Alle innlegg av kristoffer-halmoy

Norges Judoforbund på internett!

Norges Judoforbund har eksistert på nettadressen judo.no siden 1999. Da siden ble relansert i desember 2014 var det altså med over 15 års historie på internett. Det er verdt et lite tilbakeblikk.

Screenshot av NJFs nettside 27. oktober 1996.
Screenshot av NJFs nettside 27. oktober 1996.
Screenshot av judo.no 16. september 2003.
Screenshot av judo.no 16. september 2003.
Screenshot av judo.no 17. mars 2006.
Screenshot av judo.no 17. mars 2006.

Den aller første versjon av en nettside for NJF ble lansert 1. august 1996.
Siden var laget av Arild Maka på oppdrag fra Informasjonskomiteen i NJF.
Fra desember 1997 opprettes det en egen IT-komite som får ansvar for innhold og design av NJFs hjemmeside, og ledes av Arne Pettersen.

 

Olav Åse utviklet den første versjonen av judo.no, som ble lansert 15. november 1999. Nettsiden ble den gang laget i HTML, og man måtte manuelt oppdatere hver eneste enkeltside.
I dag er dette en veldig omstendelig måte å organisere en nettside på, men den gang var det topp teknologi.

Olav Åse hadde redaksjonelt ansvar i perioden fra 1999 til han ga seg i desember 2003.
Han hadde allerede sikret seg en etterfølger i Kristoffer Halmøy som nylig var blitt involvert i IKT-komiteen tidligere i 2003.
Fra januar 2004 overtok Halmøy som  web-ansvarlig i NJF og redaktør for judo.no.
Halmøy ble senere generalsekretær i NJF, fra august 2007.

Som følge av IKT-komiteens arbeid ble det utviklet ny judo.no. De viktigste bidragsyterne her var Morten Schiøtz og Kristoffer Halmøy.
Denne siden besto av et mer moderne CMS og var utviklet i PHP. Det ga mye større kontroll over innholdet, og det ble bygget mange populære tjenester.
Denne siden ble lansert i desember 2004.

Besøksstatistikk judo.no 2004.
Besøksstatistikk judo.no 2004.

Det finnes ingen fullstendig besøks-statistikk for hele perioden.
Fra den første perioden finnes det kun enkelte løsrevede dokumenter.
For eksempel kan vi se at antall besøkende i november 1997 var 1.331.
Det er også funnet en graf som antagelig viser antall besøkende i 2004. Snittet ligger på rundt 5.000 besøkende per måned.
Av nyere uttrekk av tall vet vi at det i januar 2009 ble registrert 9.951 besøkende, og samme periode i 2015 viser 8.942.
De totale tallene har sunket de siste årene fra toppår i 2010 med rundt 130.000 unike besøkende (publisert 228 artikler), til rundt 100.000 i 2014 (publisert 127 artikler).

Denne utviklingen henger sannsynligvis sammen med utviklingen av nye medier, som Facebook og Youtube.
Begge disse kanalene ble tatt i bruk i 2009. Facebook som sosialt medium for deling og formidling av informasjon, og Youtube for publisering og deling av videoklipp. NJFs side på Facebook fikk raskt mange følgere og hadde i slutten av hvert år økende antall følgere:

  • 2010: 600
  • 2011: 850
  • 2012: 990
  • 2013: 1150
  • 2014: 1300

Flere mindre innlegg/kommentarer/påminnelser ble da postet på denne siden, fremfor på forbundets hjemmeside på judo.no

Screenshot av judo.no 20. desember 2014.
Screenshot av judo.no 20. desember 2014.

Judo.no gjennomgikk i perioden fra 2004 flere mindre endringer og justeringer, samt utvikling av funksjonalitet (eks. terminliste, forsikringsregistrering, resultatservice).
Etter hvert som tiden gikk ble både plattformen, og designet utdatert. Det er ikke vanlig at en nettside lever i 10 år, omtrent uten endringer, men det måtte denne siden…

En stor del av grunnen til dette finner man i en ventet utvikling av funksjonalitet hos Norges Idrettsforbund (NIF).
Når verktøy for lisens/forsikring og påmelding ble bygget inn i SportsAdmin kunne man flytte funksjonaliteten som lå på judo.no, og så bygge en helt ny side.

Screenshot av judo.no 25. februar 2015.
Screenshot av judo.no 25. februar 2015.

I 2014 startet arbeidet med nye judo.no. Kristoffer Halmøy var hovedarkitekt, med assistanse fra Kjetil Olsen, Lill Merethe Tjeldvoll og Stine Lastein.
Wordpress ble valgt som plattform, og designet holdt enkelt og utviklet responsivt (for å passe til alle devicer – PC, tablet, smarttelefon).
Den nye siden skal være en portal som binder sammen hele NJFs tilstedeværelse på internett.

