidomaqasznetJani 91
I tillegg til á sørge for at
vi generelt sett er minst
like gode som vare kon-
kurrenter, må vi også utar-
beide «norske spesialiteter»
hvor vi er desidert best i
verden.
Toppidrettsansvarlig
Bade regionale utvik-
lingsgrupper og NJF topp-
idrettsforum kan være
nyttige hjelpemidler for en
evt. landslagstrener. De bør
imidlertid være en del av
den bestandige strukturen
innen norsk judo. Innhol-
det vil selvfølgelig alltid
være under utvikling.
Denne delen av toppid-
retten bør derfor legges
under en toppidrettskoor-
dinator i NJF. I dagens
situasjon tror jeg personlig
NJF vil oppnå større utvik-
ling, og være mer tjent
med å ansette en person i
denne stillingen framfor
en ny landslagstrener. Jeg
går ut fra at begge deler er
utelukket i øyeblikket.
Det vil selvfølgelig bli
altfor langt á skrive mer
detaljert om disse tingene
nå, men jeg ser fram til á
diskutere dem i et NJF
toppidrettsforum.
I mellomtiden kan jeg
bare referere til en dyktig
ne-waza-instmktør jeg traff
en gang: «Grab it by the
balls, and take control».