 

Fra 2014 har NJF inngått samarbeid med Nettavisen om blogg.no. Dette samarbeidet kan gi judo-bloggere enklere tilgang til redaksjonell omtale på Nettavisen.
I tillegg ble det opprettet bildedeling via Instagram.
Judoinfo.no så også dagens lys i 2014, og er en nettside for å samle og vise frem historisk materiale i forbindelse med et Historikk-prosjekt som skal vare til forbundets jubileum i 2017.

Dagens judo.no bygger altså på en lang historikk. Målet med siden er å tilby informasjon til flere målgrupper. Det er nybegynnere / utenforstående, klubber/medlemmer, tillitsvalgte/utøvere, og samfunnet for øvrig.

Det har skjedd store endringer siden oppstarten i 1996, og det blir spennende å se hvordan dette bildet ser ut etter de neste 15 årene!

Verdensmesterens møte med meg!

Dette er en godt skrevet artikkel som tåler enda en gjengivelse. Artikkelen har tidligere stått i NJJK sitt klubbblad (nr.1-1976), Norsk judo (nr.2-1980 og nr.3-4-1984) og EM-avisa fra 1985.
Arild var en av de tidligste medlemmene i NJJK, begynte i 1970, og er presentert i Hajime nr. 2 fra 1973. Den gangen hadde Norsk judo flere gode tungvektere, bl.a Erik «Lillegutt» Haugen, Jan Jansen og vektløfteren Eivind Rekustad var på matta i de dager.
( Red. anm. )

SEKUND for SEKUND

Arild-Berg---Verdensmesterns-møte-med-meg,-sekund-for-sekundav Arild Berg

Det var i de dager i oktober 1975 at jeg fikk oppleve noe som ikke alle judokas får oppleve – nemlig det å være deltager i et verdensmesterskap i judo.

Trekningen ga som resultat at første kamp i Åpen klasse skulle gå mellom verdensmesteren fra 1973 Ninomaya fra Japan  — og meg – fra Norge.

Det er vel unødvendig å si at denne trekningen gjorde sitt til at nervene – og da spesielt de som satt i mageregionen – begynte å snu og vrenge på seg på en litt merkelig måte, slik at jeg pr omgående av mine norske «venner» ble døpt «Toalettinspektøren».

Kampdagsmorgenen opprant med sol og sang over Wien, hvor mesterskapet gikk, og jeg hadde selvsagt sovet som en «stein» hele natta. Inntrykkene for den nær forestående kampen strømmet imidlertid ganske snart på igjen, og det var nok ikke noen særlig «munter» kar som troppet opp ved frokostbordet, nei. Og så alle de gode rådene da! Det var utrolig hvor mange teoretisk glimrende ideer som ble gitt på hvordan «gamle-mestern» skulle slåes, men det var tydeligvis svært få som bekymret seg over at det var jeg — som skulle overføre de teoretiske ideene til praksis.

Etter registrering og frokost dro vi ut til «Stadthalle». Jeg startet opp med oppvarmingen med en gang, og etter en tid begynte svetten å sile. Åjo, her skulle nok japaneren få klar beskjed om hvor Norge lå på kartet. Tre minutter før jeg skulle inn på matta inntraff en merkelig situasjon. Det var det østerrikske Røde Kors som kjørte inn en rullestol i hallen – og da skjønte jeg at nervekrigen var i full gang – stakkars japaner.

Tiden var inne, og her er referatet av kampen – sekund for sekund:

1. sekund: Jeg grep tak i Ninomaya uten en mine – og han så på meg med skrå øyer, med tydelig nervøsitet i blikket.

2. sekund: Detta var ikke rare greiene, tenkte jeg, og tro til i en kata-guruma.

3. sekund: Jeg kom elegant ned – og tenkte – at nå, nå kommer’n etter.

4. sekund: Han kom ikke, dessverre.

5. sekund: Jo, han kommer allikevel! — og nå tenkte jeg, nå blir det bakkekamp. Jeg gjorde meg klar til å vise’n et par «spesialtriks».

6. sekund: Nei, han var nok ikke interessert. Han hadde nok sikkert fått informasjoner om mine bakkekampbravader av sin leder, tenkte jeg.

7. sekund: «Matte» – lød stemmen fra mattedommeren – og vi reiste oss opp.

8. sekund: «Hajime», lød stemmen igjen – og vi var igang med kampen igjen. Jeg så på min motstander. Det var tydelig at han hadde strammere «auer», og at nervøsiteten begynte å ta overhånd.

9. sekund: Nå gjelder det, tenkte jeg – sugde tak i gubben – og tenkte at nå skal du få se hvordan vi masserer motstandere oppe i gamle Norge.

10. sekund: Men – jeg stusset. Var det virkelig en så sterk mann jeg hadde tak i bare for et øyeblikk siden ??

11. sekund: Motstanderen min fikk tydeligvis ny glød, men han hadde nok ikke regnet med den behandlingen jeg hadde tiltenkt ham.

12. sekund: Tre raske sidestepp – og jeg tenkte at nå – nå er jeg kommet virkelig i «siget».

13. sekund: Jeg dro litt i gien hans, og lurte faktisk på om den kanskje var limt på’n.

14. sekund: Jeg krøket meg ned – og regnet med å gå dypt inn i angrepet. Jeg kjente han stivna til, og faktisk ikke greide å røre på seg – og langt mindre på meg.

15. sekund: Vel – det er andre som har tatt feil før – – – og denna gangen var det meg.

16. sekund: Osoto-gari ‘n kom, og sammen med den kom det bokstavelig talt en murvegg av en mann, mens jeg for i lufta fortere enn svint. Jaså, tenkte jeg, er det slik Wien ser ut fra lufta. «Ippon» skreik dommer’n på matta, og kampen var over. Jeg takket Ninomaya for kampen, og han på sin side lyste som en sol – han hadde jo fått borteliminert vekk sin aller farligste konkurrent.

Men det jo ergerlig med sånne partiske dommere – for jeg ledet da litt ????

Hentet fra Hajime, nr.1 – 1976.

 

I Norsk judo og nr.3-4-1984 og EM-Avisa fra 1985 ( Hamar ) står også denne historien, men her har Atle Lundsrud, som var landslagstrener og leder for de norske deltagerene, skrevet et tillegg som gjengis her:

Arild holder en kjekk og optimistisk tone i sin innledning i forbindelse med oppvarming etc., men det var en smule annerledes. Først og fremst fordi Aril var nesten stum i to dager, noe som er meget uvanlig når det gjelder ham. Når han endelig snakket, var det under tribunen like før vi skulle inn.
«Jeg tør ikke gå inn jeg, Atle».
Som lagleder prøvde jeg å friste ham med tanker om framtiden.
Tenk når du sitter med barnebarna på kne, Arild, og forteller om da du nesten rundjulte verdensmesteren.
«Jeg tør ikke gå inn, jeg, Atle», gjentok den store fighteren. Da fikte jeg til ham to ganger med håndkleet. Arild så ulmt til meg. men akkurat da ble kampen ropt opp.
Ninomaya, Japan, rouge – Berg, Norvege, blance.
En mumling høres i hallen, den steg til brus, alle fotografer stormet over til «vår» matte, alle trakk opp kameraene, alle så fram til årets judobilde.
En tom rullestol ble ganske riktig trillet inn i hallen.  Arild så den heldigvis ikke, da hadde jeg vel aldri fått ham ut på matta.
Kampen begynte, Arild var frekk nok til å angripe først, men hans beskrivelse av de 16 sekunder er så maksimalt utnyttet, så jeg går over til å fortelle om tiden etter kampen.
Arild hadde fått talens bruk igjen, og de som kjenner ham vet hva det vil si, attpåtil skulle han ta igjen for to dagers taushet.
Han gikk en kamp til pá grunn av rekvalifikasjon, men det ble et nytt tap, uten at motstanderen var så mye bedre. Det var en belgier, tror jeg. Vi nærmet oss finalen, den gangen var det anledning til å stille med to mann i hver vektklasse, og det endte som det pleide i den tiden, to japanere i finalen – Ninomaya og Nemura.
Jeg har sett mange EM og VM, mange finaler som har lett for å bli kjedelige, det står for mye på spill. Men, maken til denne finalen kan jeg ikke huske. Maksimalt kjedelig, de så ut som to fotballspillere som holdt hverandre, sparket hverandre uten ball.
Da kom det fra Jan Jansen, den andre tungvekteren vår: «Arild, var det han du tapte mot? Hvordan kan du tape mot noe sånt? Han kan jo hverken judo eller fotball – nei, ærlig talt, Arild !»
Da dommeren ga Nemura seieren, kom det tørt fra Jan: «Arild, du møtte en eks-verdensmester»
Arild var tilbake på jorda igjen, stemningen i troppen var som vanlig. Vi toget ut av hallen og innvaderte «Schumankeller», vårt stamsted. Jan bestilte dobbel porsjon, alt var normalt igjen.

Ps: Arild, dette er ikke skrevet for å være slem, men jeg synes storyen krevet en smule balanse.

PS-2: Et svensk judoblad sakset artikkelen og føyde til at «bare en norrmann kan få så mycket ut av en kvart minut».

 Her ser du mer om Arilds motstander, Kazuhiro Ninomiya,  fra Wikipedia.

Flere magasiner lagt inn

Judomagasinet nr. 2 fra 1992 med Stig Traavik på forsiden.
Judomagasinet nr. 2 fra 1992 med Stig Traavik på forsiden.

Historikk-prosjektet har tilgang til og fått tillatelse til å publisere de gamle klubb-magasinene til Marienlyst JC (MJC Nytt) og Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb (Hajime).

Det er også lagt inn flere utgaver av NJFs gamle medlemsblad Norsk Judo, og Judomagasinet.